Møteinnkalling. Program for dagen: Kl Orientering, omvising og lunsj Kl Behandling av saker etter saklista.

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Fræna vidaregåande skole Oppmøte: Flatakerbygget i Elnesvågen sentrum (Tidlegare Toppen kafe) Møterom, 2. etasje i Flatakerbygget Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf eller politikk@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program for dagen: Kl Orientering, omvising og lunsj Kl Behandling av saker etter saklista Orientering: - Evalueringa av IUng - Møreforskning v/bachmann

2 Saksnr Innhald Uoff UD 1/17 Rullering av skoleruta - fram til og med skoleåret 2019/2020 UD 2/17 Rapportering handlingsprogram 2016 UD 3/17 Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping UD 4/17 Rapport om internasjonaliseringsarbeid i vidaregåande opplæring UD 5/17 Orientering om og evaluering av spesialundervisning i vidaregåande opplæring UD 6/17 Investeringsplan skolebygg - status januar 2017 RS 1/17 Retningslinjer for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune RS 2/17 Orientering om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret RS 3/17 Innhenting av halvårsvurdering frå ungdomsskolane januar 2017 RS 4/17 Fritak frå fylkeskommunale verv RS 5/17 Periode Budsjettoppfølging - Utdanningsutvalet Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Ann-Christin Hoel Lervik Saksnr Utval Møtedato UD 1/17 Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda Rullering av skoleruta - fram til og med skoleåret 2019/2020 Bakgrunn Etter opplæringslova, 2-2 og 3-2, er det skoleeigar som er ansvarleg for organiseringa av skoleåret for elevane, innanfor dei rammene som er sett av Kunnskapsdepartementet. Opplæringa i skole skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret. Etter 13-4 i opplæringslova skal fylkeskommunen v/samferdselsavdelinga organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg. Skoleeigar gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Samtidig er det slik at skoleskyssen set viktige rammer for organiseringa av skoleåret, i og med at skoleskyssen bør samordnast mellom grunnskole og vidaregåande opplæring, og innanfor og mellom kommunane. Denne samordninga er også viktig med tanke på den pedagogiske samhandlinga mellom skolane og mellom skoleslaga, slik at det er mogleg for kommunane å samordne tiltaka sine (t.d. kompetansehevingstiltak for skoleleiarar og lærarar). Men det må likevel understrekast at skoleruta er eit framlegg som gjeld skole- og feriedagar for elevane. Vurdering Utdanningsavdelinga har ut frå eit overordna ansvar etter 13-4 i opplæringslova, som krev samordning mellom skoleeigarane (grunnskole og vidaregåande opplæring) når det gjeld skoleskyssen, laga eit framlegg til skolerute for elevane til og med skoleåret 2019/2020. Framlegget til skolerute har vore ute på høyring hausten Vi vil tilrå at dette framlegget blir fastsett som forskrift for fylkeskommunen, og føreset at også kommunane følgjer framlegget. Skoleskyssen vert planlagt ut frå den framlagde skoleruta.

4 Forslag til vedtak: Framlegget til skolerute fram til og med skoleåret 2019/2020 vert fastsett som forskrift for vidaregåande skole i Møre og Romsdal. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Framlegg til skolerute

5 Framlegg til skole- og feriedagar (skolerute) for elevane skoleåra 2017/2018, 2018/2019 og 2019/ /2018 Haust 2017 Skoledagar August Første skoledag: måndag 21. august 9 September 21 Oktober Haustferie veke 41: måndag 9. fredag 13. oktober 17 November 22 Desember Siste skoledag før jul: torsdag 21. desember 15 Vår 2018 Januar Første skoledag etter jul: onsdag 3. januar 21 Februar Vinterferie veke 8, måndag 19. fredag 23. februar 15 Mars Påskeferie: måndag 26. mars måndag 2. april 17 Første skoledag etter påske: tysdag 3. april April 20 Mai Elevfrie dagar: fredag 11. mai og fredag 18. mai 17 Juni Siste skoledag: fredag 22. juni 16 Sum /2019 Haust 2018 Skoledagar August Første skoledag: måndag 20. august 10 September 20 Oktober Haustferie veke 41: måndag 8. fredag 12. oktober 18 November 22 Desember Siste skoledag før jul: torsdag 20. desember 14 Vår 2019 Januar Første skoledag etter jul: onsdag 2. januar 22 Februar Vinterferie veke 9: måndag 25. februar fredag 1. mars 16 Mars 20 April Påskeferie: måndag 15. april måndag 22. april. 16 Første skoledag etter påske: tysdag 23.april Mai Elevfrie dagar: 18 torsdag 16. mai fredag 31. mai Juni Siste skoledag: fredag 21. juni 14 Sum 190

6 2019/2020 Haust 2019 Skoledagar August Første skoledag: måndag 19. august 10 September 21 Oktober Haustferie veke 41: måndag 7. fredag 11. oktober 18 November 21 Desember Siste skoledag før jul: fredag 20. desember 15 Vår 2020 Januar Første skoledag etter jul: måndag 6. januar 20 Februar Vinterferie veke 8: måndag 17. fredag 21. februar 15 Mars 22 April Påskeferie: måndag 6.april måndag 13. april 16 Første skoledag etter påske: tysdag 14. april Mai Elevfri dag: fredag 22. mai 18 Juni Siste skoledag: fredag 19. juni 14 Sum 190

7 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/17 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Rapportering handlingsprogram 2016 Fylkesplanen er ein arena for å utvikle heilskapleg, regional forankra samfunnspolitikk. Fylkesplanen har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Handlingsprogram Kompetanse har etter førre politiske handsaming 10 resultatmål. Desse har vore dei same for heile planperioden, men sjølve tiltakslista er revidert årleg. I 2016 blei det utforma ny Fylkesplan og handlingsprogram som skal gjelde frå 2017 til Det har sjølvsagt og vore til dels stor utvikling innanfor fleire av resultatmåla i løpet av det siste året. Likevel, det er viktig å halde fast på mål og tiltak over tid for å skape resultat. For 2014 blei rapporten om gjennomførte tiltak lagt inn i årsrapporten, i år er det eige vedlegg til saken (sjå vedlegg 1). Det viktigaste målet for utdanningssektoren i Møre og Romsdal har i fleire år vore å få 79 % til å gjennomføre i løpet av fem år. Sjølv om vi ikkje har nådd det målet, så er det gledeleg at vi i 2016 var oppe på 76,2 % det beste resultatet sidan målingane starta. Resultatmål 1 Nulltoleranse mot mobbing. Ingen elev skal falla utanfor på grunn av mobbing i skuletida. Mange av dei vidaregåande skolane i fylket har tatt i bruk VIP makkerskap som verktøy for å hindre at elevar ramlar utanfor. Atlanten vgs har gjennomført erfaringskonferanse og har besøkt skolar som ønsker meir informasjon om tiltaket. Resultatmål 2 I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein, gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane, betre overgangen mellom skolenivåa og overgangen frå skole til arbeidsliv. Overgangane mellom skolenivåa og mellom skole og arbeidsliv er sårbare. Spesielt

8 gjeld dette overgangane mellom grunnskole og vidaregåande og mellom VG2 og opplæring i bedrift/påbygging. Det er her viktig å halde god kontakt gjennom heile utdanningsløpet og setje i gang tiltak der det trengst. Møreforsking har gjennomført ei følgeforsking på IUng i Rapporten blir lagt fram for politisk handsaming for Utdanningsutvalet i Prosjektet læraren i møte med utsette elevar blei fullført i 2016 og eigen sak ble lagt fram for Utdanningsutvalet. I saken blei det lagt fram fleire tiltak for å halde oppe fokuset på denne målgruppa. På grunn av konjunktursvingingane i næringslivet har vi i 2016 måtte opprette fleire VG3 tilbod i skole enn tidlegare. Resultatmål 3 Sikre at unge innvandrarar som har fått opphald i kommunar får vidaregåande opplæring sjølv om dei ikkje kjem inn under undervisningsretten. Etter vedtak i Utdanningsutvalet blei satt i gang et prøveprosjekt i samarbeid med Sunndal kommune og Sunndal vgs frå hausten 2016 der vaksne minoritetsspråklege har fått elevplass ved Sunndal vgs. Resultatmål 4 Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere, gjennom ei (kvalitativt) god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Ungdomane i Møre og Romsdal har enormt mange moglegheiter når det gjeld yrkesval. Både privat og offentleg sektor treng kvalifisert arbeidskraft. I alle desse moglegheitene er det ikkje alltid lett for den unge å finne seg sin yrkesveg. Møre og Romsdal fylkeskommune set saman med samarbeidspartar i verk ei rekke tiltak for å gje elevane best mogleg grunnlag for å velje karriereveg var det andre heile driftsåret til Karriere Møre og Romsdal. Det har vore vellukka med om lag 400 (260 i 2015) karriereveiledningar. Hospiteringsordninga har no blitt utvida til å gjelde rådgjevarar. Det har blitt satt ned ei gruppe som skal sørge for at kjønnsperspektivet blir satt på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga. Gruppa starta sitt arbeid i januar Resultatmål 5 Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå. Dessverre er det få elevar som tek fag på eit høgare nivå i Møre og Romsdal. Her må det gjerast ein større innsats både i å rettleie og oppfordre til å få fleire til å ta denne utfordringa. Tiltaket er viktig for å gi eit tilbod til elevar som er veldig sterke i fag og som treng å bli utfordra på eit høgare nivå enn dei læreplanmåla som gjeld på deira alderstrinn. Når det er sagt, så er skolane på tilbodssida i enkeltsaker / ved behov. Resultatmål 6 Saman med næringsliv og offentleg sektor skal fylkeskommunen arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innanfor lærekandidatordninga.

9 Aksjon lærebedrift var vellukka og vi fikk dobbelt så mange nye lærebedrifter samanlikna med året før. Totalt sett blei det teikna nokon fleire lærekontraktar i 2016 i forhold til Nettsida finnlaerebedrift.no er tatt i bruk, og er eit nyttig verktøy i arbeidet med å skape fleire lærlingplassar. Resultatmål 7 Ein skal leggje vekt på arbeidsmetodar som fremjar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt entreprenørskap (UE) med ungdomsbedrifter og gründercamp. Mange av framtidas arbeidsplassar er ikkje skapt enno. Det er det elevane i dag som skal gjere når dei kjem ut i arbeidslivet. Gjennom ungdomsbedrifter, gründercampar og eigne linjer for entreprenørskap skal fylkeskommunen vere med å kvalifisere elevane til nettopp dette. Ein vil sjå dette i samanheng med utviklinga av Karriereløypa. Deltakinga i tiltak initiert av UE er enorm. Til dømes har over elevar i grunnskolen deltatt i ulike prosjekt, frå lokalt arbeidsliv og 534 elevar i vidaregåande opplæring har vore med og starta ungdomsbedrift (UB). Resultatmål 8 Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal elevane og lærlingane få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Mange av verksemdene i Møre og Romsdal har alltid vore internasjonalt orienterte, og dette gjeld meir enn nokon gong no. Fylket treng arbeidstakarar som gjennom språk- og kulturforståing kan arbeide internasjonalt. Skolane har ei rekke tiltak på dette området, og stadig nye prosjekt er under utarbeiding. Samarbeidet mellom Haram VGS og Armadale (med fleire) i Skottland er fem år i Samarbeidet har vore særs vellukka og elevar frå heile fylket har hatt eit skoleår i Skottland. Det har i 2016 blitt utarbeida ein omfattande rapport om internasjonaliseringsarbeidet i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal. Den syner at Naturbruk er det einaste utdanningsprogrammet som ikkje har hatt tiltak i Rapporten vil bli lagt fram for Utdanningsutvalet i februar Resultatmål 9 Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse. Dette er eit ekstra breitt resultatmål som krev innsats frå fleire avdelingar i fylkeskommunen, mellom anna Regional- og Næringsavdelinga (RN). For utdanningsavdelinga er dette ei kjerneoppgåve. Vi må gjennom skolebruksplanen samarbeide med partane for å få ein riktig dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt. Vaksenopplæringa har blitt stadig viktigare og vi ser no resultata av at avdelinga har fått ein dedikert rådgjevar for dette arbeidet. Resultatmål 10 Intensivere arbeidet for etablering av Høgskulen i Møre og Romsdal med fire

10 avdelingar (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Høgskolefondet er etablert og det har blitt gjort tildelingar. Universitets- og høgskulane har fått tilsagn om støtte til tre doktorgradsstipend for å bygge opp kompetanse ved institusjonane. NTNU ga i 2016 tilbod om desentralisert yrkesfaglærarutdanning, men det blei ikkje starta opp på grunn av for få oppmeldte. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet tek rapporteringa til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Handlingsprogram Kompetanse rapportering 2016

11 Hovudmål kompetanse: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Arbeidslivet og krava til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar, lærlingar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet, er det viktig å etablere eit samanhengande system for yrkes- og utdanningsrettleiing i grunnopplæringa. I samarbeid med arbeidslivet, partane i arbeidslivet og NAV med fleire er det viktig at ein legg til rette for verkemiddel som t.d. Innovasjonscamp, elevbedrifter, utprøving/hospitering, bedriftsbesøk, besøk på skolar og høgskoler slik at ungdommen får eit best mogleg innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og kva som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire gutar. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i utdannings- og yrkeslivet. I dag er det ikkje alle som har rett til yrkes- og utdanningsrettleiing. Gjennom Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunen samordne, synleggjere og kvalitetssikre moglegheitene for både utdanning og ei framtidig karriere for alle i et livslangt perspektiv. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, partane i arbeidslivet, offentleg og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og har arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar, studentar og andre på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 prosent av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010, ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skoleigarar og arbeidsliv. Ei utfordring er at mange av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden, manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Gjennom ulike tiltak som kvalitetssikring av rådgivingstenesta, betre rutinar for overgang mellom utdanningsnivåa, og også gjennom erfaringar frå det nasjonale prosjektet NY GIV er det ei målsetting at fleire ungdommar skal fullføre vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet.

