Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON

Transkript

1 Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjon versjon september 2007

2

3 Personskadestatistikk Side 3 av 37 Innhold Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Kort om prosjektet Deltakere i prosjektarbeidet Om denne kravspesifikasjonen Kravspesifikasjonens målgruppe Samordning med andre kravspesifikasjoner Revisjon av kravspesifikasjonen for Personskadestatistikk Introduksjon til dokumentet Hva omfatter kravspesifikasjonen Felles minimum datasett (FMDS) Dataelementer i FMDS Kodeverdier for Kontaktårsak skade Kodeverdier for Aktivitet ved skadetidspunkt Kodeverdier for Arbeidsgivers bransje Kodeverdier for Skademekanisme Kodeverdier for Alvorlighetsgrad skade Kodeverdier for Skadested Kodeverdier for Fremkomstmiddel Produktrelatert skade skadetypespesifikt minimum datasett Dataelementer SMDS for Produktrelatert skade Kodeverdier for Type lekeplass Kodeverdier for produktgruppe/produkt Kodeverdier for skadested på kroppen Kodeverdier for vern- og sikkerhetsutstyr Veitrafikkskade skadetypespesifikt minimum datasett Dataelementer SMDS for Veitrafikkskade Kodeverdier for Motpart trafikkulykke Kodeverdier for Trafikksituasjonen Arbeidsskade skadetypespesifikt minimum datasett Dataelementer SMDS for Arbeidsskade Kodeverdier for Type arbeidsplass Kodeverdier for Produkttype Endringer i denne kravspesifikasjonen i forhold til versjon 1.1, 21. juni

4 Personskadestatistikk Side 4 av Sammendrag Som et ledd i videreføring av handlingsplanen "Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid" initierte Sosial- og helsedirektoratet et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt for forbedring og utvikling av skadestatistikk. I hovedprosjektet er det bl.a. utarbeidet forslag til et felles minimum datasett (FMDS) data som skal registreres ved alle typer personskader - og tre skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS) for hhv. Produktrelatert skade, Veitrafikkskade og Arbeidsskade. Dette dokumentet inneholder krav til datainnhold i FMDS og krav til datainnhold i de tre SMDS-ene. Denne kravspesifikasjonen er en revisjon foretatt 10. sept Endringene er i hovedsak endringer av kodeverdier/kodelister. I kapittel 8 i dette dokumentet er det spesifisert hva som er endret i forhold til kravspesifikasjon versjon 1.1, datert 21. juni Figuren på side 10 illustrerer hvilke data som inngår i FMDS. En demo av datasett for registrering av personskade kan lastes ned fra KITHs websider,

5 Personskadestatistikk Side 5 av Innledning 2.1. Bakgrunn Handlingsplanen "Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid" 1 ble overført fra Helsedepartementet til Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) da direktoratet ble opprettet 1. januar Stortingsmelding nr "Resept for et sunnere Norge" 2, om Folkehelsepolitikken, dokumenterer at skader og ulykker fortsatt er en vesentlig årsak til lidelse og død, uførhet og sykefravær, samt allmenn funksjonsnedsettelse. Personskader fordrer vesentlig innsats fra helse- og sosialpersonell. Regjeringen ønsker derfor å videreføre arbeidet med en handlingsplan for ulykkesforebygging, og ønsker videre at Sosial- og helsedirektoratet utvikler en ny strategi for dette arbeidet. En landsdekkende registrering av skader og ulykker innenfor et personentydig register etterlyses. Om nasjonal registrering av ulykker uttales det i Stortingsmelding nr at "Ulykker og skader har tidligere vært registrert i et eget skaderegister. Dette har vært organisert som et prosjekt i utvalgte fylker. Framover er det behov for en landsdekkende registrering. Det kan derfor være aktuelt å knytte skaderegistreringen til Norsk pasientregister (NPR), dersom dette blir gjort til et personentydig register." Et pålitelig statistikkgrunnlag som basis for kunnskap om forhold omkring skader og ulykker vil være en bærebjelke i det videre arbeidet. Slik kunnskap må bli tilgjengelig, aktuell, relevant og pålitelig for beslutningstakere både på sentralt og lokalt plan. Per i dag er statistikken dessverre ikke godt nok samordnet, den er inkomplett, og den er basert på ulike kodeverk og klassifikasjoner Kort om prosjektet SHdir initierte i 2003 et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt for skadestatistikk. I tråd med anbefalingene i rapporten fra forprosjektet 3, besluttet SHdir å igangsette et prosjekt for å etablere et system for nasjonal personskadestatistikk. Hovedprosjektet inneholder elementer av standardisering, tilrettelegging av kodeverk og koordinering. I prosjektet er det utarbeidet forslag til et felles minimum datasett (FMDS) data som skal registreres ved alle typer skader - og tre skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS) for hhv. Produktrelatert skade, Veitrafikkskade og Arbeidsskade. 1 Handlingsplan "Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid", 2 Stortingsmelding nr : Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken, 3 Forprosjektrapport Skadestatistikk, KITH Rapport nr 01/04,

