Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON"

Transkript

1 Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjon versjon september 2007

2

3 Personskadestatistikk Side 3 av 37 Innhold Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Kort om prosjektet Deltakere i prosjektarbeidet Om denne kravspesifikasjonen Kravspesifikasjonens målgruppe Samordning med andre kravspesifikasjoner Revisjon av kravspesifikasjonen for Personskadestatistikk Introduksjon til dokumentet Hva omfatter kravspesifikasjonen Felles minimum datasett (FMDS) Dataelementer i FMDS Kodeverdier for Kontaktårsak skade Kodeverdier for Aktivitet ved skadetidspunkt Kodeverdier for Arbeidsgivers bransje Kodeverdier for Skademekanisme Kodeverdier for Alvorlighetsgrad skade Kodeverdier for Skadested Kodeverdier for Fremkomstmiddel Produktrelatert skade skadetypespesifikt minimum datasett Dataelementer SMDS for Produktrelatert skade Kodeverdier for Type lekeplass Kodeverdier for produktgruppe/produkt Kodeverdier for skadested på kroppen Kodeverdier for vern- og sikkerhetsutstyr Veitrafikkskade skadetypespesifikt minimum datasett Dataelementer SMDS for Veitrafikkskade Kodeverdier for Motpart trafikkulykke Kodeverdier for Trafikksituasjonen Arbeidsskade skadetypespesifikt minimum datasett Dataelementer SMDS for Arbeidsskade Kodeverdier for Type arbeidsplass Kodeverdier for Produkttype Endringer i denne kravspesifikasjonen i forhold til versjon 1.1, 21. juni

4 Personskadestatistikk Side 4 av Sammendrag Som et ledd i videreføring av handlingsplanen "Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid" initierte Sosial- og helsedirektoratet et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt for forbedring og utvikling av skadestatistikk. I hovedprosjektet er det bl.a. utarbeidet forslag til et felles minimum datasett (FMDS) data som skal registreres ved alle typer personskader - og tre skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS) for hhv. Produktrelatert skade, Veitrafikkskade og Arbeidsskade. Dette dokumentet inneholder krav til datainnhold i FMDS og krav til datainnhold i de tre SMDS-ene. Denne kravspesifikasjonen er en revisjon foretatt 10. sept Endringene er i hovedsak endringer av kodeverdier/kodelister. I kapittel 8 i dette dokumentet er det spesifisert hva som er endret i forhold til kravspesifikasjon versjon 1.1, datert 21. juni Figuren på side 10 illustrerer hvilke data som inngår i FMDS. En demo av datasett for registrering av personskade kan lastes ned fra KITHs websider,

5 Personskadestatistikk Side 5 av Innledning 2.1. Bakgrunn Handlingsplanen "Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid" 1 ble overført fra Helsedepartementet til Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) da direktoratet ble opprettet 1. januar Stortingsmelding nr "Resept for et sunnere Norge" 2, om Folkehelsepolitikken, dokumenterer at skader og ulykker fortsatt er en vesentlig årsak til lidelse og død, uførhet og sykefravær, samt allmenn funksjonsnedsettelse. Personskader fordrer vesentlig innsats fra helse- og sosialpersonell. Regjeringen ønsker derfor å videreføre arbeidet med en handlingsplan for ulykkesforebygging, og ønsker videre at Sosial- og helsedirektoratet utvikler en ny strategi for dette arbeidet. En landsdekkende registrering av skader og ulykker innenfor et personentydig register etterlyses. Om nasjonal registrering av ulykker uttales det i Stortingsmelding nr at "Ulykker og skader har tidligere vært registrert i et eget skaderegister. Dette har vært organisert som et prosjekt i utvalgte fylker. Framover er det behov for en landsdekkende registrering. Det kan derfor være aktuelt å knytte skaderegistreringen til Norsk pasientregister (NPR), dersom dette blir gjort til et personentydig register." Et pålitelig statistikkgrunnlag som basis for kunnskap om forhold omkring skader og ulykker vil være en bærebjelke i det videre arbeidet. Slik kunnskap må bli tilgjengelig, aktuell, relevant og pålitelig for beslutningstakere både på sentralt og lokalt plan. Per i dag er statistikken dessverre ikke godt nok samordnet, den er inkomplett, og den er basert på ulike kodeverk og klassifikasjoner Kort om prosjektet SHdir initierte i 2003 et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt for skadestatistikk. I tråd med anbefalingene i rapporten fra forprosjektet 3, besluttet SHdir å igangsette et prosjekt for å etablere et system for nasjonal personskadestatistikk. Hovedprosjektet inneholder elementer av standardisering, tilrettelegging av kodeverk og koordinering. I prosjektet er det utarbeidet forslag til et felles minimum datasett (FMDS) data som skal registreres ved alle typer skader - og tre skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS) for hhv. Produktrelatert skade, Veitrafikkskade og Arbeidsskade. 1 Handlingsplan "Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid", 2 Stortingsmelding nr : Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken, 3 Forprosjektrapport Skadestatistikk, KITH Rapport nr 01/04,