12 Høgskolane er sentrale i den samla kunnskaps- og kompetansebygginga regionalt. Samtidig ser vi ein konsentrasjon av FoU-aktivitet i fylka som har store utdannings- og forskingsinstitusjonar. Møre og Romsdal er ikkje blant desse. Eit styrkt høgskoletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Resultatmål 1: Nulltoleranse mot mobbing. Ingen elev skal falla utanfor på grunn av mobbing i skuletida. Tiltak Ansvar Rapportering 2016 Utdanningsavdelinga Skolane Mange av dei vidaregåande skolane i fylket har tatt i bruk VIP makkerskap som verktøy for å hindre at elevar ramlar utanfor. Alle elvar får tildelt ein makker og ei gruppe ein skal tilhøyre. Resultatmål 2: I samarbeid med kommunar, partane i arbeidslivet, NAV, oppfølgingstenesta og offentleg sektor for øvrig skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane og lærlingane betre overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv Overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv er dei mest sårbare tidspunkta for fråfall i utdanningsløpet til elevane/lærlingane/studentane. Det er sett i verk ulike tiltak for å betre gjennomføring i den 4-årige fag- og yrkesopplæringa. Overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift er særleg sårbar. Arbeidet med å førebu elevane i Vg2 på overgangen frå elev til lærling er intensivert. Faget Prosjekt til fordjuping både på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege utdanningsprogram legg til rette for eit tettare samarbeid mellom skolar og lærebedrifter. FAFO har evaluert måten faget har fungert på, og hovudkonklusjonen er at dette har vore eit vellykka strukturgrep. Slik faget har vore opplagt på dei fleste skolar, har det hovudsakleg vore gjennomført på skolen på vg1, medan elevane på vg2 har hatt praksis på ei eller fleire bedrifter. Forskarane konkluderer med at Prosjekt til fordjuping gjer det lettare for elevane å velje utdanning og yrke. For dei som knyter kontaktar med ein arbeidsgjevar, gir det og større sjanse for å få læreplass. Heile 90 prosent av elevane meiner faget har verdi på denne måten, og mange melder og at dei gjennom faget har knytt kontaktar til ei framtidig lærebedrift. Overgangsprosjektet har som hovudmål å auke gjennomføringa i vidaregåande skole. Intensivopplæring i grunnleggjande ferdigheiter i rekning, lesing og skriving for utvalde elevar etter første termin i 10. klasse er eitt av tiltaka for å nå dette målet. Lærarar som underviser desse elevane, har fått kompetanseheving i Ny GIV-metodikk betalt av Kunnskapsdepartementet. I tillegg har Møre og Romsdal fylke gjennom utdanningsavdelinga arrangert Ny GIV-kurs for fleire av sine lærarar, både frå vidaregåande skole og grunnskolen. Parallelt med dette har Ny GIV starta opplegg for betre samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Målet er å betre den kritiske overgangen frå 2

13 grunnskole til vidaregåande opplæring. Ny Giv satsinga har no godt over til å bli «Program for betre gjennomføring». Auka kunnskap om skoleslaga for lærarar, fagleg samarbeid, overgangsproblematikk for minoritetsspråklege og innføring av IKO-modell i heile fylket er nokre av områda ein prioritert. Yrkesrettingsprosjektet FYR er starta og det er no aktivt på dei vidaregåande skolane med yrkesfaglege programområde. Eit av hovedmåla for Oppfølgingsprosjektet er at ingen ungdommar i målgruppa for OT skal vere ukjente for den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT). Kjennskap til og tidleg kontakt med målgruppa er ein føresetnad for å kunne gi god og målretta oppfølging. Talet på ukjente har gått vesentleg ned, og dette gjer oppfølginga mykje lettare. Oppfølgingsprosjektet har implementert ein oppfølgingsmodell som gir skolen ansvar for å involvere OT i oppfølginga allereie før eleven sluttar og formelt blir skrive ut av skolen. I Ung (alternativt opplæringsløp) er etablert i fire regionar fireårig prosjekt med følgjeforskning. Vg1 yrkesfag er kritisk. Det er mange elevar som sluttar og det er for mange elevar som ikkje gjennomfører med greidd resultat, spesielt innafor matematikk og naturfag. Mange som begynner på vidaregåande opplæring, har for svake grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Difor er bruken av kartleggingsverktøy ved skolestart viktig for at ein skal kunne setje i verk tiltak som gjer at fleire elevar fullfører Vg1. I Møre og Romsdal har vi ei gjennomgåande PP-teneste som har brei kunnskap om elevar gjennom heile det 13-årige opplæringsløpet. PPT er ein viktig bidragsytar inn i arbeidet med å sikre overgangane mellom skoleslaga og vidare over til opplæring i bedrift fram mot varig arbeid eller tiltak. Det er difor eit mål å gjere seg nytte av den kunnskapen tidleg i opplæringssituasjonane rundt elevar som kan stå i fare for ikkje å fullføre. Tiltak Ansvar Rapportering 2016 Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidlig innsats i den vidaregåande skolen. Eitt tiltak for å få til eit strukturert samarbeid er innføring av IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging). Gje alle elevar i grunnskolen gode opplevingar i møte med lokalt samfunns- og næringsliv gjennom å nytte entreprenørskap i opplæringa. T. d. ved å etablere Entreprenørskapsløype. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Kommunane PPT Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga / Regional og Næring) Kommunane Gjennomført. Gjennomført 3

14 Kartlegging av basiskompetansen til elevane som grunnlag for meistring av fag. Arbeide med PTF (Prosjekt til fordjuping) og formidling i dei faglege nettverka for å kunne gje elevane betre kunnskap om og oppleving av lokalt næringsliv. Følgje opp skolane for å sikre tidleg samarbeid med kommunane og arbeidslivet om varig arbeid/aktivitet for elevar med stort hjelpebehov i samarbeid med PPT. Sørgje for at skolene får rapport om formidlingsstatus til sine Vg2-elevar på yrkesfag. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis, I Ung. Informasjon til VG2-elevane som har søkt læreplass om rettar og plikter i arbeidslivet før dei går ut i lære Næringslivet Hoppide-kontora UE (Ungt Entreprenørskap) Kommunane Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Faglege nettverka Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) PPT Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen, Næringslivet, NAV Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Skolane Gjennomført Gjennomført Gjennomført Dette blir tatt opp som eige tema i dialogmøtene med skolane. I tillegg så kan skolane få rapportar om dei ønsker det. Gjennomført. Evaluering av IUng blir lagt fram for Utdanningsutvalet i februar Det vart gjeve tilbod til alle skolar med yrkesfag om dagskurs for elevar på VG2. Det vart halde 2 kurs på Kristiansund vgs og 2 kurs på Ulstein vgs. Same tilbod blir gitt i Prosjekt læraren i møte med utsette elevar. Roller og relasjonar. Prosjektrapport lagt fram for Utdanningsutvalget høsten Sak om implementering våren Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Skolane Eiga sak har blitt lagt fram for Utdanningsutvalet i Der blei det vedtatt fleire oppfølgingspunkt for 2017 og utover. 4

15 Tiltak i «Samfunnskontrakten» må løftes frem som f.eks. FYR-prosjektet, alternativt vg 3 i skole og vekslingsmodeller. PPT Helsevesen Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Skolane Næringslivet I skoleåret 2015/2016 så vart det oppretta fleire tilbod med VG3 i skole. Årsaka til dette var mangel på læreplassar, særleg i oljerelaterte fag. I tillegg vart det oppretta klassar i helse- og oppvekstfag, tømrarfag og IKT servicefag. For skoleåret 2016/2017 vart det behov for enda fleire klassar i dei oljerelaterte faga, både elektro og TIP fag måtte ha VG3 i skole. I Møre og Romsdal har vi hatt to skolar som har hatt vekslingsmodell. Det er ei ordning der elevane vekslar på å vere ute i bedrift og inne på skolen i 4 år. Kristiansund vgs har ein klasse i helsearbeidarfaget, det er ei prøveordning initiert frå utdanningsdirektoratet. Ålesund vgs har ein vekslingsklasse i service og samferdsel, der elevane kan velje ulike programfag og som i tillegg gir studiekompetanse. 5

16 Resultatmål 3: Sikre at unge innvandrarar som har fått opphald i kommunar får vidaregåande opplæring sjølv om dei ikkje kjem inn under undervisningsretten. Tiltak Ansvar Rapportering 2016 Etter vedtak i Utdanningsutvalet blei satt i gang et prøveprosjekt i samarbeid med Sunndal kommune og Sunndal vgs frå hausten 2016 der vaksne minoritetsspråklege har fått elevplass ved Sunndal vgs. Resultatmål 4: Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Etter 9-2 i Opplæringslova har elevane ein lovfesta rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Lærlingar og vaksne har ikkje slik rett. I følgje 13-3c i opplæringslova skal fylkeskommunen etter oppdrag frå departementet også rettleie og medverke til kvalitetsutviklingstiltak i kommunane. Slike tiltak kan mellom anna gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring samt at dei kan bidra til mindre fråfall i vidaregåande opplæring. For tida har fylkeskommunen to nasjonale oppdrag å ta omsyn til. Det eine er den lovfesta retten som skal oppfyllast (Opplæringslova). For det andre har fylkeskommunen fått i oppdrag å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga/karriererettleiinga for alle i eit livslangt perspektiv. Når det gjeld pliktene fylkeskommunen har etter Opplæringslova - at alle elevar har rett på rådgiving har politikarane i Møre og Romsdal bestemt at dette skal vere eit ansvar for heile skolen. Det er og gjort politisk vedtak om at yrkes- og utdanningsrådgivinga skal sjåast i samanheng med den sosialpedagogiske rådgivinga (Ud 16/9 A). Møre og Romsdal fylke er av mange sett på som eit vekstsenter med mange spannande karrieremoglegheiter. For at fylket skal greie å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for framtida, må det setjast inn tiltak på fleire område. Som eit ledd i denne strategien har fylkeskommunen som mål å utvikle ei framtidsretta, kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing for alle i eit livslangt perspektiv. Vidare har fylkeskommunen som mål å synleggjere utdannings- og karrieremoglegheiter i eige fylke på ein god måte. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal har ein starta eit systematisk arbeid på dette området. Både gjennom eksisterande partnarskapsbaserte tiltak som utprøving/hospitering, nettverkssamlingar for skolerådgivarar, gjennom konferansar, ulike opplæringstiltak, og gjennom planlagde tiltak som KarriereLøypa og etablering av Karrieresenter med meir, er ein på veg til å legge grunnsteinen for ei framtidsretta teneste. Ein vil styrke yrkes- og utdanningsrådgivinga i heile grunnopplæringa. Dette vil skje i tett samarbeid mellom ungdomstrinnet, dei vidaregåande skolane, arbeidslivet og UH-sektoren (Universitet og Høgskolar). Det nye faget Utdanningsval på ungdomstrinnet og faget Prosjekt til fordjuping i vidaregåande opplæring legg godt til rette for eit styrka samarbeid. 6

17 Det har vorte gjennomført ei forskningsbasert evaluering av rådgivingstenesta, med fokus på yrkes- og utdanningsrettleiing, i Møre og Romsdal og Trønderfylka. Evalueringa har omfatta både grunnskolen og den vidaregåande skole. Resultata vart klare hausten Funna i forskninga er eit godt grunnlag for å treffe gode tiltak for å gjere yrkes- og utdanningsrettleiinga endå betre. Det vil bli sett i gang eit systematisk arbeid med tiltak basert på funna i forskinga. Tiltaka vil både vere innad i den vidaregåande skolen og i samarbeid med grunnskolen. Utdanningsavdelinga vil arbeide for å spre resultata frå forskinga til leiarane i skolesektoren i kommunane. Tiltak Ansvar Rapport 2016 Utprøving alle elevar i 10. klasse får tilbod om å prøve ut 2 utdanningsprogram i vidaregåande skole som eit ledd i karriererettleiinga. Gjere det mogleg for elevane å velje fellesfag (frå studieforberedende) i PTF for dei elevane som allereie veit at dei vil gå på Vg 3 allmennfagleg påbygging, slik at dei står betre rusta til å kunne gjennomføre. Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) Kommunar Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) Skolane Vi kaller det no hospitering. Gjennomført. Heiter no YFF (Yrkesfagleg fordjuping). Val av fag er skolane sitt ansvar. Gjennomføre fylkeskonferansar og nettverksmøter innanfor emna sosialpedagogikk og karriererettleiing. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Gjennomført. Hospiteringsprosjektet skal utvidast til å omfatte fleire skolar med yrkesfag Fase II Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Skolane Utdanningsdirektoratet 2 nye skolar kom med i satsinga i

18 Karriereløype - Utvikle ein informasjonsressurs som visualiserer og ansvarleggjer kven som har ansvar for tiltak for karriererettleiing for barn og unge. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Gjennomført. I gang med implementering. Karriere Møre og Romsdal. Vidareutvikle tilbodet til vaksne som ønskjer karriererettleiing. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Gjennomført Utvide hospiteringsordninga til å omfatte rådgjevarar Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) Skolane Hospiteringsordinga er eit satsingsområde. For skoleåret 2015/2016 var det eit mål å få fleire rådgivarar til å hospitere i bedrift som eit tiltak for å kunne gi betre rådgiving om yrkesval til elevane. 3 rådgivarar har hospitert dette skoleåret. Samarbeide med NAV, kommunar, attføringsbedrifter og andre aktørar om tilbod til minoritetspråklege vaksne, også for å stå betre rusta til å handtere auka innvandring. Gi alle elevar i vidaregåande opplæring høve til å samarbeide med lokalt næringsliv gjennom å nytte entreprenørskaps-metodar som ungdomsbedrift og Innovasjonscamp. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga, skolane) Næringslivet Sjå mellom anna mål 4. Arbeidet med «Jobbsjansen» kjem i Erasmus+ prosjektet «Together best practices exchange for integrating refugees» (saman med Estland og Portugal). Er rapportert under mål 7. 8

19 Avklaringsmøte og oppfølgingsplanar er viktige element i ein modell for tidlegare og meir forpliktande inngrep og oppfølging av ungdom. Målgruppa er elevar/lærlingar/lærekandidatar som er i ferd med å slutte i vidaregåande opplæring samt elevar i grunnskolen (10 kl) som ikkje søkjer seg til vgo. Ein indikator på når det er naturleg å vurdere innkalling til eit avklaringsmøte kan vere høyt dårleg grunngjeve fråvær. Arbeide saman med kommunar og opplæringskontor og ulike bransjar for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring/fagopplæringa. Følgje opp innførte rutinar for konfliktløysing ved fare for heving av lærekontrakt /lærekandidat. Følgje opp at ein i grunnutdanninga (grunnskolen og vidaregåande opplæring) har fokus på foreldresamarbeid og forsterka rådgiving for minoritetsspråklege elevar og foreldre NAV (IA-sertifisering av UB) Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Kommunane Skolane Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Kommunar Opplæringskontora Partane i arbeidslivet Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Kommunar Gjennomført Rutiner ved heving og ved fare for fråfall ligg tilgjengeleg på våre nettsider. Disse er gjort kjent for bedrifter og opplæringskontor. Gjennomført. Kontinuerlig arbeid. Sørge for at kjønnsperspektivet blir sett på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) Kommunar Eiga gruppe har blitt oppretta. Dei starta sitt arbeid i januar

20 Karrieredagane alle elevar i 10. klasse grunnskolen får tilbod om å gjere seg kjent med bransjar og yrke gjennom karrieredagane. Karrieredagane arrangeres i 4 regioner i eit samarbeid mellom utdanningsavdelinga, næringslivet og dei vidaregåande skolane. Ressurshefter karriererettleiing Utdanningsavdelinga i samarbeid med Ungt Entrepenørskap har utvikla eit arbeidshefte som skal vere ein ressurs til alle elevar i 10. klasse, og deira karriererettleiarar, i prosessen med å velje vidaregåande utdanning. Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) Dei videregåande skolane Næringslivet Gjennomført. Søkje Kunnskapsdepartementet om å opprette ei eiga rådgjevarutdanning ved Høgskulen i Volda Gjennomført møte med Volda der dette var tema i Signaliserte behov. Arbeider med å utforme fagdag i lærarutdanninga. Resultatmål 5: Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skolenivå 10

21 Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet er heimla i forskrift til Opplæringslova Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskulefaga til å følgje opplæringa i eitt eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskulen. Kommunane gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eitt eller fleire fag på vidaregåande. Før kommunen gjer vedtak skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Det er viktig at flest mogleg av elevane få et slikt tilbod der føresetnadane elles er til stades. Dette gjeld både for grunnskoleelevar i vidaregåande fag og vidaregåande elevar i høgskolefag. Fylkeskommunen må både drive informasjon om, vere ein pådrivar og ein aktiv aktør i dette arbeidet for å gi elevane ei best mogleg fagleg utfordring. Tiltak Ansvar 2016 Legge til rette for at flest mogleg kan ta fag på høgare trinn og skolenivå Arbeide for at høgskole og universitet (Høgskulen i Volda og NTNU) gjennom partnerskapsavtale legg til rette for at elevar i videregåande opplæring kan ta høgskole- og universitetsfag. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga, skolane) Fylkesmannen Kommunane Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Høgskolane Skolane legg til rette ved behov/ønske. Nokre skolar har faste ordningar, til dømes Fagerlia i matematikk. Skjer etter behov. 11

22 Resultatmål 6: Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga Ei av dei største utfordringane for vidaregåande opplæring både nasjonalt og her i fylket er at ein for liten del av ungdommen fullfører opplæringa med yrkeskompetanse. Det er ei stor utfordring å få fleire søkjarar over i lære, men denne overgangen er svært kritisk og mange av dei som ikkje får læreplass, er i risikogruppa for å falle ut av vidaregåande opplæring. Over 20 prosent av desse ungdomane er ikkje er i utdanning året etter. Sjølv om mange er i arbeid, er det viktig at dei aller fleste kan fullføra vidaregåande opplæring på normert tid. Difor er det viktig at ein heile tida arbeider breitt for å leggje til rette for fleire læreplassar. Tiltak Ansvar Rapport 2016 Opprette ein portal med oversikt over lærebedrifter og formidling av læreplassar. Informasjon ut til bedriftene om økt lærebedriftstilskudd for å ta inn lærlinger (frå 2014) Profilering av godkjente lærebedrifter Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Møre og Romsdal fylkeskommune har knytta seg til nettstaden Utdanning.no og finnlaerebedrift.no. Her er det mogleg å finne oversikt over lærebedrifter som er godkjente. I tillegg så finn ein oversikt over alle bedrifter som er registrert i Brønnøysundregisteret. Nettstaden er open for alle og informasjon er gitt til opplæringskontor og rådgivarar. Gjennomført Møre og Romsdal var tidleg ute med å profilere bedrifter som har lærling. No er dette gjennomført på nasjonalt nivå. Alle bedrifter med lærling får tilsendt materiell til å ha på vindu, bilar m.m. 12