6 Personskadestatistikk Side 6 av 37 Man tar sikte på iverksettelse av foreslåtte løsninger fra Planleggingen av iverksettelse vil skje høsten Deltakere i prosjektarbeidet Prosjektgruppen som har jobbet fram felles minimum datasett (FMDS) registreres ved alle typer skader har hatt følgende deltakere: data som skal - Asbjørn Haugsbø, Sosial- og helsedirektoratet - Bent Olav Olsen, Sosial- og helsedirektoratet - Jakob Linhave, Sosial- og helsedirektoratet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Ola Kindseth, Norsk pasientregister (NPR) - Roar Rønning, Sykehuset Innlandet HF Lillehammer - Jens Kristian Borgan, Statistisk sentralbyrå (SSB) - Inggard Lereim, Ullevål universitetssykehus HF - Kari Alvær, Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) - Iver Nordhuus, KITH - Stefi Stabell Wetteland, KITH - Jim Yang, KITH - Thorill Antonsen, KITH Arbeidsgruppen som har jobbet fram skadetypespesifikt minimum datasett for produktrelatert skade har hatt følgende deltakere: - Gunnar Wold, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Bent Olav Olsen, Sosial- og helsedirektoratet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Iver Nordhuus, KITH - Jim Yang, KITH - Stefi Stabell Wetteland, KITH Arbeidsgruppen som har jobbet fram skadetypespesifikt minimum datasett for veitrafikkskade har hatt følgende deltakere: - Knut Melhuus, Oslo legevakt - Børge Ytterstad, Hålogalandsykehuset HF - Bent Olav Olsen, Sosial- og helsedirektoratet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Guro Ranes, Statens vegvesen - Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (TØI) - Iver Nordhuus, KITH - Jim Yang, KITH - Stefi Stabell Wetteland, KITH Arbeidsgruppen som har jobbet fram skadetypespesifikt minimum datasett for arbeidsskade har hatt følgende deltakere: - Ebba Wergeland, Direktoratet for arbeidstilsynet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Hans Magne Gravseth, Statens arbeidsmiljøinstitutt - Jim Yang, KITH

7 Personskadestatistikk Side 7 av Om denne kravspesifikasjonen Denne kravspesifikasjonen inneholder krav til hvilke data som skal registreres ved personskade. Felles minimum datasett, kapittel 3, skal registreres rutinemessig fra ved somatiske sykehus og legevakter knyttet til sykehus samt Oslo Legevakt og Bergen Legevakt. Skadetypespesifikke minimum datasett kapittel 4, 5 og 6 vil bli registrert ved utvalgte sykehus og på prosjektbasis. Følgende dokument har dannet grunnlag for arbeidet med denne spesifikasjonen: Modell for personskadestatistikk Kravspesifikasjonens målgruppe Kravspesifikasjonen har følgende målgruppe: Somatiske sykehus og legevakter som skal registrere skadedata IT-leverandører som utvikler EPJ-systemer til bruk i somatiske sykehus og legevakt. IT-leverandører som utvikler helsedokumentasjonssystem til bruk i helseforetak og legevakter Samordning med andre kravspesifikasjoner Denne kravspesifikasjonen må sees i sammenheng med følgende andre dokumenter: Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. Kravspesifikasjon 1.1, 26. juni Revisjon av kravspesifikasjonen for Personskadestatistikk Denne kravspesifikasjonen er en revisjon foretatt 10. september Endringene er i hovedsak endringer av kodeverdier/kodelister. I kapittel 8 i dette dokumentet er det spesifisert hva som er endret i forhold til kravspesifikasjon versjon 1.1, datert 21. juni 2006.

