ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2014

Transkript

1 ØKONOMIPLAN BUDSJETT Kjell Fosse Rådmann 1

2 Innhold Innhold 2 1 Forslag til innstilling økonomiplan Forslag til innstilling til budsjett Rammevilkår Hovedmål kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyrets strategidebatt økonomiplan Fremlegget til statsbudsjett for Faktadel Befolkningsutvikling KOSTRA-nøkkeltall for de tre siste år Regnskap Økonomistatus Prognose regnskap Prosess Prioriteringer og utfordringer Innledning Driftsbudsjettet Omprioriteringer innenfor rammen på budsjett Kostnadskutt på 20 mill. kr Finansiering økte renteutgifter Tiltak på enhetene for å komme ned på budsjettramme Driftsrammer i økonomiplanperioden fra og med Driftsrammer budsjett Korrigering for demografi og folketall Prioritering økte midler Investeringer Plan og planprosesser Inntektsgrunnlag Innledning Rammetilskudd og skatter Statstilskudd Finansinntekter Premieavvik pensjon

3 7.6 Egenbetaling Andre inntekter Utgiftsgrunnlag Innledning Lønns og prisutvikling Pensjonskostnader Avskrivning Lønnsreserven Saldering budsjett 2013 videref. i øk.plan Økte og nye varige utgifter fra kommunestyrets strategidebatt Økte og nye varige utgifter ut i fra statsbudsjettet for Investeringer Innledning Vedtatte investeringsprosjekt Nye investeringer i økonomiplanen Investeringer i Andre investeringer Andre prosjekt med konsekvenser for kommunens økonomi Oppsummering investeringer Kapitalutgifter Grunnlag kapitalutgifter Kapitalutgifter nye låneopptak Økte rentekostnader knytta til økt rente på 0,25 prosentpoeng Samla renter og avdrag i økonomiplanperiode Oppsummering kapitalutgifter Lånegjeld Lånegjeldens sammensetning pr Lånegjeldens utvikling i årene pr. 31/ Lånegjeldens utvikling i økonomiplanperioden Fordeling låneopptak Samlet oversikt fordeling lån total lånemasse Netto lånegjeld kr pr. innbygger Momsrefusjon investeringer Rammer budsjett 2014 og økonomiplan

4 11.1 Spesifisering finans Sektordelen Rådmannen /rådgivere Organisasjonsenheten Økonomi og personal Servicetorg / Arkiv Værnesregionen Fellesutgifter Resultatmål Etat oppvekst og kultur Tiltak for å komme ned på rammen konsekvenser Etat omsorg Etat teknisk drift Kort beskrivelse av etaten Prioriterte mål Økonomisk ramme Rådmannens forslag Tiltak for å komme ned på rammen - konsekvenser

5 1 Forslag til innstilling økonomiplan Innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer gir økonomiplanen uttrykk for hvorledes kommunestyret ønsker at det skal prioriteres mellom de forskjellige sektorer i perioden. Videre gir planen uttrykk for hvilke investeringsoppgaver det er mulig og ønskelig å løse i perioden. Kommunestyrets vedtak betyr ikke at administrasjonen og folkevalgte særorganer er forhindret fra å kunne beskjeftiges med andre planleggingsoppgaver i perioden. Det er derimot et uttrykk for at de tiltak som er behandlet, skal gis prioritet, slik at de kan realiseres i løpet av den tid som er forutsatt. Dersom forutsetningene endres, vil administrasjonen kunne ta initiativ til en omprioritering. Det bør gjøres ved den årlige rullering av økonomiplanen. Økonomiplanen er ikke bindende i den forstand at det blir bevilget beløp til forskjellige formål. Det må gjøres i forbindelse med årsbudsjettet. Under henvisning til ovenstående vil jeg tilrå at saken legges fram for kommunestyret med følgende Innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens forslag til økonomiplan for kommunenes alminnelige virksomhet for årene til orientering, idet det vedtas at økonomiplanen skal være økonomisk retningsgivende for kommunens forvaltningsgrener. Punkt 1 ovenfor innebærer følgende: a) At administrasjonen og kommunale organer i sitt planarbeid prioriterer de forskjellige tiltak i samsvar med den tidsrekkefølge som er forutsatt i økonomiplanen. b) At etatene i god tid fremmer forslag om de tiltak som er forutsatt. c) At man ved senere forslag til årsbudsjett legger økonomiplanen til grunn. Rådmannen i Stjørdal,

6 2 Forslag til innstilling til budsjett 2014 Under henvisning til mine merknader legger jeg herved fram forslag til budsjett for 2014 i det jeg innbyr formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slik Innstilling: 1. a. Vedliggende forslag til investeringsbudsjett for Stjørdal kommune for 2014 vedtas. b. Kommunestyret slutter seg til de tiltak som rådmannen har foreslått i framlegget til driftsbudsjett for 2014 vedrørende økte inntekter og reduserte utgifter. c. Stjørdal kommunes driftsbudsjett 2014 vedtas som nettorammer fordelt på følgende ansvarsområder: Beløp i 1000 kr 2014 Rådmann / Organisasjonsenheten Fellesutgifter Stjørdals andel av Værnesregionen Oppvekst og kultur Omsorg Teknisk drift Politiske organ Andre ansvarsområder Finans Balanse - 2. Kommunens marginavsetning settes til 10 %. 3. Rammen for NAV-sosialkontor lånegaranti for året 2014 settes til kr ,- hvor enkeltsaker begrenses til kr ,-. 4. Rådmannen gis fullmakt til å gi forhåndstilsagn om anleggstilskudd til idrettsanlegg for år Rammen for tilsagn er beregnet til 40 % av den bevilgning som blir gitt under post Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt i kommunestyret, jfr. Rådmannens forslag til tallbudsjett. Lånets løpe og avdragstid skal være inntil 30 år. Delegasjonen gjelder i hele lånets løpetid. 6. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder å binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. 7. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele disposisjonspost lønn i samsvar med resultatene for de lokale og sentrale tarifforhandlingene. 8. Kommunestyret vedtar nye gebyrer og betalingssatser for tjenester i Stjørdal kommune gjeldende fra og med slik dette fremgår av vedlegg B. Rådmannen i Stjørdal, den

