Hovudmål kompetanse:

Transkript

1

2 Hovudmål kompetanse: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Arbeidslivet og krava til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar, lærlingar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet, er det viktig å etablere eit samanhengande system for yrkes- og utdanningsrettleiing i grunnopplæringa. I samarbeid med arbeidslivet, partane i arbeidslivet og NAV med fleire er det viktig at ein legg til rette for verkemiddel som t.d. gründercamp, elevbedrifter, utprøving/hospitering, bedriftsbesøk, besøk på skolar og høgskoler slik at ungdommen får eit best mogleg innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og kva som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire gutar. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i utdannings- og yrkeslivet. I dag er det ikkje alle som har rett til yrkes- og utdanningsrettleiing. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunen samordne, synleggjere og kvalitetssikre moglegheitene for både utdanning og ei framtidig karriere for alle i et livslangt perspektiv. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, partane i arbeidslivet, offentleg og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og har arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar, studentar og andre på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 prosent av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010, ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skoleigarar og arbeidsliv. Ei utfordring er at mange av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden, manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Gjennom ulike tiltak som kvalitetssikring av rådgivingstenesta, betre rutinar for overgang mellom utdanningsnivåa, og også gjennom erfaringar frå det nasjonale prosjektet NY GIV er det ei målsetting at fleire ungdommar skal fullføre vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet.

3 Høgskolane er sentrale i den samla kunnskaps- og kompetansebygginga regionalt. Samtidig ser vi ein konsentrasjon av FoU-aktivitet i fylka som har store utdanningsog forskingsinstitusjonar. Møre og Romsdal er ikkje blant desse. Eit styrkt høgskoletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar, partane i arbeidslivet og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane og lærlingane betre overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv Overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv er dei mest sårbare tidspunkta for fråfall i utdanningsløpet til elevane/lærlingane/studentane. Det er sett i verk ulike tiltak for å betre gjennomføring i den 4-årige fag- og yrkesopplæringa. Overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift er særleg sårbar. Arbeidet med å førebu elevane i Vg2 på overgangen frå elev til lærling er intensivert. Faget Prosjekt til fordjuping både på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege utdanningsprogram legg til rette for eit tettare samarbeid mellom skolar og lærebedrifter. FAFO har evaluert måten faget har fungert på, og hovudkonklusjonen er at dette har vore eit vellykka strukturgrep. Slik faget har vore opplagt på dei fleste skolar, har det hovudsakleg vore gjennomført på skolen på vg1, medan elevane på vg2 har hatt praksis på ei eller fleire bedrifter. Forskarane konkluderer med at Prosjekt til fordjuping gjer det lettare for elevane å velje utdanning og yrke. For dei som knyter kontaktar med ein arbeidsgjevar, gir det og større sjanse for å få læreplass. Heile 90 prosent av elevane meiner faget har verdi på denne måten, og mange melder og at dei gjennom faget har knytt kontaktar til ei framtidig lærebedrift. NyGIV er no erstatta av «Program for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring» Måla er dei same som for NyGIV-satsinga: Førebygge fråfall i vidaregåande opplæring og tilbakeføre ungdom utanfor skole og opplæring/arbeid. Målgruppa er fortsatt elever som står i fare for å falle ut av vidaregåande opplæring og ungdom mellom 15 og 21år som er utanfor opplæring og arbeid. Dei nasjonale nettverka for NyGIV- Overgangsprosjektet og NyGIV- Oppfølgingsprosjektet er slått saman. Departementet ser for seg at det kontinuerlige utviklingsarbeidet for betre gjennomføring som mellom anna vart starta i NyGIV, vert ført vidare. Hilde Meringdal og Berit Brudeseth er Møre og Romsdal fylkeskommune sine representantar i nettverket. Nokre av tiltaka som fylka har god tru på vert så prøvd ut meir systematisk på basis av eksisterande kunnskapsgrunnlag. Utprøvinga skal då bli fylgt av ulike forskarmiljø. Kunnskapsdepartementet ser for seg å starte denne utprøvinga frå august Tiltak med dokumentert god effekt kan då setjast i gang i større skala, til dømes i fylket eller i heile landet. 2