8 Personskadestatistikk Side 8 av Introduksjon til dokumentet 3.1. Hva omfatter kravspesifikasjonen Det overordnete målet med kravspesifikasjonen er å angi hvilke dataelementer som skal og kan registreres ved personskade, og videre angi hvilke kodeverdier som er lovlige/tillatte for de enkelte dataelementene. Dataene som skal registreres ved alle typer personskade er spesifisert i et felles minimum datasett (FMDS). I tillegg etableres det skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS), hvor hvert SMDS sammen med FMDS skal gjelde for all registrering for en gitt skadetype, for eksempel veitrafikk, utdanning, idrett, vold med videre. Dette dokumentet inneholder FMDS og SMDS for følgende skadetyper: produktrelatert skade, veitrafikkskade og arbeidsskade. Kravspesifikasjonen er delt inn i følgende deler: Kapittel 4 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i FMDS. Kapittel 5 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i SMDS for produktrelatert skade. Kapittel 6 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i SMDS for veitrafikkskade. Kapittel 7 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i SMDS for arbeidsskade.

9 Personskadestatistikk Side 9 av Felles minimum datasett (FMDS) Felles minimum datasett skal gjelde for all skaderegistrering av personskade. Figuren på neste side illustrerer hvilke data som inngår i FMDS. Det er brukt følgende notasjon for hver variabel: <navn på variabel> n <forklaring på variabel> <navn på variabel> angir navn på variabel som skal registreres n = antall forekomster av variabelen n=1 angir at variabelen skal registreres og det skal være kun 1 forekomst n=0..1 angir at det kan være 0 eller 1 forekomst av variabelen n=0..* angir at det kan være 0 eller mange forekomster av variabelen n=1..* angir at det kan være 1 eller flere forekomster av variabelen <forklaring på variabel> gir en nærmere forklaring av variabelen Gul farge og heltrukken linje rundt boksen angir at variabelen skal registreres: <navn på variabel> n <forklaring på variabel> Blå farge og stiplet linje rundt boksen angir at man kan registrere variabelen <navn på variabel> n <forklaring på variabel> Oransje farge og ellipseform på boksen angir at om variabelen skal registreres eller ikke er avhengig av verdi på annen variabel <navn variabel> n <forklaring på variabel>

10 Personskadestatistikk Side 10 av 37 Figuren under illustrerer hvilke data som inngår i FMDS og som dermed skal registreres for alle typer personskade. En nærmere forklaring på dataelementene finnes på de neste sidene. Det finnes ikke noen entydig sekvens på rekkefølgen av dataelementene. Dato Tid 1 Dato og klokkeslett da skaden oppsto Kontaktårsak 1 Skade Angir om det er ulykkesskade, vold, etc Aktivitet ved skade Tidspunkt 0..1 Angir den skadedes hovedaktivitet: lønnet arbeid, sport, Dersom aktivitet er inntektsgivende arbeid eller på vei til/fra arbeid Arbeidsgivers bransje 1 Bransje for arbeidsgiver Skademekanisme 1 Angir om det er slag, støt, kveling, etc. X-koordinat 0..1 UTM eller annet koordinat-system Alvorlighetsgrad Skade 1 Hvor alvorlig skadet er pasienten Skadekommune 1 Kommune hvor skaden oppsto Fremkomstmiddel 1 Angir om det er bil, sykkel, buss, etc Ja Y-koordinat 0..1 UTM eller annet koordinat-system Bør brukes dersom veitrafikkskade Skadested 1 Sted hvor skaden oppsto Dersom skadested = V(vei, ). Nei Har kjøretøy i bevegelse vært involvert? (også sykkelvelt) Fritekst 0..* Supplerende tekst hva holdt pasienten på med da skaden inntraff?, etc Dette spørsmål skal bare besvares på de akuttmottak der Produktmodulen registreres: Produktlisten må da vises. Har et av følgende produkter vært involvert? SVAR: Ja eller Nei

