Nulltoleranse mot mobbing. Ingen elev skal falla utanfor på grunn av mobbing i skuletida.

Transkript

1 Hovudmål kompetanse: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Arbeidslivet og krava til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar, lærlingar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet, er det viktig å etablere eit samanhengande system for yrkes- og utdanningsrettleiing i grunnopplæringa. I samarbeid med arbeidslivet, partane i arbeidslivet og NAV med fleire er det viktig at ein legg til rette for verkemiddel som t.d. Innovasjonscamp, elevbedrifter, utprøving/hospitering, bedriftsbesøk, besøk på skolar og høgskoler slik at ungdommen får eit best mogleg innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og kva som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire gutar. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i utdannings- og yrkeslivet. I dag er det ikkje alle som har rett til yrkes- og utdanningsrettleiing. Gjennom Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunen samordne, synleggjere og kvalitetssikre moglegheitene for både utdanning og ei framtidig karriere for alle i et livslangt perspektiv. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, partane i arbeidslivet, offentleg og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og har arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar, studentar og andre på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 prosent av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010, ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skoleigarar og arbeidsliv. Ei utfordring er at mange av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden, manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Gjennom ulike tiltak som kvalitetssikring av rådgivingstenesta, betre rutinar for overgang mellom utdanningsnivåa, og også gjennom erfaringar frå det nasjonale prosjektet NY GIV er det ei målsetting at fleire ungdommar skal fullføre vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet.

2 Høgskolane er sentrale i den samla kunnskaps- og kompetansebygginga regionalt. Samtidig ser vi ein konsentrasjon av FoU-aktivitet i fylka som har store utdannings- og forskingsinstitusjonar. Møre og Romsdal er ikkje blant desse. Eit styrkt høgskoletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Resultatmål 1: Nulltoleranse mot mobbing. Ingen elev skal falla utanfor på grunn av mobbing i skuletida. Tiltak Ansvar Rapportering 2016 Utdanningsavdelinga Skolane Mange av dei vidaregåande skolane i fylket har tatt i bruk VIP makkerskap som verktøy for å hindre at elevar ramlar utanfor. Alle elvar får tildelt ein makker og ei gruppe ein skal tilhøyre. Resultatmål 2: I samarbeid med kommunar, partane i arbeidslivet, NAV, oppfølgingstenesta og offentleg sektor for øvrig skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane og lærlingane betre overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv Overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv er dei mest sårbare tidspunkta for fråfall i utdanningsløpet til elevane/lærlingane/studentane. Det er sett i verk ulike tiltak for å betre gjennomføring i den 4-årige fag- og yrkesopplæringa. Overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift er særleg sårbar. Arbeidet med å førebu elevane i Vg2 på overgangen frå elev til lærling er intensivert. Faget Prosjekt til fordjuping både på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege utdanningsprogram legg til rette for eit tettare samarbeid mellom skolar og lærebedrifter. FAFO har evaluert måten faget har fungert på, og hovudkonklusjonen er at dette har vore eit vellykka strukturgrep. Slik faget har vore opplagt på dei fleste skolar, har det hovudsakleg vore gjennomført på skolen på vg1, medan elevane på vg2 har hatt praksis på ei eller fleire bedrifter. Forskarane konkluderer med at Prosjekt til fordjuping gjer det lettare for elevane å velje utdanning og yrke. For dei som knyter kontaktar med ein arbeidsgjevar, gir det og større sjanse for å få læreplass. Heile 90 prosent av elevane meiner faget har verdi på denne måten, og mange melder og at dei gjennom faget har knytt kontaktar til ei framtidig lærebedrift. Overgangsprosjektet har som hovudmål å auke gjennomføringa i vidaregåande skole. Intensivopplæring i grunnleggjande ferdigheiter i rekning, lesing og skriving for utvalde elevar etter første termin i 10. klasse er eitt av tiltaka for å nå dette målet. Lærarar som underviser desse elevane, har fått kompetanseheving i Ny GIV-metodikk betalt av Kunnskapsdepartementet. I tillegg har Møre og Romsdal fylke gjennom utdanningsavdelinga arrangert Ny GIV-kurs for fleire av sine lærarar, både frå vidaregåande skole og grunnskolen. Parallelt med dette har Ny GIV starta opplegg for betre samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Målet er å betre den kritiske overgangen frå 2