6 Personskadestatistikk Side 6 av 37 Man tar sikte på iverksettelse av foreslåtte løsninger fra Planleggingen av iverksettelse vil skje høsten Deltakere i prosjektarbeidet Prosjektgruppen som har jobbet fram felles minimum datasett (FMDS) registreres ved alle typer skader har hatt følgende deltakere: data som skal - Asbjørn Haugsbø, Sosial- og helsedirektoratet - Bent Olav Olsen, Sosial- og helsedirektoratet - Jakob Linhave, Sosial- og helsedirektoratet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Ola Kindseth, Norsk pasientregister (NPR) - Roar Rønning, Sykehuset Innlandet HF Lillehammer - Jens Kristian Borgan, Statistisk sentralbyrå (SSB) - Inggard Lereim, Ullevål universitetssykehus HF - Kari Alvær, Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) - Iver Nordhuus, KITH - Stefi Stabell Wetteland, KITH - Jim Yang, KITH - Thorill Antonsen, KITH Arbeidsgruppen som har jobbet fram skadetypespesifikt minimum datasett for produktrelatert skade har hatt følgende deltakere: - Gunnar Wold, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Bent Olav Olsen, Sosial- og helsedirektoratet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Iver Nordhuus, KITH - Jim Yang, KITH - Stefi Stabell Wetteland, KITH Arbeidsgruppen som har jobbet fram skadetypespesifikt minimum datasett for veitrafikkskade har hatt følgende deltakere: - Knut Melhuus, Oslo legevakt - Børge Ytterstad, Hålogalandsykehuset HF - Bent Olav Olsen, Sosial- og helsedirektoratet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Guro Ranes, Statens vegvesen - Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (TØI) - Iver Nordhuus, KITH - Jim Yang, KITH - Stefi Stabell Wetteland, KITH Arbeidsgruppen som har jobbet fram skadetypespesifikt minimum datasett for arbeidsskade har hatt følgende deltakere: - Ebba Wergeland, Direktoratet for arbeidstilsynet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Hans Magne Gravseth, Statens arbeidsmiljøinstitutt - Jim Yang, KITH

7 Personskadestatistikk Side 7 av Om denne kravspesifikasjonen Denne kravspesifikasjonen inneholder krav til hvilke data som skal registreres ved personskade. Felles minimum datasett, kapittel 3, skal registreres rutinemessig fra ved somatiske sykehus og legevakter knyttet til sykehus samt Oslo Legevakt og Bergen Legevakt. Skadetypespesifikke minimum datasett kapittel 4, 5 og 6 vil bli registrert ved utvalgte sykehus og på prosjektbasis. Følgende dokument har dannet grunnlag for arbeidet med denne spesifikasjonen: Modell for personskadestatistikk Kravspesifikasjonens målgruppe Kravspesifikasjonen har følgende målgruppe: Somatiske sykehus og legevakter som skal registrere skadedata IT-leverandører som utvikler EPJ-systemer til bruk i somatiske sykehus og legevakt. IT-leverandører som utvikler helsedokumentasjonssystem til bruk i helseforetak og legevakter Samordning med andre kravspesifikasjoner Denne kravspesifikasjonen må sees i sammenheng med følgende andre dokumenter: Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. Kravspesifikasjon 1.1, 26. juni Revisjon av kravspesifikasjonen for Personskadestatistikk Denne kravspesifikasjonen er en revisjon foretatt 10. september Endringene er i hovedsak endringer av kodeverdier/kodelister. I kapittel 8 i dette dokumentet er det spesifisert hva som er endret i forhold til kravspesifikasjon versjon 1.1, datert 21. juni 2006.

8 Personskadestatistikk Side 8 av Introduksjon til dokumentet 3.1. Hva omfatter kravspesifikasjonen Det overordnete målet med kravspesifikasjonen er å angi hvilke dataelementer som skal og kan registreres ved personskade, og videre angi hvilke kodeverdier som er lovlige/tillatte for de enkelte dataelementene. Dataene som skal registreres ved alle typer personskade er spesifisert i et felles minimum datasett (FMDS). I tillegg etableres det skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS), hvor hvert SMDS sammen med FMDS skal gjelde for all registrering for en gitt skadetype, for eksempel veitrafikk, utdanning, idrett, vold med videre. Dette dokumentet inneholder FMDS og SMDS for følgende skadetyper: produktrelatert skade, veitrafikkskade og arbeidsskade. Kravspesifikasjonen er delt inn i følgende deler: Kapittel 4 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i FMDS. Kapittel 5 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i SMDS for produktrelatert skade. Kapittel 6 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i SMDS for veitrafikkskade. Kapittel 7 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i SMDS for arbeidsskade.

9 Personskadestatistikk Side 9 av Felles minimum datasett (FMDS) Felles minimum datasett skal gjelde for all skaderegistrering av personskade. Figuren på neste side illustrerer hvilke data som inngår i FMDS. Det er brukt følgende notasjon for hver variabel: <navn på variabel> n <forklaring på variabel> <navn på variabel> angir navn på variabel som skal registreres n = antall forekomster av variabelen n=1 angir at variabelen skal registreres og det skal være kun 1 forekomst n=0..1 angir at det kan være 0 eller 1 forekomst av variabelen n=0..* angir at det kan være 0 eller mange forekomster av variabelen n=1..* angir at det kan være 1 eller flere forekomster av variabelen <forklaring på variabel> gir en nærmere forklaring av variabelen Gul farge og heltrukken linje rundt boksen angir at variabelen skal registreres: <navn på variabel> n <forklaring på variabel> Blå farge og stiplet linje rundt boksen angir at man kan registrere variabelen <navn på variabel> n <forklaring på variabel> Oransje farge og ellipseform på boksen angir at om variabelen skal registreres eller ikke er avhengig av verdi på annen variabel <navn variabel> n <forklaring på variabel>

