KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 9 MØTE NR.: 04/10 TID: :00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Driftsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 04/99 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL PS 04/100 LOKALITETER TIL KULTURFORMÅL I KRISTIANSUND D12 PS 04/101 PS 04/102 PS 04/103 PS 04/104 PS 04/105 PS 04/106 PS 04/107 PS 04/108 PS 04/109 PS 04/110 ETTERSPØRSEL ETTER SYKEHJEMSPLASSER OG OMSORGSBOLIGER - STATUS OG UTFORDRINGER AVTALE MELLOM KRISTIANSUND KOMMUNE OG DESTINASJON KRISTIANSUND OG NORDMØRE AS RESTAURANTDRIFT KRISTIANSUND AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I CLUB VISTA, STORGATEN 13 FOSNA FINANS AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I TOWER BAR, HAUGGATEN 9 BRAATTHALLEN AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING CAFE-BISTRO AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING SELECT SERVICE PARTNER AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I CAFE SELECT, KVERNBERGET LUFTHAVN CAFE ELVIRA DA - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I CAFE ELVIRA, DALEGT. 36 TOR BLOMVIK - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I FOLKETS HUS, KONGENS PLASS 1 FRIMURERLOGEN - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING H U64 PS 04/111 REHABILITERINGSAVDELINGEN I KRISTIANSUND KOMMUNE - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING PÅ BARMANNHAUGEN ELDRESENTER

2 PS 04/112 PS 04/113 PS 04/114 PS 04/115 PS 04/116 PS 04/117 PS 04/118 PS 04/119 PS 04/120 PS 04/121 PS 04/122 PS 04/123 PS 04/124 PS 04/125 PS 04/126 PS 04/127 PS 04/128 PS 04/129 PS 04/130 PS 04/131 PS 04/132 GRIPSKYSS AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING PÅ MS GRIPSKYSS IL TEMPO CAFE CHAN CHI MING - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I IL TEMPO CAFE, STORGATA 41 KRISTIANSUND PEDERS ANS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I HONG KONG GARDEN, SKOLEGT. 8 NORDMØRSKAFEEN AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING MR. KING RESTAURANT AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING SJØSTJERNA AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I HÅNDVERKERFORENINGEN, HOLLENDERGT. 1 CORNER RESTAURANT DA - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING RESTORANTE MONA LISA DA - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING ONKEL & VENNEN HANS AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING LA MAMMA NORGE AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING GRIPSTUA AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I HAVNA GJESTEHUS,VÅGEVEIEN 5 SMIA RESTAURANT & CATERING AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING HOTELL FOSNA AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I COMFORT HOTEL FOSNA RESTAURANTUTVIKLING AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I METZ BAR & NATTKLUBB SENTRUM SELSKAPSLOKALER AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I HANDELENS HUS ALLANIA RESTAURANT - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING FASTING EIENDOM AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING PÅ MR. FASTING PUB SJØSTJERNA AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING PÅ SJØSTJERNA RESTAURANT KRISTIANSUND BARDRIFT AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I NO NAME BAR KAFFEHUSET AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I KAFFEHUSET FRU SNORK KLIPPFISKBUTIKKEN AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING

3 PS 04/133 PS 04/134 PS 04/135 PS 04/136 DØDELADEN CAFE AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING PATRICK VOLCKMAR AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I HANDELSHUSET PATRICK VOLCMAR RICA HOTELL KRISTIANSUND AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING QUALITY HOTELL GRAND KRISTIANSUND AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING PS 04/137 GRIPSTUA AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING PS 04/138 PS 04/139 PS 04/140 PS 04/141 PS 04/142 PS 04/143 PS 04/144 JOH A. HVEDING AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I KABARETTEN KAFE OG RESTAURANT REDWOLF EXPRESS AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I TRIPPEL XXX PUB/BAR SENTRUM SELSKAPSLOKALER AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING I ASTROIA HOTELL HOTEL KRISTIANSUND AS - SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING AS VINMONOPOLET - SØKNAD OM FORNYELSE AV SALGSBEVILLING FOR ØL, VIN OG BRENNEVIN FORNYELSE AV BEVILLING FOR SALG AV ØL OG RUSBRUS LAVERE ENN 4,76 VOLUMPROSENT ALKOHOL SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM ELLER VARAMEDLEM I STYRE, RÅD, UTVALG OG NEMDER I PERIODEN KARI HJELKREM. U62 &18 U PS 04/145 SKATTEINNGANGEN I MAI

4 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/967/5944/ Terje Bloch Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /99 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2004 Generelle inntekter/utgifter drift Årsbudsjett Regnskap Forslag Budsjettendring Skatt og inntektsutjevning 299,70 81,54-7,00 Innbyggertilskudd i rammetilskuddet 113,30 55,06 0,70 Andre generelle inntekter 48,25 14,74-1,00 Sum frie disponible inntekter 461,25 151,34-7,30 Renteutgifter 23,30 2,00 7,00 Avdrag på lån 20,13 10,80 Renteinntekter 4,30 0,25-0,70 Aksjeutbytte 6,80 0,74-1,50 Netto finansutgifter 32,33 11,80 4,80 Avsetning til fond 4,54 2,90 Overf. til invest.regnskap 2,62-0,12 Til fordeling på rammeområdene 421,76 139,54 0,28 Fordelt på rammeområdene 421,76 166,80 0,28 Saldo pr ,26 Skatt,rammetilskudd, renter m.m. I kommuneproposisjonen er skatteinntektene nedjustert med 1,2 milliard kroner. Legges kommuneproposisjonens forutsetninger til grunn vil svikten i skatt og inntektsutjevning bli vel 3 mill. kroner. Legges inngangen på landsbasis ved utgangen av april til grunn, dvs. en vekst på 5,6 % på årsbasis blir svikten på 11,0 mill. kroner. Selv om det er usikkerhet ved beregningene, oppfatter rådmannen dette som ytterpunkter og legger til grunn en svikt på i skatt og inntektsutjevning på 7 mill. kroner i 2004 Utgiftsutjevningen i rammetilskuddet økes med 0,7 mill. kroner bl. a. som følge av flere undervisningstimer i grunnskolen. Lavere rente gir også lavere refusjon kapitalutgifter for investeringer i skolebygg Reform 94, omsorgsboliger og sykehjem, ca 1 mill. kroner. Kommunens lånegjeld utgjør nå 639 mill. kroner. Gjennomsnittlig rente i opprinnelig budsjett er ca. 4,2 %. Renteutviklingen har vært avtagende og det regnes med nå en