3 grunnskole til vidaregåande opplæring. Ny Giv satsinga har no godt over til å bli «Program for betre gjennomføring». Auka kunnskap om skoleslaga for lærarar, fagleg samarbeid, overgangsproblematikk for minoritetsspråklege og innføring av IKO-modell i heile fylket er nokre av områda ein prioritert. Yrkesrettingsprosjektet FYR er starta og det er no aktivt på dei vidaregåande skolane med yrkesfaglege programområde. Eit av hovedmåla for Oppfølgingsprosjektet er at ingen ungdommar i målgruppa for OT skal vere ukjente for den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT). Kjennskap til og tidleg kontakt med målgruppa er ein føresetnad for å kunne gi god og målretta oppfølging. Talet på ukjente har gått vesentleg ned, og dette gjer oppfølginga mykje lettare. Oppfølgingsprosjektet har implementert ein oppfølgingsmodell som gir skolen ansvar for å involvere OT i oppfølginga allereie før eleven sluttar og formelt blir skrive ut av skolen. I Ung (alternativt opplæringsløp) er etablert i fire regionar fireårig prosjekt med følgjeforskning. Vg1 yrkesfag er kritisk. Det er mange elevar som sluttar og det er for mange elevar som ikkje gjennomfører med greidd resultat, spesielt innafor matematikk og naturfag. Mange som begynner på vidaregåande opplæring, har for svake grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Difor er bruken av kartleggingsverktøy ved skolestart viktig for at ein skal kunne setje i verk tiltak som gjer at fleire elevar fullfører Vg1. I Møre og Romsdal har vi ei gjennomgåande PP-teneste som har brei kunnskap om elevar gjennom heile det 13-årige opplæringsløpet. PPT er ein viktig bidragsytar inn i arbeidet med å sikre overgangane mellom skoleslaga og vidare over til opplæring i bedrift fram mot varig arbeid eller tiltak. Det er difor eit mål å gjere seg nytte av den kunnskapen tidleg i opplæringssituasjonane rundt elevar som kan stå i fare for ikkje å fullføre. Tiltak Ansvar Rapportering 2016 Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidlig innsats i den vidaregåande skolen. Eitt tiltak for å få til eit strukturert samarbeid er innføring av IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging). Gje alle elevar i grunnskolen gode opplevingar i møte med lokalt samfunns- og næringsliv gjennom å nytte entreprenørskap i opplæringa. T. d. ved å etablere Entreprenørskapsløype. Kommunane PPT (Utdanningsavdelinga / Regional og Næring) Kommunane Gjennomført. Gjennomført 3

4 Kartlegging av basiskompetansen til elevane som grunnlag for meistring av fag. Arbeide med PTF (Prosjekt til fordjuping) og formidling i dei faglege nettverka for å kunne gje elevane betre kunnskap om og oppleving av lokalt næringsliv. Følgje opp skolane for å sikre tidleg samarbeid med kommunane og arbeidslivet om varig arbeid/aktivitet for elevar med stort hjelpebehov i samarbeid med PPT. Sørgje for at skolene får rapport om formidlingsstatus til sine Vg2-elevar på yrkesfag. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis, I Ung. Informasjon til VG2-elevane som har søkt læreplass om rettar og plikter i arbeidslivet før dei går ut i lære Næringslivet Hoppide-kontora UE (Ungt Entreprenørskap) Kommunane Faglege nettverka PPT, Næringslivet, NAV Skolane Gjennomført Gjennomført Gjennomført Dette blir tatt opp som eige tema i dialogmøtene med skolane. I tillegg så kan skolane få rapportar om dei ønsker det. Gjennomført. Evaluering av IUng blir lagt fram for Utdanningsutvalet i februar Det vart gjeve tilbod til alle skolar med yrkesfag om dagskurs for elevar på VG2. Det vart halde 2 kurs på Kristiansund vgs og 2 kurs på Ulstein vgs. Same tilbod blir gitt i Prosjekt læraren i møte med utsette elevar. Roller og relasjonar. Prosjektrapport lagt fram for Utdanningsutvalget høsten Sak om implementering våren Skolane Eiga sak har blitt lagt fram for Utdanningsutvalet i Der blei det vedtatt fleire oppfølgingspunkt for 2017 og utover. 4