10 Personskadestatistikk Side 10 av 37 Figuren under illustrerer hvilke data som inngår i FMDS og som dermed skal registreres for alle typer personskade. En nærmere forklaring på dataelementene finnes på de neste sidene. Det finnes ikke noen entydig sekvens på rekkefølgen av dataelementene. Dato Tid 1 Dato og klokkeslett da skaden oppsto Kontaktårsak 1 Skade Angir om det er ulykkesskade, vold, etc Aktivitet ved skade Tidspunkt 0..1 Angir den skadedes hovedaktivitet: lønnet arbeid, sport, Dersom aktivitet er inntektsgivende arbeid eller på vei til/fra arbeid Arbeidsgivers bransje 1 Bransje for arbeidsgiver Skademekanisme 1 Angir om det er slag, støt, kveling, etc. X-koordinat 0..1 UTM eller annet koordinat-system Alvorlighetsgrad Skade 1 Hvor alvorlig skadet er pasienten Skadekommune 1 Kommune hvor skaden oppsto Fremkomstmiddel 1 Angir om det er bil, sykkel, buss, etc Ja Y-koordinat 0..1 UTM eller annet koordinat-system Bør brukes dersom veitrafikkskade Skadested 1 Sted hvor skaden oppsto Dersom skadested = V(vei, ). Nei Har kjøretøy i bevegelse vært involvert? (også sykkelvelt) Fritekst 0..* Supplerende tekst hva holdt pasienten på med da skaden inntraff?, etc Dette spørsmål skal bare besvares på de akuttmottak der Produktmodulen registreres: Produktlisten må da vises. Har et av følgende produkter vært involvert? SVAR: Ja eller Nei

11 Personskadestatistikk Side 11 av Dataelementer i FMDS Nedenfor er dataelementer som skal registreres ved alle typer personskade listet opp. For hvert dataelement er det angitt hvilken verdi elementet kan ha enten ved henvisning til kapittel der kodeverdiene er listet opp, eller ved angivelse av verdier direkte. DatoTid Angir dato og tidspunkt skaden oppsto. Registreres som: CCYY-MM-DD HH:MM. (Følger ISO 8601 standard) Kontaktårsak skade Angir om skade skyldes vold, ulykke, etc. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.2 Aktivitet ved skadetidspunkt Angir den skadedes hovedaktivitet i skadeøyeblikket, eller den type situasjon den skadede var i. Bruk: Registreres ikke dersom kodeverdi for Kontaktårsak skade = 2 (villet egenskade) Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.3 Arbeidsgivers bransje Angir bransje for den skadedes arbeidsgiver - anvendelse til nasjonal statistikk over alle arbeidsulykker med personskader. Bruk: Angis dersom Aktivitet ved skadetidspunkt = 1 (Inntektsgivende arbeid) eller = 2 (På vei til/fra arbeid). Ved særskilte prosjekter for registrering av arbeidsulykker vil også et utvidet datasett bli benyttet der næringsgruppe vil bli registrert på et mer detaljert nivå. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.4 Skademekanisme Angir akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysiske agens, som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelser som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå. I noen tilfeller (drukning og forfrysning) som et plutselig fravær av nødvendige agens som oksygen eller varme. Kommentar: Selv om det ikke er noe skarpt vitenskapelig skille mellom sykdom og skade, oppstår skaden nesten umiddelbart etter kontakt med den påvirkende faktoren. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.5 Alvorlighetsgrad skade Alvorlighetsgrad skade forteller i grove trekk hvor alvorlig pasienten er skadet, klassifisert ut fra trussel mot livets bestående. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.6 Skadekommune Angivelse av skadekommune. Kommuneregisteret må ha kode for annet som kan brukes når skade har skjedd utenom Norge. Registreres som: Navn på kommune.

12 Personskadestatistikk Side 12 av 37 Skadested Angivelse av skadested. Skadestedet er det stedet hvor skadehendelsen oppsto eller startet. F.eks. bil som kjører ut for veien og havner i en elv da er veien å betrakte som skadestedet. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.7 Fremkomstmiddel Bruk: Angis dersom Skadested = V (Vei, gate,..) og dette er en veitrafikkskade (minst ett kjøretøy i bevegelse). Type fremkomstmiddel som var involvert ved skadetidspunktet. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.8 X-koordinat Bruk: Bør registreres dersom det er en veitrafikkskade og man har GIS-system. Angir kartkoordinat. Registreres som: UTM eller annen koordinat. Y-koordinat Bruk: Bør registreres dersom det er en veitrafikkskade og man har GIS-system. Angir kartkoordinat. Registreres som: UTM eller annen koordinat. Fritekst Bruk: Man bør supplere med fritekst som beskriver skadehendelsen. Som Hva holdt pasienten på med, Hva gikk galt, Hva skadet pasienten seg på.

13 Personskadestatistikk Side 13 av Kodeverdier for Kontaktårsak skade Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 1 Ulykkesskade En ulykke er en ufrivillig hendelse, forårsaket av en hurtigvirkende kraft eller påvirkning, som kan ytre seg i en skade på kroppen. Her brukes ulykkesbegrepet i videste forstand slik at også det følgende kommer inn under begrepet: Akutt fysisk overbelastning (mindre enn 48 timer), f.eks. forløftning, forvridning, trå feil, akutt utmattelse, kollaps osv. Forgiftning som følge av kortvarig eksposisjon (mindre enn 48 timer), og som har sammenheng med omstendighetene omkring ulykken, f.eks. brudd på rør, beholder, ventil osv. Forgiftning ved at man ved et uhell spiser en giftig plante, barn får tak i medisin. Angrep og skader påført av dyr og insekt. Overeksponering av naturlig varme, kulde, lys og stråling, f.eks. solforbrenning, heteslag og forfrysning (mindre enn 48 timer). 2 Villet egenskade Selvpåført skade er villet egenskade som selvmordsforsøk. selvmord, villet forgiftning, villet overdose av alkohol, narkotika, tabletter eller annen villet egenskade. 3 Vold, overfall Vold er slagsmål, håndgemeng, mishandling, mord, drap og drapsforsøk. Vold inkluderer også slagsmål mellom barn. Her kan det være vanskelig å sette grenser, og i tvilstilfeller skal skade som følge av voldsom lek registreres som ulykke og ikke som vold. 8 Skade etter lovhjemlet inngripen, Skader som oppstår i sammenstøt med politi, ordensmakt krigshandling. 9 Ukjent kontaktårsak