5 gjennomsnittlig rente for 2004 på ca. 3 %. Det regnes med en besparelse i renteutgifter på ca. 7 mill. kroner. Rentenedgangen gir 0,7 mill. kroner i lavere renteinntekter. Aksjeutbyttet svikter med 1,5 mill. kroner i forhold til budsjett. Restanser i skatteregnskapet pr Mill. kr Endring Restskatter 26,9 25,6-1,3 Resterende skatt 0,9 0,8-0,1 Forskuddstrekk 1,1 0,4-0,7 Sum restanser skatt 28,9 26,8-2,1 Arbeidsgiveravgift 1,5 1,0-0,5 Sum 30,4 27,8-2,6 Ca. 4,0 mill. kr av totalrestansen er krav i konkursbo. Disse krav må anses som uerholdelig. Det er også andre store restskatter, ca. 11 mill. kr som er fastsatt ved skjønnsligning som må anses som uerholdelige. Resultatvurdering Økonomireglementet har følgende bestemmelse: Et overskudd fra forrige år kan disponeres i tillegg til budsjettet for inneværende år. Et underskudd må inndekkes det påfølgende år. Tilleggene/fradragene i budsjettet legges ventelig inn i økonomirapporten 1. tertial Det var lagt opp til å gjennomføre ordningen 1. tertial Rådmannen vurderer det slik at det må utarbeides et nærmere regelverk før ordningen kan innføres. Periodisering av budsjett I tabellen nedenfor er det lagt inne en kolonne Periodisert avvik pr Denne fremkommer ved å periodisere budsjettet 2004 med bakgrunn i den månedsvise utgiftsfordelingen i 2003 og så trekke i fra forbruket pr Negative avvik kan indikere at forbruket så langt i året er for høyt, og at forbruket for resterende måneder må reduseres for å oppnå balanse på årsbasis. Dette er til hjelp for virksomhetene. Det er et betydelig avvik barnehager, hovedårsaken er at statstilskudd ble bokført senere i år enn i fjor. Virksomhetenes økonomirappoter er basert på en årsprognose med utgangspunkt i regnskap pr og anslåtte utgifter/inntekter for resten av året. Kompensasjon for merverdiavgift er budsjettert med en inntekt på 40,5 mill. kroner fordelt med 18,0 mill. kroner kompensasjon vedr. driftsutgifter og 22,5 mill. kroner vedr investeringer. Pr er inntektsført 8 mill. kroner i regnskapet. Det ser ut til å bli en svikt på ca 2 mill. kroner vedr kompensasjonen drift. Det regnes med at denne svikten blir oppveid med merinntekter kompensasjon vedr. investeringer. Pr er bare 11 % av investeringsbudsjettet brukt. Avkastning av bankinnskudd og fond Summen av ordinære bankinnskudd har gjennomsnittlig vært på 51,6 mill. kroner i 1. tertial Det er opptjent kr i renter. Dette tilsvarer en rente på 1,9 % p.a. I tillegg får en renter av skattetrekkskontoen (som ikke kan medregnes som disponibel likviditet). Her har gjennomsnittlig innskudd vært på 15,1 mill. kroner. Det er opptjent kr i renter, som utgjør 1,9 % p.a. (som for ordinære bankinnskudd).

6 Bundne fondsmidler og overskuddslikviditet er plassert i 4 pengemarkedsfond. Fond Plassering Plassering KLP Pengemarked 25 mill. kroner 35 mill. kroner PLUSS Likviditet 25 mill. kroner 35 mill. kroner SKAGEN Høyrente Institusjon 25 mill. kroner 35 mill. kroner Storebrand Likviditet 25 mill. kroner 35 mill. kroner Totalt 100 mill. kroner 140 mill. kroner Summen av opptjente renter (økning i andelenes verdi) i perioden utgjør kr Dette tilsvarer 2,2 % p.a. DRIFT Rammeområdene drift Budsjett 2004 Regnskap Periodisert avvik pr Forventet avvik årsbasis Forslag budsjett- Merknad endringer Politisk styring 6,78 1,40-0,20-0,25 Tilleggsbevilgninspost formannskapet Sentraladministrasjonen 32,75 14,33-0,40-0,40 Styrking lønn -0,16 Datakommunikasjon skoler/barnehager 1,90 Årslønnsvekst redusert fra 4 til 3,5 % MVA-refusjon -36,14-3,57 Felles avsetninger 8,79 Pp-tjenesten 3,73 0,73-0,20 Grunnskoler 102,44 35,46-2,60 0,16 Datakommunikasjon skoler/barnehager Annen opplæring 12,06 6,34-0,60 Barnehager 4,43 11,71-10,60 Bibliotek 3,50 1,22 0,00 Kultur og idrett 18,57 5,35-0,90 Tollåsenga produkter 1,02 0,51-0,19 Tollåsenga, overskudd regnskap 2003 Felles pleie og omsorg 18,06 5,04-1,20 Sykehjem 56,66 19,95-1,20-1,05-0,25 Kringsjå sykehjem

7 Rammeområdene drift Budsjett 2004 Regnskap Periodisert avvik pr Forventet avvik årsbasis Forslag budsjett- Merknad endringer -0,90-0,25 Rokilde Hjemmetjenester 42,77 18,52-0,30-0,75 Distrikt 2 Helsetjenester 26,33 9,44-0,40 Sosiale tjenester 57,63 21,94-0,10 1,50 Reduksjon ramme Tiltak for funksjonshemmede 43,380 18,68-0,40-0,90 Svikt statstilsk. 0,9 mill. kr -0,30 Bekkefaret -0,20 Dale bo- og dagtilbud -0,30 Stortua bo- og arbeidstilbud -0,12 Leieutgifter Morbærtreet -0,31 Ny ressurskrevende bruker Sundbåtvesenet 0,85 0,43 Kirkelig Fellesråd 6,93 2,40 Byingeniør -9,55-10,91-0,20-1,70-1,70 Rentereduksjon, lavere inntekt VAR 0,60 0,60 Utleie Fiskerihavn Bygning- og oppmålingsvesen 3,79 1,32 0,00 Eiendomsforvaltning 2,87 0,83-0,60 Brann- og feiervesen 10,59 4,62 0,00 0,09 Utleie Rådhus Parker og grøntanlegg 3,49 1,06-0,90 Sum rammeområdene 421,76 166,80-20,40-5,10-0,28 KOMMENTARER DRIFT RAMMEOMRÅDENE Politisk styring Driftsutvalgets post for tilleggsbevilgning styrkes med 0,25 mill. kroner. Det vises til sak 04/48 Utredning isbane.