7 3 Rammevilkår 3.1 Hovedmål kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan og budsjett skal gjennom sine mål, strategier og utfordringer følge opp de hovedmål som kommunestyret har vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Vekst og utvikling Stjørdal har en balansert vekst i forhold til samfunnssikkerhet, arbeidsplasser og infrastruktur. Utbygging prioriteres til de riktige arealene i forhold til miljø, en effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur, et trafikkreduserende utbyggingsmønster og med en målsetting om å opprettholde bosettingen i hele kommunen. Barn og ungdom Stjørdal legger til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier er i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids og samfunnslivet. Miljø og mangfold Stjørdal reduser klimagassutslipp og opprettholder biologisk mangfold. Kultur Stjørdal har en aktiv og inkluderende befolkning og et variert og levende kulturliv. Helse og omsorg I Stjørdal preges kommunens helse og omsorgstjeneste av nyskapning, forebygging og regional samhandling. 3.2 Kommunestyrets strategidebatt økonomiplan Kommunestyret fattet følgende vedtak ved behandling av strategi for økonomiplan : Overordnede punkter: 1. Kommunestyret mener det er svært viktig å tilby innbyggerne forutsigbar tjenesteproduksjon over tid. Dette betyr at skiftende rammevilkår må møtes med god økonomistyring og langsiktig planlegging. For inneværende periode må det derfor gjennomføres kostnadstiltak i 2014 på 15 millioner (20 mill. kr totalt ref. side 37). Ut over det som fremgår av strateginotatet, og at det for intet enkeltår i økonomiplanperioden eksisterer underskudd. 2. Økning av brutto inntekt ut over forutsatt inntekt ved beregning av nettobevilgning skal rapporteres til politisk nivå og behandles etter politiske vedtak. Dette gjelder også prosjektmidler som ikke er politisk vedtatt, eller ved større bevilginger enn forutsatt. Eventuell disponering av ekstramidler skal underlegges demokratisk kontroll, normalt ved at det vedtas av kommunestyret i saldering i juni-møtet. 3. Det har de senere år vært historisk sett unormalt lav rente. Dette gir store besparelser og frigitt kapital, men samtidig press på å utvide tjenestetilbudet og derved øke de varige driftsutgiftene. Rådmannen bes å oppjustere renteforventning med 0,25 prosentpoeng jamfør strateginotatet. 7

8 4. Eiendomsskatt er en beskatning uten hensyn til hverken skatteevne eller forbruk av offentlige tjenester. Eiendomsskatt på verker og bruk vil kunne virke uheldig overfor et næringsliv i en uavklart situasjon, selv om mange markedsindikatorer er positive. Eiendomsskatt medtas ikke som inntekt i budsjett eller økonomiplanen og det utredes heller ikke i perioden. 5. Underbudsjettering skal ikke forekomme i de kommende budsjett. Lønnsreserven for 2014 samt etterfølgende år må derfor settes til minimum 25 mill. kr politisk ansvarsområde har over flere år ikke blitt tilført midler fra lønnsavsetningen, noe som har resultert i dagens avvik på 2 mill. kr. 6. Inneværende års budsjett korrigeres tilsvarende for manglende lønnsregulering, finansiert med avsatt lønnsreserve for Disponeringen vil kunne medføre et merforbruk for lønnsreserven for inneværende år. Stjørdal kommune skal innføre gjenbevilgning av overskudd/underskudd som gjeldende prinsipp for alle enheter innen etat Omsorg fra og med , deretter for alle enheter fortløpende. Det forutsettes at alle enheter har et driftsnivå tilpasset sitt budsjett i løpet av 2014, i tråd med forutsetningen om at underbudsjettering ikke skal forekomme. I tillegg bes rådmannen tillegge graden av budsjettoverholdelse avgjørende vekt ved de lokale forhandlingene for ledere med budsjettansvar, og at dette tillegges tilsvarende vekt fra lønnsutvalget for ledergruppen. 7. Strategidebatten må for fremtiden gjennomføres samtidig som salderingsdebatten, men som to separate saker. Dette vil sikre at saldering blir gjennomført i et mer langsiktig perspektiv, samtidig som rådmannen får bedre tid til å jobbe med de politiske signaler som gis av kommunestyret. 8. Kommunestyret er svært opptatt av at det legges opp til vekst i hele kommunen, og at arbeidet med å tilrettelegge for å byggemodne grendafelt i kommunedelene intensiveres. Endringer i skolestruktur foreslås ikke i økonomiplanperioden. 3.3 Fremlegget til statsbudsjett for 2014 I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble veksten i kommunenes samlede inntekter i 2013 anslått til 4,9 milliarder kroner, hvorav 2,4 milliarder kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for Skatteinntektene er nå beregnet til å bli 1,8 milliarder kroner høyere en anslått i revidert nasjonalbudsjett for For Stjørdal vil dette kunne utgjøre ca. 6 millioner kroner. Den samlede pris og kostnadsveksten anslås til 3 %, men lønnsveksten anslås å bli 3,5 %. Fra 2014 foreslås det at kompensasjonsgraden i toppfinansieringen for ressurskrevende helse- og sosialtjenester reduseres fra 80 til 77,5 %. Utgifter på om lag 214 millioner kroner som staten tidligere har dekket, vil bli belastet kommunene fra For Stjørdal så utgjør dette ca. 0,95 mill. kr. I fremlegget til statsbudsjett er det lagt opp til at kommunene og fylkeskommunene får en reell inntektsvekst på 7,7 milliarder kroner i Veksten i samla inntekter er 1,2 milliarder kroner høyere enn den øvre grensen som ble varslet i kommuneproposisjonen ,2 milliarder kroner kommer som frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett for Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,3 milliarder kroner til kommunene og 0,9 milliarder kroner til fylkeskommunene. Av veksten i de frie inntektene til kommunene er 180 millioner kroner begrunnet med behovet for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 8