11 Personskadestatistikk Side 11 av Dataelementer i FMDS Nedenfor er dataelementer som skal registreres ved alle typer personskade listet opp. For hvert dataelement er det angitt hvilken verdi elementet kan ha enten ved henvisning til kapittel der kodeverdiene er listet opp, eller ved angivelse av verdier direkte. DatoTid Angir dato og tidspunkt skaden oppsto. Registreres som: CCYY-MM-DD HH:MM. (Følger ISO 8601 standard) Kontaktårsak skade Angir om skade skyldes vold, ulykke, etc. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.2 Aktivitet ved skadetidspunkt Angir den skadedes hovedaktivitet i skadeøyeblikket, eller den type situasjon den skadede var i. Bruk: Registreres ikke dersom kodeverdi for Kontaktårsak skade = 2 (villet egenskade) Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.3 Arbeidsgivers bransje Angir bransje for den skadedes arbeidsgiver - anvendelse til nasjonal statistikk over alle arbeidsulykker med personskader. Bruk: Angis dersom Aktivitet ved skadetidspunkt = 1 (Inntektsgivende arbeid) eller = 2 (På vei til/fra arbeid). Ved særskilte prosjekter for registrering av arbeidsulykker vil også et utvidet datasett bli benyttet der næringsgruppe vil bli registrert på et mer detaljert nivå. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.4 Skademekanisme Angir akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysiske agens, som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelser som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå. I noen tilfeller (drukning og forfrysning) som et plutselig fravær av nødvendige agens som oksygen eller varme. Kommentar: Selv om det ikke er noe skarpt vitenskapelig skille mellom sykdom og skade, oppstår skaden nesten umiddelbart etter kontakt med den påvirkende faktoren. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.5 Alvorlighetsgrad skade Alvorlighetsgrad skade forteller i grove trekk hvor alvorlig pasienten er skadet, klassifisert ut fra trussel mot livets bestående. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.6 Skadekommune Angivelse av skadekommune. Kommuneregisteret må ha kode for annet som kan brukes når skade har skjedd utenom Norge. Registreres som: Navn på kommune.

12 Personskadestatistikk Side 12 av 37 Skadested Angivelse av skadested. Skadestedet er det stedet hvor skadehendelsen oppsto eller startet. F.eks. bil som kjører ut for veien og havner i en elv da er veien å betrakte som skadestedet. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.7 Fremkomstmiddel Bruk: Angis dersom Skadested = V (Vei, gate,..) og dette er en veitrafikkskade (minst ett kjøretøy i bevegelse). Type fremkomstmiddel som var involvert ved skadetidspunktet. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.8 X-koordinat Bruk: Bør registreres dersom det er en veitrafikkskade og man har GIS-system. Angir kartkoordinat. Registreres som: UTM eller annen koordinat. Y-koordinat Bruk: Bør registreres dersom det er en veitrafikkskade og man har GIS-system. Angir kartkoordinat. Registreres som: UTM eller annen koordinat. Fritekst Bruk: Man bør supplere med fritekst som beskriver skadehendelsen. Som Hva holdt pasienten på med, Hva gikk galt, Hva skadet pasienten seg på.

