Møteinnkalling. Side1. Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Ørsta vidaregåande skole, Ørsta Dato: Tid: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Ørsta vidaregåande skole, Ørsta Dato: Tid: 09:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Det er sett opp slik tidsplan for møtet: Kl. 09:00 kl. 10:00 Kl. 10:30 kl. 11:30 Kl. 11:45 kl. 12:30 Kl. 12:30 - Oppmøte og omvisning på Volda videregående skole Omvisning på Ørsta videregående skole Lunsj på Ørsta videregående skole Behandling av saker etter saklista Side1

2 Saksnr Innhold Uoff UD UD 1/15 Handlingsprogram Kompetanse 2015 UD UD 2/15 Rullering av skoleruta - til og med skoleåret UD UD 3/15 Prosjektplan - Skole- og tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal UD UD 4/15 Utfasing av tilbod UD UD 5/15 Søknad frå Romsdal vidaregåande skole om oppretting av yrkesfagline EL/TIP med spesiell studiekompetanse UD UD 6/15 Lokal forskrift for inntak til vidaregaånde opplæring RS RS 1/15 Periode Budsjettoppfølging - RS RS 2/15 Utdanningsutvalet Orientering om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2015/2016 RS RS 4/15 Periode Budsjettoppfølging - Utdanningsutvalet Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato YN-1/15 Yrkesopplæringsnemnda UD 1/15 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsprogram Kompetanse 2015 Fylkesplanen er ein arena for å utvikle heilskapleg, regional forankra samfunnspolitikk. Fylkesplanen har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Handlingsprogram Kompetanse har 8 resultatmål. Desse er dei same for heile planperioden, men sjølve tiltakslista er revidert noko. Det har sjølvsagt og vore til dels stor utvikling innanfor fleire av resultatmåla i løpet av det siste året. Likevel, det er viktig å halde fast på mål og tiltak over tid for å skape resultat. Kvalitetsplanen for sektoren er no under revidering. For å halde samanhengen mellom desse to planane, ser ein for seg ei større revidering av Handlingsprogrammet for neste år. Det blir ikkje lagt opp til eigen rapportering frå Handlingsprogram Kompetanse 2014, dette blir gjort som del av årsrapporten. Vedlegget, sjølve Handlingsprogrammet, var også lagt ved økonomiplanen når den blei handsama hausten Resultatmål 1 I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein, gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane, betre overgangen mellom skolenivåa og overgangen frå skole til arbeidsliv. Overgangane mellom skolenivåa og mellom skole og arbeidsliv er sårbare. Spesielt gjeld dette overgangane mellom grunnskole og vidaregåande og mellom VG2 og opplæring i bedrift/påbygging. Det er her viktig å halde god kontakt gjennom heile utdanningsløpet og setje i gang tiltak der det trengst. Ny Giv satsinga blir no til «Program for betre gjennomføring», men innhaldet i satsinga slik den kjem fram i Handlingsprogrammet er relativt lik foreløpig. Side3

4 Vi har valgt å synleggjere PP-tenesta meir i handlingsprogrammet, for å syne deira funksjon i forhold til gjennomføring. Resultatmål 2 Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere, gjennom ei (kvalitativt) god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Ungdomane i Møre og Romsdal har enormt mange moglegheiter når det gjeld yrkesvalg. Både privat og offentleg sektor treng kvalifisert arbeidskraft. I alle desse moglegheitene er det ikkje alltid lett for den unge å finne seg sin yrkesveg. Møre og Romsdal fylkeskommune set saman med samarbeidspartar i verk ei rekke tiltak for å gje elevane best mogleg grunnlag for å velje karriereveg. Karrieresenter for vaksne blei opna i 2014 og 2015 vil vere det første fulle driftsåret. Senteret og arbeidet der vil bli fulgt tett opp i inneverande år. Resultatmål 3 Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå. Dessverre er det ytterst få elevar som tek fag på eit høgare nivå i Møre og Romsdal. Her må det gjerast ein større innsats både i å rettleie og oppfordre til å få fleire til å ta denne utfordringa. Tiltaket er viktig for å gi eit tilbod til elevar som er veldig sterke i fag og som treng å bli utfordra på eit høgare nivå enn dei læreplanmåla som gjeld på deira alderstrinn. At Ny Giv skiftar navn til Plan for betre gjennomføring er også eit signal om at ein må ta denne elevgruppa på alvor. Målet er ikkje berre gjennomføring, men at dei som uansett hadde fullført skal gjere det med betre resultat. Resultatmål 4 Saman med næringsliv og offentleg sektor skal fylkeskommunen arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innanfor lærekandidatordninga. Møre og Romsdal har mellom dei høgaste formidlingstala i landet, og det blei formidla nokon fleire i 2014 samanligna med Dei endelege tala der har vi i mars. Det som er heilt sikkert er at lærlingane i fjor blei tidlegare formidla enn før. Likevel er det mangel på læreplassar i fylket vårt, og det må arbeidast kontinuerleg for å få fleire både i privat og offentleg sektor. I februar/mars vil vi sette eit spesielt fokus mot offentleg sektor. Det er viktig å få læreplassar til elevane sidan dei som blir ståande utan har større risiko for å falle ut av vidaregåande opplæring. Samtidig må ein og lage gode opplegg for dei som ikkje får læreplass. Et slikt tiltak er læreplasskurs som blei etablert som ei ordning i 2014 og som vil bli vidareført i Resultatmål 5 Ein skal leggje vekt på arbeidsmetodar som fremjar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp. Mange av framtidas arbeidsplassar er ikkje skapt enno. Det er det elevane i dag som skal gjere når dei kjem ut i arbeidslivet. Gjennom ungdomsbedrifter, gründercampar og eigne linjer for entreprenørskap skal fylkeskommunen vere med Side4

5 å kvalifisere elevane til nettopp dette. Ein vil sjå dette i samanheng med utviklinga av Karriereløypa. Assisterande fylkesutdanningssjef har gått inn i styret for Ungt Entreprenørskap i Møre og Romsdal for å kunne følgje dette arbeidet tettare. Resultatmål 6 Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal elevane og lærlingane få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Mange av verksemdene i Møre og Romsdal har alltid vore internasjonalt orienterte, og dette gjeld meir enn nokon gong no. Fylket treng arbeidstakarar som gjennom språk- og kulturforståing kan arbeide internasjonalt. Skolane har ei rekke tiltak på dette området, og stadig nye prosjekt er under utarbeiding. Fokuset blir no spesielt retta mot yrkesfaga, og eit samarbeid med aktørar på Gran Canaria blei utforma i Prosjektet er toårig og blir gjennomført i 2014 og Fylkesutdanningssjefen har saman med Haram VGS vore i Skottland og underteikna ein utvida avtale i forhold til talet på skoleplassar ved Armadale og omkringliggande skolar. Det har ført til at vi kan utvide talet på plassar der og vi ser at tilbodet blir stadig meir populært. Elevane gjer det særs bra, og vi får strålande tilbakemeldingar frå dei skotske skolane. Resultatmål 7 Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse. Dette er eit ekstra breitt resultatmål som krev innsats frå fleire avdelingar i fylkeskommunen. For utdanningsavdelinga er dette ei kjerneoppgåve. Vi må gjennom skolebruksplanen samarbeide med partande for å få ein riktig dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt. Vaksenopplæringa har blitt stadig viktigare og vi ser no resultata av at avdelinga har fått ein dedikert rådgjevar på for dette arbeidet. Resultatmål 8 Intensivere arbeidet for etablering av Høgskulen i Møre og Romsdal med fire avdelingar (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Den internasjonale utviklinga går i retning av færre einingar og større samarbeid. Dette er også eit nasjonalt og regionalt ønske i Norge. Vi ser mange fordelar med ei etablering av ein samla høgskole i Møre og Romsdal og arbeider med ulike prosjekt og oppgåver som er med og fremjer auka samarbeid mellom høgskulane. Eit av disse prosjekta er arbeidet med å få ei treårig yrkesfaglærarutdanning etablert ved Høgskulen i Volda. Skal vi lukkast med det må alle tre høgskolane inn i prosjektet for kunne gi tilbod innan alle dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Prosjektet har hatt god framdrift, men har av sentrale myndigheiter blitt satt litt på vent. Det har blitt lagt fram en NOU om Fagskolestrukturen med høyringsfrist i mars Fylkesutdanningssjefen vil legge opp til ein høyringskonferanse rundt dette temaet. Side5

6 Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet vedtek Handlingsprogram Kompetanse Behandling i Yrkesopplæringsnemnda Ass fylkesutdanningssjef Rune Solenes Opstad orienterte om saka og svarte på spørsmål i møtet. Samrøystes tilråding frå Yrkesopplæringsnemnda Utdanningsutvalet vedtek Handlingsprogram Kompetanse Vedlegg 1 Handlingsprogram Kompetanse 2015 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Side6

7 Hovudmål kompetanse: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Arbeidslivet og krava til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar, lærlingar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet, er det viktig å etablere eit samanhengande system for yrkes- og utdanningsrettleiing i grunnopplæringa. I samarbeid med arbeidslivet, partane i arbeidslivet og NAV med fleire er det viktig at ein legg til rette for verkemiddel som t.d. gründercamp, elevbedrifter, utprøving/hospitering, bedriftsbesøk, besøk på skolar og høgskoler slik at ungdommen får eit best mogleg innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og kva som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire gutar. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i utdannings- og yrkeslivet. I dag er det ikkje alle som har rett til yrkes- og utdanningsrettleiing. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunen samordne, synleggjere og kvalitetssikre moglegheitene for både utdanning og ei framtidig karriere for alle i et livslangt perspektiv. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, partane i arbeidslivet, offentleg og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og har arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar, studentar og andre på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 prosent av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010, ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skoleigarar og arbeidsliv. Ei utfordring er at mange av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden, manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Gjennom ulike tiltak som kvalitetssikring av rådgivingstenesta, betre rutinar for overgang mellom utdanningsnivåa, og også gjennom erfaringar frå det nasjonale prosjektet NY GIV er det ei målsetting at fleire ungdommar skal fullføre vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet. Side7

8 Høgskolane er sentrale i den samla kunnskaps- og kompetansebygginga regionalt. Samtidig ser vi ein konsentrasjon av FoU-aktivitet i fylka som har store utdannings- og forskingsinstitusjonar. Møre og Romsdal er ikkje blant desse. Eit styrkt høgskoletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar, partane i arbeidslivet og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane og lærlingane betre overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv Overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv er dei mest sårbare tidspunkta for fråfall i utdanningsløpet til elevane/lærlingane/studentane. Det er sett i verk ulike tiltak for å betre gjennomføring i den 4-årige fag- og yrkesopplæringa. Overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift er særleg sårbar. Arbeidet med å førebu elevane i Vg2 på overgangen frå elev til lærling er intensivert. Faget Prosjekt til fordjuping både på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege utdanningsprogram legg til rette for eit tettare samarbeid mellom skolar og lærebedrifter. FAFO har evaluert måten faget har fungert på, og hovudkonklusjonen er at dette har vore eit vellykka strukturgrep. Slik faget har vore opplagt på dei fleste skolar, har det hovudsakleg vore gjennomført på skolen på vg1, medan elevane på vg2 har hatt praksis på ei eller fleire bedrifter. Forskarane konkluderer med at Prosjekt til fordjuping gjer det lettare for elevane å velje utdanning og yrke. For dei som knyter kontaktar med ein arbeidsgjevar, gir det og større sjanse for å få læreplass. Heile 90 prosent av elevane meiner faget har verdi på denne måten, og mange melder og at dei gjennom faget har knytt kontaktar til ei framtidig lærebedrift. Overgangsprosjektet har som hovudmål å auke gjennomføringa i vidaregåande skole. Intensivopplæring i grunnleggjande ferdigheiter i rekning, lesing og skriving for utvalde elevar etter første termin i 10. klasse er eitt av tiltaka for å nå dette målet. Lærarar som underviser desse elevane, har fått kompetanseheving i Ny GIV-metodikk betalt av Kunnskapsdepartementet. I tillegg har Møre og Romsdal fylke gjennom utdanningsavdelinga arrangert Ny GIV-kurs for fleire av sine lærarar, både frå vidaregåande skole og grunnskolen. Parallelt med dette har Ny GIV starta opplegg for betre samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Målet er å betre den kritiske overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring. Ny Giv satsinga går no over til å bli «Program for betre gjennomføring». Auka kunnskap om skoleslaga for lærarar, fagleg samarbeid, overgangsproblematikk for minoritetsspråklege og innføring av IKO-modell i heile fylket er nokre av områda ein prioritert. Yrkesrettingsprosjektet FYR er starta og det er no aktivt på dei vidaregåande skolane med yrkesfaglege programområde. Eit av hovedmåla for Oppfølgingsprosjektet er at ingen ungdommar i målgruppa for OT skal vere ukjente for den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT). Kjennskap til og tidleg kontakt med målgruppa er ein føresetnad for å kunne gi god og målretta oppfølging. Oppfølgingsprosjektet har implementert ein oppfølgingsmodell som gir skolen ansvar for å involvere OT i oppfølginga allereie før eleven sluttar og formelt blir skrive ut av skolen. I Ung (alternativt opplæringsløp) er etablert i fire regionar fireårig prosjekt med følgjeforskning. Side8 2

9 Vg1 yrkesfag er kritisk. Det er mange elevar som sluttar og det er for mange elevar som ikkje gjennomfører med greidd resultat, spesielt innafor matematikk og naturfag. Mange som begynner på vidaregåande opplæring, har for svake grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Difor er bruken av kartleggingsverktøy ved skolestart viktig for at ein skal kunne setje i verk tiltak som gjer at fleire elevar fullfører Vg1. I Møre og Romsdal har vi ei gjennomgåande PP-teneste som har brei kunnskap om elevar gjennom heile det 13-årige opplæringsløpet. PPT er ein viktig bidragsytar inn i arbeidet med å sikre overgangane mellom skoleslaga og vidare over til opplæring i bedrift fram mot varig arbeid eller tiltak. Det er difor eit mål å gjere seg nytte av den kunnskapen tidleg i opplæringssituasjonane rundt elevar som kan stå i fare for ikkje å fullføre. Tiltak Ansvar Sum Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidlig innsats i den vidaregåande skolen. Eitt tiltak for å få til eit strukturert samarbeid er innføring av IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging). Det har blitt etablert nye rutiner for overgang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring knytt til elevar med store hjelpebehov. Dette som følgje av forskriftsendring som pålegg kommunane å melde frå om slike elevar til fylkeskommunen innan 1. oktober året før desse skal starte i vidaregåande opplæring. Gje alle elevar i grunnskolen gode opplevingar i møte med lokalt samfunns- og næringsliv gjennom å nytte entreprenørskap i opplæringa. T. d. ved å etablere Entreprenørskapsløype. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Kommunane PPT Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Kommunane Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga / Regional og Næring) Kommunane Næringslivet Hoppide-kontora 3 Side9

10 Kartlegging av basiskompetansen til elevane som grunnlag for meistring av fag. Arbeide med PTF (Prosjekt til fordjuping) og formidling i dei faglege nettverka for å kunne gje elevane betre kunnskap om og oppleving av lokalt næringsliv. Følgje opp skolane for å sikre tidleg samarbeid med kommunane og arbeidslivet om varig arbeid/aktivitet for elevar med stort hjelpebehov i samarbeid med PPT. Sørgje for at skolene får rapport om formidlingsstatus til sine Vg2-elevar på yrkesfag. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis, I Ung. Informasjon til VG2-elevane som har søkt læreplass om rettar og plikter i arbeidslivet før dei går ut i lære Få til betre samhandling om tilpassa opplæring. Lage rutiner slik at skolane på ein god måte ivaretar elevar som har eit relativt lite behov for spesialundervisning. UE (Ungt Entreprenørskap) Kommunane Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Faglege nettverka Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) PPT Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen, Næringslivet, NAV Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Skolane Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Skolane PPT Side10

11 Prosjekt læraren i møte med utsette elevar. Roller og relasjonar. Prosjektrapport lagt fram for Utdanningsutvalget høsten Sak om implementering i Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Skolane PPT Helsevesen Videreføring av hospiteringsordninger skole/næringsliv. Skal inn i fylkenes og skolenes drift og kompetansehevingsplaner frå skoleåret 2016 Tiltak i «Samfunnskontrakten» må løftes frem som f.eks. FYR-prosjektet, alternativt vg 3 i skole og vekslingsmodeller. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Skolane Næringslivet Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Skolane Næringslivet Resultatmål 2: Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Etter 9-2 i Opplæringslova har elevane ein lovfesta rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Lærlingar og vaksne har ikkje slik rett. I følgje 13-3c i opplæringslova skal fylkeskommunen etter oppdrag frå departementet også rettleie og medverke til kvalitetsutviklingstiltak i kommunane. Slike tiltak kan mellom anna gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring samt at dei kan bidra til mindre fråfall i vidaregåande opplæring. For tida har fylkeskommunen to Side11 5

12 nasjonale oppdrag å ta omsyn til. Det eine er den lovfesta retten som skal oppfyllast (Opplæringslova). For det andre har fylkeskommunen fått i oppdrag å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga/karriererettleiinga for alle i eit livslangt perspektiv. Når det gjeld pliktene fylkeskommunen har etter Opplæringslova - at alle elevar har rett på rådgiving har politikarane i Møre og Romsdal bestemt at dette skal vere eit ansvar for heile skolen. Det er og gjort politisk vedtak om at yrkes- og utdanningsrådgivinga skal sjåast i samanheng med den sosialpedagogiske rådgivinga (Ud 16/9 A). Møre og Romsdal fylke er av mange sett på som et vekstsenter med mange spennande karrieremoglegheiter. For at fylket skal greie å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for framtida, må det setjast inn tiltak på fleire område. Som eit ledd i denne strategien har fylkeskommunen som mål å utvikle ei framtidsretta, kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing for alle i eit livslangt perspektiv. Vidare har fylkeskommunen som mål å synleggjere utdannings- og karrieremoglegheiter i eige fylke på ein god måte. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal har ein starta eit systematisk arbeid på dette området. Både gjennom eksisterande partnarskapsbaserte tiltak som utprøving/hospitering, nettverkssamlingar for skolerådgivarar, gjennom konferansar, ulike opplæringstiltak, og gjennom planlagde tiltak som KarriereLøypa og etablering av Karrieresenter med meir, er ein på veg til å legge grunnsteinen for ei framtidsretta teneste. Ein vil styrke yrkes- og utdanningsrådgivinga i heile grunnopplæringa. Dette vil skje i tett samarbeid mellom ungdomstrinnet, dei vidaregåande skolane, arbeidslivet og UH-sektoren (Universitet og Høgskolar). Det nye faget Utdanningsval på ungdomstrinnet og faget Prosjekt til fordjuping i vidaregåande opplæring legg godt til rette for eit styrka samarbeid. Det har vorte gjennomført ei forskningsbasert evaluering av rådgivingstenesta, med fokus på yrkes- og utdanningsrettleiing, i Møre og Romsdal og Trønderfylka. Evalueringa har omfatta både grunnskolen og den vidaregåande skole. Resultata vart klare hausten Funna i forskninga er eit godt grunnlag for å treffe gode tiltak for å gjere yrkes- og utdanningsrettleiinga endå betre. Det vil bli sett i gang eit systematisk arbeid med tiltak basert på funna i forskinga. Tiltaka vil både vere innad i den vidaregåande skolen og i samarbeid med grunnskolen. Utdanningsavdelinga vil arbeide for å spre resultata frå forskinga til leiarane i skolesektoren i kommunane. Tiltak Ansvar Sum Utprøving alle elevar i 10. klasse får tilbod om å prøve ut 2 utdanningsprogram i vidaregåande skole som eit ledd i karriererettleiinga. Gjere det mogleg for elevane å velje fellesfag (frå studieforberedende) i PTF for dei elevane som allereie veit at dei vil gå på Vg 3 allmennfagleg påbygging, slik at dei står betre rusta til å kunne gjennomføre. Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) Kommunar Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) Skolane Gjennomføre fylkeskonferansar og nettverksmøter Fylkeskommunen 6 Side12

13 innanfor emna sosialpedagogikk og karriererettleiing. (Utdanningsavdelinga) Hospiteringsprosjektet skal utvidast til å omfatte fleire skolar med yrkesfag Fase II Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Skolane Utdanningsdirektoratet Karriereløype - Utvikle ein informasjonsressurs som visualiserer og ansvarliggjør kven som har ansvar for tiltak for karriererettleiing for barn og unge. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Karrieresenter - Etablere partnerskap med eksterne aktørar for å kunne karriererettleie vaksne i ulike fasar og med ulike behov for rettleiing i eit livslangt perspektiv Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Utvide hospiteringsordninga til å omfatte rådgjevarar Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) Skolane Samarbeide med NAV og kommunar om tilbod til minoritetspråklege vaksne. Gi alle elevar i vidaregåande opplæring høve til å samarbeide med lokalt næringsliv gjennom å nytte entreprenørskaps-metodar som ungdomsbedrift og Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga, skolane) 7 Side13

14 Temabasert Gründercamp Næringslivet NAV (IA-sertifisering av UB) Ungt Entreprenørskap Avklaringsmøte og oppfølgingsplanar er viktige element i ein modell for tidlegare og meir forpliktande inngrep og oppfølging av ungdom. Målgruppa er elevar/lærlingar/lærekandidatar som er i ferd med å slutte i vidaregåande opplæring samt elevar i grunnskolen (10 kl) som ikkje søkjer seg til vgo. Ein indikator på når det er naturleg å vurdere innkalling til eit avklaringsmøte kan vere høyt dårleg grunngjeve fråvær. Arbeide saman med kommunar og opplæringskontor og ulike bransjar for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring/fagopplæringa. Følgje opp innførte rutinar for konfliktløysing ved fare for heving av lærekontrakt /lærekandidat. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Kommunane Skolane Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Kommunar Opplæringskontora Partane i arbeidslivet Følgje opp at ein i grunnutdanninga (grunnskolen og vidaregåande opplæring) har fokus på foreldresamarbeid og forsterka rådgiving for minoritetsspråklege elevar og foreldre Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Kommunar Sørge for at kjønnsperspektivet blir sett på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) 8 Side14

15 Kommunar Karrieredagane alle elevar i 10. klasse grunnskolen får tilbod om å gjere seg kjent med bransjar og yrke gjennom karrieredagane. Karrieredagane arrangeres i 4 regioner i eit samarbeid mellom utdanningsavdelinga, næringslivet og dei vidaregåande skolane. Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) Dei videregåande skolane Næringslivet Ressurshefter karriererettleiing Utdanningsavdelinga i samarbeid med Ungt Entrepenørskap utvikler et arbeidshefte som skal vere ein ressurs til alle elevar i 10. klasse, og deira karriererettleiarar, i prosessen med å velje vidaregåande utdanning. Resultatmål 3: Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skolenivå Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet er heimla i forskrift til Opplæringslova Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskulefaga til å følgje opplæringa i eitt eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskulen. Kommunane Side15 9

16 gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eitt eller fleire fag på vidaregåande. Før kommunen gjer vedtak skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Det er viktig at flest mogleg av elevane få et slikt tilbod der føresetnadane elles er til stades. Dette gjeld både for grunnskoleelevar i vidaregåande fag og vidaregåande elevar i høgskolefag. Fylkeskommunen må både drive informasjon om, vere ein pådrivar og ein aktiv aktør i dette arbeidet for å gi elevane ei best mogleg fagleg utfordring. Tiltak Ansvar Sum Legge til rette for at flest mogleg kan ta fag på høgare trinn og skolenivå Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga, skolane) Fylkesmannen Arbeide for at høgskole og universitet (Høgskulen i Volda og NTNU) gjennom partnerskapsavtale legg til rette for at elevar i videregåande opplæring kan ta høgskole- og universitetsfag. Kommunane Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Høgskolane Resultatmål 4: Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga 10 Side16

17 Ei av dei største utfordringane for vidaregåande opplæring både nasjonalt og her i fylket er at ein for liten del av ungdommen fullfører opplæringa med yrkeskompetanse. Det er ei stor utfordring å få fleire søkjarar over i lære, men denne overgangen er svært kritisk og mange av dei som ikkje får læreplass, er i risikogruppa for å falle ut av vidaregåande opplæring. Over 20 prosent av desse ungdomane er ikkje er i utdanning året etter. Sjølv om mange er i arbeid, er det viktig at dei aller fleste kan fullføra vidaregåande opplæring på normert tid. Difor er det viktig at ein heile tida arbeider breitt for å leggje til rette for fleire læreplassar. Tiltak Ansvar Sum Aksjon fleire læreplassar (samfunnskontrakten) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Partane i arbeidslivet Informasjon ut til bedriftene om økt lærebedriftstilskudd for å ta inn lærlinger (frå 2014) Alternativ opplæring for dei som ikkje får læreplass VG 3 i skole (vekslingsmodellen) Profilering av godkjente lærebedrifter KS Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Læreplasskurs tiltak for attståande søkarar til læreplass Fylkeskommunen Attføringsbedriftene 11 Side17

18 Resultatmål 5: Ein skal legge vekt på arbeidsformer som utviklar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt Entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp Det er viktig å gi barn og ungdom forståing for verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Mange av framtidas arbeidsplassar er enno ikkje skapt, og det er dagens elevar som skal vere med å skape dei. Elevane skal ut i eit samfunn som er i stadig endring. Det krev endringskompetanse og evne til å sjå nye muligheiter og løysingar både for seg sjølv og omverda. Samtidig vil ein gje elevane forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet. Entreprenørskapsaktivitetar involverer rettleiarar frå næringslivet og styrker samhandlinga mellom skolane og lokalt arbeids- og næringsliv. Elevane får kunnskap om lokale ressursar, yrke, arbeidsplassar og jobbmuligheiter. Slik kunnskap kan bidra til at dei vel å busette seg i fylket på sikt. Entreprenørskap i utdanning har fokus på kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Aktivitetane er praktiske og gir elevane muligheit for å ta i bruk fleire talent. Tiltak Ansvar Sum Arbeide for forankring av entreprenørskap i alle kommunar og grunnskolar i fylket. Prosjekt Entreprenørskapsløype Fase II ( ). Ein skal sikre at alle elevar får bruke 2 4 entreprenørskapsprogram i samarbeid med lokalt næringsliv i løpet av grunnskolen. Målet er forankring i 6-10 nye kommunar i prosjektperioden. Skape fleire ungdomsbedrifter (UB) på våre vidaregåande skolar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Elevane i UB skal få tilbod om kurs i Inkluderande arbeidsliv og rekneskap, samt Fylkesmesse. Fylkeskommunen (Regional- og næringsavdelinga) Kommunane Næringslivet Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga og skolane) Næringslivet 12 Side18

19 NAV Skatt Midt-Norge Ungt Entreprenørskap Temabasert Gründercamp retta mot elevar i vidaregående skule for å styrke informasjon om utdanning og jobbmoglegheit i regionen etter endt utdanning. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga, Regional og Næring skolane) Næringsliv. Arbeide for å opprette fleire linjer med entreprenørskap på dei vidaregåande skolane. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Arbeide for at fleire studium ved høgskolane i fylket legg entreprenørskap inn i studieplanane, t.d. Studentbedrift og temabasert Gründercamp frå Ungt Entreprenørskap. Fortsette samarbeidet med Høgskulen i Volda om entreprenørskaps-undervisning i begge lærerutdanningane og PPU. Fylkeskommunen Høgskolane Næringslivet Ungt Entreprenørskap 13 Side19

20 Resultatmål 6: Saman med skulane, opplæringskontora og bransjane skal ein få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Næringslivet i Møre og Romsdal har alltid hatt eit internasjonalt fokus, mange er store leverandører av varer og tenester til marknadar utanfor Norge. Dei siste åra har vi òg opplevd at fleire utlendingar kjem til Norge for å arbeide. Krava til å meistre ulike språk og til kulturell forståing er aukande og vi treng tilsette både i næringslivet og i offentleg sektor som har ei brei forståing av dette. Utdanningsavdelinga har en eigen ressurs for å styrke det internasjonale arbeidet, og då spesielt styrke internasjonaliseringa i fag- og yrkesopplæringa. Det er allereie mange prosjekt på gang, og fleire er under utvikling. Ein vil arbeide med å vidareutvikle området, spesielt gjennom støtte til opplæringskontor og skolar som vil delta i utvekslingsordningar i Leonardo (eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser innanfor EU). Tiltak Ansvar Sum Gjennomføre det andre året i eit utvekslingsprogram for lærlingar (barne- og ungdomsfaget / reiseliv) i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria (Spania) Auke kompetansen på utdanningsavdelinga når det gjeld ulike ordningar for utveksling slik at det kan gjevast fagleg støtte til dei skulane og opplæringskontora som treng det i arbeidet med prosjekt. Forsette den årlege kartlegginga av kva slike tilbod som finst i skulane i dag Følgje opp allereie eksisterande tilbod (til dømes klassen vår ved Armadale Academy i Skottland, IB ved Spjelkavik vgs) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Andre Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga og skolane) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga og skolane) 14 Side20

21 Initiere nye prosjekt saman med andre partar det er naturleg å samarbeide med Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga og skolane) Opplæringskontora Næringslivet og andre Resultatmål 7: Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse Det er ein stadig sterkare samanheng mellom utdanningsstad og arbeidsstad. Utvikling av utdanningane på vidaregåande og høgkolane i tråd med nærings- og arbeidslivets behov er den viktigaste ressursen for å gi privat og offentleg sektor den nødvendige kompetansen for framtida. Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) er høgskulane forplikta til å tilpasse utdanningstilbodet i tråd med arbeidslivet i regionen, og fylkeskommunen skal medverke til at RSA tek denne rolla. For den vidaregåande skolen er god kontakt med næringslivet, partane i arbeidslivet og det offentlige heilt sentralt i forhold til dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt i Skolebruksplanen. Møre og Romsdal har stor arbeidsinnvandring, og denne gruppa er viktig for å dekkje inn behovet for arbeidskraft i næringslivet. Det er viktig å leggje til rette offentlege tenestetilbod for at dei som kjem som arbeidsinnvandrarar, raskt kan kome seg i arbeid og gi arbeidsinnvandrarane gode moglegheiter til å bli intregrert i fylket. Arbeidsinnvandring og utfordringar knytta til inkludering og tilrettelegging er eit tema i LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Meir om arbeidet i LUK finn ein i Handlingsprogram Verdiskaping. Fylkestinget vedtok i desember 2011 at det skulle gjennomførast ei utgreiing om føresetnader for etablering av eit Mobilt Vitensenter i Møre og Romsdal som skal binde saman skole, næringsliv og kompetansesentre i fylket. Senteret er tenkt å innehalde ein mindre base på Sunnmøre/Ålesund og ein varebil som kan nå alle grunnskolar og vidaregåande skolar i fylket. Innhaldet i senteret skal skape gjere dei unge nyfikne og interesserte i matematikk, naturvitskap og teknologifag, vise utdanningsvegar i fylket og vise fram dei mange jobbtilboda i teknologiregionen vår. Innsatsområde 1 Tiltak Ansvar Sum Deling av kunnskap om integrerings- og Fylkeskommunen (Regional- og tilflyttingsarbeid mellom kommunar i fylket næringsavdelinga) Side21 15

22 Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. GNIST partnarskapen. Sikre ein høgare status for læraryrket og auke rekrutteringa til yrket Gjennom Skulebruksplanen samarbeide om dimensjonering av tilbodet som blir gitt Arbeide for at den treårige yrkesfaglærarutdanninga blir lokalisert til Høgskulen i Volda i form av eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre høgskulane i Møre og Romsdal Distriktssenteret Fylkeskommunen (Regional- og Næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga) Fylkesmannen Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Partane i arbeidslivet Høgskolane Næringslivet Partane i arbeidslivet Opplæringskontora KS Fylkeskommunen (Utdanningsavd m.fl.) Høgskolane Tiltak godkjenning av utdanning. Arbeide for på best måte å få godkjent utdanning frå utlandet innanfor både vidaregåande og høgare utdanning, samt tilby relevant påbygging for å få gradar. Gi auka kompetanse gjennom Vaksenopplæringa Mobilt Vitensenter: Få ei avklaring på grunnlag av utgreiinga på om fylkeskommunen kan gå inn med finansiering av investeringar og drift av eit slikt tilbod saman med andre aktørar. Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Høgskulane Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Næringslivet Partane i arbeidslivet 16 Side22

23 Innsatsområde 2 Tiltak Ansvar Sum Biblioteka: Styrke rekrutteringa av bibliotekpersonale ved å presentere yrket på utdanningsmesser og kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjonar. Kulturskolane: Støtte opp under kulturskolane sitt utviklingsarbeid med å bli ressurs- og kompetansesenter for kommunane, samt auka interkommunalt samarbeid. Fylkeskommunen Kommunen / folkebiblioteka Fylkeskommunen Kommunen/kulturskulane Frivillig verksemd Resultatmål 8: Intensivere arbeidet for etablering av Høgskolen i Møre og Romsdal med fire campus (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Ei stor utfordring i regionen vår er å vidareutvikle dei praksisnære forskings- og utviklingsprosessane samtidig som vi aukar den formelle kompetansen, og byggjer utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. 17 Side23

24 I konkurransen med storbyane og universitetsmiljøa må vi utvikle Høgskolen i Møre og Romsdal som eit sterkt næringsretta utdannings- og forskingsmiljø gjennom tett samarbeid mellom dei tre høgskolane våre, og alliansar med relevante kunnskapsmiljø i inn- og utland. Høgskolen skal vere relevant for næringslivet og ha så god kvalitet at han dreg til seg gode studentar og forskarar, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fylkeskommunen vil prioritere tiltak som har som formål å bidra til etableringa av Høgskolen i Møre og Romsdal. På kort sikt kan dette gi seg utslag i at vi gir pengestøtte til oppbygging av utdanningstilbod der to av høgskolane samarbeider om undervisninga, men den tredje må ha intensjon om å inngå i samarbeidet på sikt. Tiltak Ansvar Sum Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. Inngå partnerskapsavtaler med høgskolar og universitet slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for i samarbeid utvikle den vidaregåande opplæringa i fylket Fylkeskommunen (Fleire avdelingar) Fylkeskommunen (Utdanningsavdelinga) Høgskolane 18 Side24