23 Aksjon våren 2016 for å skaffe fleire læreplassar Fylkeskommunen Partane i arbeidslivet Næringslivet Offentleg sektor Aksjonen vart gjennomført med eit kickoff i Kristiansund 12.mai. Det vart utarbeid ei brosjyre med informasjon til bedrifter, reklame på bussar, terminalar og på sosiale media. Aksjonen har vore synleg og mange bedrifter har meldt seg til å bli lærebedrift. Resultatmål 7: Ein skal legge vekt på arbeidsformer som utviklar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt Entreprenørskap med ungdomsbedrifter og Innovasjonscamp Det er viktig å gi barn og ungdom forståing for verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Mange av framtidas arbeidsplassar er enno ikkje skapt, og det er dagens elevar som skal vere med å skape dei. Elevane skal ut i eit samfunn som er i stadig endring. Det krev endringskompetanse og evne til å sjå nye muligheiter og løysingar både for seg sjølv og omverda. Samtidig vil ein gje elevane forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet. Entreprenørskapsaktivitetar involverer rettleiarar frå næringslivet og styrker samhandlinga mellom skolane og lokalt arbeids- og næringsliv. Elevane får kunnskap om lokale ressursar, yrke, arbeidsplassar og jobbmuligheiter. Slik kunnskap kan bidra til at dei vel å busette seg i fylket på sikt. Entreprenørskap i utdanning har fokus på kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Aktivitetane er praktiske og gir elevane muligheit for å ta i bruk fleire talent. 13

24 Tiltak Ansvar Rapport 2016 Arbeide for forankring av entreprenørskap i alle kommunar og grunnskolar i fylket. Prosjekt Entreprenørskapsløype Fase II ( ). Ein skal sikre at alle elevar får bruke 2 4 entreprenørskapsprogram i samarbeid med lokalt næringsliv i løpet av grunnskolen. Målet er forankring i 6-10 nye kommunar i prosjektperioden. Skape fleire ungdomsbedrifter (UB) på våre vidaregåande skolar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Elevane i UB skal få tilbod om kurs i Inkluderande arbeidsliv og rekneskap, samt Fylkesmesse. Fylkeskommunen (Regional- og næringsavdelinga) Kommunane Næringslivet Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga og skolane) Næringslivet NAV Skatt Midt-Norge Ungt Entreprenørskap elevar i grunnskolen har delteke i ulike prosjekt i regi av UE i 16/17. 2 kommunar har signert nye avtalar og 3 kommunar har fornya avtaler. 534 elevar har starta UB i 16/17, 380 elevar fekk IA-kurs og 148 rekneskapskurs. 453 elevar deltok på Fylkesmessa elevar har fått deltatt i «Sjef i eiget liv». UE MR gir kurs og rettleiing til lærarar og rettleiarar frå næringslivet og 4000 (opp frå 3500 i 2015) personar frå lokalt arbeidsliv har deltatt i aktivitetane. Innovasjonscamp retta mot elevar i vidaregående skule for å styrke informasjon om utdanning og jobbmoglegheit i regionen etter endt utdanning. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga, Regional og Næring skolane) Næringsliv. UE har Innovasjonscamp i vidaregåande skole i samarbeid med regional og næringsavdelinga. Det er gjennomført 21 IC med til saman 2077 elevar. Arbeide for å opprette fleire linjer med entreprenørskap på dei vidaregåande skolane. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Det har ikkje kome fleire linjer i

25 Arbeide for at fleire studium ved høgskolane i fylket legg entreprenørskap inn i studieplanane, t.d. Studentbedrift og temabasert Innovasjonscamp frå Ungt Entreprenørskap. Fortsette samarbeidet med Høgskulen i Volda om entreprenørskaps-undervisning i begge lærerutdanningane og PPU. Fylkeskommunen Høgskolane Næringslivet Ungt Entreprenørskap 320 studentar ved høgare utdanning har nytta eit UEprogram i Resultatmål 8: Saman med skulane, opplæringskontora og bransjane skal ein få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Næringslivet i Møre og Romsdal har alltid hatt eit internasjonalt fokus, mange er store leverandører av varer og tenester til marknadar utanfor Norge. Dei siste åra har vi òg opplevd at fleire utlendingar kjem til Norge for å arbeide. Krava til å meistre ulike språk og til kulturell forståing er aukande og vi treng tilsette både i næringslivet og i offentleg sektor som har ei brei forståing av dette. Utdanningsavdelinga har en eigen ressurs for å styrke det internasjonale arbeidet, og då spesielt styrke internasjonaliseringa i fag- og yrkesopplæringa. Det er allereie mange prosjekt på gang, og fleire er under utvikling. Ein vil arbeide med å vidareutvikle området, spesielt gjennom støtte til opplæringskontor og skolar som vil delta i utvekslingsordningar i Leonardo (eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser innanfor EU). Tiltak Ansvar Rapport

26 Kvalitetssikre utvekslingsordningane for å sikre at dei passar med læreplanane i vidaregåande opplæring Auke kompetansen på utdanningsavdelinga når det gjeld ulike ordningar for utveksling slik at det kan gjevast fagleg støtte til dei skulane og opplæringskontora som treng det i arbeidet med prosjekt. Forsette den årlege kartlegginga av kva slike tilbod som finst i skulane i dag Følgje opp allereie eksisterande tilbod (til dømes klassen vår ved Armadale Academy i Skottland, IB ved Spjelkavik vgs) Initiere nye prosjekt saman med andre partar det er naturleg å samarbeide med Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga og skolane) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga og skolane) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga og skolane) Opplæringskontora Næringslivet og andre Ansvaret for dette er delegert til skolane. Eigen rapport med tiltaksliste blir lagt fram for Utdanningsutvalet i februar Utdanningsavdelinga og Regional og næring deler ein trainee ressurs i perioden der hovedarbeidsoppgåvene er internasjonalisering. Blir lagt fram for utdanningsutvalet i februar Gjennomført. Nye prosjekt innan karriere og vaksenopplæring er initiert. Resultatmål 9: Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse 16

27 Det er ein stadig sterkare samanheng mellom utdanningsstad og arbeidsstad. Utvikling av utdanningane på vidaregåande og høgkolane i tråd med nærings- og arbeidslivets behov er den viktigaste ressursen for å gi privat og offentleg sektor den nødvendige kompetansen for framtida. Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) er høgskulane forplikta til å tilpasse utdanningstilbodet i tråd med arbeidslivet i regionen, og fylkeskommunen skal medverke til at RSA tek denne rolla. For den vidaregåande skolen er god kontakt med næringslivet, partane i arbeidslivet og det offentlige heilt sentralt i forhold til dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt i Skolebruksplanen. Møre og Romsdal har stor arbeidsinnvandring, og denne gruppa er viktig for å dekkje inn behovet for arbeidskraft i næringslivet. Det er viktig å leggje til rette offentlege tenestetilbod for at dei som kjem som arbeidsinnvandrarar, raskt kan kome seg i arbeid og gi arbeidsinnvandrarane gode moglegheiter til å bli intregrert i fylket. Arbeidsinnvandring og utfordringar knytta til inkludering og tilrettelegging er eit tema i LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Meir om arbeidet i LUK finn ein i Handlingsprogram Verdiskaping. Fylkestinget vedtok i desember 2011 at det skulle gjennomførast ei utgreiing om føresetnader for etablering av eit Mobilt Vitensenter i Møre og Romsdal som skal binde saman skole, næringsliv og kompetansesentre i fylket. Senteret er tenkt å innehalde ein mindre base på Sunnmøre/Ålesund og ein varebil som kan nå alle grunnskolar og vidaregåande skolar i fylket. Innhaldet i senteret skal skape gjere dei unge nyfikne og interesserte i matematikk, naturvitskap og teknologifag, vise utdanningsvegar i fylket og vise fram dei mange jobbtilboda i teknologiregionen vår. Innsatsområde 1 Tiltak Ansvar Rapport 2016 Deling av kunnskap om integrerings- og tilflyttingsarbeid mellom kommunar i fylket Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen (Regional- og næringsavdelinga) Distriktssenteret Fylkeskommunen (Regional- og Næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen arrangerte i februar seminar om innvandringsog integreringstiltak med 150 påmeldte. Seminaret satt fokus på korleis innvandringa utfordrar kommunane, kva skal til for å lukkast med integrering og kva verktøy finst. Distriktssenteret hadde innlegg på seminaret. Høgskulefondet er etablert, og tildelingar er gjort. Universitets- og høgskulane har fått tilsagn om støtte til tre doktorgradsstipend for å bygge opp kompetanse ved institusjonane. Høgskulane i Volda har fått tilsagn om støtte til ein doktorgrad innan helse og sosialfag, NTNU i Ålesund har fått tilsagn om støtte innan klinisk sjukepleie og Høgskulen i Molde har fått tilsagn om støtte innan industrielt internett. NTNU i Ålesund har i tillegg fått støtte til forskingsinfrastruktur innan helsesimulering 17

28 Norsøk har fått støtte til kompenseoppbygging både på doktorgradsnivå og professorkompetanse. Gjennom Skulebruksplanen samarbeide om dimensjonering av tilbodet som blir gitt Næringslivet Partane i arbeidslivet Opplæringskontora KS Opplæringskontora og partane i arbeidslivet representert ved Y-nemnda er høyringsinstans på skolebruksplan og kan gi innspel om kva som er næringslivets behov for arbeidskraft. Arbeide for at blir gitt yrkesfaglærarutdanning innafor TIP i fylket frå hausten 2016, også ved Høgskulesenteret i Kristiansund. Fylkeskommunen (Utdanningsavd m.fl.) Høgskolane NTNU ga eit tilbod, men det blei ikkje satt i gang pga for få påmeldte. Tiltak godkjenning av utdanning. Arbeide for på best måte å få godkjent utdanning frå utlandet innanfor både vidaregåande og høgare utdanning, samt tilby relevant påbygging for å få gradar. Gi auka kompetanse gjennom Vaksenopplæringa Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Høgskulane Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Gjennomført. Innsatsområde 2 Tiltak Ansvar Rapport

29 Biblioteka: Styrke rekrutteringa av bibliotekpersonale ved å presentere yrket på utdanningsmesser og kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjonar. Kulturskolane: Støtte opp under kulturskolane sitt utviklingsarbeid med å bli ressurs- og kompetansesenter for kommunane, samt auka interkommunalt samarbeid. Fylkeskommunen Kommunen / folkebiblioteka Fylkeskommunen Kommunen/kulturskulane Frivillig verksemd Fylkesbiblioteket har i 2016 oppretta kontakt med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Det har mellom anna vore kontakt med HiOA når ein lyser ut stillingar. Fylkesbiblioteket har kjøpt seg plass på utdanningsmessa «Ta utdanning 2017» i Ålesund i januar Resultatmål 10: Intensivere arbeidet for å sikre attraktivt høgre utdanning i fylket vårt med campus i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Ei stor utfordring i regionen vår er å vidareutvikle dei praksisnære forskings- og utviklingsprosessane samtidig som vi aukar den formelle kompetansen, og byggjer utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. Tiltak Ansvar Rapport 2016 Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av Fylkeskommunen (Fleire avdelingar) Høgskulefondet er etablert, og tildelingar er gjort. Universitets- og høgskulane har fått tilsagn om støtte til tre doktorgradsstipend for å bygge opp kompetanse ved institusjonane. Høgskulane i Volda har fått tilsagn om støtte til ein doktorgrad innan helse og 19

30 kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. sosialfag, NTNU i Ålesund har fått tilsagn om støtte innan klinisk sjukepleie og Høgskulen i Molde har fått tilsagn om støtte innan industrielt internett. NTNU i Ålesund har i tillegg fått støtte til forskingsinfrastruktur innan helsesimulering Norsøk har fått støtte til kompenseoppbygging både på doktorgradsnivå og professorkompetanse. Inngå partnerskapsavtaler med høgskolar, universitet og forskingsinstitusjonar slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for i samarbeid utvikle den vidaregåande opplæringa i fylket Det blir bedd fremma eiga sak om fylkeskommunen sin strategi for høgskuleområdet Møre og Romsdal i lys av dei strukturendringane som blir gjennomført i UH-sektoren Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Høgskolane Fylkeskommunen Har jamleg kontakt med Høgskolen i Volda og NTNU. Mellom anna har NTNU utarbeidt eit tilbod om yrkesfaglærarutdanning desentralisert for Møre og Romsdal. Ikkje gjennomført. 20

31 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 3/17 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping Bakgrunn Fylkesplanen er ein arena for å utvikle heilskapleg, regional forankra samfunnspolitikk. Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, vart vedtatt av fylkestinget 13. desember 2016 (sak T-84/16). Fylkesplanen skal følgast opp og konkretiserast gjennom handlingsprogram for kvart innsatsområde. Desse skal rullerast årleg. Handlingsprogramma skal sikre god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Det inneber at handlingsprogramma blir tett kopla med økonomiplanen og budsjett. Gjennomføring av planen er avhengig av eitt breitt samarbeid mellom mange partar. Skal planen vere eit verktøy for regional utvikling må den kople saman ulike sektorar, forvaltingsnivå, verkemiddel og aktørar. Kort om arbeidsprosessen For å kunne gi arbeidslivet i Møre og Romsdal arbeidskraft med rett kompetanse, må utdanningane i fylket tilpassast behovet i arbeidslivet. I Fylkesplan er innsatsområda Kompetanse og Verdiskaping slått saman til eitt innsatsområde med felles handlingsprogram. Dette gjer at Regional- og næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga i fylkeskommunen må arbeidde enda tettare saman. Dette er første handlingsprogram der ein ser desse to innsatsområda i fellesskap. På sikt ønskjer fylkeskommunen at denne koplinga vert enda betre, og gjennom det medverke til at vi arbeidslivet i Møre og Romsdal i enda større grad får tilført kompetansen dei har bruk for. Prosessarbeid knytt til Handlingsprogrammet I samband med revideringa av fylkesplanen i 2016, og utarbeiding av handlingsprogram for 2017 har det vore arbeidd breitt i fylkeskommunen og med eksterne partar. Nokre aktiviteter som har vore gjennomført: Tverrgåande arbeid mellom Utdanningsavdelinga og Regional- og næringsavdelinga Gjennomført arbeidsgrupper for kvart av dei seks måla som arbeidde fram prioriteringar og tiltak. Arbeidsgruppene har vore samansett av ressurspersonar i og utanfor fylkeskommunen Gjennomført møte med styringsgruppa for Forsking og innovasjonsstrategi for næringslivet Diskutert prioriteringar i Partnerskap for Verdiskaping

32 Om Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 Innsatsområde Kompetanse og Verdiskaping har seks hovudmål: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane For kvart hovudmål er det 3-4 prioriterte områder med tilhøyrande tiltak. I handlingsprogrammet er det prioritert dei største utviklingstiltaka for Dette for å synleggjere kva som er viktigast for å nå måla i fylkesplanen. Andre meir avgrensa tiltak er tatt med i fagavdelingane sine verksemdsplanar for Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 er eit omfattande dokument. Det er behov for å sjå på korleis fylkeskommunen kan kommunisere innhaldet i handlingsprogrammet best muleg. Fylkeskommunen vil fram mot endeleg godkjenning i Fylkesutvalet 27.februar, arbeide med korleis vi kan kommunisere innhaldet best mogleg. Fylkeskommunen vil ikkje gjere noko med sjølve innhaldet i handlingsprogrammet. Vurdering Utdanningsavdelinga har lagt vekt på å samordne planverka våre ved utarbeiding av nytt handlingsprogram. Det er viktig at dei ulike måla og planane heng saman på ein god måte. Alle planar for utdanningssektoren set betre gjennomføring som hovudmål. Fortsatt er den viktigaste samfunnsoppgåva vår å få flest mogleg gjennom med best mogleg resultat. I den samanhengen er arbeidet med å etablere fleire lærlingplassar viktig. Mellom anna er det foreslått i handlingsprogrammet å vidareføre eit vellukka tiltak frå 2016, Aksjon lærebedrift. Vi tek også i bruk for fullt det nye verktøyet «Finn lærebedrift». Vi ønskjer at elevane, og dei vaksne, skal ha ei eit best mogleg grunnlag når dei tek val om utdanning og yrke. Vi har fortsatt utfordringar med det vi kan kalle «jente-fag» og «gute-fag» i Møre og Romsdal. Ei arbeidsgruppe vil arbeide med denne problemstillinga inneverande år. Vi ønskjer også å vidareutvikle karriererettleiinga for minoritetsspråklege og vaksne. Tett oppfølging er eit viktig stikkord for å førebyggje fråfall. Dei ulike nivå og instansane må arbeide godt saman slik at elevane får mest mogleg «saumlause» overgangar og at tiltaka blir koordinerte på ein god måte. God trivsel og motiverande læringsmiljø er med på å halde elevane på skolen. Undersøkingar syner at elevane trivst godt på skolane våre. Dessverre hender det likevel at det førekjem tilfelle av mobbing. Her er eit tilfelle alltid eit for mykje.