8 Sentraladministrasjonen Årslønnsveksten for 2004 se ut til å bli ca 3,5 %. Opprinnelig budsjett var basert på 4 %. Det regnes da med en besparelse på 1,9 mill. kroner for lønnsavsetningsposten inkl. trygd. Det er budsjettert 0,40 mill. kroner for lite til lønn faste stillinger. 0,16 mill. kroner til datakommunikasjon som flyttes fra rammeområdet grunnskoler til sentraladministrasjonen. Grunnskolen m.m. Når det gjelder lønnspostene ligger de litt under periodiseringen, men dette er på grunn av Stortingsvedtak om innføring av 5 nye timer på klassetrinn fra høsten For Kristiansund utgjør dette ca 1,7 stilling og vil gi økte lønnsutgifter fra høsten av. Syke/ svangerskapsvikarer og ref av det samme ser ut til å følge oppsatt budsjett, med tanke på at refusjonene er en måned på etterskudd. Det er brukt for mye av postene til inventar og utstyr, noe som må reguleres inn i neste tertial. Det er avsatt ca kroner for lite til fosterhjemsplasserte barn fra Kristiansund, plassert i andre kommuner. Noe av dette vil kompenseres gjennom tilsvarende fosterhjemsplassering i Kristiansund, resten må tas gjennom reduksjoner av rammetimetallet i høst, eventuelt økt salg av tjenester på grunnskolens område til andre. Ved at disse reduksjonene/ økte inntektene gjennomføres fra ser det ut til at rammeområdet går i balanse ved årsslutt. Etter tidligere bystyrevedtak overføres regnskapsmessig overskudd 2003 for Tollåsenga Produkter AS på kr ,- til Sosialkontoret Totalt regnes med balanse i budsjettet. Forventet positive avvik: Økonomisk sosialhjelp, 1,8 mill. kroner. Flyktningearbeidet, 1,0 mill. kroner. Forventet negative avvik: Karitunet avlastningsbolig, 1,0 mill. kroner Oppfølging i rusinstitusjon, 0,8 mill. kroner. Barnevernstjenesten, 1,0 mill. kroner. Rådmannen foreslår å redusere sosialkontorets nettoramme med 1,5 mill. kroner. Sykehjem/hjemmetjenestene/tiltak for funksjonshemmede Det ser ut til å bli en samlet overskridelse på ca. 3,5 mill. kroner og består i hovedsak av merforbruk på vikarposter, medisinforbruk og ressurskrevende brukere. Det er iverksatt tiltak for å redusere utgiftene. Dette omhandler i første rekke en mer restriktiv innleie av vikarer. En forstår det slik at aktiviteten må reduseres hvis budsjettforutsetningene skal kunne innfris. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet for sykehjemmene med 0,5 mill. kroner. Byingeniøren Som følge av rentenedgangen blir avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon ca 1,7 mill. kroner lavere. Det regnes med en inntekt på 0,6 mill. kroner for utleie av arealer Fiskerihavnen. Bygg- og eiendom Utleie Rådhus økes med 0,09 mill. kroner hvorav 0,8 mill. kroner benyttes til utredning av eiendomsforvaltning. INVESTERING Mill. kr Års- Regnskap Forslag Merknader

9 budsjett Budsjettendring Investeringer 206,3 23,3-0,12 Pakkemaskin Utlån, kjøp aksjer 8,1 1,7 Avdrag og renter utlån 0,7 0,1 Avsetninger 0,1 Finansieringsbehov 215,2 25,1 Finansiert slik: Bruk av lån** 208,9 0,8-2,62 Salg av anleggsmidler 0,5 0,1 Tilskudd og refusjoner 4,3 0,6 Mottatte avdrag og aksjesalg 0,8 0,4 Andre inntekter 0,5 Sum ekstern finansiering 214,5 2,4 Overføres fra driften ** 2,74 Bruk av avsetninger 0,7 0,8 Sum finansiering 215,2 3,2 Saldo * 21,9 * Inntektsføringen av lån gjøres i hovedsak ved regnskapsavslutningen. ** I driftsbudsjettet er det medtatt 2,62 mill. kroner som overføring til investering, men er utelatt i investeringsbudsjettet. Ubrukte investeringsbevilgninger pr utgjør 183 mill. kr. I tillegg kommer ca. 90 mill. kr ubrukt fra tidligere år. Det er et problem at tidsavstanden er så stor mellom realisering og budsjettering. Sammendrag Økonomiplanvedtaket for forutsetter reduksjoner i driften og økt eiendomsskatt. På dette grunnlag er av avgjørende betydning at budsjettrammene holdes. Rådmannen ser det slik at de må gjennomføres reduksjoner i aktiviteten for å kunne oppnå budsjettbalanse. Forslag til VEDTAK: 1. Rådmannens redegjørelse for 1. tertial 2004 tas til etterretning. 2. Virksomhetenes budsjetter må overholdes. Om nødvendig foretas reduksjoner i driften/aktiviteten. 3. Budsjettendringer gjøres i henhold til tabellene : DRIFT og INVESTERING som bla.a. innebærer at låneopptak reduseres med 2,62 mill. kroner Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef

10 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/2119/3621/04 D12 Petter Ingeberg Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /100 LOKALITETER TIL KULTURFORMÅL I KRISTIANSUND Festiviteten er i dag en del av byens kulturhusløsning, samtidig som den sammen med Caroline, har status som regionalt kulturhus for Ytre Nordmøre. Festiviteten er et staselig, tradisjonsrikt og ærverdig bygg som i 90 år vært byens storstue både i forhold til sceniske opptredener, konserter og selskapelige arrangement. Storsalen var en tid kinosal og arena for en rekke brytemesterskap. Politi- og rettsvesen hadde lokaler i Festiviteten, med arrestlokaler i kjelleren, fram til de flyttet til Tinghuset på Kongens plass tidlig på 1970-tallet. Festiviteten ble tidligere eid av Kristiansund klubbselskap, men eies nå av Kristiansund kommune. På grunn av størrelse, utforming og ikke minst alder har Festiviteten i dag klare begrensninger i forhold til arbeidsmiljø for ansatte samt tilfredsstillende forhold for utøvere og publikum. For å tilfredsstille dagens krav til kulturhus må Festiviteten renoveres, ombygges og utvides. I tillegg må man ta i bruk andre lokaler som finnes tilgjengelig for å dekke de behov kulturlivet har for flere scener, øvingslokaler, verksted, lager, kontorplasser m.m. Et alternativ til dette er at det bygges et nytt kulturhus som gir plass til alle de sceniske kulturaktiviteter. Med utgangspunkt i bystyrets prioriteringer i forhold til ny kultur- og ungdomsskole, Badeland, ny Storkai og Atlanterhavstunnelen, er det ikke realistisk at man har økonomisk kraft til å prioritere nytt kulturhus før om år. Dette innebærer helt konkret at man i første omgang må foreta nødvendig renovering av Festiviteten, samt skaffe lokaliteter for å tilfredstille dagens kulturliv. For renovering av Festiviteten er det satt av 5 mill. kroner i budsjettet for I økonomiplanen var det lagt inn ytterligere 10,2 mill kroner til Festiviteten i Disse ble imidlertid tatt ut under behandling av økonomiplan Ytterligere midler til renovering/ utbygging/nybygg av lokaliteter til kulturformål er ikke avsatt kommunalt og må derfor søkes løst på andre måter. Tidligere utredninger: Kristiansund kommune oppnevnte en kulturhuskomité med mandat å utrede ombygging av Kinohallen til en kombinert flersalskino og teater/operascene med orkestergrav og scenetårn. Skisseprosjekt med tegninger ble lagt fram i 1978, men ble ikke videreført Bygge- og vedlikeholdsavdelingen fikk i oppdrag å utrede ombygging av Kinohallen til et kino- og konferansesenter og Festiviteten utbygget med scenetårn og orkestergrav. Kinohallen ble bygd om til Caroline kino- og konferansesenter slik vi kjenner det i dag. Saken vedrørende Festiviteten ble lagt på is I oktober 1998 ble det levert en utredning fra en plankomité om regionalt kulturhus i Kristiansund. Plankomiteen var, sammen med en arbeidsgruppe for utarbeidelse av rom- og funksjonsprogram, oppnevnt av formannskapet.