14 Personskadestatistikk Side 14 av Kodeverdier for Aktivitet ved skadetidspunkt Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 1 Inntektsgivende arbeid Lønnet arbeid er enhver aktivitet som man får lønn/godtgjørelse for, i form av penger eller naturalytelser (for eksempel kost og losji). Det gjelder i et ansettelsesforhold eller som selvstendig næringsdrivende, også i jordbruk, skogbruk og fiske på eget bruk. Vedkommende kan være i et hovedyrke eller i et biyrke. Dette gjelder også på andre steder enn vedkommendes faste arbeidsplass, f.eks. på en midlertidig arbeidsplass, ved transportoppdrag, på tjenestereise, i styreverv, møter osv. Omsorgsarbeid i eget hjem mot godtgjørelse fra kommune (f.eks. støttekontakt, fosterforeldre) regnes som lønnet arbeid. Barn og ungdom som arbeider i et avtalt arbeidsforhold (for eksempel avisbud) regnes å ha lønnet arbeid. Også en lærling har lønnet arbeid. Arbeid i det militære forsvar som ansatt eller vernepliktig regnes som lønnet arbeid. Fysisk trening i løpet av arbeidstiden i politiet, brannvesenet eller i militæret regnes som lønnet arbeid. Dette gjelder også for oljearbeidere på plattformer når de utøver fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidet. Fysisk aktivitet i fritid regnes ikke som lønnet arbeid, som f.eks. en ansatt som driver fysisk aktivitet i fritiden på en kontinentalsokkelinstallasjon. Profesjonell idrett regnes som lønnet arbeid. Skader som skjer under måltider og andre pauser i arbeidstiden regnes som skader i lønnet arbeid. Personer som i kortere eller lengre perioder hjelper til i et arbeidsforhold, f.eks. i familiebedrifter som gårdsbruk, butikk o.l., og som ikke nødvendigvis får lønn for arbeidet, regnes for å være i lønnet arbeid. Det er arbeidstypen som er det viktigste i disse tilfellene, og ikke hvorvidt personen har inntekt eller ikke. 2 På vei til/fra arbeid En skade som skjer på vei til eller fra arbeidsstedet: syklende, gående, i bil, buss, bane, tog etc. Inklusiv: fra/til vernepliktssted. 3 Utdanning Inklusiv: heldagsundervisning eller deltidsundervisning på skole eller utdanningsinstitusjon skoleturer i skog og mark, leirskole og lignende, og som ikke er sport, idrett, mosjon i utdanning (4) hjemmearbeid og studier i tilknytning til undervisning måltider på utdannings- og opplæringssted pauser og lek i løpet av skole- eller utdanningstiden. Eksklusiv: møte eller foredrag med uspesifisert innhold eller kursvirksomhet generelt (8) opphold i barnehage, barnepark, hos dagmamma (6) militærtjeneste (1) på vei til og fra utdanningssted (8). 4 Sport, idrett, mosjon i utdanning Gymnastikk, idrett, sport, trening og mosjon i løpet av skole- eller utdanningstid, skolekonkurranse.

15 Personskadestatistikk Side 15 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 5 Idrett, sport og trening i fritid Idrett, sport og trening er en planlagt eller systematisert fysisk aktivitet, for konkurranse, for å fremme ferdighet, styrke helsen, for å øke kondisjonen og utholdenheten, eller for avkobling. Inklusiv: barns aktiviteter som er mer målrettet enn under lek, og som er organisert eller konkurranseorientert, som f.eks. slalåmkjøring, fotballtrening o.l. Eksklusiv: sjakk- eller bridgeturneringer, barns lek på skøytebanen, på ski eller med ball, bærtur, rolig spasertur i park, dans under restaurantbesøk, fisketur, bading, soling (6) profesjonell idrett, idrett, sport og trening som del av arbeidet i for eksempel politietaten, brannvesenet, militæret (1) 6 Lek, hobby, fritidsaktivitet Inklusiv: - barns opphold i barnehage, dagmamma og lignende. - på reise, under transport i fritiden Å skille mellom idrett, sport og trening på den ene siden, og lek og friluftsliv på den andre er ikke alltid enkelt. En mulig indikator på treningstur kan være at det skiftes fra vanlige dagligtøy til sportseller treningstøy, og at den har til hensikt å fremme ferdighet, styrke kondisjonen og/eller bedre helsen. 8 Annen aktivitet Arbeid for privathusholdning, annen omsorg av familie, hente/bringe barn til barnehage, skole etc. Transport til og fra utdanning og sportsaktiviteter, fengselsopphold som innsatt, vitalaktivitet som hygiene, måltider, hvile etc. Eksklusiv: Personer som i kortere eller lengre perioder hjelper til i et arbeidsforhold, f.eks. i familiebedrifter som gårdsbruk, butikk o.l., og som ikke nødvendigvis får lønn for arbeidet, regnes for å være i lønnet arbeid. Det er arbeidstypen som er det viktigste i disse tilfellene, og ikke hvorvidt personen har inntekt eller ikke. 9 Ukjent aktivitet