33 Ungt Entreprenørskap (UE) er eit viktig verktøy for å gje elevar kunnskap om næringslivet i fylket og om korleis ein kan etablere eige verksemder. Vi ser at aktivitetane i UE er omfattande og aukande. Møre og Romsdal fylkeskommune tilbyr våre elevar og lærlingar ei rekkje tilbod innan internasjonalisering. Vi ønsker likevel at dette tilbodet skal vere breiare og for endå fleire. Fylkeskommunen er også skoleeigar for fagskolane. Det er eit ønskje at ein vidareutviklar fagtilbodet ved fagskolane, slik at dei framleis framstår attraktive for studentane og at dei er relevante for arbeidslivet i Møre og Romsdal. Endringar skjer raskt både i offentleg og privat sektor. Utdanningssektoren må difor vere tett på arbeidslivet og aktørane der. Ein må arbeide for å skape gode og konstruktive samhandlingsarenaer mellom partane, der ein får til dialog om felles utfordringar. Utdanning er ein arena for integrering både av unge og vaksne innvandrarar. Ein må ha målretta tiltak for denne gruppa, og skape moglegheiter for at den einskilde lukkast med å byggje sin kompetanse. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 slik det er lagt fram. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Handlingsprogram sv

34 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 Hovudmål: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er konkretiseringa av måla for innsatsområde Kompetanse og Verdiskaping i Fylkesplan for Møre og Romsdal Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 viser dei viktigaste utviklingsområda og tilgjengelege tilskotsordningar for å søke om økonomisk støtte i Prosessarbeid knytt til Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping For å kunne gi arbeidslivet i Møre og Romsdal arbeidskraft med rett kompetanse, må utdanningane i fylket tilpassast behovet i arbeidslivet. I Fylkesplan er innsatsområda Kompetanse og Verdiskaping slått saman til eitt innsatsområde med felles handlingsprogram. Dette er første handlingsprogram der ein ser desse to innsatsområda i fellesskap. På sikt ønskjer vi at denne koplinga vert enda betre, slik at vi kan medverke til at arbeidslivet i Møre og Romsdal i enda større grad får tilført kompetansen dei har bruk for. Gjennomføringa av Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar. Det er Partnerskap for Verdiskaping som står bak handlingsprogrammet. Partnerskapet består av Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, LO, NHO, SIVA, KS og NAV. Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 viser dei viktigaste utviklingsområda og tilgjengelege tilskotsordningar for å søke om økonomisk støtte i I samband med utarbeiding av handlingsprogram for 2017 har det vore arbeidd breitt i fylkeskommunen og med eksterne partar. Nokre aktiviteter som har vore gjennomført: Tverrgåande arbeid mellom Utdanningsavdelinga og Regional- og næringsavdelinga Gjennomført arbeidsgrupper for kvart av dei seks måla som har arbeidd fram prioriteringar og tiltak. Arbeidsgruppene har vore samansett av ressurspersonar i og utanfor fylkeskommunen Gjennomført møte med styringsgruppa for Forsking og Innovasjonsstrategi for næringslivet Diskutert prioriteringar i Partnerskap for Verdiskaping 1

35 Det regionale plansystemet Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er heimla i Regional planstrategi for Møre og Romsdal Regional planstrategi gir oversikt over dei største utfordringane og moglegheitene for fylket framover og prioriterte planoppgåver. Planstrategien viser også til dei nasjonale føringane som er gitt for den regionale planlegginga og korleis desse skal takast omsyn til i Møre og Romsdal. Regional planstrategi for Møre og Romsdal finn de her: I den regionale planstrategien har fylkestinget prioritert å ha ein overordna regional plan, Fylkesplan for Møre og Romsdal Fagmeldingar, strategiar og andre planar som ikkje er utarbeidd etter krava i plan- og bygningslova skal knytast til fylkesplanen gjennom handlingsprogramma. Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, vart vedtatt av fylkestinget 13. desember 2016 (sak T-84/16). Fylkesplanen har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande perspektiv. Innsatsområda er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Desse innsatsområda blir følgd opp av eit handlingsprogram, der Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er eitt av tre. Handlingsprogrammet legg føringar for val av tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel som er avsett til regional utvikling i Møre og Romsdal. Overordna prioriteringar Som ein del av fylkesplanen, er det trekt inn overordna prioriteringar utviklingstrendar som i særleg grad utfordrar både samfunnet Møre og Romsdal og fylkeskommunen som tenesteleverandør og samfunnsutviklar. I komande planperiode vil Møre og Romsdal fylkeskommune ha særleg og tverrfagleg merksemd på følgjande område: Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar Omstilling Integrering Gjennomgåande perspektiv Dei gjennomgåande perspektiva er nasjonalt prioriterte samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og statsetatane skal vurdere i alle planar og tiltak. Perspektiva er vurdert for alle tiltaka i handlingsprogramma. Klima og miljø Barn og unge Likestilling og inkludering 2

36 Dei gjennomgåande perspektiva er symbolisert slik i Handlingsprogrammet Barn og unge Likestilling og inkludering Klima og miljø Kunnskapsgrunnlag Det er fleire viktige planar og strategiar som ligg til grunn for arbeidet med Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping Dei viktigtaste er: Forsking- og innovasjonsstrategi for næringslivet Forsking- og innovasjonsstrategi kommunal sektor Internasjonal strategi for fylkeskommunen, Regional delplan for klima og energi, Regional delplan for attraktive byar og tettstader Landbruksmelding for Møre og Romsdal Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Skolebruksplan Aktørane si rolle i næringsutviklinga og samfunnsutviklinga i fylket Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune har det leiande strategiske ansvaret for arbeid knytt til nærings- og regionalutvikling i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har ansvar for å fremme fylket sine interesser i høve til nasjonale og internasjonale rammevilkår, og ansvar for forvalting av tilretteleggande verkemiddel for næringsutvikling og regional utvikling. Tilretteleggande verkemiddel omfattar støtte til tiltak som skal legge til rette for næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn. Meir om økonomiske verkemiddel som fylkeskommunen forvaltar: Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling, og utløyse dei ulike regionane sine næringsmessige muligheiter. Innovasjon Norge skal prioritere ressursar til mobilisering inn mot område der norsk næringsliv har konkurransefortrinn i det globale markedet. Innovasjon Norge har rolla som fylkeskommunen sin operatør for bedriftsretta verkemiddel. Meir om Innovasjon Norges lån, tilskot og garantiordningar: 3

37 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Det overordna målet i landbruksmeldinga er at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og synleg landbruk over heile fylket. Tiltak i landbruksmeldinga blir innarbeidd i Handlingsprogram Verdiskaping. Meir om Fylkesmannen i Møre og Romsdal Norges forskningsråd - SIVA - Selskapet for industrivekst - NHO Møre og Romsdal - LO Møre og Romsdal - KS Midt-Norge - NAV Møre og Romsdal - 4

38 Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 1.1. Byen som regional motor tre byar, trippel kraft! Utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane senter i sine regionar, som grunnlag for vekst i heile fylket. I prosjektet er det tre prioriteringar; Attraktive bysentrum, Samferdsel og kollektivsatsing, Kompetansemiljø og utdanning. Prosjektet Byen som regional motor blir gjennomført i tett dialog med byane sine byregionprogram. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Byfondet: 25 millionar kroner frå fylkeskommunen sitt Fylkeskommunen budsjett for Utarbeide kriterier for utlysing, jobbe fram prosjekt saman med byane, saksbehandle og delta i gjennomføring av tiltak Bymøter: 3 møter mellom politisk og administrativ Fylkeskommunen leiing i fylkeskommunen og dei tre byane Ålesund, Molde og Kristiansund Felles fagsamlingar: 3 samlingar med Fylkeskommunen erfaringsutveksling og kompetansepåfyll for fagpersonar med byutvikling som arbeidsfelt i Ålesund, Molde og Kristiansund Internasjonalt prosjektarbeid: Vurdere deltaking i internasjonale program for byutvikling Fylkeskommunen 1.2. Tettstadprogrammet attraktive møteplassar i distrikta Tettstader med ei fysisk utforming som legg til rette for fleire møteplassar, fleire opplevingar, tiltak knytt til kommunesenteret si historie, sentra som legg til rette for gode bustader for ulike aldersgrupper, betre universell utforming og redusert miljøbelastning. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåand e perspektiv Tilskot: Finansiere utgreiing, planlegging og gjennomføring av prosjekt som gjer kommunesentra Fylkeskommune n meir attraktive for folk Prosjektutvikling: Initiere, Rettleie og kvalitetssikre kommunane sitt arbeid med by- og tettstadutvikling Fylkeskommune n Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunar som jobbar aktivt med by- og tettstadutvikling Internasjonalt prosjektarbeid: Vidareføre deltaking i internasjonale program for by- og tettstadutvikling Fylkeskommune n Fylkeskommune n 5

39 Klima/miljø: Vidareføre Herøy si satsing på berekraftig byutvikling som spydspiss i fylket. Bustadutvikling i distrikta: Vurdere tiltak som kan stimulere til nyskapande bustadbygging der marknaden sviktar. Søke samarbeid med Husbanken og andre aktuelle aktørar Fylkeskommune n Fylkeskommune n Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar - det kan i 2017 søkjast støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Fylkeskommunalt tiltaksfond 800 JA Fylkeskommunen sin økonomiplan (Byfond) JA Tilskotsordningar: 1. Tilskotsordning. Byfond for Ålesund, Molde og Kristiansund Finansiering: 25 millionar kroner løyvd frå fylkeskommunen sitt budsjett for 2017 Vilkår og søknadsfrist blir vedtatt av regional- og næringsutvalet i løpet av første kvartal Tilskotsordning Tettstadprogrammet: Tilskot til utviklingsprosessar, arkitektkonkurransar, stadanalyser, og fysiske investeringar i «byrom» Finansiering: 6 millionar kroner frå dei regionale utviklingsmidlane Vilkår: Tiltaket må utviklast i samsvar med rikspolitiske føringar, (berekraft, universell utforming) og Møre og Romsdal fylkeskommune sine aktuelle planverk. Tiltaket må både i prosess og i fysisk gjennomføring ha ein kvalitet som skil det frå ordinært kommunalt arbeid. Det inneber bruk av kompetanse i planlegging og prosjektering, involvering av aktørar i prosessarbeidet, kvalitet i arkitektoniske løysingar og materialval, og tilrettelegging for auka bruk av «byrommet» uavhengig av årstid og aldersgruppe. Prosessarbeid kan støttast med inntil halvparten av kostnad. Fysiske investeringar kan støttast med inntil 1/3 av kostnad, der kommune og lokalt næringsliv må bidra med resten. Målgruppe: Kommunesenter i Møre og Romsdal. Delregionsenter vil bli prioritert. Regionsentra Ålesund, Molde og Kristiansund er ikkje omfatta av denne ordninga. Søknadsfrist: Løpande gjennom året 1

40 Hovudmål 2: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Forskings- og innovasjonsstrategien for næringsliv har auka innovasjonsevne som hovudmål. Nyskaping skal skje med basis i tre drivarar; Berekraft, mogleggjerande teknologiar og kommersialisering. Strategien bygger på smart spesialisering, EU sin metode for regional utvikling, der samspelet mellom næringsliv, akademia og virkemiddelapparatet er sentralt. For å lukkast i omstillings og utviklingsarbeidet vil vi ha særskilt fokus på arbeidsform, å skape gode «koplingar» og legge til rette for digitale løysingar. Figuren viser skjæringspunkt for samhandling og utviklingsaktivitet. Innovasjon skal prege samhandlinga og det skal byggast kompetanse og erfaring med basis i metodikken «open innovation» som arbeidsform. 2

41 2.1. Fleire og betre nyetableringar Møre og Romsdal skal ha eit godt samkøyrt system som fremmer framtidsretta entreprenørskap. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåand e perspektiv Gründarmobilisering gjennom hoppid.no Fylkeskommunen, Kompetanseheving for gründerar med vekstambisjonar innafor marknad og entreprenørskap hoppid.no-kontora (kommunane), Kompetanseheving for gründerar med vekstambisjonar innafor marknad og entreprenørskap Forskingsrådet, Innovasjon Norge, Revitalisere og vidareutvikle rådgjevingspakker felles standard, synleg og lik teneste Fylkesmannen Kunnskapsparkar, Kompetanseløft og utvikling av nettverk for rettleiarar i hoppid.no næringshagar og inkubatorar Rask kommersialisering av nye idear ved å kople kunnskap og kapital i nyskapingsprosessane Kunnskapsparkar, næringshagar og Legge til rette for betre finansiering og kapitaltilgang inkubatorar, ved utvikling av rette arenaer, kopling med gode Fylkeskommunen, forretningsinitiativ og tilrettelegging for Innovasjon Norge, tidlegfasekapital hoppid.no Entreprenørskap i utdanninga (UE) Ungt - Gi framtidige arbeidstakarar og arbeidsskaparar trening i etablering av bedrift gjennom studentbedrift i studiet. Entreprenørskap, fylkeskommunen, kommunane, NTNU Ålesund, HiMolde og HiVolda Internasjonalt prosjektarbeid - Vurdere deltaking i internasjonale prosjekt for erfaringsdeling, utveksling og læring i Innovasjon og entreprenørskap Fleire vekstkraftige gründerar: Tilføre finansiering (tilskott og lån) til gründerar med særlege vekstmuligheter. Internasjonalisering av gründerar: Mobilisere gründerar og vekstbedrifter til deltaking på internasjonale messer og kompetanseprogram, som eksempelvis TINC og Global Growth Vekst i kreative næringar - Medverke til å profesjonalisere bedrifter i kreative næringar for lønsam drift, mellom anna gjennom etablering av mentorordning for kreative næringar og utvikle arenaer for å kople mot anna næringsliv. Samordne og spisse innsatsen i innovasjonsmiljøa: - Utfordre og vidareutvikle samarbeidsform for auka effekt av innovasjonsmiljøa Fylkeskommunen hoppid.no, SIVA, Innovasjon Norge, Ungt Entreprenørskap Innovasjon Norge Innovasjon Norge Fylkeskommunen, kulturavdelinga Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Fylkeskommunen, SIVA 3