11 Rom- og funksjonsprogramgruppen konkluderte bl.a. med: En ombygging/påbygging av Festiviteten og en ombygging i Caroline vil kunne dekke regionens behov for slike lokaliteter i en overskuelig fremtid, og være det beste og mest trivselsfremmende alternativ for det tradisjonelle kulturbegrepet som dette kulturhuset skal dekke både for utøvere og publikum. Det forutsettes at det skal taes hensyn til det volum- og utstyrbehov som er fremkommet i dette dokumentet. Arbeidsgruppen anbefalte at prosjektet vurderes som kommunes 1000 årsbygg. Plankomiteen konkluderte bl. a med: På samme måte som arbeidsgruppen for rom- og funksjonsprogram, konkluderer plankomiteen med at et tilbygg til Festiviteten kombinert med rehabilitering og ombygging av Carolinekvartalet vil gi tilfredsstillende plass og tekniske løsninger for de brukerbehov som er dokumentert. Etter en slik påbygging og rehabilitering vil Festiviteten og Caroline i en delt løsning bli et tjenlig regionalt kulturhus for planregion ytre Nordmøre. Komiteen vil særlig peke på at en her finner tilfredsstillende løsninger for framtidig bruk samtidig som fylkeskonservatorens ønsker og krav blir oppfylt. På denne måten kombineres fremtidens behov for kulturfunksjoner i Kristiansund med å ta vare på Festiviteten som det bygningsmessige og arkitektoniske klenodium det er. Plankomiteen anbefalte at arbeidet ble ført videre til et forprosjekt, som ville gi bystyret nødvendig beslutningsgrunnlag for eventuell realisering av prosjektet. Forprosjektet ble kostnadsberegnet til 1 mill. kroner og utgjorde 25% av de totale prosjekteringskostnader. Operaens behov for lokaler var beskrevet. Operavirksomheten ble ansett som helt spesiell og unik for denne regionen. Hvis man fikk tilfredsstillende lokaliteter for operaens ulike produksjoner, ble det antatt at dette også dekket de øvrige behov som kulturlivet i Kristiansund har for scenestørrelse, konsertpodium, garderober, øvingsrom, publikumsplasser m,m. I budsjettet for 2000 ble det avsatt kroner til Festivitetenprosjektet. Da forprosjektet var beregnet til 1 mill. kroner og det ikke var lagt inn midler til dette i økonomiplanen fram til 2004, ble videre arbeid med denne saken nedprioritert i påvente av økte bevilgninger. Fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal vil på visse vilkår godkjenne ombygging og utbygging av Festiviteten. Med utgangspunkt i de mange alternative forslag som i den senere tid er lansert i kulturhusdebatten har fylkeskonservatoren opplyst at han vil vurdere de vedtak som fattes i forhold til nødvendigheten av en påbygging av Festiviteten. Forslag om lokaliteter til kulturformål Etter 1998 er det lansert flere ideer og forslag til løsning av dette behovet. Her nevnes følgende: Øvervågen Devoldholmen Allanengen skole Kulturhus i Øvervågen sammen med Nordmøre Museum Et privat initiativ med forslag om en kombinasjon av kulturhus, kjøpesenter og hotell på Devoldholmen. Tegning av prosjektet er vedlagt sakspapirene. I forbindelse planlegging av ny ungdomskole ble det fremmet privat forslag om å bygge kulturhus i tilknytning til Allanengen skole. Prosjektet omfattet også Shell-tomta og husrekken i Langveien mellom John Allans gate og Dr,

12 Werrings gate. Tegning av prosjektet er vedlagt sakspapirene. Havnebassenget Det er fremmet privat forslag med tegninger til et kulturhus plassert i havnebassenget utenfor storkaia. Tegning av prosjektet er vedlagt sakspapirene. Kulturkvartalet En konsulentutredning som ble lagt fram sommeren 2002 vedrørende kjøpesenterutbygging og kulturhusplassering i sentrum. Utredningen konkluderte med kjøpesenter i tilknytning til ny Storkai, og at kulturhus kunne dekkes av Festiviteten og Kulturkvartalet. Dette var definert til kvartalet Tinghuset, Biblioteket, Caroline og Sibas-gården, samt en eventuell ombygging (ny bruk) av Den Indre Misjons bedehus. Konsulentrapporten er vedlagt sakspapirene. Langveien ungdomsskole Gundersenbrygga Det er utarbeidet privat forslag til en ombygging og påbygging av Skolegata 9 (Langveien ungdosmsskole) til kulturhus når den nye skolen i Knudtzondalen er ferdig i Forslaget omfatter verksted, prøvelokaler for ulike kulturaktiviteter samt en større sal med orkestergrav og scenetårn. Forslaget med skisser er vedlagt sakspapirene. I forbindelse med kulturhusdebatten ble ombygging av Gundersen-brygga på Innlandet lansert som et alternativ til å bygge nytt kulturhus. Det er ikke utarbeidet skisser knyttet til dette prosjektet. I Bystyrets møte i sak 02/91 ble det fattet følgende vedtak: Festiviteten utvikles som Distriktsoperaenes Hus. Vedtaket oppfattes som et signal om at bystyret ønsker Festiviteten som del av en framtidig kulturhusløsning. Med utgangspunkt i overnevnte har en arbeidsgruppe bestående av Ingard Warvik, Petter Ingeberg og Olav Grytnes hatt som oppgave å vurdere hvilke behov det lokale og regionale kulturlivet har, og hvordan dette kan dekkes innenfor en eksisterende bygningsmasse der Festiviteten er en av bygningene. Ved hensiktsmessig sambruk skal bygningsmassen: Gi sceniske og lokalmessige løsninger for videreutvikling av OiK som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter Ha gode løsninger for utvikling av nasjonalt senter for distriktsoperaene Tilfredsstille de behov som kulturlivet i Kristiansund har for scener, konsertpodium, garderober, øvingsrom, publikumsplasser m.m. Sammen med Caroline kino- og konferansesenter være tilfredsstillende regionale kulturhus for Ytre Nordmøre. Arbeidsgruppen har lagt følgende til grunn for vurderingen: Behovbeskrivelsen fra 1998, utarbeidet i forbindelse med utredningen av Festiviteten og Caroline. Utredningen omfatter både operaens og det øvrige kulturlivets behov. Dataene må oppdateres både når det gjelder operaens og det øvrige kulturlivets behov. Høyskoleundervisning i dans, teater og drama. Ungdom og næringsutvikling. Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett. Et nytt perspektiv for Operaen i Kristiansund. St. meld. Nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot Bygging av ny ungdomsskole og flytting av musikkskolen fra Allanengen til Atlanten Skole og kultur. Atlanten videregående skoles planer om en egen linje for musikkteater.

