2 EB Årsrapport 2007 INNHOLD

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2007

2 2

3 INNHOLD Viktige hendelser Økonomiske nøkkeltall Dette er EB EB satser på fjernvarme EB også utenfor Buskerud Tilbyr superbredbånd Flomsommeren EB trenger mer folk! Monumentet EB ga til storsamfunnet Årsberetning Regnskap konsern Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Oppstilling over endringer i egenkapitalen Noter Regnskap Energiselskapet Buskerud AS Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Revisjonsberetning Samfunnsregnskap Virksomhetsbeskrivelser Infrastruktur Produksjon Entreprenør Tjenester Annual report

4 4 Viktige hendelser Økt engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg Konsesjonssøknader tilsvarende nærmere 200 mnok i nødvendige nettforstrekninger i kraftnettet Betydelig bedre resultatutvikling for entreprenørvirksomheten Rekordlavt sykefravær på 4, 7 prosent Implementering av nye regnskapsprinsipper - International Financial Reporting Standards (IFRS) Hovedtall NGAAP 2005 Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Egenkapital Totalkapital Produksjon Antall kunder Antall ansatte

5 5 Økonomiske nøkkeltall Resultatutvikling 1 400, EBITDA 700, ,0 600, ,0 500,0 800,0 400,0 600,0 300,0 400,0 200,0 200,0 100,0 0,0 Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat 0,0 Produksjon Infrastruktur Konsern Totalkapitalrentabilitet *) Egenkapitalandel 10,0 % ,0 % ,0 % 42,0 % 8,0 % 41,0 % 7,0 % 40,0 % 6,0 % 5,0 % 39,0 % 38,0 % 37,0 % 4,0 % 36,0 % 3,0 % 35,0 % 2,0 % 34,0 % 1,0 % 33,0 % 0,0 % Produksjon Infrastruktur Konsern 32,0 % Produksjon Infrastruktur Konsern Egenkapitalavkastning etter skatt 14,0 % Kontantstrømsutvikling ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0 2,0 % ,0 % Produksjon Infrastruktur Konsern Totale investeringer Realisering av verdier Kontantstrøm fra driften *) Kommentar til totalkapitalrentabilitet: På grunn av prissikringsstrategien som er etablert for produksjonsvirksomheten, vil en økning av kraftprisen gi et økt driftsresultat, men tilnærmet uendret resultat etter skatt. For å få et riktig bilde av totalkapitalrentabilitet etter grunnrenteskatt, er grunnrenteskatt klassifisert som driftskostnad ved beregning av totalkapitalrentabilitet.

6 6 Varemerket EB profilerer all virsomhet og knytter ulike selskap og medarbeidere i konsernet sammen.

7 Dette er EB 7 Konsernfunksjoner: Finans og regnskap Risikostyring IKT Forretningsutvikling HR Informasjon og samfunnskontakt Forretnings område: INFRASTRUKTUR PRODUKSJON ENTREPRENØR TJENESTER DATTER- SELSKAP: EB Nett AS EB Kraftproduksjon AS EB Energimontasje AS Hadeland NettPartner AS EB Kontakt AS EB Kundeservice AS El-Tilsyn AS TILKNYTTEDE SELSKAP: Hadeland EnergiNett AS Drammen Fjernvarme AS Miljøvarme VSEB AS Norsk Enøk og Energi AS 2VK Invest AS Hadeland KraftProduksjon AS Hellefoss Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Hadeland Energi Bredbånd AS Konsernledelse Pål Skjæggestad: Margrethe Smith: Kjell Nilsen: Erik Andersen: Thorstein Thiseth: Thorstein Thiseth: Per Åge Nymann: konsernsjef konsernansvarlig finans og regnskap konsernansvarlig HR og samfunnskontakt konsernansvarlig produksjon konsernansvarlig infrastruktur konsernansvarlig tjenester (midlertidig) konsernansvarlig entreprenør

8 8 EB arbeider for å utvikle samarbeidsløsninger i Buskerud som skal g jøre det attraktivt for andre aktører i regionen å delta.

9 Miljøvennelig energi EB satser på fjernvarme EB står foran investeringer på flere hundre millioner kroner i fjernvarme, og er g jennom selskapet Miljøvarme VSEB AS allerede i gang med rundt 15 prosjekter i ulike faser. Så langt har mye ligget på det forberedende planet, men nå går vi inn i en utbyggingsfase. På Hadeland har vi fått en konsesjon allerede og det vil komme flere, forteller Per Just Skaret, forretningsutvikler i EB. Om år kan vi se tilbake på dette tiåret som en epoke der norske tettsteder g jorde et viktig miljøløft innen energi til oppvarming. Fra å ha et system som stort sett baseres på el og fossilt brensel, vil satsing på fjernvarme ha g jort det mulig å legge om oppvarmingen til mer miljøvennlige energikilder. Å delta aktivt i denne omleggingen skaper entusiasme for oss som er involvert i EBs aktiviteter på området, sier Skaret. At dette skjer nå, har flere årsaker. El og olje har blitt dyrere som alternativer, og økt klimahensyn fører til bedre støtteordninger for fjernvarme. Regional pådriver EB har som ambisjon å være en regional pådriver på dette området. Satsingen g jør vi g jennom de to selskapene våre, Miljøvarme VSEB AS og Drammen Fjernvarme AS, forteller Skaret. EB er med andre ord på vei mot en ny fase når det kommer til mer miljøvennlige energikilder i Buskerud-regionen. Men én sak er å planlegge for en større investering. Noe helt annet er å sette disse tankene ut i livet: Det er klart forarbeidet er viktig her. Det er mange avklaringer som må på plass, og vi ser helt klart at satsing på fjernvarme er mest lønnsomt i tettbygde strøk. Videre må vi naturligvis ha økonomi i alt vi g jør. Vi ser at her ligger det et utvilsomt forretningspotensial, men ingen raske gevinster, forklarer Skaret. Vi arbeider med om lag 15 prosjekter i regi av Miljøvarme VSEB AS, med et samlet varmepotensial på GWh, tilsvarende normalforbruket til husstander, forteller Skaret. Gjennom eierskapet i Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS, deltar EB i utbygging og drift av fjernvarmeanlegg i Buskerud-regionen. Drammen Fjernvarme AS eies av EB sammen med det finske energikonsernet Fortum med en eierandel på 50 prosent hver. Drammen Fjernvarme AS driver med utbygging, drift og salg av fjernvarme i Drammen. Selskapet ble etablert midt på 80-tallet, og leverer nå ca 70 GWh årlig. Mer enn halvparten av den leverte varmen kommer fra biobrensel. Inviterer kommunene Miljøvarme VSEB AS er av langt nyere dato. Selskapet eies av EB og Viken Skog med 50 prosent hver. Miljøvarme VSEB AS arbeider for utvikling av bioenergi- og fjernvarmeprosjekter og er mest aktive i Buskerud- regionen, men har også prosjekter i Oppland og Hedmark. Vi kan engasjere oss hvor som helst, men det er hele tiden viktig å ha for øye at det er mye lokalt forarbeid som skal g jøres før vi stikker spaden i jorda og bygger ut et område, og da er geografisk nærhet en fordel, forklarer Skaret. EB arbeider for å utvikle samarbeidsløsninger i Buskerud som skal g jøre det attraktivt for andre aktører i regionen å delta. Viken Skog er landets største skogeierandelslag. Viken og Miljøvarme VSEB AS er også medeiere i Hallingdal Trepellets på Ål, noe som gir oss god forståelse av markedet for biobrensel, forteller Skaret. For Miljøvarme VSEB AS blir 2008 det første året med anleggsinvesteringer og varmeleveranser. En viktig utfordring blir å styrke samarbeidet med kommunene om å sikre at bio/ fjernvarme bygges ut på en helhetlig måte og ikke stykkes opp, avslutter Skaret.

10 10 Entreprenør EB også utenfor Buskerud Entreprenørvirksomheten har mellom 150 og 200 oppdrag i året for ulike kunder, og den som tror at EB bare opererer i Buskerud-regionen og på Hadeland, tar skammelig feil. Over hele Romerike skiftes det stolper i stor stil i regi av Hadeland Nett- Partner AS, som sammen med EB Energimontasje AS utg jør entreprenørvirksomheten til konsernet. I løpet av de tre siste årene har vi skiftet borti stolper på Romerike, forteller konsernansvarlig for Entreprenør Per Åge Nymann. Entreprenørvirksomheten i EB har hovedkontor i Mjøndalen, men har også kontor i Kongsberg, Hokksund, Jessheim og på Hadeland. Nymann forteller at 2007 var det tredje året de skiftet stolper på Romerike, og at Hafslund er oppdragsgiver. Samarbeidet vårt om stolpeskift på Romerike utg jør bare 20 prosent av det totale samarbeidet med Hafslund. Men det er en viktig jobb for våre to entreprenørselskaper, som til sammen omsetter for et par hundre millioner kroner i året, forklarer han. EB har for tiden et utstrakt samarbeid med Hafslund i Oslo-området, Romerike, Asker, Bærum og Østfold. Få med at Hafslund krever at vi leverer det som kalles AUS, Arbeid Under Spenning. Det er en tjeneste vi er blitt virkelig gode på. Kort sagt kan vi nå skifte en stolpe uten å slå av strømmen, og slik sett sparer vi folk flest for unødig ergrelse, forteller Nymann. Andre spesialprodukter som EB leverer, er brytere og krafttransformatorer, hvor vi i det siste har registrert en merkbar økning i etterspørselen av disse tjenestene. Innen bryterrevisjoner innehar EB stor kompetanse og kan tilby tjenesten innenfor de aller fleste typer på markedet. - Vi har hele landet som nedslagsfelt og kan i tillegg utføre tjenesten i eget bryterverksted, sier Nymann. Dette produktet har EB profilert bredt, og man merker nå en økende interesse fra nettselskaper og private bedrifter. Siste tilvekst på kundesiden er Kongsberg Næringspark og Narvik Energinett. Krafttransformatorer er også et marked i vekst, hvor EB leverer tjenester innen montasje og oljebehandling. - Parallelt med denne veksten har EB investert betydelig i utstyr for håndtering av dette, og vi vurderer kontinuerlig behovet for nyansettelser, avslutter Nymann. EBs kunder innenfor dette området er bl.a. Energia, Maxeta, Siemens, Bergård Amundsen og flere nettselskaper. Ombygging av trafostasjon på Langum Et annet spennende oppdrag er jobben vi har g jort på Langum, i Buskerud. I 2007 bygde EB om innføringsstasjonen på Langum, og vi snakker ikke om en hvilken som helst stasjon. Langum er den største innføringsstasjonen for elektrisitet til Drammen. Der ble det montert en ny mast samt innstrekkstativ, bryterfelt, forlengelse av samleskinner på 132KV med grunnarbeid og kontrollanlegg til dette. Det forteller prosjektleder Terje Helleve som var ansvarlig for ombyggingen. Dermed er det nå fire linjer inn til Drammen mot tidligere to. Det betyr at kraftforsyningen til Drammen blir langt mer stabil og forutsigbar enn tidligere. Ombyggingen ble sluttført i februar 2008.

11 11 I 2007 bygde EB om innføringsstasjonen på Langum.

12 Fiberbredbånd 12 Tilbyr superbredbånd EB får stadig flere bredbåndskunder, og i desember 2007 passerte selskapet kunder. - Utbyggingen fortsetter for fullt, og jeg er stolt over å kunne konstatere at EB langt på vei har lykkes med en meget framtidsrettet satsing. Det sier konstituert daglig leder Anne Berit Rørlien i EB Kontakt AS. Rørlien forteller at de bygger ut boligfelt for boligfelt: Den operative fasen er i full gang, og for de områdene vi allerede har bygget ut, har nærmere 7 av 10 kunder takket ja til tilbudet vårt, forteller hun. Og det er en krevende prosess å bygge ut det nye fiberbredbåndsnettet: - Det er mye logistikk. Det er ikke bare å grave og legge ned kabelen, for å si det sånn, smiler hun. Rørlien forteller at områder kartlegges og søknader skal sendes. Alle husstandene i boligfeltet blir kontaktet, og minst halvparten må inngå kontrakt før det blir utbygging. Så skal det graves og ordnes med alt det praktiske før kabelen kan fylles med innhold. Det er i det hele tatt et omfattende apparat som er i gang for å kunne tilby kunden det aller siste innen bredbåndstjenester. Én kabel mye innhold Når det g jelder innholdet, kjøper EB det fra Lyse Energi i Stavanger. Vi kaller det Altibox. Dette betyr kort sagt at vi tilbyr internett, telefoni, digital-tv og videoleie i samme boksen. Snart vil vi komme med flere nye spennende tjenester. I tillegg har vi utviklet et unikt konsept som vi kaller EB lokal. Her kan folk i nærområdet sende inn private videosnutter som blir lagt ut gratis på vår TV-tjeneste. Kundene våre har allerede vist stor interesse for dette tilbudet, forteller hun. En investering for fremtiden Det unike med EBs bredbåndstilbud er at kundene får en fiberkabel helt inn i huset. Når kundene har fått denne på plass, har de g jort en investering for mange, mange år fremover. Vi nordmenn er i ferd med å bli storforbrukere av bredbåndskapasitet. Mennesker i vår tid vil dele bilder, videosnutter, se TV-programmer når de selv vil, og TV-bildene skal selvfølgelig være førsteklasses. Alt dette og mye mer gir fiberkabelen muligheter for. Fiberkabelen kan overføre enorme datamengder i høy hastighet til en garantert kvalitet. Kan det bli bedre, spør hun retorisk før hun fortsetter: I tillegg forenkler vi kundenes hverdag. Vi gir dem ett kontaktpunkt og én faktura fra oss, og det er det. Rørlien legger til at den nye fiberkabelen er svært miljøvennlig. Den avgir ikke stråling, og transporterer bare lys kroner pr kunde EB investerer hele kroner pr kunde i forbindelse med bredbåndsatsingen: Men vi krever dugnad tilbake. Huseier må selv besørge graving fra tomtegrensa og inn til huset. Rørlien forteller at bredbåndssatsningen startet i For EB er denne satsingen langsiktig og vil kreve en total investering på 630 mnok. Foreløpig er superbredbåndet bygget i Drammen. I 2008 kommer tilbudet til innbyggere i Nedre Eiker og Kongberg også. Det gleder vi oss til, avslutter Rørlien.

13 I tillegg forenkler vi kundenes hverdag. Vi gir dem ett kontaktpunkt og én faktura fra oss, og det er det.

14 Kongsberg sentrum ble nesten satt under vann under flommen.

15 15 Storflom Flomsommeren Flommen som rammet Buskerud i juli 2007 kom på et veldig uvanlig tidspunkt. Etter mye kraftig regn særlig i øvre deler av fylket, steg vannføringen i Numedal veldig fort. I løpet av 2-3 dager gikk vi fra en normaltilstand til kritiske forhold. Det forteller driftsansvarlig for kraftverkene i EB, Terje Økland. - Et par dager til med nedbør, så hadde vi hatt en 1000-årsflom. For oss var det ikke noe annet å g jøre enn å åpne alle flomluker og prøve å fordele vannet på en balansert måte, sier Økland. Siden EB driver med elvekraft, er det få andre muligheter enn å åpne det meste når vannet virkelig bøtter ned. Dette stod på en 14 dagers tid, og våre folk g jorde en formidabel jobb. Noen ble kalt inn fra ferie, mens andre faktisk valgte å avbryte ferien for å hjelpe til. Våre medarbeidere har dette i blodet. Jeg er glad for å kunne konstatere at det er slik, og vil samtidig benytte denne muligheten til å takke folk i EB for nettopp det, sier Økland. Et av de største Drammensvassdraget er et av landets største vassdrag. - Tidspunktet for flommen var unormalt. Det normale er at flommen kommer litt før, i mai/ juni, og ikke i juli og ferietid slik som i Var dere ikke forberedt? - Ikke på at flommen skulle bli så stor, nei, men vi har selvsagt systemer og rutiner for å håndtere flom selv om flommen denne gangen kom dramatisk fort. Vi drifter i alt 21 kraftstasjoner. Det betyr at mye av det vannet drar med seg, legger seg i inntaket til kraftverket. Vi måtte sende ut masse folk for å rydde opp i alt som kom drivende for å holde inntakene til kraftverkene reine. Det var i grunnen den største oppgaven. Økland forteller at den eneste skaden EB hadde, var at forskalingen på den nye tverrdammen som var under bygging på Skollenborg kraftverk ved Kongsberg, ble et offer for vannmassene. Et par av våre kraftverk var også i reell fare for vanninntregning. Likevel mener jeg at vi kom relativt greit fra det hele, særlig med tanke på de enorme vannmassene, forteller han. Samarbeidet fungerte De to ukene i juli 2007 var ikke særlig innbringende for EB. Stor vannføring og tette inntaksrister medførte produksjonstap. Et annet og imidlertid positivt poeng er at samarbeidet med de andre energiselskapene i området fungerte fint hele veien. Og der vil jeg også få nevne samarbeidet vårt både med Fylkesmannen i Buskerud og NVE. Alt dette gikk etter hvert på skinner. I ettertid er det tilfredsstillende å kunne konstatere at samarbeidslinjene våre i slike situasjoner fungerer slik de skal, avslutter Økland.