16 Personskadestatistikk Side 16 av Kodeverdier for Arbeidsgivers bransje Lenken leder til Standard for næringsgruppering (SN2002) Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring A Jordbruk og skogbruk Husdyrhold, melkeproduksjon, oppdrett av hester. Dyrking av jordog hagebruksvekster, frukt, bær, krydderurter. Gartneri. Skogbruk og skogbrukstjenester. Jakt og viltstell B Fiske Fiske på hav, kyst og ferskvann, fangst og fiskeoppdrett, klekkerier, skalldyrproduksjon C Bergverksdrift og utvinning Kraft- og vannforsyning Utvinning av energiråstoffer, kull, utvinning av torv. Råolje og naturgass, inkl. tilknyttede. tjenester. Bryting av uran- og thoriummalm, jernmalm, stein, skifer. Utvinning fra grus- og sandtak. Produksjon av salt Elektrisitetsproduksjon og distribusjon. Gassproduksjon og distribusjon. Damp- og varmtvannsforsyning D Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsvareindustri Lær- og lærvareindustri Trelast og trevareindustri Treforedling, forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemisk industri Gummivare- og plastindustri Mineralproduktindustri Metall- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk og optisk industri Transportmiddelindustri, motorvogn, jernbane, sporvogn, skip, oljeplattformer Møbelindustri og annen industri F Bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring, riving av bygg. Bygg av veier, flyplasser, idrettsanlegg, havne- og damanlegg G Varehandel, reparasjon av Agentur, detalj- og engroshandel, reparasjon motorvogner, husholdningsvarer til personlig bruk H Hotell- og restaurantvirksomhet Hotellvirksomhet, motell, camping, turisthytte. Drift av restaurant, bar, pub. Kantine- og cateringvirksomhet I Transport, lagring og kommunikasjon Landtransport og rørtransport, sjøtransport, lufttransport. Post og telekommunikasjoner J Finansiell tjenesteyting og forsikring Eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting Bank, forsikring, pensjonskasser (Offentlige trygdeordninger, se L) Eiendomsomsetning og drift. Utleievirksomhet, maskiner og utstyr. Databehandlingsvirksomhet. Forskning og utviklingsarbeid

17 Personskadestatistikk Side 17 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring L Offentlig administrasjon, forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning Offentlig administrasjon. helse, sosial virksomhet, næringsvirksomhet, arbeidsmarked. Utenriks-- og sikkerhetssaker. Forsvar, politi- og påtalemyndighet, retts- og fengselsvesen, brannvern M Undervisning Skole, høyskole (inkl. militære), universitet. Spesialundervisning, voksenopplæring N Helse- og sosialtjenester Alle typer sykehus, alle typer legetjenester. Tannhelsetjeneste, hjemmesykepleie, skole- og helsestasjonstjeneste, sosial- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon. Asylmottak. Ambulanse. Medisinske laboratorier. Kommunale sosialkontortjenester, barnehager, barneparker, skolefritidsordning, fritidsklubber for barn/ungdom, vernet arbeid, aktivitetssentre for eldre O Z Andre sosiale og personlige tjenester Lønnet arbeid i private husholdninger Internasjonale organer og organisasjoner Uoppgitt Avløps- og renovasjonsvirksomhet, miljørydding Interesseorganisasjoner, religiøse organisasjoner, partipolitiske organisasjoner. Film, video, radio, fjernsyn. Kunstnerisk virksomhet, underholdning. Nyhetsbyråer, bibliotek, museer, botanisk og zoologisk hage. Sport og idrett, drift av anlegg, klubber. Aktivitets- og opplevelsesselskaper. Vaskeri, renseri. Frisør. Begravelsesbyrå, drift av kirkegård. Helsestudiovirksomhet Vikarbyråer, utleie av arbeidskraft

18 Personskadestatistikk Side 18 av Kodeverdier for Skademekanisme Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring F Slag, støt pga. fall Inkl. fall på samme eller til lavere plan, snubling, glidning, fall i trapp, også fall på rulleski, ski, skøyter, osv. S Slag, støt pga kontakt med gjenstand, menneske, dyr Eksklusiv: - vrikke ankel uten fall (Q) Omfatter slag og støt ved direkte eller indirekte kontakt med gjenstand, transportmiddel, person, dyr i hvile eller i bevegelse. Inklusiv: - kjørende transportmiddel. - fallende, kastet eller sparket gjenstand - tramp, spark av dyr, slag av person Eksklusiv: - bitt, hugg, stikk (N) - bitt, stikk av giftig dyr, plante (A) L Klemt, fanget, knust Klemt fast eller fanget i noe (f.eks. maskiner), knust, overkjørt. N Kutt, bitt, stikk, skutt Klippet, skåret, saget, revet, hugget, stukket, annen inntrengning (prosjektil, flis, partikkel). Dyrebitt, klort, insektsstikk. Eksklusiv: - fremmedlegeme i øye, øre etc. (R) - bitt, stikk av giftig dyr, plante (A) R Fremmedlegeme I naturlig kroppsåpning, inklusiv alle slags gjenstander som trenger inn i øye, nese, øre, munn. Eksklusiv: - sveiseblink (E) - kvelning pga. fremmedlegeme (K) K Kvelning, drukning Omfatter kvelning pga. luftmangel: blokkering av luftvei, begravd av snø, jord, korn etc., druknet, nærdruknet. J Forgiftning, etsning Omfatter forgiftning eller etsning med faste, flytende eller gassforminge stoffer som følge av kortvarig eksponering (mindre enn 48 timer) Eksklusiv: Røykskade (T) T Forbrenning, røykskader, forfrysning, nedkjøling Berørt, eksponert for kulde eller varm væske, gjenstand, damp, ild og/eller røykgasser. Nedkjøling Eksklusiv: - Solforbrenning (E) E Elektrisitet, stråling, støy, vibrasjon Elektrisk strøm, lysbue, sveiseblink, elektrisk sjokk, solarium, solforbrenning, støy, vibrasjoner fra trykkluftsbor. Eksponeringen mindre enn 48 timer. Q Akutt overbelastning Akutt overbelastning av kropp/kroppsdel, strekning, vridning pga. egen voldsom bevegelse eller anstrengende stilling. Eksklusiv: - Langvarig overbelastning mer enn 48 timer - Skade forårsaket av f.eks. slag, støt, klemming se F, S, L A Annen skademekanisme Naturkrefter, giftig dyr, plante U Ukjent skademekanisme