13 Kristiansund som Fylkessenter for ballett/dans. Kunsten og kulturens betydning for næringsutvikling. (Næringsdepartementet og kulturdepartementets utspill Tango for to ). Behovet for en aktiv kulturell møteplass i Kristiansund både for utøvere og som en attraktiv arbeidsplass innen kunst og kultur. Behovet for et attraktivt sted for publikumsopplevelser. Hvordan har andre løst sine kulturhusbehov. En innsamling av relevant materiale fra; Harstad kulturhus, Surnadal kulturhus, Sunndal kulturhus, Kulturhuset Banken i Lillehammer, Namsos kulturhus. Bakgrunnsmaterialet er utlagt hos bysekretæren. Arbeidsgruppens konklusjon Etter en samlet vurdering har arbeidsgruppen kommet fram til at en kombinasjon av Festiviteten - kulturhuskvartalet eller Festiviteten Skolegata 9 (Langveien Ungdomsskole) vil være de mest aktuelle løsningene. Kulturhuskvartalet anses imidlertid som mindre aktuell som følge av at Sibasgården nå er solgt. Som følge av dette og, i forhold til arbeidsoppdraget, konkluderer arbeidsgruppen med at rehabilitering, ombygging og påbygging av Festiviteten og Skolegata 9 (Langveien ungdomsskole), vil gi tilfredsstillende plass og tekniske løsninger for kulturlivet i Kristiansund. Samtidig vil dette også bli et tjenlig regionalt kulturhus for Ytre Nordmøre sammen med Caroline. Husene ligger meget sentralt, det er kort avstand mellom dem og det er gode parkeringsmuligheter i nærheten. Det foreligger konkrete planer om ombygging og påbygging av både Festiviteten og Skolegata 9 hver for seg. Disse planene må justeres og tilpasses en samlet løsning for begge bygg. Skolegata 9 (Langveien ungdomsskole) har i dag et areal på ca 5000 m². Den eldste del av bygningen er fra ca Nyfløya, den delen av bygningen som vender mot Folkets Hus, ble bygd på 1960-tallet og erstattet trebygningen som brant under den andre verdenskrig. Skolegata 9 var tidligere byens Gymnas og realskole, men har siden 1967 vært brukt som ungdomsskole. Dersom Skolegata 9 skal tas i bruk til dette formål kan det skje en gradvis ombygging og påbygging av bygningsmassen. Dette kan skje både mot vest (skoleplana mot Langveien) og mot øst (den store åpne plassen mellom skolebygningen og Nedre Enggate). Bygningene vil kunne gi plass til både kontorer, øvingsrom, verksted, lager samt og gode sceneløsninger og fasiliteter for både utøvere, orkester og publikum. Gapet mellom hva det vil koste å etablere den ovenfor nevnte løsning og det kommunen kan prioritere av økonomiske midler, må dekkes av tilskudd fra andre aktører. Det er grunn til å tro at det gjennom utvikling av Distriktsoperaenes Hus i Kristiansund, er realistisk for Operaen i Kristiansund å få statlige tilskudd for å forrente ekstra lånekapital til formålet. Rådmannens vurdering Rådmannen støtter arbeidsgruppens konklusjoner om en videreutvikling av Festiviteten og etterbruk av Skolegata 9 til kulturformål. Dette vil etter rådmannens mening gi en tilfredsstillende og svært sentral løsning. Skolegata 9 er i økonomiplan ført opp med en inntekt på 10 mill kroner ved salg. Dette må eventuelt, ved at bygningen tas i bruk til kulturformål, søkes løst gjennom ytterligere låneopptak eller salg av andre kommunale bygninger og innarbeides i budsjettet for 2005 og økonomiplan Et eventuelt arbeid med videreutvikling av Festiviteten og Skolegata 9 kan starte umiddelbart etter at rom- og

14 funksjonsprogram er vedtatt, noe som vil føre til en både rimeligere og tidligere løsning enn alternativet, som er å bygge et helt nytt kulturhus. Rådmannen slutter seg til arbeidsgruppens konklusjoner og rår til at driftsutvalget legger saken fram for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Festiviteten og Skolegata 9 utvikles til kulturformål for kulturlivet i Kristiansund. 2. Operaen i Kristiansund er nasjonalt senter for distriktsopera i Norge, og Festiviteten gis status som Distriktoperaenes Hus og foreslås som nasjonalt senter for distriktsoperaene i Norge. 3. Det oppnevnes et prosjekt hvor en arbeidsgruppe og en styringsgruppe får i oppdrag å: a. Utarbeide et rom og funksjonsprogram med konkret plassering av aktiviteter for denne løsningen (dimensjonering, utforming, sambruk, kommunikasjonslinjer, estetisk utforming, funksjonshemmede) for et samlet kulturliv i Kristiansund. b. Utarbeide finansieringsmodell for utvikling og drift av eiendommene. c. Utarbeide drift- og eierskapsmodell av eiendommene 4. Arbeidsgruppens sammensetning blir: Fra operaen Olav Grytnes, musikklærer ved Atlanten v.g. skole Alf Ekholm, leder i Paraplyrevyen Petter Ingeberg, virksomhetsleder Ingard Warvik og økonomileder Kjell Rasmussen. Arbeidsgruppen konstituerer seg selv. Styringsgruppen sammensettes slik: Kulturskolerektor Ørnulf Michelsen, operasjef Jan Karstensen, ordfører Dagfinn Ripnes, rektor Harald Stokke og rådmann Anton Monge 5. Arbeidsgruppens innstilling forelegges driftsutvalget innen utgangen av februar Forprosjektet gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 1 million kroner. Midlene tas fra tidligere avsatte, ubrukte midler til investering i Festiviteten. Anton Monge rådmann Just Ingebrigtsen kommunalsjef