25 Side25 19

26 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Helene Loe Arntsen Saksnr Utval Møtedato UD 2/15 Utdanningsutvalet Rullering av skoleruta - til og med skoleåret Bakgrunn Etter Opplæringslova, 2-2 og 3-2, er det skoleeigar som er ansvarleg for organiseringa av skoleåret for elevane, innanfor dei rammene som er sett av Kunnskapsdepartementet. Opplæringa i skole skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret. Etter 13-4 i forskrift til opplæringslova skal fylkeskommunen v/samferdselsavdelinga organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg. Skoleeigar gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Samstundes er det slik at skoleskyssen set viktige rammer for organiseringa av skoleåret, i og med at skoleskyssen bør samordnast mellom grunnskole og vidaregåande opplæring, og innanfor og mellom kommunane. Denne samordninga er også viktig med tanke på den pedagogiske samhandlinga mellom skolane og mellom skoleslaga, slik at det er mogleg for kommunane å samordne tiltaka sine (t.d. kompetansehevingstiltak for skoleleiarar og lærarar). Men det må likevel understrekast at skoleruta er eit framlegg som gjeld skole- og feriedagar for elevane. Vurdering Utdanningsavdelinga har ut frå eit overordna ansvar etter 13-4 i forskrift til opplæringslova, som krev samordning mellom skoleeigarane (grunnskole og vidaregåande opplæring) når det gjeld skoleskyssen, laga eit framlegg til skolerute for elevane til og med skoleåret Framlegget til skolerute har vore ute på høyring hausten Vi vil tilrå at dette framlegget blir fastsett som forskrift for fylkeskommune, og føreset at også kommunane følgjer framlegget. Skoleskyssen vert planlagt ut frå den framlagde skoleruta. Side26

27 Forslag til vedtak: Framlegget til skolerute fram til og med skoleåret vert fastsett som forskrift for vidaregåande skole i Møre og Romsdal. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg Framlegg til skolerute for grunnopplæringa i Møre og Romsdal skoleåra , , Side27

28 Møre og Romsdal fylkeskommune FRAMLEGG TIL SKOLE- OG FERIEDAGAR (SKOLERUTE) FOR ELEVANE SKOLEÅRA 2015/16, 2016/17 og 2017/ / TAL PÅ SKOLEDAGAR MÅNAD August Første skoledag: Måndag 17. august 11 September 22 Oktober Haustferie: Veke 41, Måndag 5. Fredag 9. oktober 17 November 21 Desember Siste skoledag før jul: Fredag 18. desember MÅNAD Januar Første skoledag: Måndag 4. januar 19 Februar Vinterferie: Veke 8, Måndag 22. Fredag 26. februar 16 Påskeferie: Måndag 21. mars til og med måndag 28.mars. 17 *Mars Første skoledag er tysdag 29. mars. April 21 Mai Elevfri dag: Fredag 6. mai 18 Juni Siste skoledag: Fredag 17. juni 13 Sum / TAL PÅ SKOLEDAGAR MÅNAD August Første skoledag: Måndag 22. august 8 September 22 Oktober Haustferie: Veke 41, Måndag 10. Fredag 14. oktober 16 November 22 Desember Siste skoledag før jul: Onsdag 21. desember MÅNAD Januar Første skoledag: Tysdag 3. januar 21 Februar Vinterferie: Veke 8, Måndag 20. Fredag 24. februar 15 Mars 23 Påskeferie: Måndag 10. april til og med måndag 17. april. 14 *April Første skoledag er tysdag 18. april. Mai Elevfri dag: Fredag 26. mai 19 Juni Siste skoledag: Torsdag 22. juni 15 Sum 190 Side28

29 2017/ Skoledagar Månad August Første skoledag mandag September 21 Oktober Haustferie veke 41, måndag 9. fredag 13. oktober 17 November 22 Desember Siste skoledag før jul: torsdag 21. desember Januar Første skoledag: onsdag 3. januar 21 Februar Vinterferie veke 8, februar 15 Mars Påskeferie: måndag 26. mars måndag 2. april 17 April 20 Mai Elevfrie dagar: fredag 18. mai 17 Juni Siste skoledag: fredag 22. juni 16 Sum 190 Side29

30 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ståle Solgard Saksnr Utval Møtedato UD 3/15 Utdanningsutvalet Prosjektplan - Skole- og tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 1. BAKGRUNN I samband med behandling av Økonomiplanen sak T-73/13 vart m.a. følgjande verbalforslag vedteke; «h) Fylkestinget ynskjer eit godt og bærekraftig skuletilbod og ber om at dei naudsynte debattane knytt til tilbods- og skulestrukturen blir framlagt politisk handsaming i god tid før behandling av skulebruksplana.» I sak UD 6-14 «Struktur og tilbod for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal» vart følgjande samrøystes vedtak gjort: «Som grunnlag for ein rapport om struktur og tilbod sluttar utdanningsutvalet seg til dei målsettingane som er lagt fram i saka. Tillegg til pkt 10: «For at fylket og regionane skal ha tilgang til relevant arbeidskraft med høgare utdanning, må nasjonale prognosar for trong for arbeidskraft brytast ned til vårt eige fylke. Nett no er det realfaga som er i fokus, men skal vi nå måla i fylkesplanen treng vi også kompetanse innanfor humanistiske fag som språk og estetiske fag, samfunnsfag og profesjonsutdanningar.» I sak T «Økonomiplan med budsjett for 2015» vart følgjande verbalforslag vedtekne: «Framtidige utviklingsplanar for vidaregåande skolar må tydeleg vise utviklingstrekk og strategiar for dei linjetilbod som skal vere ved den enkelte skole» og «Det skal utarbeidast utviklingsplanar for dei attverande skulane i løpet av Finansieringa vil skje innanfor vedtekne rammer» 2. ORGANISERING OG GJENNOMFØRING Skole- og tilbodsstrukturen for Møre og Romsdal skal greiast ut gjennom fire separate delprosjekt, eitt for kvar av dei fire inntaksregionane i fylket. Det skal organiserast gjennom ei overordna prosjektgruppe med samla ansvar for delprosjekta. Det skal i tillegg vere ei prosjektgruppe for kvart av delprosjekta. Skole- og tilbodsstruktur for Eiksundregionen vart vedteken i Fylkestinget desember Kvart av dei attståande prosjekta er planlagt gjennomført innanfor ei tidsramme på om lag eitt år, men ulike oppstartstidspunkt i løpet av Side30

31 Eiksundregionen Kristiansundregionen Molderegionen Ålesundregionen For meir detaljert beskriving av organisering og gjennomføring, viser ein til vedlagde prosjektplan. 3. MÅLSETJING OG FØRESETNADER Fylkesutdanningssjefen vil leggje fram fire delrapportar(tre attståande) med framlegg til skole- og tilbodsstruktur for heile fylket. Skole- og tilbodsstrukturen skal vurderast på grunnlag av målsetjingar vedtekne av utdanningsutvalet i sak UD Dette vil legge grunnlaget for å fullføre utviklingsplanane for dei skolane som ein ikkje er ferdige med, og revisjon av eksisterande utviklingsplanar der dette er naudsynt. 4. OPPSUMMERING Prosjektplanen legg opp til å vurdere skole- og tilbodsstrukturen for dei vidaregåande skolane i fylket gjennom fire delprosessar med ein sjølvstendig rapport for kvar region. Det er lagt opp til følgjande framdrift: Eiksundregionen (Vedteken i Fylkestinget desember 2014) /16 Kristiansundregionen (Fylkestinget april 2016) /16 Molderegionen (Fylkestinget juni 2016) /16 Ålesundregionen (Fylkestinget oktober 2016) Det er ønskjeleg at skole- og tilbodsstruktur er på plass før ein lagar utviklingsplanar for dei skolane som manglar det. Med den føreslegne framdrifta vil ein då kunne lage utviklingsplanar for Sunndal vgs, Surnadal vgs og Tingvoll vgs i 2016 og for Stranda vgs og Sykkylven vgs i Dette føreset at ein har naudsynt administrativ kapasitet og at det vert gjort løyvingar til kjøp av arkitekttenester. Forslag til vedtak: 1. Utdanningsutvalet godkjenner den vedlagde prosjektplanen som grunnlag for gjennomgang av skole- og tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg: 1. Prosjektplan Skole- og tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Side31

32 SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGA ANDE OPPLÆRING I MØRE OG ROMSDAL PROSJEKTPLAN Januar Side32

33 Innhold Bakgrunn... 2 Målsetjingar... 3 Overordna målsettingar... 3 Dimensjonering... 5 Opplæringsordning... 8 Fag- og læringsmiljø... 8 Skoleskyss og reisetid... 9 Økonomi... 9 Organisering Overordna Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Prosjektgruppe delprosjekt Referansegruppe Framdrift Framdrift Kristiansundregionen(Nordmøre) Framdrift Molderegionen(Romsdal) Framdrift - Ålesundregionen (Nordre sunnmøre) Framdrift Eiksundregionen (Søre Sunnmøre) Rapport overordna rammeverk Samandrag Bakgrunn I samband med behandling av Økonomiplanen sak T-73/13 vart m.a. følgjande verbalforslag vedteke; «h) Fylkestinget ynskjer eit godt og bærekraftig skuletilbod og ber om at dei naudsynte debattane knytt til tilbods- og skulestrukturen blir framlagt politisk handsaming i god tid før behandling av skulebruksplana.» I sak UD 6-14 «Struktur og tilbod for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal» vart følgjande samrøystes vedtak gjort: «Som grunnlag for ein rapport om struktur og tilbod sluttar utdanningsutvalet seg til dei målsettingane som er lagt fram i saka. Tillegg til pkt 10: «For at fylket og regionane skal ha tilgang til relevant arbeidskraftmed høgare utdanning, må nasjonale prognosar for trong for arbeidskraft brytast ned til vårt eige fylke. Nett no er det realfaga 2 Side33

34 som er i fokus, men skal vi nå måla i fylkesplanen treng vi også kompetanse innanfor humanistiske fag som språk og estetiske fag, samfunnsfag og profesjonsutdanningar.» I sak T «Økonomiplan med budsjett for 2015» vart følgjande verbalforslag vedtekne: «Framtidige utviklingsplanar for vidaregåande skolar må tydeleg vise utviklingstrekk og strategiar for dei linjetilbod som skal vere ved den enkelte skole» og «Det skal utarbeidast utviklingsplanar for dei attverande skulane i løpet av Finansieringa vil skje innanfor vedtekne rammer» Målsetjingar Fylkesutdanningssjefen vil leggje fram fire delrapportar(tre attståande) med framlegg til skole- og tilbodsstruktur for heile fylket. Skole- og tilbodsstrukturen skal vurderast på grunnlag av målsetjingar vedtekne av utdanningsutvalet i sak UD Dette vil legge grunnlaget for å kunne fullføre utviklingsplanane for dei skolane som ein ikkje er ferdige med, og revisjon av eksisterande utviklingsplanar der dette er naudsynt. Overordna målsettingar 1. Skolestrukturen skal for kvar region i fylket vere føreseieleg over tid for elevane, tilsette, næringsliv, offentleg sektor og organisasjonar elles. Dei vidaregåande skolane er viktige samfunnsaktørar både når det gjeld næringsliv, kulturliv, idrett og organisasjonsliv elles. Eit overordna mål er difor at ein i regionen har ein føreseieleg skolestruktur. Ein robust skolestruktur vil leggje eit grunnlag for å byggje fagmiljø slik at pedagogisk og fagleg planleggings- og utviklingsarbeid kan ha kontinuitet. 2. Tilbodsstrukturen ved den einskilde skole skal vere føreseieleg over tid for elevane, tilsette, lokalt næringsliv, offentleg sektor og lokale organisasjonar elles. For både fylkeskommunal og kommunal planlegging er det viktig at ein har ein føreseieleg tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring lokalt. For rekruttering av lokal og regional arbeidskraft er det viktig å ha ein vidaregåande skole med relevante tilbod for både elevar, tilsette og arbeidslivet regionalt og lokalt. Ein robust tilbodsstruktur vil og leggje grunnlag for å byggje fagmiljø som har kontinuitet, noko som er viktig i skolen sitt langsiktige kvalitetsarbeid. 3. Det skal vere fritt skoleval. I samband med prosjektet Omstilling 2000 Strukturgjennomgangen - fatta utdanningsutvalet slikt vedtak i sak Ud-32/2000 A; 3 Side34

35 «21. Frå skoleåret 2001/02 kan søkjarar til vidaregåande opplæring i fylket søkje den skolen dei ønskjer. Vedtaket i sak Sk-128/94 A er med dette oppheva.» Vedtaket vart stadfesta av fylkesutvalet i sak U-93/00 A og av fylkestinget i sak T-26/00 «Fylkesrådmannen får fullmakt til å iverksetje omstillings- og innsparingstiltak slik det går fram av lista ovanfor og i henhold til retningslinjene som blir trukke opp i Sak U-93/00 A.» Dette vart stadfesta i sak Ud-44/00 A - Omstilling 2000 oversendingsframlegg. Erfaringane med fritt skoleval er at elevane i stor grad søker næraste skole når skolen har eit tilbod som dei primært ønsker. På grunn av den regionale skole- og tilbodsstrukturen har det alltid vore «lekkasjar» mellom inntaksområda, spesielt søkinga inn til dei tre byane. Fritt skoleval har ikkje ført til store endringar i søkjarane sin skoleønske, det er andre faktorar som t.d. kommunikasjonar og skysstid som har gjort at det er større elevutvekslingar mellom inntaksområda. 4. Flest mogleg av Vg1-elevane skal ha moglegheit til å bu heime. Dersom dei fleste elevane skal ha moglegheit for å bu heime må den vidaregåande skolen lokalt ha tilbod som er attraktive å søkje for både gutar og jenter. Dette har ein og lagt vekt på i den tilbodsstrukturen som er bygt opp med kombinerte skolar i distrikta og at desse skolane har sentrale utdanningsprogram som t.d. Studiespesialisering, Helse- og oppvekstfag og Teknikk og industriell produksjon. Ein god infrastruktur når det gjeld skoleskyss vil og vere med å leggje tilhøva til rette for at elevane kan bu heime sjølv om dei ikkje vel næraste skole % av rettssøkjarane skal få sitt primærønske om val av Vg1-utdanningsprogram oppfylt. Dette er ei målsetting som har vært innarbeidd i Økonomiplanen og som står som ei målsetting for inntaket. Målsettinga har konsekvensar for den regionale tilbodsstrukturen, noko som vil bety at dei fire regionane kvar for seg må gi tilbod om flest mogleg utdanningsprogram. I den strukturen ein har er det berre «grønt» Naturbruk som er sentralisert til ein skole Gjermundnes vidaregåande skole. I dei siste åra har oppfylling av primærønsket variert mellom 86-89% % av elevane på Vg2-yrkesfag som søkjer lærekontrakt primært skal få sitt ønske oppfylt. Status er at om lag 85% av Vg2-elevane som primært søkte lærekontrakt har fått ønsket sitt oppfylt, men det er berre om lag 56% av Vg2-elevane i relevante yrkesfag som søkjer lærekontrakt primært. 4 Side35

36 Difor er utfordringa at ein må ha fleire læreplassar samtidig som at ein må motivere yrkesfagelevane til å velje læreplass framfor skoleplass (t.d. påbygging) eller andre tiltak. Dimensjonering 7. Samla skolekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionen og ta omsyn til utveksling av elevar mellom regionane. I ei kapasitetsvurdering må ein både ha eit langsiktig og mellomlangt perspektiv. Dei elevane som søkjer vidaregåande skole rekrutterast i all hovudsak direkte frå ungdomsskolen til Vg1. Av alle søkjarane til dei vidaregåande skolane utgjer dei med ungdomsrett om lag 90%, det er få vaksne søkjarar som tek i mot tilbod om plass. Som grunnlag for dimensjoneringa i regionane legg ein til grunn elevtal registrert i grunnskolen og ungdomsskolen, framskrivingstal for 16-åringar frå SSB og erfaringstal når det gjeld elevutveksling mellom regionane.. 8. Kapasiteten ved kvar skole skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i inntaksområdet og forventa utveksling av elevar mellom inntaksområda i regionen. Datagrunnlaget for inntaksområdet til kvar skole følgjer same modell som for kvar region, pkt Dimensjonering av yrkesfagtilboda skal i hovudsak samsvare med næringslivet og offentleg sektor sine behov for faglært arbeidskraft i fylket, i regionen og lokalt. Søkjarbiletet til Vg1 er no at 49% av ungdomane søkjer studiespesialiserande utdanningsprogram (studiespesialisering, musikk/dans/drama, idrettsfag og medier og kommunikasjon) medan 51% søkjer primært dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. For nokre år tilbake var fordelinga om lag 45/55. Figuren viser prognose for utvikling av behovet for kompetanse fram mot 2030 (frå SSB sine Økonomiske analyser 3/2012 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden?) 5 Side36

37 Figur 1 I rapporten oppsummerast utfordringane med m.a. «Ved hjelp av demografiske og økonomiske modeller finner Statistisk sentralbyrå at det norske utdanningssystemet er godt tilpasset fremtidens etterspørsel etter utdannet arbeidskraft. Men det utdannes trolig for få personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri og bygge- og anleggsvirksomhet, ingeniører, andre med realfagsbakgrunn, helsepersonell og lærere. På den andre siden kan utdanningen av personer med økonomi og administrasjon, samfunnsfag, sosialfag og humanistiske og estetiske fag være i overkant av den forventede veksten i etterspørselen.» «I tillegg til endring i utdanningspolitikken og påvirkning av ungdoms utdanningsvalg, vil ubalansene (relatert til dagens utdanningsetterspørsel) bli motvirket ved at arbeidsgiverne fyller behovene for en gruppe de ser knapphet på med en nærliggende gruppe. I de siste årene har knapphet på arbeidere med videregående fagutdanning rettet inn mot industri og bygge- og anleggsvirksomhet, ingeniører og andre med realfagsbakgrunn og helsepersonell også blitt motvirket gjennom økt innvandring. Men det er likevel et bekymringsfullt trekk at underdekningen for disse gruppene ser ut til å vedvare samtidig som det utdannes for mange innenfor økonomi og administrasjon, samfunnsfag og humanistiske og estetiske fag.» Desse problemstillingane vart og omtalt i Stortingsmelding 44 Utdanningslinja og behandla i sak Ud-34/12 (Yn-11/12) Evaluering av Kunnskapsløftet - der ein peikte på hovudutfordringa for rekruttering til arbeidslivet; «Medan berekningar av arbeidskraftbehovet framover viser at ein i 2025 vil ha behov for at 50 prosent av arbeidsstyrken har utdanning på vidaregåande nivå, er det berre 17 prosent av ungdomskullet som går ut av vidaregåande med slik kompetanse. At berre vel 70 % gjennomfører vidaregåande opplæring, viser at ein etter kvart vil risikere å få ei stor gruppe på arbeidsmarknaden som konkurrerer om stadig færre ufaglærte jobbar. Når nesten 50 prosent av ungdomskullet går vidare til høgare utdanning, tyder det på at mange nok vel den vegen. På den andre sida viser gjennomføringsstatistikk for høgare utdanning at 41 prosent av dei som begynte i 2001, ikkje hadde fullført med ein akademisk grad ti år etter». 6 Side37

38 Det er difor viktig at ein har gjennomgåande tilbod innafor yrkesfag med ei utvikling som gjer at fleire vel læreplass som fullføring av si opplæring. 10. For at fylket og regionane skal ha tilgang til arbeidskraft med høgare utdanning er det ønskeleg å auke talet på elever på som tek studiekompetanse spesielt med fordjuping i realfag. I SSB sin Økonomiske analyse 3/2012 «Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden?» - og i NAV sine bedriftsundersøkingsrapporter vert det understreka at ein vil få knappheit på ingeniørar og sivilingeniørar dersom ikkje fleire vel realfag. I SSB sin Økonomiske analyse seier ein; «Etterspørselskurvene for både ingeniører, sivilingeniører og andre personer med realfagsbakgrunn burde trolig også ha vært hevet for å ta hensyn til det udekkede behovet i utgangspunktet. For ingeniørene utdannes det dessuten færre enn det som er nødvendig for opprettholde bestanden. En vesentlig årsak til dette er at gruppen har et stort innslag av eldre arbeidstakere som snart går av med pensjon. Sivilingeniørene består i større grad av yngre arbeidstakere sammenlignet med ingeniørene. Både for ingeniører og sivilingeniører er etterspørselen frem mot 2030 påvirket av en forutsetning om en mogleg nedtrapping av petroleumsvirksomheten. Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med når og hvor raskt dette vil gjøre seg gjeldende, og betydningen av alternative forutsetninger om utviklingen i denne næringen er drøftet av Gjelsvik (2011). Forutsetninger om økende bruk av ingeniører og sivilingeniører i alle andre næringer som følge av den teknologiske utviklingen trekker etterspørselen opp.» Det er viktig å motivere elevar til å velje realfag og sikre at skolane kan gi tilbod om fordjuping innafor dei ulike realfaga, gjerne som samarbeid mellom fleire skolar gjennom nett- og fjernundervisningsressursar, jf. pkt.16. For at fylket og regionane skal ha tilgang til relevant arbeidskraft med høgare utdanning, må nasjonale prognosar for trong for arbeidskraft brytast ned til vårt eige fylke. Nett no er det realfaga som er i fokus, men skal vi nå måla i fylkesplanen treng vi også kompetanse innanfor humanistiske fag som språk og estetiske fag, samfunnsfag og profesjonsutdanningar. 11. Fagtilboda bør i all hovudsak fordelast slik at naboskolar og skolar i same region ikkje blir store konkurrentar. Dersom skyssordninga ikkje er eit vesentleg moment er det uheldig at naboskolar gir same utdanningstilbod. Det svekker elevgrunnlaget å oppretthalde like tilbod og fører til at ein ikkje har ein føreseileg og robust struktur, noko som gir rekrutteringsutfordringar og kan gi labilitet i ulike fagmiljø på skolane. 12. Fagtilboda og fagmiljøa bør styrkast kvalitativt og kvantitativt ved at dei blir konsentrert til færre skolar enn den strukturen ein har i dag. 7 Side38

39 Det betyr at ein må vurdere ei samordning av utdanningstilbod i kvar region slik at ein kan oppretthalde ein robust skole- og tilbodsstruktur. 13. Elevane som startar opplæringa i eit utdanningsprogram på Vg1 skal i hovudsak ha eit påbyggjande Vg2/Vg3-tilbod på same skole innafor dei studiespesialiserande utdanningsprogramma (heilskaplege utdanningsløp). Normalt må ein ha fleire parallelle klassar i studiespesialisering for at skolen skal ha nok ressursar til å gje eit breitt tilbod av programfag som elevane kan velje mellom. For mange distriktsskolar har ein knapt søking til to parallellar, difor er det innført ein ressurstildelingsmodell til skolar med 1-1,5 klassar innafor studiespesialisering på kvart trinn. Ressursmodellen skal bidra til at elevane som vel studiespesialisering på ein distriktsskole og skal få kunne velje mellom fleire programfag. For å nå målsettinga må denne ressursmodellen vidareførast, men og reviderast, jf. og punkt 16. Opplæringsordning 14. Det skal leggjast til rette for alternative opplæringsløp/opplæring i bedrift. Med hovudmodellen for yrkesfagopplæring 2 år i skole og 2 år i bedrift er ein sikra ein god gjennomføringsmodell. Men den fungerer ikkje godt nok for alle med potensiale til å bli fagarbeidarar. Difor har ein fleire alternativ til å gjennomføre ei praktisk retta opplæring med opplegg som praksisbrev og opplæringskontrakt, og ein fleksibel modell som vekslar mellom skolefag og praktisk retta opplæring. For å betre gjennomføringa og for å motivere ungdom til å gjennomføre opplæring vil ein bruke alle desse tre moglegheitene. I staden for systemet med småskalatilbod og halvklassar vil ein ta i bruk vekslingsmodellen og forplikte offentlege og private verksemder med intensjonsavtalar/lærekontrakt gjennom inntaket. Dette vil bidra til at verksemdene kan rekruttere lokal/regional kompetent arbeidskraft. 15. Det kan leggjast til rette for bruk av IKT-løysingar og fjernundervisning som alternativ for å kunne tilby fleire programfagtilbod. Innafor framandspråk på nivå III har ein etablert eit fjernundervisningstilbod innanfor fransk, spansk og tysk. Dersom skolane sjølv ikkje har grunnlag for å etablere grupper innafor spesielle programfag vil det vere eit alternativ å tilby val av programfag gjennom fjernundervisningstilbod. Fag- og læringsmiljø 16. Gode fagmiljø må sikrast gjennom å rekruttere, behalde og vidareutvikle lærerkompetansen. Ein viser til punkta 11 og Side39

40 17. Gode fagmiljø/læringsmiljø må sikrast gjennom samarbeid med lokalsamfunn og næringsliv/bedrifter. Ein viser til punkta 2 og 9. Skoleskyss og reisetid 18. Elever bør ikke ha mer enn 1 time reisetid fra bostedet til skolen. Ein viser til pkt Det skal leggast til rette for gode løysingar for skoleskyssen. Ein viser til pkt. 3 og 4. Økonomi 20. Skole- og tilbodsstrukturen skal gi ein effektiv driftsøkonomi, m.a. ved samling av fagtilbod, betre oppfylling av klassane og betre utnytting av kapasitet på verkstader. Ein viser spesielt til punkta 11 og Skoleareala skal vere driftseffektive for at driftskostnadene skal vere forsvarlege. 22. Skoleanlegga skal ha god funksjonalitet og god kopling mellom pedagogikk og utforming/arkitektur. Skoleanlegg bør være generelle og fleksible. Punkta 21 og 22 vert vurdert i samband med utarbeiding av utviklingsplanar for skolane. 9 Side40

41 Organisering Prosjektgruppe Overordna Arbeidsgruppe Administrativ Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektgruppe Kristiansundregionen Molderegionen Ålesundregionen Eiksundregionen Referansegruppe Referansegruppe Referansegruppe Referansegruppe Referansegruppe Kristiansund vgs Atlanten vgs Tingvoll vgs Surnadal vgs Sunndal vgs Overordna Prosjektgruppe Prosjektgruppa skal ha det overordna ansvaret for dei ulike delprosjekta og utarbeide den endelege rapporten. Dei skal ta stilling til kva alternative strukturar som skal vurderast. Undervegs i prosessen skal det gjennomførast to høyringar. Fylkesutdanningssjef: Sverre Hollen Prosjektleiar: Ståle Solgard Leiar av økonomistab: Melvin Tornes HVO Møre og Romsdal fylkeskommune Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Arbeidsgruppe Arbeidsgruppa skal, på vegne av prosjektgruppa, gjennomføre det praktiske arbeidet med å utarbeide rapporten, og fortløpande legge fram saker til vurdering i referansegruppene. Arbeidsgruppa bør vere breitt samansett med kompetanse frå dei ulike fagområda som skal utgreiast og vurderast. Samansetninga vil kunne variere noko etter kva fase av arbeidet ein er inne i. Avdelingar/seksjonar: Prosjektleiar: Utviklingsplanar, skolebygg Økonomistab: Økonomi, skolebruksplan Inntak: Elevstatistikk, vurdering av tilbodsstruktur Fagopplæring: Næringsliv, lærekontraktar mm Plan og analyse: Befolkningsutvikling, elevtalsprognoser 10 Side41

42 Samferdsel: Skoleskyss, reisetider ByVe: Tilstandsvurderingar mm Prosjektgruppe delprosjekt Prosjektgruppa for kvart delprosjekt skal vere ein aktiv bidragsytarar i høve til å drøfte og kvalitetssikre alternativ for skole- og tilbodsstruktur i den aktuelle regionen. Høyringar og rapport skal leggast fram for prosjektgruppa før dei blir presentert i referansegruppene på skolane. Prosjektgruppa er sett saman av prosjektleiar og rektorane ved skolane i regionen. Referansegruppe Det skal vere ei referansegruppe ved kvar av skolane i regionen. Dei skal få presentert og uttalt seg om grunnlagsmateriale, høyringar, rapportar og andre ting som er vesentlege for saka. Tillitsvalde Verneombod Elevrepresentantar Driftsansvarleg Representantar frå alle studieprogram Framdrift Sidan ein ved utarbeiding av utviklingsplanar for dei vidaregåande skolane i Eiksundregionen samstundes hadde ein grundig gjennomgang av skole- og tilbodsstrukturen i regionen, er det lite å hente på å kjøre ein tilsvarande prosess på ny. I Ålesund har ein nyleg vedteke ny tilbodsstruktur for byskolane og planlagt utbyggingar på dette grunnlaget. Det same gjeld Haram vgs. Det som står igjen, vil då vere ei vurdering av strukturen i dei indre delane av regionen, Sykkylven vgs og Stranda vgs. For desse skolane er det heller ikkje laga utviklingsplanar. Dersom ein gjer endringar i skole- og tilbodsstrukturen i indre delar av regionen kan dette ha konsekvensar også for byskolane. I Molderegionen har alle skolane fått utarbeidd utviklingsplanar i perioden Det er sett i gang byggeprosjekt ved Romsdal vgs, Molde vgs og Rauma vgs, medan Gjermundnes vgs og Fræna vgs står for tur. Det er ikkje gjort ei samla vurdering av tilbodsstrukturen. 11 Side42

43 I Kristiansundsregionen er det utarbeidd utviklingsplanar for byskolane Kristiansund vgs og Atlanten vgs. Fleire byggeprosjekt har vore gjennomført dei siste åra og nybygg/renovering av Bygg 04 ved Kristiansund vgs vil vere ferdig ca ved skolestart 2015/2016. I samband med tiltak for RM i Braatthallen vil det vere naudsynt med ein revisjon av eksisterande utviklingsplan. For skolane i indre delar av regionen, Tingvoll vgs, Surnadal vgs og Sunndal vgs, er det ikkje laga utviklingsplanar. På bakgrunn av vurderingane ovanfor, foreslår Fylkesutdanningssjefen at ein begynner struktur- og tilbodsarbeidet med å utarbeide delrapport for Kristiansundregionen som omfattar skolane Kristiansund vgs, Atlanten vgs, Tingvoll vgs, Surnadal vgs og Sunndal vgs. Kommunane i regionen er Averøy, Kristiansund, Smøla, Aure, Halsa, Tingvoll, Surnadal, Rindal og Sunndal. I tillegg vil det vere naturleg å sjå på kommunane Eide, Nesset og Gjemnes, sidan desse kommunane har elevsøking både til Kristiansundregionen og Molderegionen. Eiksundregionen Kristiansundregionen Molderegionen Ålesundregionen Framdrift Kristiansundregionen(Nordmøre) MÅNAD FASE TEMA MILEPÅLAR April(2015) Befolkningsutvikling Mai(2015) Juni(2015) GRUNNLAGS- INFORMASJON Søkestatistikk Skolebruksplan Utviklingsplanar Skoleskyss/reisetid August(2015) SKOLESTRUKTUR Hovudalternativ. Vurdering i høve til vedtekne målsetjingar. Utsending Høyring 1 September(2015) Hovudalternativ for Frist Høyring 1 TILBODSSTRUKTUR tilbodsstruktur. Oktober(2015) Vurdering i høve til vedtekne målsetjingar. November(2015) Oppsummering av høyring. Desember(2015) Utsending Høyring 2 Januar(2016) Februar(2016) Mars(2016) April(2016) FERDIGSTILLING AV RAPPORT OG SAK. POLITISK HANDSAMING Frist Høyring 2 Ferdig sak. Frist AMU UTD. FU FT 12 Side43

44 Framdrift Molderegionen(Romsdal) MÅNAD FASE TEMA MILEPÅLAR Juli(2015) Befolkningsutvikling August(2015) September(2015) GRUNNLAGS- INFORMASJON Søkestatistikk Skolebruksplan Utviklingsplanar Skoleskyss/reisetid Oktober(2015) SKOLESTRUKTUR Hovudalternativ. Vurdering i høve til vedtekne målsetjingar. Utsending Høyring 1 November(2015) Hovudalternativ for Frist Høyring 1 TILBODSSTRUKTUR tilbodsstruktur. Desember(2015) Vurdering i høve til vedtekne målsetjingar. Januar(2016) Oppsummering av høyring. Februar(2016) Utsending Høyring 2 Mars(2016) April(2016) Mai(2016) Juni(2016) FERDIGSTILLING AV RAPPORT OG SAK. POLITISK HANDSAMING Frist Høyring 2 Ferdig sak. Frist AMU UTD. FU FT 13 Side44

45 Framdrift - Ålesundregionen (Nordre sunnmøre) MÅNAD FASE TEMA MILEPÅLAR Oktober(2015) Befolkningsutvikling November(2015) Desember(2015) GRUNNLAGS- INFORMASJON Søkestatistikk Skolebruksplan Utviklingsplanar Skoleskyss/reisetid Januar(2016) SKOLESTRUKTUR Hovudalternativ. Vurdering i høve til vedtekne målsetjingar. Utsending Høyring 1 Februar(2016) TILBODSSTRUKTUR Hovudalternativ for tilbodsstruktur. Frist Høyring 1 Mars(2016) Vurdering i høve til vedtekne målsetjingar. Oppsummering av høyring. April(2016) Mai(2016) Utsending Høyring 2 Juni(2016) August(2016) September(2016) Oktober(2016) FERDIGSTILLING AV RAPPORT OG SAK. POLITISK HANDSAMING Frist Høyring 2 Ferdig sak. Frist AMU UTD. FU FT Framdrift Eiksundregionen (Søre Sunnmøre) Skole- og tilbodsstruktur for regionen og utviklingsplanar for alle skolane er vedteke av Fylkestinget i desember Side45