9 Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2013 (makronivå) innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 5,9 milliarder kroner. Realveksten i de frie inntekter regnet på samme måte anslås til vel 3,3 milliarder kroner. Veksten blir lavere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2013 i revidert nasjonalbudsjett for Dette skyldes at skatteinntekter i 2013 er oppjustert med 1,8 milliarder kroner. Ut over veksten i de frie inntekter foreslår regjeringa tiltak på blant annet: Reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehager Opptrapping mot to barnehageopptak i året Etablering av valgfag for 10. trinn i ungdomsskolen Utbygging av barnevernet Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Realvekst i kommunens inntekt 2014 Beløp i millioner kroner Frie inntekter 5,2 Frie inntekter til nye oppgaver m.m. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Sum inntekter 7,7 Veksten i de frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knytta til befolkningsutvikling. Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 milliarder kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter mens ca. 0,5 milliarder kroner blir kompensert gjennom øremerkede tilskudd og gebyrinntekter. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2014 bygger blant annet på om lag 1 % sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,5 % lønnsvekst fra 2013 til Det foreslås at den kommunale skatteøren for 2014 settes ned med 0,2 prosentpoeng til 11,4 %. Pris og lønnsveksten i kommunesektoren i 2014 (deflator) er anslått til 3 %. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter er anslått til 4,1 % i 2014, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2014 på 3 % tilsvarer det en realvekst på 1,1 %. Dette utgjør vel 3,3 milliarder kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2013 er oppjustert med 1,8 milliarder kroner. Veksten i de frie inntekter skal mellom annet dekke merutgiftene kommunene får som følge av demografiske endringer som økt folketall og flere barn og eldre. Videre har regjeringa lagt en rekke klare føringer på bruken av de frie midlene slik at de frie inntektene i realiteten ikke er så veldig frie. 9

10 Norsk økonomi - økonomiske hovedtall Prosentvis endring fra året før Privat konsum 3,0 2,3 2,7 Offentlig konsum 1,8 2,6 2,2 Brutto inv. i fast realkapital 8,0 5,1 5,1 Av dette boliginvestering 7,4 5,0 3,0 Av dette inv. i offentlig forvaltning -0,6 5,9 3,6 Eksport 1,8-1,6 3,2 Import 2,4 3,3 2,1 Bruttonasjonalprodukt 3,1 0,9 2,7 Av dette - fastlands -Norge 3,4 2,2 2,7 Arbeidsmarkedet Antallet sysselsatte personer 2,2 1,1 1,0 Arbeidsledighetsprosent(AKU), nivå 3,2 3,4 3,5 Priser og lønninger Årslønn 4,0 3,5 3,5 Konsumprisindeksen(KPI) 0,8 1,9 1,6 10

11 4 Faktadel 4.1 Befolkningsutvikling Tabellen viser registrert folketall fordelt på aldersintervall for perioden siden 2012 og som prognose for årene 2014 og utover. Prognosen er fra siste befolkningsframskriving fra SSB med nedjustering av volum innvandring, endringer i levealder og flyttefrekvens for den eldste del av befolkningen med videre er tatt inn. Antall innbyggere år år år år år år år < år Sum Det er en økning i befolkningen i alle årsklasser for hele perioden fram til Usikkerheten med prognosen blir større lengst ut i perioden. Av framskrivingen ser en: Økning i elevtall i barnetrinnet i forhold til 2013 med 339 elever fram til 2020 og 643 fram til Fordeling av disse på soner/skolekretser vil skje gjennom en kompasskjøring i regi av Trondheimsregionen med det første. 229 flere barn i barnehagealder fram til 2020 i tillegg til en økning med 183 førskolebarn i perioden Betydelig økning i antall innbyggere i yrkesaktiv alder i hele perioden. Den store økningen i antall eldre får Stjørdal først etter 2020 og Av kommunale behov for tjenester befolkningsøkningen vil medføre, vil rådmannen for de nærmeste årene peke på økt barnetall i barnehage og grunnskole. Kommunens skoler har i dag ikke ledig kapasitet til å dekke dette og en må snarest vurdere hvor det er mest prekært og starte planlegging ut fra dette. Hvis man bryter ned tallene på skolekretsnivå er sentrumsområdet de sonene som har klart størst behov. Også innen barnehage er det klart behov for kapasitetsøkning og det er i sentrumsområdene det kapasiteten må økes. Det må være en målsetting om bedre samsvar mellom geografisk plassering av nye barnehager i forhold til barns bosted og i forhold til krav om redusert transport vil være en utfordring her. 11

12 4.2 KOSTRA-nøkkeltall for de tre siste år SSB har fra 2010 foretatt en ny definisjon av KOSTRA-gruppene og Stjørdal er nå plassert i gruppe 13. Rådmannen har valgt å sammenligne Stjørdal med Malvik, Levanger og gjennomsnitt for Nord- Trøndelag i tillegg til SBB gruppe 13. I de etterfølgende KOSTRA-tallene er det benyttet konserntall. Dette er nødvendig for sammenligningen med andre kommuner. I konserntallene inngår KF, IKS etc. Dette medfører at det vil kunne være avvik på tallene fra kommuneregnskapet. SBB gruppe 13 er definert som store kommuner med lave bundne kostnader pr innbygger. Gruppe 13 består av 45 kommuner (derav blant annet Halden, Fredrikstad, Asker, Bærum, Drammen, Sandnes, Kristiansand, Skien, Bodø, Tromsø med flere). Stjørdal er en av de minste kommunene når det gjelder folketall i gruppe 13 og dette påvirker sammenligningstallene. KOSTRA - Generelle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene Frie inntekter i kr pr. innbygger Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Skatt prosent av driftsinntektene (brutto) Statlig rammeoverf. i prosent av driftsinntektene Salgs- og leieinnt. i prosent av driftsinntektene Gruppe N. T- År Stjørdal Malvik Levanger 13 gj.snitt ,5 1,2 0,5 3,0 1, ,1 3,2 1,8 1,8 1, ,3 4,6 2,9 2,3 2, ,1 222,5 208,5 202,9 204, ,3 218,5 207,2 203,2 205, ,7 202,4 192,9 192,6 190, ,9 35,9 27,3 36,3 24, ,5 36,8 27,3 36,5 24, ,7 41,0 29,4 40,7 26, ,6 36,3 38,4 31,4 40, ,1 36,0 37,4 30,2 41, ,7 19,4 23,7 16,6 30, ,2 11,8 12,9 14,9 13, ,7 11,6 13,9 15,6 13, ,4 13,6 15,4 15,8 14,8 12

