Møteinnkalling. Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Møterom, Tingvoll vidaregåande skole Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Møterom, Tingvoll vidaregåande skole Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program for dagen: Kl : Presentasjon av utviklingsprosjektet «Innomind-outatown» - innovasjonskraft i periferien. Kl : Lunsj, etterfulgt av kort omvising på Tingvoll vidaregåande skole. Kl : Behandling av saker etter saklista.

2 Saksnr Innhald Uoff UD 1/16 Skole- og tilbodsstruktur - endring i innhald og gjennomføring av prosjektet UD 2/16 Handlingsprogram 2016 UD 3/16 Mandat for arbeidsgruppa "Rusførebygging God Helse" UD 4/16 Rullering av skoleruta - fram til og med skoleåret UD 5/16 UD 6/16 RS 1/16 RS 2/16 RS 3/16 RS 4/16 RS 5/ /2019 Orientering sjukehusundervisning Oppfølging av strukturgjennomgang søre Sunnmøre (saka blir ettersendt) Undervisningsevaluering Innhenting av halvårsvurdering frå ungdomsskolane januar 2016 Orientering om søking til vidaregåande opplæring skoleåret 2016/2017 Nye satsar for leige av lokale til undervisningsformål - justering frå den Møtebok frå skoleutvalget Tingvoll vidaregåande skole RS 6/16 Periode Budsjettoppfølging - Utdanningsutvalet RS 7/16 Periode Budsjettoppfølging - Utdanningsutvalet Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Ståle Solgard Saksnr Utval Møtedato UD 1/16 Utdanningsutvalet Skole- og tilbodsstruktur - endring i innhald og gjennomføring av prosjektet Bakgrunn I samband med behandling av Økonomiplanen sak T-73/13 vart m.a. følgjande verbalforslag vedteke; «h) Fylkestinget ynskjer eit godt og bærekraftig skuletilbod og ber om at dei naudsynte debattane knytt til tilbods- og skulestrukturen blir framlagt politisk handsaming i god tid før behandling av skulebruksplana.» I sak UD 6-14 «Struktur og tilbod for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal» vart følgjande samrøystes vedtak gjort: «Som grunnlag for ein rapport om struktur og tilbod sluttar utdanningsutvalet seg til dei målsettingane som er lagt fram i saka. Tillegg til pkt 10: «For at fylket og regionane skal ha tilgang til relevant arbeidskraft med høgare utdanning, må nasjonale prognosar for trong for arbeidskraft brytast ned til vårt eige fylke. Nett no er det realfaga som er i fokus, men skal vi nå måla i fylkesplanen treng vi også kompetanse innanfor humanistiske fag som språk og estetiske fag, samfunnsfag og profesjonsutdanningar.» I sak T «Økonomiplan med budsjett for 2015» vart følgjande verbalforslag vedtekne: «Framtidige utviklingsplanar for vidaregåande skolar må tydeleg vise utviklingstrekk og strategiar for dei linjetilbod som skal vere ved den enkelte skole» og «Det skal utarbeidast utviklingsplanar for dei attverande skulane i løpet av Finansieringa vil skje innanfor vedtekne rammer» I sak U-19/15 «Prosjektplan Skole- og tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal» vart følgjande vedtak gjort: «Fylkesutvalet godkjenner den vedlagte prosjektplanen, med unntak av målsetting 14, siste to setningar, som grunnlag for gjennomgang av skole- og tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Det skal utarbeidast utviklingsplanar for dei 5 skulane som manglar slike, i Dette er i tråd med budsjettvedtaket i fylkestinget» Etter fylkestingsvalet, hausten 2015, vart det gjeve tydelege signal frå den nye fleirtalskoalisjonen, at det ikkje var aktuelt å gjere endringar i skolestrukturen, føresett at det er normal søking.

4 Saker som omhandlar framlegg om nedlegging eller samanslåing av skolar medfører krevjande prosessar med høgt støynivå. På bakgrunn av dei politiske signala om at endringar i strukturen ikkje hadde politisk fleirtal for å bli vedtekne, var det fylkesrådmannen si vurdering at ein ikkje ville belaste lokalmiljøa med å utgreie alternativ til dagens skolestruktur. Fylkesrådmannen har lagt følgjande føringar for det vidare arbeidet med struktursaka: Det skal ikkje utgreiast andre alternativ enn dagens skolestruktur. Det skal vere samla politisk handsaming av delrapportane i oktober eller desember Det skal vere ei samla høyring før den politiske handsaminga tek til. Vurdering Skole- og tilbodsstruktur Det skal ikkje greiast ut andre alternativ enn dagens skolestruktur. I praksis vil det bety at ein i det vidare arbeidet konsentrerer seg om å vurdere kva utdanningsprogram og programområde skolane i kvar region skal tilby. Politisk handsaming For å betre kunne vurdere føreslegne strukturendringar for den vidaregåande opplæringa i fylket i samanheng, ønskjer fylkesrådmannen ei samla politisk handsaming av rapportane frå kvar inntaksregion. Det er lagt opp til at saka skal handsamast i fylkestinget, desember Høyringar Det er i prosjektplanen lagt opp til to høyringar, ei som skal handle om skolestruktur og ei om tilbodsstruktur. Sidan endra skolestruktur ikkje lenger er eit tema, vurderer fylkesutdanningssjefen at det er nok med ei høyring. På bakgrunn av at det skal vere samla politisk handsaming av delprosjekta, vil ein ha ei felles høyring i september/oktober Framdrift Som det går fram av punkta ovanfor, blir det endringar i innhald og gjennomføring for kvart av delprosjekta. Den samla framdrifta for ferdigstilling av prosjektet blir nokolunde lik, men forsinka med eitt fylkesting på grunn av at ein måtte ta ein pause for å få nødvendige avklaringar for dei endringane som er lagt fram i saka. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet samtykkjer i at fylkesutdanningssjefen fullfører prosjektet med dei endringane som er lagt fram i saka. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Rune Solenes Opstad kst. fylkesutdanningssjef

5 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet Handlingsprogram 2016 og rapportering 2015 Fylkesplanen er ein arena for å utvikle heilskapleg, regional forankra samfunnspolitikk. Fylkesplanen har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Handlingsprogram Kompetanse har 8 resultatmål. Desse er dei same for heile planperioden, men sjølve tiltakslista er revidert noko. I 2016 vil det bli utforma ny Fylkesplan og handlingsprogram som skal gjelde frå 2017 til Det har sjølvsagt og vore til dels stor utvikling innanfor fleire av resultatmåla i løpet av det siste året. Likevel, det er viktig å halde fast på mål og tiltak over tid for å skape resultat. For 2014 blei rapporten om gjennomførte tiltak lagt inn i årsrapporten, i år er det eige vedlegg til saken (sjå vedlegg 2). Resultatmål 1 I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein, gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane, betre overgangen mellom skolenivåa og overgangen frå skole til arbeidsliv. Overgangane mellom skolenivåa og mellom skole og arbeidsliv er sårbare. Spesielt gjeld dette overgangane mellom grunnskole og vidaregåande og mellom VG2 og opplæring i bedrift/påbygging. Det er her viktig å halde god kontakt gjennom heile utdanningsløpet og setje i gang tiltak der det trengst. Det nasjonale rammverket «Program for betre gjennomføring» vil bli brukt som plan og strategi for arbeidet med gjennomføring i 2016;

6

7 Vi har valt å synleggjere PP-tenesta meir i handlingsprogrammet, for å syne deira funksjon i forhold til gjennomføring. Resultatmål 2 Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere, gjennom ei (kvalitativt) god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Ungdomane i Møre og Romsdal har enormt mange moglegheiter når det gjeld yrkesval. Både privat og offentleg sektor treng kvalifisert arbeidskraft. I alle desse moglegheitene er det ikkje alltid lett for den unge å finne seg sin yrkesveg. Møre og Romsdal fylkeskommune set saman med samarbeidspartar i verk ei rekke tiltak for å gje elevane best mogleg grunnlag for å velje karriereveg blei det første heile driftsåret til Karriere Møre og Romsdal. Det har vore vellukka med om lag 260 karriereveiledningar. Vi forventar at dette vil auke i 2016, spesielt med tanke på konjunkturnedgangen i industrien. Resultatmål 3 Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå. Dessverre er det ytterst få elevar som tek fag på eit høgare nivå i Møre og Romsdal. Her må det gjerast ein større innsats både i å rettleie og oppfordre til å få fleire til å ta denne utfordringa. Tiltaket er viktig for å gi eit tilbod til elevar som er veldig sterke i fag og som treng å bli utfordra på eit høgare nivå enn dei læreplanmåla som gjeld på deira alderstrinn. Eit av dei tiltaka som har vore vellukka og som vil fortsette i 2016 er vidaregåande-matte for ungdomsskoleelevar ved Fagerlia VGS. Resultatmål 4 Saman med næringsliv og offentleg sektor skal fylkeskommunen arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innanfor lærekandidatordninga. Vi fekk ein nedgang i formidlinga av læreplassar i 2015 samanlikna med Vi kan forvente oss at det blir endå tøffare å oppretthalde talet på læreplassar i 2016 pga konjunkturnedgang innan olje, gass og maritim industri spesielt. Utdanningsavdelinga planlegg ein større aksjon våren 2016 for å skaffe fleire læreplassar. Resultatmål 5 Ein skal leggje vekt på arbeidsmetodar som fremjar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp. Mange av framtidas arbeidsplassar er ikkje skapt enno. Det er det elevane i dag som skal gjere når dei kjem ut i arbeidslivet. Gjennom ungdomsbedrifter, gründercampar og eigne linjer for entreprenørskap skal fylkeskommunen vere med

8 å kvalifisere elevane til nettopp dette. Ein vil sjå dette i samanheng med utviklinga av Karriereløypa. Resultatmål 6 Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal elevane og lærlingane få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Mange av verksemdene i Møre og Romsdal har alltid vore internasjonalt orienterte, og dette gjeld meir enn nokon gong no. Fylket treng arbeidstakarar som gjennom språk- og kulturforståing kan arbeide internasjonalt. Skolane har ei rekke tiltak på dette området, og stadig nye prosjekt er under utarbeiding. Samarbeidet mellom Haram VGS og Armadale (med fleire) i Skottland er fem år i Samarbeidet har vore særs vellukka og elevar frå heile fylket har hatt eit skoleår i Skottland. Resultatmål 7 Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse. Dette er eit ekstra breitt resultatmål som krev innsats frå fleire avdelingar i fylkeskommunen, mellom anna Regional- og Næringsavdelinga (RN). Det har blitt initert fleire samarbeidsområder mellom avdelingane i 2015 som vi vil arbeide vidare med i For utdanningsavdelinga er dette ei kjerneoppgåve. Vi må gjennom skolebruksplanen samarbeide med partane for å få ein riktig dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt. Vaksenopplæringa har blitt stadig viktigare og vi ser no resultata av at avdelinga har fått ein dedikert rådgjevar på for dette arbeidet. Resultatmål 8 Intensivere arbeidet for etablering av Høgskulen i Møre og Romsdal med fire avdelingar (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Vi forventar at det kjem ei Stortingsmeldinga om Fagskolane hausten 2016, der mellom anna eigarspørsmål, finansiering og organisering blir tatt opp. Møre og Romsdal fylkeskommune har saman med blant andre Høgskulen i Volda arbeidt for å få yrkesfaglærarutdanning til Volda. I dag er det berre NTNU og Høyskolen i Oslo og Akershus som gjev eit slikt tilbod. Slik situasjonen er i dag ser det ikkje ut til at vi lukkast med ei sånn etablering, vi arbeider difor med at NTNU skal tilby eit slikt tilbod desentralisert i Møre og Romsdal innan TIP frå hausten 2016.

9 Forslag til vedtak: 1. Utdanningsutvalet vedtek Handlingsprogram Kompetanse Utdanningsutvalet tar rapport for 2015 til vitande. Vedlegg 1 Handlingsprogram Kompetanse Rapportering 2015 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Rune Solenes Opstad kst. fylkesutdanningssjef

10 Hovudmål kompetanse: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Arbeidslivet og krava til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar, lærlingar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet, er det viktig å etablere eit samanhengande system for yrkes- og utdanningsrettleiing i grunnopplæringa. I samarbeid med arbeidslivet, partane i arbeidslivet og NAV med fleire er det viktig at ein legg til rette for verkemiddel som t.d. Innovasjonscamp, elevbedrifter, utprøving/hospitering, bedriftsbesøk, besøk på skolar og høgskoler slik at ungdommen får eit best mogleg innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og kva som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire gutar. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i utdannings- og yrkeslivet. I dag er det ikkje alle som har rett til yrkes- og utdanningsrettleiing. Gjennom Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunen samordne, synleggjere og kvalitetssikre moglegheitene for både utdanning og ei framtidig karriere for alle i et livslangt perspektiv. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, partane i arbeidslivet, offentleg og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og har arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar, studentar og andre på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 prosent av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010, ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skoleigarar og arbeidsliv. Ei utfordring er at mange av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden, manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Gjennom ulike tiltak som kvalitetssikring av rådgivingstenesta, betre rutinar for overgang mellom utdanningsnivåa, og også gjennom erfaringar frå det nasjonale prosjektet NY GIV er det ei målsetting at fleire ungdommar skal fullføre vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet.