16 Rekruttering 16 - EB trenger mer folk! EB trenger mer folk i tiden fremover. Både for å få inn nye og ta vare på de medarbeiderne vi har i dag, jobber vi nå med løsninger som gir hver enkelt medarbeider større fleksibilitet og flere valgmuligheter enn tidligere. Det sier Kjell Nilsen, konsernansvarlig for HR- og samfunnskontakt i EB. EB varsler økt fokus på nyrekruttering: Vi er allerede i gang med å rekruttere ny kompetanse, og dette arbeidet kommer til å bli stadig viktigere, forteller Nilsen. EBs ambisjon er å kunne tilby fleksibilitet i alle deler av arbeidslivsløpet: Husk at ulike grupper har ulike behov. Ingeniører har andre behov enn montører. Kvinner har andre behov enn menn, og eldre trenger andre ting enn yngre. Dette er noe av bakgrunnen for at vi går grundigere inn i dette, sier han. Individuelle løsninger De fleste medarbeiderne ønsker å ta et aktivt ansvar for egen faglig og personlig utvikling, og EB må derfor vise at de som arbeidsgiver kan tilrettelegge for ordninger og programmer for hver enkelt medarbeider eller grupper av medarbeidere. For oss blir det viktig med mer målrettet profilering i årene fremover. Derfor må vi ta godt vare på de medarbeiderne vi har, men nesten enda viktigere blir det å få tak i nye medarbeidere. For oss ble 2007 nærmest for et paradigmeskifte å regne. Dette året begynte vi for første gang å ansette folk ig jen, og det kommer vi til å fortsette med i årene fremover. Det er viktig å få frem hva merkevaren EB representerer. Derfor er vi også mer aktive når det g jelder sponsing, og særlig aktiviteter retta inn mot barn og ungdom, forklarer han. Nilsen legger til at de ønsker å få bedre kontakt med flere utdanningsmiljøer, for på den måten å kunne overbevise ungdommen om alle de spennende mulighetene som ligger hos kraftbransjen og EB. Denne satsingen kommer blant annet til uttrykk g jennom Grønn-boks-kampanjen i Langsiktige eiere Kjell Nilsen benytter også anledningen til å uttrykke tilfredshet med eierne. EB har langsiktige industrielle eiere som gir oss god økonomisk handlefrihet. Ofte ser vi at kraftselskapene betaler ut store deler av overskuddet i utbytte til sine eiere. For EBs del er vi glade for at våre eiere i stor grad har latt oss beholde overskuddet, slik at vi på den måten får større finansiell frihet og dermed også muligheter til å investere. Oppdraget vårt er hele tiden å sikre verdiskapningen, og det har åpenbart eierne klokelig tatt konsekvensen av, sier han. I de neste fire årene må EB trolig ansette 150 nye medarbeidere, sier Nilsen. Han tror det blir helt nødvendig at EB kan bevege seg fra en kollektiv tankegang, og i retning av mer individuelle løsninger for hver enkelt medarbeider. Bygger omdømme Som en del av rekrutteringsprogrammet, intensiverer EB arbeidet med å styrke EBs omdømme. Ikke fordi EBs omdømme er dårlig i øyeblikket, men fordi mer kunnskap og kjennskap til EB er nødvendig for å nå skoleungdom og studenter. Alle nye medarbeidere inviteres til en felles presentasjonsdag for å g jøre den enkelte bedre kjent med EB.

17 Det blir helt nødvendig at EB kan bevege seg fra en kollektiv tankegang, og i retning av mer individuelle løsninger for hver enkelt medarbeider.

18 18 Turbinen Monumentet EB ga til storsamfunnet Selv om de fleste trolig har fått med seg det massive steinmonumentet EB har gitt til Buskerud-samfunnet i anledning hundreårsfeiringen i 2003, er det mange grunner til ig jen å minne om gaven som ble overlevert i januar Monumentet er på over 100 tonn, så dette er svære greier, smiler prosjektleder Jostein Holdhus. Monumentet er plassert i Strømsø elvepark like nedenfor jernbanestasjonen i Drammen. Her ligger det langs strandpromenaden for å minne forbipasserende om kraftforsyningens historie i Buskerud, men også om elvas betydning for befolkningen her g jennom mer enn tusen år. Monumentet består av flere plater med inngravert tekst, som forteller om elva og kraftforsyningen. For oss har det vært et ønske å si noe om de historiske linjene. Både for samfunnet som helhet, men også fordi den tradisjonen EB forvalter, er vevd tett sammen med samfunnsutviklingen langs vassdraget her, forklarer Holdhus. Stein fra Vietnam Turbinen kalles det nye landemerket på folkemunne. Hoveddelen i monumentet er et turbinhjul fra Kaggefoss kraftverk i Modum og tannhjulsdeler i stein etter modell av et tannhjul fra Union Papirfabrikk i Drammen. Steinmonumentet ligger der som et minne fra papirindustrien, forent med kraftproduksjonen. Billedkunstner Hans Martin Øien i Drammen er mannen bak monumentet. Tannhjuldelene er hugget i granitt i Da Nang i Vietnam: - Jeg ville at det skulle hogges for hånd, derfor måtte jeg til Vietnam. Til et steinhoggeri som med støtte av NORAD har lært vietnameserne den vestlige måten å hogge stein på. Hele landsbyen besto av steinhoggere. Veldig dyktige folk. Mine steiner var det første oppdraget de g jorde på egen hånd. De la ned mye prestisje og godt arbeid, forteller han. Folkeopplysning Ideen til Turbinen ble født for fire år siden. EB ønsket å lage en skulptur med utgangspunkt i det gamle turbinhjulet for å markere at det var over hundre år siden selskapet begynte å levere strøm til Drammen by. De ble koblet sammen med Hans Martin Øien, en kunstner som har jobbet mye med industri og maskiner i kunsten sin. - For oss har det hele tiden vært viktig å kommunisere verdien av den tradisjonen vi forvalter, forteller Jostein Holdhus før han fortsetter: - Det er inspirerende for oss å vite at monumentet skal stå her i generasjoner, til minne om nettopp kraftproduksjonen i Drammenselva, avslutter han. Billedkunstner Hans Martin Øien er mannen bak monumentet.

19 Turbinen ligger langs strandpromenaden i Drammen for å minne forbipasserende både om kraftforsyningens historie i Buskerud og om elvas betydning for befolkningen g jennom mer enn tusen år.

20 Årsberetning 20 Styrets beretning for 2007 Energiselskapet Buskerud AS er morselskap i EB-konsernet (EB) med forretningsområder innen Produksjon, Infrastruktur, Entreprenør og Tjenester. EBs mål er å øke de økonomiske verdiene i konsernet g jennom effektiv drift og videreutvikling av energiforsyningen og annen tilhørende infrastruktur i Buskerud-regionen og tilstøtende områder. EB har I 2007 hatt fokus på ytterligere konsernsamordning g jennom effektivisering og organisasjonstilpasninger samt økt konsernets engasjement for å bidra til å løse miljøutfordringene innenfor energisektoren. Styret er tilfreds med EBs utvikling i Energiselskapet Buskerud AS konsern implementerte nye regnskapsprinsipper i 2007 som følge av overgang til International Financial Reporting Standards (IFRS). Konsernregnskapet for 2007 er utarbeidet etter IFRS og tallene for 2006 er omarbeidet og presenteres nå i henhold til IFRS. Selskapsregnskapet er som tidligere utarbeidet etter God regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Forretningsområdet Produksjon Forretningsområdet Produksjon består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og Embretsfos Fabrikker AS, samt de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS og Norsk Grønnkraft AS. Gjennom operativ og eiermessig samordning av kraftverkene i vassdragene i Buskerud-regionen, vil EB bidra til en mer optimal bruk av vannressursene i aktuelle vassdrag. EB arbeider for å øke vannkraftproduksjonen g jennom oppgradering av kraftanlegg. EB Kraftproduksjon AS har i 2007 hatt enkelte mindre uhell på sine kraftverk. Den mest alvorlige hendelsen skjedde i september ved at dammen oppstrøms Embretsfoss kraftverk ble tømt og ca lakseyngel gikk tapt. Driftssituasjonen i 2007 har forøvrig vært tilfredsstillende. Samlet produksjon i 2007 var på 2584 GWh. Gjennomsnittlig årsproduksjon de siste fem årene ( ) har vært på 2307 GWh. Forretningsområdet oppnådde i 2007 et driftsresultat på NOK 300 mill., et overskudd før skatt på NOK 251 mill. og et overskudd etter skatt på NOK 93 mill. De samlede investeringer innenfor forretningsområdet var i 2007 på NOK 19 mill. Ved utgangen av året hadde Produksjon 41 ansatte, herav 4 kvinner. Sykefraværet har i 2007 vært på 340 dager eller 6,1 prosent. Forretningsområdet Infrastruktur Forretningsområdet Infrastruktur består av datterselskapet EB Nett AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS, Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS. Innenfor Infrastruktur er EBs strategi å være en pådriver i utviklingen av lønnsomme og miljøvennlige energiløsninger i Buskerudregionen og tilstøtende områder. EBs engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg g jøres g jennom eierskapet i selskapene Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS. Rammebetingelsene for investeringer i fornybar energi er i sterk endring og forretningsområdet har i 2007 utviklet et økt engasjement for å etablere en mer miljøriktig energiforsyning sammen med øvrige energiselskaper i regionen. Dagens rammebetingelser spesielt innenfor varmeområdet stimulerer imidlertid i liten grad til utbygging av fjernvarme i et større omfang.

21 21 EB Nett AS har i 2007 sammen med EB Kontakt AS (datterselskap i forretningsområdet Tjenester), videreført utbyggingen av fiberoptisk bredbånd i Drammen og vil tilby fiberbredbånd til kunder i kommunene Nedre Eiker og Kongsberg i EB Nett AS eier regionalnett i Buskerud fylke samt distribusjonsnettet i Drammen kommune, Kongsberg kommune og Nedre Eiker kommune. Hadeland Energi AS eier distribusjonsnettet i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Investeringer, drift- og vedlikeholdsoppgavene er g jennomført etter oppsatte planer. Konsesjonssøknader for nødvendige nettforsterkninger i Drammen, Kongsberg og Modum er for tiden til behandling hos NVE. Samlet sett utg jør disse investeringene nærmere NOK 200 mill. Forretningsområdet oppnådde i 2007 et driftsresultat på NOK 93 mill., et overskudd før skatt på NOK 75 mill. og et overskudd etter skatt på NOK 55 mill. De samlede investeringer var i 2007 på NOK 142 mill. Ved utgangen av året hadde Infrastruktur 65 ansatte, herav 7 kvinner. Sykefraværet har i 2007 vært på 456 dager eller 3,1 prosent. Forretningsområdet Entreprenør Forretningsområdet Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS og Hadeland NettPartner AS. Forretningsområdets hovedprodukter er el-montasje og vedlikehold for energiselskap og større industrivirksomheter. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til høyspentanlegg til og med 132 kv. Hadeland NettPartner AS og EB Energimontasje AS er styrings- og organisasjonsmessig helt samordnet, men på grunn av ulike geografiske nedslagsfelt og godt innarbeidede merkevarer, er det formålstjenlig å videreføre begge aksjeselskapene. EB har som ambisjon å utvikle en entreprenørvirksomhet som er blant de ledende på Østlandet og søker derfor aktivt partnerskapsløsninger som kan realisere markedsmessige og kompetansemessige samordningsgevinster med EBs entreprenørvirksomhet. Forretningsområdets lønnsomhet har i 2007 vært tilfredsstillende, og resultatutviklingen for den samlede virksomheten er betydelig bedre enn foregående år. Den største utfordringen for entreprenørvirksomheten fremover blir å rekruttere nødvendig kompetanse for å være tilpasset markedets behov. Forretningsområdet oppnådde i 2007 et driftsresultat på NOK 11 mill., et overskudd før skatt på NOK 11 mill. og et overskudd etter skatt på NOK 8 mill. De samlede investeringer innenfor entreprenørvirksomheten var i 2007 på NOK 5 mill. Ved utgangen av året hadde Entreprenør 152 ansatte, herav 7 kvinner. Sykefraværet har i 2007 vært på 1448 dager eller 4,3 prosent. Forretningsområdet Tjenester Forretningsområdet Tjenester består av datterselskapene EB Handel AS, EB Kontakt AS, EB Kundeservice AS og det tilknyttede selskapet Hadeland Energi Bredbånd AS samt eierskap i flere mindre selskaper som støtter opp under utviklingen av forretningsområdet. For å få en mer helhetlig risikostyring i konsernet er EB Handel AS fra 1. januar 2008 lagt inn under konsernfunksjon Finans og IKT. EBs ambisjon innenfor Tjenester er å bli ledende i Buskerud-regionen innen utvikling og salg av energi- og bredbåndstjenester i privat- og bedriftsmarkedet. EB tilbyr bredbåndstjenester (internett, TV og telefoni) over egen fiberinfrastruktur til kunder i Drammen. EB har som strategi å utvide markedsområdet til større deler av Buskerud-regionen g jennom samarbeid og/eller partnerskap med lokale aktører. Salget av bredbåndstjenester har i 2007 i hovedsak vært som forventet. Gjennom Hadeland Energi Bredbånd AS (49 prosent) deltar EB i utbyggingen av bredbåndsnettet i Hadelandskommunene. Det har i 2007 ikke lykkes selskapet å etablere nye partnerskapsløsninger som kan styrke selskapet finansielt og kompetansemessig i en økt satsning utenfor Hadeland. EBs strategi for salg av strøm er gradvis vekst g jennom organisk rekruttering av kunder. I 2007 har forretningsområdet hatt fokus på å utvikle en effektiv driftsorganisasjon for å kunne betjene markedet på en tilfredsstillende måte. Kundetilfredshetsundersøkelsene viser en positiv trend. I tillegg til eksisterende tjenester har EB i 2007 arbeidet med å utvide tjenestespektret ytterligere. Forretningsområdet oppnådde i 2007 et driftsresultat på NOK -19 mill., et underskudd før skatt på NOK 11 mill. og et underskudd etter skatt på NOK 6 mill. Ved utgangen av året hadde Tjenester 38 ansatte, herav 21 kvinner. Sykefraværet har i 2007 vært på 390 dager eller 4,8 prosent. Konsernfunksjoner Konsernfunksjonene ivaretar fellesoppgaver innen finans og regnskap, IKT, HR- og organisasjonsutvikling og informasjon/samfunnskontakt samt eiendomsdriften i konsernet. Konsernfunksjonene er konsernledelsens redskap for styring, kontroll og utnyttelse av samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene. I 2007 har fokuset bl.a. vært på etablering av felles administrative bestemmelser og g jennomføring og oppfølging av medarbeiderundersøkelse for alle medarbeidere i konsernet. I tillegg har det blitt g jennomført en oppgradering av konsernets forretningssystem IFS. Ved utgangen av året var det 34 ansatte i konsernfunksjonene, hvorav 18 kvinner. Sykefraværet har i 2007 vært på 59 dager eller 7,1 prosent.

22 Årsberetning 22 Økonomiske resultater Sum driftsinntekter ble i 2007 NOK 42,8 mill. for Energiselskapet Buskerud AS og NOK mill. for konsernet. Tilsvarende tall for 2006 var henholdsvis NOK 36,0 mill. for Energiselskapet Buskerud AS og NOK mill. for konsernet. Driftsresultatet for Energiselskapet Buskerud AS ble NOK -10,2 mill. mot NOK -10,5 mill. i For konsernet ble driftsresultatet NOK 378 mill., mot NOK 511 mill. i I 2007 ble resultat etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS NOK 12,3 mill, mot NOK -4,4 mill. i Konsernet oppnådde et overskudd etter skatt på NOK 139 mill., hvorav minoritetsandelen utg jorde NOK 41,6 mill. Tilsvarende tall for 2006 var NOK 213 mill. og NOK 66,9 mill. Styret er tilfreds med resultatene for Innføring og utvikling av nye styrings- og rapporteringsverktøy har gitt bedre grunnlag for styring og kontroll av forretningsområdene. Etter utgangen av regnskapsåret har det ikke inntruffet forhold som det ikke er tatt hensyn til i årsoppg jøret og som er viktig for å bedømme selskapets resultat og stilling. Årsoppg jøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Resultatdisponering Styret foreslår at årets overskudd etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS NOK ,- disponeres på følgende måte: NOK ,- NOK ,- avsatt til utbytte overføres fra annen egenkapital Finansiell risiko Den største risikoen for EBs økonomiske utvikling er knyttet til kraftprisutviklingen. Innenfor forretningsområdet Produksjon er det etablert en prissikringsstrategi med tilhørende risikorammer og rutiner. Sikringsstrategien skal avdempe de resultatmessige konsekvensene av prisvariasjoner i kraftmarkedet. For ytterligere redeg jørelse om konsernets finansielle risiko vises det til note 4 i årsregnskapet. Kapitalstruktur Samlet balanse utg jorde ved årsskiftet NOK mill. for Energiselskapet Buskerud AS. For konsernet utg jorde samlet balanse ved årsskiftet NOK mill. Rentebærende g jeld for konsernet utg jorde ved utgangen av 2007 NOK mill. På tilsvarende tidspunkt i 2006 var g jelden NOK mill. Totalt tilførte midler fra driften av virksomhetene i konsernet utg jorde i 2007 NOK 138 mill. mot NOK 485 mill. i Kontantstrøm benyttet til investeringer i 2007 var NOK 153 mill. Likviditeten i Energiselskapet Buskerud AS og konsernet er tilfredsstillende. Likvidbeholdningen i konsernet pr var på NOK 577 mill. I forhold til samme tidspunkt i 2006 er dette en reduksjon på NOK 153 mill. Bokført egenkapital i Energiselskapet Buskerud AS er per på NOK mill. Fri egenkapital i Energiselskapet Buskerud AS er per NOK 793 mill. Styret mener at egenkapitalen i Energiselskapet Buskerud AS og konsernet er tilfredsstillende. Eierforhold Energiselskapet Buskerud AS som er morselskap i EB-konsernet, er eiet av Drammen kommune med 50 prosent mens de øvrige aksjene eies av Vardar AS som ig jen er eiet av Buskerud Fylkeskommune og alle kommunene i Buskerud fylke. Energiselskapet Buskerud AS har forretningskontor i Drammen. Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Energiselskapet Buskerud AS er selskapets samlede styrings- og kontrollsystem som er iverksatt for å sikre ansatte, kunder, eiere og andre eksterne parters interesser i Energiselskapet Buskerud AS. Eierstyring og selskapsledelse omfatter alle lovpålagte organer som skal ivareta eksterne parters interesser. Det består videre av interne funksjoner som skal sikre g jennomføring av virksomheten i tråd med forventninger fra interessentene. Eierstyring og selskapsledelse omfatter også det fastsatte styrings- og kontrollopplegget som skal sikre at organer og funksjoner fungerer optimalt og at virksomheten styres på en effektiv og målrettet måte over tid. Eierstyring og selskapsledelse i Energiselskapet Buskerud AS skal skje i tråd med norsk anbefaling til eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember Styringen av Energiselskapet Buskerud AS er fundamentert på vedtatt eierstrategi og EBs visjon og verdigrunnlag og mål og strategier. Styringen ivaretas av selskapets valgte organer og funksjoner tillagt styringsansvar. Personalforhold, helse, miljø og sikkerhet Ved årets utgang var 330 personer ansatt i EB. Arbeidsmiljøet i konsernet er godt. Det totale sykefraværet for 2007 har vært 3458 dager. Dette utg jør 4,7 prosent av total arbeidstid i året. Pr var det ansatt 57 kvinner (17,3 prosent) og 273 menn i EB. EB har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer hvorav to av seks aksjonærvalgte styremedlemmer er kvinner. Ytre miljø EBs ulike virksomheter medfører i sin alminnelighet lite forurensing av det ytre miljø. Selskapene har ikke prosjekter under planlegging eller utførelse som påvirker miljøet eller medfører naturinngrep utover det som er vanlig for denne type virksomheter.