15 Side 15 av 94 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/1336/5989/04 H12 Stein Kulø og Bjarne Sandvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /101 ETTERSPØRSEL ETTER SYKEHJEMSPLASSER OG OMSORGSBOLIGER STATUS OG UTFORDRINGER BAKGRUNN: I forbindelse med bystyrets behandling av budsjett 2004 og økonomiplan i møte ble det vedtatt følgende verbale forslag: Bystyret ber om at helse- og sosialetaten overvåker behovet for sykehjemsplasser og gir tilbakemelding til bystyret hvis situasjonen skulle tilsi det. Bystyret vil uansett ha full rapport om situasjonen før sommerferien Som grunnlag for den politiske behandlingen, hadde rådmannen utarbeidet et notat og hvor det ble konkludert med følgende: Etterspørselen etter sentrale pleie- og omsorgstjenester som sykehjemsplass og omsorgsbolig har ikke vært større i 2003 enn i de 2 foregående år. Imidlertid har søknader om korttidsopphold holdt seg relativt høyt over hele året, og manglende frigjøring av langtidsplasser har ført til at det i perioder har vært stort press og for liten sirkulasjon i korttidsplassene. En viktig forutsetning for dimensjonering av våre institusjonsplasser har vært at vi til en hver tid skal ha ca % av institusjonsplassene forbeholdt korttidsopphold. Dette gir mulighet for fleksibilitet i bruken av plassene, og ikke minst mulighet til å møte perioder hvor presset på plasser er spesielt stort. Et hovedspørsmål i denne sammenhengen er om etterspørselen etter korttidsplasser i institusjon og omsorgsbolig er utrykk for en varig trend eller om det er de mer situasjonsbetingede faktorene som virker inn. Dersom en ser utviklingen på noe sikt, er det faktorer som vil virke i begge retninger. På den ene side er det beregnet at antall aldersdemente vil gå noe ned i årene fremover, og at antall + 80 åringer vil gradvis reduseres fra år På den annen side er det ikke tvil om at sykdomsbildet blant de eldste (+ 80 år) er mer komplisert enn tidligere og at behovet for omfattende medisinsk pleie i institusjon er økende. Når det gjelder Helseforetakets utskrivningspolitikk og praksis har dette stor betydning for etterspørselen etter våre institusjonsplasser. Det er all grunn til å følge utviklingen nøye i årene framover, og i løpet av 1. halvår 2004 vil en ha en bedre grunnlag for å vurdere om det antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger vi i dag har kan dekke etterspørselen fremover. En viktig målsetting i kommunens Handlingsplan for utvikling av pleie- og omsorgstjenesten har vært å bygge opp varierte tiltak for å kunne dekke de ulike brukerbehov som finnes i befolkningen. Når det gjelder utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, var det i planen forutsatt 167 sykehjemsplasser og 133 omsorgsboliger. Det er gjort noen

16 Side 16 av 94 justeringer av planen, og i dag har kommunen 158 sykehjemsplasser og 155 omsorgsboliger. Totalt er dekningsgraden for antall plasser med mulighet for heldøgns pleie og omsorg ca. 33% av andelen 80+ i befolkningen. GRUNNLAG FOR NY VURDERING: Som grunnlag for en ny vurdering av etterspørselen/ behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger, har rådmannen tatt utgangspunkt i følgende: Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet en befolkningsframskrivning ( ) for vår kommune. Statistikk over antall søknader om sykehjemsplass og omsorgsbolig, samt innvilgede og avslåtte søknader. I tillegg statistikk over mottak av ferdigbehandlede pasienter fra Helseforetaket. En gjennomgang av alle langtidsplassene i sykehjem med hovedvekt på å kartlegge hvilke pasienter som i dag har institusjonstilbud. NY BEFOLKNINGSFREMSKRIVNING: Forekomsten og utviklingen av antallet eldre over 80 år i befolkningen anses som en hovedindikator for å framskrive behov og ressursbruk innenfor kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Som kjent fikk kommunen i forbindelse med handlingsplanen for pleie- og omsorgstjenesten utarbeidet en kommunespesifikk statistikk over utviklingen i gruppen eldre. Denne statistikken ble utarbeidet i 1997, og var et sentralt grunnlag for dimensjonering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Rådmannen bestilte i mars d.å. en ny kommunespesifikk framskrivning, men har fått beskjed fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) at statistikken ikke kan leveres før tidligst i august d.å. Foreløpig må vi derfor legge til grunn den siste fremskrivning som SSB har utarbeidet (fra 2003) med bakgrunn i regionale dødelighetstall, jfr. tabellen nedenfor: SSB Befolkningsframskrivning i Kristiansund: I alt år år 90 år (Kilde SSB: Framskrevet Alternativ - middels nasjonal vekst.) (Denne statistikken viser et avvik på personer i aldersgruppen 80+ sammenlignet med den tidligere kommunespesifikke framskrivningen)

17 Side 17 av 94 Befolkningsutvikling Antall år år Denne befolkningsfremskrivingen fremhever 3 sentrale forhold og som ikke avviker særlig fra tidligere statistikker: Andelen eldre mellom år vil gå noe ned fram mot år 2010 for så å øke betydelig fram mot år Andelen i aldersgruppen år vil også flate ut og gå noe ned fra år 2006 og fram mot år Andelen i aldersgruppen 90 og over vil øke i hele perioden, og mer enn fordobles i år 2020 sammenlignet med år OVERSIKT OVER SØKNADER TIL SYKEHJEM, OMSORGSBOLIG M.V. Som det framgår av tabellen nedenfor, har det totale antall søknader i de første 5 månedene gått noe ned i forhold til situasjonen i 2003: Type tjeneste: Søknader i 2001 Søknader i 2002 Søknader i 2003 Søknader pr Totalt Pr. mnd. Totalt Pr. mnd. Totalt Pr. mnd. Totalt Pr. mnd. Korttidsopphold , , ,8 Langtidsopphold 78 6, ,5 61 5, Omsorgsboliger , , Så langt i år ligger det samlede antall søknader både til korttids- og langtidsplass under gjennomsnittet for Erfaringsmessig varierer antall søknader gjennom året, og det er foreløpig for tidlig å konkludere med at vi vil få en reell nedgang i løpet av året. Det høye antall søknader (både sykehjemsplasser og omsorgsboliger) som ble registrert i 2002 ser ut til å være et spesialtilfelle og utviklingen så langt i 2004 viser altså at nedgangen fra 2003 fortsetter. Selv om antall søknader til korttidsopphold har gått noe ned er det fremdeles en relativt høy etterspørsel etter korttidsplasser. Tabellen nedenfor viser en oversikt over tildelte korttidsopphold m.v. så langt i 2004: Oversikt korttidsopphold 2004: Januar Februar Mars April Mai Nye søknader