5 Tiltak i «Samfunnskontrakten» må løftes frem som f.eks. FYR-prosjektet, alternativt vg 3 i skole og vekslingsmodeller. PPT Helsevesen Skolane Næringslivet I skoleåret 2015/2016 så vart det oppretta fleire tilbod med VG3 i skole. Årsaka til dette var mangel på læreplassar, særleg i oljerelaterte fag. I tillegg vart det oppretta klassar i helse- og oppvekstfag, tømrarfag og IKT servicefag. For skoleåret 2016/2017 vart det behov for enda fleire klassar i dei oljerelaterte faga, både elektro og TIP fag måtte ha VG3 i skole. I Møre og Romsdal har vi hatt to skolar som har hatt vekslingsmodell. Det er ei ordning der elevane vekslar på å vere ute i bedrift og inne på skolen i 4 år. Kristiansund vgs har ein klasse i helsearbeidarfaget, det er ei prøveordning initiert frå utdanningsdirektoratet. Ålesund vgs har ein vekslingsklasse i service og samferdsel, der elevane kan velje ulike programfag og som i tillegg gir studiekompetanse. 5

6 Resultatmål 3: Sikre at unge innvandrarar som har fått opphald i kommunar får vidaregåande opplæring sjølv om dei ikkje kjem inn under undervisningsretten. Tiltak Ansvar Rapportering 2016 Etter vedtak i Utdanningsutvalet blei satt i gang et prøveprosjekt i samarbeid med Sunndal kommune og Sunndal vgs frå hausten 2016 der vaksne minoritetsspråklege har fått elevplass ved Sunndal vgs. Resultatmål 4: Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Etter 9-2 i Opplæringslova har elevane ein lovfesta rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Lærlingar og vaksne har ikkje slik rett. I følgje 13-3c i opplæringslova skal fylkeskommunen etter oppdrag frå departementet også rettleie og medverke til kvalitetsutviklingstiltak i kommunane. Slike tiltak kan mellom anna gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring samt at dei kan bidra til mindre fråfall i vidaregåande opplæring. For tida har fylkeskommunen to nasjonale oppdrag å ta omsyn til. Det eine er den lovfesta retten som skal oppfyllast (Opplæringslova). For det andre har fylkeskommunen fått i oppdrag å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga/karriererettleiinga for alle i eit livslangt perspektiv. Når det gjeld pliktene fylkeskommunen har etter Opplæringslova - at alle elevar har rett på rådgiving har politikarane i Møre og Romsdal bestemt at dette skal vere eit ansvar for heile skolen. Det er og gjort politisk vedtak om at yrkes- og utdanningsrådgivinga skal sjåast i samanheng med den sosialpedagogiske rådgivinga (Ud 16/9 A). Møre og Romsdal fylke er av mange sett på som eit vekstsenter med mange spannande karrieremoglegheiter. For at fylket skal greie å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for framtida, må det setjast inn tiltak på fleire område. Som eit ledd i denne strategien har fylkeskommunen som mål å utvikle ei framtidsretta, kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing for alle i eit livslangt perspektiv. Vidare har fylkeskommunen som mål å synleggjere utdannings- og karrieremoglegheiter i eige fylke på ein god måte. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal har ein starta eit systematisk arbeid på dette området. Både gjennom eksisterande partnarskapsbaserte tiltak som utprøving/hospitering, nettverkssamlingar for skolerådgivarar, gjennom konferansar, ulike opplæringstiltak, og gjennom planlagde tiltak som KarriereLøypa og etablering av Karrieresenter med meir, er ein på veg til å legge grunnsteinen for ei framtidsretta teneste. Ein vil styrke yrkes- og utdanningsrådgivinga i heile grunnopplæringa. Dette vil skje i tett samarbeid mellom ungdomstrinnet, dei vidaregåande skolane, arbeidslivet og UH-sektoren (Universitet og Høgskolar). Det nye faget Utdanningsval på ungdomstrinnet og faget Prosjekt til fordjuping i vidaregåande opplæring legg godt til rette for eit styrka samarbeid. 6