13 KOSTRA - Organisasjonsenheten Netto driftsutgifter per innbygger i kr adm., styring og fellesutgifter Brutto driftsutg. adm., styring og fellesutg. i % av total bto. driftsutg. Gruppe N. T- År Stjørdal Malvik Levanger 13 gj.snitt ,6 6,2 3,4 5,9 6, ,2 6,2 5,8 6,0 7, ,9 8,7 6,0 6,0 7, ,0 6,6 3,6 6,4 7,1 Lønn, adm. Styring fellesutgifter i % av totale ,7 5,5 6,4 6,4 7,4 lønnsutgifter ,0 7,9 6,7 6,5 7,6 KOSTRA tallene når det gjelder adm. styring og fellesutgifter er redusert mye i Dette gjelder både brutto, netto og lønnstall. Trenden er den sammen for de øvrige kommunene/gruppene, men ikke i like stor grad. Det knyttes noe usikkerhet til tallene angående lønn, på grunn av føringer knyttet til Værnesregionen. KOSTRA - Etat oppvekst og kultur Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Prosent andel barn 1-5 år med plass i barnehage Prosent andel elever som får spesialundervisning Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år* Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år Gruppe N. T- År Stjørdal Malvik Levanger 13 gj.snitt ,0 91,1 98,6 91,0 93, ,4 89,2 97,8 90,6 94, ,9 90,1 98,1 90,1 93, ,9 11,0 10,3 7,9 10, ,1 9,4 10,7 8,0 10, ,9 9,2 10,5 7,5 9, Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) per innbygger 6-15 år ** * Netto driftsutgift til grunnskoleundervisning (202) er erstattet med netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223). ** Utgifter til skyss grunnet trafikkfarlig vei (225) er ikke tatt med. Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr innbygger 6-15 år i 2010 er bedre enn KOSTRA-gruppe 13, blant annet grunnet en engangsbevilgning på 10 mill. kr til læremidler m.m. 13

14 KOSTRA - Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år barnevern År Stjørdal Malvik Levanger Gruppe N. T- 13 gj.snitt KOSTRA - Etat omsorg Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i % av totale netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter, kommunehelsetjenesten per innbygger i kroner Årsverk leger per 1000 plass i institusjon Netto driftsutg. pleie- og omsorg i % av totale netto driftsutg. Netto driftsutgifter pleie- og omsorg per innbygger i kroner Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemmanede boliger i % av befolkningen 80 år + Netto driftsutg. sosialtjenesten i % av totale netto driftsutg. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger i kroner Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Gruppe N. T- År Stjørdal Malvik Levanger 13 gj.snitt ,1 30,7 35,9 37,1 36, ,7 27,5 32,7 34,5 34, , ,1 40,0 39, ,2 16,4 6,4 12,8 7, ,6 14,1 5,2 11,4 7, ,6 14,1 9,3 9,8 7, ,3 23,3 30,0 30,8 29, ,8 23,3 29,2 30,4 29, ,2 26,9 34,7 35,5 34, ,5 18,7 12,4 16,6 16, ,0 20,6 17,2 16,5 16, ,0 19,2 12,3 16,4 16, ,5 2,7 2,6 4,0 2, ,4 2,4 2,4 4,0 2, ,4 3,0 2,3 4,7 2, ,7 1,8 2, ,8 1,8 2,1 2,5 2, ,7 2,1 2,1 2,5 2,2 Etat omsorg driver gjennomgående billig i forhold til KOSTRA-gruppe 13, og sammenlignbare kommuner. Dette henger sammen med vår satsning på hjemmetjenester framfor institusjonsomsorg. På andel plasser i heldøgnbemannede boliger scorer Stjørdal kommune bedre enn KOSTRA-gruppe 13 og på nivå med Malvik og Levanger, mens nivået på andel plasser i institusjon er kun halvparten av sammenliknbare kommuner og snittet for Nord-Trøndelag. 14

15 Etaten ligger langt under snittet for sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 13 og gjennomsnittet for Nord-Trøndelag på netto driftsutgifter til pleie og omsorgssektoren. Dersom etaten skulle fått like stor andel av totale driftsutgifter som kommunene i gruppe 13 måtte etatens budsjett øke med over 25 % eller over 60 millioner kroner. Et annet viktig tall er driftsutgifter til sosialtjenesten. Her ligger vi langt under KOSTRA-gruppe 13, og lavere enn de øvrige kommunene som vi sammenligner oss med. KOSTRA - Etat teknisk drift Årsgebyr for vannforsyning for bolig Årsgebyr for avløpstjenesten for bolig Byggesaksgebyr for oppføring av enebolig Gjennomsnitt saksbehandlingstid i dager for byggesaker med 12 ukers frist Standardgebyr for kombinert kart- og delingsforretning, tilsvarende boligtomt 750 m2 Brutto driftsutgift. til kommunal eiendomsforvaltning pr m² Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning pr m² Netto driftsutgift pr innbygger for Brann og ulykkesvern Netto driftsutgifter pr innbygger til tilrettelegging og bistand for næringslivet. Gruppe N. T-GJ. År Stjørdal Malvik Levanger 13 Snitt Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Stjørdal ligger lavt i forhold til snittet i Nord-Trøndelag når det gjelder årsgebyr vann og avløp for bolig, og i tillegg er avløpsrensing og slambehandling forskrifts- og miljømessig ivaretatt. Innen byggesak er Stjørdal på et lavere nivå når det gjelder gebyrer for oppføring av enebolig i forhold til Malvik og KOSTRA-gruppe 13, men høyere enn Levanger og snittet i Nord Trøndelag. 15