46 Rapport overordna rammeverk Ein ser for seg at delrapportane vert bygd opp etter følgjande struktur: Innhald 1. Generelt a. Bakgrunn b. Målsetjingar i. Overordna målsetjingar ii. Dimensjonering iii. Opplæringsordning iv. Fag- og læringsmiljø v. Skoleskyss og reisetid vi. økonomi c. Organisering d. Framdrift 2. Samandrag a. Prosess b. Skolestruktur c. Tilbodsstruktur 3. Grunnlagsinformasjon a. Skolar i regionen - presentasjon b. Befolkningsutvikling/ elevgrunnlag c. Utdanningsprogram og programområder d. Søking og elevpendling i. Kommunane ii. Skolane iii. Hybelbuarar e. Samferdsel i. Skoleskyss ii. Kollektivtrafikk f. Vidaregåande skolar og tettstadsutvikling g. Næringsliv og læreplassar 4. Skolestruktur a. Hovudalternativ b. Vurdering av skolestruktur på bakgrunn av målsetjingar c. Vurdering av høyringsfråsegner d. Oppsummering skolestruktur 5. Tilbodsstruktur a. Alternativ moglege endringar b. Vurdering av tilbodsstruktur på bakgrunn av målsetjingar c. Vurdering av høyringsfråsegner d. Oppsummering tilbodsstruktur 6. Oppsummering skole- og tilbodsstruktur 15 Side46

47 Samandrag Prosjektplanen legg opp til å vurdere skole- og tilbodsstrukturen for dei vidaregåande skolane i fylket gjennom fire delprosessar med ein sjølvstendig rapport for kvar region. Det er lagt opp til følgjande framdrift: Eiksundregionen (Vedteken i Fylkestinget desember 2014) /16 Kristiansundregionen (Fylkestinget april 2016) /16 Molderegionen (Fylkestinget juni 2016) /16 Ålesundregionen (Fylkestinget oktober 2016) Det er ønskjeleg at skole- og tilbodsstruktur er på plass før ein lagar utviklingsplanar for dei skolane som manglar det. Med den føreslegne framdrifta vil ein då kunne lage utviklingsplanar for Sunndal vgs, Surnadal vgs og Tingvoll vgs i 2016 og for Stranda vgs og Sykkylven vgs i Dette føreset at ein har naudsynt administrativ kapasitet og at det vert gjort løyvingar til kjøp av arkitekttenester. 16 Side47

48 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato UD 4/15 Utdanningsutvalet Utfasing av tilbod Bakgrunn I sak Ud-5/14 om nye tilbod og ressursar til særskilte tilbod gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak i pkt 9; «Det må også innarbeidast i reglane kor lenge "gamle" tilbod skal bli verande ved dårleg søknad.» Vurdering «Gamle» tilbod som får svekka søking kjem ofte av endringar/trendar i arbeidsmarknaden og kan difor ha varierande søking. Om eit tilbod må tas ut eit år bør det likevel settast opp neste år. Dersom det ikkje har god nok søking i to påfølgjande år vert tilbodet teke ut av skolebruksplanen. Forslag til vedtak: Tilbod som gjennom fleire år har vært innarbeidd i skolebruksplanen vert teke ut av strukturen dersom tilboda i to påfølgjande år ikkje har god nok søking til at dei vert sett i gang. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Side48

49 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Monica Solheim Saksnr Utval Møtedato UD 5/15 Utdanningsutvalet Søknad frå Romsdal videregående skole om oppretting av yrkesfagline EL/TIP med spesiell studiekompetanse Bakgrunn I samband med høyringa til skolebruksplanen søkte Romsdal videregående skole om å opprette ei yrkesfagline Elektro/Teknikk og industriell produksjon med spesiell studiekompetanse, med full fordjuping i dei studieførebuande faga matematikk og fysikk. Noko av grunnlaget var at det var mange høgt kvalifiserte søkjarar med høgt karaktersnitt frå ungdomsskolen til dei to utdanningstilboda på yrkesfag og at næringslivet etterspør ingeniørar med fagbrev i botn. I saksframlegget til skolebruksplanen meldte fylkesrådmannen at ein ville greie ut søknaden om nytt tilbod ved Romsdal videregående skole, m.a. på grunn av fag- og dokumentasjonskrav til vitnemål. I skolen sin søknad peikte ein på: «Følgende argumenter bør vektlegges når dette fagtilbudet skal vurderes oppstartet: - Flere som har EL og TIP som førstevalg vil få plass. Dette medfører økt motivasjon, og dermed redusert frafall totalt sett. - Økt andel av elever som starter utdanning innen EL og TIP vil fullføre med fagbrev og gå direkte ut i jobb. Dette oppfyller skolens samfunnsmandat og dekker næringslivets behov. - Flere blir stående som fagarbeidere etter avlagt fagprøve. - Ungdom som er motivert for en høyere teknisk utdanning vil få en yrkesorientert veg inn i faget. Dette gir et mer solid grunnlag enn Y-veien, det gir en bedre tilrettelagt utdanning i en klasse med felles mål og kompetansenivå, og det erstatter behovet for å gå påbygging til studiekompetanse etter fullført Vg2 eller fullført fagbrev. - Dette tilbudet gir spesiell studiekompetanse som også er yrkesrettet. Dette mener vi vil gi et bedre grunnlag for å studere tekniske fag på høgskole-/ universitetsnivå enn det som blir tilbudt på studiespesialiserende programområde. - Dette tilbudet krever ikke praksisplass, og er ferdig etter tre år. Det sparer dermed ressurser både for næringslivet og bedriftene i regionen. - Elevene som fullfører vil kunne bli nøkkelressurs for næringslivet etter endt utdanning. Opplæringstilbudet vil bli krevende, og det vil kreve stor egeninnsats fra elevene. Til gjengjeld vil det gi stor fleksibilitet etter fullført skolegang hos oss. Vi har drøftet tilbudet med regionens næringsliv, og de stiller seg svært positive til våre planer. Vi viser til vedlagt uttalelse fra en av de store aktørene i elektrobransjen i regionen, ELMO.» Side49

50 ELMO Teknikk peiker m.a. på to moment i sin uttale; «Vi har i dag et stort behov for fagarbeidere. I tillegg har vi naturligvis også behov for ingeniører. Dette kan være ingeniører med kompetanse fra teknisk fagskole eller høgskole. De mest attraktive ingeniørene for vår bedrift er de som har et eller flere fagbrev som utgangspunkt. En annen erfaring er at lærlinger med et middels karaktersnitt oftere blir i bedriften som fagarbeidere. Viser til at av de fire som avla praktisk fagprøve i 2012, er alle fremdeles ansatt i ELMO som elektrikere. Disse lå mer midt på skalaen karaktermessig.» Både søknaden og uttalen frå ELMO vart vedlagt saksframlegget til skolebruksplanen. I samband med søknaden har ein hatt eit møte med skolen Skolen peiker på at intensjonen med å opprette eit utdanningsløp der ein kombinerer yrkesfag og studieførebuande fag, er at elevane vil være kvalifisert til både å starte i lære med mål om fagbrev og søke opptak til høgare utdanning. Romsdal videregående skole meiner at bedriftene med dette vil få dekt behovet dei har for faglært arbeidskraft, i tillegg til at det og vil gi rom for dei som ynskjer å bli i lærefaget. I møte vart det understreka frå Romsdal videregående skole at det her ikkje er snakk om å opprette nye klassar. Skolen vil omdisponere dei eksisterande klassane som ligg i skolebruksplanen, ved å slå saman ein klasse frå Vg1 TIP og ein klasse frå Vg1 EL til ein studieførebuande klasse EL/TIP. Romsdal videregående skole har i søknaden skissert korleis dei vil organisere det 3-årige utdanningsløpet. Romsdal vgs viser til at Rud vidaregåande skole i Akershus har gode erfaringar med eit tilsvarande tilbod. Vurdering Med utgangspunkt i at ein omdisponerer to klasseressursar kan tilbodet finansierast innafor gjeldande skoleramme. Samansetning og organisering av fag- og timefordeling må ha ei naturleg oppbygging og progresjon både når det gjeld enkeltfag, fag som byggjer på kvarandre og fagsamansetting. Dette er ein føresetnad for at elevane skal vere kvalifisert til å gå vidare til neste nivå i det enkelte fag, eller til andre fag. I tillegg må ein ta omsyn til dei gjeldande reglane for trekkordning ved eksamen. For at det skal vere mogleg for elevane å oppnå spesiell studiekompetanse etter denne 3- årige utdanninga, må prosjekt til fordjuping nyttast til å ta fellesfag på Vg3 nivå og programfag frå studieførebuande utdanningsprogram. Elevane vil då ikkje få anna opplæring i yrkesfaga, enn den opplæringa dei får i programfaga på Vg1 og Vg2. Dersom elevane skal ha moglegheit til å «hoppe av» utdanningsløpet for å teikne lærekontrakt må fag- og timefordeling vere organisert på ein slik måte at det er mogleg for elevane å skrive lærekontrakt etter Vg2. Elles vil fagsamansetting og gjennomføring av dette 3-årige utdanningsløpet kunne stette krava til førstegangsvitnemål og såleis gi tilleggspoeng ved søking til høgare utdanning. På lik line med TAF-ordninga vil tilbodet som er søkt igangsett vere krevjande og såleis ved inntaket stille karakterkrav i realfaga frå ungdomsskolen. Tilbodet er eit reint teoriløp fordi ein må bruke timetalet i prosjekt til fordjuping til teorifaga for å tilfredsstille kravet til spesiell studiekompetanse. Elevane får difor Side50

51 ikkje avsett timetal til utplassering i bedrift. Tilbodet kan såleis samanliknast med eit studiespesialiserande løp der ein vel inn programfag frå dei yrkesfaglege utdanningsprogramma Elektro og Teknikk og industriell produksjon. Elevane får difor sin sluttkompetanse dokumentert i eit vitnemål men utan fagbrev. Det er difor vanskeleg å sjå veldig stor forskjell mellom dette tilbodet og eksisterande tilbod innafor det studiespesialiserande programmet i realfag. Etter fylkesrådmannen si vurdering vil tilbodet konkurrere med den etablerte TAFordninga og bidra til å svekke denne ordninga fordi begge tilboda vil konkurrere om dei same elevane. Sjølv om skolen i sin søknad peiker på at næringslivet i regionen stiller seg svært positiv til eit slik utdanningstilbod, peiker derimot ELMO på at deira behov er ingeniørar med fagbrev, altså ei utdanning innafor den eksisterande TAFordninga. ELMO seier og at dei ønskjer fagarbeidarar som blir i bedrifta etter at dei har teke fagbrev. Eksisterande yrkesfaglege utdanningsprogram er bygd kring nettopp lærlingordninga. På bakgrunn av at ein både har eksisterande ordning innafor TAF og elles studiespesialiserande løp som kvalifiserer til opptak på ingeniørstudium, i tillegg til at næringslivet framleis vil halde fast på TAF-ordninga, kan ikkje fylkesrådmannen tilrå å etablere tilbodet som skolen har søkt å innføre. Dersom ein set i gang tilbodet kan det og bli attraktivt å etablere dette i alle regionane, noko som kan svekke den eksisterande TAF-ordninga i heile fylket. Forslag til vedtak: Tilbodet med kombinasjonen yrkesfag Elektro/TIP og spesiell studiekompetanse vert ikkje sett i gang. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Søknad frå Romsdal vidaregåande skole om oppretting av yrkesfagline EL/TIP med spesiell studiekompetanse Side51

52 MriRE (:)G 1-1 " 1 Møre og Romsdal fylkeskommune Romsdal videregående skole.5mtnenskaper vi frarntida Utdanningsavdelinga Fylkeshuset 6404 Molde Deres ref: Deres dato: Vår ref: Vår saksbehandler: Vår dato: 49443/2014 Ivar Rød, Søknad om oppretting av yrkesfaglinje EL/TIP med spesiell studiekompetanse ved Romsdal videregående skole fra skolestart, høsten Fra skoleåret 2015/16 ønsker Romsdal videregående skole å starte et nytt, 3-årig utdanningsløp innen utdanningsprogrammene Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag. Vi vil komme tilbake med en mer utfyllende beskrivelse i forbindelse med høstens høring til skolebruksplan, men håper Fylkesutdanningssjefen så tidlig som mulig kan gi oss en positiv tilbakemelding på denne søknaden slik at detaljplanleggingen kan starte i god tid før oppstart. Skolen har de siste årene hatt svært god søking inn mot de ordinære Vgl kursene på TIP og EL. Ved besøk ute på ungdomsskolene, opplever vi en økende interesse fra elever og foreldre for å kombinere yrkesfag og studieforberedende fag (slik det gjøres ved TAF). For å underbygge behovet vil vi vise til at Romsdal vgs hadde like mange ungdomsskoleelever til utprøving ved TIP/TAF-tilbudet som til hele det ordinære TIP-tilbudet. Ved søknadsfristens utløp, 1. mars 2014 hadde skolen 28 søkere på 6 plasser ved TIP-TAF. Stor søking inn mot vg2 retningene gjør at konkurransen stor om å få plass. Mange av elevene som får plass, har ambisjoner om å ta høyere teknisk utdanning i etterkant. For mange blir da resultatet at etter at de har vært ute i lære i 2 eller 2,5 år og avlagt fagprøven, så søker de høyrere teknisk utdanning. Konsekvensen for bedriftene er at de ikke får dekt behovet for faglært arbeidskraft. En av fordelene med å opprette et slik utdanningsløp, er dermed at de «nest beste» kommer inn på vg2. Dette er elever som har som mål å ta fagbrev, og de vil bli værende i faget også etter at de er ferdige med læretiden. Utdanningsløpet som vi ønsker å tilby fra høsten 2015, er et 3-årig skoleløp uten kombinasjonen skole/ bedrift. Dette løpet vil dermed ikke konkurrere med TAF om praksisplasser, og vil heller ikke medføre større press på bedriftene om slike praksisplasser. Vi foreslår at skolen får disponere en klasse fra Vgl TIP og en klasse Vg 1 EL og slå disse sammen gjør disse to om til en studieforberedende klasse TIP/EL. Dette tilsvarer et tilbud som Rud videregående skole i Akershus har i dag, og skolen kan bekrefte at de har veldig gode erfaringer med dette skoleløpet. Tilbudet det mest søkte ved hele skolen. Opplæringsløpet vil bli 3-årig, og elevene blir ferdig med obligatoriske programfag etter 2 år. Faget Prosjekt til fordypning (PTF) nyttes til fellesfag (jfr. vedlagt fag og timefordelingsskjema) slik at elevene ved avslutningen har studiekompetanse. Intensjonen med utdanningstilbudet er å gi elevene full yrkeskompetanse innen sitt fag, og i tillegg spesiell studiekompetanse. Dette gjør at de enten kan starte i lære med mål om fagbrev, eller de kan søke inntak ved ingeniør-/ sivilingeniørutdanning ved høgskole/ NTNU. Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Studiespesialisering, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon og Tekniske allmenne fag Postadresse: Langmyrvegen 83, 6415 Molde Telefon: e-post: romsdal.vgs@mrfylke.no Side52

53 Side 2 Følgende argumenter bør vektlegges når dette fagtilbudet skal vurderes oppstartet: Flere som har EL og TIP som førstevalg vil få plass. Dette medfører økt motivasjon, og dermed redusert frafall totalt sett. Økt andel av elever som starter utdanning inne EL og TIP vil fullføre med fagbrev og gå direkte ut i jobb. Dette oppfyller skolens samfunnsmandat og dekker næringslivets behov. Flere blir stående som fagarbeidere etter avlagt fagprøve. Ungdom som er motivert for en høyere teknisk utdanning vil få en yrkesorientert veg inn i faget. Dette gir et mer solid grunnlag enn Y-veien, det gir en bedre tilrettelagt utdanning i en klasse med felles mål og kompetansenivå, og det erstatter behovet for å gå påbygging til studiekompetanse etter fullført Vg2 eller fullført fagbrev. Dette tilbudet gir spesiell studiekompetanse som også er yrkesrettet. Dette mener vi vil gi et bedre grunnlag for å studere tekniske fag på høgskole-/ universitetsnivå enn det som blir tilbudt på studiespesialiserende programområde. Dette tilbudet krever ikke praksisplass, og er ferdig etter tre år. Det sparer dermed ressurser både for næringslivet og bedriftene i regionen. Elevene som fullfører vil kunne bli nøkkelressurs for næringslivet etter endt utdanning. Opplæringstilbudet vil bli krevende, og det vil kreve stor egeninnsats fra elevene. Til gjengjeld vil det gi stor fleksibilitet etter fullført skolegang hos oss. Vi har drøftet tilbudet med regionens næringsliv, og de stiller seg svært positive til våre planer. Vi viser til vedlagt uttalelse fra en av de store aktørene i elektrobransjen i regionen, ELMO. Fra næringslivet pekes det på at den største fordelen for den som søker en slik utdanning vil åpenbare seg når de som ferdige ingeniører søker jobb, og kan vise til solid yrkeskompetanse innen fagområdet. Fag- og timefordeling Vi ser for oss følgende fag- og timefordeling for et 3-årig studieløp: Fag Timer 1.år Timer 2.år Timer 3.år Sum Matematikk (PF0) 5 (PF0) 5 15 Fysikk 4 (PFO) 2 (PFO) 4 10 Norsk (PFO) 8 14 Naturfag Engelsk Samfunnsfag Historie Kroppsøving Entreprenørskap Sum fellesfag Programfag Timer pr. uke Med hilsen Ivar Rød Martin Lyngstad (sign.) Tore Fosseide (sign.) rektor avdelingsleder EL avdelingsleder TIP Side53

54 Distriktets største tekniske installasjonsselskap ELMO ELMO TEKNIKK AS Gamrnelseterlia Molde Uttalelse ifm Romsdal videregående skoles søknad om oppretting av yrkesfaglinje EL/TIP. ELMO Teknikk er en forholdsvis stor lærebedrift i flere fag og har til enhver tid ca 10 lærlinger. De fleste av lærefagene hos oss tar utgangspunkt i VG1 Elektro. Vi er i dag lærebedrift i følgende fag; elektro-, telekommunikasjon-, automasjon- og ventilasjon/ og blikkenslagerfaget. Vi har i dag et stort behov for fagarbeidere. I tillegg har vi naturligvis også behov for ingeniører. Dette kan være ingeniører med kompetanse fra teknisk fagskole eller høgskole. De mest attraktive ingeniørene for vår bedrift er de som har et eller flere fagbrev som utgangspunkt. Vi har opplevd at lærlingene som søker til vår bedrift, har hatt et høyt karaktersnitt. De er faglig dyktige, men ikke minst teoretisk sterke. Dette resulterer ofte i at de søker videre til fag- eller høgskole ganske snart etter at den praktiske fagprøven er avlagt. Som eksempel kan nevnes at i 2010 hadde vi sju lærlinger som avla fagbrev. Fem av dem gikk videre til fag- eller høgskole i løpet av de neste to årene. Disse hadde et forholdsvis høyt karaktersnitt. En annen erfaring er at lærlinger med et middels karaktersnitt oftere blir i bedriften som fagarbeidere. Viser til at av de fire som avla praktisk fagprøve i 2012, er alle fremdeles ansatt i ELMO som elektrikere. Disse lå mer midt på skalaen karaktermessig. ELMO har tidligere vært medlem av TIM (Trainee Ingeniør Molde). I den perioden hadde vi to ingeniører som kom fra utdanning på høgskolenivå med videregående skole allmennfag. Vårt behov for ingeniører er vesentlig på prosjekt- og serviceledernivå der kjennskap til faget er en forutsetning for utførelsen av de daglige oppgavene. Tilbakemelding fra disse var at den manglende praktiske kunnskapen i faget var en av de største utfordringene. Å rekruttere dyktige fagarbeidere er en av våre største utfordringer. Å ansette lærlinger i bedriften er uansett den sikreste måten å opprettholde eller øke vår montørstab på. Men vi har behov for å beholde dem i mer enn et til to år etter at fagprøven er bestått. Vi velger ofte derfor ikke å ansette søkere på læreplass med veldig høyt karaktersnitt. Med vennlig hilsen Ellen Bolsø Engelund Personalleder ELMO Teknikk Telefon: Telefax : Vakttelefon (24 t): Org.nr: NO MVA Bank: Side54

55 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Laila H. T. Nielsen Saksnr Utval Møtedato UD 6/15 Utdanningsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Lokal forskrift for inntak til vidaregåande opplæring Bakgrunn 3. september 2013 kom det ny forskrift til opplæringslova kapittel i den nye forskrifta pålegg fylkeskommunane å utarbeide lokal forskrift om inntak. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om korleis inntaket blir gjennomført, mellom anna inntaksområde, kva for utdanningsprogram eller programområde det er fastsett særskilde inntakskrav for, og korleis inntaket elles skal gjennomførast. Den lokale forskrifta bør omfatte alle som søkjer vidaregåande opplæring, både ungdom og vaksne. 6A-2 i forskrift til opplæringslova presiserer at den lokale forskrifta også kan innehalde utfyllande informasjon om formidling av læreplassar. Fylkesutdanningssjefen har gjennom 2014 utarbeidd lokal inntaksforskrift. Det vart oppretta ei arbeidsgruppe ved Utdanningsavdelinga samansett av medarbeidarar som har ansvar for ordinært inntak, spesialundervisning, vaksenopplæring, formidling, eksamen/dokumentasjon og ein jurist. Den lokale forskrifta var sendt ut på høyring , med høyringsfrist Fylkesutdanningssjefen fekk tilbakemelding frå åtte av høyringsinstansane; Molde videregående skole, Spjelkavik videregående skole, Ulstein vidaregåande skule, Fagerlia videregående skole, Fylkesstyret i Utdanningsforbundet, PPT Ålesund, Ålesund kommune og Rindal kommune. Gjennomgang av høyringsvar med merknader: I den lokale forskrifta blir det gitt reglar for gjennomføring av inntaket i Møre og Romsdal fylke. Vi har valt å skilje mellom føresegner som blir tekne med i forskrifta og som blir rettsleg bindande, og føresegner i form av retningslinjer og instruksar som beskriv rutinar, fastset søknads- og vedleggskjema og liknande. Vi vil framleis ha rettleiingshefter og rundskriv med detaljerte rutinar for gjennomføring av inntaket. Vidare er reglar som går fram av opplæringslova og den sentrale forskrifta ikkje tekne med i den lokale forskrifta. Ålesund kommune har i sitt tilsvar teke opp spørsmål som gjeld fylkeskommunen sine rutinar for inntak. Sjølv om innspela ikkje har betyding for utforminga av reglane i den lokale forskrifta, vil vi likevel kommentere desse innspela. Ålesund kommune ber om at Utdanningsavdelinga skal melde tilbake seinast innan 1.desember om at det er motteke melding etter 6-15 og Dersom det blir sett ein fast dato kan det lett innarbeidast i kommunen sitt årshjul. Vidare blir det Side55

56 framsett ønskje om at det i tilbakemeldinga blir gitt rettleiing om vidare behandling av søknad om skoleplass. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Regelen om at kommunane skal melde avgangselevar med omfattande behov for spesialundervisning til fylkeskommunen innan 1. oktober, går fram av den sentrale inntaksforskrifta 6-15 (særskilt utdanningsprogram) og 6-17 (fortrinnsrett for søkarar med sterkt nedsett funksjonsevne). Meldinga frå kommunen er ikkje ein søknad. Meldingane skal gi fylkeskommunen informasjon som er viktig for å planleggje neste skuleår. Fylkesutdanningssjefen ser klart kommunane sitt behov for framsynt planlegging når det gjeld behandlinga av meldingane som blir sendt frå kommunen etter 6-15 og Etter at den nye inntaksforskrifta til opplæringslova kom, har Fylkesutdanningssjefen mottatt meldingar frå kommunane i to år. Utifrå dei erfaringane som er gjort, er det allereie arbeidd med frist for tilbakemelding til kommunane og innhaldet i tilbakemeldinga. Dette vil vi kome nærare tilbake til. Vi vil understreke at meldingar som kommunen sender etter 6-15 og 6-17 ikkje er søknad om inntak. Dette inneber at den tilbakemeldinga som kommunane får frå Fylkesutdanningssjefen om at meldinga er motteke, ikkje er å betrakte som eit vedtak om inntak, og at det må sendast søknad innan 1. februar dersom søkjar skal få tilbod om skuleplass. Korleis desse elevane skal søkje går fram av den generelle informasjonen på innsøkingsportalen vigo.no, som det vil bli vist til i tilbakemeldinga frå Utdanningsavdelinga. Fylkesstyret i Utdanningsforbundet retter ikkje fokus mot nokon av reglane i høyringa for lokal inntaksforskrift, men på dimensjonering av tilbod og at vaksne søkarar kjem bak ungdom med rett til vidaregåande opplæring. Merknad frå fylkesutdanningssjefen: Utdanningsforbundet bruker ikkje rett arena å ta opp spørsmål om dimensjonering av tilbod for vaksne søkarar. Den lokale forskrifta tek for seg reglar for inntak av vaksne til opplæringstilbod som er tilrettelagt for vaksne som har rett til vidaregåande opplæring jf. opplæringslova 4A-3. Forskrifta tek også for seg korleis vi saksbehandlar vaksne som søkjer om inntak jf. opplæringslova 3-1. Vi kommenterer ikkje dette noko meir. 3 Inntaket i Møre og Romsdal Spjelkavik vgs ber om at Fylkesutdanningssjefen i sin merknad til 3, skal vere tydeleg på at skulane kan ta inn frå eigne ventelister frå og med tre veker etter skulestart. Ulstein vgs meiner at det er ryddig å setje ei grense på tre veker for skulane si plikt til å følgje ventelistene frå Fylkesutdanningssjefen. Fagerlia vgs ber oss om å presisere at skulane skal prioritere søkarar med ungdomsrett og fullføringsrett frå eigne ventelister. Skulen meiner at tre veker er for lang tid å vere forplikta til å følgje ventelistene frå Fylkesutdanningssjefen. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Vi tek ønsket til Spjelkavik vgs til følgje. Side56

57 I forhold til det Fagerlia vgs presiserer, tek vi med ein merknad som gjeld søkarar med fullføringsrett. Ingen andre skular har gitt tilbakemelding om at tre veker er for lang tid å følgje ventelistene frå Fylkesutdanningssjefen, så vi endrar ikkje denne fristen. 5 Skuleplass i anna fylke Ulstein vgs stiller spørsmål om kvifor vi ikkje har liknande gjesteelevavtale med Sogn og Fjordane og eventuelt Hordaland, som vi har med Sør-Trøndelag. Ulstein vgs meiner også at det er urimeleg at søkjar ikkje kan ombestemme seg dersom Møre og Romsdal har innvilga kjøp av skuleplass i eit anna fylke. Ulstein vgs har og merknad til at søknad til landslinjer ikkje kan endrast etter 1. mars, og meiner at argumentasjonen vår om at Møre og Romsdal ikkje kan pålegge andre fylker dette arbeidet er for tynn. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Avtalen med Sør-Trøndelag vart gjort for å lette arbeidet til inntakskontora både i Møre og Romsdal og i Sør-Trøndelag i forhold til desse søkarane. Talet på søkarar som bur i grenseområdet til Sogn og Fjordane er ikkje i same omfang. Vi har ikkje direkte grense til Hordaland, og ser derfor ikkje behov for ein slik avtale med andre fylke enn Sør-Trøndelag. Søknad om gjesteelevgaranti til andre fylker enn Sør- Trøndelag blir behandla etter søknad frå den enkelte søkar. Ved søknad om kjøp av skuleplass involverer vi eit anna fylke som set av ein plass til ein søkar heimehøyrande i Møre og Romsdal, dersom det andre fylket godkjenner kjøp av skuleplass. Det skal mykje til før vi kjøper plassar i andre fylker, og søkaren må leggje ved dokumentasjon på årsaka frå enten PPT eller barnevern. At søkaren ombestemmer seg i slike tilfelle er svært sjeldan, og det blir individuelt vurdert i kvart enkelt tilfelle. Hovudregelen skal vere at søkaren ikkje skal ha noko anna tilbod enn den kjøpte plassen som utan unntak er søkaren sitt 1. ønske. Den sentrale forskrifta 6-8 seier at den lokale forskrifta til den enkelte fylkeskommune skal regulere behandling av søknader som kjem inn etter fristen. Det einskilde fylket skal ha lokal forskrift om korleis ein behandlar søknader som kjem for seint. Møre og Romsdal kan lage reglar for korleis ein skal behandle søkarar som kjem etter fristen i eige fylke, men vi kan ikkje lage ein slik regel for eit anna fylke. Derfor er det slik at ein ikkje kan få søkje til landslinjer etter søknadsfristen 1. mars. Ein kan få fjerna eit ønske om landslinje fram til 2. mai, men ikkje legge til nytt ønske. Rindal kommune ønskjer at elevar som bur i Rindal skal ha same rettar til fritt skuleval på tvers av fylkesgrensa til Sør-Trøndelag. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Møre og Romsdal fylkeskommune har fritt skuleval, men vi kan ikkje bestemme at same regel skal gjelde i eit anna fylke. Elevar som bur i Rindal kan derfor ikkje ha fritt skuleval i Sør-Trøndelag. Side57

58 7. Behandling av søknader som kjem etter fristen Ulstein vgs forstår 7 slik at søkarar med ungdomsrett som vil stå på skulen si lokale venteliste har fortrinnsrett, men søkarar som søkjer for seint ikkje har denne fortrinnsretten. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: 7 tek for seg korleis Fylkesutdanningssjefen skal behandle søknader som kjem etter fristen for dei ulike typane søkarar. Både dei med fortrinnsrett, individuell vurdering, og ordinære søkarar. Søkarar som søkjer etter 15. juni vil ikkje få registrert søknaden sin hos Fylkesutdanningssjefen fordi det er for tett opp til inntaket til at vi kan saksbehandle søknaden på forsvarleg måte. Vi viser desse søkarane til å setje seg opp på eigne ventelister hos skulane. Dersom skulen får ein ledig plass etter at dei er ferdig med Fylkesutdanningssjefen si venteliste, kan dei gi tilbod frå si lokale venteliste. Det er eigne reglar for ungdom som søkjer gjennom Oppfølgingstenesta. Søkarar med ungdomsrett som har fått registrert søknaden sin gjennom inntaket før 15. juli, får tilbod om ein skuleplass før skulestart, medan dei som ikkje har registrert søknaden sin ikkje får noko tilbod i det heile frå Fylkesutdanningssjefen. Vi oppmodar dei som ikkje blir registrert hos oss til å setje seg opp på skulen si lokale venteliste dersom dei ønskjer skuleplass, men dei vil ikkje ha nokon fortrinnsrett. Opplæringslova 3-1 seier at ungdom etter søknad har rett til skuleplass, og i forskrift til opplæringslova 6-8 gir søknadsfristar. Dei som ikkje søkjer innan fristane vil heller ikkje ha rett til skuleplass det aktuelle skuleåret. Inntaksrangering for ordinære søkarar må ikkje blandas med fortrinnsrett for dei som søkjer til 1. februar. Skulen skal følgje Fylkesutdanningssjefen si venteliste jf. rundskriv vi sender ut kvart år, og når ventelista frå oss er tom kan dei få prioritere søkarar med ungdomsrett som står på den lokale ventelista, framfor dei som ikkje har ungdomsrett. 9 Inntak til landslinjer og landsdekkande linjer Ulstein vgs påpeiker at berre Vg1 studiespesialisering er teken med som inntakskrav til Vg3 yrkessjåfør landslinje, og ikkje dei andre studieførebuande retningane musikk, dans og drama og idrettsfag. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Når vi ser nærare på Utdanningsdirektoratet sitt skriv om inntakskriterier til ½-årig landslinjetilbod yrkessjåfør i brev datert , så er ikkje Vg1 studiespesialisering eit inntakskrav til tilbodet. Inntakskravet er Vg1 service og samferdsel eller Vg1 teknikk og industriell produksjon i Kunnskapsløftet, eller frå eitt av grunnkursa i Reform -94 som gav inntak til VKI transportfag. Vi gjer endring i merknaden til 9 i vårt vedlegg til den lokale forskrifta slik at den stemmer med Utdanningsdirektoratet sitt brev datert Inntak til International Baccalaureate World School (IB) IB Diploma Programme Side58