11 Høgskolane er sentrale i den samla kunnskaps- og kompetansebygginga regionalt. Samtidig ser vi ein konsentrasjon av FoU-aktivitet i fylka som har store utdannings- og forskingsinstitusjonar. Møre og Romsdal er ikkje blant desse. Eit styrkt høgskoletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar, partane i arbeidslivet og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane og lærlingane betre overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv Overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv er dei mest sårbare tidspunkta for fråfall i utdanningsløpet til elevane/lærlingane/studentane. Det er sett i verk ulike tiltak for å betre gjennomføring i den 4-årige fag- og yrkesopplæringa. Overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift er særleg sårbar. Arbeidet med å førebu elevane i Vg2 på overgangen frå elev til lærling er intensivert. Faget Prosjekt til fordjuping både på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege utdanningsprogram legg til rette for eit tettare samarbeid mellom skolar og lærebedrifter. FAFO har evaluert måten faget har fungert på, og hovudkonklusjonen er at dette har vore eit vellykka strukturgrep. Slik faget har vore opplagt på dei fleste skolar, har det hovudsakleg vore gjennomført på skolen på vg1, medan elevane på vg2 har hatt praksis på ei eller fleire bedrifter. Forskarane konkluderer med at Prosjekt til fordjuping gjer det lettare for elevane å velje utdanning og yrke. For dei som knyter kontaktar med ein arbeidsgjevar, gir det og større sjanse for å få læreplass. Heile 90 prosent av elevane meiner faget har verdi på denne måten, og mange melder og at dei gjennom faget har knytt kontaktar til ei framtidig lærebedrift. Overgangsprosjektet har som hovudmål å auke gjennomføringa i vidaregåande skole. Intensivopplæring i grunnleggjande ferdigheiter i rekning, lesing og skriving for utvalde elevar etter første termin i 10. klasse er eitt av tiltaka for å nå dette målet. Lærarar som underviser desse elevane, har fått kompetanseheving i Ny GIV-metodikk betalt av Kunnskapsdepartementet. I tillegg har Møre og Romsdal fylke gjennom utdanningsavdelinga arrangert Ny GIV-kurs for fleire av sine lærarar, både frå vidaregåande skole og grunnskolen. Parallelt med dette har Ny GIV starta opplegg for betre samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Målet er å betre den kritiske overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring. Ny Giv satsinga har no godt over til å bli «Program for betre gjennomføring». Auka kunnskap om skoleslaga for lærarar, fagleg samarbeid, overgangsproblematikk for minoritetsspråklege og innføring av IKO-modell i heile fylket er nokre av områda ein prioritert. Yrkesrettingsprosjektet FYR er starta og det er no aktivt på dei vidaregåande skolane med yrkesfaglege programområde. Eit av hovedmåla for Oppfølgingsprosjektet er at ingen ungdommar i målgruppa for OT skal vere ukjente for den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT). Kjennskap til og tidleg kontakt med målgruppa er ein føresetnad for å kunne gi god og målretta oppfølging. Talet på ukjente har gått vesentleg ned, og dette gjer oppfølginga mykje lettare. Oppfølgingsprosjektet har implementert ein oppfølgingsmodell som gir skolen ansvar for å involvere OT i oppfølginga allereie før eleven sluttar og formelt blir skrive ut av skolen. I Ung (alternativt opplæringsløp) er etablert i fire regionar fireårig prosjekt med følgjeforskning. 2

12 Vg1 yrkesfag er kritisk. Det er mange elevar som sluttar og det er for mange elevar som ikkje gjennomfører med greidd resultat, spesielt innafor matematikk og naturfag. Mange som begynner på vidaregåande opplæring, har for svake grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Difor er bruken av kartleggingsverktøy ved skolestart viktig for at ein skal kunne setje i verk tiltak som gjer at fleire elevar fullfører Vg1. I Møre og Romsdal har vi ei gjennomgåande PP-teneste som har brei kunnskap om elevar gjennom heile det 13-årige opplæringsløpet. PPT er ein viktig bidragsytar inn i arbeidet med å sikre overgangane mellom skoleslaga og vidare over til opplæring i bedrift fram mot varig arbeid eller tiltak. Det er difor eit mål å gjere seg nytte av den kunnskapen tidleg i opplæringssituasjonane rundt elevar som kan stå i fare for ikkje å fullføre. Tiltak Ansvar Sum Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidlig innsats i den vidaregåande skolen. Eitt tiltak for å få til eit strukturert samarbeid er innføring av IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging). Gje alle elevar i grunnskolen gode opplevingar i møte med lokalt samfunns- og næringsliv gjennom å nytte entreprenørskap i opplæringa. T. d. ved å etablere Entreprenørskapsløype. Kommunane PPT (Utdanningsavdelinga / Regional og Næring) Kommunane Næringslivet Hoppide-kontora Kartlegging av basiskompetansen til elevane som grunnlag for meistring av fag. Arbeide med PTF (Prosjekt til fordjuping) og formidling i dei faglege nettverka for å kunne gje elevane betre UE (Ungt Entreprenørskap) Kommunane 3

13 kunnskap om og oppleving av lokalt næringsliv. Følgje opp skolane for å sikre tidleg samarbeid med kommunane og arbeidslivet om varig arbeid/aktivitet for elevar med stort hjelpebehov i samarbeid med PPT. Sørgje for at skolene får rapport om formidlingsstatus til sine Vg2-elevar på yrkesfag. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis, I Ung. Informasjon til VG2-elevane som har søkt læreplass om rettar og plikter i arbeidslivet før dei går ut i lære Prosjekt læraren i møte med utsette elevar. Roller og relasjonar. Prosjektrapport lagt fram for Utdanningsutvalget høsten Sak om implementering våren Tiltak i «Samfunnskontrakten» må løftes frem som f.eks. FYR-prosjektet, alternativt vg 3 i skole og vekslingsmodeller. Faglege nettverka PPT, Næringslivet, NAV Skolane Skolane PPT Helsevesen Skolane Næringslivet

14 Resultatmål 2: Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Etter 9-2 i Opplæringslova har elevane ein lovfesta rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Lærlingar og vaksne har ikkje slik rett. I følgje 13-3c i opplæringslova skal fylkeskommunen etter oppdrag frå departementet også rettleie og medverke til kvalitetsutviklingstiltak i kommunane. Slike tiltak kan mellom anna gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring samt at dei kan bidra til mindre fråfall i vidaregåande opplæring. For tida har fylkeskommunen to nasjonale oppdrag å ta omsyn til. Det eine er den lovfesta retten som skal oppfyllast (Opplæringslova). For det andre har fylkeskommunen fått i oppdrag å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga/karriererettleiinga for alle i eit livslangt perspektiv. Når det gjeld pliktene fylkeskommunen har etter Opplæringslova - at alle elevar har rett på rådgiving har politikarane i Møre og Romsdal bestemt at dette skal vere eit ansvar for heile skolen. Det er og gjort politisk vedtak om at yrkes- og utdanningsrådgivinga skal sjåast i samanheng med den sosialpedagogiske rådgivinga (Ud 16/9 A). Møre og Romsdal fylke er av mange sett på som eit vekstsenter med mange spannande karrieremoglegheiter. For at fylket skal greie å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for framtida, må det setjast inn tiltak på fleire område. Som eit ledd i denne strategien har fylkeskommunen som mål å utvikle ei framtidsretta, kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing for alle i eit livslangt perspektiv. Vidare har fylkeskommunen som mål å synleggjere utdannings- og karrieremoglegheiter i eige fylke på ein god måte. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal har ein starta eit systematisk arbeid på dette området. Både gjennom eksisterande partnarskapsbaserte tiltak som utprøving/hospitering, nettverkssamlingar for skolerådgivarar, gjennom konferansar, ulike opplæringstiltak, og gjennom planlagde tiltak som KarriereLøypa og etablering av Karrieresenter med meir, er ein på veg til å legge grunnsteinen for ei framtidsretta teneste. Ein vil styrke yrkes- og utdanningsrådgivinga i heile grunnopplæringa. Dette vil skje i tett samarbeid mellom ungdomstrinnet, dei vidaregåande skolane, arbeidslivet og UH-sektoren (Universitet og Høgskolar). Det nye faget Utdanningsval på ungdomstrinnet og faget Prosjekt til fordjuping i vidaregåande opplæring legg godt til rette for eit styrka samarbeid. Det har vorte gjennomført ei forskningsbasert evaluering av rådgivingstenesta, med fokus på yrkes- og utdanningsrettleiing, i Møre og Romsdal og Trønderfylka. Evalueringa har omfatta både grunnskolen og den vidaregåande skole. Resultata vart klare hausten Funna i forskninga er eit godt grunnlag for å treffe gode tiltak for å gjere yrkes- og utdanningsrettleiinga endå betre. Det vil bli sett i gang eit systematisk arbeid med tiltak basert på funna i forskinga. Tiltaka vil både vere innad i den vidaregåande skolen og i samarbeid med grunnskolen. Utdanningsavdelinga vil arbeide for å spre resultata frå forskinga til leiarane i skolesektoren i kommunane. 5

15 Tiltak Ansvar Sum Utprøving alle elevar i 10. klasse får tilbod om å prøve ut 2 utdanningsprogram i vidaregåande skole som eit ledd i karriererettleiinga. Gjere det mogleg for elevane å velje fellesfag (frå studieforberedende) i PTF for dei elevane som allereie veit at dei vil gå på Vg 3 allmennfagleg påbygging, slik at dei står betre rusta til å kunne gjennomføre. (utdanningsavdelinga) Kommunar (utdanningsavdelinga) Skolane Gjennomføre fylkeskonferansar og nettverksmøter innanfor emna sosialpedagogikk og karriererettleiing. Hospiteringsprosjektet skal utvidast til å omfatte fleire skolar med yrkesfag Fase II Skolane Utdanningsdirektoratet Karriereløype - Utvikle ein informasjonsressurs som visualiserer og ansvarliggjør kven som har ansvar for tiltak for karriererettleiing for barn og unge. Karriere Møre og Romsdal. Vidareutvikle tilbodet til vaksne som ønskjer karriererettleiing. 6

16 Utvide hospiteringsordninga til å omfatte rådgjevarar (utdanningsavdelinga) Skolane Samarbeide med NAV og kommunar om tilbod til minoritetspråklege vaksne. Gi alle elevar i vidaregåande opplæring høve til å samarbeide med lokalt næringsliv gjennom å nytte entreprenørskaps-metodar som ungdomsbedrift og Innovasjonscamp. (Utdanningsavdelinga, skolane) Næringslivet NAV (IA-sertifisering av UB) Ungt Entreprenørskap Avklaringsmøte og oppfølgingsplanar er viktige element i ein modell for tidlegare og meir forpliktande inngrep og oppfølging av ungdom. Målgruppa er elevar/lærlingar/lærekandidatar som er i ferd med å slutte i vidaregåande opplæring samt elevar i grunnskolen (10 kl) som ikkje søkjer seg til vgo. Ein indikator på når det er naturleg å vurdere innkalling til eit avklaringsmøte kan vere høyt dårleg grunngjeve fråvær. Arbeide saman med kommunar og opplæringskontor og ulike bransjar for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring/fagopplæringa. Følgje opp innførte rutinar for konfliktløysing ved fare for heving av lærekontrakt /lærekandidat. Kommunane Skolane Kommunar 7

17 Opplæringskontora Partane i arbeidslivet Følgje opp at ein i grunnutdanninga (grunnskolen og vidaregåande opplæring) har fokus på foreldresamarbeid og forsterka rådgiving for minoritetsspråklege elevar og foreldre Kommunar Sørge for at kjønnsperspektivet blir sett på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga (utdanningsavdelinga) Kommunar Karrieredagane alle elevar i 10. klasse grunnskolen får tilbod om å gjere seg kjent med bransjar og yrke gjennom karrieredagane. Karrieredagane arrangeres i 4 regioner i eit samarbeid mellom utdanningsavdelinga, næringslivet og dei vidaregåande skolane. (utdanningsavdelinga) Dei videregåande skolane Næringslivet Ressurshefter karriererettleiing Utdanningsavdelinga i samarbeid med Ungt Entrepenørskap har utvikla eit arbeidshefte som skal vere ein ressurs til alle elevar i 10. klasse, og deira karriererettleiarar, i prosessen med å velje vidaregåande utdanning. Søkje Kunnskapsdepartementet om å opprette ei eiga 8

18 rådgjevarutdanning ved Høgskulen i Volda Resultatmål 3: Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skolenivå Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet er heimla i forskrift til Opplæringslova Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskulefaga til å følgje opplæringa i eitt eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskulen. Kommunane gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eitt eller fleire fag på vidaregåande. Før kommunen gjer vedtak skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Det er viktig at flest mogleg av elevane få et slikt tilbod der føresetnadane elles er til stades. Dette gjeld både for grunnskoleelevar i vidaregåande fag og vidaregåande elevar i høgskolefag. må både drive informasjon om, vere ein pådrivar og ein aktiv aktør i dette arbeidet for å gi elevane ei best mogleg fagleg utfordring. Tiltak Ansvar Sum Legge til rette for at flest mogleg kan ta fag på høgare trinn og skolenivå (Utdanningsavdelinga, skolane) Fylkesmannen Arbeide for at høgskole og universitet (Høgskulen i Volda og NTNU) gjennom partnerskapsavtale legg til Kommunane 9