23 23 EB er som langsiktig aktør i kraftnæringen bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden. Utsikter fremover EB har de siste årene realisert en betydelig effektivisering innenfor forretningsområdene Produksjon og Infrastruktur, og har hatt en tilfredsstillende vekst innenfor forretningsområdene Entreprenør og Tjenester. I tillegg har økte kraftpriser bidratt til en ikke ubetydelig verdiøkning innenfor forretningsområdet Produksjon. Styret er opptatt av at kraftbransjen sikres gode rammebetingelser for fortsatt verdiøkning og en samfunnsmessig rasjonell energiforsyning. Kraftbransjen preges fortsatt av mange og små enheter som hver for seg ikke har mulighet til å ta tak i de kompetansemessige og finansielle utfordringene bransjen står foran for å videreutvikle en miljøriktig og robust energiforsyning for fremtiden. Usikkerheten knyttet til hjemfallsinstituttet, innskjerpelser i beskatningen av vannkraftverk og fastsettelsen av ny reguleringsmodell for nettvirksomheten, medfører imidlertid at det for tiden gis få tydelige incentiver fra myndighetenes side som støtter opp om behovet for ytterligere strukturelle endringer i kraftbransjen. EB vil likevel fortsette arbeidet for å søke operativt og eiermessig samarbeid regionalt og nasjonalt for å kunne ta del i de latente samordningsgevinster og utviklingsmuligheter som sannsynligvis vil realiseres når rammebetingelsene tillater dette. Parallelt vil styret arbeide videre med å utvikle en kapital- og eierstruktur i konsernet som gir EB finansiell styrke og handlefrihet til å delta offensivt innenfor de områder der konsernet er vel posisjonert. Styret vil takke alle medarbeidere i EB for godt utført arbeid i Drammen, 31. mars 2008 Øivind Bjørtuft Marit Kjær Simen Andreassen Ivar Reinton Johannes Rauboti Styrets leder Pål Skjæggestad Administrerende direktør Harald Arnkværn Nils Fredrik Wisløff Wenche Ravlo Rune Bæver

24 24 Regnskap 2007 Konsern Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Oppstilling over endringer i egenkapitalen Note 1. Grunnlag for regnskapet Note 2. Regnskapsprinsipper Basisprinsipper Konsolideringsprinsipper Segmentinformasjon Omregning av utenlandsk valuta Varige driftsmidler Finansielle eiendeler Derivater og sikring Kundefordringer Kontanter og kontantekvivalenter Lån Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Avsetninger Inntektsføring Utbytte Note 3. Estimater, usikkerhet m.m Note 4. Risiko Note 5. Segmentinformasjon Note 6. Andre driftsinntekter og driftskostnader.. 40 Note 7. Valuta gevinst/tap Note 8. Tilknyttede selskaper Note 9. Felleskontrollert virksomhet Note 10. Lønn og personalkostnader Note 11. Skatt Note 12. Varige driftsmidler Note 13. Aksjer i andre selskaper Note 14. Andre langsiktige fordringer Note 15. Pensjoner Note 16. Kundefordringer tap på krav Note 17. Mellomværende med selskap i samme konsern Note 18. Ansvarlig lån Note 19. Langsiktig rentebærende g jeld Note 20. Bankinnskudd Note 21. Andre finansinntekter og andre finanskostnader Note 22. Aksjekapital og aksjonærinformasjon Note 23. Nærstående parter Note 24. Pantstillelser Note 25. Finansielle instrumenter Note 26. Utbytte Note 27. Implementeringseffekter av IFRS Energiselskapet Buskerud AS Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Note Note Note Note Note Note Note Note Note Note Note Note Note Note Note Note

25 25 Resultat konsern Beløp i NOK Note NGAAP 2005 Driftsinntekter Verdiendring kraft- og valutaderivater 4, Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av varer og energi Lønn og andre personalkostnader 10, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Renteinntekt ansvarlig lån Andre finansinntekter 20, Verdiøkning finansielle derivater Rentekostnad ansvarlig lån 18, Andre finanskostnader 17,19, Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Resultat etter skatt Minoritetens andel Majoritetens andel

26 26 Balanse konsern Beløp i NOK Note Fallrettigheter Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer Andre langsiktige finansielle eiendeler Andre langsiktige fordringer 14, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varer Kundefordringer 16,17, Andre kortsiktige fordringer Andre kortsiktige finansielle eiendeler Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum Egenkapital Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Rentebærende langsiktig g jeld 17,19,24, Ansvarlig lån 18, Andre langsiktige finansielle forpliktelser Sum langsiktig g jeld Leverandørg jeld 17, Rentebærende kortsiktig g jeld 19, Betalbar skatt Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Annen, ikke rentebærende kortsiktig g jeld Sum kortsiktig g jeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Øivind Bjørtuft Marit Kjær Simen Andreassen Ivar Reinton Johannes Rauboti Styrets leder Pål Skjæggestad Administrerende direktør Harald Arnkværn Nils Fredrik Wisløff Wenche Ravlo Rune Bæver

27 27 Kontantstrømoppstilling konsern Beløp i NOK Note Kontanstrøm fra driften Årets resultat før skatt Andel resultat i tilknyttet virksomhet Periodens betalte skatter Gevinst og tap ved salg av aksjer Gevinst og tap ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger Endring ikke likviditetsmessige resultatposter Endringer i fordringer, kreditorer og tidsavgrensninger Netto likviditetsendring fra virksomheten *) Kontanstrøm til investeringer Kjøp varige driftsmidler Salg varige driftsmidler Investering i tilknyttet virksomhet Salg av aksjer Endring langsiktig fordring 552 Kjøp av aksjer og andeler i andre foretak Endringer i andre investeringer Netto kontanstrøm til investeringer Kontantstrøm til finansieringsaktiviteter Nedbetaling av langsiktig g jeld Utbetalt utbytte Mottatt utbytte Kapitalforhøyelse Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning 31.desember året før Tilført likviditet ved fusjon/oppkjøp Likviditetsbeholdning 31.desember i året **) *) Herav: Mottatte renter Betalte renter **) Herav bundne midler I tillegg har konsernet NOK 550 mill. i ubenyttede trekkfasiliteter

28 Egenkapital 28 Oppstilling over endringer i egenkapitalen Beløp i NOK Note Aksjekapital Overkursfond Andre fond Annen engenkapital Minoritet Sum egenkapital Egenkapital pr Årets resultat Kontantstrømsikring Totalt resultat for året Endring avsetning pågående skattesaker Utbytte Egenkapital pr Årets resultat Kontantstrømsikring Totalt resultat for året Kapitalforhøyelse Korreksjon av pensjonsforpliktelse Direkteføring i egenkapital for tilknyttet selskap Utbytte Egenkapital pr

29 29 Noter NOTE 1 GRUNNLAG FOR REGNSKAPET Energiselskapet Buskerud AS avlegger konsernregnskap for 2007 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU pr Sammenligningstall for 2006 er omarbeidet fra NGAAP til IFRS. Selskapet og dets datterselskap er hjemmehørende i Norge. Hovedkontoret har adresse Ingeniør Rybergsgate 99, 3027 Drammen. Konsernregnskapet er tilg jengelig på men kan eventuelt utleveres ved forespørsel. Konsernets forretningsvirksomhet omfatter produksjon, distribusjon og omsetning av elektrisk kraft. Forretningsområdet Produksjon består av datterselskapet EB Kraftproduksjon AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS og Norsk Grønnkraft AS. EB Kraftproduksjon AS har 100 % eierskap i 14 kraftstasjoner og deleierskap i 9 andre i Drammensvassdraget og Numedalslågen. Eierandelene i deleierskapene varierer fra 25 % til 69,2 %. Kraftverkene ligger i hovedsak i Buskerud fylke. Forretningsområdet har også eierandeler i 5 reguleringsforeninger. Forretningsområdet forestår driften av 21 kraftverk i Drammens- og Numedalsvassdraget. Forretningsområdet Infrastruktur består av datterselskapene EB Nett AS og El-Tilsyn AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS, Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS. EB Nett AS eier regionalnett i Buskerud fylke, distribusjonsnettet i Drammen kommune, Kongsberg kommune og Nedre Eiker kommune. Hadeland Energi AS eier distribusjonsnettet i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. EB Nett AS er blant nettselskapene i Norge med høyest leveringssikkerhet. EB Nett AS har i 2007 sammen med EB Kontakt AS videreført utbyggingen av fiberoptisk bredbånd i Drammen og vil tilby fiberbredbånd til kunder i kommunene Nedre Eiker og Kongsberg i Forretningsområdet Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS og Hadeland NettPartner AS. Forretningsområdets hovedprodukter er el-montasje og vedlikehold for energiselskap og større industrivirksomheter. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til høyspentanlegg til og med 132 kv. Forretningsområdet Tjenester består av datterselskapene EB Handel AS, EB Kundeservice AS, EB Kontakt AS og det tilknyttede selskapet Hadeland Energi Bredbånd AS, samt eierskap i flere mindre selskaper som støtter opp under utviklingen av forretningsområdet. EB tilbyr bredbåndstjenester (internett, TV og telefoni) over egen fiberinfrastruktur til kunder i Drammen. Gjennom Hadeland Energi Bredbånd AS (49 prosent) deltar EB i utbyggingen av bredbåndsnettet i Hadelandskommunene. Forretningsområdet Tjenester omfatter også salg av strøm til sluttbrukere. Konsernfunksjonene ivaretar fellesoppgaver innen finans og regnskap, IKT, personal- og organisasjonsutvikling og informasjon/samfunnskontakt, samt eiendomsdriften i konsernet. Konsernfunksjonene er konsernledelsens redskap for styring, kontroll og utnyttelse av samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene. Regnskapet er godkjent av styret NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Denne noten omhandler de viktigste regnskapsprinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. For sammenligningsåret 2006 er samme prinsipper benyttet. For nærmere informasjon om implementeringseffekter av IFRS se note Basisprinsipper Regnskapet er avlagt basert på et historisk kostprinsipp med unntak av derivater og tilg jengelig for salgsinvesteringer som har blitt verdsatt til virkelig verdi. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 3.

30 Noter 30 FORTS. NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Standarder og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt Endring til IFRS 2 - Aksjebasert betaling: Inntjeningsbetingelser og kanselleringer Denne endringen av IFRS 2 gir klarere veiledning til hva som er innvinningsbetingelser og hva som ikke er det. Videre reguleres også regnskapsføring av bortfalte rettigheter i opsjonsordninger som skyldes at andre betingelser enn innvinningsbetingelser, ikke oppfylles. Konsernet planlegger å anvende endringen fra og med 1. januar IFRS 3 (revidert) - Virksomhetssammenslutninger I forhold til g jeldende IFRS 3 medfører den reviderte standarden enkelte endringer og presiseringer som g jelder anvendelsen av oppkjøpsmetoden. Konkrete forhold som berøres er blant annet goodwill ved trinnvis oppkjøp, minoritetsinteresser, betingede vederlag og oppkjøpsutgifter. Konsernet planlegger å anvende IFRS 3 (R) fra og med 1. januar IFRS 8 Driftssegmenter IFRS 8 erstatter IAS 14 - Segmentrapportering. Standarden krever at konsernet bruker en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Generelt skal informasjonen som rapporteres være det som ledelsen benytter internt for å evaluere segmentenes resultater, og for å bestemme hvordan ressurser skal allokeres til segmentene. IFRS 8 krever opplysninger om grunnlaget segmentinformasjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produkter og tjenester hvert segment har inntekter. Konsernet vil anvende IFRS 8 fra og med 1. januar IAS 1 (revidert) Presentasjon av finansregnskap Den reviderte standarden medfører endringer i oppstillingsplanene, særlig i egenkapitaloppstillingen, og innfører en oppstilling av ikkeeiertransaksjoner Oppstilling over Sum Innregnede Kostnader og Inntekter. Konsernet vil anvende IAS 1 (R) fra og med 1. januar IAS 23 (revidert) Låneutgifter Den største endringen i IAS 23 (R) er at det ikke lenger vil være tillatt å løpende kostnadsføre låneutgifter som relaterer seg til en kvalifiserende eiendel. Balanseføring av låneutgifter vil dermed være eneste tillatte løsning. Konsernet vil anvende IAS 23 (R) fra og med 1. januar IAS 27 (revidert) Konsernregnskap og separat finansregnskap I forhold til dagens IAS 27 gir den reviderte standarden mer veiledning knyttet til regnskapsføring av endret eierandel i datterselskap og av utgang datterselskap. Videre endres dagens regler knyttet til fordeling av tap mellom majoritet og minoritet til at underskudd skal belastes minoritet selv om denne blir negativ. Konsernet planlegger å anvende IAS 27 (R) fra og med 1. januar Endring til IAS 32 - Finansielle instrumenter - presentasjon og IAS 1 - Presentasjon av finansregnskap Puttable Financial Instruments Endringen i IAS 32 innebærer at visse skrevne salgsopsjoner skal klassifiseres som egenkapital. Endringen i IAS 1 g jelder krav om å gi tilhørende noteopplysninger. Konsernet planlegger å anvende endringen i IAS 32 og IAS 1 fra og med 1. januar IFRIC 11 Betaling med egne eller konsernets egenkapitalinstrumenter IFRIC 11 gir veiledning i hvordan IFRS 2 Aksjebasert betaling skal anvendes ved betaling med konsernets egne egenkapitalinstrumenter eller egenkapitalinstrumenter tilhørende andre selskap i konsernet. Fortolkningen krever at en avtale om aksjebasert betaling, hvor et foretak mottar varer og tjenester som betaling for konsernets egenkapitalinstrumenter, skal regnskapsføres som en aksjebasert betalingstransaksjon som g jøres opp i egenkapital, uansett hvordan egenkapitalinstrumentet vil bli anskaffet. Konsernet vil anvende IFRIC 11 fra og med 1. januar IFRIC 12 Service concession arrangements IFRIC 12 omhandler hvordan private operatører skal anvende eksisterende IFRS-standarder for å regnskapsføre forpliktelsene og rettighetene i konsesjonsavtaler. Konsernet vil anvende tolkningen fra og med 1. januar IFRIC 13 Customer loyalty programmes Tolkningen omhandler hvordan lojalitetsprogrammer som et foretak har mot sine kunder for å belønne disse for tidligere kjøp samt gi intensiver for ytterligere kjøp, skal innregnes og måles. Konsernet vil anvende IFRIC 13 fra og med 1. januar IFRIC 14 IAS 19 The limit on a defined benefit asset, minimum funding requirements and their interaction Tolkningen omhandler begrensninger i balanseføring av pensjonsmidler hvor lovpålagte eller kontraktsfestede minimumsbeløp som innbetales, overstiger forpliktelsen. Konsernet vil anvende IFRIC 14 fra og med 1. januar Konsernet forventer ikke at implementering av endringene opplistet ovenfor vil få vesentlig effekt på konsernregnskapet på implementeringstidspunktene.

31 Noter 31 FORTS. NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER 2.2 Konsolideringsprinsipper a) Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt g jennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. For 2007 og 2006 har Energiselskapet Buskerud AS hatt følgende datterselskap: Eierandel EB Kraftproduksjon AS 70 % EB Nett AS 73 % EB Energimontasje AS 66 % EB Kontakt AS 100 % EB Handel AS 100 % EB Eiendom AS 100 % EB Kundeservice AS 100 % Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse, inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet, og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Datterselskapet har samme rapporteringsperiode som morselskapet og anvender likeartede regnskapsprinsipper. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatte forpliktelser er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet, balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. b) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrete fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Urealisert intern fortjeneste elimineres. c) Felleskontrollert virksomhet Felleskontrollert virksomhet er virksomhet som konsernet har felles kontroll over g jennom en kontraktsfestet avtale mellom partene. Et felleskontrollert selskap innebærer etablering av en egen enhet hvor hver av partene har sin eierandel og hvor det er felles kontroll. Konsernets andeler i felleskontrollerte selskaper er regnskapsført etter bruttometoden. 2.3 Segmentinformasjon Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er g jenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Alle virksomhetsområder er i samme geografiske område. 2.4 Omregning av utenlandsk valuta a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av valutakurs på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og g jeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Omregningsdifferanser på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av gevinst og tap ved vurdering av virkelig verdi. Omregningsdifferanser på ikke-pengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi, blir resultatført som en del av gevinst og tap ved vurdering til virkelig verdi. Omregningsdifferanser på ikke-pengeposter, slik som aksjer, klassifisert som tilg jengelig for salg, og inkluderes i egenkapitalen som ikke resultatført endring av virkelig verdi.

32 Noter 32 FORTS. NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER 2.5 Varige driftsmidler Konsernet har offentlig eierskap og konsernets konsesjoner er dermed evigvarende. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende påkostninger eller utskiftninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften, vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Kraftverk er blitt dekomponert i sju delkomponenter; Tunnel, sjakt, bassenger sprengt i fjell Tunnel, sjakt, bassenger sprengt i fjell og bearbeidet Lukedam Luker Turbin Trafo, samleskinne elektroteknisk utstyr Kontrollanlegg Avskrivningsprinsipper: Tomter og anlegg sprengt i fjell har tidsubegrenset levetid og er ikke g jenstand for avskrivninger. Vannfallsrettigheter er balanseført til kostpris og er klassifisert som materiell eiendel. Levetiden er tidsubegrenset og fallrettigheter er derfor ikke g jenstand for avskrivninger. Andre driftsmidler avskrives lineært over driftsmiddelets g jenværende levetid. Driftsmidlenes utnyttbare levetid samt restverdi revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert g jenvinnbart beløp, skrives verdien ned til g jenvinnbart beløp (note 2.5). Gevinst og tap på driftsmidler utg jør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi, og resultatføres ved avhendelse. Verdifall Anleggsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og g jenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader, og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved indikasjon på at verdifallet er reversert g jøres det en vurdering av g jennvinnbart beløp og en eventuell reversering foretas regnskapsmessig. 2.6 Finansielle eiendeler Generell beskrivelse Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilg jengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Lån, fordringer og holdt til forfall investeringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på g jeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det g jelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig g jennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskonterte kontantstrømmer og/eller opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst grad konsernspesifikk informasjon.