59 Spjelkavik vgs meiner at retningslinjene for inntak til IB bør vere i sjølve forskrifta, og ikkje i merknaden til forskrifta. Skulen ønskjer at vi skal skilje retningslinjer for inntak til Vg2 og Vg3 IB. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Vi ønskjer ikkje å ha retningslinjene for inntak til IB i sjølve forskrifta. Retningslinjer for IB er allereie fastsett i vedtak frå Utdanningsutvalet i 2012, og det vil vere vanskelegare å få endra retningslinjer som er gitt i forskrift enn ei retningslinje som kan endrast ved eit politisk vedtak. Ønsket om å skilje retningslinjer for inntak til Vg2 og Vg3 IB vert teke til følgje, og er ført til i merknad til lokal forskrift. Ulstein vgs påpeiker at berre Vg1 studiespesialisering er teken med som inntakskrav til Vg2 IB, og ikkje dei andre studieførebuande retningane musikk, dans og drama og idrettsfag. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Årsaka til at musikk, dans og drama og idrettsfag ikkje er med som inntaksgrunnlag til IB, er at desse to utdanningsprogramma har bytta ut 140 årstimar til programfag, og har ikkje med geografi og samfunnsfag. Kompetansen til slutt etter tre år er generell studiekompetanse for alle dei studieførebuande retningane, men kompetansen etter berre Vg1 er ikkje den same. 12 Inntak til Vg1 musikk, dans og drama, idrettsfag, studiespesialisering med toppidrett og yrkes og studiekompetanse (YSK) Ålesund kommune meiner at grensa på at inntil 50% av søkarane til Vg1 musikk, dans og drama og Vg1 idrettsfag kan takast inn på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheit eller eventuell opptaksprøve er for høg. Dei ønskjer at vi i den lokale forskrifta fastset grensa til 30% av søkarane. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Det er fastsett i den sentrale forskrifta til opplæringslova 6-11, at inntil 50% av søkarane til Vg1 musikk, dans og drama og Vg1 idrettsfag kan takast inn på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheit eller eventuell opptaksprøve. Grunnen til dette er at søkarar med lågare karakterpoeng, men gode ferdigheiter innanfor musikk eller idrett, også skal ha ein sjanse til inntak dersom utdanningsprogramma har mange søkarar. Læreplanane i desse utdanningsprogramma er bygd på at søkjaren bør ha god kjennskap til musikk eller idrett frå før. Det er ikkje utdanningsprogram som er laga for å lære seg musikk eller idrett undervegs. Dei vidaregåande skulane ser berre på dei musikalske eller idrettslege ferdigheitene til søkarane, og anbefaler ekstra inntakspoeng for dei med særs gode ferdigheiter. Skulane gjer ikkje inntaket til desse utdanningsprogramma sjølve. Søkarane får svar på inntak via vigo.no samstundes med søkarar til alle andre utdanningsprogram/programområde. Vi har hatt desse retningslinjene heilt sidan regelen i den sentrale forskrifta kom, og ut frå erfaringane vi har ser Fylkesutdanningssjefen ingen grunn til å endre på retningslinjene som er beskrive i 12 i den lokale forskrifta. Ulstein vgs meiner at inntak på idrettsleg grunnlag til Vg1 idrettsfag må vere det same som til Vg1 studiespesialisering med toppidrett. Side59

60 Molde vgs har omfattande merknader til den delen som går på inntak til Vg1 studiespesialisering med toppidrett. I samband med merknadene kalla Fylkesutdanningssjefen inn til eit nytt møte med både Molde videregående skole og Fagerlia videregående skole i forhold til inntak på Vg1 studiespesialisering med toppidrett. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Vg1 idrettsfag ligg i den ordinære tilbodsstrukturen, og inntakskravet er fullført grunnskole etter opplæringslova med forskrift. Det ligg ingen krav om at søkjaren må drive med idrett på toppnivå for å søkje Vg1 idrettsfag. I tillegg er det opna for at fylkeskommunane kan tildele plassar for inntil 50 % av søkjaren jf i den sentrale forskrifta. Fylkeskommunane skal lage lokal forskrift for korleis denne tildelinga skal skje. I møtet med Molde vgs og Fagerlia vgs vart reglane om inntak til Vg1 studiespesialisering med toppidrett endra i forhold til kva som er sendt ut i høyringa. Endringane vart gjort med bakgrunn i at dette er eit svært spesielt tilbod som kan søkjast berre av dei som driv idrett på svært høgt nivå. Det skal ikkje vere tvil om søkjaren sine idrettslege ferdigheiter. Ferdigheitene må gå fram av dokumentasjonen som søkjaren legg ved søknaden sin, og ferdigheitsprøve er ikkje eit alternativ. I den sentrale forskrifta fins det ikkje spesielle reglar for inntak til Vg1 studiespesialisering med toppidrett, då tilbodet ligg under utdanningsprogrammet studiespesialisering. Tilbodet vart i si tid starta opp som eit prøveprosjekt, som enno ikkje er teken inn i den ordinære strukturen. Sidan vi utvider retten til dei som blir tekne inn til tilbodet med eitt år, er dette er dyrt tilbod for fylkeskommunen. Vi ser oss derfor nøydd til å setje eigne reglar for inntak til tilbodet som ikkje kan samanliknast med Vg1 idrettsfag. Vi kan av denne grunn ikkje ha same reglar for inntak til dei to tilboda. Ulstein vgs kommenterer også inntak til Vg1 yrkes og studiekompetanse (YSK). Dei meiner vi bør skrive noko om framskriving til neste trinn i kommentarane. Skulen meiner at kravet om minimum 4 til eksamenskarakter i faga matematikk og naturfag bør gjelde vidare. Dei meiner at å ta bort dette kravet sender signal om at ein ikkje legitimerer eksamensordninga og vurderingane som blir gjort gjennom dette. Kjennskap til eleven sitt reelle nivå er viktigare enn at ikkje alle kjem opp til eksamen i desse faga. Det blir og påpeikt at dei som går på Vg1 YSK ikkje er definert som lærlingar frå og med første året, men at dei er elevar på Vg1 og Vg2 og lærlingar dei to påfølgjande åra. Dei ønskjer også at vi set ein frist for eleven dersom han/ho etter intervju ønskjer å trekke søknaden sin til YSK. Merknader frå fylkesutdanningsjefen: Vi tek med ei forklaring om korleis elevar som har fått plass på YSK-tilboda skal søkje vidare til dei neste trinna. Det blir same reglar for søknad og inntak til neste trinn for YSK-tilboda og studiespesialisering med toppidrett. Vi held fast på at kravet om minimumskarakter 4 i matematikk og naturfag berre skal gjelde standpunktkarakter frå grunnskulen. Ved inntak er vi ute etter eleven sitt nivå i desse realfaga, og tenker at standpunktkarakteren seier nok om nivået til eleven. Side60

61 Vi tek vekk ordlyden om at dei er definert som lærlingar frå og med Vg1, og erstattar dette med at elevane er ute i bedrift frå og med Vg1. Frist for å trekkje søknaden og sende inn ny søknad etter eit eventuelt intervju blir sett til 15. juni. Dette for at inntakskontoret skal få tid til å saksbehandle den nye søknaden. 13 Bruk av retten til vidaregåande opplæring Ålesund kommune ønskjer at det skal leggast til eit punkt i forskrifta som omhandlar tilbakemelding om elevar som sluttar før 1. november. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Elevar som sluttar før 1. november har jf. opplæringslova 3-6 rett til oppfølging frå Oppfølgingstenesta. Alle som sluttar blir overført til Oppfølgingstenesta. Fylkeskommunen ønskjer eit betre samarbeid med kommunane, og har sett i gang fleire tiltak for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring. Vi kan nemne IKOmodellen og vidareføring av prosjektet NyGIV overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet, som no har nemninga «Program for betre gjennomføring». 15 Inntak av utvekslingselevar og elevar med utanlandsk utdanning Spjelkavik vgs meiner at kravet om at dokumentasjon skal kontrollerast og godkjennast av ambassade er nytt og at dette vil forsinke og medføre ekstra arbeid i samband med inntak av norske utvekslingselevar som tek utdanning i utlandet. Ulstein vgs og Molde vgs har også merknad til det same. Spjelkavik vgs seier at ein burde presisere at sikring av skuleplass til Vg3 for utvekslingselevar bør gjerast på den skulen som eleven har gått Vg1. Sikring av plass på Vg3 kan vere ein måte å sørgje for å få skifta skule. Ulstein vgs meiner at godkjenning av Vg1 bør ligge ved Fylkesutdanningssjefen sidan vi har inntaket til vidaregåande opplæring. Skulen seier også at det er merkeleg at dei må sende kopi av enkeltvedtak som skulen gjer til Fylkesutdanningssjefen, då dette ligg i arkivsystemet Ephorte. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Retningslinjene om godkjenning av heile opplæringsår frå utlandet gjeld ikkje for norske utvekslingselevar som tek utdanning i utlandet som ledd i elevutveksling. Merknaden gjeld for utanlandske elevar som vil ha godkjenning av utdanning på Vg1 og Vg2-nivå dei har teke i utlandet, og som vender seg til skulen utanom fellesinntaket. Utanlandske elevar med utdanning frå utlandet er ei elevgruppe som har auka. Fylkesutdanningssjefen meiner det er nødvendig å kvalitetssikre dokumentasjon. Vi prøver å få dette meir tydeleg i kommentaren til forskrifta, ved å seie at dette gjeld søkarar utanom fellesinntaket til vidaregåande opplæring. Det er fritt skuleval i Møre og Romsdal og ein elev som følgjer opplæring på Vg1, Vg2 og Vg3 i Møre og Romsdal kan skifte skule i løpet av opplæringstida. Dette må også vere mogleg for utvekslingselevar. Utvekslingselevar kan difor be om at ein anna skule førehandsgodkjenner løpet i utlandet, men dei vil berre kunne få sikra plass ved ein av skulane som har førehandsgodkjent året i utlandet. Har fleire skular godkjent år i utlandet kan dei berre sikrast plass ved ein skule, men eleven kan få stå på venteliste til andre skular som har godkjent opplæringa i utlandet. Side61

62 Når det gjeld saksbehandling av minoritetsspråklege elevar, blir saksbehandlinga gjort hos Fylkesutdanningssjefen i samband med søknad om inntak til vidaregåande opplæring. Det er ikkje meininga å delegere denne jobben til skulane. Skulen må godkjenne utdanning til utanlandsk ungdom som vender seg til skulen i løpet av eit skuleår for å få godkjend eitt eller fleire fag, eller heile opplæringsår frå Vg1 eller Vg2 frå utlandet. Vi har prøvd å skrive om dette avsnittet slik at dette blir tydelegare i merknadane våre. Fylkesutdanningssjefen har ikkje tilgang til dokument som blir skrive i Ephorte, då arkivsystemet er tilgangsstyrt. På sikt vil dette kunne endrast, men det er ikkje slik no. 17 Søkarar til Vg2 og Vg3 som ikkje har bestått i alle fag Fagerlia vgs stiller spørsmål om enkeltvedtak laga i tråd med forskrift til opplæringslova 6-37, Inntak på individuelt grunnlag som fulltidselev for søkjarar som ikkje har bestått i alle fag. Dei undrar på om enkeltvedtak skulen gjer etter denne paragrafen gjeld for inntak til alle skular, også private skular. Merknad frå fylkesutdanningssjefen: Når ein skule gjer eit enkeltvedtak om at ein elev er kvalifisert til neste trinn sjølv om eleven ikkje har bestått i alle fag, så gjeld vedtaket alt eleven søkjer på med dette som bakgrunn, også lærefag og private skular. Skulen må derfor vere sikker på at eleven kan klare seg på neste trinn, og eventuelt kan greie å ta opp att fag som ikkje er bestått som privatist. 19 Omgjering av fulltidselev til deltidselev Ulstein vgs stiller spørsmål til at elevar skal søkje om godkjenning av fag jf. forskrift til opplæringslova 1-16, samstundes som det er presisert frå Kunnskapsdepartementet si side at karakterane skal følgje eleven fram til vitnemål. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Fylkesutdanningssjefen må halde seg til hovudregelen i 6-5 i forskrift til opplæringslova som seier at ein søkjar som får innvilga omval som hovudvaregel skal takast inn som fulltidselev. Elevar som har gjort omval kan søkje om godkjenning av fag jf. forskrift til opplæringslova I Kunnskapsdepartementet sitt brev datert , tredje avsnitt, seier dei at elevar som har gjort omval kan bli omgjort til deltidselev jf. forskrift Det er rektor som godkjenner fag jf. forskrift Eleven skal då ha eit enkeltvedtak om at dei blir gjort om frå full- til deltidselev. Kunnskapsdepartementet viser også til at det vil kome eit endeleg rundskriv til forskrift til opplæringslova kapittel 6. Det er fortsatt mykje uklart i forhold til dette med omval og godkjenning av fellesfag. Dette vil Fylkesutdanningssjefen følgje opp, og kjem til å sende ut ny informasjon og retningslinjer så fort det kjem endringar frå Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet. Side62

63 21 Søkarar med fortrinnsrett PPT for Ålesund kommune har gitt tilsvar til denne regelen. I tilsvaret blir det reist spørsmål om å utvide gruppa som skal søkje innan 1. februar til å omfatte elevar med åtferdsvanskar som har hatt spesialundervisning i grunnskulen, og som har vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga, samt elevar som har hatt stort sjukefråvær i grunnskulen og som derfor manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: 21 omhandlar inntak av elevar med fortrinnsrett. Kven som har fortrinnsrett går fram av den sentrale inntaksforskrifta, 6-15 (særskilt utdanningsprogram), 6-17 (spesialundervisning og sterkt nedsett funksjonsevne), 6-18 (teiknspråkelevar), 6-19 (elevar med vedtak om utvida tid), (inntak til Vg2 og Vg3 av elevar som er tekne inn til Vg1 etter 6-17, 6-18 og 6-19). Den sentrale inntaksforskrifta 6-8 fastset at for desse søkarane er søknadsfristen 1. februar. Det same gjeld søkarar til Vg1 som har hatt spesialundervisning i grunnskulen, og som på grunn av dette manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga. Sistnemnde elevgruppe er omfatta av retten til individuell vurdering etter 21 i Fylkesutdanningssjefen sitt forslag til lokal forskrift. Søkarar som ikkje er omfatta av opprekninga i 21 i framlegget, skal søkje 1. mars. Endringane som er gjort i sentral inntaksforskrift, inneber at det er ei stor gruppe søkarar med behov for tilrettelegging i større eller mindre grad, som ikkje skal ha fortrinn eller individuell vurdering ved inntaket, og som heller ikkje skal søkje om spesialundervisning i samband med inntak til vidaregåande skule. Men det er ikkje meint at desse søkarane ikkje lenger kan få eit tilrettelagt opplæringstilbod. Fylkesutdanningssjefen vil understreke målet om at alle elevar skal få eit tilrettelagt opplæringstilbod. I samband med inntaket er det etablert rutinar som skal sikre at skulane får kunnskap til dei særlege tilretteleggingsbehova til søkarane så tidleg som mogleg. Desse søkarane kan derfor sende inn eit meldeskjema i tillegg til søknaden, der det blir gjort greie for søkarane sine vanskar og behov for tilrettelegging. På bakgrunn av erfaringane frå inntaket i fjor, vil det vere behov for å presisere skulen sitt ansvar for å setje i gang arbeidet med å sikre eit tilrettelagt utdanningstilbod så snart skulen har informasjon om elevar som har utdanningstilbod ved skulen som sitt første ønske. Fylkesutdanningssjefen ser også at det er behov for tydelegare informasjon om korleis skule og PPT skal samarbeide om elevar som har meldt behov om tilretteleggingstiltak i samband med søknaden 1. mars. Informasjonen vil bli formidla til skulane og PPT i informasjonsmøte og gjennom ulike formar for skriftleg informasjon frå Fylkesutdanningssjefen. Fylkesutdanningssjefen legg til grunn at rutinane med dei presiseringane som er nemnde ovanfor, er tilstrekkeleg for å ivareta omsynet til dei elevane som ikkje kjem inn under reglane om fortrinn og individuell vurdering med søknadsfrist 1. februar, og gjer derfor ikkje framlegg om endringar i 21. Side63

64 22 Inntak av søkarar med sterkt nedsett funksjonsevne Spjelkavik vgs etterlyser betre finansiering av tiltak, t.d. assistent for søkarar som blir tekne inn etter denne regelen. Merknader frå fylkesutdanningssjefen: Vi vil peike på at 22 gjeld inntak av søkarar med fortrinnsrett etter forskrift til opplæringslova Søkarar som blir tekne inn etter dette regelen skal ha vedtak om rett til spesialundervisning og vil vere omfatta av gjeldande finansieringsordning for spesialundervisning. Sentraladministrasjonen har sett i gang arbeid med sikte på å endre modell for finansiering av spesialundervisning. Vi viser til dette og går ikkje nærare inn på økonomiske spørsmål i denne saka. Forslag til vedtak: Fylkestinget vedtek lokal forskrift for inntak til vidaregåande opplæring. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Lokal forskrift for inntak til vidaregaånde opplæring 2 Merknader til lokal forskrift for inntak til vidaregaånde opplæring 3 Høyring - lokal forskrift om inntak til vidaregaånde opplæring 4 Høringsuttale - lokal forskrift om inntak til vidaregående opplæring - Ålesund kommune 5 Høringsuttale - lokal forskrift 6 Kommentar til høring - lokal forskrift om inntak til videregående opplæring 7 Lokal inntaksforskrift 8 Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring 9 Høyring - Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring 10 Tilsvar på høring - lokal forskrift fra Molde vg skole 11 Høyringssvar - lokal inntaksforskrift 12 Høyring om lokal inntaksforskrift frå Fagerlia vgs 13 Høyring om lokal inntaksforskrift frå Fagerlia vgs sendt Høyring lokal forskrift om inntak Side64

65 Heimel: Forskrift til opplæringslova 6-2 og 6A-2 I kraft: xx.xx.20xx I. GENERELT 1. Formål Formålet med den lokale forskrifta er å fastsetje rettar og plikter for søkarar til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Den lokale forskrifta utfyller kapittel 6 og kapittel 6A i forskrift til opplæringslova, og informerer om korleis Møre og Romsdal skal gjennomføre inntak og formidling. 2. Virkeområde Forskrifta gjeld for inntak til offentlege vidaregåande skular, landslinjer og landsdekkande linjer, regionale tilbod og formidling til opplæring i bedrift i Møre og Romsdal fylkeskommune. II. INNTAK 3. Inntaket i Møre og Romsdal Fylkesutdanningssjefen gir tilbod til alle søkarar med ungdomsrett. Fylkesutdanningssjefen gir så langt som råd tilbod til søkarar med fullføringsrett. Alle som har søkt, men ikkje får tilbod om plass på sitt første ønskje, får stå på venteliste til høgare ønskjer. 4. Fritt skuleval Møre og Romsdal har fritt skuleval. Dette vart vedteke i sak til Fylkestinget i år 2000: T 6/00 (U-93/00A) A Omstilling 2000-Strukturgjennomgangen. 5. Skuleplass i anna fylke Møre og Romsdal fylkeskommune kan etter søknad innvilge gjesteelevgaranti i andre fylke. Vilkår er at søkaren har ungdomsrett og at utdanningsprogrammet eller programområdet ikkje fins i Møre og Romsdal. Søknad om gjesteelevgaranti eller kjøp av plass i anna fylke kan og innvilgast dersom søkaren har andre særlege grunnar som er dokumentert. Søkarar som bur i kommunar som grenser til andre fylke, kan søkje om gjesteelevgaranti i anna fylke dersom dei kan dokumentere at det er kortare reiseveg til skule i det andre fylket. Vilkåret er at tilbodet ikkje fins på skular som søkjaren har like kort reiseveg til i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal har avtale med Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark om tilbod vi ikkje har i eige fylke (regionale tilbod). Side65

66 6. Flytting Søkarar med ungdomsrett som er busett i andre fylke, kan søkje i Møre og Romsdal. Dei må innan 15. juni kunne dokumentere flytting dersom dei skal få rett til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Vaksne søkarar frå andre fylke vil bli avvist som søkarar til tilbod i Møre og Romsdal gitt etter opplæringslova Behandling av søknadar som kjem etter fristen Søknad om fortrinnsrett og individuell vurdering i inntaket, jf. 21 i den lokale inntaksforskrifta som blir sett fram etter at fristen 1. februar er gått ut, blir behandla så langt det er mogleg. Søkarar med fortrinnsrett etter forskrift til opplæringslova 6-17 som søkjer så seint at det ikkje er mogleg å behandle søknaden i inntak av elevar med fortrinn og individuell vurdering, vil ikkje få søknaden overført til det ordinære inntaket. Søkar blir vist til å søkje om inntak neste skuleår. Søknader om rett til individuell vurdering etter 6-22 og utvida rett etter opplæringslova 3-1. femte ledd, som kjem etter søknadsfristen 1. februar, men før 15. juni, blir behandla i det ordinære inntaket. Søkarar som har søknadsfrist 1. mars, eller søkarar som søkjer om individuell vurdering med søknadsfrist 1. februar etter forskrift til opplæringslova 6-23, 6-25 eller 6-38, blir behandla dersom søknaden kjem innan 15. juni. Dei som søkjer etter fristen vil stille bak dei som har søkt innan fristen. Søknader som kjem etter 15. juni vil ikkje blir behandla. Søkaren vil bli vist til å setje seg opp på eiga venteliste ved ein eller fleire skular, men vil ikkje ha krav på tilbod om skuleplass sjølv om dei har ungdomsrett. Ungdom som søkjer i samarbeid med Oppfølgingstenesta (OT) vil bli registrert fortløpande og så langt som råd, men ikkje etter 1. juli. Søkarar som leverer søknad i samarbeid med OT blir ikkje stilt bak dei som har søkt innan fristen. Etter 1. juli må søkarar sjølv kontakte og be om å bli sett opp på eiga venteliste ved ein eller fleire skular, men dei vil ikkje ha rett til inntak dersom det ikkje blir ledig skuleplass. Søknad til landslinjer/landsdekkande linjer kan ikkje registrerast etter søknadsfristen 1. mars. 8. Endring av søknaden etter fristen Etter at søknadsfristen 1. februar er ute, kan søkarar som har fortrinnsrett ved inntaket, jf. 21 i den lokale forskrifta, ikkje endre søknaden. Søkarar som har søknadsfrist 1. mars, eller søkarar som søkjer om individuell vurdering med søknadsfrist 1. februar etter forskrift til opplæringslova 6-23, 6-25 eller 6-38, kan endre søknaden sin ein gong. Fristen for å endre søknaden er 2. mai. Søknadar til landslinjer/landsdekkande linjer kan ikkje endrast etter fristen 1. mars. Side66

67 9. Inntak til landslinjer og landsdekkande linjer Søknad til landslinjer eller landsdekkande linjer sendast til det fylket søkjaren er folkeregistrert i. Etter søknadsfristen blir liste over søkjarane sendt til skulefylket. Det er skulefylket som gjer inntaket til landslinjer eller landsdekkande linjer. Retningslinjer for inntak til Vg3 yrkessjåfør, landslinje, er gitt av Utdanningsdirektoratet i brev datert Det er delegert til skulen å gjere inntak til tilbodet. 10. Inntak til statlege vidaregåande skular Søknad til statlege vidaregåande skular skal gjerast direkte til fylket som har tilbodet. 11 Inntak til International Baccalaureate World School (IB) IB Diploma Programme Utdanningsutvalet ga i 2012, saksnr. Ud-18/12 retningslinjer for inntak til IB Diploma Programme. Inntaket blir gjort av Fylkesutdanningssjefen. 12. Inntak til Vg1 musikk, dans og drama, idrettsfag, studiespesialisering med toppidrett og yrkes- og studiekompetanse (YSK): Vg1 musikk, dans og drama: Inntil 50 % av søkarane til Vg1 musikk, dans og drama kan takast inn på grunnlag av opptaksprøver i tillegg til karakterar. Det er berre søkarar som har Vg1 musikk, dans og drama som sitt første ønske som vil bli kalla inn til opptaksprøve av skulen dei har som første ønske. Dei som har Vg1 musikk, dans og drama som lågare ønske konkurrerer berre på karakterar. Søkarar som etter vurdering får anbefaling frå skulen, vil få 15 tilleggspoeng å konkurrere med i inntaket. Vg1 idrettsfag: Inntil 50 % av søkarane til Vg1 idrettsfag kan takast inn på grunnlag av gode ferdigheiter i tillegg til karakterar. Ferdigheitene må dokumentarast. Søkarar som har Vg1 idrettsfag som sitt 1. ønske, og etter vurdering får anbefaling frå skulen, vil få 15 tilleggspoeng å konkurrere med i inntaket. Vg1 studiespesialisering med toppidrett: Søkarar må ha ønsket om Vg1 studiespesialisering med toppidrett som sitt 1. ønske for å bli vurdert som reell søkar. Inntakskravet til Vg1 studiespesialisering med toppidrett, er at søkaren må kunne vise til idrettslege prestasjonar med både tilråding og dokumentasjon frå krets eller regionalt nivå. Skulen skal prioritere søkarar i inntaket på grunnlag av svært gode og dokumenterte prestasjonar i idretten sin. Søkarar som ikkje fyller kravet til inntak på grunnlag av idrettslege prestasjonar blir sett som ukvalifisert til inntak på Vg1 studiespesialisering med toppidrett. Søkarar som blir tekne inn til Vg1 studiespesialisering med toppidrett, har rett til inntak på dei neste trinna i opplæringsløpet, dersom dei fyller krava til inntak jf. forskrift til opplæringslova 6-28 og Side67

68 Vg1 yrkes- og studiekompetanse (YSK): Søkarar til Vg1 yrkes- og studiekompetansetilboda (YSK) må ha minimum karakter 4 i standpunktkarakter frå grunnskulen i faga matematikk og naturfag for å vere kvalifisert til inntak på tilbodet. Skulen kan kalle inn søkarar som har Vg1 YSK som sitt 1. ønske til intervju. Søkarar som blir tekne inn til Vg1 YSK, har rett til inntak på dei neste trinna i opplæringsløpet ved same skule, dersom dei fyller krava til inntak jf. forskrift til opplæringslova 6-28 og Bruk av retten til vidaregåande opplæring (jf. forskrift til opplæringslova 6-4, 2. ledd) Ein elev bruker ikkje av retten sin til vidaregåande opplæring dersom eleven sluttar i opplæringa før 1. november i skuleåret. 14. Permisjon frå vidaregåande opplæring og reservasjon av skuleplass Søkarar som har ungdomsrett og som har teke i mot skuleplass, men må seie ifrå seg plassen eller slutte i løpet av skuleåret, kan søkje om permisjon frå vidaregåande opplæring jf. opplæringslova 3-1, 3. ledd. Dersom permisjon blir innvilga, vil eleven ikkje bruke av retten eller fristen til vidaregåande opplæring, og eleven vil kunne få sikra skuleplassen til året etter ved same skule og tilbod. Søkarar med ungdomsrett som har teke i mot skuleplass, men på grunn av sjukdom eller andre tungtvegande grunnar ikkje greier å fullføre eit utdanningsprogram eller programområde med full fagkrins, kan søkje om delvis permisjon. Eleven vil få utvida retten og fristen til å ta ut vidaregåande opplæring med eitt år, og vil få sikra plass ved same tilbod og skule til året etter. Elevar som vil slutte i fag på grunn av sjukdom eller andre tungtvegande grunnar, men som neste skuleår vil gjere omval og ikkje ønskjer å fullføre utdanningsprogrammet eller programområdet, må søkje til rektor om å bli gjort om til deltidselev jf. 18 i den lokale forskrifta. Søkarar som ikkje har ungdomsrett kan søkje om permisjon, men vil ikkje kunne få sikra skuleplass til året etter. Dei må konkurrere om plass med karakterane sine. 15. Inntak av utvekslingselevar og elevar med utanlandsk utdanning Elevar som reiser til utlandet i samband med elevutveksling kan få førehandsgodkjent året i utlandet som eit Vg1 eller Vg2 i Noreg. Dei kan søkje om sikring av skuleplass på neste trinn ved skulen som har førehandsgodkjent året i utlandet. Dei er ikkje kvalifisert til inntak ved andre skular enn den som har førehandsgodkjent året i utlandet. Det blir delegert til skulane ved rektor å godkjenne heile opplæringsår frå utlandet som eit Vg1 eller Vg2 i Noreg jf. forskrift til opplæringslova Søkarar som får eit Vg1 eller Vg2 frå utlandet godkjent, skal takast inn etter individuell vurdering jf. forskrift til opplæringslova Fylkesutdanningssjefen gir retningslinjer for korleis dette skal gjerast. Fylkesutdanningssjefen behandlar søknadar frå søkarar som har kompetansebevis eller vitnemål frå utlandet, og som sender søknad innan søknadsfristane jf. forskrift til opplæringslova 6-8, gjennom fellesinntaket. Side68

69 Utvekslingselevar som ikkje skal ha året i utlandet godkjent som eit Vg1 eller Vg2 i Noreg, skal søkje om inntak til Vg2 eller Vg3 og konkurrere om skuleplass etter poeng, jf. forskrift til opplæringslova Vidaresøking for dei som ikkje konkurrerer seg inn på tilbod dei har sett opp på søknaden Søkarar til Vg1 som har ungdomsrett, men ikkje har sett opp 3 alternative utdanningsprogram på søknaden sin, blir vidaresøkt til andre Vg1 dersom dei ikkje får tilbod om utdanningsprogrammet eller utdanningsprogramma dei har sett opp på søknaden sin. Søkarar som har sett opp 3 alternative utdanningsprogram blir vidaresøkt til andre skular i fylket med same utdanningsprogram, dersom dei ikkje greier å konkurrere seg inn på nokon av skulane dei har sett opp på søknaden sin. Søkarar med ungdomsrett som søkjer Vg2 og Vg3 blir vidaresøkt til andre skular, eller andre programområde dei er kvalifisert til ut frå det Vg1 eller Vg2 dei har fullført og bestått. Alle som blir vidaresøkt til utdanningsprogram, programområde eller skular dei ikkje har sett opp på søknaden sin, får stå på venteliste til alle tilbod dei har søkt. 17. Søkarar til Vg2 og Vg3 som ikkje har bestått i alle fag Skulen skal jf. forskrift til opplæringslova 6-37 gjere ei heilskapleg vurdering om søkjaren har naudsynt kompetanse til å følgje opplæringa på neste trinn. Fylkesutdanningssjefen set rammer for kva skulen skal vurdere. Skulen skal skrive enkeltvedtak til eleven om utfallet av den heilskaplege vurderinga. Dersom eleven ikkje har kompetanse til inntak på neste nivå, må eleven søkje til Fylkesutdanningssjefen om å bli deltidselev, jf. forskrift til opplæringslova 6-39 på same nivå, eller om å gjere omval, innan 1. juli. 18. Inntak av deltidselevar Deltidselevar med ungdomsrett stiller bak søkarar med ungdomsrett som søkjer om inntak som fulltidselevar, men før dei som har fullføringsrett, vaksenrett eller ikkje rett. Deltidselevar med ungdomsrett skal takast inn der fylkeskommunen får ledig kapasitet. Deltidselevar utan rett til vidaregåande opplæring skal vende seg direkte til skulen etter skulestart, og vil fortløpande få tilbod dersom skulen får ledige plassar etter skulestart. 19. Omgjering av fulltidselev til deltidselev Det blir delegert til skulen ved rektor å gjere enkeltvedtak om omgjering frå fulltidselev til deltidselev. Tungtvegande årsaker som gir grunnlag for å gjere om ein fulltidselev til deltidselev er sjukdom, omsorgsansvar eller traumatiske hendingar som gjer at eleven ikkje kan delta i opplæringa som fulltidselev. Side69

70 Det må ligge føre dokumentasjon frå eleven på årsaka, før det kan fattast enkeltvedtak om omgjering av status frå full- til deltidselev. Elevar som har gjort omval kan søkje om å bli omgjort frå full- til deltidselev. Eleven skal søkje til rektor om godkjenning i fag dei har sluttvurdering i frå det utdanningsprogrammet eller programområdet dei har teke før, jf. forskrift til opplæringslova Fylkesutdanningssjefen gir retningslinjer for omgjering frå full- til deltidselev. 20. Kryssløp på tvers av strukturen Søkarar som har gått Vg1 idrettsfag eller Vg1 musikk, dans og drama kan søkje overgang til Vg2 studiespesialisering. Søkjaren må ta fag som manglar som privatist. Søkarar til slike kryssløp stiller bak søkarar som går Vg1 studiespesialisering. Søkarar som går Vg1 studiespesialisering og som ønskjer overgang til Vg2 studiespesialisering med ei anna fordjuping utanom hovudkoden, kan søkje om det. Søkjaren må ta fag som manglar som privatist. Søkarar til slike kryssløp stiller bak søkarar som har rett bakgrunn. Søkarar som får ei skriftleg godkjenning frå ein skule om at dei er kvalifisert til inntak på eit Vg2 med bakgrunn i eit Vg1 utan kryssløp i strukturen, kan søkje om det. Søkjaren er i slike tilfelle berre godkjent for inntak til den skulen som har gitt skriftleg godkjenning. Søkjaren må ta fag som manglar som privatist. Søkarar som ønskjer kryssløp utanom strukturen må sende skriftleg søknad til Fylkesutdanningssjefen innan dei fastsette fristane i forskrift til opplæringslova 6-8. Søkarar som søkjer slike kryssløp vil stille bak søkarar med rett bakgrunn. III. INNTAK AV SØKARAR MED FORTRINNSRETT OG INDIVIDUELL VURDERING 21. Inntak av søkarar med fortrinnsrett og individuell vurdering Inntak av søkarar med fortrinnsrett etter reglane i 6-15, 6-17, 6-18 og 6-19, 6-30 til 6-32, samt inntak etter individuell vurdering etter 6-22, blir gjennomført i månadsskiftet mars april. Elevar som med heimel i 6-35 søkjer inntak til Vg2 og Vg3 og som har rett til spesialundervisning og manglar karakterar i fleire fag, skal individuelt vurderast ved inntaket dersom dei har planlagt grunnkompetanse som mål for opplæringa. Søknader som ikkje oppfyller krava til inntak med fortrinnsrett eller individuell vurdering, blir behandla i det ordinære inntaket, sjå 3 i den lokale forskrifta. 22. Inntak av søkarar med sterkt nedsett funksjonsevne Dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i Møre og Romsdal skal leggje til rette for at elevar med store tilretteleggingsbehov og sterkt nedsett funksjonsevne som blir tekne inn ved skulen, skal få eit individuelt tilpassa opplæringstilbod. Fylkesutdanningssjefen vurderer på individuelt grunnlag om det er tungtvegande grunnar til å godkjenne søknad om inntak på ein bestemt skule. Side70

