Godkjent Av: Dato: Endret Av: Dato:

Transkript

1 Kunst og håndverk 3 (Påbyggingsstudium) Bygger på Rammeplan for 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag av 1999 Kunst og håndverk med vekt på formidling og estetisk vurdering (15 stp) Kunst og håndverk med vekt på kulturarvformidling (15 stp) 2 semestre 30 studiepoeng Bachelorgrad eller Lærerutdanning Godkjent Av: Dato: Endret Av: Dato:

2 Innholdsfortegnelse Bygger på Rammeplan for 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag av STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...3 MÅL FOR STUDIET... 3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*... 3 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 3 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS... 4 VURDERINGSFORMER... 4 PENSUM- /LITTERATURLISTE... 4 K&H 301: EMNEBESKRIVELSE...5 K&H 302: EMNEBESKRIVELSE...6 Studieplan 2

3 Målgruppe og opptakskrav a. Målgruppe Studenter, førskole- og allmennlærere som ønsker dypere faglig forståelse gjennom å videreutvikle ferdigheter og kompetanse innen kunstformidling og estetisk utforming i to- og tredimensjonal form. b. Opptakskrav Bygger på Årsstudium kunst og håndverk (60 stp) eller tilsvarende utdanning. Studiet kan tas parallelt med Kunst og håndverk 2 (30 stp). Studiets varighet og omfang a. Studiets nivå Påbyggingsstudium b. Grad Studenten kan ta studiet som en påbygning på Årsstudium kunst og håndverk til 90 studiepoeng i en fritt sammensatt Bachelorgrad, eller som valgfag i Lærerutdanning. Mål for studiet a) Studiet kvalifiserer for: Kunst og håndverk 3 (30 stp) er først og fremst tilrettelagt for å tilegne seg dypere faglig forståelse i fagfeltet kunst og håndverk. Utdanningen kan brukes i flere sammenhenger, foruten som bakgrunn for arbeid i barnehage og grunnskole, vil studiet også kunne gi utbytte for arbeid i kulturskoler og tiltak under Den kulturelle skolesekken og arbeid i andre sammenhenger der kunst- og kulturformidling og estetisk utforming inngår, for eksempel i offentlig forvaltning med kultursaker, bl.a. som kulturkonsulent og kulturformidler. Utdanningen kvalifiserer for videre studier på masternivå innenfor b) Hvilken kompetanse vil studiet gi fagfeltet kunst og håndverk. Kunnskapsmål: Ferdighetsmål: Holdningsmål: Studiets innhold, oppbygging og sammensetning* a) Emner * Se egne emnebeskrivelser Kunst og håndverk 3 består av 2 emner: 1. K&H 301. Kunst og håndverk med vekt på formidling og estetisk vurdering. 2. K&H 302. Kunst og håndverk med vekt på kulturarvformidling. Se emnebeskrivelse. b) Progresjon Kunst og håndverk 3 (30 stp) vektlegger å videreutvikle studentens fagforståelse gjennom kunstfaglig teori i moderne kunst / samtidskunst, formidling og estetisk vurdering, estetisk skapende arbeid, og å kvalifisere studenten til å ivareta og utvikle faget som redskap for identitetsdannelse med vekt på kulturarvformidling. Hovedemnet K&H 301: Kunst og håndverk med vekt på formidling og estetisk vurdering (15 stp) er en undervisningsmodul som er periodisert med utgangspunkt i formidling og estetisk vurdering i undervisningsblokker både i studieårets høst- og vårsemester. Undervisningen foregår på kveldstid fordelt på en dag og noen studiebesøk i helger. Se for øvrig emnebeskrivelse. Hovedemnet K&H 302: Kunst og håndverk med vekt på kulturarvformidling (15 stp) er en prosjektmodul og utføres som et faglig fordypningsarbeid både i studieårets høst- og vårsemester. Hver student får én veileder. Studenten må møte til avtalte veiledningssamlinger. Veilederen vil være behjelpelig slik at lærestoffet, det estetisk skapende arbeid og fagdidaktisk refleksjon ses i en helhetlig sammenheng. Se for øvrig emnebeskrivelse. c) Obligatoriske emner: Begge hovedemnene og studieturer er obligatoriske. Organisering, arbeids- og undervisningsformer a. Beskrivelse av hvordan studiet er organisert Studiet er organisert over to semestre og består av to hovedemner, hver med omfang på 15 studiepoeng K&H 301, en undervisningsmodul og K&H 302, en prosjektmodul. Studenten kan velge å gjennomføre kun én av modulene i løpet av studieåret. Studentantallet per modul bør være studenter. Se for øvrig emnebeskrivelse. b) Presisering Studieplan 3