42 - Gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar 4

43 2.2. «Kopla innovasjon» Gjennom rette koplingar, openheit og styrka delingskultur skal bransjar og fagfelt mobiliserast og gjere sin kunnskap tilgjengeleg. Slik kan nye satsingsområde oppstå både innafor nytt og eksisterande næringsliv. Samspelet mellom næringsliv, forsking/akademia og virkemiddelapparatet er vesentleg i desse satsingane, der det offentlege kan ta ei viktig rolle som initiativtakar, pådrivar og medspelar og bidra med kompetent kapital. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåand e perspektiv Styrke innovasjonskapasiteten Innovasjon Norge, Nytte arenaer som ProtoMore Innovation Lab og Blue Ocean Innovation Arena til å koble gründerar med etablert næringsliv og utvikle nye produkt/teneste/ forretningsmodellar og eventuelle spinoffs i eksisterande næringsliv. Forskingsrådet, Fylkeskommunen, i samarbeid med ProtoMore og Blue Ocean Innovation Arena Auka innovasjonskapasitet i offentleg sektor gjennom satsingane i ny FoI strategi for offentleg sektor. Kopling av offentleg og privat sektor, akademia og forsking. Mobilisere til forskings- og innovasjonsprosjekt, nasjonalt og internasjonalt: Synleggjere tilgjengelege verkemiddel Gjennomføre kompetansehevande tiltak for å utvikle FoI - prosjekt, herunder læringsarenaer og prosjektverkstad. Forsterke etablerte næringsklynger og bedriftsnettverk gjennom kopling og målretta samarbeid mellom miljøa for å hente synergiar. Fokus på generiske kunnskapsområde, fysisk og digital infrastruktur og nye forretningsmodellar i regionens klyngemiljø; Legasea NCE Tourism Fjord Norway GCE Blue Maritime Norwegian Rooms ikuben Bedriftsnettverk, som eksempelvis ON - Ocean Network Hub for marin havbruksteknologi: Arbeide for å etablere eit næringsklyngeprosjekt (hub) for marin havbruksteknologi under NCE AquaTech. Kommunane i Møre og Romsdal, Fylkesmannen Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, MobPro, Regionalt Forskingsfond, EU nettverket Horisont Nordvest Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Næringsklyngene (alle) Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Kristiansund og Nordmøre Næringsforeining og Knudtzon Bølgen Innovasjon 5

44 Digitalisering - drivkraft bak den moderne industri: Arbeide med digital kompetanseheving for næringslivet i samarbeid med akademia og campusane. Arbeide med tech. start-up s i regionen i samarbeid med akademia, campusane Digitaliseringskonferanse knytt til mulighetene i havrommet Kompetanseheving innafor arbeidsmetodikken «Open Innovation»: Styrke kompetanse, forståing og erfaring med god koplingsmetodikk for auka innovasjonsevne. I arbeidsformer basert på «Open Innovation» er integrert samarbeid, kombinasjon av interne og eksterne idear og vegar til marknaden viktig for å ta ut innovasjonspotensialet. Omstilling og innovasjon: Legge til rette for omstilling knytt til næringslivet sin kontinuerlege utfordring mtp nyskaping og bærekraft. Fylkeskommunen Fylkeskommunen, hoppid.no Campusane (Kunnskapsparkar/ Næringshagar, Høgskule/Universit et), Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap, Forskingsrådet Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Campusane 6

45 2.3. Unikt næringsliv Vi skal synleggjere, bevisstgjere og styrke fortrinna i regionens nærings- og arbeidsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kunnskapsinstitusjonane i fylket er viktige for å styrke Møre og Romsdal sine regionale fortrinn. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåand e perspektiv Utvikle og starte opp ei brei satsing på omdømmebygging og posisjonering av Møre og Romsdal. Fylkeskommunen, Næringsklyngene, HiVolda, NTNU Ålesund, HiMolde Campusutvikling. Campusane knytt til universitet og Høgskular er viktige nav i FoI aktivitetane og skal styrkast: - Etablere og gjennomføre prosjekt Campus Kristiansund - Arbeide for å opprette eit Technology Transfer Office (TTO kontor) på Campus Ålesund. - Legge til rette for å bygge kompetanse på mogleggjerande teknologiar på Campus Molde - Forprosjekt Volda kunnskapspark Kunnskapsbygging i tråd med FoI-strategi: For å bygge kunnskap i regionen vil fylkeskommen støtte forskingsinstitutt med hovudkontor og tilhøregheit i fylket med kunnskapsbygging på område som er viktig for regionen og i tråd med fylket sin FoI-strategi. Fylkeskommunen, NTNU Ålesund, HiVolda, HiMolde, Kunnskapsparkane, Næringshagar, Forskingsmiljøa, Forskingsrådet, Innovasjon Norge Fylkeskommunen Matregion Møre og Romsdal: Gjennomføre kartlegging og eventuelt hovudprosjekt med mål om å etablere Matregion Møre og Romsdal som ein internasjonal kulinarisk destinasjon Bærekraftige opplevingsprodukt i reiselivet: Støtte prosjekt som medverkar til å etablere fleire nye berekraftige opplevingsprodukt. Forskingsdriven innovasjon: - Arbeide for å etablere SFI innanfor Industri 4.0/muleggjerande teknologiar - Arbeide for å etablere SFI innafor biomarin næring. - Søke «kapasitetmidlar» gjennom Forskingsrådets si nye regionale satsing knytt til målet om SFI Gassbasert industri: Arbeide for ny etablering og bruk av gassbasert industri på Tjeldbergodden, LNG, hydrogen produksjon m.v. Rammetilhøva for petroleumsindustrien: Sikre rammetilhøva for vidare utnytting av petroleumsressursane frå Norsk sokkel gjennom å sikre kraftforsyning og gi innspel til forvaltningsplan Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, regionale aktørar blå og grøn sektor Innovasjon Norge Fylkeskommunen, Forskingsrådet, HiMolde, NTNU Ålesund, ikuben MobPro, Legasea Fylkeskommunen Fylkeskommunen 7

46 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar - det kan i 2017 søkjast støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Fylkeskommunalt tiltaksfond JA Regionale utviklingsmidlar NEI Fylkeskommunen sin økonomiplan NEI 1. Tilskotsordning gründermobilisering Formål: Mobilisere fleire gründerar i Møre og Romsdal til å etablere eigne bedrifter. Målgruppe: hoppid.no-nettverket og høgskular/universitet i Møre og Romsdal Vilkår: Blir kunngjort i utlysing i løpet av første halvår Tilskotsordning for å styrke våre vekstkraftige næringsklynger Formål: Støtte opp under strategisk viktige prosjekt for klyngene som er med i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Støtte forprosjekt for nye nettverks- og klyngeutviklingsprosjekt. Vilkår: Prosjekta frå eksisterande klynger må vere forankra i strategien/søknaden. Støtta skal gå til tilretteleggande tiltak, og ikkje direkte bedriftsretta tiltak. Målgruppe: Klyngene i Møre og Romsdal som er med i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters og nye miljø som ønskjer å etablere nye klyngeinitiativ. Søknadsfrist: Løpande gjennom året 3. Tilskotsordning for inkubatorar. Formål: Næringshagane og inkubatorane har ein viktig funksjon med å hjelpe bedrifter og gründerar i sitt utviklingsarbeid. Frå 2017 blir næringshageprogrammet i heilheit finansiert frå SIVA. Fylkeskommunen opnar for å støtta dei miljøa som deltar i inkubatorprogramma til SIVA. Vilkår: Søkjarar må vere med i inkubatorprogramma til SIVA. Vi kan støtte inntil halvparten av den støtta som SIVA finansierer. Målgruppe: Miljøa som deltar i inkubatorprogramma til SIVA. Søknadsfrist: Løpande gjennom året. 8

47 4. Tilskotsordning tilretteleggande næringsutviklingstiltak. Formål: Støtte samarbeid mellom kommunar, næringshagar, kunnskapsparkar, inkubatorar, næringsforeiningar for utvikling og utprøving av nye verktøy i innovasjonsarbeidet. Vilkår: Samarbeid mellom aktørar som arbeider med næringsutvikling over kommunegrenser vert særskilt prioritert. Målgruppe: Kommunar, næringshagar, kunnskapsparker, inkubatorar, næringsforeiningar. Søknadsfrist: Løpande gjennom året 5. Tilskotsordning reiseliv Formål: Støtte gode prosjekt/utviklingstiltak som byggjer opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr 1» i landet Vilkår: Midlane skal gå til tilretteleggande tiltak for reiselivsnæringa. Prosjekta som skal få støtte må bygge opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke». Målgruppe: Alle relevante aktørar i reiselivsnæringa Søknadsfrist: Løpande gjennom året. 6. Tilskotsordning Bygdemobilisering Målgruppe: Lokale lag og organisasjonar Vilkår: Vert lyst ut med søknadsfrist 1. april Andre støtteordningar Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har ulike verkemiddel som kan vere med å finansiere bedriftsretta utviklingsprosjekt, for meir informasjon om dei ulike ordningane: MobPro. MobPro Møre og Romsdal bidrar til kunnskapsbasert utvikling i næringslivet og offentleg sektor gjennom mellom anna å knytte kontakt mellom bedrift og forskarar, skape gode arenaer for læring og samarbeid og støtte forskingsprosjekt. For meir om verkemidlane sjå: RFF. Regionalt-forskningsfond Midt-Norge. Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til auka FoU-innsats. Aktuelle utlysingar finn de her: FHovedsidemal&cid=

48 Hovudmål 3: Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 3.1. Integrering gje innvandrarar høve til å nytte sine ressursar i arbeid og fritid Vi skal arbeide for meir effektiv integrering i kommunane gjennom å utvikle nye former for språk- og fagopplæring og auke innvandrarar si deltaking i arbeidslivet. Integrering er ei av tre overordna prioriteringar i Fylkesplan for Møre og Romsdal Tiltak for kvardagsintegrering i frivillig sektor er skildra i handlingsprogram for kultur. Tiltak som gjeld utdanning er å finne under hovudmål 4 og 5. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunane og andre aktørar på integreringsfeltet Fylkeskommunen, i samarbeid med arbeidsgruppe for integrering og Entreprenørskapsopplæring: Utvikle tilpassa etablererhjelp innanfor hoppid.no for innvandrarar som ønsker å etablere bedrift. Bustadseminar: Sette fokus på bustad for svake grupper/innvandrarar i lag med Husbanken og ev IMDi. Entreprenørskap og lokalkunnskap: Utvikle undervisningsmateriell frå UE til bruk i introduksjonsprogram Utnytte nasjonale satsingar: Vurdere muligheiter for nasjonal finansiering av pilotprosjekt i Møre og Romsdal Etablere partnerskap mellom regionale aktørar: Ta initiativ til samarbeid mellom fylkeskommunen, NAV, fylkesmannen, IMDI og andre relevante regionale aktørar. fylkesmannen Fylkeskommunen, hoppid.no Fylkeskommunen Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen, arbeidsgruppe for integrering Fylkeskommunen, arbeidsgruppe for integrering 10

49 3.2. Ungt Entreprenørskap inspirere unge til å tenke nytt og skape verdiar Ungt Entreprenørskap skal, i samspel med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktørar arbeide for å utvikle born og unge sin kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Ungt Entreprenørskap viser fram muligheitene som finst i lokalt arbeidsliv, og let born og unge trene på entreprenørskap gjennom heile skuleløpet. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Entreprenørskapsløype: Inngå avtale i 2 4 nye kommunar pr år i Ungt Entreprenørskap Entreprenørskap i utdanning: Utvikle kurs for lærarar Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap, Entreprenørskap og karriererettleiing: Gjennomføre innovasjonscamper i vidaregåande skule og høgare utdanning Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap, Entreprenørskapstrening for ungdom: Gi tidlig erfaring i å drive bedrift gjennom ungdoms- og studentbedrifter fylkesmannen Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap, 3.3. Attraktive arbeidsplassar er grunnlag for busetjing i distrikta Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Kommunale næringsfond: Vurdere retningslinene Fylkeskommunen med mål om betre effekt av kommunale næringsfond. Foreslå fordeling, og yte rettleiing til kommunane Lokal omstilling: Delta i Vekst i Stordal og løpande Fylkeskommunen vurdere behovet for omstillingstiltak i andre kommunar Næringsvenlege kommunar: Teste ut konsept som skal kartlegge og styrke kommunane si evne til å drive Fylkeskommunen, utvalde kommunar utviklingsarbeid Breiband: Spreie informasjon, drive Fylkeskommunen mobiliseringsarbeid og tilby rådgjeving som gjer kommunane best mogleg kvalifisert til å søke støtte frå den nasjonale ordninga for tilskot til breibandsutbygging Statlege arbeidsplassar: Arbeide strategisk saman med kommunane for å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal Fylkeskommunen 11

50 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar - det kan i 2017 søkjast støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA 1. Tilskotsordning nyskapande integreringsarbeid Formål: Få prøvd ut nye arbeidsmetodar, verktøy og samarbeidsmodellar som kan bidra til betre integrering av innvandrarar i arbeidsliv og lokalsamfunn. Ordninga vil særleg prioritere tiltak som skal: Utvikle nye former for språk- og fagopplæring Auke innvandrarar si deltaking i arbeidslivet Målgruppe: Kommunar og andre offentlege aktørar. Prosjekt som inneber samarbeid mellom fleire aktørar vil bli prioritert. Vilkår: Blir kunngjort i utlysing i løpet av første halvår Tilskot til lokal samfunnsutvikling i kommunane Formål: Styrke kommunane sin kapasitet og kompetanse til å planlegge og gjennomføre lokalt utviklingsarbeid. Vilkår: Prosjektet må ta utgangspunkt i lokale og regionale problemstillingar, men fylkeskommunen vil særleg prioritere følgjande tema: Kompetanseheving og utvikling av kunnskapsgrunnlag som gir betre kommunal og regional planlegging Attraktivitet: Tilrettelegging for rekruttering av kompetent arbeidskraft Utvikling av nye arbeidsplassar med utgangspunkt i lokale fortrinn Styrking av regionalt samarbeid om samfunns- og næringsutvikling Utviklingsprosjekt gjennomført i samarbeid mellom kommune, frivillig sektor og næringsliv blir prioritert. Målgruppe: Alle kommunar i Møre og Romsdal. Distriktskommunane vil bli prioritert. Søknadsfrist: Løpande gjennom året 12

51 3. Tilskotsordning omstilling av lokalt næringsliv Formål: Lokalsamfunn som i løpet av kort tid mister mange arbeidsplassar vil kunne få støtte til omstilling, der målet er å skape nye, varige arbeidsplassar lokalt. Vilkår: Tiltaket må utviklast saman med fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Eit omstillingsprosjekt skal forsterke, ikkje erstatte, ordinært utviklingsarbeid og virkemiddel. Prosjektet skal vere på tvers av bransjar, og potensiale for ny vekst må vere til stades. Tiltaket må vere forankra i det lokale næringslivet. Målgruppe: Kommunen og det lokale næringslivet Søknadsfrist: Løpande gjennom året 13

52 Hovudmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 4.1. Tilpassa utdanningssystem naviger stødig inn i framtida sine mulegheiter Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Forankre studiet kjemi- prosessteknikk og gjennomføre strategi for å auke rekrutteringa til studiet. Greie ut havromsteknologi og digital kompetanse som to nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Fylkeskommunen, Fagskolen i Kristiansund, Regional kompetansekartlegging: For å få til eit betre tilpassa utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal fylkeskommunen kartlegge kompetansebehov i regionen gjennom prosjektet «Regional kompetansekartlegging» Samspel vidaregåande opplæring og næringsliv: Arbeidsverksted om korleis skape innovasjon og endring i vidaregåande opplæring i samspel med næringslivet Vurdere behov for Råd for samarbeid med arbeidslivet: Vurdere behovet for eit Råd for samarbeid med arbeidslivet som inkluderer NTNU og høgskulane i Volda og Molde. Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen, høgskulane, NTNU 14

53 4.2 Inkluderande mangfald realisere dei unike og ulike potensiala Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Integrering i vaksenopplæringa: Gjennomføre prosjekt for integrering gjennom vaksenopplæringa, som også er støtta av EU-programmet Erasmus+ Fylkeskommunen Utdanning i utlandet: Iversette tiltak for å gi fleire elevar i vidaregåande opplæring mulegheit til å ta deler av utdanninga si i utlandet. Inkluderande opplæring: Bidra til at unge og vaksne som har fysiske eller psykiske utfordringar skal få innpass i arbeidslivet Fylkeskommunen Fylkeskommunen Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar - det kan i 2017 søkjast støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Regionale utviklingsmidlar 400 NEI Fylkeskommunen sin økonomiplan NEI 15