71 Fylkesutdanningssjefen gjennomfører og er ansvarleg for inntaket av søkarar til vidaregåande opplæring. Dersom det til ein skule er fleire søkarar med fortrinnsrett etter 6-17 enn det er plassar, vil plassane bli fordelt etter ei individuell vurdering, men slik at søkarar som oppfyller vilkår for inntak til ein bestemt skule bli tekne inn først. Vidare slik at søkarar som er melde inn pr. 1. oktober året før dei søkjer, vil bli tekne inn før søkarar som ikkje er melde inn pr. 1. oktober. Søkarar som har søkt innan fristen 1. februar vil bli prioritert framfor søkarar som har søkt etter fristen. Søkarar som ikkje får plass ved den skulen vedkomande har som førsteval, vil få tilbod om plass ved ein annan skule som tilbyr eit av dei tre utdanningsprogramma som er ført opp i søknaden. 23. Inntak av elevar som søkjer om utvida tid etter opplæringslova 3-1, femte ledd Frist for søknad om utvida rett til vidaregåande opplæring for å kunne få fortrinnsrett i inntaket til neste skuleår, etter forskrift til opplæringslova 6-19 eller 6-32, er 1. desember. Dette gjeld elevar som har mål om full kompetanse, og behov for Vg1, Vg2 eller Vg3 over to år. Elevar som har behov for utvida tid når dei er inne i det siste rettsåret sitt, har søknadsfrist 1. februar. 24. Søkarar som av andre særlege grunnar må behandlast individuelt jf. forskrift til opplæringslova 6-25 og 6-38 Søkarar med ungdomsrett som bor i institusjon eller i fosterheim og som barnevernet har ansvaret for vil ha behov for inntak på ein skule i nærleik av bustaden. Dette gjeld også mindreårige som bor i asylmottak. Fylkesutdanningssjefen må ha melding om dette slik at det, så langt som mogleg, blir tatt omsyn til ved inntak til vidaregåande opplæring. Det same gjeld søkarar med ungdomsrett som pga. alvorleg fysisk eller psykisk sjukdom eller rusavhengighet, er inne i eit planlagd behandlingsopplegg over tid. Også desse søkarane vil ha behov for inntak på ein skule i nærleiken av bustaden. Ved inntaket blir det tatt omsyn til meldinga så langt som råd. Frist for å søkje inntak etter individuell vurdering etter denne regelen er 1. februar. IV. INNTAK AV VAKSNE 25. Inntak av ungdom etter 4A-3 Dersom ungdom skal ha tilbod etter opplæringslova 4A-3, skal Fylkesutdanningssjefen gjere slikt vedtak. Side71

72 26. Enkeltvedtak om rett, og inntak av vaksne etter opplæringslova 4A-3 Fylkeskommunen ved dei vidaregåande skulane, vurderer retten til vidaregåande opplæring for vaksne før dei gjer vedtak om realkompetanse og tilbod om opplæring. 27. Tilbod til vaksne utan rett til vidaregåande opplæring Vaksne utan rett til vidaregåande opplæring vil i den grad det er mogleg, få tilbod om vidaregåande opplæring etter opplæringslova 4A-3. Vaksne utan rett har ikkje krav på ønska sluttkompetanse. 28. Inntaksrekkefølgja for tilbod etter opplæringslova 4A-3 Ved inntak til tilbod der det er sett krav til at søkjaren har praksis, vil dei som oppfyller praksiskravet gå framfor dei som ikkje har praksis. Dersom det er knapt om plassar på eit tilbod vil rangering av plassar gå etter dato for registrering av søknaden hos fylkeskommunen. V. FORMIDLING 29. Vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat. Dei vidaregåande skulane i Møre og Romsdal må vurdere om søkjaren fyller vilkåra for formidling jf. reglane i forskrift til opplæringslova kapittel 6, og 17 i den lokale inntaksforskrifta. Søkarar som ønskjer formidling som lærekandidat må ha bestått sitt individuelle opplæringsløp mot planlagd grunnkompetanse for å bli formidla til bedrift. Ved søknad om formidling som lærekandidat må hjelpeinstansen ha forslag til lærebedrift. 30. Behandling av søknadar som kjem etter fristen Søknadar til opplæringskontrakt, og søknadar til læreplass som kjem etter fristen 1. februar og 1. mars, skal takast omsyn til så langt som råd. Siste frist for å sende inn søknad om opplæringskontrakt er 1. mai. Søknad om lærekontrakt blir registrert hos fylkeskommunen fram til 15. juni. Søknadar om læreplass som kjem etter fristen 1. mars vil bli formidla til opplæringskontora, men ikkje til andre bedrifter. Søkjaren må sjølv prøve å skaffe seg bedrift. Søkjaren kan teikne lærekontrakt kva tid som helst, dersom søkjaren greier å skaffe bedrift sjølv. Side72

73 31. Anna organisering av opplæringa. Dersom det blir gjort enkeltvedtak om anna organisering av opplæringa må søkjaren gjerast merksam på at han/ho må konkurrere om skuleplass med sine karakterar, på lik linje med andre søkarar til Vg1 eller Vg Rett til Vg3 i skule Søkarar frå Møre og Romsdal som har ungdomsrett, vil få tilbod om Vg3 i skule dersom dei ikkje får tilbod om læreplass. Søkarar utan rett til vidaregåande opplæring kan få tilbod om Vg3 i skule dersom det blir ledig plass. Møre og Romsdal samarbeider med andre fylke om tilbod om Vg3 i skule. 33. Formidling av vaksne Møre og Romsdal fylkeskommune formidlar alle vaksne som er folkeregistrert i Møre og Romsdal, og som har rett etter opplæringslova 4A-3, til opplæring i bedrift. Vaksne med rett til vidaregåande opplæring eller med fullføringsrett, som er kvalifiserte, kan få tilbod om Vg3 i skule dersom det vert sett i gang tilbod i faget og det er ledig plass. VI. FELLES FØRESEGNER 34. Mindre endringar i den lokale forskrifta Fylkesutdanningssjefen har rett til å gjere mindre endringar i den lokale forskrifta. Dersom endringa er av slik art at den kan påverke inntaket til den enkelte søkjar, skal endringa behandlast politisk. Side73

74 1 har ingen merknad Merknad til 2: 2 presiserer at forskrifta gjeld for inntak til offentlege tilbod, eventuelle landslinjer/landsdekkande linjer og regionale tilbod der Møre og Romsdal har ansvar for inntaket, og for formidling til bedrifter i Møre og Romsdal. Forskrifta gjeld ikkje for tilbod utanfor fylket der det ikkje ligg føre spesielle avtalar, eller tilbod ved private skular. Fylkesutdanningssjefen har søknadssamarbeid med dei private skulane, men ikkje inntakssamarbeid. Merknad til 3: Fylkesutdanningssjefen prøver så langt som råd å skaffe plass til dei som har fullføringsrett før skulestart, men dei med fullføringsrett har ikkje rett til inntak slik som dei som har ungdomsrett. Søkarar med fullføringsrett har rett til å fullføre opplæringa, men opplæringslova seier ikkje noko om at dei har rett til tilbod året etter. Dei kan risikere å måtte vente til det blir ledig plass på noko dei er kvalifisert til. Rutinar: Etter at søkarar som har rett til tilbod har fått det, blir ventelistene sendt til skulane. Skulane skal kontakte søkarar som står på ventelistene frå Fylkesutdanningssjefen, dersom det blir ledig plass etter skulestart. Fylkesutdanningssjefen gir melding til skulane når dei kan starte å ta inn frå ventelistene. Skulane skal setje opp eigne ventelister for søkarar som vender seg direkte til skulen når fristen for å endre søknaden er ute, jf. 8 i den lokale forskrifta. Dersom skulen har ungdom med rett til vidaregåande opplæring på eigne ventelister, skal desse gå framfor søkarar med vaksenrett eller utan rett som står på ventelista frå Fylkesutdanningssjefen. Elevar med fullføringsrett går også framfor søkarar med vaksenrett eller utan rett, men bak søkarar med ungdomsrett. Dersom skulen skal ta inn søkarar frå eigne ventelister må skulen sikre at søkjaren er kvalifisert til inntak jf. reglane i forskrift til opplæringslova kapittel 6. Er skulane usikre må dei kontakte Fylkesutdanningssjefen v/inntakskontoret. Dette gjeld også ved inntak av minoritetsspråklege søkarar som må kunne dokumentere opplæring frå heimlandet, og at dei har lovleg opphald i Noreg. Skulane har plikt til å følgje ventelistene frå Fylkesutdanningssjefen i tre veker etter skulestart, men kan etter dette ta inn frå eigne ventelister. Merknad til 4: Alle som er folkeregistret i Møre og Romsdal kan fritt søkje til dei skulane dei sjølv ønskjer i fylket, men dei har ikkje krav på inntak ved ein spesiell skule jf. opplæringslova kapittel 3, og forskrift til opplæringslova kapittel 6. Fritt skuleval kan vere avgrensa av val av programfag eller språkfag, då ikkje alle skular i fylket gir tilbod om same programfag og språkfag. Side74

75 Merknad til 5: Gjesteelevgaranti eller kjøp av plass i anna fylke er ikkje ein rett søkaren har, men ein økonomisk avtale mellom to fylke. Det er forskjell på gjesteelevgaranti og kjøp av plass. Det er ikkje klagerett dersom søkaren får avslag på søknad om gjesteelevgaranti eller kjøp av plass i anna fylke. Dersom ein søkar får innvilga gjesteelevgaranti betyr dette at søkaren konkurrerer på like vilkår med søkarar som har ungdomsrett i andre fylke. Men søkarar frå Møre og Romsdal har ikkje krav på skuleplass i det andre fylket dersom han/ho ikkje greier å konkurrere seg inn med karakterane sine. Søkaren har retten sin til vidaregåande opplæring knytt til det fylket han/ho er folkeregistrert. Dersom søkaren får innvilga kjøp av plass i eit anna fylke, blir denne plassen etter avtale mellom Møre og Romsdal og det andre fylket, sett av til søkaren. Søkaren har etter eit vedtak om kjøp av plass ikkje krav på andre tilbod som han/ho har registrert på søknaden sin. Søkaren skal setje opp regionale tilbod på Møre og Romsdal sitt søknadsskjema. Det blir i møte med dei andre fylka teke avgjerd på kva utdanningsprogram eller programområde Møre og Romsdal skal kjøpe eller selje plass. Søkarane konkurrerer om plassane på dei regionale tilboda med karakterane sine, og får svar på om dei får tilbod i eit anna fylke frå Møre og Romsdal. Merknad til 6: Søkarar som har ungdomsrett i eit anna fylke ved søknadsfristen, må enten få ein gjesteelevgaranti eller avtale om kjøp av plass frå sitt heimfylke, eller kunne dokumentere flytting for å få ungdomsrett i Møre og Romsdal. Dersom søkaren er under 18 år er godkjend dokumentasjon på flytting kopi av kvittering frå folkeregisteret, kopi av arbeidsavtale for far/mor, kopi av avtale for leige/kjøp av bustad for far/mor, eller anna dokumentasjon som kan stadfeste flyttinga. Søkarar som er under 18 år og skal flytte til mor eller far som er folkeregistrert i Møre og Romsdal, må sende eit brev til Fylkesutdanningssjefen, der både mor og far må bekrefte at dei er einige om at ungdomen skal flytte. Fødsels- og personnummeret til den føresette som bur i Møre og Romsdal må gis opp. Frist for å dokumentere flytting er 15. juni. Er søkaren over 18 år er einaste godkjende dokumentasjon kvittering frå folkeregisteret. Frist for innsending av dokumentasjon er 15. juni, og adressa må kunne oppdaterast mot folkeregisteret innan 1. juli. Søkarar mellom 16 og 24 år som ikkje kan dokumentere flytting innan fristen, får delta i inntaket, men stiller bak ungdom frå Møre og Romsdal. Vaksne søkarar (25 år eller meir) frå andre fylke, vil bli tekne ut av det ordinære inntaket. Vaksne søkarar har rett til realkompetansevurdering og vurdering av retten sin til vidaregåande opplæring i det fylket dei er folkeregistrert det året dei søkjer. Dersom vaksne flytter til Møre og Romsdal i løpet av året skal dei vende seg til eit ressurssenter for å få vurdert om dei har vaksenrett og eventuelt be om å bli realkompetansevurdert, jf. opplæringslova 4A-3. Slik vurdering blir gjort heile året, og den vaksne er ikkje avhengig av søknadsfristar. Side75

76 Merknad til 7: Inntak av søkarar med fortrinnsrett slik dette er definert i den lokale inntaksforskrifta 21, blir gjennomført i månadsskiftet mars april. Det gir kort tid til saksbehandling. Inntak av søkarar med store utfordringar og tilretteleggingsbehov er ein omfattande prosess. Dersom ein i inntaksprosessen må ta omsyn til søknadar som kjem for seint, vil det gjere saksbehandlinga vanskeleg. I staden for å sette ein absolutt frist for saksbehandling av søknader som er kome etter fristen, har Møre og Romsdal fylkeskommune valt å vere fleksibel. Utdanningsavdelinga vil, saman med skulane, vurdere om søknaden kan takast med i inntaket i mars april sjølv om den er framsett etter fristen. Relevante omsyn i den vurderinga vil vere knytt til inntaksprosessen. Den lokale forskrifta 7 kan få store konsekvensar for søkarar som søkjer om fortinn til inntak på særskilt utdanningsprogram etter forskrift til opplæringslova Søknad om fortrinn etter 6-15 som kjem for seint, kan innebere at søknaden blir avvist utan å bli realitetsbehandla, og søknaden blir overført til det ordinære inntaket. Dette vil vere eit vedtak og kan klagast på etter reglane om klagerett for enkeltvedtak. Søkarar med sterkt nedsett fysisk eller psykisk funksjonsevne og omfattande behov for tilrettelegging, har fortrinnsrett etter forskrift til opplæringslova Dette er søkarar som krev store tilretteleggingsbehov og dersom søknaden kjem for seint, vil det vere vanskeleg å få eit godt opplæringstilbod til desse elevane. Det vil til dømes vere behov for tilpassa rom; kvilerom, stellerom, eigne tilpassa undervisningslokale m.m. Enkelte søkarar har også behov for å vere skjerma frå andre elevar. Ved for sein søking blir det vanskeleg å få på plass eit individuelt tilpassa opplæringstilbod. Det er viktig å presisere det ansvaret kommunen har med å sende melding til fylkeskommunen om aktuelle søkarar etter 6-15 og 6-17 innan 1. oktober. Fylkesutdanningssjefen arbeider kontinuerleg med å informere kommunar og vidaregåande skular om dei nye inntaksreglane, slik at aktuelle instansar vil vere kjende med regelverket og ha prosedyrar som sikrar at søknad blir framsett til rett tid. For søkarar til Vg2 og Vg3 etter reglane i forskrift til opplæringslova 6-30, 6-31, 6-32 og 6-35, vil for sein søking få mindre å seie for skuletilbodet til elevane. Desse søkarane er kjende for skulane da dei har eit planlagt opplæringsløp knytt til ein bestemt skule. Men mange av dei krev oppfølging og ressursar som gjer at skulen som skal ta imot dei på Vg2/Vg3, treng god tid på å planlegge tilbodet. Fylkesutdanningssjefen har derfor valt å gi dei skuletilbod i mars april. Dersom søknad kjem for seint for desse elevane, vil det bety at skule og elev får melding om inntak i juli i staden for i mars april. Det same gjeld søkarar som har fortrinnsrett til inntak på Vg1 etter Sjølv om søknadsfristen for desse søkarane er 1. februar, vil dei ikkje stille bak andre dersom søknaden ikkje kjem før 1. mars. Fylkesutdanningssjefen vil behandle søknader frå ordinære søkarar som kjem etter søknadsfristen 1. mars, dersom det er mogleg. Dersom det ikkje er mogleg vil søkaren få melding om det så fort som råd, og årsaka til at søknaden ikkje kan behandlast blir oppgjeve. Søkaren blir vist til å setje seg opp på eiga venteliste ved skulen/skulane dei vil søkje ved, og kan ta imot tilbod dersom det blir ledige plassar etter skulestart. Inntak i samarbeid med Oppfølgingstenesta (OT) kan jf. forskrift til opplæringslova 6-8, 6. ledd, skje uavhengig av fristane i 6-8. Det er utarbeida eige søknadsskjema for ungdom som er i OT, og OT hjelper ungdommane med søknaden. Grunnen til at ungdom Side76

77 som er i OT kan søkje uavhengig av fristane, er at dei ikkje har tilgang til rådgivar slik som ungdom i ungdomskulen eller vidaregåande skule har. Ungdom som sender søknad i samarbeid med OT skal ikkje stille bak andre sjølv om dei sender søknad etter 1. mars. Men Fylkesutdanningssjefen kan ikkje registrere søknadar frå nokon etter 1. juli fordi at inntaket skal gjerast første veka i juli. Det vil såleis ikkje bli nok tid til å registrere eller saksbehandle søknadar som kjem etter 1. juli. Årsak til at Fylkesutdanningssjefen ikkje kan registrere søkjarar til landslinjer eller landsdekkande linjer etter 1. mars, er at det er skulefylket som gjer inntaket. Liste over søkjarar blir sendt til skulefylket rett etter søknadsfristen 1. mars, og Fylkesutdanningssjefen vil ikkje pålegge andre fylke meir arbeid ved å registrere søknadar etter fristen. Møre og Romsdal kan ikkje bestemme kva andre fylker skal gjere med søknadar som kjem for seint. Merknad til 8: Grunnen til denne strenge regelen i første ledd, for søkarar med fortrinn i inntaket, er at det er kort tid mellom søknadsfrist og inntak. Ein regel om at desse søkarane kan endre søknaden sin etter fristen, vil vere til hinder for å kunne gjennomføre inntak på denne korte tida. Søkarar med søknadsfrist 1. februar som skal behandlast individuelt ved det ordinære inntaket, omfattar søkarar etter 6-23, 6-25 og Inntaket blir ikkje gjort før i juli og søkarane kan difor få høve til å endre søknaden sin ein gong på lik linje med dei som søkjer til 1. mars. Årsak til at søkarar til landslinjer/landsdekkande linjer ikkje kan få endre søknaden sin etter fristen, er at det er skulefylket som saksbehandlar søknaden og gjer inntak til desse tilboda. Møre og Romsdal kan ikkje pålegge andre fylke å gjere endringar etter at søknadsfristen har gått ut. Merknad til 9: Landslinja for Vg3 yrkessjåfør kan ikkje søkjast via fylkeskommunen sitt elektroniske søknadssystem. Årsaka er at tilbodet går over 19 veker, og har inntak to gongar i året. Retningslinjer for inntak til Vg3 yrkessjåfør, landslinje i Møre og Romsdal jf. brev frå Utdanningsdirektoratet datert : - Søknadsfrist for tilbodet som startar i august er 1. juni - Søknadsfrist for tilbodet som startar i januar er 1. desember - Søknad sendast direkte til skulen som har tilbodet - Søkaren må vere 21 år eller eldre når opplæringa startar - Søkaren må ha kompetansebevis frå Vg1 service og samferdsel eller Vg1 teknikk og industriell produksjon i Kunnskapsløftet, eller frå eitt av grunnkursa i Reform- 94 som gav inntak til VKI transportfag. Søkarar med same kompetanse før Reform -94 vil bli vurdert i det einskilde tilfelle - Søkaren må ha førarkort klasse B - Søkaren må tilfredstille helsekrav for førarkort i klasse C, CE - Søkarar skal rangerast etter karakterar dei har frå Vg1 eller grunnkurs som kvalifiserer til tilbodet - Søkarar utan fullført studie- eller yrkeskompetanse går framfor søkarar som tidlegare har fullført vidaregåande opplæring - Eldre søkarar går framfor yngre søkarar Side77

78 Merknad til 10: Eksempel på statlege vidaregåande skular er Vea fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, og Samisk videregående skole i Karasjok. Merknad til 11: Det er ikkje direkte reglar i opplæringslova som regulerer inntak til IB-tilbod gitt av fylkeskommunane. Opplæringslova omfattar berre tilbod som er fastsett i den offentlege tilbodsstrukturen. Utdanningsdirektoratet ga i brev til fylkeskommunane datert , uttrykk for at dei meinte at alle fylkeskommunar som har tilbod om IB bør setje opp retningslinjer for inntak til tilbodet. I Utdanningsutvalet i 2012, saksnr. Ud-18/12 vart det fastsett retningslinjer for inntak til IB ved Spjelkavik videregående skole. Inntak til IB Diploma Programme, Year One, Vg2: Tilbodet er ope for elevar som er velorganisert og motiverte for å utvikle evnene sine over tid og har potensiale for høgare utdanning. Inntakskriterium og kvalifikasjonskrav: - Søkarar må ha fullført og bestått Vg1 studiespesialisering eller tilsvarande frå utlandet, som til dømes IGCSE eller fullført IB MYP - Søkarar må ha motivasjon, arbeidskapasitet og personelge eigenskaper - Søkarar må ha minimum karakter 4 i faga matematikk og engelsk frå Vg1, unntak kan gjerast - Søkarar må ha opphaldsløyve i Noreg Dersom det ikkje er plass til alle søkarane som fyller inntakskriteria, så vil følgjande bli lagt til grunn for rangering av søkarane: - Karakterar eller tilsvarande dokumentasjon av fagleg nivå - Søkarar med anna morsmål enn norsk kan bli prioritert - Søkarar som kjem frå anna skoleslag tilsvarande norsk Vg1 som til dømes IGCSE eller fullført IB MYP kan bli prioritert. - Innbyggarar i Møre og Romsdal fylke kan bli prioritert framfor søkarar frå andre fylker Inntak til IB Diploma Programme, Year Two, Vg3: Inntakskriterium og kvalifikasjonskrav: - Søkarar må ha fullført og bestått Vg2 IB Diploma Programme Year One. Med bestått forstår vi her minimum karakteren 2 i alle fag, fullført og bestått i kjernefaget TOK og dokumentasjon på gjennomførte CAS aktiviteter. Søkaren må i tillegg ha levert inn alle Internal og External Assessment komponentar i fag med innleveringsfristar i Vg2. IBO, International Baccalaureate Organization, ser på skulen sine interne fristar som bindande. - Skulen skal jf. forskrift til opplæringslova 6-37 gjere ei heilskapleg vurdering om søkaren har naudsynt kompetanse til å følgje opplæringa på neste trinn. Søknadsfristen for IB er 1. mars. Søkarane søkjer via på vanleg måte. I tillegg skal dei sende eigen søknad til Spjelkavik videregående skole. I den direkte søknaden til skolen blir søkarane bedt om å fortelje om, og grunngje sin eigen motivasjon for å gå IB. Saksbehandling og prioritering av søkarar til IB vert gjort av Spjelkavik videregående skole etter inntakskriteria og heilskapleg vurdering. Spjelkavik videregående skole kan hente inn uttalar frå tidlegare lærarar, og kan krevje at søkarar gjennomfører testar som viser fagleg nivå om det er tvil om dette. Søkarar kan inviterast til ein samtale med IBkoordinator på skulen før inntaket skjer. IB-koordinator vil ha tett kontakt med søkarar gjennom samtale, e-post eller intervju før inntaket skjer. Side78

79 IB-studentar har gått inn i eit program som ligg på utsida av det norske systemet. IBO, International Baccalaureate Organization, har forventningar og spesifikke krav som studentane må fylle for å få godkjend utdanninga. Krava er knytt opp mot oppmøte, karakternivå, innleveringsfristar på oppgåver og at elevane ikkje fuskar. For å få godkjend IB som generell studiekompetanse etter Vg3 må elevane ha minimum 20 poeng i tillegg til bestått TOK, CAS og EE. For å få IB Diploma må elevane ha minimum 24 poeng i tillegg til at ei rekkje andre krav må oppfyllast. Desse kan ein få informasjon om ved å kontakte Spjelkavik vgs. Fylkesutdanningssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune gjer inntak etter innstilling frå skulen, og sender melding til søkarane om inntaket. Merknad til 12: Vg1 musikk, dans og drama: Søkarar til Vg1 musikk, dans og drama kryssar av på søknadsskjemaet sitt på vigo.no at dei ønskjer opptaksprøve dersom dei har tilbodet som sitt 1. ønske. I tillegg sender dei eige vedleggsskjema direkte til skulen dei har som sitt 1. ønske. Skulen kallar inn til eventuell opptaksprøve og sender oversikt til Fylkesutdanningssjefen om kven som skal få ekstra poeng å konkurrere med i inntaket. Vg1 idrettsfag: Søkarar til Vg1 idrettsfag kryssar av på søknadsskjemaet sitt på vigo.no at dei sender eige vedleggsskjema direkte til skulen dei har som sitt 1. ønske. Skulen vurderer søkjaren sine idrettslege ferdigheiter i forhold til vedleggskjema og dokumentasjon som ligg ved, og sender oversikt til Fylkesutdanningssjefen om kven som skal få ekstra poeng å konkurrere med i inntaket. Vg1 studiespesialisering med toppidrett: Studiespesialisering med toppidrett er eit spesielt tilbod som er tilrettelagt for søkarar som driv idrett på toppnivå. Tilbodet har same læreplaner som ordinær studiespesialisering. Søkaren skal sende inn eige vedleggsskjema til skulen når dei har tilbodet som sitt 1. ønske. Inntak til Vg1 studiespesialisering med toppidrett blir gjort i samarbeid med den organiserte idretten i Møre og Romsdal. Inntakskravet er at søkaren driv idrett på minimum krets eller regionsnivå. Skulen vurderer søkaren sine idrettslege ferdigheiter ut frå dokumentasjonen dei får inn, og sender liste til Fylkesutdanningssjefen over kven som skal få tilbod. Skulen og den organiserte idretten bruker mykje tid på å vurdere søkarar til tilbodet. Det er difor sett krav til at søkarar til tilbodet må ha dette som sitt 1. ønske for å vere aktuelle til inntak. For å ha rett til inntak til neste trinn i det 4-årige løpet, må søkaren ha fullført og bestått trinnet han/ho er elev på jf. forskrift til opplæringslova 6-28 og Eleven må registrere søknad til neste trinn via vigo.no, men vil ha rett til inntak på neste trinn ved same skule dersom han/ho elles er kvalifisert. Søkarar som blir tekne inn til studiespesialisering med toppidrett får utvida retten sin til vidaregåande opplæring med eitt år for å kunne kombinere idretten sin med skulearbeid. Yrkes- og studiekompetanse (YSK): Tidlegare har vi hatt som krav at elevar frå grunnskulen skulle ha minimum karakter 4 i matematikk og naturfag både til standpunkt og eksamen, for å vere kvalifisert til tilboda som gir både yrkes- og studiekompetanse. Side79

80 Vi vel å endre dette i samband med lokal inntaksforskrift. Det blir no sett krav til minimumskarakter 4 i matematikk og naturfag i standpunktkarakter frå grunnskulen for søkarar til yrkes- og studiekompetansetilboda. Søkarar som ikkje fyller kravet får tilbod om å setje opp eit anna utdanningsprogram i staden for YSK. Årsaka til at vi set minimumskarakter i matematikk og naturfag er at YSK er eit svært krevjande løp. Eleven skal i løpet av dei 4 åra i opplæring både vere lærling og elev samstundes. Elevane til tilboda for yrkes- og studiekompetanse følgjer ikkje skuleåret på same måte som andre elevar, då dei er ute i bedrift allereie frå Vg1. Dei må difor følgje bedriftene sine feriar og fridagar. Dei skal i tillegg til alle fellesfag og programfag frå yrkesfagleg løp også ta realfag for å få spesiell studiekompetanse, i tillegg til fag- eller sveinebrev etter fullført 4-årig løp. Søkaren sender inn eige vedleggskjema til skulen dei har som sitt 1. ønske. Skulen kan kalle inn søkarar til YSK til intervju for å finne ut om dei har den motivasjonen som trengs for å gjennomføre løpet. Dersom søkaren etter intervju finn ut at dei ikkje greier eit slikt løp, kan dei trekkje søknaden sin til YSK og få setje opp eit anna utdanningsprogram i staden. Ny søknad må vere inntakskontoret i hende innan 15. juni. For å ha rett til inntak til neste trinn i det 4-årige løpet, må søkaren ha fullført og bestått trinnet han/ho er elev på jf. forskrift til opplæringslova 6-28 og Eleven må registrere søknad til neste trinn via vigo.no, men vil ha rett til inntak på neste trinn ved same skule dersom han/ho elles er kvalifisert. Dei som får tilbod om YSK-tilbod får utvida retten sin til vidaregåande opplæring med eitt år, for å ha rett til inntak på det fjerde året i skule som gir dei studiekompetanse. Merknad til 13: Alle fylka er blitt oppmoda til å setje same frist for bruk av retten til vidaregåande opplæring. Bakgrunnen for at datoen 1. november blir anbefalt er at eleven på dette tidspunktet har gått 1/3 av opplæringsåret. Ein annan grunn er at ungdommar flytter frå eit fylke til eit anna. Dersom fristen for forbruk av rett er forskjellig frå fylke til fylke, blir det vanskeleg for ungdommar å halde seg orientert. Dei kan ha rett i det fylket dei flytta frå, men oppleve å ikkje ha rett i det fylket dei flyttar til. Møre og Romsdal fylkeskommune har i mange år hatt 1. november som dato for forbruk av rett. Merknad til 14: Vi vidarefører tidlegare vedtak i Utdanningsutvalet, sak Ud-26/06. Regelen skal sikre at dei som må avbryte vidaregåande opplæring på grunn av årsaker som sjukdom, svangerskap, militærteneste eller traumatiske hendingar som gjer dei ute av stand til å delta i vidaregåande opplæring, skal få utvida retten sin og eventuelt sikra plass på same tilbod og skule det neste skuleåret. På ei anna side ønskjer vi ikkje at ungdom som vil gjere omval skal kunne nytte seg av ordninga, for dei vil få utvida retten sin til vidaregåande opplæring likevel jf. opplæringslova 3-1, 4. ledd. Dei har heller ikkje behov for sikring av plass på same tilbod og skule, men skal konkurrere seg inn på grunnlag av sine karakterar. Dei kan søkje om fritak i fellesfag dei har standpunktkarakter i jf. forskrift til opplæringslova Årsaka til at det berre er ungdom med rett til vidaregåande opplæring som kan sikrast skuleplass når dei blir innvilga permisjon, er at ungdom med rett til vidaregåande Side80

81 opplæring etter opplæringslova 3-1 alltid skal gå framfor dei som ikkje har ungdomsrett jf. forskrift til opplæringslova 6-14 og Fylkesutdanningssjefen lagar skjema for søknad om heil- eller delvis permisjon. Merknad til 15: Fylkeskommunen kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet. Dette gjeld både for studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram. I sak Ud-26/06A i Utdanningsutvalet vart det vedteke at dei som får førehandsgodkjent eit Vg1 eller Vg2 i utlandet, skal kunne sikrast skuleplass på neste trinn ved den skulen som har gjort vedtak om førehandsgodkjenning når dei kjem tilbake frå utlandet. Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje fylkeskommunen om å få denne opplæringa godkjent som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Skulane skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med, eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanverket. Retningslinjer frå Fylkesutdanningssjefen - godkjenning av heile opplæringsår frå utlandet i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram for søkarar som kjem til Noreg med dokument frå utlandet utanom fellesinntaket til vidaregåande opplæring: 1. Søkaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Dokumentasjonen skal vere oversett til norsk eller engelsk, og må innehalde karakterskala. 2. Skulen som skal behandle saka bør få bekrefta at den framlagte dokumentasjonen er gyldig om dei er i tvil om dette. Skulen kan til dømes sende dokumentasjonen til ambassaden for det landet der utdanninga er gjennomført og bestått, for kontroll og godkjenning. 3. Skulen skal vurdere innhaldet og omfanget i opplæringa opp i mot læreplanverket til det aktuelle utdanningsprogrammet. 4. Det første vilkåret for å få godkjent heile opplæringsår frå utlandet er at faga i den utanlandske opplæringa må vere bestått. Her blir det opplæringslandet sin karakterskala og «beståttgrense» som er avgjerande for om faga er bestått eller ikkje. Dersom ein ikkje kan godkjenne heile opplæringsår, kan ein godkjenne dei faga som er bestått. 5. Det neste vilkåret er at opplæringsåret må vere likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er ikkje eit krav at utdanninga skal ha same fag- og timefordeling som den norske, heller ikkje at faga skal ha dei same kompetansemåla. I vurderinga av likeverdig opplæring må opplæringsåret i utlandet ha hovudvekt på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. 6. For å få godkjent heile opplæringsår må opplæringa frå utlandet omfatte eit heilt opplæringsår. Det er og eit krav at opplæringa er heiltidsopplæring, men det er ikkje krav til at talet på veketimar må vere lik talet på veketimar i den norske opplæringa. Samstundes vil talet på veketimar vere eit element i vurderinga om opplæringa kan reknast som likeverdig med, eller meir omfattande enn det norske opplæringsåret. Side81