4 - bruk av bibliotek: Det forventes at studentene bruker biblioteket til innhenting av lærestoff. Biblioteket skal bidra til studentens informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. - bruk av IKT: Bruk av IKT inngår i studiet som middel i eget estetisk skapende arbeid og informasjonsmedium. - egenaktivitet: Verksteder, bibliotek og datarom er åpne for selvstudium. Det forutsettes at studenten tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt ved selvstudium. Det er beregnet at studenten arbeider aktivt med lærestoffet i selvstudium. Studenten må ta ansvar for egen læring. - obligatorisk deltakelse: Det er krav om aktiv studiedeltakelse og obligatorisk frammøte til undervisningen. Sykefravær som overskrider 50% medfører at studenten ikke meldes opp til eksamen. Studenten som står i fare for å overskride fraværskvoten, får først en muntlig beskjed om dette. - studieturer: I studiet kan det inngå obligatoriske studieturer til kunst- og kulturhistoriske museer og gallerier. Lærestoff i forbindelse med studieturen er en del av pensum. - utgifter: Studiet medfører noen egne utgifter til materiell / utstyr. Studenten må også påregne utgifter til obligatoriske studieturer. c) Arbeidskrav Forholdet mellom teori og praksis a) Forholdet mellom teori og praksis Ingen ordinær praksisopplæring hos øvingslærer. Vurderingsformer 1. Underveisvurdering jf 13 Eksamensforskriften (2004) Studenten møter vurdering både underveis og til slutt i studiet, og får veiledning og tilbakemelding i sin egen læring og personlige utvikling: 1. Studenten får fortløpende veiledning og tilbakemelding på det estetisk skapende arbeid underveis i studiet. 2. Ved utstilling av studentenes produktarbeid gis både individuell tilbakemelding og tilbakemelding på studiegruppens arbeidsprosess og resultat. Evalueringsskjema gis ut etter enkelte avsluttete temaarbeid. 3. Utdanningssamtalen som danner grunnlaget for utdanningsplanen gjennomføres årlig, slik at studenten får oversikt over egen studiesituasjon. 2. Sluttvurdering a) Bruk av ev arbeidskrav For å kunne få gå opp til eksamen må de obligatoriske arbeidskravene være godkjente. Den avsluttende vurderingen bygger på de krav til akademisk standard som gjelder på universitets- og høgskolenivå, de generelle mål som er gitt i rammeplanen for utdanningen og de mål som er gitt i rammeplanen og studieplanen for studieenheten. Eksamenskarakteren uttrykker i hvor høy grad kravene er tilfredsstilt og målene er oppnådd. b) Vurderingsform ev kombinasjon av vurderingsformer c) Obligatoriske oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet d) Karaktersystem Bestått/ ikke bestått eller A-F Pensum- /litteraturliste a) Pensum/lærestoff b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: Studieplan 4