4 Oppfølgingsprosjektet har medverka til å redusere talet på ungdommar som er ukjente for den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT). Kjennskap til og tidleg kontakt med målgruppa er ein føresetnad for å kunne gi god og målretta oppfølging. har implementert ein oppfølgingsmodell som gir skolen ansvar for å involvere OT i oppfølginga allereie før eleven sluttar og formelt blir skrive ut av skolen. I Ung (alternativt opplæringsløp) er etablert i fire regionar fireårig prosjekt med følgjeforskning. Vg1 yrkesfag er kritisk. Det er mange elevar som sluttar og det er for mange elevar som ikkje gjennomfører med greidd resultat, spesielt innafor matematikk og naturfag. Mange som begynner på vidaregåande opplæring, har for svake grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Difor er bruken av kartleggingsverktøy ved skolestart viktig for at ein skal kunne setje i verk tiltak som gjer at fleire elevar fullfører Vg1. I Møre og Romsdal har vi ei gjennomgåande PP-teneste som har brei kunnskap om elevar gjennom heile det 13-årige opplæringsløpet. PPT er ein viktig bidragsytar inn i arbeidet med å sikre overgangane mellom skoleslaga og vidare over til opplæring i bedrift fram mot varig arbeid eller tiltak. Det er difor eit mål å gjere seg nytte av den kunnskapen tidleg i opplæringssituasjonane rundt elevar som kan stå i fare for ikkje å fullføre. Tiltak Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidlig innsats i den vidaregåande skolen. Eitt tiltak for å få til eit strukturert samarbeid er innføring av IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging). Ansvar Kommunane PPT Det har blitt etablert nye rutiner for overgang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring knytt til elevar med store hjelpebehov. Dette som følgje av forskriftsendring som pålegg kommunane å melde frå om slike elevar til fylkeskommunen innan 1. oktober året før desse skal starte i vidaregåande opplæring. Kommunane Gje alle elevar i grunnskolen gode opplevingar i møte med lokalt samfunns- og næringsliv gjennom å nytte entreprenørskap i opplæringa. T. d. ved å etablere Entreprenørskapsløype. (Utdanningsavdelinga / Regional og næringsavd.) 3

5 Kommunane Hoppide-kontora UE (Ungt Entreprenørskap) Arbeide med PTF (Prosjekt til fordjuping) og formidling i dei faglege nettverka for å kunne gje elevane betre kunnskap om og oppleving av lokalt næringsliv. Faglege nettverka Følgje opp skolane for å sikre tidleg samarbeid med kommunane og arbeidslivet om varig arbeid/aktivitet for elevar med stort hjelpebehov i samarbeid med PPT. PPT Sørgje for at skolene får rapport om formidlingsstatus til sine Vg2-elevar på yrkesfag. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis, I Ung. Informasjon til VG2-elevane som har søkt læreplass om rettar og plikter i arbeidslivet før dei går ut i lære, NAV Skolane Få til betre samhandling om tilpassa opplæring. Lage rutiner slik at skolane på ein god måte varetar elevar som har eit relativt lite behov for spesialundervisning. 4

6 Skolane PPT Prosjekt læraren i møte med utsette elevar. Roller og relasjonar. Prosjektrapport lagt fram for Utdanningsutvalet hausten Sak om implementering i Skolane PPT Helsevesen Vidareføring av hospiteringsordningar skole/næringsliv. Skal inn i fylka og skolaene sine drift og kompetansehevingsplaner frå skoleåret 2016 Skolane Tiltak i «Samfunnskontrakten» må løftast fram som f.eks. FYR-prosjektet, alternativt vg 3 i skole og vekslingsmodeller. Skolane 5