54 Hovudmål 5: Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 5.1. Fleire relevante læreplassar - motiverande læring ved å praktisere Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Fleire læreplassar offentleg sektor: Fylkeskommunen, Arbeide for at KS si anbefaling om 2 lærlingar per 1000 innbyggarar i kommunane blir innfridd. KS, kommunane Auke talet på lærlingar i Fylkeskommunen og statlege etatar. Finn Lærebedrift: Bruke fagnettverka aktivt i bruken av verktøyet «Finn Lærebedrift» (nettverk av bedrifter og offentlig verksemd) Lærekandidatordninga: Tilby lærekandidatordninga og tilbod innan praksisbrevordninga Fylkeskommunen, Opplæringskontora, næringane Fylkeskommunen Aksjon Lærebedrift: Vidareføring av Aksjon Lærebedrift Fylkeskommunen, Opplæringskontora, næringane, partane i arbeidslivet og KS. 16

55 5.2. Oversikteleg vegvalg - tilgjengeleg profesjonell og balansert rettleiing Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Balansere samfunnets og ungdoms interesser: Tilby profesjonell karriererettleiing som balanserer samfunnets behov for arbeidskraft og ungdommens interesser og anlegg. Fylkeskommunen Etablere ei arbeidsgruppe der KS, partane i arbeidslivet, Utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og fylkeskommunen saman ser på korleis ein kan arbeide for å bevisstgjere i høve til kjønnsperspektivet. Inkluderande karriererettleiing: Bidra til karriererettleiing og informasjon om lokale og regionale karrieremoglegheiter til minoritetsspråklege unge og vaksne slik at ein kan skreddarsy kompetansen som kan gi dei innpass i arbeidslivet. Fylkeskommunen, KS, partane i arbeidslivet, elevorganisasjonen. Fylkeskommunen Forbetre Karriere Møre og Romsdal: Karriere Møre og Romsdal skal bidra til at unge vaksne og vaksne som har behov for karriererettleiing for å endre kurs i karriera si, skal ha eit kvalitativt godt tilbod. Fylkeskommunen 17

56 5.3. Førebygge fråfall - gode og sikre overgangar til nye mulegheiter Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Gode overgangar: Etablere gode rutinar for overgangen mellom grunnskole og vidaregåande skole, og overgangen frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift eller høgare utdanning. Fylkeskommunen, her PPT og skole, skal vere pådrivarar i arbeidet med kommunar, næringsliv og bedrifter for å sikre at elevane og lærlingane får best mogleg tilpassa opplæring og oppfølging under utdanninga. Fylkeskommunen, kommunane, PPT Samarbeid PPT og skulane: Arbeide for at handlingsplanane mellom skolane og PPT sikrar at PPT blir ein naturlig samarbeidspartner for skolane og bedriftene i arbeidet med tilpassa opplæring, særskilt opplæring, kompetanseheving og utviklingsarbeid. Betre elevtenesta: Arbeide for å kvalitetsforbetre elevtenesta i skolen. Elevane skal oppleve ei nær og god teneste som kan hjelpe på ein god måte når eleven har behov for det. Skole, PPT, helsesøster og andre gode hjelparar i skolen skal ha gode rutinar for samarbeid på tvers av sektorar og fagfelt. Obligatoriske klasselærarråd: Mange elevar i den vidaregåande opplæringa slit med psykiske vanskar. Skolane skal utvikle eit system slik at alle nyttar obligatoriske klasselærarråd med tydelege rammer for arbeidet. Klasselærarrådet er ein viktig arena for refleksjon over eigen og andre sin praksis, og skal sikre felles forståing kring tiltak retta mot elevar med psykiske vanskar. Tett oppfølging: Skolane skal i samarbeid med OT (Oppfølgingstenesta) og NAV sikre at ungdom som treng det får tilbod om alternativ opplæring så snart som råd. Fylkeskommunen, kommunane, PPT Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen, NAV 18

57 5.4. Motiverande læringsmiljø - ein open og inkluderande mestringsarena Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Verktøy: Arbeide for at fleire skoler skal ta i bruk verktøya VIP og VIP-makkerskap som grunnlag for godt læringsmiljø og auka kunnskap om psykisk helse. Fylkeskommunen Betre kvalitet i vurderingsarbeidet: God kvalitet i vurderingsarbeidet fremjar elevane sitt læringsutbytte. Skolane skal betre kvaliteten i dette arbeidet. Fylkeskommunen Tilby kompetanseheving i relasjonskompetanse: Sikre at skolane gjennom nødvendig kompetanseheving har eit personale med relasjonskompetanse til å ivareta alle elevane sosialt og emosjonelt. Fylkeskommunen Førebygge mobbing: PPT sin kompetanse skal nyttast i arbeidet med å førebygge og treffe tiltak i samband med mobbing. Fylkeskommunen, PPT Delingsarena: Skape ein arena for deling av tiltak som kan auke dei grunnleggande ferdigheitene og den tilpassa opplæringa. Fylkeskommunen 19

58 Hovudmål 6: Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane 6.1. Godt kunnskapsgrunnlag for berekraftig marin verdiskaping Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Meir heilheitleg sjøarealplanlegging Fylkeskommunen Stimulere kommunane til heilheitleg planlegging i sjø. Motivere til fleire interkommunale planprosessar. Gi råd og informere kommunane om tilgjengeleg kunnskapsgrunnlag. Stimulere kommunane til å avsette havbruksareal som er eigna for ei berekraftig havbruksverksemd. Betre kunnskapsgrunnlag: Arbeide for betre kunnskapsgrunnlag for planlegging, forvaltning og Fylkeskommunen, Fylkesmannen verdiskaping: Delta i arbeidet med å lage ein nasjonal kunnskapsbase for akvakulturforvaltning via FAKS (Fylkeskommunalt Akvakultursamarbeid) Fylkeskommunen skal arbeide for at kart- og geodata frå statlege etatar og forskingsmiljø blir digitalisert og gjort tilgjengeleg, m.a. gjennom kartportalen GisLink. Koordinere kommunane for at fleire skal får marine grunnkart, og legge til rette for at det vert starta opp ein pilot for marin naturtypekartlegging Legge til rette for marin nyskaping: Fylkeskommunen Stimulere til prosjekt og forsking som vil auke kunnskapen om nye artar. Arbeide for at det blir etablert anlegg for dyrking av makro- og mikroalger Forprosjekt biopark på Nyhamna og bruk av spillvarme Andre marine artar og marint restråstoff: Innovasjon Norge Stimulere til tiltak/prosjekt som skal fremje berekraftig marin verdiskaping. 20

59 6.2. Fornybar energi - auka produksjon og bruk Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Tilrettelegging for nullutsleppstransport: Arbeide for tilrettelegging av nullutsleppstransport både på land og til sjøs gjennom støtte til utgreiingar, politisk mobilisering og synleggjering av støtteordningar Fylkeskommunen Energieffektivisering i bedrifter: Stimulere bedrifter i landbasert industri til energieffektivisering gjennom støtte til energianalyser Hydrogen-satsing: Fylkeskommunen) Fylkeskommunen) Utvikle et pilotprosjekt for produksjon og bruk av hydrogen Arrangere seminar for å spreie kunnskap om hydrogen Arbeide for infrastrukturutvikling for bruk av hydrogen Auka produksjon og bruk av fornybar energi: Stimulere til meir produksjon og bruk av solenergi, vindenergi, bioenergi, vasskraft og havenergi i fylket Fylkeskommunen, Fylkesmannen 21

60 6.3. Betre klima, miljø og vatn Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåand e perspektiv Internasjonale kunnskapskoplingar: Auke kunnskapen om klima, miljø og vatn gjennom deltaking i internasjonale prosjekt. Fylkeskommunen) Faggruppe biogass: Etablere og drifte faggruppe Biogass og stimulere til etablering av nye biogassanlegg i fylket Auka bruk av gardsvarme: I samarbeid med NORSØK gjennomføre prosjektet «Auka bruk av gardsvarme» for å auke kompetansen om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde Ungt Entreprenørskap og fornybar energi: Kople fornybar-sentra mot vidaregåande opplæring gjennom Ungt Entreprenørskap sine program Klimanettverk for kommunane: Fylkeskommunen skal saman med kommunane etablere eit nettverk for oppfølging av klima- og energiplanane. Miljøleiing i kommunane: Stimulere til innføring av miljøleiing i kommunane Vassforvaltning: Legge til rette for oppstart og oppfølging av tiltak i tiltaksanalysane frå kommunar og sektormyndigheiter Auka bruk av skog: Stimulere til aktiv bruk av skog som klimaregulator gjennom aktuelle verkemiddel Fylkeskommunen, Fylkesmannen Fy2lkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeskommunen, Sentra for fornybar energi, Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkesmannen, Tredrivarnettverke t 22

61 6.4. Vekstkraftig landbruk - basert på lokale ressursar og kompetanse Landbruket i Møre og Romsdal skal ha auka verdiskaping basert på lokale ressursar og kompetanse. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Auke bærproduksjonen: Halde fram med mobiliseringsprosjekt for å auke bærproduksjonen i fylket Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruk Nordvest, kommunane, Valldal grønt), Innovasjon Norge Halde oppe jordbruksarealet: Halde oppe jordbruksarealet i Møre og Romsdal og medverke til auka kjøttproduksjon i Møre og Romsdal, med særleg fokus på beitebruk. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Nortura, Innovasjon Norge Økologisk landbruksproduksjon: Bidra til auka interesse for økologisk landbruksproduksjon i fylket Auke kompetanse for bruk av tre: Gjennom prosjektet Tredrivaren auke kompetansen ved bruk av tre, legge til rette for ny treforbrukande industri og arbeid for auka kompetanse om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde (FM, FK, Allskog) Rekruttering skogbruket: Auke kompetansen hos nye skogeigarar gjennom å etablere miljø for å sikre skogkompetansen i kommunane og etablere pådrivarprosjekt for rekruttering til skogbruket (FM, kommunane, Allskog) Kystskogsbruk: Delta i samarbeidet Kystskogbruket og gjennomføre Kystskogmeldinga Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oikos, Norsøk, Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeskommunen, Allskog, Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal, kommunane, Allskog Fylkeskommunen, Fylkesmannen 23

62 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar - det kan i 2017 søkjast støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Fylkeskommunalt tiltaksfond JA Regionale utviklingsmidlar NEI Fylkeskommunalt tiltaksfond NEI Fylkeskommunen sin økonomiplan NEI 1. Tilskotsordning marin nyskaping Formål: Sjømatfylket Møre og Romsdal vil legge til rette for nyskaping knytt til fiskeri og havbruksnæringa. Næringa må saman med forsking og forvalting løyse felles utfordringar for å sikre framtidige marknader og utvikle gode produkt. Vilkår: I 2017 kan fylkeskommunen støtte tilretteleggande tiltak for marin næring innan: Merkevarebygging av sjømat frå Møre og Romsdal Sjømatkvalitet Produktutvikling Auka grad av lokal vidareforedling og utnytting av restråstoff Bygge kompetanse knytt til miljøutfordringar i marin næring Målgruppe: Open, men kan ikkje støtte enkeltbedrifter Søknadsfrist: Løpande gjennom året 2. Tilskotsordning Marint miljø- og verdiskapingsfond Formål: Fondet skal nyttast til å finansiere tiltak/prosjekt som skal fremje berekraftig lakseoppdrett og fremje villaksinteressene i Møre og Romsdal. Dette kan det søkast støtte til i 2017: Kompetanse og FoU-basert nyskaping i havbruksnæringa basert på Regjeringa sine fem berekraftselement ( rømming/genetisk påverknad, forureining/utslepp, sjukdom/parasittar, areal og fôrressursar). Prosjekt som bidreg til å utvikle lukka sjøbaserte oppdrettsmerder i fylket. Utgreiing og kartlegging i samband med oppdatering av kystsoneplanar i kommunane i fylket. Tiltak for å hjelpe villaksen og for å skape god sameksistens mellom villaks og havbruk i Møre og Romsdal. Tiltak og prosjekt som blir støtta skal vere forankra i Møre og Romsdal. Målgruppe: Kommunar, bedrifter, villakseinteresser, næringsorganisasjonar for villakseinteresser og for havbruksindustrien, FoU institusjonar og jeger og fiskelag kan søke. 24

63 Søknadsfrist: Eiga utlysing annonsert i første halvår, søknadsfrist 1.september Tilskotsordning for etablering av ladestasjonar Formål: Vidareføre av Møre og Romsdal fylke sin hurtigladestrategi. Stimulere til at det blir bygd ut normalladarar ved offentlege bygg og kollektivknutepunkt. Vilkår: Vilkår blir annonsert i utlysinga. Målgruppe: Både private og offentlege aktørar kan søke Søknadsfrist: Eiga utlysing i andre halvår Tilskotsordning for innføring av miljøleiing i kommunane Formål: Styrke kommunane sin kompetanse på miljøleiing, og stimulere til å ta i bruk miljøsertifisering av offentlege verksemder som ein systematisk metode for å drive mest mogleg miljøvennlig. Møre og Romsdal fylkeskommune kan støtte inntil fem kommunar for innføring av miljøleiing i kommunane. Vilkår: Miljøleiingssystemet må vere politisk forankra i kommunen Dersom ein kommune vel miljøleiingssystemet Miljøfyrtårn, må dei velje hovudkontormodellen der rådhus og ei underliggande eining blir sertifisert Kommunen må ha miljøansvarleg(e) som skal halde miljøarbeidet i hevd, og vere verksemda sin ressursperson på miljø Ytterlegare vilkår kan bli gitt i samband med utlysinga Målgruppe: Kommunar i Møre og Romsdal Tilskotsramme: Inntil per kommune Søknadsfrist: Eiga utlysing i første halvår Tilskotsordning for Regional delplan for klima og energi Formål: Samfunnsaktørar i fylket innan offentlege verksemder, næringsliv og frivillig sektor skal saman bidra til overgangen til eit lågutsleppssamfunn. Møre og Romsdal fylkeskommune kan støtte tiltak som er med på å nå måla i Regional delplan for klima og energi. Vilkår: Tiltaket må ta utgangspunkt i lokale og regionale problemstillingar i samsvar med Regional delplan klima og energi , eller tilhøyrande Handlingsprogram for klima og energi 2017 Ytterlegare vilkår blir gitt i samband med utlysinga 25

64 Tiltak som inneber samarbeid mellom kommunar eller fleire av samfunnsaktørane i målgruppa blir prioriterte. Målgruppe: Kommunar, næringsliv og frivillig sektor i Møre og Romsdal. Søknadsfrist: Eiga utlysing i første halvår Tilskotsordning for vassmiljøtiltak i Møre og Romsdal vassregion Formål: Fylkeskommunens tilskotsordning til vassmiljøtiltak skal bidra til å følgje opp Regional plan for vassforvaltning i Møre og Romsdal vassregion Tilskotsordninga skal bidra til tiltak for å betre og/eller auke kunnskapen om miljøtilstanden i vassforekomstar og til overvaking for å følge med på effekten av tiltak. Formidlingsprosjekt for å auke kunnskapen og forståinga om vassmiljø kan også bli tildelt støtte. Prioriterte vassforekomster, tiltak i tiltaksprogram og tiltak som bidreg til at miljømål etter vassforskrifta blir oppnådd vil bli prioritert. Ytterlegare vilkår blir gitt ved utlysing. Målgruppe: Vassområdeutval, kommunar, organisasjonar og private tiltakshavarar Søknadsfrist: Eiga utlysing første halvår

65 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 4/17 Utdanningsutvalet Rapport om internasjonaliseringsarbeid i vidaregåande opplæring Bakgrunn Innleiing I fylkesplanen for Møre og Romsdal er det satt opp tre innsatsområder som skal vere i særleg fokus; kultur, kompetanse og verdiskapning, og samferdsel. Innanfor kompetanse og verdiskapning er det satt opp som mål at Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv med eit tett samarbeid mellom næringsliv og akademia, der skulane leverer den kompetansen som næringslivet har behov for. Det er også satt opp som mål at Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet, og som fører til verdiskaping, nytenking og inkludering. For å kunne bygge eit internasjonalt, nytenkjande, inkluderande, og konkurransedyktig næringsliv trengs det følgjeleg kompetanse i fylket som svarar til dei globale utfordringane som næringslivet møter i dag, og vil møte i framtida. Eit internasjonal fokus i skulen vil derfor berre bli viktigare og viktigare i tida framover. Møre og Romsdal Fylkeskommune har i perioden tilsett ein trainee, Sunniva Hellandsvik Ødegård, som mellom anna skal arbeide med internasjonalisering. Ødegård har i oppdrag frå utdanningsavdelinga utarbeidt ein rapport med oversikt over arbeidet med internasjonalisering i vidaregåande opplæring. Dette er fyrste gong utdanningsavdelinga sitt med ei så detaljert oversikt over internasjonaliseringsarbeidet i fylket. Rapporten tek mellom anna føre seg kva for ordningar som blir brukt, omfanget av internasjonalisering og fordeling av aktivitet per skole og utdanningsprogram. Samandrag Vi ser at det er relativt store skilnader mellom skulane i fylket når det kjem til arbeid med internasjonale prosjekt. Enkelte skular er svært sterke i arbeidet med internasjonalisering, og har fleire store prosjekt kvart år, medan andre skular ikkje gjennomfører internasjonale prosjekt i det heile. Basert på funna frå kartlegginga, ser vi òg skilnader mellom regionane i fylket, der Nordre Sunnmøre kjem klart best ut. Her er det fleire av skulane som har eit sterkt fokus på internasjonalisering, og som sender mange elever til utlandet kvart år. Det totale talet på elevar i fylket som deltek i internasjonale prosjekt har haldt seg relativt stabilt sidan skuleåret 2012/13.