18 Side 18 av 94 Tildelt plass Utvidelse av tilbud/ plass Avslag Som det fremgår av tabellen ovenfor, er situasjonen fremdeles preget av at mange brukere som tas inn på korttidsopphold får utvidet sitt tilbud og mange må ha en korttidsplass fram til en egnet langtidsplass blir ledig. En gjennomgang av bruken av korttidsplassene i april måned 2004 viste at 15 av 34 korttidsplasser ble brukt til langtidsopphold. Det er derfor fremdeles en vesentlig utfordring at et relativt stort antall korttidsplasser må brukes til langtidsopphold. Dette gir for liten fleksibilitet i tildelingen, og periodevis vanskeligheter med å skaffe plass i akutt- tilfeller. Årsaken til manglende frigjøring av korttidsplasser er flere, jfr. punktene nedenfor, men i første rekke er dette knyttet til en økt forekomst av demente brukere og at en større andel av langtidsplassene er belagt med brukere som tidligere fikk et tilbud fra den psykiatriske 2.-linjetjenesten. Med unntak av toppåret i 2002 har søknad om omsorgsbolig holdt seg relativt konstant i de siste årene. Kommunen har nå et variert tilbud av omsorgsboliger og som kan dekke ulike brukerbehov. Selv om det kan være noe ventetid på enkelte boligtilbud rapporterer ikke tildelingstjenesten at ventetiden har gått opp eller at pågangen er blitt større i det siste året. Et unntak her er boligfellesskapet for aldersdemente i Roligheten hvor både antall søkere og ventetid har økt i de siste 2 årene. Dette har sammenheng med at antallet registrerte hjemmeboende demente gikk vesentlig opp i 2003 og at dette har utløst en generelt større etterspørsel etter tilrettelagte tilbud til denne brukergruppen. Fremdeles utgjør også leilighetene ved Barmannhaugen Servicesenter (54 leiligheter) et meget viktig supplement til omsorgsboligene og pågangen etter dette tilbudet har vært jevnt høg over flere år. Mottak av ferdigbehandlede pasienter fra Helseforetaket: I 2003 hadde kommunen i gjennomsnitt 1 ferdigbehandlet pasient ved Kristiansund sykehus som ikke kunne tas i mot innenfor den gitte fristen på 14 døgn. Fra og med ble fristen endret til 10 døgn. Ved utgangen av april 2004 hadde kommunen totalt 8 betalingsdøgn for ferdigbehandlede pasienter. Til sammenligning var tilsvarende tall for de 4 første månedene i 2003 på til sammen 108 betalingsdøgn. Så langt i 2004 har kommunen derfor nesten fullt ut kunnet ta i mot ferdigbehandlede pasienter innenfor fristene. KARTLEGGING AV STATUS, PLEIE- OG OMSORGSBEHOV FOR INNE- LIGGENDE BRUKERE I SYKEHJEM: Våren 2004 foretok Tildelingstjenesten en kartlegging av alle kommunens sykehjemsbrukere hvor hovedmålsettingen både var å registrere bruken av korttidsplasser, men også å avdekke om brukerne hadde riktig pleie- og omsorgsnivå. Hovedkonklusjonene fra denne kartleggingen er følgende: De aller fleste langtidsbrukere i sykehjem har omfattende pleie- og omsorgsbehov med til dels særskilte medisinsk og behandlingsmessig oppfølging som vanskelig kan utføres på lavere omsorgsnivå. Det er derfor generelt en god faglig og systematisk sammenheng mellom hjelpebehov og tilbud. Mangelen på omløp av korttidsplasser og det periodevis generelle presset på sykehjemsplasser ble i første rekke ansett å ha 2 hovedårsaker: o Antall registrerte hjemmeboende aldersdemente med vesentlige pleie- og omsorgsbehov økte betydelig i 2003 og var på det høyeste 49 personer.

19 Side 19 av 94 Mange av disse var nyregistrerte og med en til dels langtkommen demensutvikling som vanskeliggjør en tilpasset omsorg i hjemmesituasjonen. Disse har derfor spesielt i 2003 resultert i et ekstra press både på kort- og langtidsplasser. Antall registrerte hjemmeboende med aldersdemens er nå på vei nedover, og tilsvarende tall pr. utgangen av mai 2004 er 29 personer. o Det ble registrert 15 brukere med langtidsplass som kunne ha hatt et tilbud på et noe lavere omsorgsnivå. Dette er først og fremst eldre brukere med psykiatriske diagnoser og hvor omfattende angst og sosial isolasjon er fremtredende trekk. Mange av disse hadde tidligere et tilbud fra 2- linjetjenesten. Hovedutfordringen for pleie- og omsorgstjenesten er imidlertid at de har behov for en trygghet, struktur og omsorg i hverdagen som vanskelig kan dekkes så lenge de bor i eget hjem. Tildelingstjenesten har vurdert at de fleste av disse kunne ha fått et bra tilbud i bofellesskapsløsninger med døgnbemanning. Helsetilsynet har høsten 2003 gjennomført en omfattende nasjonal kartlegging (detaljkartlegging av 84 kommuner) i pleie- og omsorgstjenestene og Tildelingstjenestens kartlegging samstemmer i stor grad med de generelle funn som ble gjort av Helsetilsynet. Helsetilsynet registrerte bl.a.: Aldersdemens er en stadig økende årsak til hjelpebehov hos eldre, og at ca. 21% av tjenestemottakerne innenfor pleie- og omsorg har en eller annen form for aldersdemens. Det ble også avdekket at 8% av de som oppholt seg i sykehjem på undersøkelsestidspunktet var der på korttidsopphold, og at andelen disponible korttidsplasser var den helt klart viktigste forutsetningen for tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til mottak av brukere fra 2-linjetjenesten og i forhold til å dekke et mangfold av tjenester til hjemmeboende brukere med til dels omfattende pleie- og omsorgsbehov. Helsetilsynet konkluderte også at kommunene nå er bedre rustet enn noen gang når det gjelder å sikre og følge opp den medisinske og behandlingsmesssige utfordring (somatiske) som kortere liggetid og raskere utskriving fra spesialisthelsetjenesten krever. På ett område ble det imidlertid avdekket manglende tilrettelagte tilbud og kompetanse til eldre brukere med psykiske lidelser. VURDERING: Kortsiktige utfordringer (2004 til 2006): Med bakgrunn i de statistikker som er utarbeidet og de kartlegginger som er foretatt, ser det ut til at kommunen fremdeles har utfordringer med å frigjøre tilstrekkelig antall korttidsplasser i institusjon. Selv om situasjonen første halvår i år har vært bedre enn i 2003 er det fremdeles stor etterspørsel etter korttidsplasser. I første halvår har kommunen praktisk talt ikke hatt overliggere ved Kristiansund sykehus, og dette tilsier en større fleksibilitet i bruken av plassene enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Gjennomgangene viser at det er 2 hovedårsaker til at det er vanskelig å få en optimal balanse mellom korttids- og langtidsplasser: Noen langtidsplasser er tildelt brukere som kunne hatt et tilbud på et noe lavere omsorgsnivå. Slike tilbud er ikke etablert i kommunen pr. i dag. Den relativt store tilveksten av brukere med aldersdemens i 2003 har skapt et vesentlig press både på korttids- og langtidsplasser. Mange av disse har fått tildelt langtidsplass i institusjon og antall disponible korttidsplasser er midlertidig blitt redusert.