13 Personskadestatistikk Side 13 av Kodeverdier for Kontaktårsak skade Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 1 Ulykkesskade En ulykke er en ufrivillig hendelse, forårsaket av en hurtigvirkende kraft eller påvirkning, som kan ytre seg i en skade på kroppen. Her brukes ulykkesbegrepet i videste forstand slik at også det følgende kommer inn under begrepet: Akutt fysisk overbelastning (mindre enn 48 timer), f.eks. forløftning, forvridning, trå feil, akutt utmattelse, kollaps osv. Forgiftning som følge av kortvarig eksposisjon (mindre enn 48 timer), og som har sammenheng med omstendighetene omkring ulykken, f.eks. brudd på rør, beholder, ventil osv. Forgiftning ved at man ved et uhell spiser en giftig plante, barn får tak i medisin. Angrep og skader påført av dyr og insekt. Overeksponering av naturlig varme, kulde, lys og stråling, f.eks. solforbrenning, heteslag og forfrysning (mindre enn 48 timer). 2 Villet egenskade Selvpåført skade er villet egenskade som selvmordsforsøk. selvmord, villet forgiftning, villet overdose av alkohol, narkotika, tabletter eller annen villet egenskade. 3 Vold, overfall Vold er slagsmål, håndgemeng, mishandling, mord, drap og drapsforsøk. Vold inkluderer også slagsmål mellom barn. Her kan det være vanskelig å sette grenser, og i tvilstilfeller skal skade som følge av voldsom lek registreres som ulykke og ikke som vold. 8 Skade etter lovhjemlet inngripen, Skader som oppstår i sammenstøt med politi, ordensmakt krigshandling. 9 Ukjent kontaktårsak

14 Personskadestatistikk Side 14 av Kodeverdier for Aktivitet ved skadetidspunkt Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 1 Inntektsgivende arbeid Lønnet arbeid er enhver aktivitet som man får lønn/godtgjørelse for, i form av penger eller naturalytelser (for eksempel kost og losji). Det gjelder i et ansettelsesforhold eller som selvstendig næringsdrivende, også i jordbruk, skogbruk og fiske på eget bruk. Vedkommende kan være i et hovedyrke eller i et biyrke. Dette gjelder også på andre steder enn vedkommendes faste arbeidsplass, f.eks. på en midlertidig arbeidsplass, ved transportoppdrag, på tjenestereise, i styreverv, møter osv. Omsorgsarbeid i eget hjem mot godtgjørelse fra kommune (f.eks. støttekontakt, fosterforeldre) regnes som lønnet arbeid. Barn og ungdom som arbeider i et avtalt arbeidsforhold (for eksempel avisbud) regnes å ha lønnet arbeid. Også en lærling har lønnet arbeid. Arbeid i det militære forsvar som ansatt eller vernepliktig regnes som lønnet arbeid. Fysisk trening i løpet av arbeidstiden i politiet, brannvesenet eller i militæret regnes som lønnet arbeid. Dette gjelder også for oljearbeidere på plattformer når de utøver fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidet. Fysisk aktivitet i fritid regnes ikke som lønnet arbeid, som f.eks. en ansatt som driver fysisk aktivitet i fritiden på en kontinentalsokkelinstallasjon. Profesjonell idrett regnes som lønnet arbeid. Skader som skjer under måltider og andre pauser i arbeidstiden regnes som skader i lønnet arbeid. Personer som i kortere eller lengre perioder hjelper til i et arbeidsforhold, f.eks. i familiebedrifter som gårdsbruk, butikk o.l., og som ikke nødvendigvis får lønn for arbeidet, regnes for å være i lønnet arbeid. Det er arbeidstypen som er det viktigste i disse tilfellene, og ikke hvorvidt personen har inntekt eller ikke. 2 På vei til/fra arbeid En skade som skjer på vei til eller fra arbeidsstedet: syklende, gående, i bil, buss, bane, tog etc. Inklusiv: fra/til vernepliktssted. 3 Utdanning Inklusiv: heldagsundervisning eller deltidsundervisning på skole eller utdanningsinstitusjon skoleturer i skog og mark, leirskole og lignende, og som ikke er sport, idrett, mosjon i utdanning (4) hjemmearbeid og studier i tilknytning til undervisning måltider på utdannings- og opplæringssted pauser og lek i løpet av skole- eller utdanningstiden. Eksklusiv: møte eller foredrag med uspesifisert innhold eller kursvirksomhet generelt (8) opphold i barnehage, barnepark, hos dagmamma (6) militærtjeneste (1) på vei til og fra utdanningssted (8). 4 Sport, idrett, mosjon i utdanning Gymnastikk, idrett, sport, trening og mosjon i løpet av skole- eller utdanningstid, skolekonkurranse.