66 Dersom ein ser på språktilbod og trendar for språkval i fylket, er spansk det klart mest populære framandspråket blant dei skulane der dette er eit alternativ, men totalt sett er tysk det språket som blir tilbode ved flest skular i fylket. Tildeling av finansielle midlar frå SIU viser svært store skilnader på landsbasis. Sør- Trøndelag er det fylket som totalt sett får tildelt mest, medan Aust-Agder får tildelt minst. Møre og Romsdal ligg relativt midt på treet. Ein har tiltak innafor alle utdanningsprogram, om ein ser bort i frå Naturbruk. Det er eit mål i førre handlingsprogram Kompetanse at ein skal tilby internasjonalisering innafor alle utdanningsprogram. Herøy og Gjermundnes hadde ikkje internasjonale prosjekt førre skoleår. Vurdering Skolane ønskjer at utdanningsavdelinga som skoleeigar skal styrkje sitt internasjonaliseringsarbeid og vere ein sterkare støttespelar for skolane i dette arbeidet. Mellom anna kjem det fram; Skolane ønskjer meir informasjon og rådgjeving frå skoleeigar om moglegheitene innafor internasjonalisering. Skolane ønskjer meir hjelp til koordinering av prosjekta frå skoleeigar, all den tid at søkarprosessane er krevjande. Skolane ønskjer samlingar der internasjonalisering er tema Skolane ønskjer at skoleeigar skal ha ein kontaktperson for dette arbeidet. Skolane tek opp dei finansielle utfordringane rundt internasjonaliseringsarbeidet og det å skape tid/rom for dette arbeidet. For å følgje opp nokon av disse punkta kan ein mellom anna sjå for seg følgjande: a) I regi av utdanningsavdelinga blir det gjennomført eit erfarings- og delingsseminar kvar vår der ein inviterer inn mellom anna SIU (Senter for Internasjonalisering i Utdanning). Det blir eit seminar der ein får eit innblikk i kva for ordningar som finns, korleis ein kan søkje og høyre korleis andre har gjort det. b) Utdanningsavdelinga utarbeider ein overordna søknad til SIU på vegne av skolane etter mal frå Hordaland fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune har laga eit forenkla søknadsskjema for skolar og opplæringskontor som desse sender til fylkeskommunen i november. Så samlar dei dette til ein felles overordna søknad til SIU. c) Ein sett ned i arbeidsgruppe med representantar frå skolane og utdanningsavdelinga som kan vere arrangør av erfarings- og delingsseminaret og som halde seg orientert og sjå etter nye moglegheiter for internasjonaliseringsprosjekt.

67 Forslag til vedtak: 1. Utdanningsutvalet tek rapporten til vitande. 2. Det blir gjennomført eit erfaringsdelingsseminar om internasjonalisering våren 2017, 3. Administrasjonen arbeider vidare med å sjå på moglegheita for å utarbeide ein rammesøknad til SIU. 4. Det blir satt ned ei internasjonaliseringsgruppe med medlemmar frå utdanningsavdelinga og skolane som følger opp rapporten. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Internasjonaliseringsrapport

68 Internasjonaliseringsrapport 2016/2017 Kartlegging av internasjonale prosjekt ved dei vidaregåande skulane i Møre og Romsdal Sunniva Hellandsvik Ødegård

69 Innhald 1. Innleiing Samandrag Metode Hovudfunn Internasjonalisering ved skulane frå 2012/13 til 2015/ Internasjonale prosjekt skuleåret 2016/ Fordelinga mellom skulane i fylket Fordeling mellom utdanningsprogram Fokusområde for prosjekta Geografisk fokus Motivasjonar og hindringar Fordelinga av internasjonale prosjekt i fylket Språktilbod ved skulane Utveksling med lengre tidsperspektiv Tildeling av finansiell støtte Skulane sin bruk at støtteordningar Tildeling av finansiell støtte på landsbasis Skottland-samarbeidet til Haram vgs International Baccalaureate International Baccalaureate ved Spjelkavik vgs Finansielle støtteordningar Erasmus VET Mobility Charter Aktiv Ungdom Gjør Det! Trollstipend

70 5.3.1 Troll 1 - Individuelt stipend for fransklærarar Troll 2 - Stipend for franskklasser/elevgrupper Nordplus Junior Statens lånekasse Skuleoversikt Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Kontaktliste - Internasjonale koordinatorar på skulane Kjelder

71 1. Innleiing I fylkesplanen for Møre og Romsdal er det satt opp tre innsatsområder som skal vere i særleg fokus; kultur, kompetanse og verdiskapning, og samferdsel. Innanfor kompetanse og verdiskapning er det satt opp som mål at Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv med eit tett samarbeid mellom næringsliv og akademia, der skulane leverer den kompetansen som næringslivet har behov for. Det er også satt opp som mål at Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet, og som fører til verdiskaping, nytenking og inkludering. For å kunne bygge eit internasjonalt, nytenkjande, inkluderande, og konkurransedyktig næringsliv trengs det følgjeleg kompetanse i fylket som svarar til dei globale utfordringane som næringslivet møter i dag, og vil møte i framtida. Eit internasjonal fokus i skulen vil derfor berre bli viktigare og viktigare i tida framover. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har definert internasjonalisering som utveksling av idear, kunnskap, varer og tenester mellom nasjonar over etablerte landegrenser. Innanfor utdanning vil internasjonalisering være prosessen med å integrere ein internasjonal, interkulturell og global dimensjon i mål, organisasjon og handling (SIU, 2016). Fokus på internasjonalisering og internasjonalt samarbeid i skulen har lenge vore politisk forankra. I Stortingsmelding nr. 14 ( ) blei det slått fast at internasjonalisering er noko som skal angå alle elevar og studentar i norsk skule, ved at dei får ta del i internasjonal relevant fagkunnskap og lære om andre språk og kulturar. Internasjonalisering skal i følgje stortingsmeldinga opne utdanningssystema mot omverda og fremme samarbeid og internasjonale perspektiv både på individnivå, for utdanningsinstitusjonane, og på myndighetsnivå (St. meld. nr. 14, , s. 11). Ifølge stortingsmeldinga skal internasjonalisering av utdanning ikkje berre defineras som eit mål i seg sjølv, men også som eit verkemiddel for å fremme auka kvalitet og relevans i norsk utdanning (St. meld. nr. 14, , s. 5). Det kjem vidare fram i stortingsmeldinga at ei internasjonalt retta utdanning, basert på god kvalitet og relevans, skal gjere Noreg til ein attraktiv kunnskapsnasjon og samarbeidspartner (St. meld. nr. 14, , s. 5). Stortingsmeldinga tek også for seg framandspråk i arbeidet med internasjonalisering av norsk utdanning, der ei god framandspråkopplæring er av stor verdi for både den enkelte og samfunnet. God språkopplæring dannar grunnlaget for kommunikasjon, deltaking i eit 3

72 internasjonalt samfunns- og arbeidsliv og bidrar til auka forståing for det internasjonale og det fleirkulturelle samfunnet (St. meld. nr. 14, , s. 7). I Møre og Romsdal er det 21 vidaregåande skular som er relevante med tanke på gjennomføring av internasjonale prosjekt. Den forrige rapporten om dette temaet frå Møre og Romsdal fylkeskommune blei utarbeidd i Det har derfor vore eit mål å finne informasjon om internasjonale prosjekt ved dei vidaregåande skulane i fylket frå skuleåret 2012/13 og fram til inneverande skuleår (2016/17). 2. Samandrag Blant hovudfunna ser vi at det er relativt store skilnader mellom skulane i fylket når det kjem til arbeid med internasjonale prosjekt. Enkelte skular er svært sterke i arbeidet med internasjonalisering, og har fleire store prosjekt kvart år, medan andre skular ikkje gjennomfører internasjonale prosjekt i det heile. Dei aller fleste skulane uttrykker likevel at dei er motiverte for arbeid med internasjonale prosjekt, og at dei ser på dette som noko som er viktig for elevane, lærarane, og for skulen generelt - både med tanke på personleg vekst i møte med andre kulturar, og på fagleg kompetanseutvikling. Den største hindringa skulane nemner for slikt arbeid er kapasitet ved skulane, økonomiske prioriteringar, og krevjande søknadsprosessar for finansiell støtte til prosjekt. Kunnskapen om dei moglegheitene som finst for støtteordningar er også varierande mellom skulane. Det totale antallet elevar i fylket som deltek i internasjonale prosjekt har haldt seg relativt stabilt sidan skuleåret 2012/13, med rundt 1000 elevar per år til og med skuleåret 2014/15. For 2015/16 var det ein liten topp, der antallet bikka 1100, men det ser no ut til å synke til nærare 1000 igjen for inneverande skuleår (2016/17). Årsaken til dette var at eit par skular, grunna økonomiske prioriteringar og innstrammingar, ikkje ville gjennomføre slike prosjekt dette skuleåret. Dersom ein ser på språktilbod og trendar for språkval i fylket, er spansk det klart mest populære framandspråket blant dei skulane der dette er eit alternativ, men totalt sett er tysk det språket som blir tilbudt ved flest skular i fylket. Det er òg nokre reine yrkesfaglege skular som ikkje tilbyr framandspråk, anna enn obligatorisk engelsk. Basert på funna frå kartlegginga, ser vi òg skilnader mellom regionane i fylket, der Nordre Sunnmøre kjem klart best ut. Her er det fleire av skulane som har eit sterkt fokus på internasjonalisering, og som sender mange elever til utlandet kvart år. I tillegg er Haram vgs. 4

73 no inne i det 6. året av Skottland-samarbeidet sitt, og er svært nøgde med utviklinga så langt. Spjelkavik vgs. er inne i det 5. året med International Baccalaureate som utdanningsprogram, og Borgund vgs. er ein av få skular i landet som har blitt tildelt eir VET Mobility charter i forbindelse med den finansielle støtteordninga Erasmus+. Heile 85% av skulane uttrykte eit ønske om hjelp frå fylkeskommuna til administrering og finansiering av internasjonale prosjekt. Tildeling av finansielle midlar frå SIU viser i tillegg svært store skilnader på landsbasis. Sør-Trøndelag er det fylket som totalt sett får tildelt mest, medan Aust-Agder får tildelt minst. Møre og Romsdal ligg relativt midt på treet. 3. Metode Denne rapporten er eit resultat av informasjonsinnhenting der det har blitt nytta både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative delen består av ei digital spørjeundersøking som vart gjennomført blant dei 21 vidaregåande skulane i fylket som var relevante for denne kartlegginga. Undersøkinga hadde ein svarprosent på 100%. Den innsamla dataen som var kvantifiserbar, blei vidare analysert ved hjelp av grafiske framsyningar og prosentvise samanlikningar. Det blei òg samla inn ein del kvalitativ informasjon frå denne digitale spørjeundersøkinga. Den kvalitative delen består i tillegg av personlige intervju, e-post-korrespondanse, og telefonsamtalar med relevante personar for internasjonalt arbeid på eit utval av skulane. Samandrag av dei kvalitative funna frå kvar skule blir presentert i kap. 6. Informasjonsinnhenting frå andre kjelder, slik som stortingsmeldingar, artiklar på regjeringa sine nettsider, og senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), blei òg nytta i kartlegginga. 4. Hovudfunn Hovudfunna frå undersøkinga blir no presentert, med informasjon og samanlikningar av internasjonale faktorar ved skulane i fylket frå 2012/13 og fram til i dag. Meir detaljert informasjon om dei ulike internasjonale prosjekta til skulane blir presentert i kapittel Internasjonalisering ved skulane frå 2012/13 til 2015/16. Det totale antallet elevar i internasjonale prosjekt i fylket har vore relativt stabilt dei siste 4 åra, med omlag 1000 elevar i internasjonale prosjekt kvart skuleår. Det har òg vore ei lita, men gradvis auke, slik at det totale antallet bikka 1100 elevar i 2015/16. 5

74 Dersom vi i tillegg ser på verdiane frå den forrige rapporten for internasjonalisering i fylket, saman med det forventa antallet for skuleåret 2016/17 (basert på skulane sine planlagde prosjekt), ser vi følgjande utvikling frå 2008/09 og fram til 2016/17E (E=forventa antall): Som ein kan sjå av den grafiske framsyninga over, var det ei markant auke frå skuleåret 2008/09 og fram til 2010/11. Deretter var det ein liten nedgang i 2011/12, før det auka igjen. Dei siste 4 åra har det vore ei jamn auke, med ein liten topp forrige skuleår (2015/16). Det ser no ut til å bli ein liten nedgang igjen for inneverande skuleår, med eit forventa antall på omlag 1050 elevar. Dersom ein legg saman det totale antallet elevar som har delteke i internasjonale prosjekt ved kvar skule dei siste 4 åra, samt forventa antall inneverande skuleår, ser vi følgjande fordeling: 6

75 Basert på grafen over, kan ein sjå at det totalt sett er Fagerlia vgs. som har hatt flest elevar med i internasjonale prosjekt sidan 2012/13, med Ålesund vgs., Haram vgs. og Fræna vgs. like bak. Dei aller fleste skulane har hatt eit relativt likt antall kvart år, med små berre endringar frå år til år. Dei største forskjellane, ser faktisk ut til å være for inneverande skuleår (blå søyle) der enkelte skular har ganske markante endringar. 4.2 Internasjonale prosjekt skuleåret 2016/2017 Det er mange spennande prosjekt på gang i fylket inneverande skuleår. Blant anna skal realfagselevar til CERN i Sveits for å lære meir fysikk, reiselivselevar skal arbeide på øvingshotellet Hoteles Escuela på Gran Canaria, og elevar frå restaurant- og matfag vil få prøve seg på hektiske restaurantar i Paris. Det er elevar frå fleire ulike utdanningsprogram som reiser ut, og fokusområda for prosjekta er alt frå historie til innovasjon, og utplassering i bedrift. Det er òg fem skular i fylket som tilbyr internasjonal klasse som eit studieførebuande utdanningsprogram ved skulen. Her får elevane eit gjennomgåande internasjonalt fokus, med både utveksling og bilingval undervisning Fordelinga mellom skulane i fylket Inneverande skuleår er det relativt store skilnader mellom skulane, både med tanke på antall prosjekt og størrelsen på prosjekta. Fordelinga mellom skulane er vist i den grafiske framsyninga under. 7