19 Personskadestatistikk Side 19 av Kodeverdier for Alvorlighetsgrad skade Denne klassifikasjonen er basert på Abbreviated Injury Scale (AIS), som er utviklet av trafikkmedisinere i USA. Forgiftninger finnes ikke i AIS-klassifikasjonen, men er fordelt på de enkelte kategorier etter skjønn. Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 1 Liten til moderat skade 1 og 2. gradsforbrenning inntil 10% av kroppsoverflaten 3. gradsforbrenning mellom 1 og 5% av kroppsoverflaten Forgiftning som medførte konsultasjon, men ikke til ytterligere behandling. Forgiftning som behandles med tømming av magesekk og observasjon Mindre overflateskader, laserasjoner, kontusjoner og abrasjoner Mindre åpne sår, mindre stikksår (f.eks. spiker i foten) Sår som krever enkel suturering Cerebrale skader med hodepine, svimmelhet, men ikke bevisstløshet Nakkeplager uten anatomisk eller røntgenologisk bakgrunn Abrasjoner og kontusjoner i øyeområdet som mindre øyelokkskader, konjunktiva- og hornhinneskader Fastsittende fremmedlegeme i hornhinne Blødninger i corpus vitreum eller netthinne, uveaskader Dislokasjon og brudd av tenner Muskelsmerter eller stivhet i brystveggen Setebelteabrasjoner Dislokasjon, forstuvning, forstrekking, mindre brudd av fingre/tær Enkle brudd av brystben og ribben Utbredte overflateskader, laserasjoner, kontusjoner og abrasjoner, avulsjoner og kutt (mindre enn 10 cm)

20 Personskadestatistikk Side 20 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 2 Alvorlig skade 3. gradsforbrenning mellom 5 og 30% av kroppsoverflaten Forgiftning med bevisstløshet i mer enn 15 min og amnesi mer enn 3 timer Cerebrale skader med eller uten kraniebrudd, mindre enn 15 minutters bevisstløshet, ingen posttraumatisk amnesi Cerebrale skader med eller uten kraniebrudd, med bevisstløshet mer enn 15 minutter med nevrologiske symptomer, kort post-traumatisk amnesi (mindre enn 3 timer) Ikke-dislokerte kraniebrudd og av ansiktets øvrige knokler Komminutt fraktur av nesen Laserasjon av øyet og dets deler, netthinneavløsning Whiplash-plager med anatomisk eller røntgenologisk bakgrunn Større kontusjoner av brystveggen uten hemotoraks, pneumotoraks eller pustevansker Større kontusjoner av abdominalveggen Skade av urinrør Brudd i torakal- eller lumbalkolumna uten nevrologisk affeksjon Ikke-dislokert brudd i en av de lange knokler Ikke-dislokert brudd av bekkenringen Større distorsjoner av store ledd Komminutte frakturer av fingre og tær Utbredte kontusjoner, abrasjoner, store laserasjoner som involverer mer enn to ekstremiteter, eller store avulsjoner og kutt (større enn 10 cm) Dislokerte, lukkede skallebrudd uten bevisstløshet eller andre tegn på intrakraniell skade Dislokerte brudd av ansiktsskjelettet Dislokerte brudd av knoklene i øyehule eller rundt sinus maxillaris Tap av øye eller avulsjon av nervus opticus Brudd av cervicalkolumna uten skade av medulla Multiple brudd av ribben uten pustebesvær Dislokert brudd i de lange rørknokler Åpent brudd i de lange rørknokler Dislokasjon av større ledd Multiple brudd i hånd eller fot Multiple amputasjoner av fingre eller tær Hemotoraks eller pneumotoraks Skade av urinleder Lungekontusjon Kontusjon av abdominalorganer Ekstraperitoneal blæreruptur

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJN Kravspesifikasjon 1.1 26. juni 2006 Personskadestatistikk Side 3 av 11 Innhold Innhold...3 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5

Detaljer

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER Forenklet veileder utgitt av Helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister, 2014. Hvorfor en forenklet utgave av veileder for rapportering Norsk

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet

Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt skaderegister Per Ola Roald Trafikksikkerhetsseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Kort om prosjektet SHdir initierte i 2003 et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver Personskadedata i Norsk pasientregister Bente Urfjell, rådgiver Grunnmodellen Felles minimum datasett (FMDS) Minimumsdatasett som gjelder for alle typer skader Registrering og rapportering til NPR trafikkskader

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjon versjon 1.3 desember 2010 Personskadestatistikk Side 3 av 37 Innhold 1. Sammendrag... 4 2.

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjon versjon 1.3 september 2009 Personskadestatistikk Side 3 av 37 Innhold 1. Sammendrag... 4

Detaljer

Rapport IS Registreringsveileder personskade (FMDS) Registrering av data om personskader for rapportering til Norsk pasientregister.

Rapport IS Registreringsveileder personskade (FMDS) Registrering av data om personskader for rapportering til Norsk pasientregister. Rapport IS-2484 Registreringsveileder personskade (FMDS) Registrering av data om personskader for rapportering til Norsk pasientregister. Publikasjonens tittel: Registreringsveileder personskade (FMDS)

Detaljer

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister IS-2082 Personskadedata 2012 Norsk pasientregister 1 Heftets tittel: Personskadedata 2012 Utgitt: 05/2013 Bestillingsnummer: IS-2082 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Viktige tema i dagens

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Skadelidte Etternavn, fornavn

Skadelidte Etternavn, fornavn Skademeldingsskjema - Personskade Skjemaet må fylles ut fullstendig og så nøyaktig som mulig. Bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger i forbindelse med skadeoppgjøret kan medføre tap av enhver

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skadejournal Kvalitetssikring av data Registrering inn i databasen Formidling av statistikk / rapporter / dokumentasjon Forebygging Intervensjon / tiltak

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

SKADESTATISTIKK DAYSY-rapport 2013

SKADESTATISTIKK DAYSY-rapport 2013 SKADESTATISTIKK DAYSY-rapport 2013 Årsaksstatistikk i yrkesskadeforsikring 2. september 2013 INNHOLD 1.1 Innledning... 3 1.2 Noen prinsipper... 3 1.3 Oppsummering... 3 Tabell 1.1. Antall yrkesulykker fordelt

Detaljer

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008 20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/57 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008 2014/EØS/11/09 av 30. juli 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Totalt 52 av disse Jordbruk og skogbruk 12 2008 Klemt/fanget. Under reparasjonsarbeid på henger, oppsto brudd i hydraulikkslangen og lasteplanet har så falt

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet?