33 Noter 33 FORTS. NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) til virkelig verdi over resultatet b) lån og fordringer c) eiendeler tilg jengelige for salg Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen, og foretas ved anskaffelse. a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Kategorien har to underkategorier: i) finansielle eiendeler holdt for handelsformål ii) finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å klassifisere til virkelig verdi over resultatet. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring. Eiendeler klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål, eller hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Disse klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen (se også note 2.8). c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilg jengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant man ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Eiendelen verdsettes til virkelig verdi og urealisert gevinst eller tap regnskapsføres direkte i egenkapitalen inntil investeringen fraregnes eller vurderes som nedskrivningspliktig. På balansedagen vurderes det hvorvidt det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilg jengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost, være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilg jengelig for salg, blir det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter klassifisert som tilg jengelig for salg ført i resultatregnskapet reverseres ikke g jennom resultatregnskapet. Utbytte fra slike investeringer resultatføres. 2.7 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet anvender sikringsbokføringsreglene for svært sannsynlige fremtidig transaksjoner (kontantstrømsikring). Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes, er effektive i å utlikne endringene i kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens begynnelse og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig g jeld dersom g jenværende løpetid på sikringsobjektet er lenger enn 12 måneder. Det klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig g jeld dersom g jenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig g jeld. Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som utpekes som sikringsinstrument og kvalifiserer som kontantstrømsikring, regnskapsføres direkte i egenkapitalen. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres som driftsinntekter. Beløp som føres direkte mot egenkapitalen, resultatføres som inntekt eller kostnad i den perioden som den sikrete forpliktelsen eller planlagte transaksjonen (sikringsobjektet) påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, skal samlet gevinst eller tap ført direkte mot egenkapitalen på dette tidspunktet, forbli i egenkapitalen og først resultatføres samtidig med at den planlagte transaksjonen blir ført i resultatregnskapet. Hvis en planlagt transaksjon ikke lenger forventes å inntreffe, resultatføres den akkumulerte gevinsten eller tapet som tidligere er ført mot egenkapitalen, umiddelbart.

34 Noter 34 FORTS. NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring, resultatføres som følger: Kraft - og valutaderivater som driftsinntekter Rentederivater som finanskostnader Konsesjonskraft Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig pris. Konsernet har en forpliktelse til å levere konsesjonskraft i henhold til gitte konsesjoner. Konsesjonskraft er vurdert som lovpålagt forpliktelse og er således ikke balanseført. 2.8 Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppg jør i samsvar med opprinnelige betingelser. Avsetningen utg jør forskjellen mellom pålydende og vikelig verdi. 2.9 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid samt trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig g jeld Lån Innlån regnskapsføres til amortisert kost Utsatt skatt Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og g jeld ved bruk av g jeldsmetoden. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller g jeld som ikke er en del av en foretaksintegrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt, på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten g jøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttete selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid. Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med naturressursskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets g jennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Naturressursskatten kan avregnes krone for krone mot alminnelig inntektsskatt, og ikke-utliknet naturressursskatt kan framføres tillagt renter. Ikke utliknet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring. Grunnrenteskatten utg jør 30 prosent av kraftstasjonenes grunnrenteinntekt. Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friintekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente (for ,9 prosent). Grunnrenteskattesatsen er 30 prosent. Se for øvrig Note 11. Negativ grunnrenteinntekt inngår som en del av grunnlaget for beregning av utsatt skatt/skattefordel i grunnrentebeskatningen, sammen med utsatt skatt/skattefordel knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende driftsmidler i kraftproduksjonen. Kraftproduksjonsvirksomheten belastes også med en eiendomsskatt som utg jør inntil 0,7 prosent av beregnet takstverdi (resultatavhengig). Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultatføres som ordinære skatter. Naturressursskatten samordnes med inntektsskatten. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte a) Pensjonsforpliktelser Selskapene i konsernet har ytelsesplaner som pensjonsordninger.

35 Noter 35 FORTS. NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Ytelsesplan En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og som er finansiert g jennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i konsernet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke-resultatførte estimatavvik og ikke-resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i renten på norske statsobligasjoner med 10 års løpetid. Gjennomsnittlig g jenværende opptjeningstid for medlemmene av ytelsesplanene er beregnet til cirka 18 år. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventete g jennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppg jør i form av en overføring av økonomiske ressurser c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for framtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppg jør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppg jør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventete utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som rentekostnad Inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Kraftproduksjon Inntekter ved salg av elektrisk kraft vurderes til leveransepris, netto etter fradrag for merverdiavgift. Konserninternt salg elimineres. Salg av elektrisk kraft inntektsføres på leveringstidspunktet. Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til enhver tid fastsatte tariff. Mer-/mindreinntekt defineres i IFRS som regulatorisk g jeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Dette begrunnes med at det ikke er inngått kontrakt med en bestemt kunde, og at fordringen i teorien er betinget av en framtidig leveranse. Inntekten det enkelte år kan derfor avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Tariffene styres ut ifra formålet om at den årlige inntekten skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå. For regnskapsåret 2007 ble det fakturert og inntektsført NOK 20,2 mill vedrørende tidligere års opparbeidet mindreinntekt. Tilsvarende var dette henholdsvis NOK 14,7 mill og NOK 8,0 mill i 2006 og Ved utgangen av 2007 er det g jenstående mindreinntekt på NOK 27,2 mill Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som g jeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

36 Noter 36 NOTE 3 ESTIMATER, USIKKERHET M.M. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på blant annet historisk erfaring og forventninger om framtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. De viktigste estimatene som g jøres i regnskapene er: Pensjoner, se note 15 Uavklarte skattesaker, se note 11 Ved verdivurdering av derivater med lang løpetid, anvendes forutsetninger og estimater Avsetning til tap på fordringer, se note 16 Konsernet utarbeider estimater og g jør forutsetninger knyttet til framtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfallet. Forskjellen som oppstår mellom estimater og virkelig verdi regnskapsføres i den perioden de blir kjent, dersom de vedrører denne perioden. Dersom forskjellen vedrører både inneværende og framtidige perioder, regnskapsføres den fordelt på de aktuelle perioder. Levetid på varige driftsmidler For generell beskrivelse av prinsipper som benyttes se prinsippnote 2.5. De viktigste estimater som benyttes for levetid bygger på erfaring av faktisk levetid på tilsvarende driftsmidler. Verdiforringelse av varige driftsmidler For å vurdere om driftsmidlene er g jenstand for verdiforringelse benyttes en kontantstrømsmodell. De viktigste nøkkelforutsetninger er forventninger til fremtidig kraftpris og langsiktig risikofri rente etter skatt Sensitivitet til endringer i forutsetninger Med hensyn til vurderingen av bruksverdi av driftsmidler mener ledelsen at ingen rimelig endring i noen av de ovenfor nevnte nøkkelforutsetningene vil gi en balanseført verdi som vesentlig overstiger g jenvinnbart beløp. NOTE 4 RISIKO Konsernets virksomhetsområde er produksjon samt distribusjon og omsetning av elektrisk kraft. Konsernet har som policy å tilstrebe og redusere alle andre risiki enn risiko knyttet direkte til virksomhetsområdene, til et minimum. Risiko knyttet til kraftpris og volum samt avbrudd i nettet, overvåkes og styres kontinuerlig. Konsernet unngår således stor konsentrasjon av ulike riski. Markedsrisiko Innen kraftvirksomheten er usikkerhet i forhold til fremtidig kraftprisnivå den helt dominerende risikofaktor. I motsetning til de øvrige risikoparametere som tilsig/nedbør, endringer i skatter og avgifter, havarier etc. kan prisrisikoen og dermed resultatutviklingen for konsernet styres g jennom bevisst porteføljestyring. Konsernet styrer risikoen knyttet til kraftproduksjon ved bruk av fysiske og finansielle kraftkontrakter. Konsernets mengderisiko er hovedsakelig knyttet til usikkerhet i produsert mengde. Konsernet eier i hovedsak elvekraftverk og er således eksponert for tilsigsrisiko. Nettvirksomheten er eksponert mot endringer i rentenivået, da en av parameterne for beregning av nettselskapets inntektsramme er basert på 5 års statsobligasjonsrente. Hovedtyngden av konsernets g jeld har flytende rente og endringer i rentenivået kan påvirke investeringsmulighetene i fremtidige perioder. Det er etablert strategi, systemer og rapporteringsrutiner for en samlet risikostyring av konsernet. Styret har gitt klare rammer for risikostyring. For kraftproduksjon har konsernet etablert systemer for prissikring og porteføljestyring og rapporter løpende fra disse. Målet med risikostyringen er å oppnå maksimal inntjening på lang sikt samt øke forutsigbarheten i resultatene. Tabellene på neste side viser endringen i verdi (ikke totalverdi) på kraftderivater ved +/- 20 % endring i markedsprisen på kraft. Markedsverdi representerer kontraktenes verdi på balansetidspunktet. Egenkapitaleffekt i tabellen under relaterer seg til kraftderivater anvendt som sikringsinstrumenter ved kontantstømsikring.

37 Noter 37 FORTS. NOTE 4 RISIKO Sikringsinstrumenter -20 % Markedsverdi 20 % -20 % Markedsverdi 20 % År År År Øvrige Total egenkapitaleffekt før skatt Resultateffekten i tabellen under relaterer seg til kraftderivater klassifisert som verdiendringer over resultat. Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet -20 % Markedsverdi 20 % -20 % Markedsverdi 20 % Resultat før skatt Effekten er beregnet som endring av målt verdi på porteføljen ved regnskapsårets slutt. Valutarisiko Euro er handelsvaluta på kraftbørsen Nordpool fra Konsernets risikostyring av kraftproduksjon innebærer at valutarisiko knyttet til prissikret omsetning sikres g jennom valutaterminer. Konsernet tilstreber å eliminere valutarisiko. Hver inngåtte kraftkontrakt i Euro sikres med tilsvarende valutatermin mot NOK Val.kurs Val.kurs Val.kurs Val.kurs - 5 % Markedsverdi + 5 % - 5 % Markedsverdi + 5 % Sum valutakontrakter Sum Resultateffekt (v/ 5 % endr. i val. kurs) Sum Egenkapitaleffekt (v/ 5 % endr. i val.kurs) Egenkapitaleffekt i tabellen over relaterer seg til valutaderivater anvendt som sikringsinstrumenter ved kontantstømsikring. Renterisiko Renterisikoen styres ved å søke redusert rentesensitivitet ved en balansert styring av fast og flytende rente. Det er inngått renteswappavtaler på fast rente for sikring av fremtidig kontantstrøm. Konsernet anvender ikke sikringsbokføringsreglene for renteswapavtaler. Tabellen under viser resultateffekt før skatt ved endring i markedsrentene med 1 prosentpoeng % Markedsverdi + 1 % - 1 % Markedsverdi + 1 % Verdiendringer Renteswapper Netto resultateffekt renter i året Effekten er beregnet som endring av målt verdi ved regnskapsårets slutt. Kredittrisiko Konsernets kjøp og salg av kraft går hovedsakelig via kraftbørsen (Nordpool) samt noen større aktører i bransjen. Handel med finansielle kraftkontrakter cleares som hovedregel via Nord Pool. Dette innebærer at Nord Pool ASA trer inn som juridisk motpart og garanterer for oppg jør, hvilket g jør at motpartsrisikoen blir redusert betydelig. Konsernets maksimale kredittrisiko tilsvarer balanseførte verdier. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer.

38 Noter 38 FORTS. NOTE 4 RISIKO Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko oppstår ved at det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og finansielle forpliktelser. Finansielle derivater er i hovedsak knyttet til prissikring av kraftproduksjonen og utg jør således ingen likviditetsrisiko. Det stilles likevel garantier for fremtidige finansielle oppg jør mot Nordpool ASA. Garantiansvaret er i hovedsak knyttet til differansen mellom dagens markedspriser og kontraktsprisene, og justeres daglig. Konsernet har etablert langsiktige trekkrettigheter for å sikre tilg jengelig likviditet også i perioder hvor det er kan være vanskelig å få finansiering i markedet. I tillegg søker konsernet størst mulig grad av langsiktighet i den eksterne finansieringen. Forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser Pr < 3 mnd 3-12 mnd 1-5 år > 5 år Totalt Rentebærende lån Ansvarlig lån Leverandørg jeld Annen kortsiktig g jeld Sum Pr < 3 mnd 3-12 mnd 1-5 år > 5 år Totalt Rentebærende lån Ansvarlig lån Leverandørg jeld Annen kortsiktig g jeld Sum Forsikringsrisiko Konsernet har en operativ risikoeksponering relatert til ødeleggelser i egne anlegg som følge av for eksempel naturskader og brann. Konsernet har forsikret dette med forskjellige egenandeler samt stop-loss-dekninger. I tillegg har konsernet ansvarsforsikring som dekker eventuell skadeerstatning overfor tredjemanns liv og eiendom når skaden ikke er voldt av ansatte med forsett. Kapitalstyring Konsernet tilstreber å være en solid forretningsmotpart som oppnår gode betingelser mot ulike foretningsmotparter. Gjeldsgraden pr er på 27 prosent. Dette viser at konsernet er i en god finansiell posisjon med tanke på å g jennomføre forestående investeringer og rehabiliteringer Renteberende langsiktig g jeld Sum kortsiktig g jeld Bankinnskudd og kontanter Netto g jeld Totalkapital Gjeldsgrad 27 % 26 %

39 Noter 39 NOTE 5 SEGMENTINFORMASJON 2006 Produksjon Infrastruktur Entreprenør Øvrig virksomhet Eliminering Sum Driftsinntekter eksternt Avskrivninger Driftskostnader eks avskrivninger Driftsresultat Netto finans Årsresultat før skatt Årsresultat etter skatt Herav ikke likviditetsmessige resultatposter Investering i tilknyttede selskap Varige driftsmidler Tilganger 2006 (varige driftsmidler) Driftsavhengige eiendeler Gjeld Totalkapital Produksjon Infrastruktur Entreprenør Øvrig virksomhet Eliminering Sum Driftsinntekter eksternt Driftsinntekter konsern Avskrivninger Driftskostnader eks avskrivninger Driftsresultat Netto finans Årsresultat før skatt Årsresultat etter skatt Herav ikke likviditetsmessige resultatposter Investering i tilknyttede selskap Varige driftsmidler Tilganger 2007 (varige driftsmidler) Driftsavhengige eiendeler Gjeld Totalkapital EB er delt inn i følgende forretningsområder: Produksjon - Produksjon og omsetning av elektrisk energi Infrastruktur - Drift, vedlikehold og utvikling av regional- og distribusjonsnett, fiberbasert bredbåndsnett, varmevirksomhet Entreprenør - Entreprenørvirksomhet Øvrig virksomhet - Eiendomsvirksomhet, trading, kundeservice Forretningsområdet Produksjon består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og Embretsfos Fabrikker AS, samt de tilknyttede selskapene Hellefoss Kraft AS, Hadeland Kraft AS og Norsk GrønnKraft AS og de felleskontrollerte selskapene Skollenborg Kraftverk DA og Ustekveikja Kraftverk DA. Forretningsområdet Infrastruktur består av datterselskapet EB Nett AS og de tilknyttede selskapene Hadeland EnergiNett AS, Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS. Forretningsområdet Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS og Hadeland Nettpartner AS. Øvrig virksomhet består av morselskapet Energiselskapet Buskerud AS, datterselskapene EB Eiendom AS, EB Kundeservice AS, EB Handel AS og EB Kontakt AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene Hadeland Energi Bredbånd AS, 2VK Invest AS, Effektpartner AS, Effektpartner Danmark AS og Sølvnett AS.

40 Noter 40 NOTE 6 ANDRE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Kraftsalg evigvarende forplikelser Etteroppg jør inntektsramme Salg av tjenester (entreprenør og bredbånd) Sum andre driftsinntekter Drift og vedlikehold Reguleringsforeninger Eiendomsskatter og avgifter Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader NOTE 7 VALUTA GEVINST/TAP Konsernets valutasikringsstrategi er beskrevet under Valutarisiko i Note Agio Disagio Sum NOTE 8 TILKNYTTEDE SELSKAPER Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Hadeland Energi AS 2003 jaren 49,0 % 49,0 % 2VK Invest AS 2003 Drammen 41,7 % 41,7 % Miljøvarme VSEB AS 2004 Hønefoss 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme KS 2004 Drammen 45,0 % 45,0 % Sølvnett AS 2005 Drammen 50,0 % 50,0 % EffektPartner AS 2003 Drammen 50,0 % 50,0 % EffektPartner Danmark AS 2007 Horsens 50,0 % 50,0 % Hellefoss Kraft AS 2003 Drammen 33,4 % 33,4 % Hadeland Kraft AS 2003 jaren 49,0 % 49,0 % Norsk Grønnkraft AS 2004 Askim 25,0 % 25,0 % Godfarfoss Kraft AS 2007 Drammen 34,0 % 34,0 % MIP Industrikraft AS 2000 Mo i Rana 50,0 % 50,0 % Tallene fra tilknyttede selskaper er 100 % og tilsvarer ikke konsernets eierandel.

41 Noter 41 FORTS. NOTE 8 TILKNYTTEDE SELSKAPER Hadeland Energi AS 2VK Invest AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS Sølvnett AS Effekt- Partner AS Effekt- Hellefoss Partner Kraft Danmark AS AS Hadeland Kraft AS Norsk grønnkraft AS 2006 Resultatposter Inntekter Kostnader Skatt Resultat Balanseposter Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum g jeld og egenkapital Resultatposter Inntekter Kostnader Skatt Resultat Balanseposter Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum g jeld og egenkapital Selskapet Godfarfoss Kraft AS ble stiftet Selskapet er opprettet i forbindelse med utredninger av utbygging av Godfarfossen, og har ikke hatt noen aktivitet utover dette i Innbetalt aksjekapital i selskapet er NOK 1 mill. Konsernets andel i EffektPartner AS ble solgt og det ble investert i aksjer i EffektPartner Danmark AS, begge transaksjonene ble utført med virkning fra MIP Industrikraft AS ble avviklet i løpet av 2007.