82 7. Skulen må ut ifrå desse vilkåra foreta ei samla vurdering, der hovudtema blir å vurdere om utdanninga har gitt eleven forsvarleg grunnlag til å delta i opplæringa på neste årstrinn i Noreg, samt om eleven er fagleg utrusta til å oppnå sluttkompetanse i det lærefaget eleven ønskjer. 8. Særleg om fellesfaga. Norskfaget i yrkesfagleg utdanningsprogram kan som regel ikkje godkjennast. Sjølv om ein godkjenner dei andre faga for opplæringsåret tilsvarande Vg2 i Noreg, må norskfaget takast som privatist. Ei tilsvarande vurdering bør og gjerast i samfunnsfag. 9. Særskilt om programfaga. Dersom eit eller fleire programfag ikkje vert godkjent, eller eleven manglar nokre av programfaga skal eleven følgje privatistordninga på det aktuelle Vg1/Vg2. I yrkesfagleg utdanningsprogram vil godkjenning av heile Vg2 også omfatte tverrfagleg eksamen. 10. Fag med særskilte sertifiseringsordningar. I enkelte yrker gjeld det særskilte kvalifikasjons- og sertifiseringskrav som må vere oppfylt for å få godkjenning. 11. Avgjerda om godkjenning av heile opplæringsår frå utlandet er enkeltvedtak, jf. forskrift til opplæringslova 1-16 tredje ledd. Vedtaket skal vere grunngjeve og søkjaren kan klage på avgjerda, jf. forvaltningslova 25 flg. 12. Reglane over gjeld ikkje for norske elevar som tek del i opplæring i utlandet som ledd i elevutveksling. Studieførebuande utdanningsprogram: Skulane i Møre og Romsdal har god kompetanse og erfaring med godkjenning av utanlandsk utdanning for studieførebuande utdanningsprogram. I dag er det skulane som på visse vilkår førehandsgodkjenner eit år i utlandet for utvekslingselevar, og som godkjenner utdanninga når eleven kjem tilbake. Praksisen samsvarer godt med reglane i forskrift til opplæringslova I sak til Utdanningsutvalet Ud-26/06A blir det gjort greie for reglar for sikring av plass for utvekslingselevar som får godkjent eit år i utlandet som eit år i Noreg, fordi dei ikkje har samanliknbare karakterar å konkurrere med når dei kjem tilbake. Skulen skal skrive enkeltvedtak om at året i utlandet er endeleg godkjent som eit år i Noreg. Jf. 1-16, 3. ledd i forskrift til opplæringslova er avgjerd om godkjenning av utdanning i utlandet eit enkeltvedtak som det kan klagast på til Fylkesmannen. Fylkesutdanningssjefen ser det naturleg at skulane fortset arbeidet med godkjenning av utanlandsk utdanning innanfor studieførebuande utdanningsprogram, og at skulen også skriv enkeltvedtak til eleven som søkjer om godkjenning av året i utlandet. Kopi av enkeltvedtaket skal sendast til Utdanningsavdelinga. Dette vil gjelde både for norske utvekslingselevar som tek eit Vg1 eller eit Vg2 i utlandet, og for utanlandske søkarar som ønskjer godkjenning av eit Vg1 og/eller Vg2 frå heimlandet sitt. For godkjenning av heile opplæringsår på Vg1 eller Vg2 for utanlandske søkarar som kjem til Noreg og vil ha godkjenning av utdanninga frå heimlandet må skulen bruke sin kunnskap om dei norske læreplanane, og GSU-lista for å kunne gjere ei god fagleg vurdering. GSU-lista gir oversikt over kva utanlandsk utdanning som ligg på same nivå som norsk generell studiekompetanse og difor kan likestillast med den. Lista har oppslag for ca. 200 land. a/gsu_listen_norsk_ pdf Side82

83 Yrkesfaglege utdanningsprogram: Mynde til å fatte enkeltvedtak om godkjenning av utanlandsk utdanning er lagt til fylkeskommunen, men fylkeskommunen kan delegere mynde til å gjere enkeltvedtak til skulane. Det er skulane som kjenner best til dei norske læreplanane i yrkesfaga på Vg1 og Vg2, og som såleis har den beste kompetansen til å samanlikne dei norske læreplanane med utanlandske. Mynde til å fatte enkeltvedtak om godkjenning av utanlandsk utdanning blir difor delegert til skulane. Det kan vere meir komplisert med godkjenning av utanlandske vitnemål for yrkesfaga, der vurderinga blir meir basert på skjønn. Mange av elevane som skal vere utvekslingselevar reiser til utlandet for å ta Vg2 der. Ved godkjenning av opplæringsåret må det takast omsyn til at elevar skal vere kvalifisert både til eit lærefag, og til å gjennomføre Vg3 eller Vg4 påbygging til generell studiekompetanse. For å oppnå fagbrev er det krav til bestått i norskfaget som er avsluttande med standpunktkarakter på Vg2 i yrkesfaga. Yrkesfagelevar må gjennomføre og bestå norskfaget i Noreg, eller ta faget som privatist etter at vedkommande kjem tilbake frå utanlandsopphaldet. Det må også takast omsyn til fag som har særskilte kvalifikasjonsog sertifiseringskrav. Malar frå Utdanningsavdelinga: For å ivareta forsvarleghetsprinsippet i forvaltningsretten skal mal frå Fylkesutdanningssjefen brukast både for studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram, jf. reglane i forskrift til opplæringslova 1-16 og Rundskriv Udir Fylkesutdanningssjefen sin mal for endeleg godkjenning av utanlandsk utdanning skal brukast både for utvekslingselevar og for utanlandske elevar som ønskjer godkjenning av utdanning frå sitt heimland. Rutinar og fristar: Norske utvekslingselevar som vil ta vidaregåande opplæring i utlandet: Skulen kan skrive ei førehandsgodkjenning før eleven reiser til utlandet. Når eleven kjem tilbake frå utlandet må skulen vurdere om eleven har oppfylt krava i førehandsgodkjenninga, og skrive endeleg vedtak om godkjenning. Dette gjeld for norske elevar som tek eit år i utlandet som utvekslingselev. Utdanningsavdelinga skal ha kopi av førehandsgodkjenninga og den endelege godkjenninga. Utanlandske elevar som vil ha godkjend opplæringa si frå utlandet utanom inntaket: Utanlandske søkarar som kjem utanom fellesinntaket og vil ha vidaregåande opplæring frå heimlandet godkjent i Noreg, må sende papira sine til ein vidaregåande skule som har utdanningsprogrammet eller programområdet, for å få vurdert utdanninga dei har frå utlandet. Søkaren har sjølv ansvar for å dokumentere innhaldet i opplæringa frå utlandet. Skulen skriv enkeltvedtak om godkjenning av utanlandsk utdanning, og enkeltvedtak om avslag dersom året ikkje blir godkjent, med kopi til Fylkesutdanningssjefen. Dette gjeld dei som vil ha godkjend eitt eller fleire fag eller heile skuleår, utanom inntaket til vidaregåande opplæring. Fylkesutdanningssjefen kan rettleie dersom skulen har spørsmål i samband med godkjenning av utanlandsk utdanning. Merknad til 16: Jf. opplæringslova 3-1, 6. ledd har søkarar med ungdomsrett rett til inntak på eitt av tre utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. Side83

84 Forskrift til opplæringslova 6-9 og 6-14 seier at alle søkarar til Vg1 med lovfesta rett, må føre opp tre alternative utdanningsprogram på søknaden sin i prioritert rekkjefølgje, dersom dei skal ha oppfylt retten sin til inntak på eitt av tre valde utdanningsprogram. Fører dei opp to eller færre utdanningsprogram, står fylkeskommunen fritt til å plassere søkjaren på eit utdanningsprogram der det blir ledig plass, dersom søkaren ikkje greier å konkurrere seg inn på det eller dei utdanningsprogramma som står på søknaden. Retten til inntak gjeld til eitt av tre utdanningsprogram, ingen søkarar har rett til inntak på ein bestemt skule. Fylkeskommunen kan difor tilby plass på ein anna skule, dersom søkaren ikkje har klart å konkurrere seg inn i forskrift til opplæringslova seier at søkarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring har rett til inntak på eit programområde på Vg2 innanfor det utdanningsprogrammet på Vg1 som søkjaren har gjennomgått, og til eit Vg3 som byggjer på det programområdet på Vg2 som søkaren har gjennomgått. Til dømes kan nokre søkarar ha sett opp berre Vg2 brønnteknikk eller Vg2 ambulansefag på søknaden sin. Dette er svært populære tilbod med mange søkarar og få plassar. Erfaringsvis er det ikkje plass til alle på desse tilboda. Det er ikkje noko alternativ å auke talet på plassar på slike tilbod, då det ikkje er nok læreplassar til å ta imot dei når dei søkjer seg ut i opplæring i bedrift. Søkaren får ved vidaresøking høve til å konkurrere om andre programområde som han/ho er kvalifisert til. Alle søkarar som blir vidaresøkt får stå på venteliste til høgare ønskjer. Merknad til 17: Skulen skal gjere ei heilskapleg vurdering som går på den faglege føresetnaden eleven har for å kunne gå vidare med karakteren 1 eller ikkje vurdering (IV) i fag. Skulen må sikre at eleven ikkje får eit etterslep med for mange fag som ikkje er bestått. Dess fleire fag som ikkje er bestått, dess vanskelegare vil det vere å oppfylle kravet til vitnemål, fag- eller sveinebrev. Når skulen gjer eit enkeltvedtak om at ein elev er kvalifisert til neste trinn på trass av stryk i eitt eller fleire fag, så gjeld dette vedtaket for alt eleven søkjer, også lærefag og private skular. Viktige moment som skulen må sjå på: Er det snakk om fag med standpunktkarakter eller halvårsvurdering? Dersom eleven har 1 til standpunkt, vil han/ho vere i stand til å få bestått ved ny/særskilt eksamen? Har eleven karakteren IV i faget? Skulen må vurdere om eleven har fagleg føresetnad til å kunne følgje opplæringa på neste nivå. Det kan vere vanskeleg å vurdere dette dersom eleven har IV i faget. Dersom eleven har IV i faget kan det vere vanskeleg å ta igjen det tapte på neste trinn, evt. gå opp som privatist for å få karakter i faget. Skulen må vere streng i forhold til fag som avsluttast med standpunktkarakter. Det kan vere tyngre å ta igjen fag som privatist, enn å følgje faget vidare når faget blir avslutta med halvårsvurdering 2. Det er viktig å vurdere eleven sin føresetnad til å kunne klare å ta fag som privatist eller ta igjen det tapte på neste trinn. Elevar som ikkje har følgt undervisninga vil kanskje ha dårlegare føresetnad for å oppnå karakter i faget enn elevar som har følgt undervisninga. Når det gjeld yrkesfag må skulen sjå til at krava for å få fag- eller sveinebrev og dokumentasjon for fagopplæring blir oppfylt. Det er den skulen der eleven går før overgang til lærekontrakt/opplæringskontrakt eller anna skule, som har ansvar for å Side84

85 vurdere om eleven har tilstrekkeleg kompetanse til å gå vidare til neste trinn. Skulen må sikre at eleven ikkje får eit etterslep med for mange fag som ikkje er bestått. Dess fleire fag som ikkje er bestått, dess vanskelegare vil det vere å oppfylle kravet til vitnemål, fag- eller sveinebrev. Hovudregelen jf. forskrift til opplæringslova 6-28 er at eleven må ha bestått i alle fag frå Vg1 og Vg2. Det gjeld både fellesfag og programfag. Unntak (gjeld berre for fellesfaga): forskrift til opplæringslova 3-51 som seier at lærlingar/elevar som har følgt opplæringa, men ikkje bestått inntil to av fellesfaga, likevel kan framstille seg til fag- eller sveineprøva. Eleven må bestå faga innan to år etter at fag- eller sveineprøva er halden for at fag- eller sveinebrev kan utferdas. Sjå likevel unntak frå dette i forskrift til opplæringslova 3-67, eleven kan i særskilde tilfelle ha ikkje bestått i inntil to fellesfag og likevel få utferda fagbrev. Vidare kan elevar og lærlingar i særskilte tilfelle få vitnemål som gir yrkeskompetanse utan å ha bestått i inntil to fellesfag jf. forskrift til opplæringslova Vi poengterer at det med ikkje bestått meinast karakteren 1. Har eleven IV i fag kan ikkje unntaksregelen i forskrift til opplæringslova 3-44 og 3-67 nyttast. Skulen må sørgje for at elevane får den naudsynte oppfølginga slik at dei i størst mogleg grad kan bestå faga. Merknad til 18: Søkarar som har bestått i fag, det vil seie har karakteren 2 eller betre, kan ikkje takast inn som elev i faget. Desse søkjarane kan bli tekne inn til Vg1 som deltidselevar, sjå forskrift til opplæringslova Dette gjeld likevel ikkje elevar som søkjer omval, sjå forskrift til opplæringslova 6-5, femte ledd og 19 i den lokale forskrifta. Merknad til 19: Grunnlag for å endre status frå full- til deltidselev, er at det ligg føre tungtvegande grunnar. Kva som kan vere tungtvegande grunnar er nemnd i den lokale forskrifta, og må kunne dokumenterast. At eleven vil slutte i eit fag for å ta faget som privatist, at eleven ikkje vil ta nokon av faga skulen kan tilby, synes at faget han/ho har starta med ikkje passar eller er for tunge, er ikkje tungtvegande grunn. Eleven har søkt om skuleplass og har ved inntaket takka ja til plass som fulltidselev ved skulen, og må då ta dei faga som skulen kan tilby og som høyrer med i læreplanen for faget. Dersom eleven har tungtvegande grunn til å søkje om å bli deltidselev, må skulen vurdere om eleven vil greie å ta igjen det tapte som privatist dersom det er snakk om å slutte i eitt eller veldig få fag. Dreier det seg om mange fag, så må skulen heller vurdere å be eleven om å søkje om delvis permisjon. Søknad om delvis permisjon skal sendast til Utdanningsavdelinga. Skulen skal lage eit enkeltvedtak på endring av status frå full- til deltidselev jf. forskrift til opplæringsloven 6-5. Enkeltvedtaket kan klagast på jf. forvaltningslova kapittel IV. Fylkesutdanningssjefen lagar mal for enkeltvedtak som skulen skal bruke. Fylkesutdanningssjefen skal ha kopi av enkeltvedtaket fordi at vedtak om endring av status frå full- til deltidselev er ei endring av vedtak om inntak som fulltidselev. Side85

86 I enkeltvedtaket skal skulen gjere eleven merksam på konsekvensane ved å bli omgjort til deltidselev (skulen må plukke ut dei momenta som passar i det enkelte tilfellet): - Eleven blir ikkje kvalifisert til opprykk til neste trinn dersom han/ho blir deltidselev, utan at skulen gjer eit skriftlig enkeltvedtak om at eleven likevel er kvalifisert jf. forskrift til opplæringslova Dersom skulen meiner at eleven ikkje er kvalifisert til opprykk til neste trinn, skal dette skrivast i enkeltvedtaket om endring frå full- til deltidselev. Eleven må i tillegg også ha enkeltvedtak i eige brev om at han/ho ikkje er kvalifisert til inntak på neste trinn. - Eleven har ikkje krav på undervisning eller vurdering i faga han/ho sluttar i. - Jf. forskrift til opplæringsloven 3-27 må eleven sjølv sørgje for å melde seg opp til eksamen i fag, dersom han/ho skal ta fag som privatist. - Privatistar må betale prøveavgift i samsvar med fastsette satsar. - For å få vitnemål jf. forskrift til opplæringslova 3-42 må eleven ha bestått i alle fag, også i fag han/ho tek som privatist, for å oppfylle krava jf. læreplanverket. - For å få førstegongsvitnemål jf. forskrift til opplæringsloven 3-43 må alle fag vere bestått innan normert tid, i tråd med fastsett opplæringsløp i læreplanverket. Kravet om gjennomført på normert tid kan etter søknad bli utvida til maksimalt 5 år, dersom det blir lagt frem dokumentasjon på at eleven har fråvær frå opplæring på grunn av eitt eller fleire av forholda jf. forskrift til opplæringslova 3-43, 4. ledd bokstav a - e. Jf. forskrift til opplæringslova 6-5, skal ein søkjar som får innvilga omval etter opplæringslova 3-1, 4. ledd, som hovudregel takast inn som fulltidselev. Hadde søkjaren blitt teken inn som deltidselev, hadde regelen om omval ikkje vore til nytte då deltidselevar skal stille bak fulltidselevar i inntaket. Kunnskapsdepartementet sendte den ut eit skriv til fylkeskommunane som skulle klargjere om elevar som har gjort omval får behalde karakterane i fellesfag dei allereie har sluttvurdering i. I brevet går det fram at eleven kan søkje om godkjenning av fag med sluttvurdering jf. forskrift til opplæringslova Dersom eleven vel å søkje om å godkjenning av karakteren og bli deltidselev, skal eleven behalde karakteren i faget. Det er framleis uklart for oss om eleven har rett til å ha elevstatus i fag som han/ho tidlegare har standpunktkarakter i ved omval. Vi ventar på nærare avklaring frå Utdanningsdirektoratet. Når enkeltvedtak for omgjering frå full- til deltidselev er gjort, skal skulen ikkje føre fråvær for faga eleven har slutta i. Elev som ikkje greier å ta heile opplæringsløpet på Vg1, 2 eller 3 pga sjukdom. Eleven kan søke om delvis permisjon jf. opplæringslovens 3-1, 3. ledd, og sikring av plass på same Vg1 og skule til neste skuleår jf. 13, 2. ledd i den lokale forskrifta. Merknad til 20: Mange skular har tilbod om andre fordjupingar enn det som ligg i hovudstrukturen innanfor utdanningsprogrammet for studiespesialisering, og nokre skular har og fordjupingar innan for andre utdanningsprogram. Skulane plasserer desse elevane i eigne klassar, og gir tilbod om ekstra fag eller anna organisering av faga. Søkarar som får tilbod om andre fordjupingar på Vg1 må ha høve til å få tilbod om eit Vg2 med same fordjupingar, og kan ikkje pressast ut av søkarar som ikkje har gått same fordjupinga på Vg1, men ønskjer overgang til ei anna fordjuping på Vg2. Eksempel på slike fordjupingar er: studiespesialisering med internasjonalisering, studiespesialisering - forskarlinje og service og samferdsel med innovasjon og leiing. Side86

87 Allereie i Reform -94 hadde fylka praksis med å ta inn søkarar til VKI innanfor allmenne fag, utan riktig skulebakgrunn. Det Kongelige Kirke-, Utdannings og Forskningsdepartementet sendte ut eit brev til alle fylkeskommunane der inntak til Vg2 innanfor allmenne fag med grunnkurs musikk, dans og drama eller idrettsfag spesielt var nemnd, og påla fylkeskommunane å trekke søkarar utan riktig bakgrunn i poeng slik at dei skulle komme bak dei med riktig bakgrunn i inntaket. Møre og Romsdal har vidareført praksisen i Kunnskapsløftet for å auke sjansen for gjennomføring for dei som ønskjer omval, og ikkje treng å gå eit nytt Vg1 for å få dette til. Vi ønskjer ikkje at søkarar utan riktig skulebakgrunn skal presse ut ein søkjar med riktig skulebakgrunn. Difor vil vi stille søkarar til kryssløp med andre fordjupingar bak dei som har riktig bakgrunn, og viser til at vilkår for inntak til Vg2 jf. forskrift til opplæringslova 6-28, er at søkjaren har fullført og bestått eit vidaregåande trinn 1 som byggjer på det Vg2 dei søkjer. Merknad til 21: Etter inntaksforskrifta 6-22 skal søkarar med rett til spesialundervisning og som manglar karakter i meir enn halvparten av faga, takast inn på Vg1 etter individuell vurdering, men utan å ha fortrinnsrett ved inntaket. I den lokale inntaksforskrifta om gjennomføring av inntaket er det tatt inn at søkarar som har rett til spesialundervisning og som manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga også får melding om inntak i månadsskiftet mars - april. Grunngivinga er at søkarar som kjem inn under 6-22 i stor grad har store tilretteleggingsbehov. Det er avgjerande for opplæringstilbodet at skulen får melding så tidleg som mogleg om inntak av desse elevane. Skulen og PPT kan da starte arbeidet med sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og få på plass nødvendige ressursar før skuleåret tek til. Dersom skulen ikkje får vite om desse elevane før i juli, vil det bli vanskeleg å få på plass eit forsvarleg tilbod til skulestart i august. Når det gjeld søkarar til Vg2 eller Vg3, fastsett 6-35 i forskrift til opplæringslova at søkarar som har vedtak om rett til spesialundervisning og som derfor manglar vurderingsgrunnlag i fleire fag og har grunnkompetanse som mål for opplæringa, har rett til individuell vurdering ved inntaket. Også mange av desse elevane krev oppfølging og ressursar som gjer at skulen som skal ta imot dei på Vg2/Vg3, treng god tid til å planleggje tilbodet. Søkarar som ikkje oppfyller vilkåra for fortrinnsrett eller individuell vurdering ved inntaket og som blir overført til det ordinære inntaket som skjer i juli månad, vil få brev med informasjon om dette i mars - april. Avgjerd om at vilkåra for fortrinnsrett eller individuell vurdering ikkje er oppfylt, er ikkje eit enkeltvedtak. Det er derfor ikkje høve til å klage på dette stadiet av inntaksprosessen. Klage på inntaket vil kunne framsetjast når søkar har fått inntaksmelding i juli. Merknad til 22: Det er behov for å regulere inntaket i tilfelle det er fleire søkarar enn det er plassar. Enkelte skular har tilbod som er svært populære, og som fører til at det ikkje er mogleg å tilby alle søkarane plass på same skule. Det er tale om ungdomar med til dels omfattande behov for tilrettelegging, skjerming frå andre elevar m.m. Side87

88 Det er viktig at kommunane er merksame på at det kan få negative konsekvensar for den eleven det gjeld, dersom kommunen ikkje melder vedkomande inn om hausten. Desse meldingane skal setje fylkeskommunen i stand til å vurdere skuleplassering, behov for eventuelle ombyggingar m.m. i god tid før inntaket blir gjennomført. Elevar som først blir kjende for Utdanningsavdelinga gjennom søknad til 1. februar, vil kunne få eit dårlegare tilbod ved at det blir kortare tid til å planleggje skuletilbodet. Vidare kan det bety at eleven sitt førsteval med omsyn til utdanningsprogram og skule, ikkje kan imøtekomast, fordi søknaden blir rangert bak søkarar som var melde innan fristen 1. oktober. Merknad til 23: Vedtak om utvida rett kan gjerast når som helst på året. Utdanningsdirektoratet seier at fylkeskommunen bestemmer når slike saker skal behandlast. For elevar som skal søkje om Vg1, Vg2 eller Vg3 år over to år, og har full kompetanse som mål, skal søkje om utvida tid innan 1. desember. Nokre elevar som har fått vedtak om utvida tid på Vg1 eller Vg2 klarer likevel å fullføre utdanningsprogrammet/programområdet på eitt år. Dei har ikkje behov for å søkje om fortrinn til neste skuleår. Retten til utvida tid kan i slike tilfelle søkast om på eit seinare tidspunkt i opplæringsløpet. Nokre elevar har ikkje søkt om Vg1, Vg2 eller Vg3 over to år, og kan ha behov for meir tid jf. opplæringslova 3-1, 5. ledd når dei er inne i det siste rettsåret sitt. I slike tilfelle skal søknaden om utvida tid framsetjast samtidig med søknad om inntak. Søknadsfristen er derfor 1. februar. Merknad til 24: 6-25 og 6-38 i den nye forskrifta til opplæringslova gir grunnlag for individuell behandling av andre søkarar. Vilkåret er at det må liggje føre tungtvegande grunnar og eit særleg behov for dette. Vi har over tid hatt praksis med at søkarar som er i eit behandlingsopplegg (helse- eller rusrelatert), eller under omsorg av barnevernet kan få skuleplass i nærleiken av der dei bur. Vi har utvida den gamle ordninga vår til også å omfatte mindreårige asylsøkarar som bur i asylmottak, og ikkje kan flytte for å gå på vidaregåande skule. Merknad til 25: Jf. opplæringslova 3-1, 10. ledd kan ungdom med rett til vidaregåande opplæring jf. opplæringslova 3-1, etter søknad og når det ligg føre særlege grunnar, i staden få vidaregåande opplæring for vaksne jf. opplæringslova 4A-3. Det å få tilbod etter opplæringslova 4A-3 har konsekvensar for opplæringstilbodet. Fylkesutdanningssjefen må vurdere i det einskilde tilfellet. Komprimerte tilbod for vaksne gjer at dette ikkje er tilbod som passar for alle. Tilboda i vaksenopplæringa er ikkje like Side88

89 omfattande etter læreplanverket som tilbod etter opplæringslova 3-1, og byggjer i stor grad på at vaksne har arbeidspraksis og realkompetanse. Tilbod i vaksenopplæring krev stor grad av sjølvstendig arbeid. Dersom ungdom får tilbod etter opplæringslova 4A-3 har dei ikkje rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Merknad til 26: I forskrift til opplæringslova 6-47 står det at fylkeskommunen skal gjere vedtak om inntak og ta stilling til følgjande: a) om den vaksne har rett til vidaregåande opplæring jf. opplæringslova 4A-3. b) kva sluttkompetanse den vaksne får tilbod om, mellom anna kva programområde på Vg3 søkaren kan takast inn til. c) resultatet av realkompetansevurderinga. d) opplæringstilbodet som den vaksne får. Fylkeskommunen ønskjer å fatte vedtak om rett først, fordi det får konsekvens for vidare saksbehandling. Merknad til 27: Dersom vaksne utan rett til vidaregåande opplæring søkjer opplæring etter opplæringslova 4A-3, kan dei få tilbod dersom det blir ledig plass. Dei har ikkje den same retten til ønska sluttkompetanse som vaksne med rett til vidaregåande opplæring, men kan få tilbod om anna opplæring enn det dei har som 1. ønske, dersom det ikkje blir ledig plass på det dei søkjer. Merknad til 28: Inntak til vidaregåande opplæring for vaksne etter opplæringslova 4A-3 har ikkje søknadsfrist, og inntak blir gjort heile året. Dersom det er fleire søkarar til eit tilbod enn det er plassar, vil dei som ikkje får tilbod i første omgang få nytt tilbod seinare når det blir sett i gang nye kurs. Merknad til 29: Inntak til formidling for lærlingar følgjer reglane om opprykk til neste trinn etter Søkarar må ha bestått alle faga som er fastsett i læreplanverket for programområdet på VG2 og utdanningsprogrammet på VG1, også i dei faga der det ikkje skal setjast standpunktkarakter. Søkarar som ikkje fyller vilkåra etter forskrift til opplæringslova 6-28 må ha faglege føresetnader for å følgje opplæringa i bedrift. jf Dersom søkaren ikkje fyller vilkåra så må skulen gjere ei heilskapeleg vurdering av søkaren sin kompetanse, og vurdere om formidling til læreplass er forsvarleg jf. 17 i den lokale forskrifta. For lærekandidatar må hjelpeinstansen legge ved utfylt vedleggsskjema og forslag til lærebedrift. Årsaka er at bedriftene sjeldan tek inn lærekandidatar dei ikkje har kjennskap til. I dei fleste tilfelle så har hjelpeinstansen prøvd ut søkaren i bedrifter dei kjenner til. Slik får bedrifta gjere seg kjent med søkjaren på førehand, og sjansen for at dei kan lage eit godt tilbod til lærekandidaten aukar. Regelen om at søkarar til opplæringskontrakt må ha bestått sitt individuelle opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse, er ikkje meint å vere til hinder for at ungdom kan søkje opplæringskontrakt direkte frå grunnskulen, men den er med for å sikre at ungdommen får god nok opplæring dersom han/ho er elev i vidaregåande skule. Side89

90 Merknad til 30: Søknadar til opplæringskontrakt må i all hovudsak saksbehandlast før skulane sluttar i juni. Det er ofte nødvendig å ha møte med skule og bedrift for å planlegge best mogleg opplæring. Møre og Romsdal fylkeskommune sett fristen for å saksbehandle for seint innkomne søknadar om opplæringskontrakt til 2. mai. Det er viktig at søkarar som har gjort avtale om læreplass før søknadsfristen 1.mars, likevel skal registrere seg som søkjar gjennom fylkeskommunen sitt elektroniske system. Det har betyding for vår oversikt over læreplassar og talet på søkarar. Merknad til 31: Opplæring i skule og bedrift kan skje i ei anna rekkjefølgje enn det som følgjer av læreplanverket. Til dømes kan ein elev søkje om opplæring i bedrift først, deretter søkje seg til skule. Søkaren må gjerast merksam på at han/ho må konkurrere seg inn med karakterar på lik linje med andre søkarar når han/ho søkjer skuleplass. Dersom opplæringa skal skje i anna rekkjefølgje enn det som følgjer av faget i læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal det komme klart fram i lærekontrakten. Det skal og skrivast eit enkeltvedtak til søkaren der organiseringa kjem klart fram. Merknad til 32: Søkarar som har rett til vidaregåande opplæring, men som ikkje har fått læreplass, har rett til opplæring i skule i eit programområde på Vg3 som bygger på det programområdet på Vg2 som søkaren har gjennomført. Møre og Romsdal fylkeskommune tek kontakt med dei søkarane som ikkje har fått læreplass i midten av august, med spørsmål om dei ønskjer Vg3 i skule. Frist for tilbakemelding er 1.september. Søkarar utan rett, men som er kvalifiserte, kan få tilbod om Vg3 i skule dersom det blir ledig plass. 33 og 34 har ingen merknad Side90

91 Til høyringsinstansar jf liste Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 48347/2014/000/&00 Laila H. T. Nielsen, Høyring - lokal forskrift om inntak til vidaregaånde opplæring Høyring Lokal forskrift for inntak til vidaregåande opplæring i skule, og formidling til læreplass i Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune sender med dette ut på høyring det vedlagte forslaget til lokal forskrift for inntak til vidaregåande skular, og formidling til bedrift for lærlingar og lærekandidatar. Vi tek sikte på å få saka opp til politisk behandling i Fylkestinget i desember Det første inntaket som vil bli regulert av den lokale forskrifta er inntaket for skuleåret 2015/2016. Forskrifta og merknadar til paragrafar som treng meir forklaring, ligg i eitt dokument. Paragrafane i den lokale forskrifta er merka med feit skrifttype. Vi ber om at høyringsinstansane kjem med kommentarar til den lokale forskrifta. Kommentarar kan sendast på e-post til laila.nielsen@mrfylke, eller pr. brev til Møre og Romsdal fylkeskommune, Utdanningsavdelinga, Fylkeshuset, 6404 Molde, og merkast med «høyringsuttale til lokal forskrift» Frist for innsending av høyringsuttalar er 15. september Bakgrunn for saka: Ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 og kapittel 6A vart sett i kraft frå og med Jf. 6-2 og 6A-2 i den nye forskrifta skal fylkeskommunen fastsetje lokal forskrift for inntak til vidaregåande opplæring i skule og formidling til læreplass. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om korleis inntak til vidaregåande opplæring blir gjennomført, og utfyllande føresegner om formidling av lærlingar og lærekandidatar. Forskrift til opplæringslova 6-2: Fylkeskommunen skal fastsetje lokal forskrift om inntak. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om korleis inntaket vil bli gjennomført, mellom anna inntaksområde, kva for utdanningsprogram eller programområde det er fastsett særlege inntakskrav for, og korleis inntaket elles skal gjennomførast. Forskrifta skal kan også innehalde utfyllande føresegner om formidling. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om inntak til landslinjer og dei statleg vidaregåande skulane jf og Forskrift til opplæringslova 6A-2 Fylkeskommunen skal fastsetje lokal forskrift for formidling. Den lokale forskrifta om inntak og den lokale forskrifta om formidling kan vere den same forskrifta. Møre og Romsdal har valt å lage ei lokal forskrift med reglar for både inntak og formidling. Den lokale forskrifta fastset utfyllande reglar som gjeld for inntak og formidling til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Den lokale forskrifta vere med på å sikre likebehandling av søknadar til vidaregåande Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side91

92 Side 2 opplæring. Den lokale forskrifta byggjer i stor grad på dei rutinane som Møre og Romsdal har brukt i mange år, både for inntak og formidling. Arbeidet med lokal forskrift for inntak og formidling: Forslaget til lokal forskrift for inntak og formidling skal samsvare med reglane i opplæringslova med forskrift og forvaltningslova. Jf. forvaltningslova 37 har fylkeskommunen ei plikt til å greie ut, og sikre at saka er så godt belyst som mogleg før det skal gjerast vedtak. Kravet om førehandsvarsling blir no gjort ved ei skriftleg høyring. Offentlege og private verksemder og organisasjonar som forskrifta vil angå, skal ha høve til å uttale seg før det blir fatta endeleg vedtak. Utarbeiding av høyringsutkast: Ei arbeidsgruppe som har bestått av medarbeidarar frå dei seksjonane på Utdanningsavdelinga som har ansvar for arbeid med inntak, formidling, eksamen/dokumentasjon og ein jurist, har utarbeidd utkast til lokal forskrift for inntak og formidling. Til det siste møtet i arbeidsgruppa deltok ein rektor frå kvar region. Rektorane plukka sjølv ut ein representant frå kvar region. Rektorane kom gode innspel som det er blitt teke omsyn til i utkastet som blir presentert i høyringa. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om innspel frå høyringsinstansane. Det er særskilt viktig å få tilbakemelding dersom høyringsinstansane er ueinige i reglane i utkastet til den lokale forskrifta. Høyringsinstansar: Dei vidaregåande skulane Ungdomsskulane Kommunane PPT Oppfølgingstenesta Fagforeiningar Hovudtillitsvalde Fagopplæringsnemnda Fylkesmannen Elev og lærlingombodet Ungdommens fylkesting Råd for funksjonshemma Fleirkulturelt råd Regionsråda (Orkide, ROR og Sunnmøre næringsråd) Med helsing Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Laila H. T. Nielsen konsulent Side92