7 Resultatmål 2: Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Etter 9-2 i Opplæringslova har elevane ein lovfesta rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Lærlingar og vaksne har ikkje slik rett. I følgje 13-3c i opplæringslova skal fylkeskommunen etter oppdrag frå departementet også rettleie og medverke til kvalitetsutviklingstiltak i kommunane. Slike tiltak kan mellom anna gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring samt at dei kan bidra til mindre fråfall i vidaregåande opplæring. For tida har fylkeskommunen to nasjonale oppdrag å ta omsyn til. Det eine er den lovfesta retten som skal oppfyllast (Opplæringslova). For det andre har fylkeskommunen fått i oppdrag å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga/karriererettleiinga for alle i eit livslangt perspektiv. Når det gjeld pliktene fylkeskommunen har etter Opplæringslova at alle elevar har rett på rådgiving har politikarane i Møre og Romsdal bestemt at dette skal vere eit ansvar for heile skolen. Det er og gjort politisk vedtak om at yrkes- og utdanningsrådgivinga skal sjåast i samanheng med den sosialpedagogiske rådgivinga (Spreie 16/9 A). Møre og Romsdal fylke er av mange sett på som et vekstsenter med mange spennande karrieremoglegheiter. For at fylket skal greie å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for framtida, må det setjast inn tiltak på fleire område. Som eit ledd i denne strategien har fylkeskommunen som mål å utvikle ei framtidsretta, kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing for alle i eit livslangt perspektiv. Vidare har fylkeskommunen som mål å synleggjere utdannings- og karrieremoglegheiter i eige fylke på ein god måte. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal har ein starta eit systematisk arbeid på dette området. Både gjennom eksisterande partnarskapsbaserte tiltak som utprøving/hospitering, nettverkssamlingar for skolerådgivarar, gjennom konferansar, ulike opplæringstiltak, og gjennom planlagde tiltak som KarriereLøypa og etablering av Karrieresenter med meir, er ein på veg til å legge grunnsteinen for ei framtidsretta teneste. Ein vil styrke yrkes- og utdanningsrådgivinga i heile grunnopplæringa. Dette vil skje i tett samarbeid mellom ungdomstrinnet, dei vidaregåande skolane, arbeidslivet og UH-sektoren (Universitet og Høgskolar). Det nye faget Utdanningsval på ungdomstrinnet og faget Prosjekt til fordjuping i vidaregåande opplæring legg godt til rette for eit styrka samarbeid. Det har vorte gjennomført ei forskningsbasert evaluering av rådgivingstenesta, med fokus på yrkes- og utdanningsrettleiing, i Møre og Romsdal og Trønderfylka. Evalueringa har omfatta både grunnskolen og den vidaregåande skole. Resultata vart klare hausten Funna i forskinga er eit godt grunnlag for å treffe gode tiltak for å gjere yrkes- og utdanningsrettleiinga endå betre. Det vil bli sett i gang eit systematisk arbeid med tiltak basert på funna i forskinga. Tiltaka vil både vere innan den vidaregåande skolen og i samarbeid med grunnskolen. Utdanningsavdelinga vil arbeide for å spreie resultata frå forskinga til leiarane i skolesektoren i kommunane. Tiltak Utprøving alle elevar i 10. klasse får tilbod om å prøve ut 2 utdanningsprogram i vidaregåande skole som eit ledd i karriererettleiinga. Til hausten 2014 skal det finnes ei digital løysing for påmelding og for fordeling av elevene på dei vidaregåande skolane. Ansvar (utdanningsavdelinga) Kommunar 6

8 Gjere det mogleg for elevane å velje fellesfag (frå studieforberedende) i PTF for dei elevane som allereie veit at dei vil gå på Vg 3 allmennfagleg påbygging, slik at dei står betre rusta til å kunne gjennomføre. Gjennomføre fylkeskonferansar og nettverksmøter innanfor emna sosialpedagogikk og karriererettleiing. (utdanningsavdelinga) Skolane Karriereløype Utvikle ein informasjonsressurs som visualiserer og ansvarliggjør kven som har ansvar for tiltak for karriererettleiing for barn og unge. Karrieresenter Etablere partnerskap med eksterne aktørar for å kunne karriererettleie vaksne i ulike fasar og med ulike behov for rettleiing i eit livslangt perspektiv. Utvide hospiteringsordninga til å omfatte rådgjevarar. (utdanningsavdelinga) Skolane Samarbeide med NAV og kommunar om tilbod til minoritetspråklege vaksne. Gi alle elevar i vidaregåande opplæring høve til å samarbeide med lokalt næringsliv gjennom å nytte entreprenørskaps-metodar som ungdomsbedrift og Temabasert Gründercamp. (Utdanningsavdelinga, skolane) NAV (IA-sertifisering av UB) Ungt Entreprenørskap 10