7 Det har vorte gjennomført ei forskningsbasert evaluering av rådgivingstenesta, med fokus på yrkes- og utdanningsrettleiing, i Møre og Romsdal og Trønderfylka. Evalueringa har omfatta både grunnskolen og den vidaregåande skole. Resultata vart klare hausten Funna i forskninga er eit godt grunnlag for å treffe gode tiltak for å gjere yrkes- og utdanningsrettleiinga endå betre. Det vil bli sett i gang eit systematisk arbeid med tiltak basert på funna i forskinga. Tiltaka vil både vere innad i den vidaregåande skolen og i samarbeid med grunnskolen. Utdanningsavdelinga vil arbeide for å spre resultata frå forskinga til leiarane i skolesektoren i kommunane. Tiltak Ansvar Rapport 2016 Utprøving alle elevar i 10. klasse får tilbod om å prøve ut 2 utdanningsprogram i vidaregåande skole som eit ledd i karriererettleiinga. Gjere det mogleg for elevane å velje fellesfag (frå studieforberedende) i PTF for dei elevane som allereie veit at dei vil gå på Vg 3 allmennfagleg påbygging, slik at dei står betre rusta til å kunne gjennomføre. (utdanningsavdelinga) Kommunar (utdanningsavdelinga) Skolane Vi kaller det no hospitering. Gjennomført. Heiter no YFF (Yrkesfagleg fordjuping). Val av fag er skolane sitt ansvar. Gjennomføre fylkeskonferansar og nettverksmøter innanfor emna sosialpedagogikk og karriererettleiing. Gjennomført. Hospiteringsprosjektet skal utvidast til å omfatte fleire skolar med yrkesfag Fase II Skolane Utdanningsdirektoratet 2 nye skolar kom med i satsinga i

8 Karriereløype - Utvikle ein informasjonsressurs som visualiserer og ansvarleggjer kven som har ansvar for tiltak for karriererettleiing for barn og unge. Gjennomført. I gang med implementering. Karriere Møre og Romsdal. Vidareutvikle tilbodet til vaksne som ønskjer karriererettleiing. Gjennomført Utvide hospiteringsordninga til å omfatte rådgjevarar (utdanningsavdelinga) Skolane Hospiteringsordinga er eit satsingsområde. For skoleåret 2015/2016 var det eit mål å få fleire rådgivarar til å hospitere i bedrift som eit tiltak for å kunne gi betre rådgiving om yrkesval til elevane. 3 rådgivarar har hospitert dette skoleåret. Samarbeide med NAV, kommunar, attføringsbedrifter og andre aktørar om tilbod til minoritetspråklege vaksne, også for å stå betre rusta til å handtere auka innvandring. Gi alle elevar i vidaregåande opplæring høve til å samarbeide med lokalt næringsliv gjennom å nytte entreprenørskaps-metodar som ungdomsbedrift og Innovasjonscamp. (Utdanningsavdelinga, skolane) Næringslivet Sjå mellom anna mål 4. Arbeidet med «Jobbsjansen» kjem i Erasmus+ prosjektet «Together best practices exchange for integrating refugees» (saman med Estland og Portugal). Er rapportert under mål 7. 8

9 Avklaringsmøte og oppfølgingsplanar er viktige element i ein modell for tidlegare og meir forpliktande inngrep og oppfølging av ungdom. Målgruppa er elevar/lærlingar/lærekandidatar som er i ferd med å slutte i vidaregåande opplæring samt elevar i grunnskolen (10 kl) som ikkje søkjer seg til vgo. Ein indikator på når det er naturleg å vurdere innkalling til eit avklaringsmøte kan vere høyt dårleg grunngjeve fråvær. Arbeide saman med kommunar og opplæringskontor og ulike bransjar for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring/fagopplæringa. Følgje opp innførte rutinar for konfliktløysing ved fare for heving av lærekontrakt /lærekandidat. Følgje opp at ein i grunnutdanninga (grunnskolen og vidaregåande opplæring) har fokus på foreldresamarbeid og forsterka rådgiving for minoritetsspråklege elevar og foreldre NAV (IA-sertifisering av UB) Ungt Entreprenørskap Kommunane Skolane Kommunar Opplæringskontora Partane i arbeidslivet Kommunar Gjennomført Rutiner ved heving og ved fare for fråfall ligg tilgjengeleg på våre nettsider. Disse er gjort kjent for bedrifter og opplæringskontor. Gjennomført. Kontinuerlig arbeid. Sørge for at kjønnsperspektivet blir sett på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga (utdanningsavdelinga) Kommunar Eiga gruppe har blitt oppretta. Dei starta sitt arbeid i januar