19 rette for at elevar i videregåande opplæring kan ta høgskole- og universitetsfag. Høgskolane Resultatmål 4: Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga Ei av dei største utfordringane for vidaregåande opplæring både nasjonalt og her i fylket er at ein for liten del av ungdommen fullfører opplæringa med yrkeskompetanse. Det er ei stor utfordring å få fleire søkjarar over i lære, men denne overgangen er svært kritisk og mange av dei som ikkje får læreplass, er i risikogruppa for å falle ut av vidaregåande opplæring. Over 20 prosent av desse ungdomane er ikkje er i utdanning året etter. Sjølv om mange er i arbeid, er det viktig at dei aller fleste kan fullføra vidaregåande opplæring på normert tid. Difor er det viktig at ein heile tida arbeider breitt for å leggje til rette for fleire læreplassar. Tiltak Ansvar Sum Opprette ein portal med oversikt over lærebedrifter og formidling av læreplassar. Informasjon ut til bedriftene om økt lærebedriftstilskudd for å ta inn lærlinger (frå 2014) Profilering av godkjente lærebedrifter 10

20 Aksjon våren 2016 for å skaffe fleire læreplassar Partane i arbeidslivet Næringslivet Offentleg sektor Resultatmål 5: Ein skal legge vekt på arbeidsformer som utviklar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt Entreprenørskap med ungdomsbedrifter og Innovasjonscamp Det er viktig å gi barn og ungdom forståing for verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Mange av framtidas arbeidsplassar er enno ikkje skapt, og det er dagens elevar som skal vere med å skape dei. Elevane skal ut i eit samfunn som er i stadig endring. Det krev endringskompetanse og evne til å sjå nye muligheiter og løysingar både for seg sjølv og omverda. Samtidig vil ein gje elevane forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet. Entreprenørskapsaktivitetar involverer rettleiarar frå næringslivet og styrker samhandlinga mellom skolane og lokalt arbeids- og næringsliv. Elevane får kunnskap om lokale ressursar, yrke, arbeidsplassar og jobbmuligheiter. Slik kunnskap kan bidra til at dei vel å busette seg i fylket på sikt. Entreprenørskap i utdanning har fokus på kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Aktivitetane er praktiske og gir elevane muligheit for å ta i bruk fleire talent. 11

21 Tiltak Ansvar Sum Arbeide for forankring av entreprenørskap i alle kommunar og grunnskolar i fylket. Prosjekt Entreprenørskapsløype Fase II ( ). Ein skal sikre at alle elevar får bruke 2 4 entreprenørskapsprogram i samarbeid med lokalt næringsliv i løpet av grunnskolen. Målet er forankring i 6-10 nye kommunar i prosjektperioden. Skape fleire ungdomsbedrifter (UB) på våre vidaregåande skolar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Elevane i UB skal få tilbod om kurs i Inkluderande arbeidsliv og rekneskap, samt Fylkesmesse. (Regional- og næringsavdelinga) Kommunane Næringslivet Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga og skolane) Næringslivet NAV Skatt Midt-Norge Ungt Entreprenørskap Innovasjonscamp retta mot elevar i vidaregående skule for å styrke informasjon om utdanning og jobbmoglegheit i regionen etter endt utdanning. (Utdanningsavdelinga, Regional og Næring skolane) Næringsliv. Arbeide for å opprette fleire linjer med entreprenørskap på dei vidaregåande skolane. 12

22 Arbeide for at fleire studium ved høgskolane i fylket legg entreprenørskap inn i studieplanane, t.d. Studentbedrift og temabasert Innovasjonscamp frå Ungt Entreprenørskap. Fortsette samarbeidet med Høgskulen i Volda om entreprenørskaps-undervisning i begge lærerutdanningane og PPU. Høgskolane Næringslivet Ungt Entreprenørskap Resultatmål 6: Saman med skulane, opplæringskontora og bransjane skal ein få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Næringslivet i Møre og Romsdal har alltid hatt eit internasjonalt fokus, mange er store leverandører av varer og tenester til marknadar utanfor Norge. Dei siste åra har vi òg opplevd at fleire utlendingar kjem til Norge for å arbeide. Krava til å meistre ulike språk og til kulturell forståing er aukande og vi treng tilsette både i næringslivet og i offentleg sektor som har ei brei forståing av dette. Utdanningsavdelinga har en eigen ressurs for å styrke det internasjonale arbeidet, og då spesielt styrke internasjonaliseringa i fag- og yrkesopplæringa. Det er allereie mange prosjekt på gang, og fleire er under utvikling. Ein vil arbeide med å vidareutvikle området, spesielt gjennom støtte til opplæringskontor og skolar som vil delta i utvekslingsordningar i Leonardo (eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser innanfor EU). Tiltak Ansvar Sum Kvalitetssikre utvekslingsordningane for å sikre at dei passar med læreplanane i vidaregåande opplæring 13

23 Auke kompetansen på utdanningsavdelinga når det gjeld ulike ordningar for utveksling slik at det kan gjevast fagleg støtte til dei skulane og opplæringskontora som treng det i arbeidet med prosjekt. Forsette den årlege kartlegginga av kva slike tilbod som finst i skulane i dag Følgje opp allereie eksisterande tilbod (til dømes klassen vår ved Armadale Academy i Skottland, IB ved Spjelkavik vgs) Initiere nye prosjekt saman med andre partar det er naturleg å samarbeide med (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) Opplæringskontora Næringslivet og andre Resultatmål 7: Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse Det er ein stadig sterkare samanheng mellom utdanningsstad og arbeidsstad. Utvikling av utdanningane på vidaregåande og høgkolane i tråd med nærings- og arbeidslivets behov er den viktigaste ressursen for å gi privat og offentleg sektor den nødvendige kompetansen for framtida. Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) er høgskulane forplikta til å tilpasse utdanningstilbodet i tråd med arbeidslivet i regionen, og fylkeskommunen skal medverke til at RSA tek denne rolla. For den vidaregåande skolen er god kontakt med næringslivet, partane i arbeidslivet og det offentlige heilt sentralt i forhold til dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt i Skolebruksplanen. Møre og Romsdal har stor arbeidsinnvandring, og denne gruppa er viktig for å dekkje inn behovet for arbeidskraft i næringslivet. Det er viktig å leggje til rette offentlege tenestetilbod for at dei som kjem som arbeidsinnvandrarar, raskt kan kome seg i arbeid og gi arbeidsinnvandrarane gode moglegheiter til å bli intregrert i fylket. Arbeidsinnvandring og utfordringar knytta til inkludering og tilrettelegging er eit tema i LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Meir om arbeidet i LUK finn ein i Handlingsprogram Verdiskaping. 14

24 Fylkestinget vedtok i desember 2011 at det skulle gjennomførast ei utgreiing om føresetnader for etablering av eit Mobilt Vitensenter i Møre og Romsdal som skal binde saman skole, næringsliv og kompetansesentre i fylket. Senteret er tenkt å innehalde ein mindre base på Sunnmøre/Ålesund og ein varebil som kan nå alle grunnskolar og vidaregåande skolar i fylket. Innhaldet i senteret skal skape gjere dei unge nyfikne og interesserte i matematikk, naturvitskap og teknologifag, vise utdanningsvegar i fylket og vise fram dei mange jobbtilboda i teknologiregionen vår. Innsatsområde 1 Tiltak Ansvar Sum Deling av kunnskap om integrerings- og tilflyttingsarbeid mellom kommunar i fylket (Regional- og næringsavdelinga) Distriktssenteret Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. Gjennom Skulebruksplanen samarbeide om dimensjonering av tilbodet som blir gitt Arbeide for at blir gitt yrkesfaglærarutdanning innafor TIP i fylket frå hausten 2016 Tiltak godkjenning av utdanning. Arbeide for på best måte å få godkjent utdanning frå utlandet innanfor både vidaregåande og høgare utdanning, samt tilby relevant påbygging for å få gradar. Gi auka kompetanse gjennom Vaksenopplæringa (Regional- og Næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga) Næringslivet Partane i arbeidslivet Opplæringskontora KS (Utdanningsavd m.fl.) Høgskolane Høgskulane 15

25 Innsatsområde 2 Tiltak Ansvar Sum Biblioteka: Styrke rekrutteringa av bibliotekpersonale ved å presentere yrket på utdanningsmesser og kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjonar. Kulturskolane: Støtte opp under kulturskolane sitt utviklingsarbeid med å bli ressurs- og kompetansesenter for kommunane, samt auka interkommunalt samarbeid. Kommunen / folkebiblioteka Kommunen/kulturskulane Frivillig verksemd Resultatmål 8: Intensivere arbeidet for etablering av Høgskolen i Møre og Romsdal med fire campus (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. 16

26 Ei stor utfordring i regionen vår er å vidareutvikle dei praksisnære forskings- og utviklingsprosessane samtidig som vi aukar den formelle kompetansen, og byggjer utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. Tiltak Ansvar Sum Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. Inngå partnerskapsavtaler med høgskolar og universitet slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for i samarbeid utvikle den vidaregåande opplæringa i fylket Det blir bedd fremma eiga sak om fylkeskommunen sin strategi for høgskuleområdet Møre og Romsdal i lys av dei strukturendringane som blir gjennomført i UH-sektoren (Fleire avdelingar) Høgskolane 17

27 18

28 Tiltak Ansvar Rapportering for 2015 Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidlig innsats i den vidaregåande skolen. Eitt tiltak for å få til eit strukturert samarbeid er innføring av IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging). Det har blitt etablert nye rutiner for overgang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring knytt til elevar med store hjelpebehov. Dette som følgje av forskriftsendring som pålegg kommunane å melde frå om slike elevar til fylkeskommunen innan 1. oktober året før desse skal starte i vidaregåande opplæring. Gje alle elevar i grunnskolen gode opplevingar i møte med lokalt samfunns- og næringsliv gjennom å nytte entreprenørskap i opplæringa. T. d. ved å etablere Entreprenørskapsløype. Kartlegging av basiskompetansen til elevane som grunnlag for meistring av fag. Arbeide med PTF (Prosjekt til fordjuping) og formidling i dei faglege nettverka for å kunne gje elevane betre kunnskap om og oppleving av lokalt næringsliv. Kommunane PPT Kommunane (Utdanningsavdelinga / Regional og Næring) Kommunane Næringslivet Hoppide-kontora UE (Ungt Entreprenørskap) Kommunane Ein har i 2015 både arbeidet med å utvikle rutinar, men også med å spreie informasjon om t.d. gjennomføring for kvar enkelt kommune. Arbeidet er gjennomført og er implementert. UE har, i samarbeid med Hoppid, gjort avtale om Entreprenørskapsløype med 4 nye kommunar i 2015: Halsa, Ulstein, Midsund og Ålesund. Frå før har 11 kommunar slik avtale. Avtalen sikrar at alle elevar i kommunen får undervisning i min. 2-4 program frå UE i løpet av grunnskolen. UE gir òg tilbod om kurs og materiell til alle andre kommunar. Totalt har elevar gjennomført eit program frå UE i Blir gjennomført. Tettare og betre samarbeid med bedriftene med tanke på å etablere fleire praksisplassar og læreplassar i dei yrkesfaglege utdanningsprogramma og auke talet på dagar elevane er plassert ut i

29 Faglege nettverka bedrift, sjå dette i samanheng med faget prosjekt til fordjuping (PFO), samt ha fokus på den moglegheita elevane har til skaffe seg lærekontrakt eller opplæringskontrakt som lærekandidatar i løpet av den perioden dei har opplæring i bedrift. Følgje opp skolane for å sikre tidleg samarbeid med kommunane og arbeidslivet om varig arbeid/aktivitet for elevar med stort hjelpebehov i samarbeid med PPT. Sørgje for at skolene får rapport om formidlingsstatus til sine Vg2-elevar på yrkesfag. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis, I Ung. Informasjon til VG2-elevane som har søkt læreplass om rettar og plikter i arbeidslivet før dei går ut i lære Få til betre samhandling om tilpassa opplæring. Lage rutiner slik at skolane på ein god måte ivaretar elevar som har eit relativt lite behov for spesialundervisning. PPT, Næringslivet, NAV Skolane Skolane PPT Blir gjennomført. Blir gjennomført ved gjennomgang av årsrapportane med skolane. 73 ungdommar har fått et tilbud gjennom I UNG; 44 har søkt seg inn på skole hausten 2015, 8 i arbeid eller opplæringskontrakt Nokre slutta undervegs og er under oppfølging og rettleiing av OT Resten tilbake i portefølja til OT som gjengangarar Det er gjennomført todagerskurs for VG2 elevar i alle regionar i juni Er gjennomført og implementert. 2

30 Prosjekt læraren i møte med utsette elevar. Roller og relasjonar. Prosjektrapport lagt fram for Utdanningsutvalget høsten Sak om implementering i Videreføring av hospiteringsordninger skole/næringsliv. Tiltak i «Samfunnskontrakten» må løftes frem som f.eks. FYR-prosjektet, alternativt vg 3 i skole og vekslingsmodeller. Skolane PPT Helsevesen Skolane Næringslivet Skolane Næringslivet Eiga sak blir lagt fram for Utdanningsutvalet våren nye skolar kom med i prosjektet skoleåret 2015/16 Signal frå departementet er at det skal videreføres også neste år. Samfunnskontrakta blei avslutta ved utgangen av 2015, men vi må ha tiltak som fortsett også i Alle desse prosjekta har det blitt arbeidt med i Resultatmål 2: Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Tiltak Ansvar Rapportering