9 Avklaringsmøte og oppfølgingsplanar er viktige element i ein modell for tidlegare og meir forpliktande inngrep og oppfølging av ungdom. Målgruppa er elevar/lærlingar/lærekandidatar som er i ferd med å slutte i vidaregåande opplæring samt elevar i grunnskolen (10 kl.) som ikkje søkjer seg til vgo. Ein indikator på når det er naturleg å vurdere innkalling til eit avklaringsmøte kan vere høgt dårleg grunngjeve fråvær. Arbeide saman med kommunar og opplæringskontor og ulike bransjar for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring/fagopplæringa. Følgje opp innførte rutinar for konfliktløysing ved fare for heving av lærekontrakt /lærekandidat. Kommunane Skolane Kommunar Opplæringskontora Partane i arbeidslivet Følgje opp at ein i grunnutdanninga (grunnskolen og vidaregåande opplæring) har fokus på foreldresamarbeid og forsterka rådgiving for minoritetsspråklege elevar og foreldre Kommunar Sørge for at kjønnsperspektivet blir sett på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga Karrieredagane alle elevar i 10. klasse grunnskolen får tilbod om å gjere seg kjent med bransjar og yrke gjennom karrieredagane. Karrieredagane skal arrangerast i 4 regioner i eit samarbeid mellom utdanningsavdelinga, næringslivet og dei vidaregåande skolane. Ressurshefter karriererettleiing (utdanningsavdelinga) Kommunar (utdanningsavdelinga) Dei videregåande skolane Utdanningsavdelinga i samarbeid med Ungt Entrepenørskap utvikler et arbeidshefte som skal vere ein ressurs til alle elevar i 10. klasse, og deira karriererettleiarar, i prosessen med å velje vidaregåande utdanning. 10

10 Resultatmål 3: Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skolenivå Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet er heimla i forskrift til Opplæringslova Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskulefaga til å følgje opplæringa i eitt eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskulen. Kommunane gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eitt eller fleire fag på vidaregåande. Før kommunen gjer vedtak skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Det er viktig at flest mogleg av elevane få et slikt tilbod der føresetnadane elles er til stades. Dette gjeld både for grunnskoleelevar i vidaregåande fag og vidaregåande elevar i høgskolefag. må både drive informasjon om, vere ein pådrivar og ein aktiv aktør i dette arbeidet for å gi elevane ei best mogleg fagleg utfordring. Tiltak Legge til rette for at flest mogleg kan ta fag på høgare trinn og skolenivå. Ansvar (Utdanningsavdelinga, skolane) Fylkesmannen Kommunane Arbeide for at høgskole og universitet (Høgskulen i Volda og NTNU) gjennom partnerskapsavtale legg til rette for at elevar i videregåande opplæring kan ta høgskole- og universitetsfag. Høgskolane 10

11 Resultatmål 4: Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga Ei av dei største utfordringane for vidaregåande opplæring både nasjonalt og her i fylket er at ein for liten del av ungdommen fullfører opplæringa med yrkeskompetanse. I fylket vårt er det 73,7 prosent (71,2 i 2010) av søkjarane som har teikna kontrakt. Dette er eit av dei høgaste formidlingstala i landet. Ser ein i høve til 2007 er det likevel ein nedgang på 10 prosent. Tendensen er den same over heile landet. Det er fleire grunnar til dette, men finanskrisa er ein vesentleg årsak samstundes som ein får fleire framandarbeidarar i nokre bransjar. Det er difor ei stor utfordring å få fleire søkjarar over i lære, men denne overgangen er svært kritisk og mange av dei som ikkje får læreplass, er i risikogruppa for å falle ut av vidaregåande opplæring. Over 20 prosent av desse ungdomane er ikkje er i utdanning året etter. Sjølv om mange er i arbeid, er det viktig at dei aller fleste kan fullføra vidaregåande opplæring på normert tid. Difor er det viktig at ein heile tida arbeider breitt for å leggje til rette for fleire læreplassar. Tiltak Aksjon fleire læreplassar (samfunnskontrakten) Ansvar Partane i arbeidslivet KS Informasjon ut til bedriftene om økt lærebedriftstilskudd for å ta inn lærlinger (frå 2014) Alternativ opplæring for dei som ikkje får læreplass VG 3 i skole (vekslingsmodellen) Profilering av godkjente lærebedrifter Læreplasskurs tiltak for attståande søkarar til læreplass Attføringsbedriftene 11