93 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde HØRINGSUTTALE LOKAL FORSKRIFT OM INNTAK TIL VG.SKOLE Vi har stort sett konsentrert oss om kapittel III. Vi oppfatter at det som står under dette kapittelet er slik det ble fortalt at det skulle fungere. Vi opplever også at det har fungert slik for A-skjema søkerne i år. Det er to grupper som kanskje kunne ha vært med under kriteriene for søknadsfristen 1. februar..det er ikke mange, men hvordan kan disse gruppene ivaretas. elever med store atferdsvansker (vold), som har hatt spesialalundervisning i 10. klasse og som trenger 2:1, i videregående og som har gode evner. somatisk syke barn som har stort fravær i grunnskolen, som ikke har hatt sakkyndig vurdering, fordi de ikke har vært i stand til å motta mer undervisning enn i noen få fag i ungdomsskolen. Altså mindre enn 50 % av karakterene. Vennlig hilsen Kari Svisdahl konst. teamkoordinator Ålesund kommune PPT, team videregående skole , Sentralbord Keiser Wilhelms gate 11, 6003 Ålesund kari.svisdahl@alesund.kommune.no Side93

94 Side94 file://ephpe02/pdfconvertdocprocessingdirectory/ephorte/713011_fix.html Side 1 av Fra: Helene Hanken [mailto:helene.hanken@gmail.com] Sendt: 15. september :54 Til: Laila H.Tretnes Nielsen; Rune Heggdal; Ragnhild Mork Emne: Kommentar til høring - lokal forskrift om inntak til videregående opplæring Hei Vi har noen kommentarer til den lokale forskriften. Datasystemene i fylket har vært utilgjengelige i dag og derfor sendes innspill fra privat mailadresse. Inntaksforskrift for IB (s.7) ser ok. Forskriften som den står gjelder for Vg2, IB Year One og vi mener dette med fordel kunne vært presisert. I tillegg ser vi på det som nyttig å lage et tillegg for overgang fra Vg2 til Vg3 for å sikre oss at elever som starter på IB Year Two har en reell mulighet til å fullføre og bestå. Flere kommentarer til forskriften vil komme i morgen dersom datasystemene er oppe og gå. Mvh Helene Hanken Assisterende rektor Spjelkavik vgs

95 Side95 file://ephpe02/pdfconvertdocprocessingdirectory/ephorte/713017_fix.html Side 1 av Fra: Oddgeir Overå Sendt: 26. september :48 Til: Laila H.Tretnes Nielsen Emne: Lokal inntaksforskrift Hei! Noen kommentarer til avsnittene om toppidrettsklassen i 12: 1) Det står: "Inntakskravet til Vg1 studiespesialisering med toppidrett er at søkjaren må kunne vise til idrettslege prestasjonar med både tilråding og dokumentasjon frå krets eller regionalt nivå". Jeg foreslår: "Inntakskravet til Vg1 studiespesialisering med toppidrett er at søkjaren må kunne vise til idrettslege prestasjonar på godt kretsnivå i individuelle idretter og godt kretslagsnivå i lagidretter. Både tilråding og dokumentasjon skal hentast inn frå eller bli verifisert av kretsnivået." 2) Jeg foreslår at setningen "Dersom skulen er i tvil om søkjaren sin dokumentasjon på idrettslege ferdigheiter, kan dei kalle søkjaren inn til ferdigheitsprøve", blir slettet. Det må ikke bli slik at søkere som får nei til inntak, i ettertid klager fordi skolen ved inntaket ikke har gjort nok for å skaffe seg informasjon om søkerens ferdigheter. Ved Molde vg skole har vi til nå hatt den rutinen at våre samarbeidspartnere i Idrettskretsen bruker sitt kontaktnett og gjør sine undersøkelser hvis det er tvil om elevenes ferdigheter. 3) Også i merknaden til 12 står det at skolen kan kalle inn søkere til ferdighetstest. Dette mener jeg altså må ut, også fordi en ev. tvil om søkerenes ferdighetsnivå vil være skapt av søkerens mangelfulle dokumentasjon i forhold til godt krets(lags)nivå. 4) I merknaden til 12 står det at "Søkjaren skal sende inn eige vedleggsskjema til skulen når dei har tilbodet som sitt 1. ønske." Dette er etter mitt skjønn et villedende utsagn i og med at at alle søkere SKAL ha dette tilbudet som sitt 1. ønske for å være aktuelle søkere. Ellers lurer jeg på (og dermed også sikkert søkerne) hva et vedleggsskjema er og hvilken form det har i forhold til dokumentasjon og attester, men detaljene der tar vi vel i Ålesund? Mvh Oddgeir

96 Høringsuttalelse «Lokal forskrift om inntak til viderega ende opplæring» Fra Spjelkavik videregående skole Skolen har følgende bemerkninger til høringsutkastet: Til 3 Inntaket i Møre og Romsdal: Skolen ønsker at det helt til slutt i merknaden til 3 tilføyes følgende setning: «Etter dette står skolene fritt til å ta inn elever også fra egne ventelister» Begrunnelsen er at det ville vært meget praktisk med en klar grense for når vi kan begynne å ta fra lokal venteliste, da det går med veldig mye tid for å komme gjennom ventelisten fra fylket når vi er kommet til ca. tredje uke etter skolestart. Elevene skal bli kontaktet, få tid til å tenke seg om og svare. Det betyr i praksis at vi bruker lang tid på at elevplassene skal bli oppfylt, og det er lite hensiktsmessig ressursbruk. Paragrafen bør derfor ha et klart tidsskille for når skolene kan ta inn fra egne ventelister, selv om det fortsatt finnes venteliste fra fylket. Til 15 Inntak av utvekslingselevar og elevar med utanlandsk utdanning Vedrørende punkt 2 og 3 i merknaden: Kravet om at dokumentasjonen skal kontrolleres og godkjennes av en ambassade er nytt. Slik skolen tolker dette kravet vil saksbehandlingen bli sterkt forsinket og vil medføre mye ekstra arbeid i forhold til dagens praksis. Vi er avhengige av å saksbehandle disse sakene rett før skolestart (eller rett etter skolestart), for at elevene skal få et løp som sikrer at de får vitnemål i forhold til valg av programfag og hva vi godkjenner for det året de har vært på utveksling. Hvis vi skal vente med saksbehandlingen til vi har fått svar fra aktuell ambassade vil vi antagelig ikke være i stand til å sette sammen et løp for eleven ved skolestart som vi vet vil føre frem til vitnemål. Den foreslåtte praksisendringen kan i verste fall føre til at elevene ikke får vitnemål. Det er heller ikke krav fra Udir at slik kontroll skal foretas. Så får heller skolen ta kontakt med ambassaden i de tilfeller hvor det er tvil om godkjenning av fremlagt dokumentasjon. Til 15, «Rutiner og frister»: Her burde det vært noe om at det er den skolen hvor eleven går i vg1 som skal forhåndsgodkjenne året i utlandet. Siden slik godkjenning knyttes til sikring av plass for vg3 på den aktuelle skolen, kan dette være en måte å sørge for at man skifter skole. Side96

97 Til 22. Inntak sv søkere med sterkt redusert funksjonsevne Her burde det vært sagt noe om økonomien for slike elever. De faller, slik systemet er i dag mellom ALLE stoler. Disse elevene har gjerne behov for assistent, men de er ofte ikke definert som spes.pedelever. Dermed må skolen besørge assistent uten økonomisk kompensasjon. Dette er et hull i finansieringssystemet som bør tettes da det medfører store ekstra kostnader for skolen. En slik elev kan være mer ressurskrevende enn elever som blir definert som 1-1-elever. Kommentar til Inntaksforskrift for IB: I dokumentet «Høyring lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring», på side 7, er hele inntaksforskrifta til IB International Baccalaureate lagt under merknad. Dette er ikke en merknad, men selve inntaksforskrifta som er vedtatt av utdanningsutvalget. Vi foreslår at begrepet Merknad slettes. Forslag til endringer i forskrifta er gjort med rød skrift. Selv om IB er et toårig program foreslår vi å skille retningslinjene for Vg2 og Vg3. 11 Inntak til International Baccalaureate World School (IB) IB Diploma Programme Møre og Romsdal har retningslinjer for inntak til IB Diploma Programme Merknad til 11: Det er ikkje direkte reglar i opplæringslova som regulerer inntak til IB-tilbod gitt av fylkeskommunane. Opplæringslova omfattar berre tilbod som er fastsett i den offentlege tilbodsstrukturen. Utdanningsdirektoratet ga i brev til fylkeskommunane datert , uttrykk for at dei meinte at alle fylkeskommunar som har tilbod om IB bør setje opp retningslinjer for inntak til tilbodet. I Utdanningsutvalet i 2012, saksnr. Ud-18/12 vart det fastsett retningslinjer for inntak til IB ved Spjelkavik videregående skole. Inntak til IB Diploma Programme, Year One, Vg2: Tilbodet er ope for elevar som er velorganiserte og motiverte for å utvikle evnene sine over tid og har potensiale for høgare utdanning. Inntakskriterium og kvalifikasjonskrav: - Søkjaren må ha fullført og bestått Vg1 studiespesialisering eller tilsvarande frå utlandet, som til dømes IGCSE eller fullført IB MYP - Søkjaren må ha motivasjon, arbeidskapasitet og personlege eigenskaper - Søkjaren må ha minimum karakter 4 i faga matematikk og engelsk frå Vg1, unntak kan gjerast - Søkjaren må ha opphaldsløyve i Noreg Dersom det ikkje er plass til alle søkjarane som fyller inntakskriteria, så vil følgjande bli lagt til grunn for rangering av søkjarane: - Karakterar eller tilsvarande dokumentasjon av fagleg nivå - Søkjarar med anna morsmål enn norsk kan bli prioritert - Søkjarar som kjem frå anna skoleslag tilsvarande norsk Vg1 som til dømes IGCSE eller fullført IB MYP kan bli prioritert. - Innbyggarar i Møre og Romsdal fylke kan bli prioritert framfor søkjarar frå andre fylker Side97

98 Søknadsfristen for IB er 1. mars. Søkjarane søkjer via på vanleg måte. I tillegg skal dei sende eige søknad til Spjelkavik videregående skole. I den direkte søknaden til skolen blir søkjarane bedt om å fortelje om, og grunngje sin eigen motivasjon for å gå IB. Saksbehandling og prioritering av søkjarar til IB vert gjort av Spjelkavik videregående skole etter inntakskriteria og heilskapleg vurdering. Spjelkavik videregående skole kan hente inn uttalar frå tidlegare lærarar, og kan krevje at søkjarar gjennomfører testar som viser fagleg nivå om det er tvil om dette. Søkjarar kan inviterast til ein samtale med IBkoordinator på skulen før inntaket skjer. IB-koordinator vil ha tett kontakt med søkjarar gjennom samtale, e-post eller intervju før inntaket skjer. Inntak til IB Diploma Programme, Year Two, Vg3: Inntakskriterium og kvalifikasjonskrav: - Søkjaren må ha fullført og bestått Vg2 IB Diploma Programme Year One. Med bestått forstår vi her minimum karakteren 2 i alle fag, deltatt og bestått i kjernefaget TOK og dokumentasjon på gjennomførte CAS aktiviteter. Søkjaren må i tillegg ha levert inn alle Internal og External Assessment komponenter i fag med innleveringsfrister i Vg2. IBO, International Baccalaureate Organization, ser på skolen sine interne frister som bindende. Søkjarar til International Baccalaureate Vg3 som ikkje har bestått i alle fag - Skulen skal jf. forskrift til opplæringslova 6-37 gjere ei heilskapleg vurdering om søkjaren har naudsynt kompetanse til å følgje opplæringa på neste trinn. - Skulen skal skrive enkeltvedtak til eleven om utfallet av den heilskaplege vurderinga. Søknadsfristen for IB er 1. mars. Søkjarane søkjer via på vanleg måte. Fylkesutdanningssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune gjer inntak etter innstilling frå skulen, og sender melding til søkjarane om inntaket. Merknad: IB-studentar har gått inn i eit program som ligg på utsida av det norske systemet. IBO, International Baccalaureate Organization, har forventningar og spesifikke krav studentane må fylle for å få utdanninga godkjent. Krava er knytt opp mot tilstedeværelse, karakternivå, innleveringsfristar på oppgåver og at elevane ikkje fuskar. For å få godkjent IB som generell studiekompetanse etter Vg3 må elevane ha minimum 20 poeng i tillegg til bestått TOK, CAS og EE. For å få IB Diploma må elevane ha minimum 24 poeng i tillegg til at ein rekke andre krav må oppfyllast. Desse kan ein få informasjon om ved å kontakte Spjelkavik vgs. Rune Heggdal Rektor Side98

99 Kommentar til Retningslinjer fra Fylkesutdanningssjefen med godkjenning av hele opplæringsår i utlandet. Molde vg skole har kommentar til punkt 2 og 3 side 12. Vi har hvert år mellom 20 og 25 elever på utveksling. Disse elevene reiser i Vg2 og de fleste tar året som gjeldende. Inneværende skoleår har vi 29 elever på utveksling. Når disse elevene kommer tilbake og starter undervisningen i Vg3 leverer de dokumentasjon på den utenlandske utdanningen. Jeg har ikke til dags dato hatt tvil om annet enn at den dokumentasjonen er ekte. Det er viktig at den utenlandske dokumentasjonen foreligger ved skolestart da: 1. Hvis Molde vg skole ikke kan godkjenne året i utlandet må da eleven fortsette utdanningen i Vg2. Ved skolestart taper eleven ikke undervisning i Vg2. 2. Noen elever må ta privatisteksamener i f.eks. matematikk og fremmedspråk hvis de mangler begge eller ett av disse fagene fra utlandet. Oppmelding til høsteksamen er 15. september. Vi presiserer for våre elever ar de må ta fagene ved høsteksamen da disse eksamene ellers kan kollidere ved eleveksamener til våren. Hvis dokumentasjonen skal rundt til ambassadene for godkjenning vil dette ta tid. Kanskje vil en slik saksgang først være avsluttet i november/desember. Det er da for sent å starte utdanningen i Vg2 og det er for sent til å melde seg til høsteksamen. Med det høye antall utvekslingsstudenter vi har på vår skole vil dette forslaget være svært byråkratiserende. Vi har og har hatt elever fra forskjellige land. I år skal jeg godkjenne dokumentasjon fra USA, Skottland, Mexico, Spania, Den Dominikanske Republikk, Costa Rica og Argentina. Til neste skoleår skal jeg godkjenne søknader fra: Argentina, Canada, Skottland, Tyskland, USA, England, Hong Kong, Australia, Costa Rica, Dubai og New Zealand. Forslag fra Molde vg skole: Ta bort punkt 2 og 3 i Retningslinjer fra Fylkesutdanningssjefen, da blir forslaget i tråd med Rundskriv Udir «Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet.» Med hilsen Jens Ove Nakken -ass.rektor Molde vg skole- Side99

100 ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE Studieprogram for: ST: Studiespesialisering EL: Elektrofag ID: Idrettsfag SA: Service og samferdsel / IKT Servicefag TAF: Tekniske allmenne fag Møre og Romsdal fylkeskommune Utdanningsavdelinga Fylkeshuset 6404 Molde Svar på høyring lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring Ulstein vidaregåande skule har følgjande kommentarar til framlegget til lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring: Framlegget er generelt grundig gjennomarbeida, men vi har likevel nokre merknadar. Der vi ikkje har kommentarar er vi samd og tek vurderingane dykkar til etterretning. Framlegget er også klargjerande rundt rangering i inntak og klar presisering i høve fylket si venteliste samanlikna med skulen si interne venteliste. 3 Det er ryddig at ein set ei grense på 3 veker for skulane si plikt til å følgje ventelistene frå Fylkesutdanningssjefen 5 Skuleplass anna fylke kvifor har vi ikkje avtale med Sogn og fjordane, eventuelt Hordland? - Vidare her er det urimeleg at søkar ikkje kan ombestemme seg viss han/ho allereie har fått tilbod om kjøp av plass i eit anna fylke - Søknadar til landslinje kan ikkje endrast etter 1. mars - Det bør vere mogleg å endre søknad tilbake til heimfylket(mr) etter denne dato på lik linje med andre søkarar si moglegheit til å gjere dette - Argumentasjon om at MR ikkje kan pålegge andre fylker denne jobben verkar tynn - OK at det ikkje kan registrerast søking til landsdekkande tilbod etter 1. mars, sjølv om det er ei altomgripande slutnad å flytte ut av fylket for å gå på skule, såleis kan ein tenke at dette er ein tanke som bør modnast og at ein difor treng lengre tid med behov for lengre, ikkje kortare søknadsfrist 7 Søkjarar med ungdomsrett og som ønskjer å stå på skulen si lokale venteliste har fortrinnsrett slik vi forstår det. Men søkjarar med ungdomsrett som søkjer for seint, har ikkje denne fortrinnsretten. Korleis sikrar ein den informasjonen? Under merknad til 9, strekpunkt 5 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Web: 6065 ULSTEINVIK ulstein.vgs@mr-fylke.org Side100

101 Side 2 av 4 - Bakgrunn til å søke Vg3 yrkessjåfør må vel vere kompetansebevis frå Vg1 studieførebuande, ikkje berre studiespesialisering (i tillegg til SS, TIP, EL). Det er ingen kompetansemessige argument/skilnadar etter Vg1 studieførebuande/studiespesialisering - Reknar med at dette er den «vanlege» skrivefeilen/samanblandinga mellom studieførebuande og studiespesialisering 11 Inntak til IB inntakskriterium - Fullført og bestått Vg1 studiespesialisering - Det er ingen kompetansemessige argument/skilnadar etter Vg1 studieførebuande/studiespesialisering - Vg2 IB bør opne for å rekruttere frå heile studieførebuande, ikkje berre studiespesialisering 12 Når det gjeld inntak på idrettsleg grunnlag, så gjeld vel det same for ordinært idrettsfag som for ST m/toppidrett. - Ferdigheitsprøve må vere noko skular med programområde idrettsfag får høve til å nytte seg av - Også for søkarar til idrettsfag så må det vere moglegheit for at elevane kan få forlenga retten sin til fire år - Argumentet er det same om at elevane bør få moglegheita til å kombinere idretten sin med skulearbeid - Elevar på høgt idrettsleg nivå som går programområde idrettsfag trenar mykje og reiser mykje og må få denne moglegheita. Dette inkluderer også moglegheia til førstegongsvitnemål etter fire år. Vg1 yrkes- og studiekompetanse (YSK): Bør stå noko om framskriving til neste trinn, jfr ST m/toppidrett. Skulen meiner at kravet om 4 FIRE i matematikk og naturfag også bør gjelde eksamenskarakterane. Vi ser det ikkje som urettferdig at dei kan bli trekte ut i faga. Å ikkje ha same kravet til eksamenskarakterane sender eit signal om at ein ikkje legitimerer eksamensordninga og vurderingane som vert gjort der. Det viktigaste må vel vere at vi får kjennskap til eleven sitt reelle nivå, eksamen er vel det mest uhilda systemet vi har I kommentarane står det at elevane er «definerte som læringar allereie frå Vg1». Det er dei ikkje. Dei er definerte som elevar dei 2 første åra, dei 2 siste som læringar. Dette har med bl.a rett til fri skyss å gjere. Dersom skulen ønskjer å bruke intervju og eleven bestemmer å trekkje søknaden, så bør det settast ein siste frist for dette. 15 Utveksling og utanlandsk utdanning Sjølve paragrafteksta er OK, men vi stiller oss undrande til pkt 2 i retningslinjene for godkjenning. Er det gjennomførbart å be om godkjenning frå ei ambassade? Kor lang tid vil det ta? Elevane må få året godkjent eller delvis godkjent tidleg etter dei er komne tilbake, både med tanke på oppmelding som privatist og for fagvalet det komande året. - Godkjenning av Vg1 bør ligge ved utdanningsavdelinga i fylket sidan dei er dei som tek inn elevar til vgs Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Web: 6065 ULSTEINVIK ulstein.vgs@mr-fylke.org Side101

102 Side 3 av 4 - Desse situasjonane vil skje sjeldan for den einskilde skule medan inntakskontoret får mange slike vurderingar i kvar inntaksprosess og slik er det lettare å kvalitetssikre informasjonen Under kommentarar til Første setning med den «vanlege» samanblandinga mellom studieførebuande og studiespesialisering - Dei meinar heilt sikkert studieførebuande, denne feilen går att frå MRfylke - Pkt 2 og 3 er ei svært byråkatiserande endring - Særskilt for utveklsingselevar der skulane allereie har førehandsgodkjent utvekslingsåret verkar dette fjernt frå dagens praksis og tyder på ein mistillit mellom skuleeigar og den einskilde elev. Likeeins er det ei devaluering av det arbeidet den einskilde skule gjer i forkant og etterkant av eit utvekslingsår. Slik bør det ikkje bli! - Overskrift s 13 blandar igjen omgrep studieførebuande/studiespesialisering. Dette er korrekt lengre ned i dokumentet. - Kopi av enkeltvedtak om godkjenning skal sendast utdanningsavdelinga kvifor? Dersom fylket har teke inn elevane etter førehandsgodkjenning(som utvekslingselevane sender til utdanningsavdelinga før dei reiser) og har delegert arbeidet med godkjenning i etterkant av utvekslinga, så bør ein stole på vurderingane til skulen. I tillegg ligg godkjenningane i ephorte og kan hentast der ved behov. - Greitt at ein nyttar felles malar frå utdanningsavdelinga. - Skulane sender i dag enkeltvedtak om kvalifisert/ikkje kvalifisert for Vg2/Vg3 - At elevane som vert vurdert ukvalifiserte så er det ein naturleg konsekvens at dei søker om delkursstatus til det same kurset dei prøvde å avslutte eller gjer eit omval - Reknar med at inntakskontoret administrerer desse omvala og klassifiserer søkarane til heil eller delkurselev basert på enkeltvedtaka som skulen har sendt. - At skulen skal opptre som streng i høve ikkje bestått standpunktkarakterar og kvalifiserte/ikkje kvalifisert er greitt men dette er skjønnsmessige vurderingar der ein framleis må setje eleven i sentrum. - Her er forvirringa total - Skal elevar søke om godkjenning/fritak i fag samstundes som den siste presiseringar frå departementet seier at karakterane skal følgje eleven fram til vitnemål? - Kva får skulane pålegg om her? - At vi skal ta dei vekk frå undervingsgruppene i fag dei har fått karakter i frå før, eller at elevane må søke om fritak for så å bli delkurselevar? - Viss elevar ikkje søker om fritak i fag dei har hatt tidlegare, kva er då vår plikt? - Kva med elevar som «har vakna» og vil gjere det betre enn dei makta året før? Skal vi stoppe dei frå denne moglegheita og vise dei til privatistordninga? - Kva med elevar som får fritak i fleire fag og difor får store hol i timeplanen sin, ynskjer vi det? Betrar dette gjennomføringstala eller gjer den holete timeplanen det freistande å skulke dei få timane dei har den dagen? Er dette lurt? Vi trur ikkje det. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Web: 6065 ULSTEINVIK ulstein.vgs@mr-fylke.org Side102

103 Side 4 av 4 - Vi avventar ei klar og heilskapleg vurdering rundt denne problemstillinga. - Går grensa for å bli deltidselev ved første fritak i eit fag eller skal Lånekassa sine grenseoppgangar ligge til grunn? Ulstein vgs, Leiinga Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Web: 6065 ULSTEINVIK ulstein.vgs@mr-fylke.org Side103

104 Til Møre og Romsdal fylkeskommune Høyring lokal forskrift om inntak i vidaregåande opplæring Utdanningsforbundet Møre og Romsdal har blitt gjort kjend med denne høyringa via vårt medlem i Yrkesopplæringsnemnda. Vi kan ikkje sjå at vi er direkte høyringsinstans, men har likevel lyst til å knyte nokre kommentarar til den lokal forskrifta. Slik vi les høyringa og framlegg til reglar for inntak, er det meste avgrensa til og i tråd med gjeldande lov om opplæring. Utdanningsforbundet er ikkje usamd i reglane slik dei går fram av høyringa. Vi vil derimot rette fokus mot dimensjoneringa av tilbodet i den vidaregåande opplæringa i vårt fylke. Søkjarar med ungdomsrett er godt ivaretekne i forskrifta, alle desse elevane får eit tilbod. Det same er ikkje tilfelle for andre grupper som ynskjer vidaregåande opplæring.jfr. 3 om inntak. Søkjarar med fullføringsrett får tilbod så langt det er råd. Dette vert også utdjupa i høyringa, «Søkjarar med fullføringsrett har rett til å fullføre opplæringa, men Opplæringslova seier ikkje noko om at dei har rett til tilbod året etter. Dei kan risikere å måtte vente til det vert ledig plass på noko dei er kvalifiserte til» Det same ser vi i vaksne sin rett til opplæring/utdanning. 27 tilbod til vaksne utan rett til vidaregåande opplæring. Denne gruppa vil også i den grad det er mogeleg få tilbod om vidaregåande opplæring. Den som styrer om det er mogeleg eller ikkje vil etter vårt syn vere dimensjoneringa og viljen til å gi desse søkjarane eit tilbod. Erfaringar frå dei vidaregåande skulane er at det hadde vore mogeleg å opprette fleire heile klasser ved å gi vaksne tilbod om skuleplass. Eit slik tilbod ville vere ein vinn- vinn situasjon for alle partar. Som hovudtillitsvalde får tilbakemeldingar frå skular om problematikken rundt klasseressursar som vert gitt som halve klasser. Ved å dimensjonere skuleplassar stort sett berre for rettselevane, sparer ein midlar ved å opprette halve klasser der ein ikkje fyller opp med 2/3. Denne innsparinga hindrar mange søkjarar å få tilbod om skuleplass sjølv om dei ynskjer utdanning. Signal frå einskilde skular er at det står mange utan ungdomsrett på venteliste og at ein lett kunne fått heile klasser ved å gi denne gruppa tilbod. Sentrale politikarar hevdar at det er svært viktig at både unge og vaksne fullfører vidaregåande opplæring. Det er ein av suksesskriteria for å lukkas vidare i samfunnet. Denne opplæringa er også svært viktig for innvandrarar. Mange av desse ynskjer ei fagopplæring slik at dei kan få seg arbeid og bidra til samfunnet. Dei opplever at dei vert ståande på siste plass og må ta det som er ledig eller ikkje få noko tilbod i det heile. Ein slik politikk er ikkje med på å auke integrering av innvandrarar i vårt fylke. Utdanningsforbundet er også uroa for elevgruppa som treng særskild tilrettelegging og sikring av skuleplass. 24. Vi er såleis positive til at skuleeigar har hatt ein god praksis på å gi desse elevane skuletilbod i nærleiken av heimen. Det er også positivt at ein utvidar ordninga til å gjelde mindreårige asylsøkjarar i asylmottak. Dette er ei ordning som ikkje må bli ein økonomisk salderingspost. Det å kunne bu heime vert også framheva som ein suksessfaktor når ein skal gjere tiltak mot fråfall. Dette gjeld alle elevgrupper, og vil etter det vi trur vere svært utslagsgivande for dei mest sårbare elevgruppene. Utdanningsforbundet har sjølvsagt forståing for at den økonomisk sida auken i dimensjoneringa av utdanningstilbodet vil innebere. Vi vil likevel hevde at det vil vere ei god samfunnsøkonomisk investering og vi vonar at politikarane i vårt fylke vil vere med på ei slik investering. Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Einar Skjegstad HTV1, Fylkesstyremedlem Gerd Botn Brattli HTV3, Fylkesstyremedlem Side104

105 Side105

106 rundskriv nr. 02/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Oppfølgingstenesta i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal - Dato: Ref: /2015/ Orientering om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2015/2016 Alle søkjarane til vidaregåande opplæring skal fylle ut søknaden sin på nettstaden vigo.no. Det gjeld både dei som søkjer vidaregåande skole og formidling til læreplass. Både søkjarar som skal søkje om fortrinn eller individuell vurdering, og ordinære søkjarar skal registrere søknaden sin på vigo.no. Ungdommar som ikkje registrerer søknaden sin på vigo.no vil bli kontakta av Oppfølgingstenesta (OT). OT har jf. opplæringslova 3-6 ansvar for å følgje opp ungdom som ikkje er i opplæring. Sjå meir om OT på vilbli.no. Manglande fødsels- og personnummer Dei einaste som ikkje kan søke på vigo.no, er søkjarane som manglar fødsels- og personnummer. Dei må vende seg til Utdanningsavdelinga, så skal dei få tilsendt eit søknadsskjema i papirutgåve. vigo.no vil vere open for søknadsregistrering frå og med tysdag 6. januar 2015, kl 09:00. Utdanningsavdelinga ber skolane sørgje for at dei av personalet som skal rettleie søkjarane, får ein kopi av dette rundskrivet. Skolen må ta utgangspunkt i erfaringane frå tidlegare år, og sjølv bestemme korleis de vil legge til rette for at elevane skal få registrere søknaden sin. MinID vigo.no er knytta til MinID. Alle som har norsk personnummer, rett til vidaregåande opplæring og denne våren er innmeld som avgangselev frå ein grunnskole i Møre og Romsdal, får i desember/januar tilsendt brev frå Skatteetaten med PIN-kodar for registrering av MinID. PIN-kodane til MinID er personlege og rådgjevar, andre ved skolen eller inntakskontoret har ikkje tilgang til kodane. Dersom nokon ikkje har fått tilsendt PIN-kodebrevet kan det bestillast på skatteetaten si side: NB! Søkjarar som har nytta MinID tidlegare får ikkje tilsendt nytt brev med PIN-kodar frå Skatteetaten. Dersom nokon har mista PIN-kodane sine kan dei få nye her: Kontaktinformasjon til brukarstøtta til MinID: brukerstotte@difi.no eller telefon: Les meir om MinID på vilbli.no Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side106

107 Tilbodshefte for 2015/2016 Vi viser til tilbodsheftet for skoleåret 2015/2016 som gir generell informasjon om søknadsfristar, svarfristar, viktige adresser og oversikt over skoletilboda i Møre og Romsdal fylke. Heftet er levert direkte frå trykkeriet til skolane. Fylkesutdanningssjefen tek atterhald om at det kan vere feil i heftet. Ta gjerne kontakt med oss dersom de oppdagar noko. Rettleiing til utfylling av søknadsskjemaet og anna viktig informasjon som elevane treng for å søkje vidaregåande opplæring 2015/2016 finn de på vilbli.no. Det er viktig at de oppmodar elevane til å bruke nettstaden vilbli.no Søknadsfristar Fristen for å registrere søknaden på vigo.no er 2. mars kl 23:59. Dette gjeld for alle ordinære søkjarar til vidaregåande skole, og alle som søkjer om formidling til læreplass. Alle som søkjer om formidling til læreplass skal registrere søknaden sin på vigo.no. Dette gjeld sjølv om dei har søkt om læreplass direkte til bedrifter, eller har skaffa seg læreplass på eiga hand. Dei som ikkje registrerer søknad vil bli meldt til OT dersom dei er mellom 16 og 21 år. Frist for søkjarar med fortrinnsrett eller individuell vurdering er 2. februar kl 23:59. Merk også at søknadsfristen for lærekandidatar er 2. februar kl 23:59. Vedleggsskjema Der det skal fyllast ut vedleggsskjema finn søkjarane desse via søknadsskjemaet på vigo.no. Ein kan også gå direkte inn på mrfylke.no/utdanning/inntak/vedleggsskjema. Vedleggsskjema må skrivast ut og naudsynt dokumentasjon leggjast ved, før dei vert sendt i posten til Utdanningsavdelinga. Vedleggsskjema til Vg1 musikk/dans/drama, Vg1 idrettsfag, Vg1 studiespesialisering med toppidrett og til YSK-tilboda skal sendast til den skolen som søkjaren har som sitt første skolealternativ. Minoritetsspråklege søkjarar skal i tillegg til å fylle ut søknaden sin på vigo.no, fylle ut eit vedleggsskjema for minoritetsspråklege søkjarar. Med minoritetsspråkleg meiner vi søkjarar med anna morsmål enn norsk, samisk, svensk eller dansk. Dette vedlegget skal følgje både ordinær søknad til skole eller læreplass og eventuell søknad om fortrinnsrett eller individuell vurdering. Søkjarar til Vg1 musikk/dans/drama skal sende inn eit vedleggsskjema der dei opplyser om kva hovudinstrument og biinstrument dei har. Skjemaet skal sendast til den skolen som står som første skoleønske til dette tilbodet. Skolen vil kalle inn dei som har Vg1 musikk, dans og drama som sitt 1. ønske til ei opptaksprøve. Det er frivillig å møte til opptaksprøve. Søkjarar til Vg1 idrettsfag skal sende inn vedleggsskjema berre dersom dei ønskjer vurdering til inntak på idrettslege prestasjonar. Skolen som står som første skoleønske til dette tilbodet skal ha skjemaet. Søkjarar til Vg1 studiespesialisering med toppidrett må ha dette som sitt første ønske for å vere aktuell søkjar til tilbodet. Dei sender vedleggsskjema direkte til skolen dei har som 1. ønske. Søkjarar til YSK-tilboda skal sende vedleggskjema direkte til den skolen dei har som første skoleønske til dette tilbodet. Melding om tilretteleggingsbehov, B-skjema, er eit vedleggskjema til ein ordinær søknad, som skal nyttast av søkjar som har behov for å melde frå til skolen om behov for tilrettelegging som det bør takas omsyn til ved planlegginga av opplæringa. Dette er ikkje ein søknad om spesialundervisning jf. opplæringslova 5-1, og det vert ikkje tildelt ekstra ressursar knytt til desse behova. 2 eksemplar av B-skjema med vedlegg skal sendast til Utdanningsavdelinga innan 1. mars. Utdanningsavdelinga vil levere B-skjema til dei vidaregåande skolane i eit eige møte. Søkjarar som av særlege grunnar må behandlast individuelt jf. forskrift til opplæringslova 6-25 og 6-38 skal nytte R-skjema. Skjemaet kan nyttast av søkjarar som er inne i eit behandlingsopplegg på grunn av psykiske vanskar, medisinske vanskar, rusproblematikk osv, av søkjarar som er under oppfølging av barnevernet, for eksempel plassert i institusjon eller i fosterheim, Side107