15 Personskadestatistikk Side 15 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 5 Idrett, sport og trening i fritid Idrett, sport og trening er en planlagt eller systematisert fysisk aktivitet, for konkurranse, for å fremme ferdighet, styrke helsen, for å øke kondisjonen og utholdenheten, eller for avkobling. Inklusiv: barns aktiviteter som er mer målrettet enn under lek, og som er organisert eller konkurranseorientert, som f.eks. slalåmkjøring, fotballtrening o.l. Eksklusiv: sjakk- eller bridgeturneringer, barns lek på skøytebanen, på ski eller med ball, bærtur, rolig spasertur i park, dans under restaurantbesøk, fisketur, bading, soling (6) profesjonell idrett, idrett, sport og trening som del av arbeidet i for eksempel politietaten, brannvesenet, militæret (1) 6 Lek, hobby, fritidsaktivitet Inklusiv: - barns opphold i barnehage, dagmamma og lignende. - på reise, under transport i fritiden Å skille mellom idrett, sport og trening på den ene siden, og lek og friluftsliv på den andre er ikke alltid enkelt. En mulig indikator på treningstur kan være at det skiftes fra vanlige dagligtøy til sportseller treningstøy, og at den har til hensikt å fremme ferdighet, styrke kondisjonen og/eller bedre helsen. 8 Annen aktivitet Arbeid for privathusholdning, annen omsorg av familie, hente/bringe barn til barnehage, skole etc. Transport til og fra utdanning og sportsaktiviteter, fengselsopphold som innsatt, vitalaktivitet som hygiene, måltider, hvile etc. Eksklusiv: Personer som i kortere eller lengre perioder hjelper til i et arbeidsforhold, f.eks. i familiebedrifter som gårdsbruk, butikk o.l., og som ikke nødvendigvis får lønn for arbeidet, regnes for å være i lønnet arbeid. Det er arbeidstypen som er det viktigste i disse tilfellene, og ikke hvorvidt personen har inntekt eller ikke. 9 Ukjent aktivitet

16 Personskadestatistikk Side 16 av Kodeverdier for Arbeidsgivers bransje Lenken leder til Standard for næringsgruppering (SN2002) Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring A Jordbruk og skogbruk Husdyrhold, melkeproduksjon, oppdrett av hester. Dyrking av jordog hagebruksvekster, frukt, bær, krydderurter. Gartneri. Skogbruk og skogbrukstjenester. Jakt og viltstell B Fiske Fiske på hav, kyst og ferskvann, fangst og fiskeoppdrett, klekkerier, skalldyrproduksjon C Bergverksdrift og utvinning Kraft- og vannforsyning Utvinning av energiråstoffer, kull, utvinning av torv. Råolje og naturgass, inkl. tilknyttede. tjenester. Bryting av uran- og thoriummalm, jernmalm, stein, skifer. Utvinning fra grus- og sandtak. Produksjon av salt Elektrisitetsproduksjon og distribusjon. Gassproduksjon og distribusjon. Damp- og varmtvannsforsyning D Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsvareindustri Lær- og lærvareindustri Trelast og trevareindustri Treforedling, forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemisk industri Gummivare- og plastindustri Mineralproduktindustri Metall- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk og optisk industri Transportmiddelindustri, motorvogn, jernbane, sporvogn, skip, oljeplattformer Møbelindustri og annen industri F Bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring, riving av bygg. Bygg av veier, flyplasser, idrettsanlegg, havne- og damanlegg G Varehandel, reparasjon av Agentur, detalj- og engroshandel, reparasjon motorvogner, husholdningsvarer til personlig bruk H Hotell- og restaurantvirksomhet Hotellvirksomhet, motell, camping, turisthytte. Drift av restaurant, bar, pub. Kantine- og cateringvirksomhet I Transport, lagring og kommunikasjon Landtransport og rørtransport, sjøtransport, lufttransport. Post og telekommunikasjoner J Finansiell tjenesteyting og forsikring Eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting Bank, forsikring, pensjonskasser (Offentlige trygdeordninger, se L) Eiendomsomsetning og drift. Utleievirksomhet, maskiner og utstyr. Databehandlingsvirksomhet. Forskning og utviklingsarbeid

