IS Personskadedata i Norsk pasientregister

Transkript

1 IS-1845 Personskadedata i Norsk pasientregister

2 Heftets tittel: Personskadedata i Norsk pasientregister Utgitt: 09/2010 Bestillingsnummer: IS-1845 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Divisjon helseøkonomi og finansiering avdeling Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS

3 Innhold Sammendrag 4 1 Innledning Bakgrunn og formål med rapporten Hvilke opplysninger om skader og ulykker rapporteres til NPR? Definisjon av personskade 7 2 Personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS) Innhold, kvalitet og kompletthet i skadedatasettet Antall personskader behandlet ved Oslo skadelegevakt (OUS) Personskader etter kontaktårsak Personskader etter skadested Personskader etter skademekanisme Alvorlighetsgrad Oppsummering 16 3 Sammenstilling av med aktivitetsdata i NPR Datagrunnlag Omsorgsnivå ved behandling av personskader Generert aktivitet etter personskader Utskrivingsdiagnose Sammenstilling med andre registre 21 4 Eksempler på analyser av ulike typer skader Fallskader Voldsskader Veitrafikkskader Villet egenskade 32 5 Oppsummering 34 6 Vedlegg 35 3

4 Sammendrag Med etableringen av nye Norsk pasientregister skal spesialisthelsetjenesten og utvalgte kommunale legevakter rapportere opplysninger om alle personskadetilfeller som behandles i spesialisthelsetjenesten. I oppstartsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2010 er det kun Oslo skadelegevakt (OUS) som har utviklet et system og etablert rutiner for registrering og rapportering av data om personskader til Norsk pasientregister. I denne rapporten analyserer vi de dataene som er rapportert. Formålet med dette er å vise hvilken kunnskap de nye personskadedataene i Norsk pasientregister (NPR) kan gi om skader og ulykker. Rapporten er inndelt i tre kapitler som har fokus på følgende: Kapittel 2: Personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS) Redegjør for hvilke opplysninger som skal registreres i skadedatasettet og for kvaliteten på de opplysningene som er registrert Presenterer analyser på de mest sentrale opplysningene som er registrert i skadedatasettet Kapittel 3: Sammenstilling med aktivitetsdata Skadedatasettet kobles med aktivitetsdataene i Norsk pasientregister slik at pasienten kan følges etter ankomst ved akuttmottaket. Kapittel 4. Eksempler på analyser av ulike skader Viser eksempler på mer detaljerte analyser av fallskader, voldsskader, veitrafikkulykker og villede egenskader. Kapittel 2. Personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS) I perioden 1. mai 2009 til 30. april 2010 ble det rapportert personskader fra Oslo skadelegevakt (OUS). Det var personer i alderen år, samt eldre over 85 år som oftest ble behandlet for personskader. Det var en markant forskjell i skadefrekvens mellom kvinner og menn. Fram til og med 54 år ble menn utsatt for flere personskader enn kvinner, fra 55 år og eldre var det derimot flest skader blant kvinner. Den viktigste kontaktårsaken til personskader var ulykkesskader, 92 prosent var registrert med denne kontaktårsaken. Nest viktiste kontaktårsak var vold og overfall (6 prosent). Kapittel 3: Sammenstilling med aktivitetsdata Skadedatasettet inneholder ingen informasjon om pasientens status og behandling som er mottatt etter ankomst ved akuttmottaket. For å kunne analysere dette er skadedatasettet koblet med aktivitetsdataene i NPR. Aktivitetsdataene inneholder informasjon om den behandlingen pasienten får ved sykehuset, eksempler på dette er omsorgsnivå, utskrivingsdiagnose og kirurgiske prosedyrekoder. 4

5 I overkant av 9 av 10 personskader som ble registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS) ble registrert til å ha en liten til moderat alvorlighetsgrad. Sammenstillingen med aktivitetsdataene viser at en like stor andel kun ble behandlet på poliklinisk nivå. De personskadene som ble koblet med aktivitetsdataene førte til polikliniske konsultasjoner og innleggelser. De inleggelsene førte totalt til liggedager som tilsvarer en gjennomsnittlig liggetid på 4,7 dager ved personskade. De vanligste utskrivingsdiagnosene etter en personskade var overflateskader og åpne sår, mens 22 prosent var bruddskader. Kapittel 4. Eksempler på analyser av ulike skader I rapportens siste kapittel viser vi eksempler på mer detaljerte analyser av fallskader, voldsskader, veitrafikkulykker og villede egenskader. Om lag 4 av 10 personskader som ble registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS) var fallskader, de to vanligste skadestedene for denne typen skade er bolig og boligområde og vei, gate og fortau. Det ble registrert flest fallskader for personer i aldersgruppene år og 80 år og eldre. Uavhengig av alder er det like mange fallskader for kvinner og menn, men det er ulikt når i livsløpet kvinner og menn utsettes for fallskader. Mens menn er overrepresentert i de yngste aldersgruppene, er kvinner overrepresentert i de eldste aldersgruppene. Det ble i alt registrert voldsskader. Menn ble behandlet for voldsskader tre ganger så ofte som kvinner og det var aldersgruppen år som oftest ble registrert med voldsskader. Omtrent halvparten av voldsskadene ble registrert på lørdag og søndag, og 4 av 10 skader ble registrert i tidsrommet fra klokka 1 til 4 om natten. I rapporten presenteres personskader som er registrert med framkomstmiddel motorsykkel, personbil/varebil og sykkel. Mens 55 prosent av skadene med fremkomstmiddel personbil/varebil resulterte i skader på rygg, var vanligste skade for sykkel og motorsykkel skader på skulder, arm, hånd og finger. Det ble registrert 502 personskader med kontaktårsak villet egenskade. Det var flest slike skader blant kvinner i alderen år. Mer enn 2/3 av pasientene med villet egenskade hadde vært til behandling i psykisk helsevern før skaden fant sted. 5

