Uttalelser til hørin sforsla et for re ulerin s Ian Rødsåsen nr.112l17 med tilhørende bestemmelser.

Transkript

1 Rødslia Vellag V/forman Rolf Halvorsen Rødslia 6C 3222 Sandefjord Sandefjord kommune Bygnings- og arealplanseksjonen Pb Sandefjord Sandefjord, Uttalelser til hørin sforsla et for re ulerin s Ian Rødsåsen nr.112l17 med tilhørende bestemmelser. Kommunes overordnede mål. En stadig økende befolkning i byene, krever ofte at nye grønne arealer brukes til bolig-, transport-, og kommersielle formål. Det eri mange tilfeller vanskelig å se hvilke verdier økosystemer har for byutvikling. Økonomisk priotiteringer oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn infrastruktur i disponering av arealer i reguleringsplaner. Ved å bevare og opprettholde viktige økosystemer i og rundt urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som innbyggernes helse og livskvalitet bedres. Såkalt kulturelle tjenester/muligheter bidrar til rekreasjon og mental- og fysiske helsegevinster. Rødslia er et svært viktig rekreasjonsområde for en av de store bydelsområdene til Sandefjord sentrum. Området er en perle med sitt store mangfold, lett tilgjengelighet, og gir en flott naturopplevelse for folk i alle aldre. Området har en unik kyststi, utallige mindre stier, samt verdifulle bøke og eike skoger. Sett i lys av kommende store utbygginger på Framnes, Langestrand, Huseby og Veraåsen, samt naturlig fortetting i eksisterende boligområder, vil det bli en svært høy belastning for infrastruktur i området Framnes/Fjellvik. ltillegg til nevnte utbygginger, planlegges det for stor utbygging på Kamfjord jordet og Kilen brygge.

2 Totalt vil alle disse utbyggingene utgjøre en enorm belastning for tilkomsten til Vesterøya som helhet. En tilkomst som alllerede idag byr på trafikkale utfordringer med kapasiteter og sikkerhet for myke traffikanter. Når man nå skal igang med å rasere et svært viktig, og populært område som Rødslia, må man ha en bredere og mer gjennomtenkt overordnet plan. Man må konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer. veid opp mot fordelene. Revidert kommuneplan for den nye storkommunen må på plass, før man i det hele tatt kan vurdere Rødsåsen som et seriøst utbyggingsprosjekt. Det å bygge ned et svært viktig rekreasjonsområde som Rødsåsen, når man vet at store egnede utbyggingsområder som Framnes, Langestrand, Huseby og Veraåsen står for tur, vil være et stort steg tilbake for innbyggerne i denne bydelen. Kommunen skal oppnå det overordnede målet om å gi mulighet for et bredt spekter av fysisk aktivitet og friluftsliv hele året. Grøntområder i flere arealstørrelser og funksjoner vil bli mer og mer nødvendig, når det legges opp til en større fortetting i fremtiden. Traffikkale hens n. informasjonsmøte vedrørende utbygging av Rødsåsen ble holdt på Framnes skole, onsdag 8. februar De ulike traffikale tilkomster til områdene ble belyst og diskutert. Kommunens administrasjon var enig i at de ulike foreslåtte løsninger i forslag til reguleringsplanen var av mindre god karakter. Det er da svært påfallende at det legges til rette for en økning av antall boliger fra 60 til 85 boligenheter i foreslåtte reguleringsplan. Det foreslås oppgradering av tilkomstveier til klasse 3. Dette vil ha liten betydning for trafikksikkerheten til våre skolebarn og alle kjørende! Topografien i området er svært krevende, og stigningsforholdene vil bli som idag. Det er allerede store utfordringer med sikker ferdsel for alle myke trafikanter i området Kirkeveien, Øvre Huvikvei og Fjellvikbakken. Til tross for en foreslått oppgradering av veistandard, vil en økt trafikkbelastning føre til person- og materielle skader i dette området. I hele tatt å vurdere og konsentrere områdets retur trafikk ned en enveiskjørt liten boliggate som Fjellvikbakken, må være under enhver kritikk for kun å tilfredsstille de økonomiske interessene i dette prosjektet. Biler kommer hver vinter seilende ned, uten kontroll, både i Øvre Huvikvei og Fjellvikbakken. Økt trafikk belasting i disse områdene er ikke forsvarlig! Det vil være svært betenkelig hvis

3 kommunen godkjenner foreslåtte reguleringsplan, som selv med kompenserende tiltak, vil forverre dagens trafikkbilde og redusere tratikksikkerheten til alle beboere i området. Økonomiske motiver fra private utbyggere må vike i slike tilfeller. Alternativ rute inn/ut av boligområdet fra Framnes platå er ikke utredet tilstrekkelig. Ved utbygging av Veraåsen ble det bestemt at Framnes platå ikke måtte belastes med ytterligere trafikk. Boligområdet på Veraåsen har derfor ut/inn kjøring til Industriveien idag. Forflyttning av myke trafikanter internt på Framnes, mot Vindal, Kariåsen og Varden ungdomsskole er mangelfult vurdert. B ehø dero estetikk Eksisterende boligområder rundt og i direkte kontakt med nye ønskede utbygginsområder småhusbebyggelse på Rødsåsen, består idag hovedsakelig av konsentret i 1-2 etasjer. Disse er oppført iht. gjeldende byggepraksis og kravet i plbl med gesims og mønehøyde på henholdsvis 8 og 9 meter. Ifølge forslag til bestemmelser til reguleringsplan for Rødsåsen er byggehøyden for konsentrert småhusbebyggelse i området BK1-BK4 satt til 11,0 meter. Dette er et klart avvik fra Kommuneplanens Bestemmelser og retningslinjer for 2014, punkt 2.1.2, samt plbl Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense. Slike høyde bestemmelser vil også stride imot Kommuneplanens Bestemmelser og retningslinjer, punkt 1.6 Miljøkvaliteter, estetikk, natur, grønnstruktur og landskap (plbl nr. 6): Ved Ian/e in utb in o ennomføn'n av tiltak skal n s b nin er 0 ante samt endr.-'n er av eksisterende utformes! sams m med om ivetsenes karakter natur itte forhold å stedet o kutturtandska et. Beb elsen skal underordne se områdets to o rat-"ske sær re ha en helhet form- tar 9- o volume 1) in 0 fremme ode utearealer. På illustrasjonsplan utarbeidet på vegne av Thor Dahl, gis det inntrykk av at enkelte boligfelt har etasjer delvis under bakkenivå. Et eksempel er BK1 hvor boligene skal