17 Personskadestatistikk Side 17 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring L Offentlig administrasjon, forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning Offentlig administrasjon. helse, sosial virksomhet, næringsvirksomhet, arbeidsmarked. Utenriks-- og sikkerhetssaker. Forsvar, politi- og påtalemyndighet, retts- og fengselsvesen, brannvern M Undervisning Skole, høyskole (inkl. militære), universitet. Spesialundervisning, voksenopplæring N Helse- og sosialtjenester Alle typer sykehus, alle typer legetjenester. Tannhelsetjeneste, hjemmesykepleie, skole- og helsestasjonstjeneste, sosial- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon. Asylmottak. Ambulanse. Medisinske laboratorier. Kommunale sosialkontortjenester, barnehager, barneparker, skolefritidsordning, fritidsklubber for barn/ungdom, vernet arbeid, aktivitetssentre for eldre O Z Andre sosiale og personlige tjenester Lønnet arbeid i private husholdninger Internasjonale organer og organisasjoner Uoppgitt Avløps- og renovasjonsvirksomhet, miljørydding Interesseorganisasjoner, religiøse organisasjoner, partipolitiske organisasjoner. Film, video, radio, fjernsyn. Kunstnerisk virksomhet, underholdning. Nyhetsbyråer, bibliotek, museer, botanisk og zoologisk hage. Sport og idrett, drift av anlegg, klubber. Aktivitets- og opplevelsesselskaper. Vaskeri, renseri. Frisør. Begravelsesbyrå, drift av kirkegård. Helsestudiovirksomhet Vikarbyråer, utleie av arbeidskraft

18 Personskadestatistikk Side 18 av Kodeverdier for Skademekanisme Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring F Slag, støt pga. fall Inkl. fall på samme eller til lavere plan, snubling, glidning, fall i trapp, også fall på rulleski, ski, skøyter, osv. S Slag, støt pga kontakt med gjenstand, menneske, dyr Eksklusiv: - vrikke ankel uten fall (Q) Omfatter slag og støt ved direkte eller indirekte kontakt med gjenstand, transportmiddel, person, dyr i hvile eller i bevegelse. Inklusiv: - kjørende transportmiddel. - fallende, kastet eller sparket gjenstand - tramp, spark av dyr, slag av person Eksklusiv: - bitt, hugg, stikk (N) - bitt, stikk av giftig dyr, plante (A) L Klemt, fanget, knust Klemt fast eller fanget i noe (f.eks. maskiner), knust, overkjørt. N Kutt, bitt, stikk, skutt Klippet, skåret, saget, revet, hugget, stukket, annen inntrengning (prosjektil, flis, partikkel). Dyrebitt, klort, insektsstikk. Eksklusiv: - fremmedlegeme i øye, øre etc. (R) - bitt, stikk av giftig dyr, plante (A) R Fremmedlegeme I naturlig kroppsåpning, inklusiv alle slags gjenstander som trenger inn i øye, nese, øre, munn. Eksklusiv: - sveiseblink (E) - kvelning pga. fremmedlegeme (K) K Kvelning, drukning Omfatter kvelning pga. luftmangel: blokkering av luftvei, begravd av snø, jord, korn etc., druknet, nærdruknet. J Forgiftning, etsning Omfatter forgiftning eller etsning med faste, flytende eller gassforminge stoffer som følge av kortvarig eksponering (mindre enn 48 timer) Eksklusiv: Røykskade (T) T Forbrenning, røykskader, forfrysning, nedkjøling Berørt, eksponert for kulde eller varm væske, gjenstand, damp, ild og/eller røykgasser. Nedkjøling Eksklusiv: - Solforbrenning (E) E Elektrisitet, stråling, støy, vibrasjon Elektrisk strøm, lysbue, sveiseblink, elektrisk sjokk, solarium, solforbrenning, støy, vibrasjoner fra trykkluftsbor. Eksponeringen mindre enn 48 timer. Q Akutt overbelastning Akutt overbelastning av kropp/kroppsdel, strekning, vridning pga. egen voldsom bevegelse eller anstrengende stilling. Eksklusiv: - Langvarig overbelastning mer enn 48 timer - Skade forårsaket av f.eks. slag, støt, klemming se F, S, L A Annen skademekanisme Naturkrefter, giftig dyr, plante U Ukjent skademekanisme