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål med rapporten Formålet med rapporten er å vise hvilken kunnskap de nye personskadedataene i Norsk pasientregister (NPR) kan gi om skader og ulykker. Denne rapporten er basert på data om personskader som er rapportert fra Oslo skadelegevakt (OUS). Skader og ulykker er en stor utfordring for folkehelsen og utgjør en vesentlig årsak til lidelse, død, uførhet, sykefravær og allmenn funksjonsnedsettelse. I 2009 fikk personer behandling i spesialisthelsetjenesten som en direkte følge av skader og forgiftninger, og for personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge 1. For å forebygge ulykker som medfører personskader har berørte departementer utarbeidet strategien Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Et av delmålene i denne strategien er å Sikre oppdatert kunnskap om ulykker som medfører personskader i Norge, herunder forekomst, årsaksforhold og effektive forebyggende tiltak. Blant annet begrunnet i behovet for ny og oppdatert kunnskap om skader og ulykker, vedtok Stortinget 1. februar 2007 å gjøre NPR til et personidentifiserbart register. Formålet til NPR ble samtidig utvidet med å bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av skader og ulykker, og det ble besluttet at et utvidet sett med opplysninger om skader og ulykker skulle inngå i registeret 3. De nye opplysningene om skader og ulykker (heretter benevnt Skadedatasettet ) skal rapporteres om alle personskadetilfeller som behandles i spesialisthelsetjenesten og ved utvalgte kommunale legevakter. I oppstartsperioden 1. mai april 2010 er det kun Oslo skadelegevakt (OUS) som har utviklet og implementert et system for rapportering av personskader til Norsk pasientregister. Oslo skadelegevakt (OUS) dekker imidlertid et område med en stor befolkning, og vi mener derfor at data fra denne enheten er interessante i seg selv. Samtidig gir analysene presentert i denne rapporten eksempler på hvilke nye muligheter skadedatasettet vil gi i arbeidet med å sikre kunnskap om ulykker som medfører personskade. Verdien på disse dataene vil øke når flere enheter rapporterer data. 1.2 Hvilke opplysninger om skader og ulykker rapporteres til NPR? For å begrense rapporteringsbyrden og for å sikre at alle personskader blir registrert, skal datasettet inneholde færrest mulig dataelementer, men samtidig skal 1 Departementene (2009): Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Departementene (2009): Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade FOR : Norsk pasientregisterforskriften, NPR. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister 6

7 opplysningene som rapporteres tilfredsstille behovet for å få oppdatert kunnskap om skadebildet fordelt på de viktigste ulykkes- og skadetyper, og for å kunne følge utviklingen over tid. Skadedatasettet er derfor begrenset til personopplysninger (fødselsnummer) og opplysninger om kontaktårsak, skademekanisme, alvorlighetsgrad, aktivitet på skadetidspunktet, skadested, skadetidspunkt og arbeidsgivers bransje. Informasjon om alder og kjønn hentes fra det registrerte fødselsnummeret. Rapportering av fødselsnummer gjør det også mulig å sammenstille opplysningene med aktivitetsdata i NPR og registre utenfor NPR. I rapportens kapittel 3 og kapittel 4 gis det eksempler på hvilke nye muligheter dette gir for å få kunnskap om ulykker som medfører personskade. 1.3 Definisjon av personskade I henhold til Norsk pasientregisterforskriften 4 skal skadedatasettet registreres av alle akuttmottak, legevakter tilknyttet sykehus, samt utvalgte kommunale legevakter. I denne sammenhengen er skade definert ved En akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysisk agens, som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelse som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå Et plutselig fravær av nødvendig agens som oksygen eller varme (som ved drukning eller forfrysning) Følgende tilstander skal ikke rapporteres som en del av skadedatasettet Komplikasjoner ved kirurgisk og medisinsk behandling Pasientreaksjon som følge av medisinsk eller kirurgisk prosedyre Sekvele og følgetilstand etter skade, forgiftninger og andre konsekvenser av ytre årsaker 4 FOR : Norsk pasientregisterforskriften, NPR. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister 7

8 2 Personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS) I denne delen av rapporten gjør vi rede for hvilke opplysninger som skal registreres i skadedatasettet, vurderer kvaliteten på dataene som er registrert av Oslo skadelegevakt (OUS) og presenterer analyser basert på de mest sentrale opplysningene som er registrert. 2.1 Innhold, kvalitet og kompletthet i skadedatasettet Det er avgjørende for kvaliteten på skadedatasettet at alle personskader blir registrert. Oslo skadelegevakt (OUS) har utarbeidet rutiner som skal sikre at alle pasienter som registreres med en skadediagnose også blir registrert i skadedatasettet. Datagrunnlaget som er benyttet i rapporten ble tatt ut fra datasystemet til Oslo skadelegevakt (OUS) i slutten av april Kontroller mot uttrekk som er gjennomført senere (i september 2010) viser at det i ettertid har kommet til registreringer av personskader som hadde skadedato før 30. april Dette tyder på at skadedatasettet ikke omfattet alle personskader som oppstod i rapporteringsperioden. En metode for å unngå denne typen problemer er å gjennomføre filuttrekket lenger etter rapporteringsperiodens slutt. Vi vil arbeide videre med å vurdere hvordan komplettheten sikres på en best mulig måte. Oversikten nedenfor viser hvilke opplysninger som skal registreres i skadedatasettet. Samtidig gjøres det rede for kjente forhold knyttet til kvalitet på de enkelte variablene som er rapportert fra Oslo skadelegevakt (OUS). Kommentarene til kvalitet baserer seg på opplysninger fra Oslo skadelegevakt (OUS), samt kvalitetsanalyser gjennomført av Norsk pasientregister. Tabell A: Innhold i datasett, og vurdering av kvalitet i data fra Oslo skadelegevakt (OUS) Variabel Forklaring Kvalitet ved Oslo skadelegevakt (OUS) DatoTid Angir dato og tidspunkt da skaden oppstod. Kontakttype skade Kontaktårsak skade Angir tid fra skade inntraff til startdato av første behandlingsepisode. Angir om skade skyldes vold, ulykke, etc. Det er noen feilregistreringer knyttet til registrering av dato og klokkeslett, dette skyldes at registreringssystemet automatisk viser dato og klokkeslett når registreringen skjer. Det er derfor for eksempel en risiko for at etterregistreringer av personskader som er skjedd i helgen blir registrert med DatoTid mandag morgen. Tilnærmet alle personskader er feilaktig automatisk kodet til kodeverdien Ny henvisningsperiode for skade som har medført henvisningsperiode tidligere. Ingen kjente problemer i forhold til kvalitet. 8

