IS Personskadedata Norsk pasientregister

Transkript

1 IS-2001 Personskadedata 2011 Norsk pasientregister

2

3 Heftets tittel: Personskadedata 2011 Norsk pasientregister Utgitt: 06/2012 Bestillingsnummer: IS-2001 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: May-Britt Aronsen Bente Urfjell Rapporten publiseres kun elektronisk.

4 Innhold Sammendrag Innledning Innhold i personskadedata Kontaktårsak Skadested Skademekanisme Alvorlighetsgrad Aktivitet ved skadetidspunkt Veitrafikkulykker Produktulykker 14 2 Rapporterende enheter Tilleggskoder i ICD Kvalitet i dataelementene i personskadedata 20 2

5 Sammendrag Rapportering av FMDS personskade til Norsk pasientregister har vært pålagt for alle somatiske sykehus samt de kommunale legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim siden På tross av pålegget var det i 2011 kun åtte av 26 rapporteringspliktige enheter som rapporterte sine data til NPR: Skadelegevakten ved OUS Sørlandet sykehus HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Innlandet HF Helse Stavanger HF St. Olavs hosptial HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF Det store flertallet av landets helseforetak rapporterer altså ikke data om personskader. Det ble rapportert personskadedata fra de åtte overnevnte helseforetakene for tilfeller for I aktivitetsdata fra de samme enhetene finner vi at det er behandlet i overkant av nye skadetilfeller i 2011 (mer om dette i kapittel 2). Skadelegevakten ved Oslo Universitetssykehus (OUS) rapporterer nært komplett antall tilfeller med personskadedata sett i forhold til antall behandlede nye skader. De andre helseforetakene har i gjennomsnitt rapportert personskadeopplysninger for en femtedel av skadetilfellene. Disse enhetene har startet registrering relativt nylig, og vi regner med at rapporteringen vil bli mer komplett når gode registreringsrutinger er innarbeidet. Nasjonalt ble det behandlet i overkant av nye skadetilfeller i spesialisthelsetjenesten i Altså gjenstår mye før vi har personskadedata som beskriver alle nye personskader som blir behandlet i spesialisthelstjenesten. Det er viktig å vurdere kompletteten og kvaliteten på dataelementene når en ser på presentasjonen av tall i denne rapporten. De fleste personskadene som ble innrapportert til Norsk pasientregister var resultat av ulykker, og fall var årsak til svært mange av disse. Data omfatter også personskader som skyldes vold/overfall og egenskader. De fleste skadene har lav alvorlighetsgrad, men vi ser at jo eldre en person er, jo mer sannsynlig er det at en skade er av alvorlig karakter. De aller fleste skadene skjedde i boligområde (22 000) eller vei, fortau (16 000). Det er også et visst innslag av jobbrelaterte skader (1770), og de fleste av disse gjelder bygg/anleggsvirksomhet og industri. Kvaliteten i de enkelte dataelementene varierer. Viktige elementer som skadedato, skadested og skademekanisme er av god kvalitet, mens skadestedskommune og parametre som beskriver arbeidsulykker og veitrafikkulykker er av dårligere kvalitet. Registreringssystemet som brukes ved Skadelegevakten ved OUS har ikke vært tilrettelagt for registrering av alle parametre, men det er grunnlag for bedre kvalitet ettersom IT-systemet nå er endret. Kvaliteten i de enkelte dataelementene relativt god fra de andre rapporteringsenhetene. 3