19 Personskadestatistikk Side 19 av Kodeverdier for Alvorlighetsgrad skade Denne klassifikasjonen er basert på Abbreviated Injury Scale (AIS), som er utviklet av trafikkmedisinere i USA. Forgiftninger finnes ikke i AIS-klassifikasjonen, men er fordelt på de enkelte kategorier etter skjønn. Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 1 Liten til moderat skade 1 og 2. gradsforbrenning inntil 10% av kroppsoverflaten 3. gradsforbrenning mellom 1 og 5% av kroppsoverflaten Forgiftning som medførte konsultasjon, men ikke til ytterligere behandling. Forgiftning som behandles med tømming av magesekk og observasjon Mindre overflateskader, laserasjoner, kontusjoner og abrasjoner Mindre åpne sår, mindre stikksår (f.eks. spiker i foten) Sår som krever enkel suturering Cerebrale skader med hodepine, svimmelhet, men ikke bevisstløshet Nakkeplager uten anatomisk eller røntgenologisk bakgrunn Abrasjoner og kontusjoner i øyeområdet som mindre øyelokkskader, konjunktiva- og hornhinneskader Fastsittende fremmedlegeme i hornhinne Blødninger i corpus vitreum eller netthinne, uveaskader Dislokasjon og brudd av tenner Muskelsmerter eller stivhet i brystveggen Setebelteabrasjoner Dislokasjon, forstuvning, forstrekking, mindre brudd av fingre/tær Enkle brudd av brystben og ribben Utbredte overflateskader, laserasjoner, kontusjoner og abrasjoner, avulsjoner og kutt (mindre enn 10 cm)

20 Personskadestatistikk Side 20 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 2 Alvorlig skade 3. gradsforbrenning mellom 5 og 30% av kroppsoverflaten Forgiftning med bevisstløshet i mer enn 15 min og amnesi mer enn 3 timer Cerebrale skader med eller uten kraniebrudd, mindre enn 15 minutters bevisstløshet, ingen posttraumatisk amnesi Cerebrale skader med eller uten kraniebrudd, med bevisstløshet mer enn 15 minutter med nevrologiske symptomer, kort post-traumatisk amnesi (mindre enn 3 timer) Ikke-dislokerte kraniebrudd og av ansiktets øvrige knokler Komminutt fraktur av nesen Laserasjon av øyet og dets deler, netthinneavløsning Whiplash-plager med anatomisk eller røntgenologisk bakgrunn Større kontusjoner av brystveggen uten hemotoraks, pneumotoraks eller pustevansker Større kontusjoner av abdominalveggen Skade av urinrør Brudd i torakal- eller lumbalkolumna uten nevrologisk affeksjon Ikke-dislokert brudd i en av de lange knokler Ikke-dislokert brudd av bekkenringen Større distorsjoner av store ledd Komminutte frakturer av fingre og tær Utbredte kontusjoner, abrasjoner, store laserasjoner som involverer mer enn to ekstremiteter, eller store avulsjoner og kutt (større enn 10 cm) Dislokerte, lukkede skallebrudd uten bevisstløshet eller andre tegn på intrakraniell skade Dislokerte brudd av ansiktsskjelettet Dislokerte brudd av knoklene i øyehule eller rundt sinus maxillaris Tap av øye eller avulsjon av nervus opticus Brudd av cervicalkolumna uten skade av medulla Multiple brudd av ribben uten pustebesvær Dislokert brudd i de lange rørknokler Åpent brudd i de lange rørknokler Dislokasjon av større ledd Multiple brudd i hånd eller fot Multiple amputasjoner av fingre eller tær Hemotoraks eller pneumotoraks Skade av urinleder Lungekontusjon Kontusjon av abdominalorganer Ekstraperitoneal blæreruptur