9 Variabel Forklaring Kvalitet ved Oslo skadelegevakt (OUS) Aktivitet ved Angir den skadedes hovedaktivitet i Alle personskader er registrert med Annen skadetidspunkt skadeøyeblikket, eller den type aktivitet eller Ukjent aktivitet. Arbeidsgivers bransje situasjon den skadede var i. Angir bransje for den skadedes arbeidsgiver. Angis dersom aktivitet ved skadetidspunkt er 1 Inntektsgivende arbeid eller 2 På vei til/fra arbeid. Skademekanisme Angir akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysisk agens, som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelser som overstiger den menneskelige organismens toleransnivå. Alvorlighetsgrad skade Skadekommune Skadested Veitrafikkulykke Alvorlighetsgrad skade forteller i grove trekk hvor alvorlig pasienten er skadet, klassifisert ut fra trussel mot livets bestående. Representerer et førsteinntrykk av skaden ved mottak av pasienten. Angivelse av kommunenummer for sted skade inntraff. Angivelse av skadested hvor skadehendelsen oppstod eller startet. Angir om kjøretøy som var i bevegelse har vært involvert i ulykken. Fremkomstmiddel Type fremkomstmiddel den skadede benyttet seg av ved skadetidspunktet. X-koordinat og Y- Angir kartkoordinat. Ikke koordinat obligatorisk? Ikke registrert på grunn av at feltet er deaktivert i datasystemet. Ingen kjente problemer i forhold til kvalitet. Kvaliteten på registreringene er i følge Oslo skadelegevakt (OUS) variabel, dette skyldes ifølge dem først og fremst inndelingen av kodeverdiene på variabelen. Ikke rapportert. Ingen kjente problemer i forhold til kvalitet. Alle som er registrert med Skadested Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei blir også rapportert som veitrafikkulykke. Det er flere skader med Skadested Vei, gate, fortau, gang-, sykkevel som ikke er veitrafikkulykker. Datasettet mangler derfor informasjon om hvor mange personskader som er behandlet pga. veitrafikkulykker. Mange veitrafikkulykker mangler informasjon om hvilket fremkomstmiddel som ble benyttet. Ikke registrert på grunn av at feltet mangler i datasystemet. Produktulykke Angir om dette er en produktulykke. Ikke konsekvent registrert. Selv om skadedatasettet har mangler og feilregistreringer mener vi likevel at dataene gir interessante opplysninger om personskadene som ble behandlet ved Oslo skadelegevakt (OUS) i perioden 1. mai april Det er dessuten som nevnt nyttig å vise eksempler på hvilke nye opplysninger NPR kan gi om personskader når flere akuttmottak har implementert registrering og rapportering. 2.2 Antall personskader behandlet ved Oslo skadelegevakt (OUS) I perioden 1. mai 2009 til 30. april 2010 ble det rapportert personskader fra Oslo skadelegevakt (OUS). Figur 1 viser personskader etter alder og kjønn per 1000 innbyggere i Oslo kommune. Begrunnelsen for å presentere ratetall er at antall personer i de ulike aldersgruppene varierer. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er uproblematisk å beregne ratetall basert på det foreliggende datamaterialet. For det første dekker 9

10 datamaterialet kun skader som er registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS). Personskader for bosatte i Oslo som behandles ved andre enheter er derfor ikke med i datagrunnlaget. Eksempler på dette er private legevakter, direkte innleggelser på sykehusavdelinger og traumeenheten ved Ullevål Universitetssykehus. For det andre er også personer som er bosatt utenfor Oslo i mange tilfeller behandlet ved Oslo skadelegevakt (OUS). For de personskadene som gjenfinnes i aktivitetsdataene i NPR, var 15 prosent bosatt i andre kommuner enn Oslo. De to nevnte forholdene kan skape skjevheter i datamaterialet. Figur 1. Registrerte personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter kjønn og alder. Ratetall per 1000 innbyggere i Oslo kommune. 1. mai april (N= ) 250 Skader per 1000 innbyggere Alder Menn Kvinner Det var personer i aldersgruppen år, samt eldre over 85 år, som oftest ble behandlet for personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS). For disse aldersgruppene ble det i perioden 1. mai april 2010 registrert 140 skader per 1000 innbyggere i Oslo kommune. Det var en markant forskjell i skadefrekvens mellom kvinner og menn. Fram til fylte 54 år utsettes menn for flere personskader enn kvinner. Forskjellen mellom menn og kvinner var størst i aldersgruppen år, hvor det var dobbelt så mange skader hos menn som hos kvinner. For personer fra 55 år og eldre var det flest skader hos kvinner, differansen i skadefrekvens blir større med økende alder. 2.3 Personskader etter kontaktårsak Tabell 1 nedenfor fordeler personskadene ved Oslo skadelegevakt (OUS) etter kontaktårsak. Kontaktårsak angir om skaden skyldes ulykke, vold, villet egenskade eller skade etter lovhjemlet inngripen eller krigshandling. 10

11 Tabell 1. Registrerte personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter kontaktårsak og kjønn. 1. mai april Menn (N= ) Kvinner (N=21 921) Total (N=50 005) Kontaktårsak Prosent Prosent Antall Prosent Ulykkesskade 90,7 94, ,4 Villet egenskade 0,4 1, ,0 Vold, overfall 8,5 3, ,4 Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling 0,1 0,0 39 0,1 Ukjent kontaktårsak 0,2 0,1 98 0,2 Av totalt personskader var registrert med kontaktårsak ulykkesskade personskader var registrert med kontaktårsak vold og overfall, 502 personskader var registrert som Villet egenskade, mens 39 personskader var registrert med kontaktårsak Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling. Fordelingen på kontaktårsak for skaden er ulik mellom kvinner og menn. Mens 8,5 prosent av personskadene for menn var knyttet til vold og overfall, var tilsvarende andel for kvinner 3,6 prosent. For kvinner er det derimot registrert en større andel villede egenskader. 1,8 prosent av personskadene for kvinner ble registrert som villet egenskade, mens bare 0,4 prosent av personskadene for menn ble registrert som villet egenskade. For flere analyser av personskader relatert til vold og overfall, samt villet egenskade viser vi til rapportens kapittel Personskader etter skadested Tabell 2 nedenfor fordeler personskadene ved Oslo skadelegevakt (OUS) etter skadested og kjønn. Skadested er det stedet hvor skadehendelsen oppstod eller startet. 11