16 Saksbehandlingstiden for byggesaker er kort i Stjørdal kommune. Standardgebyret for kart og delingsforretning er høyere enn nabokommunene. For eiendomsforvaltning ligger Stjørdal lavt når det gjelder driftsutgifter pr m² bygg, men på snittet i Nord-Trøndelag. Det brukes mindre penger til brann og redningstjenesten enn Malvik og KOSTRAgruppe 13, men på snittet i Nord-Trøndelag. Netto driftsutgifter for tilrettelegging og bistand for næringslivet varierer litt fra år til år. For driftsutgifter pr km. kommunal veg så har en endring i statistikkgrunnlaget i SSB ført til en bearbeiding i rapporteringen. For Stjørdal skal 2012 tallet være ,- kr hvis vi bruke den gamle utregningsmetoden. 4.3 Regnskap 2012 Driftsregnskapet for 2012 kom ut med et netto positivt driftsresultat på 20,6 mill. kr mot budsjettert 12,6 mill. kr. Både for fellesutgifter (barnevern), etat oppvekst og kultur samt politiske organ var det store negative avvik mellom regnskap og budsjett. Større skatteinngang, økt rammeoverføring, et positivt premieavvik på pensjon, lav rente og ikke minst et ekstraordinært statstilskudd til ressurskrevende brukere, gjorde at regnskapet etter avsetninger kom ut med en bunnlinje med et mindreforbruk på 10,4 mill. kr. Beløpet ble tilført disposisjonsfondet. I budsjettet for 2012 samt ved saldering av budsjett 2012 ble det gjort tiltak for å styrke områder budsjettmessig hvor det over tid har vært betydelig avvik mellom budsjett og reelle utgifter. 4.4 Økonomistatus Beløp i 1000 kr Avvik Rådmann / organisasjonsenheten 200 Fellesutgifter inklusive barnevern Oppvekst og kultur Omsorg Teknisk drift 500 Politiske organ Diverse ansvarsområder -300 Finans Sum Økonomistatus pr viser tydelig at det er avvik mellom aktivitetsnivå/kostnader og budsjett. En detaljert gjennomgang synliggjør utfordringene med store kostnadsposter. Nedenfor følger en kort beskrivelse av avvikene på sektorer med samla avvik pr på over 1 mill. kr: Fellesutgifter Barnevern IKT Pasientskadeforsikring, KS- kontingent, arkiv - 2,5 mill. kr - 1,7 mill. kr 1,0 mill. kr 16

17 Etat oppvekst og kultur Grunnskole/SFO Kultur Etat omsorg Sosialtjenester /NAV FIDES Helse/legetjenesten/fysioterapiavtaler Halsen sykehjem (NORO-epidemien) Etatsadministrasjon/bosentra/sonene/ tilskudd ressurskrevende tjenester Teknisk drift Brann og redning Renhold Leieinntekter Tangen Politisk Ansvar Godtgjørelser/frikjøp folkevalgte Finans Kapitalutgifter, grunnet tidligere låneopptak svak likviditet Investeringskompensasjon Vertskommunetilskudd Momskompensasjon Skatt Skatteanslag justert opp av kommunestyret med - 3,3 mill. kr mill. kr - 3,7 mill. kr mill. kr - 1,8 mill. kr - 1,3 mill. kr + 4,8 mill. kr - 0,8 mill. kr - 0,8 mill. kr + 2,3 mill. kr - 1,4 mill. kr. - 1,2 mill. kr - 1,2 mill. kr - 0,5 mill. kr - 4,0 mill. kr - 4,0 mill. kr + 5,0 mill. kr 17

18 4.5 Prognose regnskap 2013 Beløp i 1000 kr Prognose Prognose Rådmann / organisasjonsenheten Fellesutgifter inklusive barnevern Oppvekst og kultur Omsorg Teknisk drift Politiske organ Diverse ansvarsområder Finans Sum Kommentar til prognose pr : Etat omsorg - det tilføres 2,75 mill. kr til NAV/sosialhjelp fra justerte integreringsmidler flyktninger. Dette vil dekke deler av merforbruket på sosialhjelp knyttet til flyktninger. Kommunestyret vedtok i mål og prioriteringsdebatten å justere opp politisk ansvarsområde i 2013 med 2 mill. kr for å dekke opp tidligere års justering av godtgjørelsene. Beløpet tas fra avsatt lønnsreserve. I fremlegget til statsbudsjett for 2014 er kommunesektorens skatteinntekter for 2013 beregnet å øke med 1,8 milliarder kroner ut over det som var anført i revidert nasjonalbudsjett. For Stjørdal kommune er dette beregnet å utgjøre ca. 6 mill. kr som er tatt inn på finans. Oppdaterte beregninger på pensjonskostnader viser at samla regning fra pensjonskassene i 2013 blir ca. 5 mill. kr lavere grunnet overskudd som er tilført fra premiefond. Dette gir seg utslag i en pluss på finans på 5 mill. kr. 18

19 5 Prosess Forslag til økonomiplan , samt budsjett 2014 tar utgangspunkt i de føringer som er gitt ved kommunestyrets behandling av kommuneplanens samfunnsdel, regnskap og årsberetning for 2013, formannskapets økonomiseminar, kommunestyrets vedtak saldering budsjett 2013, kommunestyrets strategidebatt økonomiplan , vedtak i regionrådet for Værnesregionen budsjett 2014 samt fremlegget til statsbudsjett for Følgende dokumenter er lagt til grunn for forslaget til økonomiplan og budsjett: Kommuneplanen samfunnsdel Regnskap 2012 Årsberetning 2012 Opprinnelig vedtatt budsjett 2013 Saldert budsjett 2013 Økonomiplan Notat til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan , samt kommunestyrets vedtak i saken. 2. tertialrapport Økonomistatus pr Fremlegget til statsbudsjett for 2013 Vedtak i formannskap og kommunestyre på driftstiltak og investeringer som skal gjennomføres i økonomiplanperioden og for budsjett Alle budsjettall er i 1000 kr, om ikke annet er oppgitt, og i faste kroner. Renter og avdrag er deflatert med 1 % pr. år. 19