10 Karrieredagane alle elevar i 10. klasse grunnskolen får tilbod om å gjere seg kjent med bransjar og yrke gjennom karrieredagane. Karrieredagane arrangeres i 4 regioner i eit samarbeid mellom utdanningsavdelinga, næringslivet og dei vidaregåande skolane. Ressurshefter karriererettleiing Utdanningsavdelinga i samarbeid med Ungt Entrepenørskap har utvikla eit arbeidshefte som skal vere ein ressurs til alle elevar i 10. klasse, og deira karriererettleiarar, i prosessen med å velje vidaregåande utdanning. (utdanningsavdelinga) Dei videregåande skolane Næringslivet Gjennomført. Søkje Kunnskapsdepartementet om å opprette ei eiga rådgjevarutdanning ved Høgskulen i Volda Gjennomført møte med Volda der dette var tema i Signaliserte behov. Arbeider med å utforme fagdag i lærarutdanninga. Resultatmål 5: Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skolenivå 10

11 Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet er heimla i forskrift til Opplæringslova Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskulefaga til å følgje opplæringa i eitt eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskulen. Kommunane gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eitt eller fleire fag på vidaregåande. Før kommunen gjer vedtak skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Det er viktig at flest mogleg av elevane få et slikt tilbod der føresetnadane elles er til stades. Dette gjeld både for grunnskoleelevar i vidaregåande fag og vidaregåande elevar i høgskolefag. må både drive informasjon om, vere ein pådrivar og ein aktiv aktør i dette arbeidet for å gi elevane ei best mogleg fagleg utfordring. Tiltak Ansvar 2016 Legge til rette for at flest mogleg kan ta fag på høgare trinn og skolenivå Arbeide for at høgskole og universitet (Høgskulen i Volda og NTNU) gjennom partnerskapsavtale legg til rette for at elevar i videregåande opplæring kan ta høgskole- og universitetsfag. (Utdanningsavdelinga, skolane) Fylkesmannen Kommunane Høgskolane Skolane legg til rette ved behov/ønske. Nokre skolar har faste ordningar, til dømes Fagerlia i matematikk. Skjer etter behov. 11

12 Resultatmål 6: Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga Ei av dei største utfordringane for vidaregåande opplæring både nasjonalt og her i fylket er at ein for liten del av ungdommen fullfører opplæringa med yrkeskompetanse. Det er ei stor utfordring å få fleire søkjarar over i lære, men denne overgangen er svært kritisk og mange av dei som ikkje får læreplass, er i risikogruppa for å falle ut av vidaregåande opplæring. Over 20 prosent av desse ungdomane er ikkje er i utdanning året etter. Sjølv om mange er i arbeid, er det viktig at dei aller fleste kan fullføra vidaregåande opplæring på normert tid. Difor er det viktig at ein heile tida arbeider breitt for å leggje til rette for fleire læreplassar. Tiltak Ansvar Rapport 2016 Opprette ein portal med oversikt over lærebedrifter og formidling av læreplassar. Informasjon ut til bedriftene om økt lærebedriftstilskudd for å ta inn lærlinger (frå 2014) Profilering av godkjente lærebedrifter Møre og Romsdal fylkeskommune har knytta seg til nettstaden Utdanning.no og finnlaerebedrift.no. Her er det mogleg å finne oversikt over lærebedrifter som er godkjente. I tillegg så finn ein oversikt over alle bedrifter som er registrert i Brønnøysundregisteret. Nettstaden er open for alle og informasjon er gitt til opplæringskontor og rådgivarar. Gjennomført Møre og Romsdal var tidleg ute med å profilere bedrifter som har lærling. No er dette gjennomført på nasjonalt nivå. Alle bedrifter med lærling får tilsendt materiell til å ha på vindu, bilar m.m. 12