42 Noter 42 FORTS. NOTE 8 TILKNYTTEDE SELSKAPER Bruk av egenkapitalmetoden Hadeland Energi AS 2VK Invest AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS Sølvnett AS Effekt- Partner AS Anskaffelseskostnad Balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet Mer-/mindre verdi på anskaffelsestidspunktet Inngående balanse Andel av årets resultat Avskrivninger mer-/mindre verdi Korrigering fra tidligere år Tilgang Avgang Utbytte Direkteført kraftportefølje mot EK Utgående balanse Effekt- Partner AS Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Norsk grønnkraft AS Godfarfoss Kraft AS MIP Industrikraft AS Sum tilknyttede selskaper Anskaffelseskostnad Balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet Mer-/mindre verdi på anskaffelsestidspunktet Inngående balanse Andel av årets resultat Avskrivninger mer-/mindre verdi Korrigering fra tidligere år Tilgang Avgang Utbytte Direkteført kraftportefølje mot EK Utgående balanse

43 Noter 43 NOTE 9 FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Skollenborg Kraftverk DA 1983 Drammen 69,2 % 69,2 % Ustekveikja Kraftverk DA 1983 Geilo 31,0 % 31,0 % Resultatposter Skollenborg Kraftverk DA Ustekveikja Kraftverk DA Skollenborg Kraftverk DA Ustekveikja Kraftverk DA Driftsinntekter Driftskostnader Netto finans Resultat Balanseposter Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Langsiktig g jeld Kortsiktig g jeld Utsatt Skatt Egenkapital Sum g jeld og egenkapital Driftstilskudd fra interessentene i de felleskontrollerte virksomhetene dekker netto driftskostnader og netto finansposter i selskapene slik at resultatene blir null. Resultatene vist over representerer selvkosten for kraft mottatt i året. Konsernet har ingen avtalte forpliktelser utover det som fremgår av selskapsform og selskapenes årsregnskaper. NOTE 10 LØNN OG PERSONALKOSTNADER Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Gjenomsnittlig antall ansatte Administrerende direktør Pål Skjæggestad har mottatt en grunnlønn på NOK i I tillegg er det mottatt andre innberetningspliktige ytelser knyttet til etterbetaling i tilknytning til inngått bonusavtale, bilordning og kompensasjon for ikke betalt styrehonorar på til sammen NOK , slik at samlet lønnskompensasjon er NOK i Administrerende direktør har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Administrerende direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Samlet lån til ansatte i konsernet pr er NOK Låneordningen er generell for alle ansatte. Maksimalt lånebeløp er 3 ganger månedslønn med inntil 3 års nedbetaling. Lånene forrentes med normrentesats. Det er avgitt tilfredsstillende sikkerhet for lånene.

44 Noter 44 FORTS. NOTE 10 LØNN OG PERSONALKOSTNADER Honorar til styret i morselskapet er utbetalt med NOK fordelt på følgende styremedlemmer: Styrehonorar Johannes Rauboti Ivar Reinton Harald Arnkværn Petter Mæhlum Nils Fredrik Wisløff Wenche Albjerk Marit Kjær Ektvedt Øivind Bjørtuft Wenche Ravlo Rune Bæver Simen Andreassen Siri Beate Hatlen Terje Marthinsen Sum styrehonorar Konsernet har ikke opsjonsordninger. Konsernledelsen: Pål Skjæggestad Konsernsjef Margrethe Smith Konsernansvarlig finans og IKT Kjell Nilsen Konsernansvarlig HR og samfunnskontakt Ole Sunnset Konsernsvarlig produksjon ( ) Erik Andersen Konsernsvarlig produksjon ( ) og tjenester ( ) Thorstein Thiseth Konsernsvarlig infrastruktur og tjenester ( ) Ytelser til konsernledelsen er listet i tabell under: Andre innberetningspliktige ytelser Lønn Bonus Pensjonskostnad Lån fra selskapet 2006 Pål Skjæggestad Margrethe Smith Kjell Nilsen Ole Sunnset Erik Andersen Thorstein Thiseth Pål Skjæggestad Margrethe Smith Kjell Nilsen Ole Sunnset Erik Andersen Thorstein Thiseth Spesifikasjon av ytelser til konsernets revisor: Alle tall er eksklusive merverdiavgift Lovpålagt revisjon Andre attestasjonsoppgaver Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum ytelser til selskapets revisor

45 45 Noter NOTE 11 SKATT Årets skattkostnad fremkommer slik: Innteksskatt Innteksskatt Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt Betalbar skatt på årets resultat Avsetning skattetvister Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel Årets skattekostnad Årets totale skattekostnad Betalbar skatt i årets skattkostnad fremkommer slik: Betalbar innteksskatt Ordinært resultat før skattekostnad Resultatandeler tilknyttede selskaper Andre permanente forskjeller Renter på skattesaldoer Sikringskontrakter ført mot annen egenkapital Endring skattemessige verdier anleggsmidler Endring underskudd til fremføring Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt Årets inntektsskatt, 28 % Naturressursskatt Gjennomsnittlig produksjon siste 7 år : Grunnlag x 1,3 øre/kwh Herav samordnet i fellesskatten Betalbar naturressursskatt utover fellesskatten 0 0 Grunnrenteskatt Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente (for ,9 prosent). Grunnrenteskattesatsen økte fra 27 prosent til 30 prosent i Dette medførte en økt utsatt skatt pr med 129,3 mnok. Skattekostnad grunnrente Grunnlaget for årets skatt på grunnrente består av sum grunnrenteinntekt på kraftverk med positiv grunnrenteinntekt. Positive grunnrenteinntekter samordnes med tidligere opparbeidede negative grunnrentesaldoer inklusive renter på disse. Endringer i negative grunnrentesaldoer blir ført som endringer av utsatt skattefordel på grunnrente i året. Kun grunnrenteskattesaldoer konsernet kan motregne i løpet av de neste 10 regnskapsår balanseføres som utsatt skattefordel.

46 Noter 46 FORTS. NOTE 11 SKATT Betalbar grunnrenteskatt Etter samordning av årets netto grunnrenteinntekt mot tidligere opparbeidede negative grunnrentesaldoer, og etter samordning av negativ grunnrenteinntekt mot positiv grunnrenteinntekt for inntektsåret 2007, blir det betalbar grunnrenteskatt på følgende kraftstasjoner: Betalbar grunnrenteskatt fremkommer slik: Skollenborg Kaggefoss Geithusfoss Hensfoss Begna Hofsfoss Gravfoss II Gravfoss Embretsfoss II Embretsfoss III Netto grunnrenteinntekt Betalbar grunnrenteskatt 30% (27% i 2006) Betalbar skatt i balansen Betalbar fellesskatt i året Samordning naturressursskatt i året Betalbar skatt på poster ført direkte i balansen Betalbar grunnrenteskatt Avsetning skattetvister i året Avsetning skatter tidligere år Sum betalbar skatt

47 Noter 47 FORTS. NOTE 11 SKATT Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt Positivt tall viser at regnskapsmessig verdi er høyere enn den skattemessige. Dette innebærer at de fremtidige skattemessige fradragene vil bli mindre enn de regnskapsmessige. Skatteeffekten av dette representerer en utsatt skatteforpliktelse. Tilsvarende viser et negativt tall at konsernet har skattemessige fradrag til gode, altså en skattemessig fordel. Utsatt skatt/utsatt skattefordel i regnskapet er beregnet som henholdsvis 28% og 30% av netto midlertidige forskjeller på alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt. Inntektsskatt Endring 2007 Endring Midlertidige forskjeller Driftsmidler inkl. fallrettigheter Omløpsmidler Langsiktige fordringer - Kraftkjøpsavtaler Langsiktige forpliktelser - Kraftkjøpsavtaler Sikringskontrakter - kraft Sikringskontrakter - valuta Rentederivater Pensjonsforpliktelser Gevinst-/Tapskonto Underskudd til fremføring Andre avsetninger Usatt skatt på merverdi Embretsfos Fabrikker AS Sum midlertidige forskjeller Sum Utsatt skatt(+)/ Utsatt skattefordel(-) 28% Herav endring utsatt skatt ført direkte i balansen Endring utsatt skatt på sikringskontrakter Endring utsatt skatt resultatført Grunnrenteskatt Endring 2007 Endring Midlertidige forskjeller Avskrivbare driftsmidler Negative grunnrentesaldoer Sum midlertidige forskjeller Utsatt skatt(+)/ Utsatt skattefordel(-) 30% (27% i 2006) Skatteffekt av renter på grunnrentesaldoer (ført som finansinntekt) Endring utsatt skatt resultatført Sum Inntektsskatt og grunnrenteskatt Sum Utsatt skatt(+)/ Utsatt skattefordel(-) Ligningsmessige forhold Konsernet har flere uavklarte forhold knyttet til skattemessige åpningsbalanse pr Ligningsmyndighetene har lagt til grunn lavere skattemessig åpningsbalanse ( midlertidig ligning ) enn det konsernet har benyttet i sin ligning. Den skattemessige konsekvens av forskjellen mellom ligningsmyndighetenes påstand og regnskapsført skatt i perioden , er avsatt for i regnskapene. Fra regnskapsåret 2007 er godkjente skattemessige verdier benyttet i skatteberegningene i regnskapet. Forskjellene mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på driftsmidlene er som en følge av dette redusert med NOK 29,8 mill. Skatteeffekten av dette i 2007 blir NOK 17,3 mill.

48 Noter 48 NOTE 12 VARIGE DRIFTSMIDLER 2006 Fall Tunnel og rørgater Dam, luker, tunnel og rørgater Turbin, transformator, elektronisk Linjer og stasjoner nett Tele- og fiberanlegg Anskaffelseskost Endring anlegg under utførelse Tilgang Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Avgang akk. avskrivninger Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid uendelig uendelig år år år 5 20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær 2006 forts. Bygninger og annen eiendom Anlegg under utf. Inventar og utstyr Tomter Sum Anskaffelseskost Endring anlegg under utførelse Tilgang Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Avgang akk. avskrivninger Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid år Ingen 3 15 år Avskrivningsplan Lineær avskrivning Lineær Ingen avskrivning

49 Noter 49 FORT. NOTE 12 VARIGE DRIFTSMIDLER 2007 Fall Tunnel og rørgater Dam, luker, tunnel og rørgater Turbin, transformator, elektronisk Linjer og stasjoner nett Tele- og fiberanlegg Anskaffelseskost Endring anlegg under utførelse Tilgang Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Avgang akk. avskrivninger -79 Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid uendelig uendelig år år år 5 20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær 2007 forts. Bygninger og annen eiendom Anlegg under utf. Inventar og utstyr Tomter Sum Anskaffelseskost Endring anlegg under utførelse Tilgang Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Avgang akk. avskrivninger Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid år Ingen 3 15 år Avskrivningsplan Lineær avskrivning Lineær Ingen avskrivning Erfaring har vist at tunneler, sjakter og bassenger sprengt i fjell er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Disse antas derfor å ha tilnærmet uendelig levetid og avskrives følgelig ikke. NOTE 13 AKSJER I ANDRE SELSKAPER Aksjene er klassifisert som tilg jengelig for salg. Norsk Vassdragssenter AS og Labroskolen AS er ikke konsolidert inn i konsernregnskap grunnet liten størrelse og virksomhet Eierandel Anskaffelseskost Anskaffelseskost Balanseført verdi 2006 Eierandel Balanseført verdi Norsk Vassdragssenter AS 100,00 % Labroskolen AS 100,00 % Eurel AS 15,05 % Water Power Industries AS 1,00 % 500 REN 5,00 % Norsk Enøk og Energi AS 16,50 % Aksjer i andre selskaper Norsk Vassdragssenter AS 70,00 % Flesberg E-verk AS 2,09 % Eurel AS 14,71 % Labroskolen AS 54,00 % Water Power Industries AS 1,00 % 500 REN 5 % Norsk Enøk og Energi AS 16,50 % Aksjer i andre selskaper

50 Noter 50 NOTE 14 ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER Med langsiktige fordringer menes fordringer som forfaller senere enn 1 år Sum andre langsiktige fordringer Gjennomsnittlig effektiv rente 5,0 % 4,4 % NOTE 15 PENSJONER Pensjonsforpliktelser overfor selskapets ansatte er dekket g jennom kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS. Pensjonsordningen omfatter samtlige ansatte. Selskapet er med i LO/NHOs AFP-ordning. Selskapets AFP-forpliktelser inngår i beregning nedenfor. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene som lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) stiller og det gis således skattemessig fradragsrett for premiebetaling. Aktuarielle forutsetninger Tabellverket som er benyttet er K2005. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen samt andre demografiske faktorer. Det er forutsatt en fratredelseshyppighet som avtrappes fra 8 prosent for aldersgruppen år og ned til 0 prosent for 51-åringer og eldre. For beregning av AFP-forpliktelse er det lagt til grunn 50 prosent uttakstilbøylighet. Opptjeningstiden for den enkeltes pensjonsrettighet er beregnet fra ansettelsen i konsernet og frem til fastsatt pensjonsalder. Den aktuarielle beregningsmetodikken bygger på prinsipper med lineær opptjening og hensyntatt fremtidig lønns- og G-vekst. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER PENSJONSKOSTNAD FREMKOMMER SLIK Diskonteringsrente 5,0 % 4,5 % Forventet lønnsregulering 4,5 % 4,5 % Forventes pensjonsregulering 2,2 % 1,7 % Forventet G-regulering 4,3 % 4,0 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,0 % 5,5 % Årets opptjente pensjonsrettigheter Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter Avkastning på pensjonsmidler Årets resultatføring av estimatavvik Netto pensjonskostnad ENDRING I PENSJONSMIDLER Virkelig verdi på pensjonsmidler i begynnelsen av året Forventet avkastning på pensjonsmidler Aktuarielle gevinster/(tap) Innbetalinger fra arbeidsgiver Utbetalte pensjoner Virkelig verdi på pensjonsmidler på slutten av året Estimert pensjonspremie for 2008 er

51 Noter 51 FORTS. NOTE 15 PENSJONER ENDRING PENSJONSFORPLIKTELSER Forsikrede ordninger Virkelig verdi på pensjonsforpliktelser i begynnelsen av året Brutto pensjonskostnad (service cost) Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Aktuarielle tap/(gevinster) Arbeidsgiveravgift på innbetaling fra arbeidsgiver Utbetalte pensjoner Virkelig verdi på pensjonsforpliktelser på slutten av året Avtalefestet pensjon Virkelig verdi på pensjonsforpliktelser i begynnelsen av året Brutto pensjonskostnad (service cost) Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Aktuarielle tap/(gevinster) Utbetalte pensjoner Virkelig verdi på pensjonsforpliktelser på slutten av året PENSJONSFORPLIKTELSER Forsikrede ordninger Opptjente forsikrede ordninger Pensjonsmidler (til markedsverdi) Estimert netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatført estimatavvik Netto pensjonsforpliktelser forsikrede ordninger Avtalefestet pensjon Brutto pensjonsforpliktelse ikke forsikrede ordninger Ikke resultatført estimatavvik Beregnede pensjonsforpliktelser ikke forsikrede ordninger Sum pensjonsforpliktelser Avkastning/allokering av pensjonsmidler Avkastning 2007 Andel av midler 2007 Avkastning 2006 Andel av midler 2006 Aksjer - Norge 18,3 % 4,3 % 39,1 % 4,3 % Aksjer - Utland 3,9 % 17,5 % 14,2 % 21,5 % Private equity 20,1 % 3,8 % 21,8 % 2,2 % Obligasjoner Utland 5,0 % 7,4 % 2,1 % 10,2 % Obligasjoner Norge 3,0 % 10,8 % 0,3 % 9,0 % Pengemarked 3,1 % 7,0 % 3,0 % 4,0 % Utlån 5,5 % 1,3 % 3,8 % 1,4 % Alpha 1,5 % 4,3 % 6,3 % 5,0 % Anleggsobligasjoner 5,4 % 28,4 % 5,5 % 29,8 % Eiendom 24,7 % 15,2 % 13,0 % 12,6 % SUM 100,0 % 100,0 %

52 Noter 52 NOTE 16 KUNDEFORDRINGER TAP PÅ KRAV Kundefordringer blir fulgt opp etter de retningslinjer som g jelder for konsernet. Dette innebærer at man har gode purre- og inkassorutiner for å hindre og minimalisere tap på kundefordringer. Konsernet har historisk sett hatt lite tap på fordringer. Verdiene i ikke forfalte krav er vurdert til å være forbundet med ubetydelig risiko. Tabeller for tap på krav og aldersfordeling av kundefordringer Tap på krav Avsetning tap på krav IB Årets avsetning til tap på krav Årets konstaterte tap Reversert tidligere avsetning Avsetning tap på krav UB Aldersfordeling Ikke forfalt < 30 dgr dgr dgr. >90 dgr. SUM NOTE 17 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN Alt mellomværende innen EB Konsern er eliminert i sin helhet. NOTE 18 ANSVARLIG LÅN Lånene er avdragsfrie frem til og med Deretter betales lånet tilbake over 10 år med like store avdrag Eff.rente 2007 Eff.rente 2006 Vardar AS ,98 % 4,59 % Drammen Kommune ,98 % 4,59 % Kongsberg Kommune ,98 % 4,59 % Nedre Eiker kommune ,98 % 4,59 % E-CO Vannkraft AS ,96 % 5,10 % Sum ansvarlig lån Renten mot E-CO Vannkraft AS tilsvarer årets g jennomsnittlige 3 måneders Nibor pluss 2 % pa. Renten mot øvrige ansvarlige lån tilsvarer g jennomsnittlig siste 3 år av 5 års statsobligasjonsrente pluss 1 % pa. Rentekostnad for 2007 er NOK 54,5 mill og rentekostnaden for 2006 er NOK 47,1 mill. NOTE 19 LANGSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD 2007 Eff.rente Eff.rente 2007 Gjeld til kredittinstitusjoner ,15 % ,66 % Obligasjonslån ,27 % ,77 % Øvrige langsiktige lån ,64 % ,13 % Sum Første års avdrag langsiktig g jeld Netto langsiktig g jeld Forfallsprofilen er beskrevet under avsnittet likviditetsrisiko i note 4, pantstillelser er vist i note 24 og fordelinger mellom fast og flytende rente fremgår av note 25.