20 6 Prioriteringer og utfordringer 6.1 Innledning Fremlegget til budsjett og økonomiplan gir grunnlag for en stor tjenesteproduksjon til et stadig voksende innbyggertall i Stjørdal. Det legges samtidig opp til en rekke fremtidsretta investeringer med ei samla ramme på 925 mill. kr i økonomiplanperioden. Innenfor de totale økonomiske rammene Stjørdal kommune har, med det inntektsnivået og de føringer kommunestyret har vedtatt, har rådmannen vært nødt til å foreta tydelige prioriteringer. Rådmannen prioriterer kommunens kjerneoppgaver og har redusert bevilgninger til tiltak som ikke kan betegnes som kjerneoppgaver. Selv om totalbudsjettet er stort vil rådmannen være tydelig på at rammene er stramme. Det har vært nødvendig å foreta større kutt for at produksjon og budsjett skal være i balanse. Kommunestyret har i sitt vedtak knytta til strategidebatten vært tydelig på at underbudsjettering ikke skal forekomme. Dette innebærer at produksjonen må tas ned til det nivå økonomien tillater med de konsekvenser dette kan få for tjenestetilbudet. Kommunestyret er også tydelig i sitt vedtak på at det ikke skal forekomme underskudd i økonomiplanperioden. Med stadig endra rammebetingelser både fra stat og i demografi og en tjenesteproduksjon som er retta inn mot folk, er det vanskelig for rådmannen å gå ut med en slik tydelig garanti for de fire kommende år. I sitt vedtak vedrørende strategidebatten så har kommunestyret gitt noen tydelige føringer som har inn virkning på rammene og driften i økonomiplanperioden. Disse er: Gjennomføre kostnadstiltak i 2014 med effekt 20 mill. kr, samt videreføres for hvert år i økonomiplanperioden. Renteforventning oppjusteres med 0,25 prosentpoeng i forhold til det rådmannen har lagt inn i strateginotatet. Lønnsreserven settes til 25 mill. kr pr. år. Politisk ansvar korrigeres med pluss 2 mill. kr i 2013 fra lønnsreserven for å kompensere for gjennomførte årlige justeringer i godtgjørelser i henhold til reglement. Skolestrukturen skal ikke røres. Det er ikke aktuelt å utrede eller innføre noen form for eiendomsskatt. Det at skolestrukturen ikke skal røres samt at skolene i dag sliter med overforbruk betyr kutt over hele linja. Spesielt må det tas kutt der utgiftene er høyest. Ved ikke å endre struktur og samle ressursene så innebærer dette i realiteten en uthuling i tilbudet ved alle skolene over tid. Ut i fra at kommunestyret ikke eksplisitt har vedtatt noe annet om struktur, inntekter eller tjenestetilbud ut over skolestruktur og eiendomsskatt så vil rådmannen ta i bruk dette handlingsrommet for å få budsjett og økonomiplan i balanse. I kostnadskutt så har rådmannen lagt til grunn netto besparelse i budsjett. Dette vil være et resultat av økte inntekter eller reduserte utgifter. Som vekstkommune har Stjørdal mange utfordringer. Rådmannen har redegjort for disse i strateginotatet. Slik rådmannen vurderer det så er de utfordringene som er knytta til økonomien og håndtering av disse noe som må på plass. I fremlegget til budsjett og økonomiplan vil rådmannen derfor ha fokus på de økonomiske utfordringene og løsning av disse. Rådmannen vil vise til strateginotatet for de mange øvrige utfordringene kommunen står overfor. 20

21 6.2 Driftsbudsjettet Rådmannen legger frem driftsbudsjett i balanse for budsjett 2014 samt økonomiplan Innenfor driftsbudsjettets rammer skal det produseres mange tjenester som er viktige for innbyggere og næringsliv i kommunen. Det er viktig å presisere at tjenesteproduksjonen er stor og strukket så langt som mulig innenfor de inntektsrammene som kommunen har til disposisjon. Det vil være slik at behovet for tjenester og omfanget av disse vil være større enn de budsjettrammene gir muligheter for. Fokus må være på de midler en har til rådighet og den tjenesteproduksjon disse gir muligheter for. Stjørdal kommune har over flere år hatt en ubalanse dog ikke stor sett i forhold til totalbudsjettet mellom driftsnivå og budsjett. Driftsnivå og budsjett må være i balanse ellers vil kommunen pådra seg galopperende underskudd som tar bort både styringsmuligheter og handlefrihet. Så lenge kommunestyret er tydelig på at inntektene ikke skal økes er kutt i utgiftsnivået og tjenesteproduksjonen det som må iverksettes for å oppnå balanse. Det er fire hovedgrep som må tas for å oppnå balanse slik kommunestyret har vedtatt. Disse er: Omprioriteringer innenfor rammen på budsjett 2013 Kostnadskutt på 20 mill. kr Finansiering økte renteutgifter Tiltak på enhetene for å komme ned på budsjettramme Omprioriteringer innenfor rammen på budsjett 2013 Omprioritering betyr at dersom noen skal prioriteres opp så må noe annet prioriteres ned. Det er en rekke poster i budsjettet som er vanskelig å påvirke ut i fra at rammebetingelser endres, statlige forskrifter, utgifter hvor nivå fastsettes av andre enn kommunen samt kommunale vedtak. Rådmannen foreslår at følgende budsjettposter reguleres opp innenfor eksisterende totalramme i budsjett 2013 med virkning fra og med med finansiering innen den gitte rammen: Beløp i millioner kroner Økte utgifter Reduserte utgifter Barnevern tiltak utenfor hjemmet 5,0 Finansiering innkjøpsordning 1,0 Fellesutgifter (arkiv, husleie, forsikringer, tillitsvalgte m.m.) 1,8 Administrasjonskostnader FIDES 1,0 Kutt i alle forbruksposter 7,0 Kutt i innkjøp Værnesregionen 0,5 Effektivisering bilhold 1,3 Sum 8,8 8,8 Kommunen har nå fått etablert et innkjøpsapparat og mere effektive innkjøp som en konsekvens av dette, samt en reduksjon i innkjøpsvolum skal gi den forventa innsparingen. Reduksjon i kostnader for innkjøp er tatt inn på alle enhetenes budsjetter. Det vil bli etablert en sterkere styring og samordning av kommunens bilpark. Leasingskontrakter blir erstatta med kjøp og antall enheter blir redusert. Bruk av biler blir belastet den enhet som bruker disse. De endringene som er foretatt ved omprioritering innen budsjett 2013 gir følgende endra rammer for enhetene. 21