31 Utprøving alle elevar i 10. klasse får tilbod om å prøve ut 2 utdanningsprogram i vidaregåande skole som eit ledd i karriererettleiinga. Gjere det mogleg for elevane å velje fellesfag (frå studieforberedende) i PTF for dei elevane som allereie veit at dei vil gå på Vg 3 allmennfagleg påbygging, slik at dei står betre rusta til å kunne gjennomføre. (utdanningsavdelinga) Kommunar (utdanningsavdelinga) Skolane Er gjennomført. Er gjennomført. Gjennomføre fylkeskonferansar og nettverksmøter innanfor emna sosialpedagogikk og karriererettleiing. Er gjennomført. Karriereløype - Utvikle ein informasjonsressurs som visualiserer og ansvarliggjør kven som har ansvar for tiltak for karriererettleiing for barn og unge. Arbeidet med karriereløypa er godt i gang. Karrieresenter Etablere partnerskap med eksterne aktørar for å kunne karriererettleie vaksne i ulike fasar og med ulike behov for rettleiing i eit livslangt perspektiv Karriere Møre og Romsdal har i 2015 fullført sitt første heile driftsår. 261 vaksne har fått karriererettleiing i Utvide hospiteringsordninga til å omfatte rådgjevarar Samarbeide med NAV og kommunar om tilbod til minoritetspråklege vaksne. (utdanningsavdelinga) Skolane 2 nye skolar kom med i prosjektet skoleåret 2015/16 Signala frå departementet er at det skal vidareførast også neste år. Er gjennomført. 4

32 Gi alle elevar i vidaregåande opplæring høve til å samarbeide med lokalt næringsliv gjennom å nytte entreprenørskaps-metodar som ungdomsbedrift og Innovasjonscamp Avklaringsmøte og oppfølgingsplanar er viktige element i ein modell for tidlegare og meir forpliktande inngrep og oppfølging av ungdom. Målgruppa er elevar/lærlingar/lærekandidatar som er i ferd med å slutte i vidaregåande opplæring samt elevar i grunnskolen (10 kl) som ikkje søkjer seg til vgo. Ein indikator på når det er naturleg å vurdere innkalling til eit avklaringsmøte kan vere høyt dårleg grunngjeve fråvær. Arbeide saman med kommunar og opplæringskontor og ulike bransjar for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring/fagopplæringa. Følgje opp innførte rutinar for konfliktløysing ved fare for heving av lærekontrakt /lærekandidat. Følgje opp at ein i grunnutdanninga (grunnskolen og vidaregåande opplæring) har fokus på foreldresamarbeid og forsterka rådgiving for minoritetsspråklege elevar og foreldre (Utdanningsavdelinga, skolane) Næringslivet NAV (IA-sertifisering av UB) Ungt Entreprenørskap Kommunane Skolane Kommunar Opplæringskontora Partane i arbeidslivet UE MR har gitt dei vidaregåande skolane tilbod om ungdomsbedrift (UB), kurs i Inkluderande Arbeidsliv (IA), rekneskapskurs, Fylkesmesse og Innovasjonscamp. 552 elevar har starta UB i 2015/2016, 374 elevar fekk IA-kurs og 192 rekneskapskurs. 500 elevar deltok på Fylkesmessa. Det er gjennomført 12 Innovasjonscampar (IC) med til saman 1022 elevar. Blir gjennomført kontinuerleg gjennom samarbeid OT/vgs. Blir følgt opp. Blir fulgt opp i skolane. Arbeid med minoritetsspråklege er satsingsområde i

33 Kommunar Sørge for at kjønnsperspektivet blir sett på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga (utdanningsavdelinga) Kommunar Blir vurdert i alle plansamanhengar. Karrieredagane alle elevar i 10. klasse grunnskolen får tilbod om å gjere seg kjent med bransjar og yrke gjennom karrieredagane. Karrieredagane arrangeres i 4 regioner i eit samarbeid mellom utdanningsavdelinga, næringslivet og dei vidaregåande skolane. Ressurshefter karriererettleiing Utdanningsavdelinga i samarbeid med Ungt Entrepenørskap har utvikla eit arbeidshefte som skal vere ein ressurs til alle elevar i 10. klasse, og deira karriererettleiarar, i prosessen med å velje vidaregåande utdanning. (utdanningsavdelinga) Dei videregåande skolane Næringslivet Alle karrieredagane er gjennomført hausten Ressurshefte er utvikla og tatt i bruk. Heftet bygger på programmet Jobbskygging 10. trinn frå UE. UE MR sine medarbeidarar etterspør bruk ved alle ungdomsskolar i fylket og rapporterer det elevar har nytta materiellet. Resultatmål 3: 6

34 Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skolenivå Tiltak Ansvar Rapportering 2015 Legge til rette for at flest mogleg kan ta fag på høgare trinn og skolenivå Arbeide for at høgskole og universitet (Høgskulen i Volda og NTNU) gjennom partnerskapsavtale legg til rette for at elevar i videregåande opplæring kan ta høgskole- og universitetsfag. (Utdanningsavdelinga, skolane) Fylkesmannen Kommunane Høgskolane Fleire skolar gjev dette tilbodet, til dømes har Fagerlia vgs tilbod innan matte for ungdomsskoleelevar. Dei har motteke langt fleire søknadar enn forventa til desse plassane. Gjennomført ved nokre skolar. Resultatmål 4: 7

35 Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga Tiltak Ansvar Rapportering 2015 Aksjon fleire læreplassar (samfunnskontrakten) Informasjon ut til bedriftene om økt lærebedriftstilskudd for å ta inn lærlinger (frå 2014) Alternativ opplæring for dei som ikkje får læreplass VG 3 i skole (vekslingsmodellen) Profilering av godkjente lærebedrifter Læreplasskurs tiltak for attståande søkarar til læreplass Partane i arbeidslivet KS Attføringsbedriftene Kontinuerleg arbeid gjennom heile året. Denne informasjonen er gitt. Slike tilbod er gitt ved fleire skolar, mellom anna bygg og anlegg ved Fræna vgs. Vi har vore ein del av den nasjonale kampanja for å profilere lærebedrifter. Har blitt gjennomført i

36 Resultatmål 5: Ein skal legge vekt på arbeidsformer som utviklar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt Entreprenørskap med ungdomsbedrifter og Innovasjonscamp gründercamp Tiltak Arbeide for forankring av entreprenørskap i alle kommunar og grunnskolar i fylket. Prosjekt Entreprenørskapsløype Fase II ( ). Ein skal sikre at alle elevar får bruke 2 4 entreprenørskapsprogram i samarbeid med lokalt næringsliv i løpet av grunnskolen. Målet er forankring i 6-10 nye kommunar i prosjektperioden. Skape fleire ungdomsbedrifter (UB) på våre vidaregåande skolar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Elevane i UB skal få tilbod om kurs i Inkluderande arbeidsliv og rekneskap, samt Fylkesmesse. Innovasjonscamp retta mot elevar i vidaregåande skule for å styrke informasjon om utdanning og jobbmoglegheit i regionen etter endt utdanning. Ansvar (Regional- og næringsavdelinga) Kommunane Næringslivet Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga og skolane) Næringslivet NAV Skatt Midt-Norge Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga, Regional og Næring skolane) UE har i samarbeid med Hoppid gjort avtale om Entreprenørskapsløype med 4 nye kommunar i 2015: Halsa, Ulstein, Midsund og Ålesund. Frå før har 11 kommunar slik avtale. UE MR har gitt dei vidaregåande skolane tilbod om ungdomsbedrift (UB), kurs i Inkluderande Arbeidsliv (IA), rekneskapskurs og Fylkesmesse. 552 elevar har starta UB i 2015/2016, 374 elevar fekk IA-kurs i samarbeid med NAV, 192 fekk rekneskapskurs i samarbeid med Skatt Midt-Norge, 500 elevar deltok på Fylkesmessa. UE har fått tilskot frå fylkeskommunen ved RN-avd. for å gjennomføre fleire Innovasjonscampar i VGS. Det er gjennomført 12 Innovasjonscampar (IC) med til saman 1022 elevar. Skolane: Atlanten, Fagerlia, Fræna, Gjermundnes, Kristiansund, Molde (2), Rauma, Sykkylven, Molde/Volda og Akademiet Molde 9

37 Næringsliv. og Akademiet Ålesund. Arbeide for å opprette fleire linjer med entreprenørskap på dei vidaregåande skolane. Vi har ikkje fått fleire entreprenørskapslinjer i Arbeide for at fleire studium ved høgskolane i fylket legg entreprenørskap inn i studieplanane, t.d. Studentbedrift og Innovasjonscamp frå Ungt Entreprenørskap. Fortsette samarbeidet med Høgskulen i Volda om entreprenørskaps-undervisning i begge lærarutdanningane og PPU. Høgskolane Næringslivet Ungt Entreprenørskap Studentbedrift (SB): Høgskolen i Volda hadde, for første gang 6 SB i faget Entreprenørskap i kulturnæringar Studiet for Biomarin Innovasjon ved avd. for biologiske fag nytta også SB for første gong i SB ved Høgskolen i Ålesund / Innovasjonsledelse og entreprenørskap. Alle studentane fekk tilbod om IA-kurs, rekneskapskurs og fylkesmesse. Innovasjonscamp (IC): IC ved høgskolen i Molde /helsefag. 2 dagar. 130 studentar. IC ved høgskolen i Ålesund / Biologiske fag. 2 dagar. 70 studentar. Lærarutdanninga ved HiVO: Kurs for lærarstudentar i UE sine 2 program for barnetrinnet Kurs for lærarstudentane i UE sine program for U-trinnet. 36. Innovasjonscamp for denne gruppa

38 Resultatmål 6: Saman med skulane, opplæringskontora og bransjane skal ein få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Tiltak Ansvar Rapportering 2015 Gjennomføre det andre året i eit utvekslingsprogram for lærlingar (barne- og ungdomsfaget / reiseliv) i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria (Spania) Auke kompetansen på utdanningsavdelinga når det gjeld ulike ordningar for utveksling slik at det kan gjevast fagleg støtte til dei skulane og opplæringskontora som treng det i arbeidet med prosjekt. Forsette den årlege kartlegginga av kva slike tilbod som finst i skulane i dag Følgje opp allereie eksisterande tilbod (til dømes klassen vår ved Armadale Academy i Skottland, IB ved Spjelkavik vgs) Initiere nye prosjekt saman med andre partar det er naturleg å samarbeide med Andre (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) Opplæringskontora Næringslivet og andre Gjennomført. Det blei gjennomført seminar i samarbeid med SIU for utdanningssektoren i desember. Ikkje gjennomført i Gjennomført. Det har i 2015 blitt arbeidt saman med miljø i Sverige, Danmark og Nord Irland og Molde kommune om eit Erasmus+ prosjekt med tema gjennomføring. Resultatmål 7: 11

39 Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse Innsatsområde 1 Tiltak Ansvar Rapportering 2015 Deling av kunnskap om integrerings- og tilflyttingsarbeid mellom kommunar i fylket Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. GNIST partnarskapen. Sikre ein høgare status for læraryrket og auke rekrutteringa til yrket Gjennom Skulebruksplanen samarbeide om dimensjonering av tilbodet som blir gitt Arbeide for at den treårige yrkesfaglærarutdanninga blir lokalisert til Høgskulen i Volda i form av eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre høgskulane i Møre og Romsdal (Regional- og næringsavdelinga) Distriktssenteret (Regional- og Næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga) Fylkesmannen Partane i arbeidslivet Høgskolane Næringslivet Partane i arbeidslivet Opplæringskontora KS (Utdanningsavd m.fl.) Høgskolane Blir rapportert av regional- og Næringsavdelinga. Blir rapportert av regional- og Næringsavdelinga. Fylkesmannen har ikkje kalla inn til møte i GNIST-samarbeidet i Høyringar er gjennomført. Vi har i 2015 ikkje fått gjennomslag hos departementet for å starte opp eit slikt tilbod. Tiltak godkjenning av utdanning. Arbeide for på best 12

40 måte å få godkjent utdanning frå utlandet innanfor både vidaregåande og høgare utdanning, samt tilby relevant påbygging for å få gradar. Gi auka kompetanse gjennom Vaksenopplæringa Mobilt Vitensenter: Få ei avklaring på grunnlag av utgreiinga på om fylkeskommunen kan gå inn med finansiering av investeringar og drift av eit slikt tilbod saman med andre aktørar. Høgskulane Næringslivet Partane i arbeidslivet Ei rekkje tiltak og tilbod er gjennomført i Det har ikkje blitt jobba vidare med Mobilt Vitensenter i Det ligg ikkje inne midlar for oppstart i Innsatsområde 2 Tiltak Ansvar Rapportering 2015 Biblioteka: Styrke rekrutteringa av bibliotekpersonale ved å presentere yrket på utdanningsmesser og kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjonar. Kulturskolane: Støtte opp under kulturskolane sitt utviklingsarbeid med å bli ressurs- og kompetansesenter for kommunane, samt auka interkommunalt samarbeid. Kommunen / folkebiblioteka Kommunen/kulturskulane Frivillig verksemd Er gjennomført. Blir rapportert av Regional- og Næringsavdelinga. 13