12 Resultatmål 5: Ein skal legge vekt på arbeidsformer som utviklar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt Entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp Det er viktig å gi barn og ungdom forståing for verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Mange av framtidas arbeidsplassar er enno ikkje skapt, og det er dagens elevar som skal vere med å skape dei. Elevane skal ut i eit samfunn som er i stadig endring. Det krev endringskompetanse og evne til å sjå nye muligheiter og løysingar både for seg sjølv og omverda. Samtidig vil ein gje elevane forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet. Entreprenørskapsaktivitetar involverer rettleiarar frå næringslivet og styrker samhandlinga mellom skolane og lokalt arbeids- og næringsliv. Elevane får kunnskap om lokale ressursar, yrke, arbeidsplassar og jobbmuligheiter. Slik kunnskap kan bidra til at dei vel å busette seg i fylket på sikt. Entreprenørskap i utdanning har fokus på kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Aktivitetane er praktiske og gir elevane muligheit for å ta i bruk fleire talent. Tiltak Arbeide for forankring av entreprenørskap i alle kommunar og grunnskolar i fylket. Prosjekt Entreprenørskapsløype Fase II ( ). Ein skal sikre at alle elevar får bruke 2 4 entreprenørskapsprogram i samarbeid med lokalt næringsliv i løpet av grunnskolen. Målet er forankring i 6-10 nye kommunar i prosjektperioden. Ansvar (Regional- og næringsavdelinga) Kommunane Ungt Entreprenørskap 12

13 Skape fleire ungdomsbedrifter (UB) på våre vidaregåande skolar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Elevane i UB skal få tilbod om kurs i Inkluderande arbeidsliv og rekneskap, samt Fylkesmesse. (Utdanningsavdelinga og skolane) NAV Skatt Midt-Norge Temabasert Gründercamp retta mot elevar i vidaregående skule for å styrke informasjon om utdanning og jobbmoglegheit i regionen etter endt utdanning. Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga, Regional og næringsavd., skolane) Næringsliv Arbeide for å opprette fleire linjer med entreprenørskap på dei vidaregåande skolane. Arbeide for at fleire studium ved høgskolane i fylket legg entreprenørskap inn i studieplanane, t.d. Studentbedrift og temabasert Gründercamp frå Ungt Entreprenørskap. Fortsette samarbeidet med Høgskulen i Volda om entreprenørskaps-undervisning i begge lærerutdanningane og PPU. Høgskolane Ungt Entreprenørskap 13

14 Resultatmål 6: Saman med skulane, opplæringskontora og bransjane skal ein få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. i Møre og Romsdal har alltid hatt eit internasjonalt fokus, mange er store leverandører av varer og tenester til marknadar utanfor Norge. Dei siste åra har vi òg opplevd at fleire utlendingar kjem til Norge for å arbeide. Krava til å meistre ulike språk og til kulturell forståing er aukande og vi treng tilsette både i næringslivet og i offentleg sektor som har ei brei forståing av dette. Utdanningsavdelinga har en eigen ressurs for å styrke det internasjonale arbeidet, og då spesielt styrke internasjonaliseringa i fag- og yrkesopplæringa. Det er allereie mange prosjekt på gang, og fleire er under utvikling. Ein vil arbeide med å vidareutvikle området, spesielt gjennom støtte til opplæringskontor og skolar som vil delta i utvekslingsordningar i Leonardo (eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser innanfor EU). Tiltak Gjennomføre det andre året i eit utvekslingsprogram for lærlingar (barne- og ungdomsfaget / reiseliv) i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria (Spania) Auke kompetansen på utdanningsavdelinga når det gjeld ulike ordningar for utveksling slik at det kan gjevast fagleg støtte til dei skulane og opplæringskontora som treng det i arbeidet med prosjekt. Forsette den årlege kartlegginga av kva slike tilbod som finst i skulane i dag Følgje opp allereie eksisterande tilbod (til dømes klassen vår ved Armadale Academy i Skottland, IB ved Spjelkavik vgs) Initiere nye prosjekt saman med andre partar det er naturleg å samarbeide med Ansvar Andre (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) Opplæringskontora og andre 14