53 Noter 53 NOTE 20 BANKINNSKUDD Bankinnskudd Herav bundne midler Effektiv rente 4,75 % 2,98 % NOTE 21 ANDRE FINANSINNTEKTER og ANDRE FINANSKOSTNADER Andre finansinntekter Renter bankinnskudd Agiogevinst Gevinst ved salg av aksjer Andre finansinntekter Sum andre finansinntekter Andre finanskostnader Renter langsiktige lån Resultat renteswapper Disagio Andre finanskostnader Sum andre finanskostnader NOTE 22 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Antall Pålydende I balansen Vardar AS , Drammen Kommune , Sum

54 Noter 54 NOTE 23 NÆRSTÅENDE PARTER Kraftkjøp Kjøp av tjenester Kjøp annet Kraftsalg Salg av tjenester Nettleie Vardar AS Drammen kommune 73 Hadeland Energi AS VK Invest AS Miljøvarme VSEB AS 359 Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS Sølvnett AS 30 EffektPartner AS EffektPartner Danmark AS -4 MIP Industrikraft AS 85 Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Skollenborg Kraftverk DA Sum Alt salg og kjøp mellom nærstående parter av varer og tjenester er til normale markedspriser. Det er ikke stillet sikkerhet for utestående mellomværende ved årsslutt. Langsiktige lån med nærstående rente beregnes med utgangspunkt i NIBOR-rente. Andre mellomværende er normalt rentefrie. Oppg jør skjer kontant. Det er ikke gitt eller mottatt garantier for noe mellomværende med nærstående parter. Per har ikke konsernet regnskapsført noe verdifall på fordringer til gode fra nærstående parter. (Tilsvarende 0 per ). Denne vurderingen foretas hvert år ved å undersøke den finansielle stillingen til de nærstående parter. Energiselskapet Buskerud AS eies med 50 prosent av Drammen kommune og 50 prosent av Buskerud fylke g jennom Vardar AS. Skollenborg Kraftverk DA er felleskontrollert virksomhet. Øvrige selskaper er tilknyttede selskaper. NOTE 24 PANTSTILLELSER Gjeld sikret ved pant Sikkerhet for pant, bokført verdi kraftverk

55 Noter 55 NOTE 25 FINANSIELLE INSTRUMENTER Virkelig verdi Tabellen under viser en sammenligning av bokført og virkelig verdi for hver kategori av finansielle instrumenter konsernet har i sin balanse. Bokført verdi 2007 Bokført verdi 2006 Virkelig verdi 2007 Virkelig verdi 2006 Finansielle eiendeler Bankinnskudd og kontanter Utlån med flytende rente Utlån med fast rente Andre langsiktige fordringer Sum andre langsiktige fordringer Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Kundefordringer Sum Finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig g jeld Ansvarlig lån Første år avdrag langsiktig g jeld Andre langsiktige finansielle forpliktelser 1, Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 1, Leverandørg jeld Annen kortsiktig g jeld Sum Kraft og valutaderivater 2 Renteswapper Markedsverdi hentet fra kraftbørsen Nordpool samt markedsverdier fra valuta og rentemarkedet er grunnlaget for verdsettelsen av henholdsvis kraft, valuta og rentederivatene i konsernets balanse. Verdien på utlån med fastrente er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmen fra differansen mellom fastrenten og rentekurven på balansetidspunktene. Der hvor virkelig verdi er lik bokført verdi er instrumentene verdsatt til pålydende i norske kroner.

56 Noter 56 FORTS. NOTE 25 FINANSIELLE INSTRUMENTER Klasser av finansielle instrumenter Tabellen under viser klasser av finansielle instrumenter i konsernets balanse. Finansielle verdier til virkelig verdi over resultat Øremerket ved Holdt for førstegangsinnregning omsetning Holdt til forfall Utlån og forandringer Finansielle eiendeler/ g jeld tilg jengelig for salg Finansielle forpliktelser til amortisert kost Eiendeler Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Kundefordringer Andre langsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum finansiell eiendeler Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig g jeld Ansvarlig lån Første år avdrag langsiktig g jeld Leverandørg jeld Annen kortsiktig g jeld ekskl. avsetn. (IAS 19) Sum finansielle forpliktelser Finansielle verdier til virkelig verdi over resultat Øremerket ved Holdt for førstegangsinnregning omsetning Utlån og forandringer Finansielle eiendeler/g jeld tilg jengelig for salg Finansielle forpliktelser til amortisert kost Eiendeler Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Kundefordringer Andre langsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum finansiell eiendeler Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig g jeld Ansvarlig lån Første år avdrag langsiktig g jeld Leverandørg jeld Annen kortsiktig g jeld ekskl. avsetn. (IAS 19) Sum finansielle forpliktelser Kontantstrømsikring Med det formål å sikre stabil kontantstrøm, hadde konsernet pr en portefølje av kraftderivater med en samlet verdi på NOK -138,1 mill som tilfredsstiller reglene til sikringsbokføring. Kraftderivater anvendes som sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring av høyst sannsynlig fremtid salg av kraft. Terminkontrakter i EUR er anvendt som sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring av høyst sannsynlig fremtidige kraftsalg i EUR. Verdien på disse valutaterminene var pr NOK -0,2 mill.

57 Noter 57 FORTS. NOTE 25 FINANSIELLE INSTRUMENTER Eiendel 2007 Gjeld 2007 Eiendel 2006 Gjeld 2006 Kraftderivater Valutaderivater Føringer inn og ut av egenkapital Knyttet til kontantstrømsikringer er følgende føringer g jort g jennom året: Virkelig verdi av kontantstømsikringer IB Verdiendringer g jennom året 1) Resultatførte gevinster (driftsinntekter) Inneffektivitet Virkelig verdi av kontantstømsikringer UB ) Herav skatteeffekt ført direkte mot balansen Forventet fysisk oppg jør på forpliktelsen pr fordeler seg slik: og senere Sum Kravet til sikringseffektivitet ved sikringsbokføring er testet og ineffektivitet er beregnet. Det er ikke resultatført ineffektivitet da verdiendringene på sikringsobjektene har vært høyere enn verdiendringene på sikringsinstrumentene. Gevinst/tap på finansielle eiendeler holdt for omsetning Følgende gevinster/tap på finansielle eiendeler holdt for omsetning er resultatført: Resultatendringer Driftsinntekter (realiserte kraft- og valutaderivater) Verdiendring kraft- og valutaderivater Verdiøkning finansielle derivater Rentekostnad renteswapper Total resultateffekt før skatt ) Herav endring i ikke likviditetsmessige resultatposter Oversikt rentederivater Tabellen nedenfor viser utestående renteswapper per 31. desember Swapene er etablert for å redusere renterisikoen knyttet til EBs låneportefølje (se også note 4), men er ikke regnskapsført i sikringsforhold. EB betaler fast rente EB mottar flytende rente Forfall Beløp 6,40 % 6 mnd Nibor ,72 % 6 mnd Nibor ,79 % 6 mnd Nibor ,81 % 6 mnd Nibor Sum

58 Noter 58 NOTE 26 UTBYTTE Styret anbefaler overfor generalforsamlingen at det betales ut et utbytte til eierne på NOK ,- NOTE 27 IMPLEMENTERINGSEFFEKTER AV IFRS Kraftproduksjon driftsmidler, inkl. fallrettigheter Etter IFRS kan man velge mellom å implementere varige driftsmidler i balansen til virkelig verdi eller historisk kost fratrukket avskrivninger. Siden EB eier tomten i forbindelse med vannfallsrettighetene, har EB klassifisert både kraftverket og vannfallsrettigheten som varige driftsmidler og implementert disse i balansen til virkelig verdi. Virkelig verdi er fastsatt som g jenanskaffelseskost fratrukket avskrivninger. Alle driftsmidler har vært g jenstand for dekomponering, slik at grupper av driftsmidler med samme reinvesterings- og vedlikeholdssyklus avskrives over samme periode. Dekomponeringen har medført en g jennomgående forlengelse av avskrivningstidene innen kraftproduksjonsvirksomheten. Finansielle instrumenter Etter NGAAP ble derivater i all hovedsak regnskapsført på tidspunktet for levering eller ved forfall. Etter IAS 39 skal alle slike instrumenter som hovedregel balanseføres til virkelig verdi på rapporteringstidspunktet med verdiendring over resultatet. Unntaket er derivater som inngår i et regnskapsmessig sikringsforhold, hvor verdiendringen for effektiv sikring skal føres direkte mot egenkapitalen. Derivater omfatter for EBs del finansielle kraftkontrakter, valutaterminkontrakter og rentebytteavtaler. Alle disse instrumentene er etter NGAAP klassifisert som sikringsinstrumenter. Reglene for sikringsbokføring er imidlertid strengere etter IFRS enn det som er tilfelle under NGAAP. EB har fra desember 2006 implementert rutiner i forbindelse med inngåelse av finansielle kraftkontrakter og valutaterminkontrakter som innebærer at EB tilfredsstiller de krav som IFRS stiller til dokumentasjon. Dette innebærer at verdiendring på slike instrumenter inngått før 1. januar 2007 føres over resultatet, mens verdiendring på instrumenter ved effektive sikringsforhold inngått etter 1. januar 2007 føres direkte mot egenkapitalen. Inngåtte rentebytteavtaler tilfredsstiller ikke dokumentasjonskravet i IFRS for at disse instrumentene skal kunne defineres som regnskapsmessig sikring, og verdiendring på inngåtte rentebytteavtaler føres derfor over resultatet. EB vil ved inngåelse av fremtidige rentebytteavtale søke å etablere dokumentasjonsrutiner for rentebytteavtaler som tilfredsstiller dokumentasjonskravet i IFRS. Nettvirksomhet mer- / mindreinntekt Etter NGAAP har det vært praksis i Norge å inntektsføre tildelt inntektsramme for året. I den grad faktisk utfakturerte inntekter for et år er større eller mindre enn den tildelte rammen, er forskjellen blitt balanseført som mer- /mindreinntekt. Hovedregelen for inntektsføring etter IFRS er at tariffprisen skal legges til grunn og at mer-/mindreinntekt ikke kvalifiserer for balanseføring. Dette medfører at nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet og inntektsført beløp det enkelte år vil tilsvare periodens leverte volum avregnet til den til enhver tid g jeldende nett-tariff. Pensjoner Tidligere opparbeidet korridor i NGAAP-regnskapet er nullstilt ved overgangen til IFRS. Den negative verdien er implementert i åpningsbalansen som en langsiktige forpliktelse. Motposten er annen egenkapital og utsatt skatt. Utbytte Avsatt utbytte 1. januar 2006 vises som egenkapital til endelig beslutning ble fattet av generalforsamlingen. Endringer i oppstillingsplaner Etter IFRS kan man velge mellom å presentere resultatregnskapet etter art eller etter funksjon. EB har valgt å videreføre dagens oppstillingsplan inndelt etter art. Kravene til oppstillingsplaner etter IFRS er for øvrig relativt overordnede og eksisterende oppstillingsplan er i størst mulig grad videreført. De største resultateffektene ved implementering av IFRS er for EBs del, knyttet til verdiendring av derivater som ikke klassifiseres som regnskapsmessig sikring. EBs rutiner knyttet til kjøp og salg av kraftkontrakter innebærer at underliggende valuta sikres samtidig som kraftkontrakten inngås. Siden det er en direkte sammenheng mellom kraftkontrakten og tilhørende valutatermin, vises verdiendringen på finansielle kontrakter og valutaterminer som ikke er definert som regnskapsmessig sikring, samlet på egen linje under driftsinntekter. Verdiendringen av rentebytteavtaler vil bli presentert på egen linje under finansposter.

59 Noter 59 FORTS. NOTE 27 IMPLEMENTERINGSEFFEKTER AV IFRS Sammenligning NGAAP vs IFRS pr Balanse NGAAP Endring IFRS Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Fordringer og varer Kortsiktige finansielle eiendeler Bankinnskudd og lignende Sum eiendeler Egenkapital - majoritet Egenkapital - minoritet Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Langsiktige finansielle forpliktelser Annen langsiktig g jeld Kortsiktige finansielle forpliktelser Kortsiktig g jeld Sum g jeld og egenkapital Egenkapitalavstemning Herav minoritet Egenkapital ihht NGAAP Kraftproduksjonsanlegg Vannfallsrettigheter Markedsverdi rentederivater produksjon Markedsverdi rentederivater infrastruktur Markedsverdi kraftderivater Markedsverdi valutaderivater Mer- / mindreinntekt Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Utbytte Egenkapital ihht IFRS Sammenligning NGAAP vs IFRS pr Resultatregnskap per NGAAP Endring IFRS Driftsinntekter Kjøp av varer og energi Personalkostnader Andre driftskostnader Driftsresultat før avskrivninger Avskrivninger Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Netto finanskostnader Resultat før skatt Skattekostnad Resultat Minoritetens andel av resultat Majoritetens andel av resultat

60 Noter 60 FORTS. NOTE 27 IMPLEMENTERINGSEFFEKTER AV IFRS NGAAP vs IFRS Konsernresultat Herav minoritet Resultat etter skatt (NGAAP) Endring verdi kraft- og valutaderivater Tilbakeført mer- / mindreinntekt kraftnett Avskrivninger merverdier kraftverk Endring verdi renteswapper - produksjon Endring verdi renteswapper - infrastruktur Endring utsatt skatt Resultat etter skatt (IFRS) Balanse NGAAP Endring IFRS Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Fordringer og varer Kortsiktige finansielle eiendeler Bankinnskudd og lignende Sum eiendeler Egenkapital - majoritet Egenkapital - minoritet Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Langsiktige finansielle forpliktelser Annen langsiktig g jeld Kortsiktige finansielle forpliktelser Kortsiktig g jeld Sum g jeld og egenkapital Egenkapitalavstemning Herav minoritet Egenkapital ihht NGAAP Kraftproduksjonsanlegg Vannfallsrettigheter Markedsverdi rentederivater produksjon Markedsverdi rentederivater infrastruktur Markedsverdi kraftderivater Markedsverdi valutaderivater Mer- / mindreinntekt Pensjonsforpliktelse Utsatt skatt Utbytte Egenkapital ihht IFRS

61 Noter 61 FORTS. NOTE 27 IMPLEMENTERINGSEFFEKTER AV IFRS NGAAP 2006 Endring 2006 IFRS 2006 Resultat før skatt Ikke likviditetsmessige resultatposter Endringer i fordringer, kreditorer og tidsavgrensninger m.m Kontantstrøm fra driften Netto kontanstrøm til investeringer Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter Kontatstrøm i perioden Likviditetsbeholdning inngang til perioden Tilført likviditet ved fusjon/oppkjøp Likviditetsbeholdning ved utgangen av perioden Herav bundne midler

62 62

63 63 Resultat Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK Note Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av varer og energi Lønn og andre personalkostnader 1, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekt ansvarlig lån Andre finansinntekter Rentekostnad ansvarlig lån Andre finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer Avsatt utbytte Fra annen egenkapital

64 64 Balanse Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK Note Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Investeringer i datterselskap Ansvarlig lån, konsern Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital 8, Overskursfond 8, Opptjent egenkapital Sum egenkapital Avsetning for forpliktelser Ansvarlig lån Rentebærende langsiktig g jeld Sum langsiktig g jeld Leverandørg jeld Utbytte Annen, ikke rentebærende kortsiktig g jeld Sum kortsiktig g jeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Øivind Bjørtuft Marit Kjær Simen Andreassen Ivar Reinton Johannes Rauboti Styrets leder Pål Skjæggestad Administrerende direktør Harald Arnkværn Nils Fredrik Wisløff Wenche Ravlo Rune Bæver

65 65 Kontantstrømoppstilling Energiselskapet Buskerud AS Beløp i hele NOK Kontanstrøm fra driften Årets resultat før skatt Periodens betalte skatter Gevinst og tap ved salg av aksjer Ordinære avskrivninger Endringer i fordringer, kreditorer og tidsavgrensninger Netto likviditetsendring fra virksomheten Kontanstrøm til investeringer Kjøp varige driftsmidler Salg varige driftsmidler Investering i tilknyttet virksomhet Salg av aksjer (salgssum) Verdireduksjon aksjer Investering i datterselskap Endring langsiktig fordring Endringer i andre investeringer Netto kontanstrøm til investeringer Kontantstrøm til finansieringsaktiviteter Opptak av ny langsiktig g jeld Nedbetaling av langsiktig g jeld Utbetalt utbytte Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning 31. desember året før Likviditetsbeholdning 31. desember i året * * Bundne midler utg jør NOK 1,2 mill. I tillegg har selskapet NOK 150 mill. i ubenyttede trekkfasiliteter

66 66 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Årsregnskapet for 2007 er satt opp i samsvar med regnskapsloven og regnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk. Overgang fra egenkapitalmetoden til kostmetoden i morselskapet Energiselskapet Buskerud AS har fra benyttet kostmetoden som regnskapsprinsipp for verdsettelse av aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap. Datterselskaper Investeringer i datterselskaper er behandlet etter kostmetoden. Datterselskaper til Energiselskapet Buskerud AS er: EB Kraftproduksjon AS (datterselskap 70 prosent eierandel) EB Nett AS (datterselskap 73 prosent eierandel) EB Energimontasje AS (datterselskap 66 prosent eierandel) EB Handel AS (datterselskap 100 prosent eierandel) EB Kontakt AS (datterselskap 100 prosent eierandel) Energiselskapet Buskerud Eiendom AS (datterselskap 100 prosent eierandel) Kriterier for inntektsføring og kostnadsføring Inntektsføring ved salg av varer og tjenester foretas ved opptjening, mens kostnadsføring skjer etter sammenstillingsprinsippet. Klassifisering og vurdering av eiendeler og g jeld Omløpsmidler og kortsiktig g jeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig g jeld. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig g jeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varige driftsmidler og avskrivninger Balanseføring av varige driftsmidler foretas til kostpris. Avskrivninger er foretatt lineært over forventet økonomisk levetid. Forventet økonomisk levetid fremgår av note 4. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap g jøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kasse, bank- og andre likvidbeholdninger samt kapitalplasseringer med forfall på mindre enn 3 måneder fra anskaffelsestidspunktet. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Konsernet finansierer sine pensjonsforpliktelser g jennom kollektiv pensjonsforsikring. Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer amortiseres over g jenværende opptjeningstid. Det samme g jelder estimatavvik i den grad de akkumulert overstiger 10 prosent av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Regnskapsstandarden IAS 19 for beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser har blitt implementert. Tidligere ble regnskapsstandard NRS 6 benyttet. Bakgrunnen for endringen er at selskapet inngår i EB-konsernet som rapporterer konsernregnskapet etter IFRS. Hovedeffekten av endringen er at korridoren er nullstilt. Det vises til noten om pensjonskostnader, skatt og egenkapital vedrørende regnskapsmessig virkning. Konsernet finansierer sine pensjonsforpliktelser g jennom kollektiv pensjonsforsikring. Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer og estimatavvik amortiseres over g jenværende opptjeningstid i den grad de akkumulert overstiger 10 prosent av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene pr (korridor). Skatt Selskapet har skattemessige fremførbare underskudd og har valgt ikke å balanseføre utsatt skatt. Estimater Når faktiske tall ikke er tilg jengelige på tidspunktet for regnskapsavleggelsen, beregnes et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Dette medfører at det tas utgangspunkt i resultat før skatter. Dette avstemmes, for så å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investerings- og finansieringsvirksomhet.