12 Tabell 2. Personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter skadested og kjønn. 1. mai april Menn N=(28 084) Kvinner (N=21 921) Totalt (N=50 005) Skadested Prosent Prosent Antall Prosent Bolig, boligområde 24,4 35, ,2 Jordbruksbedrift, skogbruk 0,1 0,1 35 0,1 Lekeplass 0,7 0, ,7 Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor 1,3 3, ,3 Fri natur, hav, sjø og vann 5,1 5, ,3 Sports-, idrettsområde 16,6 8, ,0 Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO 6,3 6, ,3 Annet transportområde 2,0 2, ,0 Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei 21,2 21, ,3 Annet skadested 19,5 14, ,4 Ukjent skadested 2,8 1, ,4 29 prosent av skadene skjedde ved bolig eller boligområde, 21 prosent ved vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei, mens 13 prosent av skadene skjedde ved sports- og idrettsområder. Når personskadene fordeles etter skadested er det også forskjeller mellom menn og kvinner. Mens 35 prosent av personskadene hos kvinner oppstod i bolig eller boligområde, gjaldt dette bare 24 prosent av skadene hos menn. Menn er derimot overrepresentert når det gjelder personskader ved sports- og idrettsområder. Mens 17 prosent av skadene blant menn oppstod ved dette skadestedet var tilsvarende andel for kvinner 8 prosent. 12

13 Figur 2. Personskade ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter utvalgte skadesteder og aldersgruppe. Prosent. 1. mai april (N= ) B Bolig, boligområde I Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor P Sports-, idrettsområde S Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO V Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei 0-19 år år år år 80 år + Stedet hvor personskadene skjer varierer også mellom ulike aldersgrupper. Figur 2 ovenfor viser andelen skader som har oppstått ved fem utvalgte skadesteder i 20-års aldersgrupper. Andelen personskader i bolig og boligområde øker med alderen. Mens om lag 30 prosent av personskadene skjedde i bolig og boligområde for personer i alderen 0-59 år, skjedde i overkant av 50 prosent av skadene i bolig og boligområde for personer over 80 år. For sports- og idrettsområder er tendensen motsatt. Mens om lag 1 av 6 skader oppstår på dette skadestedet i alderen 0-39 år, er det svært få skader ved dette skadestedet for personer som er 40 år og eldre. Personskader ved utdanningsinstitusjoner ( Skole, høyskole, universitet, barnhage, SFO ) skjedde først og fremst i den yngste aldersgruppen fra 0-20 år. Kodeverket i skadedatasettet gir ikke informasjon om skaden har oppstått i barnehage, grunnskole, videregående skole eller høyskole/universitet. Den skadedes alder kan imidlertid benyttes til å sannsynliggjøre skadestedet. En fordeling på alder (ikke vist i figur) viser at 30 prosent av personskadene ved utdanningsinstitusjoner skjedde for personer i barnehagealder (0-5 år), 42 prosent av skadene skjedde i barneskolealder (6-12 år) og 13 prosent i ungdomsskolealder (13-15 år). 14 prosent av skadene skjedde for personer som var 16 år og eldre. For skader på vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei er det en topp for personer i alderen år, mens om lag 30 prosent av skadene oppsto på vei for personer i alderen år, var tilsvarende andeler for personer i alderen 0-19 år og 80 år og eldre, på henholdsvis 12 og 16 prosent. 13

14 2.5 Personskader etter skademekanisme Skademekanisme angir akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysiske agens, variabelen angir hvorvidt skademekanismen er slag, støt, kvelning etc. Tabell 3 nedenfor viser personskadene etter skademekanisme og aldersgruppe. Tabell 3. Personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter skademekanisme og aldersgruppe. 1. mai april Alder 0-19 (N=14 426) (N=19 548) (N= 8 924) (N=4 319) 80 + (N=2 788) Total (N=50 005) Skademekanisme Pros. Pros. Pros. Pros. Pros. Antall Pros. Slag, støt pga. fall 41,2 27,9 40,2 61,6 78, ,7 Slag, støt pga. kontakt med gjenstand, menneske, dyr' 24,3 26,1 19,8 10,3 6, ,9 Kutt, bitt, stikk, skutt 11,6 20,3 15,1 11,0 6, ,3 Akutt overbelastning 11,3 14,9 14,3 9,3 3, ,6 Klemt, fanget, knust 4,2 3,0 3,3 2,0 0, ,2 Forbrenning, røykskader, forfrysning, nedkjøling 2,3 1,9 1,2 0,9 0, ,7 Fremmedlegeme 0,7 0,7 0,9 0,6 0, ,7 Forgiftning, etsning 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 41 0,1 Elektrisitet, stråling, støy, vibrasjon 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 26 0,1 Kvelning drukning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11 0,0 Annen skademekanisme 2,8 3,4 3,2 2,3 1, ,0 Ukjent skademekanisme 1,6 1,6 1,8 2,0 2, ,7 For alle aldersgrupper skjer 9 av 10 skader som en følge av de fire skademekanismene Slag og støt på grunn av fall (40 prosent), Slag og støt på grunn av sammenstøt med gjenstand, menneske eller dyr (22 prosent), Kutt, bitt, stikk og skutt (15 prosent) eller akutt overbelastning (13 prosent). Selv om de fire nevnte skademekanismene er vanligst i alle aldersgrupper er det likevel forskjeller med hensyn til alder. Mens for eksempel 78 prosent av skadene for personer over 80 år er fallskader, er kun 28 prosent fallskader i aldersgruppen år. 2.6 Alvorlighetsgrad Alvorlighetsgrad for skaden forteller i grove trekk hvor alvorlig skaden er, klassifisert ut fra trussel mot livets bestående. Vi gjør oppmerksom på at dette representerer et førsteinntrykk av skaden som gjøres ved mottak av pasienten. Dersom vurderingen av alvorlighetsgrad endres som følge av videre undersøkelse av pasienten, vil ikke alvorlighetsgraden som er registrert i datasettet nødvendigvis bli endret. Oslo skadelegevakt (OUS) har som vist i Tabell A (først i dette kapittelet) uttalt at opplysning om skadens alvorlighetsgrad har svakheter. Dette skyldes blant annet inndelingen av kodeverdiene på alvorlighetsgrad. Ifølge Oslo skadelegevakt (OUS) 14