41 Resultatmål 8: Intensivere arbeidet for etablering av Høgskolen i Møre og Romsdal med fire campus (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Tiltak Ansvar Rapportering 2015 Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. Inngå partnerskapsavtaler med høgskolar og universitet slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for i samarbeid utvikle den vidaregåande opplæringa i fylket (Fleire avdelingar) Høgskolane Blir rapportert av Regional- og Næringsavdelinga. Det har blitt arbeidt for å starte yrkesfaglærarutdanning i regi av NTNU. 14

42 15

43 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Svein Neerland Saksnr Utval Møtedato KF 7/16 Kultur- og folkehelseutvalet UD 3/16 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Mandat for arbeidsgruppa "Rusførebygging God Helse" Bakgrunn Arbeidsgruppa «Rusførebygging God Helse», er ein del av det faglege arbeidet i samband med folkehelsepartnarskapet God Helse, som fylkeskommunen koordinerer. Gruppa har tidlegare utarbeidd sitt eige mandat som eit arbeidsverktøy for samarbeid mellom dei ulike instansane i gruppa. Evaluering av gruppa sitt arbeid vart lagt fram for kultur- og folkehelseutvalet i sak KF- 45/15, og for fylkesutvalet i sak U-117/15. Fylkesutvalet gjorde slik samrøystes vedtak: «1. Fylkesutvalet tek evaluering av arbeidsgruppa «Rusførebygging God Helse» til orientering. 2. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen om å legge fram forslag til organisering av arbeidsgruppa. Fylkesutvalet ber om at forslaget tek utgangspunkt i dagens modell, men med politisk representasjon med ein representant frå kultur- og folkehelseutvalet og ein frå utdanningsutvalet. 3. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen om å leggje fram for fylkesutvalet forslag til organisering og mandat for det vidare arbeidet i arbeidsgruppa.» Fylkesrådmannen sitt forslag til mandat tek utgangspunkt i intensjonane i Helsedirektoratet sitt rundskriv IS-1 Nasjonale mål og hovudprioriteringar, med årlege oppdateringar. Rundskrivet gir klare føringar om samarbeid mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen og spesialisthelsetenesta. Vidare bygger forslaget til mandat på det samarbeidet som har eksistert i svært mange år, kor følgjande aktørar har hatt slikt mandat: skal etter folkehelseloven understøtte folkehelsearbeidet i kommunane og vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. har vidare ansvar for oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar i fylket. Gjennom det fylkeskommunale planverket kan fylkeskommunen vedta tiltak for å førebyggje misbruk av rusmidlar. Gjennom ansvar for dei vidaregåande skulane har fylkeskommunen eit særleg ansvar for rusførebygging blant ungdom.

44 Fylkesmannen får sine oppgåver gjennom embetsoppdrag frå Helsedirektoratet. Dei har m.a. ansvar for å etablere nettverk og bidra med økonomiske tilskottsordningar, fagleg råd og rettleiing ut mot kommunane. Kompetansesenteret RUS Midt-Norge (KoRus) har ansvar for kompetanseheving, økonomiske tilskotsordningar og tiltaksutvikling i kommunane og spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta har oppgåver ut mot kommunane i tråd med samhandlingsreforma. ACTIS har ansvar for å stimulere og oppmuntre til frivillig engasjement i kommunane. Kommunenes Sentralforbund er bindeledd mellom kommunane og fylkeskommunen. Som det går fram av evalueringa, sak U-117/15, har arbeidsgruppa også vore styringsgruppe for satsinga Ansvarleg alkoholhandtering. Ansvarleg alkoholhandtering er eit samarbeid initiert av Politiet og Helsedirektoratet. Målet er å førebygge over-skjenking og langing av alkohol til mindreårige. Som følgje av dette, har styringsgruppa hatt representantar frå politi, NHO og utelivsbransjen. Det har vore om lag 2 slike møte i året. Fylkesrådmannen har også tatt utgangspunkt i mål og intensjon arbeidsgruppa har uttrykt for sitt arbeid: «Ingen skal ta skade av eigne eller andre sine rusmiddelvanar. Målet er å få ned bruk av rusmidlar/alkohol for alle, det gir dokumentert resultat i forhold til misbruk og konsekvensar for alle. Fylkesmannen, KoRus og fylkeskommunen har som intensjon å samarbeide om oppgåver knytt til rusområdet jf. dei nasjonale føringane frå Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. For å løyse sine oppdrag best mogeleg må dei samarbeide. Arbeidet skal ha fokus på folkehelsearbeid på rusområdet, der førebygging og tidleg innsats er viktige stikkord». Vurdering Det er fylkesrådmannen sin vurdering at arbeidsgruppa «Rusførebygging God Helse» gjennom sitt arbeid skal fremme samarbeid og samhandling i det førebyggande rusarbeidet. Det fordrar ei samansetting av arbeidsgruppa som reflekterer roller og samfunnsmandatet til den enkelte aktør. Med utgangspunkt i vedtak i sak U-117/15 føreslår fylkesrådmannen ei arbeidsgruppe med 1 representant frå kvar av følgjande politiske utval eller organisasjonar: Utdanningsutvalet, Møre og Romsdal fylkeskommune Kultur- og folkehelseutvalet, Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kommunenes sentralforbund, Møre og Romsdal Ungdomspanelet, ved UNG-koordinator ACTIS, Rusfeltet sitt samarbeidsorgan Kompetansesenter Rus Midt-Norge (KoRus) Ei slik samansetting gir ei arbeidsgruppe på sju medlemer. I tillegg møter inntil 2 administrativ representantar frå fylkeskommunen, høvesvis ein frå kvar av avdelingane kultur og utdanning. Desse skal legge til rette for gjennomføring av møta.

45 I tillegg er det fylkesrådmannen sin tilråding at arbeidsgruppa held fram med å vere styringsgruppe for satsinga Ansvarleg alkoholhandtering. I desse møta er gruppa supplert med representantar frå politiet, NHO og utelivsbransjen. For å tydeleggjere den politiske forankringa arbeidet har, tilrår fylkesrådmannen at arbeidsgruppa blir politisk leia. Då folkehelsearbeidet i fylkeskommunen blir koordinert av kulturavdelinga, tilrår fylkesrådmannen at det er representanten frå kultur- og folkehelseutvalet som leiar arbeidsgruppa. Med utgangspunkt i forslag til samansetting av arbeidsgruppa og de ulike aktørane sine roller og ansvarsområde, vil gruppa kunne samarbeide om å Tilby kommunane og andre aktørar rettleiing og kompetanse gjennom fagsamlingar og møteplassar Gjennomføre større tiltak som t.d. fylkeskonferansar Initiere kompetanseheving og tiltak i dei vidaregåande skulane Gi innspel til fylkeskommunen og kommunane sitt planarbeid Oppmode kommunane til å synleggjere sitt arbeid og skape møteplassar for erfaringsutveksling Samordne ulike tilskotsordningar til kommunane og bidra til synergieffektar i dei rustiltaka kommunane utviklar Det er fylkesrådmannen sin vurdering at den utvida arbeidsgruppa bør vere fora for drøfting av tiltak som gjeld ansvarleg alkoholhandtering. Fylkesrådmannen finn det tenleg at det blir gjennomført inntil 4 møte i året, der det i samband med 2 av desse også blir gjennomført møte om tiltak som gjeld ansvarleg alkoholhandtering. Forslag til vedtak: 1. Arbeidsgruppa «Rusførebygging God Helse» har sju (7) representantar, som gir slik samansetting: 1 representant frå utdanningsutvalet 1 representant frå kultur- og folkehelseutvalet 1 representant frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1 representant frå Kommunenes sentralforbund, Møre og Romsdal UNG-koordinator, på vegne av Ungdomspanelet i Møre og Romsdal 1 representant frå ACTIS, Rusfeltet sitt samarbeidsorgan 1 representant frå Kompetansesenter Rus Midt-Norge (KoRus) I tillegg møter administrasjonen i fylkeskommunen med inntil 2 representantar, høvesvis ein frå kvar av avdelingane kultur og utdanning. 2. Arbeidsgruppa skal vere styringsgruppe for satsinga Ansvarleg alkoholhandtering. I desse møta er arbeidsgruppa supplert med representantar frå politiet, NHO og utelivsbransjen. 3. Arbeidsgruppa skal leiast av politisk representant frå kultur- og folkehelseutvalet, og driftast frå kulturavdelinga. 4. Arbeidsgruppa har inntil 4 møte i året. I samband med 2 av desse blir det gjennomført møte om tiltak som gjeld ansvarleg alkoholhandtering. 5. Mandatet til arbeidsgruppa er å:

46 a) Drive eit aktivt og utviklingsorientert folkehelsearbeid på rusområdet b) Tilby rettleiing og kompetanse gjennom å arrangere fagsamlingar og møteplassar for kommunar, frivillige organisasjonar, vidaregåande skular og andre instansar/aktørar c) Initiere kompetanseheving og tiltak i dei vidaregåande skulane d) Samordne økonomiske tilskot frå medlemmane i arbeidsgruppa til det rusførebyggande arbeidet i fylket e) Vere styringsgruppe for samarbeidet Ansvarleg alkoholhandtering 6. Mandatet for arbeidsgruppa blir lagt til grunn for fylkeskommunen sin innsats på rusfeltet. 7. Mandatet gjeld for perioden Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef

47 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Helene Loe Arntsen Saksnr Utval Møtedato YN-4/16 Yrkesopplæringsnemnda UD 4/16 Utdanningsutvalet Rullering av skoleruta - fram til og med skoleåret 2018/2019 Bakgrunn Etter Opplæringslova, 2-2 og 3-2, er det skoleeigar som er ansvarleg for organiseringa av skoleåret for elevane, innanfor dei rammene som er sett av Kunnskapsdepartementet. Opplæringa i skole skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret. Etter 13-4 i forskrift til opplæringslova skal fylkeskommunen v/samferdselsavdelinga organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg. Skoleeigar gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Samtidig er det slik at skoleskyssen set viktige rammer for organiseringa av skoleåret, i og med at skoleskyssen bør samordnast mellom grunnskole og vidaregåande opplæring, og innanfor og mellom kommunane. Denne samordninga er også viktig med tanke på den pedagogiske samhandlinga mellom skolane og mellom skoleslaga, slik at det er mogleg for kommunane å samordne tiltaka sine (t.d. kompetansehevingstiltak for skoleleiarar og lærarar). Men det må likevel understrekast at skoleruta er eit framlegg som gjeld skole- og feriedagar for elevane. Vurdering Utdanningsavdelinga har ut frå eit overordna ansvar etter 13-4 i forskrift til opplæringslova, som krev samordning mellom skoleeigarane (grunnskole og vidaregåande opplæring) når det gjeld skoleskyssen, laga eit framlegg til skolerute for elevane til og med skoleåret 2018/2019. Framlegget til skolerute har vore ute på høyring hausten Vi vil tilrå at dette framlegget blir fastsett som forskrift for fylkeskommunen, og føreset at også kommunane følgjer framlegget. Skoleskyssen vert planlagt ut frå den framlagde skoleruta.

48 Forslag til vedtak: Framlegget til skolerute fram til og med skoleåret 2018/2019 vert fastsett som forskrift for vidaregåande skole i Møre og Romsdal. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Rune Solenes Opstad kst. fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Skolerute 2016/2017, 2017/2018, 2018/2019

49 Møre og Romsdal fylkeskommune /2017 FRAMLEGG TIL SKOLE- OG FERIEDAGAR (SKOLERUTE) FOR ELEVANE SKOLEÅRA 2016/17, 2017/18 og 2018/19 Haust 2016 Skoledagar August Første skoledag: Måndag 22. august 8 September 22 Oktober Haustferie: Veke 41, Måndag 10. Fredag 14. oktober 16 November 22 Desember Siste skoledag før jul: Onsdag 21. desember 15 Vår 2016 Januar Første skoledag: Tysdag 3. januar 21 Februar Vinterferie: Veke 8, Måndag 20. Fredag 24. februar 15 Mars 23 Påskeferie: Måndag 10. april til og med måndag 17. april. Første 14 *April skoledag er tysdag 18. april. Mai Elevfri dag: Fredag 26. mai 19 Juni Siste skoledag: Torsdag 22. juni 15 Sum /2018 Haust 2017 Skoledagar August Første skoledag mandag September 21 Oktober Haustferie veke 41, måndag 9. fredag 13. oktober 17 November 22 Desember Siste skoledag før jul: Torsdag 21. desember 15 Vår 2018 Januar Første skoledag: Onsdag 3. januar 21 Februar Vinterferie veke 8, februar 15 Mars Påskeferie: Måndag 26. mars måndag 2. april 17 Første skoledag er tysdag 3. april April 20 Mai Elevfrie dagar: Fredag 18. mai 17 Juni Siste skoledag: Fredag 22. juni 16 Sum 190

50 2018/2019 Haust 2018 Skoledagar August Første skoledag: Måndag 20. august 10 September 20 Oktober Haustferie: Veke 41, Måndag 8. Fredag 12. oktober 18 November 22 Desember Siste skoledag før jul: Torsdag 20. desember 14 Vår 2019 Januar Første skoledag: Onsdag 2. januar 22 Februar Vinterferie: Veke 9, Måndag 25. februar Fredag 1. mars 16 Mars 20 April Påskeferie: Måndag 15. april til og med måndag 22. april. Første 16 skoledag er tysdag 23.april Mai Elevfrei dager: 18 Torsdag 16. mai Fredag 31. mai Juni Siste skoledag: fredag 21. juni 14 Sum 190