5 K&H 301: Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori K&H 301: Kunst og håndverk med vekt på formidling og estetisk vurdering: 15 studiepoeng. Emnet inngår i påbyggingsstudium. Emnet er obligatorisk. Undervisningsmodul. 4. Forkunnskaper Årsstudium kunst og håndverk (60 stp) eller tilsvarende utdanning. Emnet kan tas parallelt med Kunst og håndverk 2 (30 stp). 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Hovedemnet er en undervisningsmodul, hvor kunst- og kulturstoff, estetisk skapende arbeid og fagdidaktisk refleksjon ses i en helhetlig sammenheng. Hovedemnet er bygget opp med samlinger og mellomperioder både i studieårets høst- og vårsemester. En del av studiesamlingene er basert på feltstudier gjennom bruk av studiereiser til lokale, regionale og nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner. Det forventes at studenten tar ansvar for egen utvikling gjennom aktiv deltakelse på samlingene og selvstudium i mellomperiodene. 6. Mål (kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål) Kunnskapsmål: 1. Gjengi og gjenkjenne sentrale kunstretninger, kunstnere og verk innen arkitektur, kunst og kunsthåndverk i moderne kunst / samtidskunst, og vurdere disse i en kunsthistorisk sammenheng 2. Videreutvikle visuell og kulturell kompetanse om fagets muligheter for estetisk opplevelse, erkjennelse og kommunikasjon 3. Videreutvikle kunnskap om formalestetiske virkemidler, stilarter og uttrykk i bilde, skulptur, bruksform og arkitektur gjennom studier og eget skapende arbeid i materialer. Ferdighetsmål: 1. Videreutvikle evnen til sansing og opplevelse, undring og refleksjon, kreativ tenkning, problemløsning og handlingskompetanse 1. Videreutvikle, visualisere, vurdere og dokumentere egen skapende prosess fra idé til ferdig form 2. Vurdere utstillingens virkemidler, uttrykk og kommunikasjon og utforme ulike utstillinger og presentasjoner. Holdningsmål: 1. Vurdere egen ferdighet, sette mål for egen utvikling, reflektere over prosessen og vurdere resultat. 7. Innhold/oppbygging Undervisningsmodulen består av veksling mellom møte med moderne kunst / samtidskunst og kunsthåndverk, utøvere og miljøer, teoretiske studier, eget estetisk skapende arbeid og fagdidaktisk refleksjon. Emnet vektlegger formidling og estetisk vurdering, samt undersøkende og utforskende arbeidsmåter og visuelle presentasjonsformer. 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Undervisningen er organisert som lokale og regionale samlinger. Arbeids- og undervisningsformer: forelesninger, felt- og litteraturstudier, bygge og presentere utstillinger, studiereiser, individuelt estetisk skapende arbeid i ulike materialer / teknikker. 9. Praksis Ingen ordinær praksisopplæring hos øvingslærer. 10. Arbeidskrav Studieplan 5