15 er det reelle antall alvorlige skader dobbelt så høyt som det som er registrert i skadedatsettet. I en nyere versjon av registreringsskjema for skadedatasettet er derfor denne variabelen splittet opp i flere kategorier. Oslo skadelegevakt (OUS) har dessuten også gitt tilbakemelding om at registreringen av dødelige skader er for høyt. Tabellen nedenfor fordeler personskadene ved Oslo skadelegevakt (OUS) etter alvorlighetsgrad og aldersgruppe. Tabell 4. Personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter alvorlighetsgrad og kjønn. 1. mai april 2010 Alvorlighetsgrad Ingen/ubetydelig skade Liten til moderat skade Alvorlig skade Meget alvorlig til kritisk skade Dødelig skade Uoppgitt skadealvor Menn Kvinner Total Prosent (N= ) 1,2 96,0 2,5 0,0 0,0 0,3 Prosent (N= ) 1,5 94,8 3,4 0,0 0,0 0,3 Antall (N=50 005) Prosent 95,4 prosent (47 724) av alle registrerte personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS) ble registrert som liten til moderat skade, mens 2,9 prosent ble registrert som alvorlige skader. Det var svært få skader som ble registrert som meget alvorlige (16 skader) eller dødelige (7 skader). Som nevnt i innledningen til kapittelet er ikke personskader som sendes direkte til traumeenheten ved Ullevål registrert i datasettet. Denne enheten behandler potensielt alvorlige personskader. Andelen alvorlige personskader blir dermed underestimert i tabellen ovenfor. Som vi har sett tidligere utsettes menn for flere skader enn kvinner. Tabell 4 viser imidlertid at kvinner oftere utsettes for alvorlige skader enn menn. Mens 2,5 prosent av skadene hos menn var alvorlige skader, ble 3,4 prosent av skadene hos kvinner vurdert som alvorlige. Figur 3 nedenfor viser andelen (%) skader som ble definert som alvorlige per aldersgruppe. I figuren er kodeverdiene Alvorlige skader, Alvorlige til kritiske skader og Dødelige skader slått sammen. 1,3 95,4 2,9 0,0 0,0 0,3 15

16 Figur 3. Andelen alvorlige skader ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter aldersgruppe. Prosent. 1. mai mai (N= ) Andelen alvorlige skader øker med alderen. Andelen alvorlige skader var på rundt 2 prosent fram til fylte 45 år, deretter økte andelen alvorlige skader fram til aldersgruppen år. For denne aldersgruppen ble i overkant av 10 prosent av skadene definert som alvorlige. 2.7 Oppsummering I denne delen av rapporten har vi presentert de opplysningene i skadedatasettet som er registrert av Oslo skadelegevakt (OUS). I og med at vi kun har samlet inn data fra én enhet i ett år, samt at det er påvist svakheter i datakvaliteten, skal en være forsiktig med å trekke generelle konklusjoner på bakgrunn av de analysene som er gjennomført. Analysene viser likevel interessante forskjeller mellom menn og kvinner, og mellom ulike aldersgrupper med hensyn til frekvensen av skader og i hvilke sammenhenger skadene oppstår. 16

17 3 Personskadedata sammenstilt med aktivitetsdata i NPR Det er viktig å begrense ressursbruken knyttet til registrering av data i akuttmottaket, skadedatasettet inneholder derfor for eksempel ikke informasjon om pasientens status og behandling mottatt etter ankomst ved akuttmottaket. En sammenstilling av skadedatasettet og aktivitetsdataene i NPR ved hjelp av fødselsnummer, gjør det likevel mulig å undersøke pasientforløpet etter ankomst i akuttmottaket. Aktivitetsdataene i NPR inneholder personopplysninger, administrative opplysninger og medisinske opplysninger om alle pasienter som blir behandlet i spesialisthelsetjenesten. Personopplysninger omfatter data om fødselsår, kjønn, bostedskommune og kryptert fødselsnummer. Administrative opplysninger omfatter blant annet data om behandlingssted, omsorgsnivå, dato for behandling og om behandlingen var akutt eller planlagt. Medisinske opplysninger omfatter blant annet data om diagnosekoder og prosedyrekoder. I dette kapitlet gir vi eksempler på hvilken informasjon en sammenstilling med NPR kan gi om ulykker som medfører personskade. 3.1 Datagrunnlag Med unntak av fødselsnummer er det ingen koblingsnøkkel mellom skadedatasettet og aktivitetsdataene. Det er dermed en utfordring å koble opplysningene i skadedatasettet med riktige episoder 5 i aktivitetsdataene. Dette gjelder spesielt for pasienter som er skadet flere ganger i løpet av rapporteringsperioden. En har også utfordringer i forhold til hvilke episoder for en pasient som kan knyttes til den registrerte personskaden i og med at pasientene ofte har vært i behandling i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med annen sykdom i samme periode. I denne rapporten har vi valgt å sammenstille skadedatasettet og aktivitetsdataene ved kun å inkludere den første skaden i rapporteringsperioden for hver pasient. Datagrunnlaget ble dermed redusert fra skader til pasienter. Skadedatasettet ble deretter koblet med aktivitetsdataene ved hjelp av fødselsnummer. Vi definerte episoden nærmest skadetidspunktet som første episode i forbindelse med skaden. 6 Alle episoder som pasienten har hatt i etterkant av personskaden, knyttes til personskaden dersom episodene er registrert med lik hoveddiagnose (definert ved ICD-10 kode, første tre tegn). Kobling mot aktivitetsdata i NPR kunne gjennomføres for 98,6 % (44 694/45 358) av pasientene i datautvalget. I alt episoder ble inkludert. 5 En episode består enten av en poliklinisk kontakt (konsultasjon) eller et avdelingsopphold (innleggelse) 6 Dersom pasienten ikke har en episode som er sammenfallende med skadetidspunkt blir eventuelle episoder som er inntil to dager før skadetidspunkt knyttet til personskaden. Begrunnelsen for dette er at skader som for eksempel har skjedd i helga i noen tilfeller registreres med skadetidspunkt på mandag morgen. 17

18 Flere forhold ved denne koblingen medfører usikkerhet i analyseresultatene. Når vi kun inkluderer én skade per pasient og at setter krav om at diagnosekoden skal være lik som ved skadeepisoden for at den skal relateres til skaden, blir det en underestimering av den aktiviteten personskadene genererer. Det er for eksempel ikke uvanlig at tilstandskoden for en pasient endres selv om behandlingen fortsatt er relatert til personskaden som ble registrert av Oslo skadelegevakt (OUS). Et annet forhold som medfører usikkerhet i analyseresultatene er at aktivitetsdataene i NPR kun inneholder avsluttede episoder. Pasienter som ble skadet i slutten av rapporteringsperioden kunne fortsatt være inneliggende ved rapporteringsperiodens slutt (30. april 2010). Disse episodene er ikke med i datagrunnlaget. 3.2 Omsorgsnivå ved behandling av personskader Figur 4 viser omsorgsnivået personskadene er behandlet på, fordelt etter alvorlighetsgrad for skaden som er registrert i skadedatasettet. Omsorgsnivå er i dette tilfellet delt i to: innleggelse og poliklinisk behandling. Dersom en pasient har vært behandlet på begge omsorgsnivåer er behandlingen klassifisert som innleggelse. Figur 4. Alvorlighetsgrad skade etter omsorgsnivå ved behandling av personskade. Prosent. 1. mai april (N=46 694) 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Liten/moderat Alvorlig Meget alvorlig/kritisk/dødelig Ingen/ubetydelig Total Døgnopphold Poliklinikk 94,3 prosent av personskadene som er registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS) ble kun behandlet på poliklinisk nivå. Andelen innleggelser øker naturlig nok med alvorlighetsgraden for skaden. Mens 4,7 prosent av små til moderate skader resulterte i døgnbehandling, var tilsvarende andeler for alvorlige og meget alvorlige og kritiske skader på henholdsvis 36,2 prosent og 61,5 prosent. 18