4 legges på kote +47 og +48. Terrenget i dette området er svakt skrånende, og høyden på terrenget ligger idag på samme nivå som grunnplan for nye planlagte boliger. Ingen del av bygningene kommer under terreng, og man vil altså få en 11,0 meter høy vegg på en ås med lav småhusbebyggelse, og i nær tilknyttning til områdets natur og landskapsområde. Det er svært lite estetikk i dette! lforslag til bestemmelser til reguleringsplan for Rødsåsen, punkt Arealutnyttelse. gis det rom for at garasjer og boder kan tillates oppført utenfor regulerte byggegrenser. Det er svært uheldig å tillate en slik praksis når man skal planlegge for utbygging av store nye områder tett opp til eksisterende bebyggelse. Garasjer og boder må planlegges innenfor gjeldende byggegrenser på et tidlig tidspunkt. Dette for å unngå unødig fremtidige konfrontasjoner, og for ikke å foringe estetikken i et område nær knyttet opp til natur og miljøinteresser. Forvaltnin -o naturman foldloven Forvaltningslovens 17 handler om kommunens utrednings- og informasjonsplikt. Utredningsplikten innebærer at forvaltningen plikter å legge forholdene til rette for at saken er forsvarlig opplyst med hensyn til de faktiske forholdene før vedtaket treffes. Forvaltningsloven 17 første ledd slår fast at forvaltningsmyndighetene må påse at "saken er så godt opplyst som mulig" før vedtak treffes. Forvaltningen kan ikke som i dette tilfellet kun overlate til utbygger å kaste lys over saken. Forvaltningen har ansvaret for undersøkelsesprinsippet og opplysningsplikten. Forvaltningen kan ikke selv unlate å undersøke Rødsåsen for sitt biologiske mangfold når utbygger har store store økonomiske interesser i området. Etter Kommuneplanens «Bestemmelser og retningslinjer for 2014», punkt Naturmangfold, skal kommunen før tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 tillates, skal hensynet til naturmangfold vurderes i henhold til naturmangfoldlovens Hule eiker er en utvalgt naturtype, som er særskilt sikret etter naturmangfoldloven. Med den nye naturmangfoldloven har hule eiketrær fått en spesiell juridisk status. Hule eiker er en av Norges fem «utvalgte naturtyper». Denne betegnelsen brukes om naturtyper som er på tilbakegang og som er levested for sjeldne arter.

5 h. Ordningen er fastsatt i natunnangfoldlovens kapittel Vl Kommunene skal ta hensyn til de utvalgte naturtypene blant annet i forbindelse med vedtakelse av kommuneplaner og reguleringsplaner. Etter loven omfatter «utvalgt naturtype hul eik» både middels store eik (mer enn 95 cm i omkrets i brysthøyde) med en synlig åpning inn til et hulrom, samt alle store eiker (omkrets mer enn to meter). enten man ser hulrom eller ei. De største eikene er ofte hule selv om vi ikke ser det. Forskriften ble vedtatt i mai Det er idag et fantastisk flott eikefelt i nordenden av Rødslia, hvor det i reguleringsplanen er foreslått å bygge ut til boligområde BK1. Disse eikene har meget høy alder, og har en imponerende omkrets på stammer og kroner. Måltagning av disse grove eike stammene viser omkrets på opptil 200 cm, og bør fredes etter naturmangfoldloven. Med et slikt stort og viktig felt av grov eik i Rødslia. bør hele eikefeltet vurderes som viktig å bevare, utfra den økologiske betraktningen at dette er viktige leveområder for sjeldne arter. Eika er et sted hvor en mengde sjeldne og truede arter (rødlistede) lever sammen på et lite areal, og deres tilstedeværelse er avgjørende for mange arter. Stor omkrets er relatert til alder og stort artsmangfold. Kun få prosent av skogarealet i Norge består av eik, og sett i forhold til eikas begrensede utbredelse, er dette et meget viktig treslag for artsmangfoldet. Det er viktig at vi tar godt vare på de gamle, grove eikekjempene vi har i dette området! Med hilsen beboere i Rødslia vellag. iw QC (Ez/ziti af,.»; 1/3 / uh h/ _, : 7 ', ', «E MIL/ L : (< ;/( C fix-"(fw?! 113 / / 2% (:>. «:!/'?, fit" ca,/ f? 4/ ;? Mid JW? i Ari-mm /-7,;'/(/;.«Z:J.i w //3 MW nz/zgg 97? til 1,6 gcf/77 ; %VfL Vb,. 'f/3 Mee ' HL/ 386 %;? Jf/ -, l/ /2.38 1/3 #355 i