6 1. Godkjent frammøte til undervisning, felt- og studiereiser. Faglærer sender rundt tilstedeværelsesliste, som signeres av studenten. Listen gis til fagansvarlig lærer for studiet. 2. Utført avtalte estetisk skapende arbeider knyttet til emnets fagområde i samsvar med oppsatte tidsfrister som fremkommer i semesterplanen. 3. Deltakelse i utstilling / utstillingsbygging: Ved utstilling av studentenes produktarbeid gis både individuell tilbakemelding og tilbakemelding på studiegruppens arbeidsprosess og resultat. Evalueringsskjema gis ut etter enkelte avsluttete temaarbeid. 11. Vurdering Eksamen foregår i vårsemesterets eksamensperiode og omfatter 15 studiepoeng. Eksamensform: 1. Individuell muntlig eksamen varighet 1 time med utgangspunkt i presentasjon av tre (3) estetisk skapende produksjonsarbeid, med tilhørende prosessdokumentasjon og logg. Det benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Karakteren blir fastsatt av intern og ekstern sensor på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens utvikling, produksjonsarbeider og kunnskap i teoretisk fagstoff. 12. Litteratur / pensum Foruten undervisningen og ev feltstudier ved kunst- og kulturhistorisk museum, samlinger og gallerier er følgende litteratur pensum: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet, 1996 Brekke, Nils Georg, Nordhagen, Per Jonas og Lexau, Siri Skjold (2003): Norsk arkitekturhistorie. Fra bronsealder og vikingtid til det 21. hundreåret. Oslo: Det Norske Samlaget. Kapittel 12, 13, 14, 15, 16. Gombrich, E.H. (2003): Verdenskunsten. Oslo: Aschehoug. Kapittel 27, 28. Gotfredsen, Lise (1999): Når ting bliver kunst. København: Gads Forlag Haabesland & Vavik (2000): Kunst og håndverk hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget Johannessen, Aggi Folgerø (2003): Grunnbok i bildeskaping med kunstnere i modernismen og samtidskunsten som forbilder. Bergen: Fagbokforlaget Kofoed, Holger (1998/ 2004): Modernismen i kunsthistorien. Fra 1870 til 1990-årene. Oslo: Yrkesopplæring Mathisen, Steinar (2003): Skjønnhet, tanke & kunst. Kunstfilosofiske studier. Oslo: Akribe Forlag Utvalgte kapitler. Samuelsen, Arne Marius (2003): Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget Sørbø, Tommy (2003): Norges kunsthistorie. En kladd. Oslo: Schibsted forlag Støttelitteratur: Bergan, Gunvor Øverland & Trinelise Dysthe (2003): Tingenes århundre Tiden. Stilen. Smaken. Oslo: Gyldendal Fakta Dale, Erling Lars (1990): Kunnskapens tre og kunstens skjønnhet. Oslo: Gyldendal Grøtvedt, Paul (1990): Det skapende blikk. Om kunstens grunnproblemer. Aventura Forlag Jørgensen, Erling Magnar (1999): Jørgensens lille kunstordbok. Oslo: Forsythia Lexau, Siri Skjold (2000): Mind the Gap mellomposisjoner i samtidsarkitekturen. Oslo: Akribe I tillegg kommer de rammeplaner og det lovverk som til enhver tid gjelder for virksomheten. Også høvelig tilleggslitteratur som kompendier, aktuelle artikler i tidsskrift, aviser og bøker kommer i tillegg som pensum. Det forbeholdes rett til endringer i litteraturen. K&H 302: Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori K&H 302: Kunst og håndverk med vekt på kulturarvformidling: 15 studiepoeng. Emnet inngår i påbyggingsstudium. Emnet er obligatorisk. Prosjektmodul. 4. Forkunnskaper Årsstudium kunst og håndverk (60 stp) eller tilsvarende utdanning. Emnet kan tas parallelt med Kunst og håndverk 2 (30 stp). Studenter med eksamen i tidligere Kunst og håndverk 1 etter Rammeplan for kunst og håndverk i 4- årig allmennlærerutdanning av 1999, og som nå er opptatt i studiet Kunst og håndverk 1 etter Rammeplan for allmennlærerutdanningen av 2003, kan søke innpasning av dette emnet. Studieplan 6