6 Innledning Formålet med rapporten er å presentere hovedtrekk i data om personskader som er rapportert til Norsk pasientregister for Skader og ulykker er en stor utfordring for folkehelsen. Tall fra Dødsårsaksregisteret viser at personer døde som direkte følge av skader og ulykker i Data fra Norsk pasientregister (NPR) viser at nye skadetilfeller ble behandlet i spesialisthelsetjenesten i Skadetilfeller (både nye og gamle) genererte ca liggedøgn og polikliniske konsultasjoner. Forebygging av skader og ulykker er derfor viktig. Den tverrdepartementale nasjonale strategien «Ulykker i Norge» ( ) peker på nødvendigheten av å sikre oppdatert kunnskap om ulykker som medfører personskader i Norge for å kunne forebygge på rett måte. Et tiltak i strategien er å sikre høy kvalitet og god tilgjengelighet på skadedata fra NPR. Alle somatiske sykehus og utvalgte kommunale legevakter (Oslo, Bergen, Trondheim) har siden 2009 hatt en rapporteringsplikt på felles minimum datasett (FMDS) med omstendighetene rundt personskader som blir behandlet ved enhetene. Dataelementene i FMDS skal rapporteres for alle nye tilfeller av personskade og ulykke. For å begrense rapporteringsbyrden og sikre at alle personskader blir registrert, skal datasettet inneholde færrest mulig dataelementer. Flere års registrering har vist at tid brukt til registrering av opplysningene gjennomsnittlig er 1-2 minutter pr skadetilfelle. Samtidig skal opplysningene tilfredsstille behovet for oppdatert kunnskap om skadene. Variablene i FMDS personskade er listet opp i tabell 9 (kapittel 3). Fødselsnummer skal rapporteres for alle skadetilfeller. For alle enheter, unntatt Helse Midt-Norge, er rapporteringen av fødselsnummer ganske komplett (gjennomsnittlig 96 prosent). Dette gjør det mulig å analysere opplysninger om personskader i sammenheng med øvrige opplysninger om behandling, diagnoser osv som finnes i andre deler av data som NPR forvalter. Det muliggjør også interessante koblinger mot andre personidentifiserbare registre som inneholder for eksempel sosioøkonomiske og demografiske opplysninger. For sykehus i Midt- Norge er det ikke rapportert fødselsnummer for personskadedataene. Det har tatt lang tid å få implementert skadedatasettet. Mangler i datasystemer og registreringsrutiner ved mange av enhetene som skal rapportere har vært en begrensning. Nå har de fleste enhetene tilgjengelige registreringssystem, men ikke alle er kommet i gang med god registrering. Helse og omsorgsdepartementet har i sine oppdragsbrev til de regionale helseforetakene (RHF) for 2012 opplyst om at RHFene vil bli målt på hvor mange helseforetak som rapporterer komplette og kvalitetssikrede personskadeopplysninger til NPR. Det er derfor flere forhold som tilsier at data for kommende år vil være mer komplett enn det som presenteres her. På grunn av de mangler som ennå er i personskadedata er det viktig å tolke tallene i denne rapporten med varsomhet. 4

7 1 Innhold i personskadedata 2011 I dette kapittelet beskrives innholdet i rapporteringen av noen av dataelementene. Det er totalt rapportert FMDS personskade i 2011 fra åtte helseforetak. Kapittel 2 og 3 gir oversikt over kompletthet og kvalitet i personskadedataene. Manglene som er beskrevet i de to påfølgende kapitlene fører til at dataene må brukes med varsomhet. 1.1 Kontaktårsak Kontaktårsak er en angivelse av hva som er årsaken til at skaden har oppstått. Tabellen under viser hvilke ulike kontaktårsaker som brukes, og hvordan dette fordeler seg mellom kvinner og menn. Tabell 1 Kontaktårsak fordelt på kjønn. Kontaktårsak Menn Kvinner prosent Totalt antall Ulykkesskade 90,8 93,0 91, Vold, overfall 6,0 2,7 4, Villet egenskade 0,8 1,7 1,2 916 Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling 0,2 0,2 0,2 143 Ukjent kontaktårsak 2,2 2,4 2, Totalt antall Tabellen viser at det er innrapportert betydelig flere skader for menn enn for kvinner. De aller fleste personskadene det er rapportert FMDS for er ulykkesskader. Kvinner er overrepresentert i forhold til menn når det gjelder villet egenskade, mens det er motsatt for voldsskader. Andelen med ukjent kontaktårsak er lav. Rapporten Personskadedata i Norsk pasientregister 1 (IS-1845 fra 2010) gir eksempler på hvordan personskadedata kan sammenstilles med aktivitetsdata i NPR og gi utfyllende opplysninger. Det er bl.a. vist at en stor andel av pasienter behandlet for villet egenskade også mottok behandlingstilbud fra psykisk helsevern i samme periode. 1.2 Skadested Klassifisering av skadested er viktig for oppfølging og forebygging. Tabellen under viser skadested fordelt på kjønn

8 Bolig og boligområde er vanligste skadested, deretter følger vei, gate, fortau. Til sammen står disse to kategoriene for mer enn halvparten av de rapporterte skadetilfellene. Figuren viser at menn er overrepresentert i ulykker på sports- og idrettsområde, mens det er flest kvinner som blir skadet i bolig og boligområde og på helseinstitusjoner. 14 prosent av skadene er rapportert med annet skadested. En del skadesteder er med hensikt utelatt fra kodeverket for å holde mulige kodeverdier på et lavt nivå. Dette gjelder for eksempel industriarbeidsplasser som kan identifiseres via arbeidsgivers bransje ved arbeidsulykker. Skadested er ukjent for under 5 prosent av skadetilfellene, vi vil dermed si at datakvaliteten er tilfredsstillende. Figur 1 Skadested fordelt på kjønn. Prosent innen hver kategori. Mann (N=43 075) Kvinne (N=34 819) Total (N=77 894) Bolig, boligområde Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei 9 Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO Fri natur, hav, sjø og vann Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor Annet transportområde Lekeplass Jordbruksbedrift, skogbruk Annet skadested Ukjent skadested 6