20 Side 20 av 94 Et viktig kortsiktig spørsmål når det gjelder dagens dimensjonering av sykehjemsplasser er derfor knyttet til om det er mulig å øke andelen korttidsplasser innenfor dagens totale antall institusjonsplasser. Rent demografisk er vi nå inne i en periode hvor andelen 80+ øker noe fram til år 2006, mens aldersgruppen år avtar. Dette skulle tilsi at vi på den ene side vil få en svak økning av andel eldre med behov for institusjonsplass i de nærmeste to årene. På den andre side vil andelen eldre med aldersdemens teoretisk sett gå noe ned i årene fram mot Dette har sammenheng med at de viktigste sykdommer som forårsaker aldersdemens, bl annet Alzheimer, sjelden slår ut etter fylte 80år+, men forekommer først og fremst i aldersgruppen år. Det er også andre faktorer som vil påvirke dette og det er derfor vanskelig å fastslå om disse 2 faktorene vil utligne hverandre, slik at det kortsiktige behovet for sykehjemsplasser omtrent vil holde seg på dagens nivå. Dette er også avhengig av mulighetene for å etablere tilbud til spesielle brukergrupper bl.a. psykiatriske brukere - og et fortsatt nært samarbeid med Helseforetaket om utskrivning av pasienter. Rådmannen vil legge til grunn at vi ikke har holdepunkter for at den kortsiktige etterspørselen vil øke mye. Det vil uansett være snakk om marginale økninger fram mot år 2010 og dette må kunne løses innenfor dagens dimensjonering og i et samarbeid med Frei, jfr. Nedenfor. Langsiktige utfordringer: Med bakgrunn i de fremskrivninger som er foretatt, fremstår kommunens langsiktige utfordringer (fra år 2010) innenfor eldreomsorgen som betydelig større enn dagens situasjon. Selv om andelen 80+ vil gå noe ned fra år 2010, vil vi få en fordobling av de eldste eldre (90+) og som erfaringsmessig har et langt større behov for pleie- og omsorgstjenester i institusjon. Samtidig vil også andelen år øke sterkt fra år 2010 og framover. Begge disse forholdene vil i betydelig grad påvirke etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester og dagens dimensjonering av tjenestene vil neppe dekke behovene 6 til 10 år fram i tid. Kommune sammenslåing: I forbindelse med forberedelsene til kommune sammenslåing er det naturlig å foreta en gjennomgang og analyse av det samlede pleie- og omsorgstilbud i de to kommunene. Frei har som kjent en noe annen demografisk sammensetning av befolkningen enn Kristiansund, men gjeldene framskrivninger (SSB 2002) viser at også i Frei vil andelen eldre mellom år øke etter 2010 og med en betydelig økning i perioden fra 2015 til Når det gjelder aldersgruppen over 80 år er det også forventet en økning og særlig fra Et kjennetegn ved pleie- og omsorgstjenestene i Frei er at de har hatt et omfattende institusjonstilbud (42,7% institusjonsplasser i forhold til statistikk 2003),men har relativt få tilrettelagte omsorgsboliger. Rådmannen er derfor primært innstilt på at vår kommunes kortsiktige utfordringer innenfor pleie- og omsorgstjenestene må sees i sammenheng med sammenslåingen av de to kommuner og at man allerede før det formelle sammenslåingstidspunktet kan utvikle samarbeidsformer som gir mulighet for en rasjonell utnyttelse av så vel institusjonsplasser, omsorgsboliger og andre tilbud innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Når det gjelder behov og dimensjonering etter år 2010, må dette utredes nærmere og gjøres i forbindelse med utarbeidelse av en ny Handlingsplan for pleie- og omsorgstjenestene for begge kommunene. En slik utarbeidelse bør gjennomføres slik at nye tiltak eventuelt kan iverksettes og få effekt fra år 2010 og utover. FORSLAG TIL TILTAK:

21 Side 21 av 94 I sammenheng med forberedelsene til kommune sammenslåing med Frei, må det foretas en gjennomgang av alle tilbud innenfor pleie- og omsorgstjenesten med tanke på effektiv utnyttelse, samordning og evt. omstrukturering av institusjons-/ boligtilbud. Spesielt må det vurderes muligheten for å etablere et bofellesskap med døgnbemanning beregnet for eldre psykiatriske brukere. I løpet av inneværende økonomiplanperiode må det foretas en revidering av Handlingsplanen for mennesker med demens. I denne planen må en både vurdere kortsiktige tiltak og behovet for mer langsiktige tiltak og løsninger for denne brukergruppen. Behov og dimensjonering av de samlede tilbud innenfor pleie- og omsorgstjenestene etter år 2010 må utredes i en egen ny handlingsplan for den nye felles kommunen. Under henvisning til ovennevnte vil rådmannen tilrå at Driftsutvalget legger saken fram for Bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Bystyret tar rådmannens rapport om Etterspørsel etter sykehjemsplasser og omsorgsboliger Status og utfordringer til etterretning. 2. Bystyret slutter seg til de kortsiktige og langsiktige tiltak som foreslås i rapporten. Rådmannen i Kristiansund 7/6-04 Anton Monge Helge A. Carlsen kommunalsjef

22 Side 22 av 94 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/144/5135/04 223/U64 Christine Reitan Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /102 AVTALE MELLOM KRISTIANSUND KOMMUNE OG DESTINASJON KRISTIANSUND OG NORDMØRE AS Bakgrunn Saken vedrørende Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS (DKN) - invitasjon til stiftelse av nytt selskap ble behandlet i driftsutvalget der følgende vedtak ble gjort: 1. Kristiansund kommune støtter opp om det regionale reiselivssamarbeidet gjennom deltakelse i Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS under stiftelse. Kristiansund kommune tegner 25 aksjer á kr 1.000,- i Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS i henhold til skissert modell innen 8. desember d.å. Beløpet finansieres over Næringsavdelingens budsjett for 2004: og føres over Kjøp av aksjer. 2. Kristiansund kommune inngår treårig Samarbeidsavtale med Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS og binder seg for et årlig kommunalt tilskudd i perioden med: 2004: kr ,- 2005: kr ,- 2006: kr ,- Tilskuddet finansieres over Næringsavdelingens budsjett for til erstatning for dagens avtale med Kristiansund Reiselivslag. Administrasjonen forhandler frem ny Samarbeidsavtale med Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS som legges frem for Driftsutvalget for beslutning. Gjeldende aksjonæravtale ble vedtatt av stiftelsesmøtet 8. desember Denne avtalen regulerer aksjonærenes og DKNs rettigheter og plikter og er å forstå som en felles samarbeidsavtale mellom aksjonærene og DKN. Denne samarbeidsavtalen regulerer følgelig ikke spesifikke problemstillinger knyttet til Kristiansund, men regulerer generelle og felles problemstillinger for de 10 kommunene som er selskapets nedslagsfelt. Grunnet kontorstrukturen i selskapet og kommunene Kristiansund, Sunndal og Surnadals høye tilskudd til selskapet, er imidlertid disse tre kommunen i en særstilling i selskapet, bl.a. med helårsåpne turistinformasjoner. Det er også i disse kommunene at de fleste aksjonærene fra næringslivet befinner seg. Aksjonæravtalen er ikke vedlagt saken, men ligger hos bysekretæren for ev. gjennomsyn.