13 Aksjon våren 2016 for å skaffe fleire læreplassar Partane i arbeidslivet Næringslivet Offentleg sektor Aksjonen vart gjennomført med eit kickoff i Kristiansund 12.mai. Det vart utarbeid ei brosjyre med informasjon til bedrifter, reklame på bussar, terminalar og på sosiale media. Aksjonen har vore synleg og mange bedrifter har meldt seg til å bli lærebedrift. Resultatmål 7: Ein skal legge vekt på arbeidsformer som utviklar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt Entreprenørskap med ungdomsbedrifter og Innovasjonscamp Det er viktig å gi barn og ungdom forståing for verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Mange av framtidas arbeidsplassar er enno ikkje skapt, og det er dagens elevar som skal vere med å skape dei. Elevane skal ut i eit samfunn som er i stadig endring. Det krev endringskompetanse og evne til å sjå nye muligheiter og løysingar både for seg sjølv og omverda. Samtidig vil ein gje elevane forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet. Entreprenørskapsaktivitetar involverer rettleiarar frå næringslivet og styrker samhandlinga mellom skolane og lokalt arbeids- og næringsliv. Elevane får kunnskap om lokale ressursar, yrke, arbeidsplassar og jobbmuligheiter. Slik kunnskap kan bidra til at dei vel å busette seg i fylket på sikt. Entreprenørskap i utdanning har fokus på kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Aktivitetane er praktiske og gir elevane muligheit for å ta i bruk fleire talent. 13

14 Tiltak Ansvar Rapport 2016 Arbeide for forankring av entreprenørskap i alle kommunar og grunnskolar i fylket. Prosjekt Entreprenørskapsløype Fase II ( ). Ein skal sikre at alle elevar får bruke 2 4 entreprenørskapsprogram i samarbeid med lokalt næringsliv i løpet av grunnskolen. Målet er forankring i 6-10 nye kommunar i prosjektperioden. Skape fleire ungdomsbedrifter (UB) på våre vidaregåande skolar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Elevane i UB skal få tilbod om kurs i Inkluderande arbeidsliv og rekneskap, samt Fylkesmesse. (Regional- og næringsavdelinga) Kommunane Næringslivet Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga og skolane) Næringslivet NAV Skatt Midt-Norge Ungt Entreprenørskap elevar i grunnskolen har delteke i ulike prosjekt i regi av UE i 16/17. 2 kommunar har signert nye avtalar og 3 kommunar har fornya avtaler. 534 elevar har starta UB i 16/17, 380 elevar fekk IA-kurs og 148 rekneskapskurs. 453 elevar deltok på Fylkesmessa elevar har fått deltatt i «Sjef i eiget liv». UE MR gir kurs og rettleiing til lærarar og rettleiarar frå næringslivet og 4000 (opp frå 3500 i 2015) personar frå lokalt arbeidsliv har deltatt i aktivitetane. Innovasjonscamp retta mot elevar i vidaregående skule for å styrke informasjon om utdanning og jobbmoglegheit i regionen etter endt utdanning. (Utdanningsavdelinga, Regional og Næring skolane) Næringsliv. UE har Innovasjonscamp i vidaregåande skole i samarbeid med regional og næringsavdelinga. Det er gjennomført 21 IC med til saman 2077 elevar. Arbeide for å opprette fleire linjer med entreprenørskap på dei vidaregåande skolane. Det har ikkje kome fleire linjer i