7 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Hovedemnet er en prosjektmodul, hvor eget faglig utviklingsarbeid skal gjennomføres, basert på teori, knyttet til eget estetisk skapende arbeid og forpliktet i forhold til fagdidaktisk refleksjon. Hovedemnet er bygget opp med samlinger og mellomperioder. Det er 10 samlinger og trolig 1 helgesamling til sammen. Helgesamlingen er ev en studiesamling basert på besøk til en nordisk kunst- og kulturinstitusjon. Hver student får én veileder. Studenten må møte til de avtalte veiledningssamlinger. Veilederen vil være behjelpelig slik at kulturstoffet, det estetisk skapende arbeid og fagdidaktisk refleksjon ses i en helhetlig sammenheng. Det forventes at studenten tar ansvar for egen utvikling gjennom aktiv deltakelse på samlingene og selvstudium i mellomperiodene. 6. Mål (kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål) Kunnskapsmål: 1. Tilegne seg kunnskap og erfaring med faglig utviklingsarbeid gjennom et prosjektarbeid i kulturarvformidling, med vekt på nordisk kulturkrets 2. Videreutvikle visuell og kulturell kompetanse om fagets muligheter for estetisk opplevelse, erkjennelse og kommunikasjon. Ferdighetsmål: 1. Planlegge, utføre og vurdere egne arbeider i en fordypningsoppgave, og reflektere over arbeidsprosessen og over undervisning ved bruk av læreplanverket for grunnskolen 2. Anvende og vurdere formalestetiske virkemidler, utnytte tekniske muligheter og materialers egenskaper og uttrykkskvaliteter i eget utforskende og nyskapende produktarbeid 3. Videreutvikle, visualisere, vurdere og dokumentere egen skapende prosess fra idé til ferdig form. Holdningsmål: 1. Utvikle grunnlag for estetiske valg og forståelse for faget som redskap for identitetsdannelse 2. Vurdere egen ferdighet, sette mål for egen utvikling, reflektere over prosessen og vurdere resultat 3. Videreutvikle grunnlaget for videre studier i fagområdet og utviklingsarbeid i skolen. 7. Innhold/oppbygging Prosjektmodulen består av et faglig utviklingsarbeid som planlegges og gjennomføres som et prosjektarbeid. Studenten skal fordype seg i et sentralt faglig område i hovedemnet, hvor eget estetisk skapende arbeid knyttes opp mot faglig teoretisk kunnskap og fagdidaktisk refleksjon. Studenten skal bruke og bryte tradisjon, og arbeide med idé, uttrykks- og produktutvikling ved hjelp av undersøkende metoder og eksperimenter knyttet til materialbruk og materialbearbeidelse, teknikk, form og uttrykk i eget estetisk skapende arbeid. Ønsker studenten samarbeid med kompetansemiljø i eller utenfor høgskolen, har ikke høgskolen økonomiske midler til dette. 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Arbeids- og undervisningsformer: veiledning, prosjektarbeid, felt- og litteraturstudier og individuelt estetisk skapende arbeid. 9. Praksis Ingen ordinær praksisopplæring hos øvingslærer. 10. Arbeidskrav 1. Godkjent frammøte til oppsatte veiledningsmøter. Den enkelte veileder er ansvarlig for å dokumentere studentens frammøte. 2. Gjennomført individuelt faglig utviklingsprosjekt med visuell og skriftlig dokumentasjon, i samsvar med oppsatt tidsfrist som fremkommer i semesterplanen. 11. Vurdering Eksamen foregår i vårsemestrets eksamensperiode og omfatter 15 studiepoeng. Eksamensform: 1. Individuell muntlig eksamen varighet 1 time med utgangspunkt i presentasjon av eget utviklingsprosjekts produksjonsarbeid, med tilhørende prosessdokumentasjon og rapport. Det benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Karakteren blir fastsatt av intern og ekstern sensor på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens utvikling, produksjonsarbeider og kunnskap i emnet. 12. Litteratur / pensum Studieplan 7

8 Foruten undervisningen og ev feltstudier ved kunst- og kulturhistorisk museum, samlinger og gallerier er følgende litteratur pensum: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet, 1996 Brinchmann-Hansen, Åse (1999): Prosjekt- og problembasert læring. Oslo: Universitetsforlaget Haabesland & Vavik (2000): Kunst og håndverk hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget Samuelsen, Arne Marius (2003): Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget Støttelitteratur: Cooper, J.C. (1993): Symbol lex. Hilt & Hansteen Engen, Arnfinn, red. (1999): Folkekunst. Oslo: Norsk Folkemuseum Halvorsen, Else Marie (2004): Kultur og individ. Kulturpedagogiske perspektiv. Universitetsforlaget Halvorsen, Else Marie (2001): Læreren som kulturbærer og kulturbygger. Kristiansand: Høyskoleforlaget Haugen, Anny (1987): Samisk husflid i Finnmark. Oslo: Landbruksforlaget Jørgensen, Erling Magnar (1999): Jørgensens lille kunstordbok. Oslo: Forsythia Kostveit, Åsta Østmoe (1997): Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekunsten. Tradisjon og fornyelse. Norge rundt århundreskiftet. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1994 Tveterås, Frode, Trude Arntsen & Regnor Jernsletten (2002): Samisk kunst- og kulturhistorie. Asker: Vett&Viten Forlag I tillegg kommer de rammeplaner og det lovverk som til enhver tid gjelder for virksomheten. Det forbeholdes rett til endringer i litteraturen. Studieplan 8