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Trygg i Nordland pilot Ofoten, Narvik 24. mars 2014 Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet,

Detaljer

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Arbeidstilsynets time Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Kort om Arbeidstilsynet Regional organisering Direktoratet Kommunikasjon

Detaljer

Forprosjektrapport - Skadestatistikk

Forprosjektrapport - Skadestatistikk Forprosjektrapport - Skadestatistikk Versjon 1.0 Dato: 15.01.2004 KITH Rapport 01/04 ISBN 82-7846-212-7 KITH-rapport TITTEL Forprosjektrapport Skadestatistikk Forfatter(e): Iver Nordhuus, Jim Yang Oppdragsgiver(e)

Detaljer

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere 19.04.2013 Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere Stig Winge Direktoratet for arbeidstilsynet Avdeling Dokumentasjon og analyse Rapporten finnes her: http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/rapporter.html

Detaljer

SKADESTATISTIKK 6/11 DAYSY-rapport 2011

SKADESTATISTIKK 6/11 DAYSY-rapport 2011 SKADESTATISTIKK 6/11 DAYSY-rapport 2011 Årsaksstatistikk i yrkesskadeforsikring INNHOLD 1.1 Innledning... 3 1.2 Noen prinsipper... 3 1.3 Oppsummering... 3 Tabell 1.1. Antall yrkesulykker fordelt på skadeår

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

1.5 Marked og behov 15.08.2012. Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller ønsker oss er noe vi etterspør er noe som fordrer tilfredsstillelse

1.5 Marked og behov 15.08.2012. Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller ønsker oss er noe vi etterspør er noe som fordrer tilfredsstillelse 1.5 Marked og behov Målsetting med modulen: utfordringer knyttet til kundens behov, valg av marked og produkter Markedsvurdering konkurrenter og bransje Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller

Detaljer

SKADESTATISTIKK. DAYSY-rapport 2015 Årsakssstatistikk i yrkesskadeforsikring

SKADESTATISTIKK. DAYSY-rapport 2015 Årsakssstatistikk i yrkesskadeforsikring SKADESTATISTIKK DAYSY-rapport 2015 Årsakssstatistikk i yrkesskadeforsikring 18. juni 2015 INNHOLD 1.1 Innledning... 3 1.2 Noen prinsipper... 3 1.3 Oppsummering... 3 Tabell 1.1. Antall yrkesulykker fordelt

Detaljer

SKADESTATISTIKK 5/12 DAYSY-rapport 2012

SKADESTATISTIKK 5/12 DAYSY-rapport 2012 SKADESTATISTIKK 5/12 DAYSY-rapport 2012 Årsaksstatistikk i yrkesskadeforsikring 3. august 2012 INNHOLD 1.1 Innledning... 3 1.2 Noen prinsipper... 3 1.3 Oppsummering... 3 Tabell 1.1. Antall yrkesulykker

Detaljer

Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002. av 23. januar 2002

Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002. av 23. januar 2002 Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002 2004/EØS/56/27 av 23. januar 2002 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til de reviderte

Detaljer

SKADEMELDING. Arbeidsgiver (forsikringstaker): Adresse: Telefon: Mobil: Faks: Arbeidsforhold: Skadelidte: Privat adresse: E-post: Yrke/stilling:

SKADEMELDING. Arbeidsgiver (forsikringstaker): Adresse: Telefon: Mobil: Faks: Arbeidsforhold: Skadelidte: Privat adresse: E-post: Yrke/stilling: Skademeldingen sendes: Knif Trygghet Forsikring AS Møllergata 39 0179 Oslo - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - SKADEMELDING Tlf: 23 68 39 00 skade@kniftrygghet.no

Detaljer

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Personskader i politi- og lensmannsetaten 2011

Personskader i politi- og lensmannsetaten 2011 Personskader i politi- og lensmannsetaten 2011 Innledende kommentarer Overordnet HMS-håndbok pålegger politidistrikt/særorgan å registrere alle personskader på egne ansatte som oppstår som følge av arbeidsuhell.

Detaljer

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon RAS - AMF Teknisk dokumentasjon Dokumentasjon av RAS koder og AMF koder for Direktoratet for arbeidstilsynet Version 1.0 Terje Sagen MD KITH As Sukkerhuset N-7489 Trondheim, Norway firmapost@kith.no Dokumentet

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 7 Meråker Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 746. des. 90... 2 5. feb. 80... 35. des.

Detaljer

Kompetansesamling Førde 29/2-2012. Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin.

Kompetansesamling Førde 29/2-2012. Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin. Kompetansesamling Førde 29/2-2012 Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin. I det nord-østre hjørne av Hedmark 2050 innbyggere, spredt bebyggelse.

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE

ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE Innledning: Arbeidstilsynet har i perioden 2008-2011 å Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere som et av syv hovedsatsningsområder. Målet er som

Detaljer

NORSAFETY 19/10-2011. Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin.