15 Arbeide for at fleire studium ved høgskolane i fylket legg entreprenørskap inn i studieplanane, t.d. Studentbedrift og temabasert Innovasjonscamp frå Ungt Entreprenørskap. Fortsette samarbeidet med Høgskulen i Volda om entreprenørskaps-undervisning i begge lærerutdanningane og PPU. Høgskolane Næringslivet Ungt Entreprenørskap 320 studentar ved høgare utdanning har nytta eit UEprogram i Resultatmål 8: Saman med skulane, opplæringskontora og bransjane skal ein få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Næringslivet i Møre og Romsdal har alltid hatt eit internasjonalt fokus, mange er store leverandører av varer og tenester til marknadar utanfor Norge. Dei siste åra har vi òg opplevd at fleire utlendingar kjem til Norge for å arbeide. Krava til å meistre ulike språk og til kulturell forståing er aukande og vi treng tilsette både i næringslivet og i offentleg sektor som har ei brei forståing av dette. Utdanningsavdelinga har en eigen ressurs for å styrke det internasjonale arbeidet, og då spesielt styrke internasjonaliseringa i fag- og yrkesopplæringa. Det er allereie mange prosjekt på gang, og fleire er under utvikling. Ein vil arbeide med å vidareutvikle området, spesielt gjennom støtte til opplæringskontor og skolar som vil delta i utvekslingsordningar i Leonardo (eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser innanfor EU). Tiltak Ansvar Rapport

16 Kvalitetssikre utvekslingsordningane for å sikre at dei passar med læreplanane i vidaregåande opplæring Auke kompetansen på utdanningsavdelinga når det gjeld ulike ordningar for utveksling slik at det kan gjevast fagleg støtte til dei skulane og opplæringskontora som treng det i arbeidet med prosjekt. Forsette den årlege kartlegginga av kva slike tilbod som finst i skulane i dag Følgje opp allereie eksisterande tilbod (til dømes klassen vår ved Armadale Academy i Skottland, IB ved Spjelkavik vgs) Initiere nye prosjekt saman med andre partar det er naturleg å samarbeide med (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) Opplæringskontora Næringslivet og andre Ansvaret for dette er delegert til skolane. Eigen rapport med tiltaksliste blir lagt fram for Utdanningsutvalet i februar Utdanningsavdelinga og Regional og næring deler ein trainee ressurs i perioden der hovedarbeidsoppgåvene er internasjonalisering. Blir lagt fram for utdanningsutvalet i februar Gjennomført. Nye prosjekt innan karriere og vaksenopplæring er initiert. Resultatmål 9: Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse 16

17 Det er ein stadig sterkare samanheng mellom utdanningsstad og arbeidsstad. Utvikling av utdanningane på vidaregåande og høgkolane i tråd med nærings- og arbeidslivets behov er den viktigaste ressursen for å gi privat og offentleg sektor den nødvendige kompetansen for framtida. Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) er høgskulane forplikta til å tilpasse utdanningstilbodet i tråd med arbeidslivet i regionen, og fylkeskommunen skal medverke til at RSA tek denne rolla. For den vidaregåande skolen er god kontakt med næringslivet, partane i arbeidslivet og det offentlige heilt sentralt i forhold til dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt i Skolebruksplanen. Møre og Romsdal har stor arbeidsinnvandring, og denne gruppa er viktig for å dekkje inn behovet for arbeidskraft i næringslivet. Det er viktig å leggje til rette offentlege tenestetilbod for at dei som kjem som arbeidsinnvandrarar, raskt kan kome seg i arbeid og gi arbeidsinnvandrarane gode moglegheiter til å bli intregrert i fylket. Arbeidsinnvandring og utfordringar knytta til inkludering og tilrettelegging er eit tema i LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Meir om arbeidet i LUK finn ein i Handlingsprogram Verdiskaping. Fylkestinget vedtok i desember 2011 at det skulle gjennomførast ei utgreiing om føresetnader for etablering av eit Mobilt Vitensenter i Møre og Romsdal som skal binde saman skole, næringsliv og kompetansesentre i fylket. Senteret er tenkt å innehalde ein mindre base på Sunnmøre/Ålesund og ein varebil som kan nå alle grunnskolar og vidaregåande skolar i fylket. Innhaldet i senteret skal skape gjere dei unge nyfikne og interesserte i matematikk, naturvitskap og teknologifag, vise utdanningsvegar i fylket og vise fram dei mange jobbtilboda i teknologiregionen vår. Innsatsområde 1 Tiltak Ansvar Rapport 2016 Deling av kunnskap om integrerings- og tilflyttingsarbeid mellom kommunar i fylket Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. (Regional- og næringsavdelinga) Distriktssenteret (Regional- og Næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga) arrangerte i februar seminar om innvandringsog integreringstiltak med 150 påmeldte. Seminaret satt fokus på korleis innvandringa utfordrar kommunane, kva skal til for å lukkast med integrering og kva verktøy finst. Distriktssenteret hadde innlegg på seminaret. Høgskulefondet er etablert, og tildelingar er gjort. Universitets- og høgskulane har fått tilsagn om støtte til tre doktorgradsstipend for å bygge opp kompetanse ved institusjonane. Høgskulane i Volda har fått tilsagn om støtte til ein doktorgrad innan helse og sosialfag, NTNU i Ålesund har fått tilsagn om støtte innan klinisk sjukepleie og Høgskulen i Molde har fått tilsagn om støtte innan industrielt internett. NTNU i Ålesund har i tillegg fått støtte til forskingsinfrastruktur innan helsesimulering 17