15 Resultatmål 7: Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse Det er ein stadig sterkare samanheng mellom utdanningsstad og arbeidsstad. Utvikling av utdanningane på vidaregåande og høgkolane i tråd med nærings- og arbeidslivets behov er den viktigaste ressursen for å gi privat og offentleg sektor den nødvendige kompetansen for framtida. Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) er høgskulane forplikta til å tilpasse utdanningstilbodet i tråd med arbeidslivet i regionen, og fylkeskommunen skal medverke til at RSA tek denne rolla. For den vidaregåande skolen er god kontakt med næringslivet, partane i arbeidslivet og det offentlige heilt sentralt i forhold til dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt i Skolebruksplanen. Møre og Romsdal har stor arbeidsinnvandring, og denne gruppa er viktig for å dekkje inn behovet for arbeidskraft i næringslivet. Det er viktig å leggje til rette offentlege tenestetilbod for at dei som kjem som arbeidsinnvandrarar, raskt kan kome seg i arbeid og gi arbeidsinnvandrarane gode moglegheiter til å bli intregrert i fylket. Arbeidsinnvandring og utfordringar knytta til inkludering og tilrettelegging er eit tema i LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Meir om arbeidet i LUK finn ein i Handlingsprogram Verdiskaping. Fylkestinget vedtok i desember 2011 at det skulle gjennomførast ei utgreiing om føresetnader for etablering av eit Mobilt Vitensenter i Møre og Romsdal som skal binde saman skole, næringsliv og kompetansesentre i fylket. Senteret er tenkt å innehalde ein mindre base på Sunnmøre/Ålesund og ein varebil som kan nå alle grunnskolar og vidaregåande skolar i fylket. Innhaldet i senteret skal skape gjere dei unge nyfikne og interesserte i matematikk, naturvitskap og teknologifag, vise utdanningsvegar i fylket og vise fram dei mange jobbtilboda i teknologiregionen vår. Innsatsområde 1 Tiltak Deling av kunnskap om integrerings- og tilflyttingsarbeid mellom kommunar i fylket Ansvar (Regional- og næringsavdelinga) Distriktssenteret Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. GNIST partnarskapen. Sikre ein høgare status for læraryrket og auke rekrutteringa til yrket (Regional- og Næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga) Fylkesmannen Partane i arbeidslivet Høgskolane 15

16 Gjennom Skulebruksplanen samarbeide om dimensjonering av tilbodet som blir gitt Partane i arbeidslivet Opplæringskontora KS Arbeide for at den treårige yrkesfaglærarutdanninga blir lokalisert til Høgskulen i Volda i form av eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre høgskulane i Møre og Romsdal Tiltak godkjenning av utdanning. Arbeide for på best måte å få godkjent utdanning frå utlandet innanfor både vidaregåande og høgare utdanning, samt tilby relevant påbygging for å få gradar. (Utdanningsavd. m.fl.) Høgskolane Høgskolane Gi auka kompetanse gjennom Vaksenopplæringa Mobilt Vitensenter: Få ei avklaring på grunnlag av utgreiinga på om fylkeskommunen kan gå inn med finansiering av investeringar og drift av eit slikt tilbod saman med andre aktørar. Partane i arbeidslivet Innsatsområde 2 Tiltak Biblioteka: Styrke rekrutteringa av bibliotekpersonale ved å presentere yrket på utdanningsmesser og kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjonar. Kulturskolane: Støtte opp under kulturskolane sitt utviklingsarbeid med å bli ressurs- og kompetansesenter for kommunane, samt auka interkommunalt samarbeid. Ansvar Kommunen / folkebiblioteka Kommunen/kulturskulane Frivillig verksemd 16