67 67 Noter Beløp i NOK NOTE 1 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER M.M Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Administrerende direktør Pål Skjæggestad har mottatt en grunnlønn på NOK i I tillegg er det mottatt andre innberetningspliktige ytelser knyttet til etterbetaling i tilknytning til inngått bonusavtale, bilordning og kompensasjon for ikke betalt styrehonorar på til sammen NOK , slik at samlet lønnskompensasjon er NOK i Administrerende direktør har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Administrerende direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Samlet lån til ansatte i selskapet pr er NOK Låneordningen er generell for alle ansatte. Maksimalt lånebeløp er 3 ganger månedslønn med inntil 3 års nedbetaling. Lånene forrentes med normrentesats. Det er avgitt tilfredsstillende sikkerhet for lånene. Honorar til styret i morselskapet er utbetalt med NOK Ytelser til ledende ansatt i selskapet: Pål Skjæggestad Konsernsjef Margrethe Smith Konsernansvarlig finans og IKT Kjell Nilsen Konsernansvarlig HR og samfunnskontakt 2007 Ordinær lønn Bonus Øvrig *) Pensjonskostnad Lån fra selskapet Pål Skjæggestad Margrethe Smith Kjell Nilsen *) Andre innberetningspliktige ytelser og korreksjoner fra tidligere år Listet i tabell under: Spesifikasjon av ytelser til selskapets revisor: Lovpålagt revisjon Skatterådgivning 31 Andre tjenester utenfor revisjon Sum ytelser til selskapets revisor

68 68 NOTE 2 ANDRE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Leieinntekter og salg av tjenester Sum andre driftsinntekter Drift og vedlikehold Konsulenttjenester Kostnader eiendom Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader NOTE 3 SKATTEKOSTNAD Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Skatt tidligere år Endring utsatt skatt Årets totale skattekostnad 0 0 Betalbar skatt 1. Inntektsskatt Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Grunnlag skatt Mottatt konsernbidrag Skattepliktig inntekt Betalbar skatt i balansen Sum betalbar skatt i balansen 0 0

69 69 FORTS. NOTE 3 SKATTEKOSTNAD Utsatt skatt 1. Inntektsskatt Endring 2007 Endring 2006 Anleggsmidler Omløpsmidler Gjeld Underskudd til fremføring Grunnlag utsatt inntekts skatt (28%) Utsatt skatt/-fordel inntektsskatt Utsatt skattefordel er ikke balanseført i morselskapet. NOTE 4 VARIGE DRIFTSMIDLER Driftsløsøre Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. av- og nedskrivninger Akk. av- og nedskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan 3-10 år Lineær

70 70 NOTE 5 DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTEDE SELSKAPER 2006 Anskaffelsestidspunkt Forretingskontor Eierandel Stemmeandel Bokførtverdi Årsresultat 2006 Datterselskaper EB Kraftproduksjon AS 1997 Drammen 70 % 70 % EB Nett AS 2001 Kongsberg 73 % 73 % EB Energimontasje AS 2001 Nedre Eiker 66 % 66 % EB Handel AS 2002 Drammen 100 % 100 % EB Kontakt AS 2003 Drammen 100 % 100 % Energiselskapet Buskerud Eiendom As 2002 Drammen 100 % 100 % Sum Tilknyttede selskaper Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49 % 49 % VK Invest AS 2003 Drammen 34 % 34 % EffektPartner AS 2003 Drammen 50 % 50 % Miljøvarme VSEB AS 2004 Hønefoss 50 % 50 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50 % 50 % Sølvnett AS 2005 Drammen 50 % 50 % Sum Anskaffelsestidspunkt Forretingskontor Eierandel Stemmeandel Bokførtverdi Årsresultat 2007 Datterselskaper EB Kraftproduksjon AS 1997 Drammen 70 % 70 % EB Nett AS 2001 Kongsberg 73 % 73 % EB Energimontasje AS 2001 Nedre Eiker 66 % 66 % EB Handel AS 2002 Drammen 100 % 100 % EB Kontakt AS 2003 Drammen 100 % 100 % Energiselskapet Buskerud Eiendom As 2002 Drammen 100 % 100 % Sum Tilknyttede selskaper Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49 % 49 % VK Invest AS 2003 Drammen 34 % 34 % EffektPartner Danmark AS 2006 Danmark 50 % 50 % Miljøvarme VSEB AS 2004 Hønefoss 50 % 50 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50 % 50 % Sølvnett AS 2005 Drammen 50 % 50 % Sum

71 71 NOTE 6 AKSJER I ANDRE SELSKAPER MORSELSKAP Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Norsk Vassdragssenter AS 100,0 % Norsk Enøk og Energi AS 16,5 % Labroskolen AS 100,0 % Aksjer i andre selskaper NOTE 7 ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER * Datterselskap ** Tilknyttet selskap Ansvarlig lån Hadeland Energi AS ** Ansvarlig lån EffektPartner AS ** 500 Lån til Energiselskapet Buskerud Eiendom AS * Lån til EB Kraftproduksjon AS * Sum andre langsiktige fordringer Lån til EB Kraftproduksjon AS på NOK 300 mill. er et langsiktig lån etablert i desember 2004 med løpetid 5 år. Rentebetingelsene er NIBOR + 0, 425 prosent. NOTE 8 ENDRING I EGENKAPITALEN Aksjekapital Overkursfond Annen egen kapital Sum innskutt og opptjent egenkapital Egenkapital Årets resultat Utbytte Egenkapital Årets resultat Utbytte Egenkapital Årets resultat Egenkapitaltransaksjon Utbytte Egenkapital

72 72 NOTE 9 PENSJONSKOSTNADER Pensjonsforpliktelser overfor selskapets ansatte er dekket g jennom kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS. Pensjonsordningen omfatter samtlige ansatte. Selskapet er med i LO/NHOs AFP-ordning. Selskapets AFP-forpliktelser inngår i beregning nedenfor. Selskapet har endret regnskapsstandard for beregning av pensjonskostnader fra NRS 6 til IAS 19. Implementeringseffekten er at korridoren pr er nullstilt ved å øke pensjonsforpliktelser med NOK og redusere annen egenkapital med NOK Implementeringen er g jort med regnskapsmessig virkning fra Det bygges opp ny korridor fra etter reglene i IAS 19. Pensjonskostnad fremkommer slik: Årets opptjente pensjonsrettigheter Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter Avkastning på pensjonsmidler Periodisert arbeidsgiveravgift 261 Årets resultatføring av estimatavvik 457 Netto pensjonskostnad Pensjonsforpliktelser Forsikrede ordninger Opptjente forsikrede ordninger Pensjonsmidler (til markedsverdi) Estimert netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatførte estimatavvik Periodisert arbeidsgiveravgift 92 Netto pensjonsforpliktelser forsikrede ordninger Brutto pensjonsforpl. ikke forsikrede ordninger Ikke resultatførte estimatavvik Periodisert arbeidsgiveravgift 136 Beregnede pensj.forpl. ikke forsikrede ordninger Sum pensjonsforpliktelser Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 5,0 % 4,5 % 5,0 % Forventet lønnsregulering 4,5 % 4,5 % 3,0 % Forventet G-regulering 4,3 % 4,0 % 3,0 % Forventet regulering av løpende pensjon 2,2 % 1,7 % 3,0 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,0 % 5,5 % 6,0 % Uttakstilbøyelighet AFP 50,0 % 50,0 % 50,0 %

73 73 FORTS. NOTE 9 PENSJONSKOSTNADER Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Avkastning/allokering av pensjonsmidler Avkastning 2007 Andel av midler 2007 Avkastning 2006 Andel av midler 2006 Aksjer - Norge 18,3 % 4,3 % 39,1 % 4,3 % Aksjer - Utland 3,9 % 17,5 % 14,2 % 21,5 % Private equity 20,1 % 3,8 % 21,8 % 2,2 % Obligasjoner Utland 5,0 % 7,4 % 2,1 % 10,2 % Obligasjoner Norge 3,0 % 10,8 % 0,3 % 9,0 % Pengemarked 3,1 % 7,0 % 3,0 % 4,0 % Utlån 5,5 % 1,3 % 3,8 % 1,4 % Alpha 1,5 % 4,3 % 6,3 % 5,0 % Anleggsobligasjoner 5,4 % 28,4 % 5,5 % 29,8 % Eiendom 24,7 % 15,2 % 13,0 % 12,6 % SUM 100,0 % 100,0 % NOTE 10 KONSERNMELLOMVÆRENDE OG ANSVARLIGE LÅN Energiselskapet Buskerud eies av Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune ved Vardar AS med en eierandel på 50 prosent hver. Mellomværende med selskap i samme konsern Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Leverandørg jeld Annen kortsiktig g jeld Ansvarlig lån Ansvarlig utlån fordeler seg slik: Hovedstol Rentesats Renteinntekt EB Kraftproduksjon AS ,96 % EB Nett AS ,98 % Energiselskapet Buskerud Eiendom AS ,88 % 497 Sum Av andre langsiktige fordringer er lån til EB Kraftproduksjon AS på NOK 300 mill. som ble etablert med løpetid på 5 år og rentebetingelser på NIBOR + 0,425 prosent. Ansvarlig lån (g jeld) Hovedstol Rentesats Rentekostnad Vardar AS ,98 % Drammen kommune ,98 % Sum ansvarlig lån Lånene er avdragsfrie til og med 2009.

74 74 NOTE 11 LANGSIKTIGE RENTEBÆRENDE GJELD Obligasjonslån Langsiktig lån Vardar AS Langsiktig lån Drammen kommune Sum Tabellen nedenfor viser hvilke deler av selskapets likviditetsportefølje og innlån som er eksponert for renteendringer i ulike durasjonsintervaller. Durasjon 3-6 mnd 3-9 mnd 9-12 mnd 1-3 år >3 år Totalt Likvide midler Ansvarlig lån Rentebærende langsiktig g jeld Forfallsprofil for selskapets rentebærende langsiktige g jeld fordelt på lånetype: Etter 2012 Obligasjonslån Ansvarlig lån Vardar AS Ansvarlig lån Drammen kommune Langsiktig lån Vardar AS Langsiktig lån Drammen kommune SUM NOTE 12 ANDRE FINANSINNTEKTER Mottatt utbytte Gevinst ved salg av aksjer Andre finans/renteinntekter Sum andre finansinntekter NOTE 13 AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Pensjonsforpliktelser

75 75 NOTE 14 PANTSTILLELSER Morselskapet har en trekkfasilitet på NOK 150 mill. som pr er ubenyttet. Sikkerhet for denne er avgitt med pant i aksjer i EB Kraftproduksjon AS. NOTE 15 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Morselskap Antall Pålydende I balansen Vardar AS , Drammen kommune , Sum NOTE 16 FORRETNINGSMESSIG OG FINANSIELL RISIKO Vi viser til note 4 i konsernregnskapet.

76

77 77

78 78 Samfunnsregnskap konsern Samfunnsregnskapet viser årets verdiskapning i konsernet og hvordan denne er fordelt på de enkelte interessegrupper: ansatte, lånegivere, det offentlige, eiere og selskapet. Total verdiskapning på 680,9 MNOK fordelt på interessenter 104,0 114,7 88,2 81,7 292,2 Eiere Selskapet Ansatte Lånegivere Det offentlige

79 79 Beløp i NOK IFRS 2007 IFRS 2006 NGAAP 2005 Driftsinntekter Vareforbruk / driftskostnader Brutto verdiskapning Kapitalslit Netto verdiskapning Finansinntekter Verdier til fordeling FORDELING AV VERDIER Lønnskostnader Brutto lønn og sosiale kostnader Skatt fra de ansatte Arbeidsgiveravgift Lønnskostnader Finansielle kostnader Finanskostnader Renter til lånegivere Finansielle kostnader Skatter og avgifter Alminnelig skatt Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Grunnrenteskatt Skatt fra ansatte Arbeidsgiveravgift Skatter og avgifter Eiere Renter på ansvarlig lån Utbytte fra konsernet Eiere Selskapet Tilbakeholdte verdier Minoritetens andel av resultat Selskapet SUM FORDELT

80 80

81 Virksomhetsbeskrivelser Infrastruktur Produksjon Entreprenør Tjenester

82 Virksomhetsbeskrivelser Forretningsområdet Infrastruktur EB arbeider for bredt regionalt samarbeid om drift, utvikling og eierskap til energi- og kommunikasjonsnett, med spesielt fokus på å være førende i utviklingen av miljøvennlige energiløsninger.

83 83 Om forretningsområdet Forretningsområdet Infrastruktur omfatter EBs aktiviteter innen kraftnett, fjernvarme og fibernett, og består av datterselskapet EB Nett AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS, Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS. EB er pådriver for bredt regionalt samarbeid om drift, utvikling og eierskap til energi- og fibernett. Målsetningen er å sikre kompetanse for rasjonell og effektiv nettdrift og å skape forretningsmessig tyngde for å kunne utvide tjenestespekteret. Innen Infrastruktur er langsiktige og forutsigbare rammebetingelser viktig. EB arbeider for rammebetingelser som sikrer tilfredsstillende avkastning på nettinvesteringer, og som samtidig gir sterke incentiver for strukturell og operativ effektivisering. Dette arbeidet skjer i utstrakt samarbeid med bransjeorganisasjonene og andre aktører i markedet. For å øke effektiviteten i tilsynsvirksomheten g jennom markedsløsninger og skape et fagmiljø for videre vekst, har EB i 2007 etablert tilsynsselskapet El-Tilsyn AS. EB har i lengre tid hatt fremtidsrettede og miljøriktige energiløsninger som viktige strategier, men rammebetingelsene for å utvikle dette i storskala har hittil vært begrensende. I lys av klimautfordringene og de klimamål som er konkretisert, har konsernets satsning på miljøenergi blitt vesentlig styrket i løpet av EBs engasjement innen fjernvarme er knyttet til eierskapet i Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS. EB har i 2007 videreført utbyggingen av fiberoptisk bredbånd til store deler av Drammen og planlegger utvidelse av aktiviteten også til Nedre Eiker og Kongsberg. I Hadelands-kommunene er Hadeland Energis fiberutbygging g jennomført. Ved utgangen av året hadde Infrastruktur 65 ansatte, herav 7 kvinner. Forretningsområdet har i 2007 hatt en tilfredsstillende økonomisk utvikling. EB Nett AS EB Nett AS eies av Nedre Eiker kommune med 11 prosent, Kongsberg kommune med 16 prosent og Energiselskapet Buskerud AS med 73 prosent. Selskapets aktiviteter innen kraftnett er monopolregulert. Inntekten for denne delen av virksomheten fastsettes av NVE g jennom inntektsrammer, som er en øvre grense for hvor store inntekter nettselskapene kan ta for sine nettjenester. Monopolvirksomheten er også g jennom konsesjoner og forskrifter underlagt en rekke krav som må tilfredsstilles, bl.a. beredskapsordninger, systemkoordinering, kraftsystem- og energiplanlegging, tilsynsvirksomhet etc. EB Nett AS har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av regionalnettet i Buskerud og distribusjonsnettet i kommunene Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. Selskapets regionalnett består av 46 transformatorstasjoner og 874 km ledning/kabel, med spenningsnivå 132/66/50 kv. Høyspent distribusjonsnett omfattet ved utgangen av året 176 km luftlinjer, 773 km kabel samt nettstasjoner. Lavspentnettet utg jør 775 km luftlinjer og 1753 km kabel. Selskapet hadde ca nettkunder ved utgangen av året. Sammenlignet med kraftbransjen for øvrig, har EB Nett AS høy leveringssikkerhet og en lav nettariff. Selskapet g jennomfører regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for tiltak som kan øke driftsikkerheten i nettet ytterligere. Investeringer, drift og vedlikeholdsoppgaver er i hovedsak g jennomført etter de oppsatte planer. For øvrig har selskapet konsesjonssøknader til behandling i NVE for flere større nettforsterkninger i Drammen, Kongsberg og Modum. Disse må i henhold til g jeldende regelverk g jennom en omfattende behandlingsprosess, og det er derfor vanskelig å anslå når de aktuelle investeringene kan besluttes. EB Nett AS ivaretar det lokale eltilsynet (DLE) i Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. Fibervirksomheten i EB Nett AS skjer i nært samarbeid med EB Kontakt AS. EB Nett AS er eier av fibernettet, mens EB Kontakt leier fibernettet, og forestår drift, utbygging og kundeaktiviteter. I fibernettet er det ved årsskiftet koblet opp privatkunder, borettslagskunder og 13 bedriftskunder. I tillegg leveres fiberkapasitet til 17 kunder i stamnettet. Fjernvarme Gjennom eierskapet i Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS, deltar EB i utbygging og drift av fjernvarmeanlegg basert på bioenergi og andre fornybare ressurser. EB eier Drammen Fjernvarme AS sammen med det finske energikonsernet Fortum med en eierandel på 50 prosent hver. Drammen Fjernvarme AS driver med utbygging, drift og salg av fjernvarme i Drammen. I 2007 ble det produsert ca. 67 GWh varme hvor over halvparten kommer fra selskapets bioenergianlegg. Selskapet har hatt en positiv resultatforbedring i EB eier selskapet Miljøvarme VSEB AS sammen med Viken Skog AS med 50 prosent eierandel hver. Selskapet arbeider for utvikling av bioenergi- og fjernvarmeprosjekter primært i Buskerud-regionen. Selskapet fikk i 2007 konsesjon for fjernvarme på Mohagen i Gran kommune, og inngikk avtale med Estatia om å levere ferdig varme til et hotell og leilighetsanlegg på Norefjell. EB søkte i 2007 også om konsesjon for bygging av fjernvarme på Lierstranda i Lier kommune. EB vil arbeide for å utvikle samarbeidsløsninger i Buskerud som skal g jøre det attraktivt for andre aktører i regionen å delta. Hadeland Energi AS Energiselskapet Buskerud AS har eierskap til kraftnettet i kommunene Gran, Jevnaker og Lunner g jennom sitt 49 prosent eierskap i Hadeland Energi AS. Hadeland Energi AS er lokalisert på Jaren i Gran kommune. Norsk Enøk og Energi AS Norsk Enøk og Energi AS er et rådgivningsselskap i Drammen innen energibruk, enøk og miljø. EBs eierandel i selskapet er ca. 16,5 prosent.