18 Norsøk har fått støtte til kompenseoppbygging både på doktorgradsnivå og professorkompetanse. Gjennom Skulebruksplanen samarbeide om dimensjonering av tilbodet som blir gitt Næringslivet Partane i arbeidslivet Opplæringskontora KS Opplæringskontora og partane i arbeidslivet representert ved Y-nemnda er høyringsinstans på skolebruksplan og kan gi innspel om kva som er næringslivets behov for arbeidskraft. Arbeide for at blir gitt yrkesfaglærarutdanning innafor TIP i fylket frå hausten 2016, også ved Høgskulesenteret i Kristiansund. (Utdanningsavd m.fl.) Høgskolane NTNU ga eit tilbod, men det blei ikkje satt i gang pga for få påmeldte. Tiltak godkjenning av utdanning. Arbeide for på best måte å få godkjent utdanning frå utlandet innanfor både vidaregåande og høgare utdanning, samt tilby relevant påbygging for å få gradar. Gi auka kompetanse gjennom Vaksenopplæringa Høgskulane Gjennomført. Innsatsområde 2 Tiltak Ansvar Rapport

19 Biblioteka: Styrke rekrutteringa av bibliotekpersonale ved å presentere yrket på utdanningsmesser og kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjonar. Kulturskolane: Støtte opp under kulturskolane sitt utviklingsarbeid med å bli ressurs- og kompetansesenter for kommunane, samt auka interkommunalt samarbeid. Kommunen / folkebiblioteka Kommunen/kulturskulane Frivillig verksemd Fylkesbiblioteket har i 2016 oppretta kontakt med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Det har mellom anna vore kontakt med HiOA når ein lyser ut stillingar. Fylkesbiblioteket har kjøpt seg plass på utdanningsmessa «Ta utdanning 2017» i Ålesund i januar Resultatmål 10: Intensivere arbeidet for å sikre attraktivt høgre utdanning i fylket vårt med campus i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Ei stor utfordring i regionen vår er å vidareutvikle dei praksisnære forskings- og utviklingsprosessane samtidig som vi aukar den formelle kompetansen, og byggjer utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. Tiltak Ansvar Rapport 2016 Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av (Fleire avdelingar) Høgskulefondet er etablert, og tildelingar er gjort. Universitets- og høgskulane har fått tilsagn om støtte til tre doktorgradsstipend for å bygge opp kompetanse ved institusjonane. Høgskulane i Volda har fått tilsagn om støtte til ein doktorgrad innan helse og 19

20 kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. sosialfag, NTNU i Ålesund har fått tilsagn om støtte innan klinisk sjukepleie og Høgskulen i Molde har fått tilsagn om støtte innan industrielt internett. NTNU i Ålesund har i tillegg fått støtte til forskingsinfrastruktur innan helsesimulering Norsøk har fått støtte til kompenseoppbygging både på doktorgradsnivå og professorkompetanse. Inngå partnerskapsavtaler med høgskolar, universitet og forskingsinstitusjonar slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for i samarbeid utvikle den vidaregåande opplæringa i fylket Det blir bedd fremma eiga sak om fylkeskommunen sin strategi for høgskuleområdet Møre og Romsdal i lys av dei strukturendringane som blir gjennomført i UH-sektoren Høgskolane Har jamleg kontakt med Høgskolen i Volda og NTNU. Mellom anna har NTNU utarbeidt eit tilbod om yrkesfaglærarutdanning desentralisert for Møre og Romsdal. Ikkje gjennomført. 20