22 6.2.2 Kostnadskutt på 20 mill. kr Påfølgende tabell viser de tiltak som foreslås for å fremskaffe en netto kostnadskutt i budsjettet på 20 mill. kr fra og med 2014 og som videreføres for de neste årene i økonomiplanperioden. Beløp i millioner kroner Område Effekt. Redu. åpn.tid., bemanningsnorm og betalt matpause for ansatte Barnehage 2,1 Redusere assistentbruk i skolen Grunnskole 2,1 Kutte leirskoletilbudet i barneskolen Grunnskole 0,6 Ingen svømmeundervisning Grunnskole 0,3 Legge ned SFO'er og redusere tilbudet etter påske SFO 1,0 Legge ned Aktiv sommer SFO 0,3 Stenge kinoen i ett år Kultur 0,5 Legge ned kunsttilbud Kulturskolen 0,2 Endre moderasjonsordningen Kulturskolen 0,1 Avslutte prosjektet Kjør for livet Barn og ungdom 0,4 Legge ned MOT, UKM og Natteravn Barn og ungdom 0,4 Sum 8,0 Avslutte driftsavtalene med Hegra og Skatval legesentre Helse 0,9 Endre driftsform Kirkens Hus. Frivillighet. Oppfølgingstjenesten Pleie og omsorg 1,8 Ny turnus Halsen sykeheim Pleie og omsorg 1,0 Nedlegging aktivitetssenter - flytte tiltaket til Stjørdal bosenter Pleie og omsorg 1,2 Reduksjon Lånke, Hegra og Skatval bosenter Pleie og omsorg 1,8 Reduksjon i kjøp av tjenester fra FIDES Pleie og omsorg 1,3 Sum 8,0 Park og idrett/svømmehallen stenges på dagtid Eiendom 1,00 Vinterstenging kunstgressbane Eiendom 0,16 Vakanse rådgiverstilling Næring 0,65 Kutte operaforestilling Næring 0,20 Kutte deltagelse ONS Næring 0,17 Leieinntekt Tangen Næring 0,98 Øremerket tilskudd klyngefelt Etatsadm 0,20 Reservert bevilgning Etatsadm 0,30 Redusert feiing gater og veier Komm.teknikk 0,15 Økte leieinntekter, leie av gategrunn Komm.teknikk 0,09 Slukke gatelys Komm.teknikk 0,10 Sum 4,0 Sum 20,0 Utfordringen for rådmannen er at en rekke tiltak som foreslås ikke vil ha helårsvirkning før i Det foreligger både inngåtte avtaler, enkeltvedtak knytta til brukere, samt klare spilleregler i avtaleverket når det gjelder gjennomføring av tiltak som gjelder ansatte og deres rettigheter. Rådmannen vil sammen med ledere og tillitsvalgte arbeide for at reduksjon i kostnader som vil føre til nedleggelse av stillinger primært skal løses ved omplassering, men rådmannen kan ikke gi noen garanti for at det ikke blir nødvending å foreta oppsigelser. Ut i fra at det ikke er mulig å få helårsvirkning på alle tiltakene i 2014 så vil rådmannen videreføre ansettelsesstoppen som er iverksatt 22

23 til for å ha en buffer å gå på for å klare det netto kuttet på 20 millioner kroner slik kommunestyret har vedtatt. Konsekvenser av kuttene er nærmere omtalt i under de respektive sektorer i kapital Finansiering økte renteutgifter Kommunestyret har vedtatt at rente på lån skal økes med 0,25 prosentpoeng. Det vises til pkt samt pkt for nærmere detaljer. De økte renteutgiftene må finansiers med andre kutt i budsjettet. Følgende kutt med effekt på årsbasis foreslås: Politiske møter på kveldstid redusert utbetaling tapt arbeidsgodtgjørelse 0,4 mil. kr Kutt i forsikring for ansatte på fritid 0,5 mill. kr Kutter seniorpolitiske tiltak 0,8-1,0 mill. kr Beløp i millioner kr Økte renteutgifter 1,30 1,50 1,60 1,90 Kun kveldsmøter -0,40-0,40-0,40-0,40 Kutt i fritidsforsikring -0,50-0,50-0,50-0,50 Kutt i seniortiltak -0,80-0,80-0,90-1, Tiltak på enhetene for å komme ned på budsjettramme 2013 Ut i fra økonomistatus pr så er det store utfordringer å komme i balanse på budsjettet for 2013 og dermed ned på det nivå som er lagt til grunn for økonomiplanen. Dette går både på reduksjon av kostnader som ligger over vedtatt budsjett 2013 og reduksjon av inntekter som svikter i forhold til budsjettet. Dersom det tas tak kun i utgiftsnivået så er det behov for kutt i størrelsesorden mill. kr. Dette er nivået som må kuttes for å ha balanse i drifta. Det er iverksatt tiltak fortløpende for å komme ned på en drift pr som er i samsvar med budsjett Innført ansettelsesstopp og innkjøpsstopp er viktige tiltak i så hende. Videre arbeides det videre med å effektivisere driften herunder strukturelle tiltak og omplassering av ansatte. Det er krevende tiltak som må gjennomføres og dette vil få virkninger både for omfang og kvalitet på tjenesteproduksjonen overfor innbyggerne i kommunen. Tiltak er beskrevet under de enkelte sektorene i kapitel 12. Når det gjelder politisk ansvarsområde så har kommunestyret fattet vedtak om at dette kapittelet skal tilføres 2 mill. kr i Økt nivå videreføres i økonomiplanperioden. For 2014 blir det en kostnad på ca. 3 mill. kr til leie av brakker til Sandskogan barnehage grunnet utsatt byggestart og ferdigstillelse Driftsrammer i økonomiplanperioden fra og med 2014 Driftsrammene er fastsatt med bakgrunn i de føringene som er gitt av kommunestyret i mål og prioriteringsdebatten, samt anslag inntekter og oppgaveendringer, slik det fremkommer i fremlegget til statsbudsjettet