84 Virksomhetsbeskrivelser Forretningsområdet Produksjon EBs mål er å samordne all produksjonsvirksomhet nedstrøms Krøderen, Randsfjorden, Sperilen og Norefjorden i Buskerud. Om forretningsområdet Forretningsområdet Produksjon består av datterselskapet EB Kraftproduksjon AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS og Norsk Grønnkraft AS. Produksjonsvirksomheten har som målsetting å være blant de mest effektive produksjonsvirksomhetene i Norge. Forretningsområdets strategi er å arbeide systematisk med driftsoptimalisering, rehabilitering og oppgradering av kraftverk og magasiner knyttet til vassdragene i Buskerud. EBs strategi innenfor småkraftverk i Buskerud er å ta en selvstendig rolle innenfor utbygging og drift av småkraftverk, mens satsningen på dette området i landet for øvrig skjer g jennom eierskapet i Norsk Grønnkraft AS. EB ønsker å utvikle nye operative og eiermessige samordninger med andre produsenter i regionen og deltar også i et samarbeid med andre produsenter for å utrede mulighetene for å investere i vannkraft i utlandet. EB arbeider for å utvide eksisterende vannkraftproduksjon og utnytte EBs fallrettigheter der rammebetingelser og markedssituasjonen gir grunnlag for realisering av lønnsomme prosjekter. EB er skuffet over at myndighetene ikke har tilrettelagt for mer forutsigbare og langsiktige rammebetingelser som kan sikre grunnlaget for realisering av prosjekter for ny fornybar energi. Ved utgangen av året hadde forretningsområdet 41 ansatte, herav 4 kvinner. Det økonomiske resultatet for 2007 er tilfredsstillende. EB Kraftproduksjon AS EB Kraftproduksjon AS eies av Energiselskapet Buskerud AS med 70 prosent og E-CO Vannkraft AS med 30 prosent. EB Kraftproduksjon AS har 100 prosent eierskap i 14 kraftstasjoner med en samlet årlig beregnet midlere produksjon på GWh. I tillegg har selskapet direkte og indirekte deleierskap i flere mindre kraftverk som til sammen produserer 838 GWh årlig, hvorav selskapets andel er 407 GWh. EB Kraftproduksjon AS forestår driften av totalt 21 kraftverk i Drammen- og Numedalsvassdraget. Det er fem reguleringsforeninger i de vassdrag som selskapet har kraftverksinteresser i. For de kraftverkene som EB Kraftproduksjon AS har eierskap i, utg jør EB Kraftproduksjons andel av normal årsproduksjon GWh (5 års g jennomsnitt). I 2007 ble produksjonen på 2584 GWh. I juli var det store nedbørsmengder kombinert med snøsmelting i de vestlige områdene, noe som medførte stor vannføringsøkning i de fleste delstrekninger i vassdragene. På Kongsberg var det vannføringer på over 1000 m3/s og i nedre deler av Drammenselva var vannføringen oppe i 1600 m3/s. EB klarte å holde så godt som alle kraftstasjonene i drift og uten skader i hele flomperioden. De eneste unntakene var at Gamle Gravfoss og deler av Hellefoss kraftstasjon ble stoppet i en kortere periode for å unngå havari og oljelekkasjer. I september ble dammen oppstrøms Embretsfoss kraftverk tømt for vann som medførte at vanninntaket til fiskeanlegget til Hellefoss og Åmot Kultiveringsforening ble tørrlagt. Konsekvensen ble at ca lakseyngel døde på for lavt oksygeninnhold i vannet. Teknisk svikt i vannstandsautomatikken sammen med svikt i interne driftsrutiner, var årsaken til uhellet. EB er i dialog med fiskeforeningen for å finne en løsning som kan redusere skadekonsekvensene. Videre oppstod det i oktober et mindre oljeutslipp ved Hofsfoss kraftverk. Myndighetene ble varslet på normal måte, men det ble ikke registrert skade på miljøet. I samme måned var det også en mindre brann i Embretsfoss 3. Anlegget var ute av drift ca en måneds tid. Driftssituasjonen har for øvrig i 2007 vært tilfredsstillende for selskapet.

85 EB Kraftproduksjon AS har etablert en prissikringsstrategi med tilhørende risikorammer og rutiner. Strategien avdemper de resultatmessige konsekvensene av prisvariasjoner. Tilknyttede selskap Hadeland Kraft AS EB Kraftproduksjon AS eier 49 prosent i produksjonsselskapet Hadeland Kraft AS. Øvrige eiere er kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Selskapet produserte ca 108 GWh i 2007 som er 10 prosent lavere enn beregnet midlere årsproduksjon. Hellefoss Kraft AS Hellefoss Kraft AS eies sammen med Øvre Eiker Energi AS og Modum Kraftproduksjon KF. EB Kraftproduksjon AS eierandel i selskapet er 33,4 prosent. Produksjonen i selskapet utg jorde i 2007 totalt ca 90 GWh som omtrent er lik beregnet midlere årsproduksjon. Norsk Grønnkraft AS EB Kraftproduksjon AS eier 25 prosent i Norsk Grønnkraft AS. De andre eierne er Østfold Energi Produksjon AS, E- CO Vannkraft AS og Akershus Kraft AS som alle eier en fjerdedel hver. Norsk Grønnkraft AS har ved utgangen av 2007 et produksjonsvolum på ca 120 GWh.

86 Virksomhetens største utfordring blir å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft.

87 Virksomhetsbeskrivelser Forretningsområdet Entreprenør For å videreutvikle entreprenørvirksomheten kan oppkjøp og strategiske allianser med annen entreprenørvirksomhet bli nødvendig. Om forretningsområdet Forretningsområdet Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS og Hadeland NettPartner AS. EBs satsing på entreprenørvirksomhet har sin bakgrunn i konsernets rendyrking av nettselskapenes kjernevirksomhet og EBs ambisjon om å utvikle en konkurransedyktig virksomhet i et spennende entreprenørmarked. Gjennom de siste årene har montasjeaktivitetene i flere energiselskaper i Nedre Buskerud, blitt samlet i EB Energimontasje AS. Siste tilvekst kom i 2006 g jennom at Hadeland NettPartner AS organisatorisk og ledelsesmessig ble innlemmet i forretningsområdet. Dette g jør EB til en av de store aktørene i entreprenørmarkedet på Østlandet. Selskapene har forretningskontor i Mjøndalen og på Jaren samt avdelingskontor i Hokksund, Kongsberg og på Jessheim. Målsetningen er å etablere EB som en ledende entreprenørvirksomhet på Østlandet. Forretningsområdets hovedprodukt er reparasjoner og vedlikehold samt nymontasje for energiselskap og større industribedrifter. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til 132 kv høyspentanlegg. Hoveddelen av selskapenes oppdrag foregår i det sentrale Østlandsområdet. Det har blitt arbeidet med å etablere ryddige ansvarsforhold og sikre god økonomistyring i virksomheten. Videre har det blitt g jennomført tiltak for å sikre ytterligere effektivisering og økt profesjonalisering i markedsarbeidet. Virksomhetens største utfordring blir å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft. De som lykkes med det, vil også være de aktører som vil lykkes best i markedet. EB vil søke partnerskapsløsninger med andre aktører i bransjen for å kunne ta ut ytterligere markedsmessige, kompetansemessige og kostnadsmessige samordningsgevinster. Markedsutviklingen g jennom 2007 har vært meget tilfredsstillende med stor aktivitet som har gitt et høyere prisnivå og bedre marginer. Dette har medført en betydelig bedre resultatutvikling for virksomheten i 2007 enn de foregående årene. Ved utgangen av året hadde forretningsområdet 152 ansatte, herav 7 kvinner. EB Energimontasje AS EB Energimontasje AS eies av Hadeland Energi AS med 34 prosent og Energiselskapet Buskerud AS med 66 prosent. EB Energimontasje AS utfører prosjektering og montasje av el-entreprenørtjenester på forsyningsanlegg, kraftledninger, transformatorstasjoner, drift og vedlikehold av elanlegg og veilys og sterkstrøminstallasjoner. Selskapets kunder kommer fra kraftbransjen og øvrig privat og offentlig næringsliv. Selskapet har 88 ansatte og 9 lærlinger. Hadeland NettPartner AS Hadeland NettPartner AS er et heleid datterselskap av EB Energimontasje AS. Selskapet har 47 ansatte og 8 lærlinger, og det geografiske markedsområdet er det sentrale Østlandet.

88 Virksomhetsbeskrivelser Forretningsområdet Tjenester EB har som mål å forenkle og forbedre hverdagen til våre kunder. Dette oppnås ved å tilby komplette energi- og bredbåndsprodukter og yte god kundeservice fra en og samme leverandør. Om forretningsområdet Forretningsområdet Tjenester består av datterselskapene EB Kontakt AS og EB Kundeservice AS og det tilknyttede selskapet Hadeland Energi Bredbånd AS samt eierskap i flere mindre selskaper som støtter opp under EBs tjenesteproduksjon. EBs ambisjon er å bli den ledende tjenesteleverandøren av energi- og bredbåndsprodukter i Buskerud-regionen. Markedet er primært husholdnings- og næringskunder i Drammen, Nedre Eiker og Kongsberg, indirekte også Hadelandskommunene. I samarbeid med lokale aktører ønsker EB å utvide engasjementet i Buskerud-regionen. Både operativt samarbeid og medeierskap i lokale tjenesteselskap, er viktig for å realisere synergier innen kompetanse og systemer. Et nærmere strukturelt samarbeid med Hadeland Energi Bredbånd AS vil være et naturlig trinn i en slik utvikling. Det er etablert en effektiv organisasjon for salg/marked, kundeservice, drift og utbygging av fiberbredbånd. Denne er tilrettelagt for videre vekst og samarbeid med andre aktører innen strøm- og fiberbredbånd. EB har som mål å styrke kundetilfredsheten og har satt i gang et systematisk arbeid for å styrke denne. Som et ledd i å styrke konsernets risikostyring, er ansvaret for denne virksomheten fra 1. januar 2008 flyttet til konsernfunksjonen Finans og IKT i morselskapet. Utviklingen innen forretningsområdet har vært tilfredsstillende i 2007, med et økonomisk resultat som forventet. Ved utgangen av året hadde forretningsområdet 38 ansatte, herav 21 kvinner. EB Kontakt AS Selskapet ivaretar EBs aktiviteter knyttet til salg og markedsføring av produkter og tjenester mot sluttbrukermarkedet. EB Kontakt AS er et heleid datterselskap av Energiselskapet Buskerud AS. EB startet i 2005 salg av tjenester som krever optisk fiber til kunder i Drammen. Innen utgangen 2007 er det inngått avtale om salg av bredbåndstjenester basert på optisk fiber til 4258 kunder privatkunder, 1561 borettslagskunder og 14 bedriftskunder. En kritisk suksessfaktor for utbygging av fiberbredbånd er en god dialog med kommunene, spesielt knyttet til kommunenes krav til planbehandling og graveinstrukser. EB arbeider aktivt mot kommunene for å få etablert mest mulig omforente og rasjonelle graveinstrukser. Dette er viktig for å sikre en rask, forutsigbar og kundeorientert prosess fra salg til tilknytning av kunder. EBs primære strategi for salg av strøm mot sluttbrukermarkedet er gradvis vekst g jennom organisk rekruttering av kunder. I tillegg til eksisterende produkter (strøm og fiberbredbånd) arbeider EB med å utvide produktspekteret ytterligere. De mest nærliggende produktene i denne sammenheng er strømstyring og alarmtjenester. EB Kundeservice AS EB Kundeservice AS ivaretar EBs kundefront for nettjenester, strøm og fiberbredbånd, og har ansvar for kundeservice, fakturering og innfordring i sluttkundemarkedet. EB har i februar 2008 kjøpt Hafslund ASA sin aksjepost i EB Kundeservice AS. Selskapet har de siste årene hatt en svak økonomisk utvikling, bl.a. som følge av en omfattende tilpassing til leveranse av nye tjenester. Selskapet er godt posisjonert for å yte god og effektiv kundeservice innen strøm, nettjenester og fiberbredbånd, og det forventes en positiv økonomisk utvikling i tiden fremover. Tilknyttede selskaper Hadeland Energi Bredbånd AS Hadeland Energi Bredbånd AS foreslår utbygging og salg av bredbåndstjenester på Hadeland. Hadeland Energi Bredbånd AS er et heleid datterselskap av Hadeland Energi AS hvor EB eier 49 prosent.

89 Det er etablert en effektiv organisasjon for salg/marked, kundeservice, drift og utbygging av fiberbredbånd.

90 Annual report Board of Directors Report 2007 Energiselskapet Buskerud AS is the parent company in the EB Group (EB) which operates within the business areas of Production, Infrastructure, Contracting and Services. The goal of EB is to increase its economic values through operational effectiveness and further development of the energy supply and other associated infrastructures in the Buskerud region and neighbouring areas. In 2007 EB focused on further Group coordination through increased efficiency and organisational adjustments as well as increased effort to contribute to solving environmental challenges within the energy sector. The Board is satisfied with the development of EB in Energiselskapet Buskerud AS Group implemented new accounting principles in 2007 as a result of the transition to International Financial Reporting Standards (IFRS). The Group financial statements for 2007 are prepared and presented in accordance with IFRS. The amounts for 2006 are revised and are currently presented under IFRS. The financial statements on Company level are prepared and presented in accordance with the Accounting Standards in Norway (NGAAP) as previous years. Production The business area of Production consists of the subsidiary companies EB Kraftproduksjon AS and Embretsfos Fabrikker AS, and also the associated companies Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS and Norsk Grønnkraft AS. Through operational and ownership coordination of power plants in the watercourses in the Buskerud region, the EB Group will contribute to achieve a more optimal utilisation of the water resources of these watercourses. EB is currently working on increasing hydropower production through upgrades of its power plants. EB Kraftproduksjon AS has some occurrences of minor accidents at its power plants in The most serious incident was in September when a reservoir in upstream Embretsfoss power plant emptied and approximately salmon fry was lost. The operational situation has otherwise been satisfactory in Total production in 2007 was 2584 GWh. Average annual production over the last five years ( ) has been at 2307 GWh. The business area of Production achieved an operating profit of NOK 300 million for 2007, pre-tax profit amounted to NOK 251 million and net profit to NOK 93 mill. Total investments within Production during 2007 amounted to NOK 19 million. At the year-end, the business area of production had 41 employees, 4 of whom were women. Absenteeism in 2007 has been 340 days, or 6.1 %. Infrastructure The business area of Infrastructure comprises the subsidiary EB Nett AS and the associated companies Hadeland Energi AS, Drammen Fjernvarme AS and Miljøvarme VSEB AS. Within Infrastructure, EB s strategy is to drive the development of profitable and environmentally sound energy solutions in the Buskerud region and neighbouring areas. EB s engagement within development and running of district heating plants is carried out through the ownership in the companies Drammen Fjernvarme AS and Miljøvarme VSEB AS. The general conditions for investments in renewable energy is going through a significant change and the business area has in 2007 developed an increased engagement towards establishing a more environmentally sound energy supply in cooperation with other energy companies in the region. Today s framework conditions, especially within the heat energy sector, has limited effect as an incentive to increase district heating to a larger scale. In 2007 EB Nett and EB Kontakt AS (subsidiary within the business area of Services) pursued the development of fibre-optic broadband in Drammen and will offer fibre-optic broadband to customers in the municipalities Nedre Eiker and Kongsberg in EB Nett AS owns the regional network in the Buskerud region and the distribution network in the municipalities of Drammen, Kongsberg and Nedre Eiker. Hadeland Energi AS owns the distribution network in the municipalities of Gran, Lunner and Jevnaker. Investments, operations and maintenance are carried out according to defined plans. Concession applications for necessary amplification of the network in Drammen, Kongsberg and Modum are currently being processed by NVE. The total of these investments will amount to nearly NOK 200 million. In 2007 the business area of Infrastructure achieved an operating profit of NOK 93 million, a profit before tax of kr.75 million and a net profit of NOK 55 million. Total investments amounted to NOK 142 million in At the year-end the business area of Infrastructure had 65 employees, 7 of whom were women.

91 91 Absenteeism in 2007 has been 456 days, or 3.1 %. Contracting The business area of Contracting comprises the subsidiaries EB Energimontasje AS and Hadeland NettPartner AS. The main products of the business area are el-installations and maintenance for energy companies and other major industrial companies. The Company performs all types of work ranging from low voltage installations and fibre-optic technology up to high-tension installations of 132 kv. Hadeland NettPartner AS and EB Energimontasje AS are fully coordinated when it comes to management and organisational structure, but due to the different geographical range and well established brands, it is expedient to maintain both limited companies. EB s ambition is to develop its contracting operations to be among the leading in the east of Norway and is actively seeking partnership solutions which can achieve market-based and competence-based synergies together with the contracting operations of EB. The business area s profitability in 2007 has been satisfactory and the growth in profit for the total business is considerably better than previous years. The biggest challenge ahead for the contracting business is to recruit the necessary competence to be in line with market requirements. In 2007 the business area of contracting achieved an operating profit of NOK 11 million, profit before tax of NOK 11 million and a net profit of NOK 8 million. Total investments within the contracting business were NOK 5 million. The company has not been successful during 2007 in establishing new partnership solutions that can strengthen the company s financial or competence position in an increased effort towards markets outside Hadeland In 2007 Services set focus on the development of an effective business organisation in order to serve the market in a satisfactorily manner. Customer satisfaction surveys show a positive trend. In addition to existing services, EB has worked to further develop its spectrum of services during In 2007 the business area of services had an operating loss of NOK 19 million, a pre-tax loss of NOK 11 million and a net loss of NOK 6 million. At the year-end the business area of services had 38 employees, 21 of whom were women. Absenteeism in 2007 was at 390 days, or 4.8 %. Group administrative functions The Group administrative functions are attending to common internal business services within finance and accountancy, ICT, personnel and organisational development and information/external communication, and also administration of the Group s property. The Group administrative functions are corporate management s means for governance, control and utilisation of synergies across the business areas. In 2007 the focus has mostly been on establishing common administrative decisions and the implementation and follow-up of employee At the year-end the business area of contracting had 152 employees, 7 of whom were women. Absenteeism has been at 1448 days or 4.3 % in Services The business area of Services consists of the subsidiaries EB Handel AS, EB Kontakt AS, EB Kundeservice AS, the associated company Hadeland Energi Bredbånd AS and also ownership in different smaller companies which supports the development of the business area. In order to gain a more comprehensive risk management in the Group, EB Handel will be placed under the Group s Finance and ICT department from the 1st of January EB s goal within the Services area is to be a leader of the development and sale of energy and broadband services in the private and corporate market in the region of Buskerud. EB offers broadband services (internet, TV and telephony) through its own fibre network to clients in Drammen. EB s strategy is to expand its market to larger areas in the Buskerud region through collaboration and/or partnership with local operators. The sale of broadband services in 2007 has mainly been as expected. EB participates in the expansion of the broadband network in the municipals of Hadeland through Hadeland Energi Bredbånd AS (49 %).