76 Fagerlia vgs., Ålesund vgs., og Haram vgs. er blant dei skulane som både har mange og store prosjekt på gang dette skuleåret - ellers er det svært variert blant skulane i fylket. Det er òg skular som ikkje har internasjonale prosjekt i det heile dette skuleåret. Årsakene til dette var i følgje respondentane økonomiske innstrammingar, prioriteringar, manglande informasjon om moglegheiter, samt manglande interesse blant dei tilsette ved skulane Fordeling mellom utdanningsprogram Elevane som etter planlegging vil delta i internasjonale prosjekt skuleåret 2016/17 kjem frå fleire ulike utdanningsprogram. Fordelinga blir vist under. 8

77 Som ein kan sjå av den grafiske framsyninga over, er det flest skular (12) som sender elevar frå studiespesialisering til utlandet gjennom internasjonale prosjekt inneverande skuleår (2016/17). Deretter kjem helse- og oppvekstfag. Naturbruk er det einaste utdanningsprogrammet i fylket som ikkje har elevar som er med i internasjonale prosjekt dette skuleåret. Studiespesialisering - internasjonal klasse står som nr. 2 i grafen over, og det er Spjelkavik vgs., Haram vgs., Fagerlia vgs., Molde vgs. og Fræna vgs. har dette tilbodet i fylket. Her er klasseutvekskling og internasjonalisering ein naturleg del av studieløpet, og som regel er det snakk om klassar på elevar som utvekslar både på VG1 og VG2, og i nokre tilfelle også på VG3. Som ein kan sjå av grafen over, er det omlag halvparten av skulane som gjennomfører internasjonale prosjekt på tvers av utdanningsprogramma. Dette var ofte prosjekt der språk eller utplassering i bedrift var fokusområde Fokusområde for prosjekta Det er fleire ulike fokusområde for dei internasjonale prosjekta som gjennomføras ved skulane i fylket. Denne fordelinga blir vist under. 9

78 Som ein kan sjå av den grafiske framsyninga over, er det største fokusområdet språk, og 63,2% av skulane som gjennomfører prosjekt dette skuleåret har dette som eit av fokusområda sine. Deretter kjem utplassering i bedrift ved 52,6% av skulane, og historie ved 42,1% av skulane. Dei internasjonale prosjekta til skulane består òg ofte av ein kombinasjon av fleire fokusområde, som til dømes språk, kommunikasjon og utplassering i bedrift. Av andre fokusområde har skulane svart matematikk, digitale mediar, IKT og idrett Geografisk fokus Skulane har hovudsakeleg internasjonale samarbeid med land innad i Europa, men nokre få skular har òg hatt prosjekt i resten av verda. Den geografiske fordelinga i Europa er vist under, der mørk blå indikerer eit høgt besøkstal, medan dei landa som berre blir besøk av nokre få skulane frå fylket er lys blå. 10

79 I den grafiske framsyninga over kan ein derfor sjå at dei mest populære landa er Storbritannia og Frankrike, med Tyskland, Spania, Danmark, og Italia like bak. Av prosjekt utanfor Europa har Ålesund vgs. og Molde vgs. i tillegg hatt prosjekt i Kina, Tingvoll vgs. har hatt prosjekt i Marokko, og Fræna vgs. har hatt prosjekt i USA, Kina, Nord-Afrika og i Midtausten. Ellers er prosjekt utanfor Europa stort sett knytt til prosjekt som Operasjon Dagsverk, der elevane arbeider ein dag til inntekt for elevar i land som Etiopia, Uganda eller Zimbabwe. I slike tilfelle reiser som regel eit utval elevar og lærarar frå skulen til det aktuelle landet for å sjå kva elevfinansieringane blir brukt til (til dømes bygging av skular). Den geografiske fordelinga av skulane sine prosjekt i verda er vist under. 11

80 4.2.5 Motivasjonar og hindringar Dei viktigaste motivasjonane som skulane nemner for arbeid med internasjonale prosjekt, er den sosiale og faglege utviklinga dei merkar blant dei elevane som har vore på utveksling, med styrking av internasjonal forståing for ein globalisert arbeidsmarknad, mellommenneskeleg perspektiv og fleirkulturell forståing. Elevane sin eigen motivasjon, betring av klassemiljø, og auka samhald blant elevane i dei klassane som reiser, blir òg trekt frem. Det at skulen skal opplevast som framtidsretta og attraktiv er ein viktig motivasjon for skulane, og fleire nemner at dei brukar dette aktivt som eit verkemiddel for rekruttering til skulen. Det skulane nemner som den største hindringa for planlegging og administrasjon av internasjonale prosjekt, er søknadsprosessane for finansiering, som respondentane frå skulane blant anna omtalar som komplisert, omfattande, krevjande, tungrodd, byråkratisk og tidkrevjande. Kapasitetsmangel og nedprioriteringar i ein hektisk kvardag blir også nemnt, saman med det å få lærarar til å bli med elevane ut, lærarvikarar for elevane som er heime, og arbeid med tilrettelegging av undervisninga. Fleire av skulane nemner viktigheita av det å ha eldsjeler for å klare å få i gang prosjekt, då dette ofte er noko som blir gjort på dugnad. 12

81 4.3 Fordelinga av internasjonale prosjekt i fylket Det er òg ganske store regionale skilnader når det kjem til arbeid med internasjonale prosjekt blant skulane i fylket. I grafen under, har gjennomsnittleg antall elevar som har delteke i internasjonale prosjekt dei siste 4 åra ved kvar skule, blitt fordelt på regionane: Nordre Sunnmøre, Søre Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal. Som ein kan sjå av den grafiske framsyninga over, har Nordre Sunnmøre vore klart sterkast på internasjonale prosjekt dei siste 4 åra, medan Søre Sunnmøre har vore svakast. For å få ei meir realistisk tilnærming, må ein sjå på det relative antallet elevar som i snitt har delteke i internasjonale prosjekt dei siste åra. Denne fordelinga blir vist under. 13

82 I grafen over ser vi at det også her er Nordre Sunnmøre som har den sterkaste internasjonale tilnærminga. Her er det ein mykje større andel (14,6%) av elevane som normalt deltek i internasjonale prosjekt enn i dei andre regionane. På Søre Sunnmøre er det normalt 5,8% av elevane som deltek i internasjonale prosjekt, medan Nordmøre og Romsdal ligg relativt likt med 7,8% og 8,6% av elevane. For å undersøke om det var ein samanheng mellom størrelsen på sjølve skulen, og grad av internasjonalisering, er skulane i den grafiske framstillinga under samanlikna med hensyn til totalt antall elevar ved kvar skule (tal for skuleåret 2016/17), og gjennomsnittleg antall elevar i internasjonale prosjekt per år (basert på tal frå dei 4 siste åra). 14

83 Som vi kan sjå av den grafiske framsyninga over, er det ikkje nokon tydeleg samanheng mellom totalt antall elevar ved skulen, og antall elevar som deltek i internasjonale prosjekt. Vi kan likevel sjå ein svak samanheng i at enkelte små skular har få elevar med i prosjekt, medan enkelte større skular har fleire elevar med i prosjekt. Eit eksempel på ein skule i det øvre sjiktet er Fagerlia vgs. som inneverande skuleår har 886 elevar, og eit snitt på 141 elevar som deltek i internasjonale prosjekt kvart år. Eit eksempel på ein skule i det lågare sjiktet er Herøy vgs. som totalt har 319 elevar dette skuleåret, og eit snitt på 2,4 elevar i internasjonale prosjekt. Ein skule som skil seg klart ut er Haram vgs., kor omlag 37% av elevane har delteke i internasjonale prosjekt kvart år dei siste 4 åra. Til samanlikning har berre omlag 1% av elevane ved Kristiansund vgs. og Romsdal vgs. som begge er store skular, delteke i internasjonale prosjekt dei siste 4 åra. 4.4 Språktilbod ved skulane Hovudsakeleg er det tysk, fransk og spansk som blir undervist av framandspråk ved skulane. I tillegg undervisast det i kinesisk ved skulane Molde vgs. og Ålesund vgs., noko begge skulane har opplevd som positivt så langt. Ålesund vgs. har per i dag ca. 20 elevar på kvart årstrinn, og det meldes om ein stabil popularitet for dette. Molde vgs. har 18 elevar på nivå I og 4 elevar på nivå II, og skulen melder om ei klar auke i populariteten for kinesisk som framandspråk til tross for at det er eit såpass annleis språk enn det elevane er vant til frå før. 15

84 For den grafiske framsyninga under, blei respondentane frå kvar skule i fylket bedt om å oppgje det framandspråket som størst andel av elevane ved skulen tek dette skuleåret (2016/17). Som ein kan sjå av den grafiske framsyninga, er spansk det klart mest populære språket ved dei skulane i fylket som tilbyr dette. Fleire av respondentane nemnde også at dei opplever ei auke i interessa for spansk. I den grafiske framsyninga under er det likevel tysk som har den høgaste prosenten (89,5%) av dei som har svart. Årsaken til dette er at det totalt sett er flest skular som tilbyr tysk som eit av framandspråka sine. Det var eit par skular som berre hadde tilbod om tysk som framandspråk, og det var òg skular som merka ei auke i andelen elevar med tysk frå ungdomsskulen som ønska å halde fram med det. Det var nokre skular som opplevde at elevane ønska seg spansk, men at dette ikkje lot seg gjere grunna mangel på kvalifiserte spansklærarar. Av andre framandspråk har nokre 16

85 skular svart engelsk. Det er òg skular som ikkje har svart, men dette er skular som berre har yrkesfaglege utdanningsprogram, og som dermed ikkje tilbyr framandspråk som ein del av undervisninga. 4.5 Utveksling med lengre tidsperspektiv Utveksling med lengre tidsperspektiv omfattar utveksling der norske elevar reiser eit heilt skuleår til utlandet. Slik utveksling er på elevane sitt eige initiativ, og blir som regel organisert gjennom selskap som AFS, EF, eller STS, som hjelper elevane med det praktiske, som å finne skular og lokale vertsfamiliar. Basert på kartlegginga er USA det klart mest populære landet å utveksle til. Deretter kjem England, Skottland, Australia og Tyskland. Fordelinga er vist i den grafiske framsyninga under. 17

86 Det totale antallet elevar i fylket som har reist på utveksling eit heilt skuleår har haldt seg relativt stabilt dei siste åra, på rundt 110 elevar per år. For 2014/15 var det ein liten topp, med 140 elevar som reiste ut eit heilt skuleår. Forrige skuleår (2015/16) var det ein liten nedgang igjen til omlag 120 elevar. Det er også her ganske store variasjonar mellom skulane i fylket når det kjem til antall elevar som reiser på utveksling eit heilt skuleår. Når vi ser på fordelinga mellom skulane, ser vi at Molde vgs. skil seg klart ut, med Haram vgs. like bak. Vi ser også at det her er ei ganske annleis fordeling enn det var for internasjonale prosjekt med kortare perspektiv. Dette kjem òg an på om skulen hovudsakeleg har elevar på studiespesialiserande eller yrkesretta utdanningsprogram, då det ofte er vanskelegare å sende elevar frå yrkesfag til utlandet eit heilt skuleår, med mindre det er i lærlingtida. 18

87 Utveksling i lærlingtida er som regel noko som organiserast ved hjelp frå utdanningsavdelinga i fylket, og inneverande skuleår er det totalt to lærlingar i fylket som er ute eit heilt skuleår. På landsbasis har det vore ei klar auke i antall elevar som reiser på utveksling eit heilt skuleår i VG2 frå skuleåret 1999/00, men det har også her flata litt ut dei siste tre åra. Kjelde: Senter for internasjonalisering av høgare utdanning, Det er store skilnader mellom fylka når det kjem til antall elevar på utveksling med lengre tidsperspektiv. Figuren under viser ei relativ fordeling av utvekslingselevar per fylke for skuleåret Her sendte Troms flest, og Sogn og Fjordane færrast elevar, medan Møre og Romsdal låg midt på treet. 19

88 Kjelde: Senter for internasjonalisering av utdanning, Tildeling av finansiell støtte Som tidlegare nemnt, er det ganske stor variasjon mellom skulane når det kjem til bruk av finansielle støtteordningar. Omlag 20% av skulane svarte i undersøkinga at dei ikkje tidlegare har nytta seg av finansielle støtteordningar, og at prosjekta derfor har vore sjølvfinansiert. Det er fleire skular som synes å være godt rutinerte med søknadsprosessane, og som nyttar seg av fleire ulike finansierings-program, men heile 85% av skulane ber likevel i undersøkinga fylkeskommuna om hjelp og rådgiving vedrørande slike søknader. Det er også fleire skular som nemner at dei ønskjer at fylkeskommuna skal sende felles søknad for skulane i fylket, og deretter fordele midlane. Dei viser her til blant anna Sør- Trøndelag fylkeskommune. Andre skular nemner at dei er nøgde med den hjelpa dei har fått så langt, og ønskjer heller eit auka institusjonelt fokus på internasjonalisering, samt fleire moglegheiter for internasjonal nettverksbygging og erfaringsdeling. Av sistnemnte, er dette gjerne skular som allereie er gode på internasjonalisering, og som derfor ikkje opplev søknadsprosessane som like krevjande. 20

89 4.6.1 Skulane sin bruk at støtteordningar Dei støtteordningane skulane nemner at dei har nytta seg av er Erasmus+, Comenius, Leonardo, Gjør Det!, og Nordplus. Enkelte skular har også eigne finansieringsordningar for spesifikke samarbeidsprosjekt, slik som til dømes Ålesund vgs. og Haram vgs. Fleire skular nemner også sjølvfinansiering som eit alternativ under andre. Som ein kan sjå av framsyninga over, er det berre 17 av 21 skular som har svart på dette spørsmålet. Fleire nemner at dei har nytta seg av Comenius og Leonardo. Comenius var EUprogrammet for utdanning frå 2007 til 2013, før det blei Erasmus+. Leonardo er også ei EUordning som ikkje lenger blir brukt. Berre 12 av 21 skular nemner at dei har nytta seg av Erasmus+. For nye prosjekt er det per i dag Erasmus+, Gjør det!, Troll, eller Nordplus ein skal søke til. Meir informasjon om dei ulike støtteordningane blir presentert i kap Tildeling av finansiell støtte på landsbasis Det er store skilnader mellom fylka, når ein ser på tildeling av finansiell støtte til internasjonale prosjekt på landsbasis. Dette kjem tydeleg fram i SIU sin nyaste (2016) statistikk for internasjonal mobilitet i grunnopplæringa. 21

90 Som vi kan sjå av oversikten til SIU, er det óg skilnader frå år til år, og Møre og Romsdal har hatt ei gradvis auke frå 2.9 millionar i 2011 til 4 millionar i I 2014 var det Sør-Trøndelag som fekk tildelt mest, medan det i 2016 var Oslo som var vinnaren. Vi ser også at den totale tildelinga frå SIU har auka frå 59 millionar i 2011 til nærare 71 millionar i

91 Kjelde: Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Kartet over viser samla tildeling i 2014 til skular, fag- og yrkesopplæring, og vaksenopplæring frå Erasmus+. Tala viser både mobilitetsprosjekt og strategiske partnarskap. Størrelsen på sirklane indikerer den samla tildelinga av midlar til prosjekt i fylka, delt på befolkningstalet. I lista til høgre er fylka rangert basert på tildelt støtte i norske kroner. Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag kom her klart best ut, både når ein ser på samla tildeling i norske kroner, og når midla er fordelt på befolkningstall. Møre og Romsdal er her midt på treet. Suksessen i Trøndelag heng i følgje kartlegginga til SIU, saman med mange år med strategisk satsing på internasjonalisering og deltaking i EU sitt utdanningsprogram, både hos fylkeskommunane og kommunane i Nord- og Sør-Trøndelag. Der er også eit tydelig skille mellom dei to leiande fylka, med at Sør-Trøndelag har fått støtte til mange prosjekt for studiespesialiserande utdanningsprogram, medan Nord-Trøndelag har vore sterk på prosjekt for fag- og yrkesopplæringa (SIU, 2015). 23