19 3.3 Generert aktivitet etter personskader I tabell 5 er det oppgitt ulike mål for hvor mye aktivitet personskadene som er registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS) generer. Aktivitetsmålene presenteres i form av antall polikliniske konsultasjoner, antall døgnopphold, sum liggedager og sum kostnader. Sum kostnader er beregnet på grunnlag av kostnadsvektene som er knyttet til DRGsystemet. På bakgrunn av kostnadsinformasjon som innehentes årlig fra sykehusene, beregnes det gjennomsnittskostnader per DRG 7. Sum kostnader viser altså gjennomsnittskostnaden for den DRG-en den enkelte behandlingsepisode som er knyttet til personskaden, er gruppert til. Vi gjør oppmerksom på at denne kostnadsberegningen er usikker da vi ikke har informasjon om behandlingen som pasientene som er registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS) mottar er mindre eller mer ressurskrevende behandling enn gjennomsnittet i den aktuelle DRG-en. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet. Tabell 5. Generert aktivitet etter personskader registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter alvorlighetsgrad. 1. mai april Alvorlighetsgrad Antall skader Antall polikliniske Antall døgn- Sum liggetid Sum kostnader Sum kostnad konsul opphold oppgitt i per skade tasjoner 1000 kroner Liten/moderat Alvorlig Meget alvorlig/kritisk Dødelig Ingen/ubetydelig skade Uoppgitt skadealvor Total De personskadene resulterte i polikliniske konsultasjoner, og innleggelser. De innleggelsene førte totalt til liggedager ved somatiske sykehus. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig liggetid på 4,7 dager ved personskader som førte til innleggelse. Sum kostnader for personskadene som var registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS) ble totalt beregnet til ca 146 millioner kroner. Sum kostnader per personskade økte med alvorlighetsgraden for skaden. Mens lite til moderate skader hadde en gjennomsnittskostnad på kr per skade, ga alvorlige og meget alvorlige skader en refusjon på henholdsvis til kroner. 3.4 Utskrivingsdiagnose I tabell 6 er personskadene ved Oslo skadelegevakt (OUS) fordelt etter hoveddiagnosen som er registrert ved utskrivingstidspunktet for den første episoden 7 Helsedirektoratet (2008): Innsatsstyrt finansiering IS

20 etter skadetidspunktet. Ved multiple skader, hvor det dreier seg om flere skadediagnoser, er det den mest ressurskrevende diagnosen som skal registreres som hoveddiagnose. Dette vil ofte være den diagnosen som har forårsaket flest liggedager, eller årsaken til at pasienten ble operert. Diagnosekodene rapporteres i NPR i henhold til ICD-10. I tabellene nedenfor er diagnosene gruppert i hovedgrupper. Tabell 6. Personskader ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter utskrivingsdiagnose. 1. mai april Diagnose Antall Andel (%) Hjernerystelse ,5 Brudd i ansikt 503 1,1 Brudd, forstuing, whiplash rygg/nakke ,7 Brudd ribben/brystben 940 2,1 Brudd i skulder, arm, hånd, finger ,9 Forstuvning/dislokasjon skulder, arm, 3175 hånd, finger 7,1 Brudd bekken, hofte 332 0,7 Brudd i ben, fot ,6 Forstuvning/dislokasjon hofte, ben, fot ,4 Overflateskade ,9 Åpne sår ,5 Andre skader ,3 Total ,0 47 prosent av skadene var overflateskader og åpne sår. Utover dette var de mest vanlige skadene forstuvning/dislokasjon i hofte, ben, fot (11 prosent), brudd i skulder, arm, hånd, finger (11 prosent) og forstuvning/dislokasjon i skulder, arm, hånd, finger (7 prosent). I rapportens vedlegg presenteres utskrivingsdiagnosen mer detaljert fordelt etter aldersgrupper. Denne vedleggstabellen viser at det er forskjeller mellom de ulike aldersgruppene med hensyn utskrivingsdiagnose. Forstuvningsskader og dislokasjoner står for en større andel av skadene i de yngste aldersgruppene, mens bruddskader er mer utbredt i de eldste aldersgruppene. For eksempel var 9 prosent av skadene forstuving av ankel og fot for aldersgruppen 0-19 år, tilsvarende andel for personer over 80 år var 0,5 prosent. 8,2 prosent av skadene for personer over 80 år brudd i bekken og hofte, mens under 0,1 prosent var registrert med denne utskrivingsdiagnosen blant personer under 20 år. 20

21 Figur 5. Andelen alvorlige skader ved Oslo skadelegevakt (OUS) etter utskrivingsdiagnose. Prosent. 1. mai april ,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Hjernerystelse Brudd i ansikt Brudd, forstuing, whiplash rygg... Brudd ribben/brystben Brudd i skulder, arm, hånd, finger Forstuvning skulder, arm, hånd,... Brudd bekken, hofte Brudd i ben, fot Forstuvning hofte, ben, fot Overflateskade Åpne sår Andre skader Figur 5 viser andelen alvorlige skader for de ulike diagnosegruppene. Det var brudd i bekken og hofte som oftest ble vurdert som alvorlige skader, 23 prosent av disse skadene ble vurdert som alvorlige. Deretter følger brudd i skulder, arm, hånd, finger (12 prosent) og brudd ben og fot (9 prosent). Diagnoser med minst alvorlige skader var forstuvning/dislokasjon i hofte, ben og fot (1 prosent), åpne sår (0,4 prosent) og overflateskader (0,3 prosent). 3.5 Sammenstilling med andre registre I denne delen av rapporten har vi vist eksempler på hvilke nye opplysninger en får om den enkelte personskaden ved å sammenstille skadedatasettet med aktivitetsdataene i NPR. I henhold til Norsk pasientregisterforskriften kan NPR sammenstilles med Det sentrale folkeregisteret, sosioøkonomiske registre i Statistisk sentralbyrå og med de øvrige sentrale helseregistrene i Norge. En slik sammenstilling vil kunne gi ytterligere kunnskap om de registrerte personskadene. Ifølge rapporten Sosioøkonomiske forskjeller i ulykkesskader fra Folkehelseinstituttet 8 har det vært lite forskning på sammenhengen mellom sosiale faktorer og ulykker som medfører personskade. Forskning fra andre land viser imidlertid at personer med lav sosioøkonomisk status og personer som bor i mindre velstående områder i større grad utsettes for ulykker som medfører personskade. En sammenstilling av skadedatasettet i NPR og sosioøkonomiske opplysninger i registre i SSB vil gi nye muligheter til å overvåke denne problematikken i Norge. 8 Alver, Hesselberg & Lyshol 2009: Sosioøkonomiske forskjeller i ulykkesskader. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Rapport 2009:9 21