24 I rammene er det lagt inn helårsvirkning av lønnsoppgjør i 2013 og Oppgaveendringer med korreksjoner er lagt inn i samsvar med fremlegget til statsbudsjettet. Det er budsjettert med økte pensjonskostnader ut i fra anslag fra KLP, samt føringer i statsbudsjettet. Avsatt beløp til finansiering fordelt årlig premieavvik pensjon er økt. Grunnet lavt rentenivå er rentekompensasjonsinntekter fra staten redusert. Dette for å ha mere korrekt inntektsnivå. Rentebindingsavtaler SWOP er også korrigert grunnet det lave rentenivået. Rådmannen har lagt inn på finans en fordelingspost knyttet til korrigeringer kostnader knyttet til oversikt over endelig folketallsutvikling i Denne vil foreligge i april Kommunestyret har vedtatt kutt på 20 mill. kr på netto budsjett ut over rammene i budsjett Rådmannen vil vise til tabell over forslag til tiltak og kutt. Det må i tillegg foretas kutt for å finansiere kommunestyres vedtak om økte renter. Avsetning lønnsoppgjør er økt til 25 mill. kr pr. år. Renteutgiftene på lån er økt med 0,25 prosentpoeng i tråd med kommunestyrets vedtak. Dette gjelder ikke startlån, lån til selvfinansierende prosjekt og lån med avtalt rentebinding. For budsjett 2014 er det satt opp et beløp på 3 mill. kr til leie av brakker Sandskogan barnehage. Dette er en beløp for 2014 og er en konsekvens av kommunestyrets vedtak om utsatt byggestart og dermed ferdigstillelse. Hvorvidt det blir nødvendig å leie brakker deler av 2015 er det ikke mulig å si noe om på nåværende tidspunkt. Økonomiforskriftene sier at leie må føres i driftsbudsjettet og ikke i kapitalbudsjettet. Rådmannen ser ingen realistisk mulighet å finansiere denne leien innen driftsbudsjettet og velger å finansiere leien for 2014 ved bruk av ubundet disposisjonsfond. Uten bruk av dette vil det være en underfinansiering - noe kommunestyret har vært tydelig på ikke skal forekomme. Rådmannen foreslår at det fra innføres brukerbetalt parkering i Stjørdal sentrum brukes til å få på plass et ensarta parkeringsregime som både er enkel å håndtere samt gir de inntekter som skal til for å finansiere parkeringsløsninger. Jeg vil vise til strateginotatet og det som er anført vedrørende parkeringsløsninger. Det er behov for å etablere gode parkeringsløsninger med parkeringshus. Noen må betale for investeringer og drift. I strateginotatet er drifts og kapitalutgiftene til parkeringsanlegg under kulturhuset tatt inn med en årlig kostnad på 2,5 mill. kr. Rådmannen kan ikke se at det er en av kommunens kjerneoppgaver å finansiere gratis parkering i et parkeringsanlegg knytta til kulturhuset. Dersom dette skal finansieres over driftsbudsjettet med 2,5 mill. kr så betyr det nye kutt som vil ramme unge og eldre innenfor områder som rådmannen betrakter som kommunens kjerneoppgaver. Rådmannen vil presisere at inntekter ved en brukerbetaling knytta til parkeringsplasser kun skal gå til å bygge og drifte parkeringsplasser og ikke finansiere kommunal drift på andre områder. Tabell med forklaring viser hvordan rammene for 2014 fremkommer i punkt

25 6.2.6 Driftsrammer budsjett 2014 Beløp i 1000 kroner A B C D E F G Rådmann/Org.enhet Fellesutgifter Værnesregion - Stj.andel Oppvekst og Kultur Omsorg Teknisk Drift Kirker og øvrige ansvarsomr Andre ansvarsom Politiske organ Værnesregion Kulturhus Kulturhus-Parkeringsanlegg Sum Finans Balanse A - Opprinnelig vedtatt budsjett 2013 B - Budsjett 2013 justert for lønnsoppgjør, tekniske endringer, m.m. C - Omprioriteringer på 8,8 mill. kr innenfor rammen budsjett 2013, samt justering politisk D - Tekniske justeringer; VR, andre områder., økt pensjon, avskrivninger E - Kutt på 20 mill. kr fordelt F - Endringer/korrigeringer fra fremlegg statsbudsjett 2014 G - Endelig ramme budsjett Korrigering for demografi og folketall Under finans er det avsatt beløp på 2 mill. kr som fordeles i april måned når endelige tall for folkeveksten for 2013 foreligger. Beløpet går til korrigering av utgifter direkte knyttet til endring i folketall. Mye av dette går på tilskudd/betaling av interkommunale samarbeidstiltak og tiltak som økt utgift fastleger grunnet økt befolkning. En slik korrigering vil gi større forutsigbarhet og bedre økonomistyring Prioritering økte midler Dersom mere midler settes inn i drift vil rådmannen prioritere følgende: Organisasjonsenheten: Seniortiltak revidert/rimeligere ordning. Servicetorget/arkiv økte ressurser. Etat oppvekst og kultur: Økte ressurser til grunnskolen forsterka opplæring trinn Økte ressurser til PMTO opplæring og veiledning i konsultasjon i barnehagene. Etat omsorg: Styrking helsesøstertjenesten 25

26 Redusert effektiviseringskrav bosentra. Etat teknisk drift: Kommunal eiendom forebyggende bygningsvedlikehold Økt planressurs 6.3 Investeringer Rådmannen har i fremlegget til budsjett 2014 samt økonomiplan langt opp til at de investeringer som er vedtatt i økonomiplan blir videreført. De største investeringene i perioden vil være nye barneskole i Hegra samt kommunalteknisk infrastruktur som nytt sentralrenseanlegg for avløp og ny reservevannforsyning. Investeringen i kommunalteknisk infrastruktur er helt nødvendig for å håndtere både veksten innen boligbygg og næringsbygg. Av nye investeringer i 2017 vil rådmannen trekke frem midler til utbygging på Halsen barneskole samt utvidelse av Skjelstadmark barnehage. 6.4 Plan og planprosesser Stjørdal kommune er både i egen regi og i samhandling med andre kommuner og aktører involvert i mange store planprosesser. Rådmannen vil prioritere: Planarbeid stasjonsområdet Stjørdal sentrum, som vil legge rammer for framtidig utvikling for dette området Ny reguleringsplan for Stjørdal sentrum med konsekvensvurdering Ny områdereguleringsplan for Husbyjordet med vurdering av parkeringsnorm Reguleringsplan for nytt sentrumsnært næringsområde Vegsletta/Øyamoen Langsiktig og helhetlig plan for kommunens helse og omsorgstjenester Planer for samarbeidstiltak i Værnes regionen knytta til Samhandlingsreformen Skolebruksplan i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 16/2011 Ny landbruksplan Utrede etablering en felles parkeringsordning innen sentrumsplanens område basert på brukerfinansiering av parkeringsløsninger 26