108 og av slike grunnar ikkje kan ta imot skoleplass utanfor eige distrikt eller av mindreårige asylsøkjarar som bur i asylmottak og difor ikkje kan ta imot skoleplass utanfor eige distrikt. Dokumentasjon frå behandlande instans, frå barnevern eller asylmottak må leggast ved. Reservasjonen gjeld berre plass på bestemt skole, ikkje utdanningsprogram/programområde. Dei som søkjer om fortrinnsrett eller individuell vurdering skal i tillegg til å fylle ut søknad på vigo.no sende A-skjema. Skjemaet ligg saman med andre vedleggsskjema på heimesida til fylket. Der ligg det og rettleiing for utfylling av vedleggsskjemaet. A-skjema saman med all dokumentasjon skal sendast i 2 eksemplar til Utdanningsavdelinga. Det er eit eige vedleggsskjema for dei som søkjer opplæringskontrakt eller lærekontrakt med unntak frå opplæringsordninga. Det er eit felles vedleggsskjema. Ein må difor huske å krysse av for kva ordning ein søkjer. Søkjarar til lærefag som har skaffa seg læreplass sjølv skal sende inn eit vedleggsskjema (melding om avtalt læreplass) som må vere underskrive og stempla av bedrifta det er inngått avtale med. Vigo Skole Skolane har eit ansvar for at elevane ved skolen har fylt ut søknaden sin. Kor lenge de skal følgje med i prosessen med søking for den enkelte elev, må de bli einige om ved skolen. Vigo Skole er eit verktøy for skolane til og følgje med på søkinga til sine elevar. Rådgivarane i OT har tilgang til å følgje med ungdomane som er registrert i eigen OT-enhet. Web-adressa til Vigo Skole er I den nye versjonene av Vigo Skole kan de få informasjon om inntekne elevar, ventelister, søkjarstatistikk på skolenivå, søknadsstatus og opplastingsportal for avgangselevar og karakterar frå ungdomsskolane. Hausten 2014 vart det pålagt å bruke ID-porten som er eit felles innloggingssystem for offentlege tenester, for å komme inn på Vigo Skole. Brukarar må no bruke sitt fødsels- og personnummer og sin eigen MinID eller BankID for å logge seg inn. Det er i samband med dette kravet oppretta ein systemansvarleg/administrator av systemet ved kvar skole. Administratoren kan opprette brukarar ved eigen skole, og det er opp til rektor å vurdere kven og kor mange ved skolen som bør ha tilgang til Vigo Skole. Dersom de har spørsmål om bruk av Vigo Skole kan de sende e-post til: inntak@mrfylke.no Tilbod om skoleplass Svar på søknaden kjem ca. 8. juli. Svarfristen er 15. juli. Søkjarane som har registrert riktig mobiltelefonnummer på søknaden sin vil få melding via SMS, om at dei kan logge seg inn på vigo.no for å sjå kva tilbod/ventelisteplass dei har fått. Svar på tilbodet skal registrerast der. Det vert sendt ut purring i posten for dei som ikkje har svart innan svarfristen 15. juli. Dei som ikkje har oppgjeve mobiltelefonnummer får svarkort i posten som før. OBS! Alle som har PIN-kodar til MinID kan gå inn på vigo.no frå ca 8. juli, sjølv om dei ikkje har fått melding om inntak på SMS, eller har fått svarkort i posten. Utdanningsavdelinga ber skolane om å informere elevane om at dei må huske å svare innan svarfristen 15. juli på vigo.no. Dei som har fått tilsendt svarkort i posten må sende inn svarkortet innan svarfristen. Søkjarane må også huske å svare sjølv om dei berre får tilbod om å stå på venteliste. Dersom Utdanningsavdelinga ikkje har fått svaret innan fristen, mister søkjaren automatisk plassen/ventelisteplassen. Førehandssvar Vi tilrår søkjarar som reiser bort i den perioden svaret kjem om å registrere førehandssvar på vigo.no. Dette kan gjerast frå 3. mars til 1. juli. Alle som søkjer vidaregåande opplæring ved fylkeskommunale skolar via vigo.no kan registrere førehandssvar. Desse vil få melding om kva tilbod dei har fått, men at dei ikkje treng å svare, fordi dei har registrert førehandssvar. Dei kan endre svaret sitt dersom dei ønskjer det. Side108

109 Minoritetsspråklege søkjarar utan norsk personnummer må ta kontakt med oss slik at vi manuelt kan legge inn førehandssvar. Vi opplever kvar sommar at mange minoritetsspråklege søkjarar reiser til sitt heimland med det same skolen sluttar i juni, og mister skoleplassen fordi dei ikkje har svart. Det er fint om skolane kan vere ekstra merksame på førehandssvar for minoritetsspråklege elevar. Med helsing Geir Løkhaug seksjonsleiar Laila H. T. Nielsen rådgjevar Gjenpart: Fylkesrådmannen Fylkesordføraren Lærarorganisasjonane Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda Side109

110 rundskriv nr. 4/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: /2015/ - Organisering og gjennomføring av våreksamen 2015 for elevar og privatistar Fylkesutdanningssjefen viser til Opplæringslova 3-4 Forskrift til Opplæringslova kap. 3 og 4 Læreplan i det einskilde faget Fylkesutdanningssjefen viser til Utdanningsdirektoratet si internettside for eksamen: Her ligg alle artiklar og viktige meldingar vedkomande eksamen i vidaregåande skole. Fylkesutdanningssjefen viser til annonser i regionsavisene, og , om våreksamen 2015 for privatistar. Rettleiande eksamensplan for elevar i Møre og Romsdal for våren 2015 ligg ved dette rundskrivet. Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side110

111 Innhald Innhald Ansvarsområde ved eksamen i Møre og Romsdal Rådgivarar for eksamen sitt ansvar Rektor på vidaregåande skole sitt ansvar Rektor på fagskole sitt ansvar Eksamen for elevar Trekkordninga Sentralt gitte eksamenar... 4 PAS... 4 Sentral sensur... 4 Lokal sensur Lokalt gitte eksamenar... 5 Sensorar... 5 Melding om avvik... 5 Skriftleg eksamen... 5 Munnleg og munnleg-praktisk eksamen... 7 Praktisk eksamen Særskilt tilrettelegging av eksamen for elevar Sensorhonorering ved eleveksamen Eksamen for privatistar Oppmelding av privatistar på PrivatistWeb Eksamenssamarbeidet i opplæringsregion Nord (ORN) og Landssamarbeidet Sentralt gitt eksamen... 8 Sentral sensur... 8 Lokal sensur Lokalt gitt eksamen... 9 Skriftleg eksamen... 9 Munnleg og munnleg-praktisk eksamen Praktisk eksamen Særskild tilrettelegging av eksamen for privatistar Sensorhonorar ved privatisteksamen Tiltak i samband med eksamensgjennomføring og IT-system Vedlegg 1 Eksamensplan våren 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune Vedlegg 2 Avisinnrykk Vedlegg Vedlegg 4 Risikovurdering MRFK Side111

112 1 Ansvarsområde ved eksamen i Møre og Romsdal Fylkesutdanningssjefen v/rådgivarar for eksamen har det overordna ansvaret for koordinering, gjennomføring og kvalitetssikring av eksamen. Skolane er ansvarlege for koordinering, gjennomføring og kvalitetssikring av eksamen på eigen skole. 1.1 Rådgivarar for eksamen sitt ansvar 1. Peike ut sensorar til lokalt gitt eksamen og sentralt gitt eksamen med lokal sensur. For praktisk eksamen er dette delegert til skolane. 2. Trekke ut parti i trekkfag etter framlegg frå skolen. 3. Oppnemne sensorar på dei munnlege og munnleg-praktiske eksamenspartia til både dei offentlege og private vidaregåande skolane. 4. Samordne utarbeiding av eksamensoppgåver til lokalgitt eksamen så langt det er mogleg. 1.2 Rektor på vidaregåande skole sitt ansvar 1. Sørge for at alle på skolen som er involvert i eksamensarbeidet kommuniserer fortløpande. 2. Oppdatere sensorregisteret til lokalt gitt eksamen innan 16. januar Registrere framlegg til eksamensparti for alle eksamensformar i eksamensmodulen i Extens innan 22. februar Melde til Utdanningsdirektoratet, ved å registrere i PAS, kandidatar til sentralt gitt eksamen innan 1. mars Sjå til at det blir utarbeidd eksamensoppgåver i fag med lokalt gitt eksamen (skriftleg, munnleg, munnleg-praktisk og praktisk). Det er viktig at skolane legg arbeid i å lage gode og relevante oppgåver slik at det ikkje oppstår kvalitative skilnader mellom skolane innanfor dei einskilde faga. Oppgåvene skal leverast rektor innan ein fastsett dato (t.d. 1. mai). 6. Kvalitetssikre eksamensoppgåvene i fag med lokalt gitt eksamen og sjå til at desse er utarbeidd i samsvar med forskrift og læreplan. 7. Sørge for at sensorane samarbeider i forkant av eksamen. 8. Ha gode rutinar for gjennomføring av skriftleg, munnleg, munnleg-praktisk og praktisk eksamen. 9. Sørge for at det blir avtalt dato for sensurering for lokalt gitt skriftleg eksamen og at resultatet frå sensuren vert overlevert eksamensskolen innan 19. juni Eksamensoppgåver og anna informasjon vedrørande eksamen, sendast frå skolen slik at sensor har dette i hende seinast 10 dagar før eksamen. 11. Skolane gir informasjon til elevane ang eksamensreglement og klagefristar, samt rettleiing for eksaminandar. 12. Sørger for at IT-avd. skole testar ut trådlaust nettverk, lokalt nettverk og liknande. Avvik løysast lokalt, eller meldast til IT-support. 13. For eleveksamen innan fag som finns berre på ein skole, finn skolen sjølv ekstern sensor. Sjå 3-30, 6. ledd i forskrift til opplæringslova. 14. Sjå til at svara for lokalt gitt eksamen og sentralgitt eksamen med lokal sensur sendast samstundes til intern og ekstern sensor per e-post omgåande etter eksamen. 1.3 Rektor på fagskole sitt ansvar Som eit generelt prinsipp skal eksamen leggjast så nært opp til skoleslutt som mogleg. Dette gjeld både munnleg og skriftleg eksamen. Rektor ved den einskilde skole har ansvar for: 1. Å trekkje ut elevar 2. Å sjå til at det blir laga eksamensoppgåver og kvalitetssikre desse 3. At eksamen blir gjennomført på rett måte 3 Side112

113 2 Eksamen for elevar 2.1 Trekkordninga I forskrift til opplæringslova 3-30 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring vert det presisert at fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av lokalt gitt eksamen for elevar. I forskrift til privatskolelova 3-28 står det: Vertsfylket har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar. Fylkeskommunen må og sørge for kontroll av trekk, jf. Rundskriv Udir : «Kommunen/fylkeskommunen må sørge for at trekket fordeler seg jevnt på fag og skoler over tid. Fylkesmannen skal følge opp regionalt arbeid med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, herunder eksamen, jf. fullmaktsbrev til fylkesmennene. Fylkesmannen har et overordnet ansvar for at fordelingen på fag er rimelig.» Fylkeskommunen kontrollerer trekk både for offentlege og private vidaregåande skolar. Private vidaregåande skolar (med statstilskot) og offentlege vidaregåande skolar er i same sensorordning med omsyn til lokalt gitt eksamen. Dei private vidaregåande skolane må difor følgje fylket sin eksamensplan (sjå vedlegg 1). Lenke til trekkordning ved eksamen til Kunnskapsløftet Udir : Trekkordning-ved-eksamen-i-Kunnskapsloftet/ Avvik i trekkordninga på den einskilte skole skal avtalast med Fylkesutdanningssjefen. 2.2 Sentralt gitte eksamenar PAS Skolane skal melde kandidatar til eksamen i PAS Frist for å melde kandidatar i PAS er 1. mars for våreksamen og 1. oktober for hausteksamen. Alle skolar, uavhengig av om dei gjennomfører eksamen IKT-basert eller på papir, vil få tilsendt papirutgåver i alle eksamenskodar kor dei har kandidatar. Skolen vil få ekstra oppgåvesett rekna ut med bakgrunn i tal på meldte kandidatar. All påmelding og endring etter fristen skal skje tenesteveg via fylkeskommunen til Fylkesmannen. Dersom skolen melder inn kandidatar etter fristen, må skolen sjølv sørgje for å laste ned oppgåver frå PAS. Det er ikkje mogleg å melde på elevar til eksamenar der det ikkje er oppmeldte kandidatar frå før. Sentral sensur Utdaningsdirektoratet anbefaler at papirbaserte svar skannast lokalt og blir levert i PAS. Digital levering gir betre tryggleik, og sensorane får raskare tilgang til svara. Lokal sensur Når elevar skal ha sentralt gitt eksamen med lokal sensur, skal faglærar være den eine sensoren. Den andre sensoren blir peika ut av rådgjevarar for eksamen. Dersom det er usemje om karakteren, er det den eksterne sensoren som avgjer. 4 Side113

114 Svara skal skannast og sendes ekstern sensor per e-post snarast mogleg etter eksamen. 2.2 Lokalt gitte eksamenar Alle lokalt gitte eksamenar i vidaregåande skole har lokal sensur. Sensorar Eksamensvara skal vurderast av to sensorar. Den eine sensoren skal vere ekstern. I yrkesfaglege utdanningsprogram kan sensor vere ein fagarbeidar med praksis frå arbeidslivet. Den andre sensoren kan være faglæraren til eleven. Faglærar har plikt, men ikkje rett til å være sensor. Dersom det er usemje om kva eleven skal prøvast i eller om karakteren, er det den eksterne sensoren som avgjer. Melding om avvik For melding om avvik ved gjennomføring av lokalt gitte eksamenar, skal avviksskjema nyttast. Skriftleg eksamen Hjelpemiddel til skriftleg eksamen 3-31 i forskrift til opplæringslova seier korleis eksamen i Kunnskapsløftet skal organiserast i høve til bruk av hjelpemiddel. Under finn du lenke og utdrag til artikkel med informasjon om bruk av hjelpemiddel til sentralt gitt eksamen: Det finnes to modeller for hjelpemidler til sentralt gitt skriftlig eksamen. Modell 1 - Eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For språkfag er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Modell 2 Todelt eksamen Del 1 Skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler er tillatt. Del 2 Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett eller andre verktøy som tillater kommunikasjon. Disse fagene følger modell 2 for hjelpemiddelbruk uten forberedelsesdel: matematikk, fysikk, kjemi, biologi og samfunnsøkonomi 2. Møre og Romsdal fylkeskommune har som skoleeigar høve til å bestemme kva hjelpemiddel som skal tillatast ved lokalt gitt eksamen. For lokalt gitt skriftleg eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune gjeld følgjande: Modell 2 for MAT1001 Matematikk 1P-Y og MAT1006 Matematikk 1T-Y, samt i IDR2011 Treningslære 1 (inntil ny læreplan er fastsett) Modell 1 for alle andre lokalt gitte skriftlege eksamenar 5 Side114

115 Utarbeiding av eksamensoppgåve Kandidatane skal få vist individuell fagkompetanse på alle taksonomiske nivå. Oppgåvene må difor vere såpass opne og generelle at dette er mogleg. Oppgåver av ein type som berre etterspør reprodusert faktakunnskap vil ikkje stette krava til eksamen i Kunnskapsløftet. Matematikk 1P-Y/1T-Y Denne oppgåva er 2-delt og skal ikkje ha hjelpemidlar i del 1, del 2 har alle hjelpemidlar med unntak av kommunikasjon. Eksamenstid er 4 timar. Eksamenskode Krav til digitale verktøy på datamaskin i del 2 Del 1 Utan hjelpemidler Del 2 Med hjelpemidler MAT1001 Matematikk 1P-Y Regneark 1,5 timar 2,5 timar MAT1006 Matematikk 1T-Y 1) CAS 2) Graftegner 2,5 timar 1,5 timar 2-3 av oppgåvene i del 2 vil vere yrkesretta og skal lagast ved den einskilde skole som har trekk i faget. Dette skuldast at yrkesrettinga vert gjort på ulike måtar ved skolane. Oppgåva skal lagast i tråd med læreplana for faget. Utarbeiding av fellesoppgåve Dei siste åra har det vore laga felles eksamensoppgåver i fleire fag i fylket. Oppgåvelaginga har gått på omgang mellom skolane og to skolar blir bedne om å lage oppgåve med vurderingskriterier saman kvart år. Fag Ansvar for laging av eksamensoppgåve våren 2015 MAT1001 Matematikk 1 PY yrkesfag NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag IDR2011 Treningslære 1 idrettsfag Ålesund vgs og Surnadal vgs Sykkylven vgs og Rauma vgs Ulstein vgs og Stranda vgs Skolane som skal lage oppgåve vil få tilsendt e-post med bestilling av eksamensoppgåva. Oppgåvelaging til eigne elevar er ein del av læraren si arbeidsplikt, og det blir difor ikkje gitt ekstra godgjering for utarbeiding av fellesoppgåvene. Bruk av datamaskin til eksamen Eleven skal ha høve til å nytte eiga datamaskin når alle hjelpemiddel er tillatt. Det er ikkje nødvendig å tømme datamaskina for fagstoff. Skolen må sikre at kandidatar ikkje har omsetjingsprogram på maskina si i samband med eksamen i språkfaga. I tillegg må skolane anten sikre at kandidatar ikkje kan få tilgang til Internett, eller så må dei leggje til rette for å kunne kontrollere om kandidatar ulovleg koplar seg til nettet i eksamenstida. Dette kan løysast på ulikt vis. Som vedlegg til dette rundskrivet (Vedlegg 3) ligg eit skjema skolane kan nytte for å dokumentere at kandidatane er kjent med følgjene av å bryte reglane som gjeld for datamaskinbruk til eksamen. 6 Side115

116 PGS-Feide Møre og Romsdal fylkeskommune har pålogging via FEIDE ved PGS- eksamen. Det er viktig med tanke på juks å ha gode rutinar på korleis dagspassordet blir formidla ut til elevane på eksamensdagen. Dagspassordet skal ikkje vere kjent for kandidatane og aldri vere synleg i lokalet. Det er viktig at de testar ut at FEIDE-pålogginga fungerar slik det skal, før det blir teke i bruk på eksamensdagen. For at Feide-pålogginga skal fungere, må korrekt fødselsnummer vere registrert både i PAS og i FEIDE. Sjå meir informasjon i brukarrettleiingane frå Udir: NB! Husk at vi framleis må trykke på knappen Generer (brukerid og passord) i PAS for at elevane skal få tilgang via FEIDE. NetCtrl Verktøyet NetCtrl har ein stengeregel som heiter Steng alt. Regelen stenger alt unntatt PGS. Her finn de meir informasjon om bruk av NetCtrl: Munnleg og munnleg-praktisk eksamen Rammene for munnleg og munnleg-praktisk eksamen er heimla i 3-30 og 4-23 i forskrift til opplæringslova og rundskriv om lokalt gitt munnleg eksamen (Udir ) Lokalt-gitt-muntlig-eksamen/ Sjå «Retningsliner for munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune» i rundskriv nr. 5/15 frå Utdanningsavdelinga. Praktisk eksamen Rådgivar for eksamen vil sende ut framlegg til oppsett for tverrfagleg praktisk eksamen våren 2015 i løpet av februar månad. Oppsett over samarbeidande skolar for tverrfagleg praktisk eksamen Vg2 og Vg3 yrkesfag blir utarbeid i samarbeid med skolane i mars Det blir lagt til rette for samarbeidsmøter for dei store faga på Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram. Skolane må sjå tverrfagleg praktisk eksamen og munnleg eksamen for Vg2 elevar i samanheng ved planlegging av eksamen. Det er ikkje høve til å bruke førebuingsdelen som del av vurderingsgrunnlaget ved tverrfagleg praktisk eksamen Vg2 yrkesfag i Møre og Romsdal. Retningsliner for tverrfagleg praktisk eksamen: Inntil ein dag førebuing Ein tverrfagleg praktisk eksamen, der dei felles programfaga inngår Eksamen vert utarbeidd og sensurert lokalt Faglærar har plikt til å utarbeide framlegg til eksamensoppgåver 7 Side116

117 Skoleleiinga må sikre at skolen har gode rutinar for kvalitetssikring av oppgåvene Alle eksamensoppgåver som vert nytta, skal være godkjende av rektor eller den som har fullmakt frå rektor Ramma for eksamen på eksamensdagen er inntil 5 timar per elev 2.3 Særskilt tilrettelegging av eksamen for elevar Forskrift til opplæringslova 3-32 Særskilt tilrettelegging av eksamen Rektor avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til rektor er eit enkeltvedtak som kan klagast på til fylkesmannen. Rektor kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av eksamen krev ikkje vedtak om spesialundervisning. 2.4 Sensorhonorering ved eleveksamen Ved eleveksamen skal faglærar lage eksamensoppgåva og vere sensor. Dette er ein del av læraren si arbeidsplikt og blir difor ikkje ekstra honorert (forskrift til opplæringslova 3-30) For skriftleg eksamen, munnleg eksamen, munnleg-praktisk eksamen og praktisk eksamen skal eksterne sensorar nytte honorarskjema som ligg på Møre og Romsdal sitt Intranett. Her ligg og Sensoravtalen. Alle utgifter frå eleveksamen skal belastast den einskilde skole. Eksamensskolen er ansvarleg for utbetaling av sensorhonorar og reiserekning ved alle eleveksamenar med lokal sensur. 3 Eksamen for privatistar 3.1 Oppmelding av privatistar på PrivatistWeb All oppmelding til privatisteksamen er web-basert. Eksamensavgifta for 2015 er kr 1000 for fyrstegongseksamen og kr 2000 for forbetringseksamen. Informasjon om oppmelding ligg på internett under og Her ligg og informasjon om kven som skal betale eksamensavgifta og kven som ikkje skal betale. Privatistweb er open 1. januar til og med 1. februar. Elev/lærling som ikkje nyttar retten til å ta ny, utsett eller særskilt eksamen ved første etterfølgjande eksamen, må gå opp som privatist. 3.2 Eksamenssamarbeidet i opplæringsregion Nord (ORN) og Landssamarbeidet ORN har ansvar for samordning av lokalt gitte skriftlege privatisteksamenar. Ein samarbeider om sensur for teoriprøva for praksiskandidatar/lærlingar, felles oppgåver og sensur for skriftleg lokalt gitt eksamen for privatistar. 3.3 Sentralt gitt eksamen Sentral sensur For privatistar gjeld same ordning som for elevar. Sjå punkt Side117

118 Lokal sensur Teorieksamen for praksiskandidatar/lærlingar er sentralt gitt med lokal sensur. Før ein kan melde seg opp til den praktiske delen av fagprøva, må teorieksamen/teoretisk del av fagprøve vere bestått. Informasjon om eksamen blir gitt ved oppmelding på web og ved den skolen kandidaten melder seg til. Det blir gitt eitt kompetansebevis for teorieksamen/teoretisk del av fagprøve. Kompetansebeviset skal leggjast ved oppmeldinga til den praktiske delen av fagprøva. Oppmeldinga til fagprøve skal sendast til Utdanningsavdelinga. 3.4 Lokalt gitt eksamen Alle lokalt gitte privatisteksamenar har lokal sensur. Skriftleg eksamen Det blir laga oppgåver i lokalt gitte skriftlege eksamenar innan eksamenssamarbeidet i Opplæringsregion Nord. Det gjeld for alle fag kor det er oppmelde privatistar. Kva for fylke som skal lage eksamensoppgåve i kva slags fag vil bli fordelt etter at oppmeldingstala er kjent. Rådgivarar for eksamen rettar førespurnad til dei vidaregåande skolane v/eksamensansvarleg om å lage oppgåve og å finne to sensorar. Eksamensoppgåvene, sensorlister og følgjesedlar blir lagt i Fronter-rommet «Privatisteksamen». I Opplæringsregion Nord skal kommunikasjon og sendingar som hovudregel skje pr. e-post. Unntak frå hovudregelen vert gjeve berre om sensorane reserverer seg mot å få eksamensvara per e-post. Skolane må også være forberedt på same ordning for noen praksiskandidatfag, det gjelder «3102» kodene som ORN-fylka får ansvar for (eksempel BUA3102). Den enkelte skole finner informasjon om kven for sensorar som har reservert seg i sensorliste på Fronter. Følgjande rutinar gjeld Kandidatane skal skrive på A4-ark som dei får utdelt, dei skal skrive bare på den eine sida. Desse malane er lagt ut i Fronter. Etter at eksamen er avvikla skannar skolen svara til kvar enkelt kandidat separat, og lager ei eiga PDF-fil for kvar kandidat (eit svar = ei fil). Skolen må opprette ei elektronisk mappe for kvar enkelt fagkode, mappa skal merkast med SKOLE-PERIODE-FAGKODE. Svara skal leggast i denne mappa, der kvar enkelt kandidat får ei eiga fil som skal vere merka med SKOLE- KANDIDATNUMMER (altså eit svar om gangen, ikkje hele gruppar/alle svara i faget, eksempel: BOR12333). Skolen skal sende mappene med svara og karakterlister pr e-post til begge sensorane samtidig. Etter at sensuren er avslutta, skal sensorane sende karakterlista(ne) tilbake til det enkelte fylke eller skole, det vil si til den same e-postadressa som svara vart sendt frå. Skolene skal oppbevare papirsvara i minst eit år etter eksamensdagen. Eit eksempel: 1. Opprett hovudmappe: BORV14AMB2001 (Borgund-Vår14-AMB2001) 2. Eksamenssvaret til kandidaten skannas og lagras som PDF- fil i hovudmappa BOR12333 (Borgund-kandidatnummer) 3. Hovudmappe: BORV14AMB2001 (Borgund-Vår14-AMB2001) sendes sensorane. 9 Side118

119 Munnleg og munnleg-praktisk eksamen Rammene for munnleg og munnleg-praktisk eksamen er heimla i 3-30 i forskrift til opplæringslova og rundskriv om lokalt gitt munnleg eksamen (Udir ) Sjå «Retningsliner for munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune» i rundskriv nr. 5/15 frå Utdanningsavdelinga. Praktisk eksamen Retningsliner for tverrfagleg praktisk eksamen: Ingen førebuing ved praktisk eksamen for privatistar Ein tverrfagleg praktisk eksamen, der dei felles programfaga inngår Ramma for eksamen på eksamensdagen er inntil 5 timar per kandidat 3.5 Særskild tilrettelegging av eksamen for privatistar Forskrift til opplæringslova 3-32 Særskilt tilrettelegging av eksamen. Om privatisten skal søkje om tilrettelagt eksamen, må han/ho skrive ut skjemaet «Søknad om tilrettelagt eksamen» og sende det til eksamensskolen innan fristen (30. september for hausteksamen og 15. februar for våreksamen). Vurdering/Privatisteksamen/Informasjon Eksamensskolen fyller ut anbefaling på gjeldande søknadsskjema og sender søknaden vidare til Utdanningsavdelinga. Ein og ein sak skal sendast elektronisk til eksamen@mrfylke.no. Privatistar må leggje fram ein sakkunnig uttale. Fylkeskommunen avgjer kva slags ordningar for tilrettelegging som kan nyttast. Avgjerda til fylkeskommunen er eit enkeltvedtak som kan påklagast til fylkesmannen. 3.6 Sensorhonorar ved privatisteksamen For skriftleg eksamen med lokal sensur for privatistar må sensorane nytte ORN-sensorhonorarskjema. Dette får sensorane tilsendt frå Utdanningsavdelinga. For munnleg eksamen, munnleg-praktisk eksamenen, praktisk eksamen og for honorering av oppgåvelaging skal sensorane nytte honorarskjema som ligg på Møre og Romsdal sitt Intranett. Her ligg og Sensoravtalen. 4 Tiltak i samband med eksamensgjennomføring og IT-system Skolar: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune har primært ansvar for å teste ut naudsynte IT-tenester og melde frå om avvik til rett kontaktpunkt i Utdanningsavdelinga og ITseksjonen. IT-avd. skole: Testar ut trådlaust nettverk, lokalt nettverk, aksess til tenester i datasenteret, Fylkeshuset, aksess til internett og eksternt hostede IT-tenester. Avvik løysast lokalt, eller meldast til IT-support. 10 Side119

120 Skoleleiing: Testar ut PGS/PAS, FEIDE og Tilgangskontroll Internett. Avvik meldast Utdanningsavdelinga, med unntak av den siste, hvor IT-seksjonen er kontaktpunkt. Utdanningsavdelinga: Ansvarleg for eksamensavviklinga i Møre og Romsdal fylkeskommune, og er skolane sitt kontaktpunkt for Utdanningsdirektoratets eksamensportal og Skoleadministrasjon ovanfor skolane. Fylkesmannen er utdanningsavdelinga sitt kontaktpunkt om problemstillingar med PAS/PGS. IT-seksjonen: Har det tekniske driftsansvaret for alle IT-tenester, og som eit ledd i denne testrutina så stiller IT-seksjonen med rett kompetanse tilgjengelig kvar eksamensdag kl. 08:00, og skal vere tilgjengeleg på telefon kl. 07:00 kva angår løysningsekspertise, for å kunne raskast mogleg få normal drift om nokon IT-tenester fell heilt eller delvis ut. Sekundært bidra til at evt. naudløysingar vert sett i drift. Kritiske periodar i samband med våreksamen er frå ca. 2. mai for privatist-skolar og ca. 15 mai for alle skolar. Eksamensperioden tek normalt slutt ca 19. juni. For hausteksamen er perioden ca. 18. november til og med ca. 7. desember (NB! Skilnad på privatistskolar og andre skolar). Det er i eksamensperiodar viktig å teste relevante system og det må være hurtig kommunikasjon mellom eksamensleiar rektor IT skole - eksamensrådgivarar IT seksjon. Med helsing Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Ann-Christin Hoel Lervik rådgivar Gjenpart: Fylkesrådmannen Fylkesordføraren Lærarorganisasjonane Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda Fagskolen i Ålesund Opplæringskontor og ringar Ressurssentra i fylket 11 Side120

121 Vedlegg 1 Eksamensplan våren 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune Uke Dato Vg1 Vg2 Vg3 20 onsdag 13. mai Melding om skriftleg trekk, sentralt og lokalt gitt kl 09:00 Melding om skriftleg trekk, sentralt og lokalt gitt kl 09:00 Melding om skriftleg trekk, sentralt og lokalt gitt kl 09:00 21 måndag 18. mai tysdag 19. mai REAxxxx* onsdag 20. mai REAxxxx* torsdag 21. mai ENG1002 (st)* NOR1206 ENG1003 (yf)* REAxxxx* SAMxxxx* SAMxxxx* fredag 22. mai REA3005* 22 måndag 25. mai tysdag 26. mai MATxxxx* SAMxxx* Start periode for praktisk tverrfagleg eksamen onsdag 27. mai MAT1001/MAT1006 (yf) MATxxxx* IDR2011 treningslære1 torsdag 28. mai fredag 29. mai 23 måndag 1. juni Melding M/MP trekk tysdag 2. juni Melding M/MP trekk Teorieksamen før fagprøve* onsdag 3. juni torsdag 4. juni fredag 5. juni Melding M/MP trekk M/MP eksamen Melding MP trekk M/MP eksamen Melding M/MP trekk M/MP eksamen 24 måndag 8. juni Melding M/MP trekk MP eksamen tysdag 9. juni onsdag 10. juni torsdag 11. juni fredag 12. juni Melding M/MP trekk M/MP eksamen Melding M/MP trekk M/MP eksamen Melding MP trekk M/MP eksamen Melding M/MP trekk M/MP eksamen 25 måndag 15.juni Melding M/MP trekk MP eksamen SAMxxxx* Melding MP trekk Teorieksamen praksiskandidatarlærlingar* Melding M/MP trekk Teorieksamen praksiskandidatarlærlingar* Melding M/MP trekk MP eksamen Melding M/MP trekk M/MP eksamen Melding M/MP trekk M/MP eksamen Melding MP trekk M/MP eksamen Melding M/MP trekk M/MP eksamen Slutt periode tverrfaglig eksamen Melding M/MP trekk MP eksamen SAMxxx* REA3012* SAM3026* MATxxxx* REA3002* NOR1212/NOR1232* NOR1211/NOR1231* (obligatorisk) SAMxxxx* IDR2005* Melding MP trekk Melding M/MP trekk Melding M/MP trekk MP eksamen Melding M/MP trekk M/MP eksamen Melding M/MP trekk M/MP eksamen Melding MP trekk M/MP eksamen Melding M/MP trekk M/MP eksamen Melding M/MP trekk MP eksamen tysdag 16. juni M/MP eksamen M/MP eksamen M/MP eksamen onsdag 17. juni M/MP eksamen M/MP eksamen M/MP eksamen torsdag 18. juni Fellessensur Fellessensur Fellessensur fredag 29 juni Fellessensur Fellessensur Fellessensur Sentralt gitt eksamensplan og lokalt gitt eksamensplan må sjåast i samanheng. (sjå start-slutt dato for praktisk tverrfagleg eksamen). Sentralgitte eksamenar i plana er merka med *. 12 Side121

122 Sentral eksamensplan, sjå plan frå Utdanningsdirektoratet: Eventuelle førebuingsdagar-/dag er ikkje teken med i denne plana. NB! Grunna samordning i utarbeiding av eksamensoppgåver og sensurering er det viktig at skolane følgjer den oppsatte plana ved dei skriftlege eksamenane. Munnleg eksamen kan avvikast frå plana dersom det vert avtala med rådgivar for eksamen. 13 Side122

123 Vedlegg 2 Avisinnrykk 14 Side123