22 En sammenstilling med andre registre vil dessuten gi ytterligere informasjon om konsekvenser av ulykker som medfører personskade, for eksempel i forhold til dødsfall, sykefravær og uføretrygd. 22

23 4 Eksempler på analyser av ulike typer skader I denne delen av rapporten presenterer vi eksempler på mer detaljerte analyser. Vi har valgt å fokusere på fallskader, skader forårsaket av vold, veitrafikkskader og selvpåførte skader ( villet egenskade ). 4.1 Fallskader Fallskader defineres som personskader som er registrert med skademekanisme Slag, støt pga. fall. Fallskader inkluderer fall på samme nivå eller til lavere plan, snubling, glidning, fall i trapp, fall på rulleski, ski, skøyter osv. I tabell 7 nedenfor er fallskadene fordelt etter skadested og aldersgruppe. Tabell 7. Antall fallskader ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter skadested og aldersgruppe. 1. mai april Skadested 0-19 år år år år 80 år + Total Bolig, boligområde Jordbruksbedrift, skogbruk Lekeplass Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor Fri natur, hav, sjø og vann Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO Annet transportområde Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei Annet skadested Ukjent skadested Total Det var i alt registrert fallskader ved Oslo skadelegevakt (OUS). Det hyppigst registrerte skadestedet er bolig og boligområde hvor det var registrert fallskader. Deretter fulgte vei, gate og fortau med registrerte fallskader. Skadestedet for fallskadene varierer med alder. Mens vanligste skadested for personer i aldersgruppen 0-20 år og 80 år og eldre er bolig og boligområde, er vanligste skadested for personer i aldersgruppen år vei, gate og fortau. For de yngste aldersgruppene skjer dessuten en stor andel av fallskadene ved sports- og idrettsområde og skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO. Disse 23

24 skadestedene for fallskader er naturlig nok tilnærmet fraværende for de eldre aldersgruppene. Figur 6 viser antall fallskader per 1000 innbyggere i Oslo kommune. Vi viser til rapportens kapittel 2 hvor vi redegjør for usikkerhet i beregningen av ratetall. Figur 6. Antall fallskader registrert av Oslo skadelegevakt (OUS) per 1000 innbyggere i Oslo kommune, etter kjønn og alder. 1. mai april (N= ) Menn Kvinner år 5-9 år år år år år år år år år år år år år år år år år 90 år og eldre Totalt for alle aldersgrupper ble det registrert 34 fallskader per 1000 innbyggere i Oslo kommune. Flest fallskader ble registrert i aldersgruppene år (60 per 1000 innbyggere) og 80 år og eldre (93 per 1000 innbyggere). Ser en på fallskader uavhengig av alder er det like mange skader for kvinner og menn. Det er imidlertid ulikt når i livsløpet kvinner og menn utsettes for fallskader. For både kvinner og menn var det en nedgang i antall fallskader etter fylte 14 år. Mens fallskadene for menn ikke begynte å øke før fylte 65 år, var det en økning i antall fallskader for kvinner fra fylte 40 år. Antall fallskader økte sterkt både for kvinner og menn fra fylte 75 år. 24

25 Tabell 8. Generert aktivitet etter personskader registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter alvorlighetsgrad. 1. mai april Aldersgruppe Antall skader Antall polikliniske Antall døgnopphold Sum liggetid Sum kostnader Sum kosntnader konsultasjoner oppgitt i 1000 per skade kroner 0 til 19 år til 39 år til 59 år til 79 år år Total Som for tabell 5 er tallene som presenteres i tabell 8 basert på kobling av skadedatasettet med aktivitetsdataene i NPR, og derfor må også disse resultatene tolkes med forsiktighet. Av i alt fallskader som var registrert i skadedatasettet ble fallskader gjenfunnet i aktivitetsdataene til NPR. Disse resulterte i polikliniske konsultasjoner og innleggelser. Sum kostnader var på 97 millioner kroner, eller en gjennomsnittlig kostnad på 5 469,- per skade. Det er en klar tendens til at ressursbruken etter fallskader øker med alderen til pasienten. Mens bare 1 av 20 fallskader i aldersgruppen 0 til 19 år førte til innleggelse, førte hver tredje fallskade for de over 80 år til innleggelse. Det er også en markant forskjell i liggetid. Mens gjennomsnittlig liggetid for innlagte pasienter i aldersgruppen 0 til 19 år var 1,4 dager var tilsvarende tall for innlagte over 80 år 5,2 dager. 25