NORSAFETY 19/10-2011. Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin. NORSAFETY 19/10-2011 Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin. I nordøstre hjørne av Hedmark 2150 inb., spredt bebyggelse. Ett helsesenter og liten

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2012 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 77 Frosta Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 028. des. 90... 3 00. feb. 80... 456. des.

Detaljer

Reguleringsplan. Eiendom: Gnr: 25 Bnr: 2 Fnr: 39 Snr: 0

Reguleringsplan. Eiendom: Gnr: 25 Bnr: 2 Fnr: 39 Snr: 0 Nord-Odal kommune Reguleringsplan Eiendom: Gnr: 25 Bnr: 2 Fnr: 39 Snr: 0 Adresse: Bråtåhøgda 73 2123 BRUVOLL Annen info: Bråtåhøgda Målestokk 1:1000 12.03.2015 15:43:38 Det kan forekomme feil eller manglende

Detaljer

SKADEMELDINGSSKJEMA. Yrkesskade- og ulykkesforsikring

SKADEMELDINGSSKJEMA. Yrkesskade- og ulykkesforsikring SKADEMELDINGSSKJEMA Yrkesskade- og ulykkesforsikring 1 Opplysninger om arbeidsgiver (forsikringstaker) Bedriftens navn Adresse Postnr /-sted Kontaktperson Forsikringsbevisnummer Org. Nr Telefon Email Arbeidsgivers

Detaljer

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014 31 /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014 HEBE ESARK-0702-200817335-13 Hva saken gjelder: I denne saken presenteres en oversikt over

Detaljer

Hva bruker vi dataene til?

Hva bruker vi dataene til? 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva bruker vi dataene til? Når Bakkebygrenda blir en utfordring! 250 Antall ulykker registrert ved Os legekontor 1996-2011

Detaljer

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001 06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 675 3. nov. 990... 5 44 3. nov. 200... 20 733 Folkemengden er oppgitt

Detaljer

Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010. av 10. august 2010

Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010. av 10. august 2010 Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010 2015/EØS/58/61 av 10. august 2010 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til tilpasninger

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Skader behandlet ved Lillehammer fylkessykehus 01.05.94-31.12.98

Skader behandlet ved Lillehammer fylkessykehus 01.05.94-31.12.98 Skaderegisteret LFS 1 Skader behandlet ved Lillehammer fylkessykehus 01.05.94-31.12.98 Roar Rønning Skaderegisteret Lillehammer fylkessykehus April 1999 Skaderegisteret LFS 2 Innhold INNLEDNING 3 REGISTRERINGSMETODE

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? Prosent Medlemsundersøkelse HRNF. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? 00% 90% 80% 70% 60% 7,7% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 7,%,%,% 0,0%,9% 6 Svært liten betydning Liten

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 868 Øksnes Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 409. des. 90... 3 0. feb. 80... 886. des.

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 0528 Østre Toten Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 626. des. 90... 0 696. feb. 80...

Detaljer

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål

Detaljer

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom Dok.id.: 1.2.2.2.13.3 Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, Utgave: 5.01 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.06.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 7 Retningslinjene

Detaljer

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Nøkkeltall for Alstahaug kommune Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001 025 Eidsberg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 352. des. 90... 6 050. feb. 80... 3

Detaljer

Årsmelding 2007. Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus

Årsmelding 2007. Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus Skaderegistret Hammerfest Sykehus Hammerfest Kommune Årsmelding 27 Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum Helse Finnmark HF Besøksadresse: Telefon: 78 42 1 * Avd: Akuttavdelingen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 for kategorisering av dødsårsaker (WHO-databasen pr. 01.06.2012) FINLAND 1999

Detaljer

HUNT 3 04 H02 Interview all Side: 1av 7. Rev. Dato Revisjonsbeskrivelse Utført av Sjekket av Godkjent av Eier: Tittel Dokumentnummer

HUNT 3 04 H02 Interview all Side: 1av 7. Rev. Dato Revisjonsbeskrivelse Utført av Sjekket av Godkjent av Eier: Tittel Dokumentnummer Interview all Side: 1av 7 L 10.10.08 Siste Word før feltapplikasjon K 06.11.2007 Muskel-skjelettsmerte Stj.dal revidert SK J 06.11.2007 Kømodus: Redusert omfang ved kø AL/SK I 29.10.2006 Endring arbeidsmengde

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 029 3. nov. 990... 7 627 3. nov. 200... 8 646 Folkemengden er oppgitt i henhold

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA 82/39 6. desember 1982 ARBEIDSTAKERSTATISTIKK Rapport om resultater av års 1981 INNHOLD 410 GjennomfOring......... 1.1. Bakgrunn 1.2. Utgangspunkt.... 1.3. Datamaterialet

Detaljer

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA Kapittel 1 Bestemmelser for hele nedbørfeltet 1-1 Definisjoner Nedbørfeltet til Benna omfatter det areal som bidrar med vann til Benna, det vil si alt

Detaljer

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR 1-4. Definisjoner I denne forskriften menes med: 2) arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger,

Detaljer

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009 Spenning [V] Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009 FASIT-dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 3. og 4. februar 2009 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon:

Detaljer

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011 BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET Kvartalsvis rapport til styret 2. kvartal 2011 UTVIKLING I VOLUM kvartalsvis 1. Fordelt på sektorer 2. Fordelt på bransjer 3. Fordelt på risikoklasse 4. Prising

Detaljer

Oversikt over skade, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2015

Oversikt over skade, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2015 /15 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skade, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2015 HEBE ESARK-0702-200817335-15 Hva saken gjelder: I denne saken presenteres en oversikt over meldte

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 824 Vefsn Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 95. des. 90... 6 063. feb. 80... 2 605.

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013

Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Regional plan for verdiskaping og innovasjon Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Vestfolds plan er alles plan - lokale forhold kan dra nytte av felles satsing Sammen skal vi: Løse

Detaljer