51 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 5/16 Utdanningsutvalet Orientering - sjukehusundervisning Utdanningsutvalet har bedt administrasjonen om å redegjere for korleis sjukehusundervisninga blir gjennomført i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring der barn og unge er pasientar ved somatisk avdeling ved Ålesund sjukehus og Kristiansund sjukehus, sjå Opplæringslova 13-3a. Avtalen om opplæring gjeld i tillegg til barn i grunnskolealder også barn som er under opplæringspliktig alder og som har eit særskilt behov for spesialpedagogisk hjelp, og dermed har rett til dette etter Opplæringslova 5-7. I tillegg gjeld det opplæring for elevar i vidaregåande skole og opplæring spesielt organisert for vaksne, kap. 4a i Opplæringslova. Lærarpersonalet knytt til sjukehusundervisninga er tilsett i Ålesund kommune og Kristiansund kommune med arbeidsstad Ålesund sjukehus og Kristiansund sjukehus. Det er stor forskjell på omfang og organisering i Ålesund og Kristiansund, men dette har klar samanheng med ulikt behov. Dei fleste barn blir lagt inn i Ålesund. Det er også der pasientar som er gjengangarar (dei som trenge medisinsk behandling og opplæring over tid, til dømes diabetespasientar ) blir lagt inn. Næraste overordna er rektor ved Åse skule i Ålesund og Allanengen skole i Kristiansund. Undervisningspersonalet følgjer dei avtalar som gjeld for undervisningspersonalet ved skolane. Ålesund sjukehus har eiga skoleavdeling i nybygg der barneavdelinga ligg. Lærarpersonalet knytt til sjukehusundervisninga av unge i vidaregåande opplæring og opplæring spesielt organisert for vaksne ved Ålesund sjukehus er tilsett i MRFK, Spjelkavik vidaregåande skole, men har ein stillingsprosent knytt til sjukehusundervisninga arbeidsstad Ålesund sjukehus og svarar til rektor ved Åse skole når det gjeld administrasjon av sjukehusundervisninga. I Kristiansund er behovet så lite at der er opplæring på vidaregåande nivå følgt opp av personalet knytt til Allanengen skole. Sjukehusskolen i Ålesund har, som nemnd, eigne skolelokalar i barneavdelinga, og der har Åse skole lærarstab fast kvar dag og med faste rutinar/timeplanar. Som ein ser av ressurstildelinga så er denne skolen av eit visst omfang. Dette har samanheng med at Ålesund sjukehus har eiga barneavdeling som skal ta imot barn i heile fylket. Dei har mange faste pasientar som har oppfølging over tid. I

52 Kristiansund fungerer det i større grad som beredskap då behovet vil variere meir der. Avtale økonomi - Kristiansund kommune: 2 t/veke administrasjonsressurs til rektor ved Allanengen skole. 50% stilling til pedagog/ spesialpedagog. Driftskostnader sett til kroner ,- per skoleår. Refunderast i tråd med dokumentasjon Avtale økonomi Ålesund kommune: 4 t/veke administrasjonsressurs til rektor ved Åse skole. 240 % stilling til pedagog/ spesialpedagog. Driftskostnader sett til kroner ,- per skoleår. Refunderast i tråd med dokumentasjon. Omfang: Sjukehusskolen i Ålesund fører lister over timer, talet kan variere etter kor frisk/ opplæringsdyktig ein pasient er og etter kor mange pasienter dei har i løpet av ein periode. Det har vore ei auke i talet på timar totalt, noko som har samanheng med at fleire pasientar er der lengre og fleire gonger. Dvs. at enkeltpasientar får fleire timar. Det er rutinar for at alle blir informert om sjukehusskolen ved innlegging, og at det går kort tid før skolepersonell er på plass for å tilby opplæring. Dei fleste barn som er innlagt over tid får opplæring kvar dag, om lag 2 timar, utanom behandling og anna sjukehusoppfølging. Pasientomfanget vil variere frå barn under opplæringspliktig alder og heilt opp til videregåande opplæring, men hovudtyngda av pasientar er frå mellomtrinnet i grunnskolen og ein del frå ungdomsskole. Dei fleste pasientane kjem til sjukehusskolen sine lokalar for opplæring, men ved behov kjem læraren til pasienten sitt rom for opplæring og leksehjelp. Skolen samarbeider tett med sjukehuspersonalet og er ein integrert og synleg del av drifta. Forslag til vedtak: Saka blir tatt til orientering Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Rune Solenes Opstad kst. fylkesutdanningssjef

53 UD6/16Oppfølgingavstrukturgjennomgang-søreSunnmøre

54 Notat til Helene frå juridisk avdeling: Orientering til utdanningsutvalet Problemstilling: Representanten Steinar Reiten, KRF har i utdanningsutvalet sitt møte , opplyst at foreldre har teke kontakt med han fordi dei er kritiske til undervisningsvurdering i den vidaregåande skolen. I protokollen frå møtet er dette referert slik: «Steinar Reiten (KrF) Foreldre har tatt kontakt og er sterkt kritisk til gjennomføring av undervisningsevalueringa. Administrasjonen vil orientere utdanningsutvalet både om det praktiske og juridiske om undervisningsevaluering i neste møte.» Tilsette ved utdanningsavdelinga som var til stades under møtet har oppfatta det slik at kritikken særleg var retta mot at føresette ikkje er varsla om undervisningsevalueringa. Vi vil på denne bakgrunn gjere greie for det rettslege grunnlaget for undervisningsevaluering. Deretter vil vi orientere om korleis undervisningsevaluering blir gjennomført i våre skolar. Til slutt gjer vi greie for nokre aktuelle juridiske problemstillingar knytt til gjennomføring av undersøkinga. Skolebasert vurdering Sak om undervisningsevaluering har vore til behandling i utdanningsutvalet seinast i møte I denne saka blei det bestemt at fritekstfeltet, som ga elevane høve til å gi ei eiga vurdering av opplæringa utanom dei faste spørsmåla som ligg i spørjeundersøkinga, blei teken ut av spørjeskjemaet. Vedtaket lyder som følgjer: 1. Undervisningsevalueringa skal omfatte eit fag i ei elevgruppe for alle lærarar og skal gjennomførast i 1. termin. 2. Læraren skal følgje opp resultatet av undersøkinga saman med elevane og saman foreslå tiltak for å utvikle undervisninga i faget. 3. Skoleleiinga skal følgje opp resultatet av undervisningsevalueringa i medarbeidarsamtale/utviklingssamtale med lærarane. 4. Hovudresultata frå brukarundersøkingane for skolen skal behandlast i elevråda og drøftingsmøta mellom tillitsvalde og skoleleiing. Vedtaket om å stryke fritekstfeltet er gjort med 7 mot 4 røyster. Gjennomføring av undervisningsevaluering er lovheimla i forskrift til opplæringslova 2-1, som har slik ordlyd: «Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.»

55 Skoleeigar har etter dette plikt til å setje i verk vurdering av opplæringa, både når det gjeld organisering, tilrettelegging og gjennomføring. Det er opp til skoleeigar å bestemme korleis dette skal gjennomførast. Vurderinga kan gjennomførast på ulike måtar, f.eks gjennom dialog, observasjon, logg eller ved å gjennomføre ei spørjeundersøking. Gjennomføringa Undervisningsevalueringa blir gjennomført ute på skolane etter ei 3-delt rettleiing som er skriven, utforma og juridisk prøvd med Utdanningsdirektoratet av leverandøren Conexus. Rettleiinga har vedlegg som skal delast ut til koordinator for kvar skole, vedlegg til kontaktlærar/lærar og vedlegg til elev. Denne rettleiinga blir sendt til koordinator ved skolane frå leverandøren Conexus kvart år før undervisningsevalueringa tek til. Dette for å informere alle partane om gjennomføringa. Rektor har ansvar for at rettleiinga vert sendt til partane. Skoleeigar bestemmer tidsperiode for gjennomføringa og rektorane må ta dette opp i elevråd og skoleutval ved skolen, og legge dette inn i skolen si årsplan. Det er politisk bestemt av skoleeigar at Møre og Romsdal fylke skal ha undervisningsevaluering som ein del av den skolebaserte vurderinga (sjå vedtak Ud ). Elevane har her ein moglegheit til å gi læraren tilbakemelding på undervisning og læringsmiljø. Det som er viktig å legge til her er at undersøkinga er friviljug for elevane og inga plikt. Kontaktlæraren/læraren som skal ha evalueringa skal gå gjennom spørrebatteriet med elevane og forklare vanskelege ord og omgrep før gjennomføringa. Informasjon om når undervisningsevalueringa skal gjennomførast bør kvart år leggjast på skolen si heimeside. Anonymitet vert sikra ved å bruke Utdanningsdirektoratets prikkeregler : For å hindre at nokon blir indirekte identifisert har vi utarbeida følgjande reglar for å skjerme visse opplysningar. Desse kallar vi prikkereglar: 1. Resultata på spørsmål der det er færre enn 5 respondentsvar, skal skjermast (prikkast). Dette gjeld både ved vising av frekvens, prosent og gjennomsnitt. 2. Der svarfordelinga er vist (frekvens og prosent), skal svaralternativa skjermast dersom det kun er eit eller to svar. Er det berre ett svaralternativ som prikkast ut frå denne regelen, skal også svaralternativet med den nest lavaste svarverdien prikkast (sjøl om det er 3 eller fleire som har valt dette svaralternativet). Prikkeregel 2 gjeld kun for spørsmål som inneheld informasjon om nokon sine personlege forhold. Det vil blant anna si spørsmål om trivsel, mobbing og diskriminering. For utdjupande forklaring, sjå punkt 2A i Undervisningsvurdering. 3. I tillegg skal gjennomsnittsverdiar som er mindre eller lik 1,1, skjermast, forutsett at 1 er negativ ekstremverdi. Det betyr for eksempel i Elevundersøkelsen at alle eller nesten alle elevane har kryssa av for at dei "trivast ikkje i det heile tatt" på skolen. Tilsvarande blir gjennomsnittsverdiar som er større eller lik 4,9, skjerma, forutsett at 5 er negativ ekstremverdi. Dersom gjennomsnittsverdien er skjerma ut få denne regelen, blir også dei to mest "negative" svaralternativa for frekvens og prosent skjerma.

56 Juridiske problemstillingar: Personopplysningslova Spørjeundersøkinga inneber at Møre og Romsdal fylkeskommune samlar inn vurderingar om korleis elevane oppfattar enkeltlærarar si undervisning. Dette er personopplysningar etter lov om behandling av personopplysningar Dette inneber m. a at det må liggje føre eit rettsleg grunnlag som gjer det lovleg å samle inn og bruke denne informasjonen. Skolebasert vurdering har heimel i forskrift til opplæringslova 2-1. Spørjeundersøkinga er bygd opp med spørsmål som er eigna til oppfylle fylkeskommunens plikt til å vurdere organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa. Bestemmelsen i 2-1 gir difor rettsleg grunnlag for behandlinga. Teieplikt Skolane har teieplikt om opplysningar som gjeld «noens personlige forhold». Dette følgjer av fvl 13, første ledd. Resultat av spørjeundersøkinga som blir nytta i den skolebaserte vurderinga i våre skolar vil kunne innehalde opplysningar om nokons personlege forhold. Opplysningar som gjeld t.d ein bestemt lærars gjennomføring av opplæringa, vil falle inn under teieplikta og kan ikkje gjerast kjend for utanforståande. Det same gjeld opplysningar som kan knyttast til identifiserbare elevar. Spørjeundersøkinga blir gjennomført anonymt. Det følgjer av fvl 13 a nr 2 at opplysningar som er anonymiserte slik at det ikkje er mogleg å knytte informasjonen til identifiserbare personar, kan gjerast kjend for andre utan hinder av teieplikt. Skolane skal sikre at dokument som inneheld teiepliktbelagte personopplysningar ikkje er tilgjengeleg for utanforståande. Det er adgang etter reglane om teieplikt til å bringe slike opplysningar vidare til andre, t.d til skoleeigar, sjå fvl 13 b). Vi går ikkje nærare inn på desse reglane. Offentleg innsyn i dokument om skolebasert vurdering Etter offl 3 er fylkeskommunen sine saksdokument offentlege. Dette inneber at alle som ber om innsyn, skal få ein kopi av dokumentet. Unntak kan gjerast dersom lova opnar for det. Etter offl 13 er opplysningar som er underlagt teieplikt, unnateke frå offentleg innsyn. Bestemmelsen inneber forbod mot å offentleggjere teiepliktbelagte opplysningar. Dokumentet elles er offentleg. Vidare er det heimel i offl 14 for å unnta dokument som er utarbeidd for den interne saksbehandlinga. Eit dokument som er utarbeidd til bruk som reiskap for elevar og lærarar i utviklinga av faget, vil vere internt etter denne bestemmelsen. Resultata av spørjeundersøkinga vil difor kunne unntakast etter offl 14. Dersom dokumentet blir sendt ut av «huset», er det ikkje lenger å rekne som eit internt dokument og 14 kan ikkje nyttast som heimel til å nekte innsyn. Dette gjeld også dersom dokumentet blir sendt til fylkesutdanningssjefen. Dette følgjer av 16 som innskrenkar adgangen til å unnta dokument i kommune og fylkeskommune som organinterne saksdokument. Informasjon til føresette Foreldresamarbeid i vidaregåande opplæring Skolen skal halde kontakt med foreldra til elevar som ikkje er myndige etter verjemålslova 1 gjennom heile opplæringsåret. Skolen skal i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra.