26 Tabell 9. Fallskader registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS) etter utskrivingsdiagnose. Antall og prosent. 1. mai april Total Diagnose % % % % % N % Hjernerystelse 8,1 5,8 3,9 3,5 2, ,4 Brudd i ansikt 0,7 0,8 0,6 0,7 0, ,7 Brudd, forstuing, whiplash rygg/nakke 1,5 3,3 2,6 1,0 1, ,1 Brudd ribben/brystben 0,4 3,5 6,3 5,6 3, ,4 Brudd i skulder, arm, hånd, finger 20,2 16,3 23,6 29,7 18, ,9 Forstuvning/dislokasjon skulder, arm, 8,7 12,5 10,4 6,7 2, ,2 hånd, finger Brudd bekken, hofte 0,1 0,2 0,7 3,5 10, ,8 Brudd i ben, fot 3,8 5,0 5,4 6,9 4, ,8 Forstuvning/dislokasjon hofte, ben, fot 5,6 10,0 5,7 3,7 1, ,1 Overflateskade 32,7 28,3 26,1 20,8 30, ,4 Åpne sår 15,9 10,6 10,1 11,7 13, ,5 Andre skader 2,6 3,6 4,7 6,4 10, ,6 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,0 Tabell 9 viser at 41 prosent av fallskadene resulterte i mindre utvendige skader som overflate- og sårskader. 21 prosent førte til brudd i skulder, arm, hånd, finger, mens 9 prosent førte til forstuvning/dislokasjon av skulder, arm, hånd og finger. Tabellen viser at det er forskjeller mellom aldersgruppene med hensyn til utskrivingsdiagnoser for fallskader. Mens 10 prosent av skadene for personer som var 80 år og eldre var brudd i bekken, hofte, var tilsvarende andel for aldersgruppen 0-59 under 1 prosent. 8 prosent av fallskadene i alderen 0-19 førte til hjernerystelse, tilsvarende andel for personer som var 80 år eller eldre var på 2 prosent. Det var ellers en tendens til at forstuvningskader og dislokasjoner var vanligst for aldersgruppen år. 4.2 Voldsskader I dette avsnittet presenterer vi statistikk for personskader som er registrert med kontaktårsak skade Voldsskader. Voldsskader defineres som skader påført etter slagsmål, håndgemeng, mishandling, mord, drap og drapsforsøk. Tabell 10 viser voldsskader etter skadested og kjønn. 26

27 Tabell 10. Voldsskader registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter skadested og aldersgruppe. Antall og prosent. 1. mai april Menn (N=2 381) Kvinner (N= 797) Total (N= 3 178) Skadested Prosent Prosent Antall Prosent Bolig, boligområde 10,4 42, ,5 Jordbruksbedrift, skogbruk 0,0 0,0 0 0,0 Lekeplass 0,0 0,0 0 0,0 Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor 1,5 4,1 68 2,1 Fri natur, hav, sjø og vann 0,5 0,6 18 0,6 Sports-, idrettsområde 0,9 0,3 23 0,7 Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO 1,8 4,0 75 2,4 Annet transportområde 4,5 2, ,0 Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei 41,2 20, ,0 Annet skadested 31,6 19, ,6 Ukjent skadested 7,6 5, ,0 Det ble i alt registrert voldsskader. I tre av fire tilfeller var det menn som ble utsatt for voldsskader. Vanligste skadested for menn var vei, gate, fortau, gang- og sykkelvei (41 prosent). Tilsvarende andel for kvinner var 21 prosent. Mens vanligste skadested for kvinner er bolig og boligområde (43 prosent), var bare en liten andel av menn utsatt for voldsskader registrert med bolig og boligområde som skadested (10 prosent). Figur 7 viser antall voldsskader etter kjønn og aldersgruppe per 1000 innbyggere i Oslo kommune. 27

28 Figur 7. Antall voldsskader registrert av Oslo skadelegevakt (OUS) per 1000 innbyggere i Oslo kommune, etter kjønn og alder. 1. mai april 2010 (N= 3 178) Menn Kvinner år 5-9 år år år år år år år år år år år år år år år år år 90 år og eldre Risikoen for å bli utsatt for voldsskader er høyest i aldersgruppen år, med en topp i aldersgruppen år for både kvinner og menn. Det er en markant forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder forekomst av voldsskader. I gjennomsnitt behandles menn for voldsskader tre ganger så ofte som kvinner. Forskjellen mellom kjønnene er størst i aldersgruppen år hvor menn utsettes for vold fire ganger så ofte som kvinner. Nedenfor presenteres antall voldsskader etter tid, inndelt i ukedag og klokkeslett. 28

29 Figur 8. Antall voldsskader registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter kjønn og ukedag. 1. mai april 2010 (N= 3178) Menn Kvinner Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Av de totalt voldsskadene som er registrert for menn ble registrert med skadetidspunkt på lørdag eller søndag, over halvparten av voldsskadene menn utsettes for, ble dermed registrert på disse to ukedagene. Også for kvinner ble det relativt sett registrert flest skader på lørdag og søndag, men forskjellen fra hverdagene var ikke like markant som hos menn. For kvinner ble om lag 40 prosent av voldsskadene registrert på lørdag og søndag. I figur 9 nedenfor er voldsskadene fordelt etter når på døgnet skaden er registrert. Figur 9. Antall voldsskader registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS) etter klokkeslett. 1. mai april 2010 (N= 3 178) Menn Kvinner Tid For menn øker registreringen av antall voldsskader fra morgenen og utover mot kvelden og natten, i overkant av 4 av 10 skader ble registrert i tidsrommet fra 1 til klokka 4 om natten. Selv om det relativt sett også er registrert flere skader på 29

30 kvinner i dette tidsrommet fordeler voldsskader for kvinner seg jevnere utover døgnet. Tabell 11. Generert aktivitet etter voldsskader registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS), etter alvorlighetsgrad. 1. mai 31. desember Kjønn Antall skader Antall polikliniske konsultasjoner Antall døgnopphold Sum liggetid Sum kostnader oppgitt i 1000 kroner Sum kostnader per skade Menn Kvinner Total Resultatene i tabell 11 er basert på kobling av skadedatasettet med aktivitetsdataene i NPR, og det er derfor usikkerhet knyttet til resultatene. Av de totalt voldsskadene som ble registrert i skadedatasettet ved Oslo skadelegevakt (OUS) var det som får kobling mot aktivitetsdataene i NPR. Skadene medførte polikliniske konsultasjoner og 171 innleggelser. Gjennomsnittlig liggetid for de som ble innlagt var 1,9 dager. Sum kostnader var om lag 8,4 millioner, dette gir en kostnad på kroner per voldsskade. Figur 10. Voldsskader registrert ved Oslo skadelegevakt (OUS) etter utskrivingsdiagnose. Prosent. 1. mai april (N = 2752) 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Hjernerystelse Brudd i ansikt Brudd, forstuing, whiplash rygg... Brudd ribben/brystben Brudd i skulder, arm, hånd, finger Forstuvning skulder, arm, hånd,... Brudd bekken, hofte Brudd i ben, fot Forstuvning hofte, ben, fot Overflateskade Åpne sår Andre skader Figur 10 ovenfor viser utskrivingsdiagnose for pasienter som er registrert med voldsskade ved Oslo skadelegevakt (OUS). 66 prosent av voldsskadene førte til overflateskader og åpne sår. Av de mer alvorlige skadene var det hjernerystelse (10 prosent) og brudd i ansikt (8 prosent) som var var hyppigst forekommende 30