57 Foreldra til ikkje myndige elevar på Vg1 og Vg2 har første halvår av opplæringsåret rett til minst ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven har rett til å vere med i samtalen med foreldra. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter Foreldra til ikkje myndige elevar skal få munnleg eller skriftleg: a) varsling om eleven sitt fråvær b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar etter opplæringslova og forskrifta d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagd teieplikt etter anna lovgiving. Bestemmelsen kom inn i forskrifta i Tidlegare var det ikkje formaliserte krav til foreldresamarbeid i vidaregåande skole. Reglane gjeld føresette for umyndige elevar. Foreldre til myndige elevar har ikkje rett til informasjon frå skolen. Elevar som er myndige kan samtykke til at foreldre får informasjon om eleven sin skolegang. Føremålet med å ha ein regel om foreldresamarbeid er at dette skal bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring, sjå Foreldre til umyndige elevar har rett til foreldremøte i starten av vg 1 og vg 2. Vidare har foreldra rett til ein samtale med kontaktlærar om elevens faglege og personlege utvikling. I denne samtalen er det også naturleg å ta opp tema vedrørande frammøte, arbeidsvanar, samt oppførsel og tilpasning til klasse-/ skolefelleskapet. Vi går ikkje nærare inn på denne bestemmelsen. Både foreldremøtet og foreldresamtalen vil kunne gi høve til å formidle informasjon om skolebasert vurdering, både føremålet og korleis dette blir gjennomført på skolen. Det er likevel ikkje slik at det er eit lovkrav at føresette blir informert om dette for at undersøkinga kan gjennomførast.

58 Portalen som viser resultatene i undervisningsevalueringa er satt opp med U.dir. sine prikkeregler nr. 1, 2 og 3. Prikkeregler De som svarer på brukerundersøkelser fra Utdanningsdirektoratet, skal ikke kunne identifiseres. For å hindre at noen blir indirekte identifisert har vi utarbeidet følgende regler for å skjerme visse opplysninger. Disse kaller vi prikkeregler: 1. Resultatene på spørsmål hvor det er færre enn 5 respondentsvar, skal skjermes (prikkes). Dette gjelder både ved visning av frekvens, prosent og gjennomsnitt. 2. Der hvor svarfordelingen er vist (frekvens og prosent), skal svaralternativene skjermes hvis det kun er ett eller to svar. Er det bare ett svaralternativ som prikkes ut fra denne regelen, skal også svaralternativet med den nest laveste svarverdien prikkes (selv om det er 3 eller flere som har valgt dette svaralternativet). Prikkeregel 2 gjelder kun for spørsmål som inneholder informasjon om noens personlige forhold. Det vil blant annet si spørsmål om trivsel, mobbing og diskriminering. For utdypende forklaring, se punkt 2A i Undervisningsvurdering noen juridiske forhold. 3. I tillegg skal gjennomsnittsverdier som er mindre eller lik 1,1, skjermes, forutsatt at 1 er negativ ekstremverdi. Det betyr for eksempel i Elevundersøkelsen at alle eller nesten alle elevene har krysset av for at de "trives ikke i det hele tatt" på skolen. Tilsvarende blir gjennomsnittsverdier som er større eller lik 4,9, skjermet, forutsatt at 5 er negativ ekstremverdi. Dersom gjennomsnittsverdien er skjermet ut fra denne regelen, blir også de to mest "negative" svaralternativene for frekvens og prosent skjermet. Disse finner du også i PULS under «Om portalen» og «Prikkeregler»

59 Rettleiar for gjennomføring av undervisningsevalueringa ved dei vidaregåande skolane Gjennomføring av undervisningsevaluering skoleåret 2015/2016 Om undervisningsevalueringa Fylkesutdanningsutdanningssjefen viser til vedteken kvalitetsplan om tilpassa opplæring som grunnlag for meistring og inkludering og medverknad kor lærestaden m.a. skal; tilpasse arbeidsoppgåver og tempo til elevane sine læreføresetnader tilpasse læremiddelbruken slik at ein kan få variasjon i arbeidsmåtar, læringsarena og bruken av trykte og digitale læremiddel aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt skolemiljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme skal ikkje tolererast leggje fram hovudresultata for skolen sin undervisningsevaluering i skolen sine brukarorgan elevråd, skolemiljøutval og skoleutval - og vurdere og gjennomføre tiltak på grunnlag av undersøkinga Undervisningsevalueringa er difor eit verktøy for å sette i verk tiltak på skolen og; - skal vere ein kontinuerleg vurderingsprosess over eigen praksis for elevar, lærarar og leiinga ved skolen. - skal vere eit verktøy for læraren, leiinga og skoleeigar i arbeidet med å heve den samla kompetansen ved skolen, auke læringsutbyttet til elevane og gi elevane auka medverknad i skolekvardagen. Gjennomføring på skolen./. Rektor utarbeider ein gjennomføringsplan i samarbeid med elevrådet og dei tillitsvalte for lærarane. Spørjebatteri er lagt ved../. Eksempel på rutinar og instruksjon for praktisk gjennomføring av undervisningsevaluering er lagt ved, vedlegg 2. Alle lærarane skal omfattast av undervisningsevalueringa. Skoleleiinga vel ut grupper og fag som skal omfattast av undervisningsevalueringa. Elevgruppene skal ha ei samansetjing på minst 6 elevar. Tidsplan Ein tek sikte på å gjere evalueringa tilgjengeleg frå Ho vil bli halden open til Tilbakemelding til elevane om resultata skal skje så raskt som mogleg etter at evalueringa er gjennomført. Gjennomføringsansvarleg Rektor er ansvarleg for å gjennomføre undervisningsevalueringa ved skolen og kan. 1

60 peike ut ein koordinator som skal fungere som kontaktperson for Conexus../. Prosedyrar for skolen sin koordinator for gjennomføring av undervisningsevalueringa er lagt ved, vedlegg 3. Rapport Læraren sjølv tek ut rapport for si elevgruppe når undervisningsevalueringa er gjennomført. I tillegg har rektor og koordinator tilgang til å ta ut rapport frå alle elevgruppene. Oppfølging av undervisningsevalueringa på skolen - Spørjeundersøking vert gjennomført av elevane - Læraren sjølv tek ut rapport - Samtale i klasserommet mellom læraren og elevgruppa - Det vert utarbeidd ein rapport/tiltaksplan underskriven av lærar og tillitselev - Oppfølging av undervisningsevalueringa av næraste leiar Gjennomføring av spørjeundersøkinga for elevane Det er viktig at elevane følgjer rutinane for gjennomføringa av undervisningsevalueringa. Undersøkinga vert gjennomført ved at ein loggar seg på eit Web-basert verkty med eit passord. Koordinatoren ved kvar skole førebur jobben som skal gjerast lokalt. Kontaktlæraren informerer elevgruppa om gjennomføringa. Samtalen i klasserommet mellom lærar og elevar Faglæraren får passord frå koordinatoren på sin skole for å ta ut rapporten frå undervisningsevalueringa for si elevgruppe. Resultata frå undersøkinga skal følgjast opp med samtalar mellom elevgruppe og lærar, og dette skal gjerast snarast mogleg etter gjennomføringa. Lærar og elevar skal planlegge og gjennomføre tiltak i etterkant av undersøkinga. Elevane og læraren si førebuing til samtalen Elevane reflekterer over eigen innsats Elevane gir tilbakemelding til læraren om undervisningssituasjonen i klassen Lærar reflekterer over eigen undervisningspraksis Gjennomføring av samtalen mellom lærar og elevar i klasserommet Faglærar og elevar drøftar resultatet og blir samde om tiltak; - ønskt situasjon - tiltak innafor eksisterande rammer - faglærar og elevar lagar tiltaksplan (kva, kven, oppstart og evaluering) Samtalen mellom faglærar og avdelingsleiar Formålet med samtalen er å auke læraren og leiinga sin refleksjon rundt undervisning. Lærar og avdelingsleiar går saman gjennom resultatet frå undervisningsevalueringa og tiltaksplanen faglæraren og elevgruppa er samde om. Det er viktig å ikkje henge seg for mykje opp i avvik og resultat. Sjå på kva lærarane og elevane er einige om/ikkje einige om. Målet er å få til ein god samtale om undervisningsevaluering. Samtalen kan gjerne vere ein del av medarbeidarsamtalen. Medarbeidarsamtalen er basert på likeverd i open dialog og skal byggje på og støtte opp under arbeidsgivarpolitikken og verksemda i fylkeskommunen. 2

61 Evaluering av læringsarbeidet i vidaregåande opplæring Skoleleiinga skal forpliktast til å følgje opp resultata av undersøkinga på ein konstruktiv måte. For eksempel kan undersøkinga vere eit konkret utgangspunkt for medarbeidarsamtalar om yrkesutøving og samhandling i klasserommet eller for pedagogiske diskusjonar. Ved behov kan undersøkinga bli følgt opp av for eksempel rettleiing, kurs eller andre relevante tiltak som kan betre læringsmiljøet for faglærarar og elevar. teknisk gjennomføring av undervisningsevaluering i klasserommet skal rettast til gjennomføringsansvarlig ved skolen. teknisk gjennomføring av undervisningsevaluering ved skolen skal rettast til Conexus 3

62 Vedlegg 1 Spørreskjemaet (eige vedlegg) Vedlegg 2 Rutinar og instruksjon for praktisk gjennomføring av undervisningsevaluering Før evalueringa vert sett i gang, skal du som lærar gi tydeleg beskjed til elevane om kva lærar dei skal evaluere, og kva fag læraren underviser. Saman med dette informasjonsskrivet har du fått utdelt eit sett med brukarnamn til elevgruppa. Desse brukarnamna skal vilkårleg delast ut til elevane dersom det blir brukarnamn til overs, er det viktig at desse blir makulert. Det er viktig at du som lærar er bevisst at du ikkje stiller deg slik at du kan sjå kva den enkelte eleven svarer. (Dette for å sikre anonymiteten). Unntaket er sjølvsagt dersom du blir tilkalla av eleven i forhold til eit teknisk problem. Les instruksjonen høgt for elevane (instruksjonen følgjer nedanfor) i byrjinga av timen når evalueringa skal gjennomførast. Det er ikkje høve for elevane til å samtale med kvarandre om kva dei skal svare. Sørg for at elevane kjenner seg trygge på at ingen, verken andre elevar eller lærarar, ser kva dei har svara. Pass derfor på at elevane under gjennomføringa, så langt det let seg gjere, sit med tilstrekkeleg avstand til kvarandre slik at dei ikkje ser andre sine svar. Vær ekstra merksame på å minne elevane på å klikke på fullfør-knappen, slik at svaret blir registrert korrekt. 4

63 Instruksjon til elevane som skal delta i undervisningsevalueringa Instruksjonen skal lesast høgt for elevane før gjennomføring. Generelt: Evalueringa er anonym ingen skal eller kan få vite kva du har svara. Du skal svare så ærleg som du kan og du skal velje det svaralternativet som passar best for deg. Dersom du treng hjelp, skal du rekke opp handa og vente til ein lærar kjem for å hjelpe. De skal ikkje snakke saman under utfyllinga. Innlogging og gjennomføring: Sjå til at maskina står på rett webadresse slik at brukarnamnet kan fyllast inn. Når du har svara på spørsmålet(-a) på ei side, skal du trykke neste (same framgangsmåte som for Elevundersøkinga). Når du har svara på alle spørsmåla, skal du trykke fullfør. 5

64 Vedlegg 3 Prosedyrar for skolen sin koordinator for gjennomføring av undervisningsevalueringa 1. Koordinatoren ved skolen vil så få tilsendt informasjon frå Conexus om undersøkinga. Her vil det kome informasjon om korleis ein skal handtere registrering av lærarar og elevar. Koordinator vil då mellom anna få tilsendt ei Excel-liste der ein skal legge inn informasjon om alle lærarane som skal delta i undersøkinga. Lista skal innehalde informasjon om namn på lærar, fag og talet på elevar i gruppa til læraren. Denne lista skal så sendast tilbake til Conexus, jf eksemplet nedanfor. Undervisningsevaluering Møre og Romsdal Fylkeskommune Ålesund Videregående skole Skole Rektor fornavn Rektor Etternavn Lærers fornavn Lærers etternavn Fag Antall elever Ålesund videregående skole Ola Normann Kari Normann Geografi 10 Ålesund videregående skole Ola Normann Pelle Parafin Norsk 17 Ålesund videregående skole Ola Normann Per Persen Anvendt musikklære Koordinatoren vil så få eit dokument i retur med brukarnamn både for lærarar og for elevar. 3. Det er derfor viktig at koordinatoren tek vare på det tilsendte dokumentet og oppbevarer dette på ein trygg stad slik at det ikkje er tilgjengeleg for andre. Det er berre rektor/koordinator som skal ha moglegheit til å identifisere den enkelte læraren. Identifikasjonslista skal makulerast når skoleåret er slutt. 4. Ved gjennomføring får kvar lærar og elev brukarnamnet sitt utdelt. Dette kan for eksempel gjerast ved at kvar elev får ein lapp med sitt brukarnamn ved oppstart av gjennomføringa. Desse brukarnamna skal vilkårleg delast ut til elevane. Dersom det blir brukarnamn til overs er det viktig at desse blir makulert. 5. Så langt det er praktisk mogleg, bør evalueringa gjennomførast på same dag i alle klassene/gruppene på skolen. Om det ikkje er mogleg, bør gjennomføringa skje over kortast mogleg tidsrom. 6. Uttak av rapportar Resultata vil bli liggande i rapporteringsportalen ei lita stund. Lærar hentar sjølv ut resultata frå evalueringa i bestillingssportalen (link øvst til høgre). For å få ut rapport må det vere minimum 6 elevar i gruppa som har gjennomført evalueringa. Rapporten som blir henta ut for den enkelte læraren, skal behandlast som sensitiv informasjon og skal som hovudregel berre vere tilgjengeleg for rektor og avdelingsleiar/personalleiar. 6

65 Undervisningsvurdering Formål: Hensikten med undervisningsvurdering er at lærere og elever sammen reflekterer over hva som skaper god læring. I tillegg skal nærmeste leder benytte vurderingen i en samtale med den enkelte lærer. Resultater på skolenivå vil bli offentliggjort på fylkeskommunens hjemmesider. Motivasjon og mestring: Forskning viser at elevenes motivasjon for skolearbeid synker med alderen (Skaalvik 2011). Det er derfor viktig å arbeide på en måte som styrker elevenes indre motivasjon, det vil si elevenes interesse for og lyst til å arbeide med skolefagene. Ved å stille spørsmål om elevenes motivasjon, kan faglæreren få tilbakemelding om hvordan høyt motiverte elever sammenlignet med lavt motiverte elever opplever undervisningen. Dette kan være til hjelp i tilpasningen av opplæringen. Elever som tror de vil mestre utfordringene de får på skolen, har større lyst og mot til å gå løs på oppgavene. Elever som ikke forventer å klare oppgavene de blir bedt om å gjøre, opplever derimot oppgavene som mer truende (Bandura 1997/ Skaalvik 2011). Erfaringer med og forventninger om mestring krever derfor en tilpasset opplæring, det vil si en tilpasning av lærestoff og arbeidsoppgaver til elevens ståsted. Klasseledelse: I følge Læringsplakaten skal skolen bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. I følge Nordahl (2012) handler klasseledelse om å skape gode betingelser for faglig og sosial læring i skolen, og kan defineres og forstås ved hjelp av tre hovedelementer: lærerens evne til å skape et positivt klima eller læringsmiljø lærerens evne til å etablere og bevare arbeidsro lærerens evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats Vurdering for læring: Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Når vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at vurderingsinformasjon brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Kjennetegn på god vurderingspraksis kan knyttes tett opp mot god klasseledelse.

66 Indekser: 1. Motivasjon og mestring: 1.1 Faglig motivasjon: Jeg liker å arbeide med dette faget Jeg forbereder meg godt til timer i dette faget Jeg gjør mitt beste i timene i dette faget Jeg fortsetter å jobbe selv om oppgavene er vanskelige 1.2 Tilpasset opplæring: Jeg greier å gjøre leksene mine på egen hånd (svaralt: har ikke lekser i dette faget) Jeg forstår det som læreren gjennomgår og forklarer Læreren er flink til å hjelpe meg når jeg står fast

67 2. Klasseledelse: 2.1 Arbeidsro: Det er arbeidsro i timene/øktene Læreren er lederen når vi har undervisning 2.2 Struktur: Læreren kommer forberedt til undervisningen Læreren presenterer faget på en ryddig og oversiktlig måte Læreren hjelper meg til å se hensikten med det vi skal gjøre 2.3 Lærer-elevrelasjon: Læreren bidrar til å skape et godt miljø blant elevene i klassen/gruppen Læreren har positive forventninger til meg Læreren tar elevenes synspunkter på alvor 2.4 Engasjement: Læreren viser et høyt faglig engasjement Læreren gir meg lyst til å arbeide med faget 2.5 Digitale verktøy: Læreren bruker digitale verktøy i opplæringen Læreren bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring 3 Vurdering: 3.1 Vurdering for læring: Læreren forklarer hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene Jeg får tilbakemeldinger fra læreren om hva jeg har fått til i faget Jeg får tilbakemeldinger fra læreren om hvordan jeg kan bli bedre i faget 3.2 Egenvurdering Læreren hjelper meg til å delta aktivt i vurderingen av eget arbeid Jeg deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid Skala: 1= helt uenig, 2=litt uenig, 3=verken enig eller uenig, 4=litt enig, 5=helt enig Unntak 1.2.1: samme skala, men med tillegget: har ikke lekser i dette faget

68 rundskriv nr. 1/16 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: /2016/ Innhenting av halvårsvurdering frå ungdomsskolane januar Det er no klart for innhenting av karakterar for halvårsvurdering i fag for avgangselevane frå ungdomsskolen skoleåret 2015/2016. Halvårsvurderinga vil hjelpe oss i inntaksarbeidet, og gir oss eit grunnlag for prøveinntak. Karakterar frå halvårsvurderinga kjem ikkje i konflikt med standpunkt og eksamenskarakterane som blir lagt til grunn for inntaket. Fila med halvårsvurdering skal leverast i opplastingsportalen Vigo Skole. Ein må logge inn med IDporten, det vil seie MinID eller bankid for å få laste inn fila i opplastingsportalen. Inntakskontoret kontakta alle ungdomsskular hausten 2014 og har fått namn på ein person som skal administrere brukarar ved eigen skule. Spørsmål om dette kan rettast til inntakskontoret på inntak@mrfylke.no. Adressa til portalen er: De får no feilmeldingar ved opplasting til portalen dersom noko i karakterfila er feil, og må kontakte systemansvarleg for det skoleadminsitrative systemet dykkar dersom de treng hjelp til å rette opp feilen. Men ver merksam på at portalen ikkje vil seie ifrå dersom de legg ved feil fil, f.eks avgangselevar eller standpunktkarakterar frå i fjor. Det er difor like viktig at Utdanningsavdelinga kan nå skolen dersom vi får feil fil levert til oss. OBS! Pass på at De har den siste versjonen av det skoleadministrative systemet. Dersom ein har lagra filer frå dei skoleadministrative systemet før, kan det vere lurt å gå inn og slette alle desse før De lager nye filer slik at De ikkje sender oss feil fil. Når fila er lagra på eigen datamaskin kan De sjekke at fila har rett innhald. Fila kan opnast i Notisblokk. Når fila opnast i Notisblokk skal dei tre første linjene i fila sjå slik ut (her er eit eksempel frå Wis Skole, eit anna skoleadministrativt system vil lage eit anna namn f.eks Sats skole, Visma Unique osv): Datoen fila er generert Namnet på det skoleadministrative systemet til skolen TOF; ; ;Wis Skole; $EL; ;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;Test, Test Test;;;;;; $EK; ; ;15502;GSGSK0----;10.klass;;;;;;;;;;;;;;VM;H1;B;2;7;G;G;;;;;;;; Bokstavane H1 i linje nr. 3 som er merka feit indikerer at det er snakk om halvårsvurdering. Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

69 Kontrollarbeid: Før de sender inn fila på ber vi om at de kontrollerer at: - Det berre er brukt lovlege karakterar. - Karakterfila må innehalde både fødsels og personnummer, til saman 11 siffer. For at rett elev skal bli registrert med rett karaktersett, er det heilt avgjerande at fødsels- og personnummer er rett. - Vi treng også karakterfil for dei elevane som har søkt om inntak med fortrinnsrett eller individuell vurdering. Sjølv om dei fleste av desse ikkje har karakterar i alle fag skal dei likevel ha eit vitnemål etter fullført grunnskoleopplæring. - Dersom skolen har elevar utan norsk fødsels og personnummer må kopi av halvårsvurderinga sendast hit pr. post. Vi viser til kapittel 3 i forskrift til opplæringslova, samt heimesida til Utdanningsdirektoratet om retningslinjer for føring av halvårsvurdering og vitnemål i grunnskolen. Frist for innsending: Karakterfil sendast til opplastingsportalen innan 22.januar Vi tek sikte på å bli ferdige med å laste inn halvårsvurderinga frå ungdomsskolane i løpet av veke 5. Ta kontakt med Cecilie Buaas tlf dersom De har spørsmål, eller treng rettleiing for å sende fila. Korleis få tilbakemelding på at fila er OK: Når de går inn i Vigo skole vil de sjå om fila ligg der eller ikkje. Er den under arbeid hos Utdanningsavdelinga vil det ligge ein dato på at fila er henta av fylket. Er fila vekk så har vi sletta den fordi at den er ferdig innlasta. Vi kjem til å kontakte skolen dersom noko er galt med fila, men ber om at de tek kontakt med oss dersom fila framleis ligg i Vigo skole ved utgangen av veke 5. Med helsing Geir Løkhaug seksjonsleiar Cecilie Buaas rådgivar Gjenpart: Fylkesrådmannen Fylkesordføraren Lærarorganisasjonane Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda

70 rundskriv nr. 17/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Oppfølgingstenesta i Møre og Romsdal Dei private skolene i Møre og Romsdal - Dato: Ref: /2015/062 Orientering om søking til vidaregåande opplæring skoleåret 2016/2017 Alle søkarane til vidaregåande opplæring skal fylle ut søknaden sin på nettstaden vigo.no. Det gjeld både dei som søkjer vidaregåande skole og formidling til læreplass i bedrift. Både søkarar som har behov for spesialundervisning og ordinære søkarar skal registrere søknaden sin på vigo.no. Ungdommar som ikkje registrerer søknaden sin på vigo.no vil bli kontakta av Oppfølgingstenesta (OT). OT har jf. opplæringslova 3-6 ansvar for å følgje opp ungdom som ikkje er i opplæring. Sjå meir om OT på vilbli.no Manglande fødsels- og personnummer Dei einaste som ikkje kan søke på vigo.no, er søkarar som manglar fødsels- og personnummer. Dei må ta kontakt med Utdanningsavdelinga, så skal dei få tilsendt eit søknadsskjema i papirutgåve. vigo.no vil vere open for søknadsregistrering frå og med onsdag 6. januar 2016, kl 09:00. Utdanningsavdelinga ber skolane sørgje for at dei av personalet som skal rettleie søkarane, får ein kopi av dette rundskrivet. Skolen må ta utgangspunkt i erfaringane frå tidlegare år, og sjølv bestemme korleis de vil legge til rette for at elevane skal få registrere søknaden sin. MinID vigo.no er knytt til ID-porten. Alle som har norsk personnummer, rett til vidaregåande opplæring og denne våren, og er innmeld som avgangselev frå ein grunnskole i Møre og Romsdal, får i desember/januar tilsendt brev frå Skatteetaten med PIN-kodar for registrering av MinID. PIN-kodane til MinID er personlege og rådgjevar, andre ved skolen eller inntakskontoret har ikkje tilgang til kodane. Dei som ikkje har fått tilsendt PIN-kodebrevet kan bestille det på skatteetaten.no Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

71 NB! Søkarar som har nytta MinID tidlegare får ikkje tilsendt nytt brev med PIN-kodar frå Skatteetaten. Dersom nokon har mista PIN-kodane sine må dei ta kontakt med brukarstøtta til MinID: eller telefon: Les meir om MinID på vilbli.no Tilbodshefte for 2016/2017 Tilbodsheftet for skoleåret 2016/2017 blir sendt til skolane direkte frå trykkeriet. Heftet gir generell informasjon om søknadsfristar, svarfristar, viktige adresser og oversikt over skoletilboda i Møre og Romsdal fylke. Rettleiing til utfylling av søknadsskjemaet og anna viktig informasjon finn de på vilbli.no. Vel Møre og Romsdal fylke og rådgivar øvst til høgre i bildet. Då kjem det opp ein eigen meny til venstre som er for rådgivarar. Sjå bildet under: Søknadsfristar Fristen for å registrere søknaden på vigo.no er 1. mars kl 23:59. Dette gjeld for alle ordinære søkarar til vidaregåande skole og alle som søkjer om formidling til lærebedrift. OBS! Det er viktig at alle elevar på Vg2 yrkesfag som ønskjer formidling til læreplass registrerer søknaden sin på vigo.no. Dette gjeld sjølv om dei har søkt om læreplass direkte til bedrifter, eller har skaffa seg læreplass på eiga hand. Dersom dei ikkje registrerer søknaden sin på vigo.no vil dei bli overført til OT fordi dei ikkje har søkt. Frist for søkarar med fortrinnsrett eller individuell vurdering er 1. februar kl 23:59. Merk også at søknadsfristen for lærekandidatar er 1. februar kl 23:59. Vedleggsskjema Dersom det skal fyllast ut vedleggsskjema finn søkarane desse på vigo.no. Ein kan også gå direkte inn på mrfylke.no/utdanning/inntak/vedleggsskjema. Vedleggsskjema må skrivast ut og naudsynt dokumentasjon leggjast ved, før dei vert sendt i posten til Utdanningsavdelinga.