9 1.3 Skademekanisme Skademekanisme er en viktig parameter som beskriver hva som har forårsaket skaden. Mekanisme er her ment som en akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysisk agens, som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelse som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå. I noen tilfeller (drukning og forfrysning) som et plutselig fravær av nødvendige agens som oksygen eller varme. I tabellen under presenteres skademekanisme fordelt på aldergrupper. Tabell 2 Skademekanisme fordelt på aldersgrupper. Prosent i kolonnen 0 til til til til Totalt % antall Slag, støt pga. fall 46,5 31,5 45,1 64,8 79,2 45, Slag, støt pga. kontakt med 23,6 26,2 17,9 10,0 5,4 20, gjenstand, menneske, dyr Kutt, bitt, stikk, skutt 8,7 17,2 13,0 8,9 5,1 12, Akutt overbelastning 8,7 12,7 11,2 6,4 2,6 9, Klemt, fanget, knust 4,4 3,8 3,8 2,6 0,7 3, Forbrenning, røykskader, forfrysning, nedkjøling 2,1 1,5 1,2 0,8 0,2 1, Fremmedlegeme 0,7 0,9 1,2 0,8 0,2 0,8 654 Forgiftning, etsning 0,4 0,7 0,7 0,3 0,1 0,5 396 Elektrisitet, stråling, støy, vibrasjon 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 71 Kvelning drukning 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 25 Annen skademekanisme 2,1 2,3 2,2 1,8 1,3 2, Ukjent skademekanisme 2,9 3,0 3,6 3,7 5,1 3, Totalt antall Tabellen tyder på at datakvaliteten er god på dette feltet, andel ukjent mekanisme er 3,3 prosent. 45 prosent av personskadene er forårsaket av fall. For personer over 60 år utgjør fallskader om lag 70 prosent av rapporterte skader. I neste tabell har vi sett nærmere på hvor fallskadene skjer. Tabellen viser skadested fordelt på aldersgrupper for de personskadene som er rapportert som fallskader. 7

10 Tabell 3 Alle personskadetilfeller med skademekanisme Slag, støt pga fall. Skadested fordelt på aldersgrupper. Prosent i kolonnen. 0 til til til til Totalt % antall Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei Bolig, boligområde Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO Fri natur, hav, sjø og vann Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor Lekeplass Jordbruksbedrift, skogbruk Annet transportområde Annet skadested Ukjent skadested Totalt antall Tabellen viser for det første at mange fall skjer på vei, gate, fortau, gang- og sykkelveier samt i bolig, boligområder og til sammen utgjør de to skadestedskategoriene langt over halvparten av fallskadene. Vi ser også at det er store forskjeller i skadested for de ulike aldersgruppene. Yngre pasienter er oftest utsatt for fallskader i bolig, boligområde og i utdanningsinstitusjoner, barnehager og SFO. For personer i midlere aldersgrupper (20-59 år) oppstår fallskader oftest i veiområder. For eldre er det fall i bolig, boligområde og i helseinstitusjoner som er dominerende. 1.4 Alvorlighetsgrad Alvorlighetsgrad er en grov inndeling av hvor alvorlig skadet pasienten er. Kodeverket for alvorlighetsgrad inneholder nå følgende koder: ingen/ubetydelig skade liten skade moderat skade alvorlig skade uoppgitt skadealvor I utviklingsperioden av FMDS personskade var liten og moderat i samme kategori. Alvorlige skader var differensiert i alvorlig, meget alvorlig, kritisk og dødelig. Kodeverket fra utprøvningsperioden har blitt brukt i registreringen ved Skadelegevakten ved OUS helt fram til oktober 2011, for OUS kan vi derfor ikke skille mellom personskader med liten og moderat alvorlighetsgrad i Ved OUS rapporteres skader fra Skadelegevakten. De mest alvorlige skadene kan antas å komme inn ved traumemottaket. Det blir foreløpig ikke rapportert FMDS 8

11 personskade fra traumemottaket, og derfor har vi ikke informasjon om de mest alvorlige personskadene fra Oslo-området. Tabell 4 Kontaktårsak fordelt på alvorlighetsgrad. Prosent i kolonnen. Ulykkesskade Villet egenskade Vold, overfall Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling Ukjent kontaktårsak Totalt % antall Ingen/ubetydelig skade Liten/moderat skade 2,7 1,9 3,9 0,7 3,3 2, ,8 79,8 91,2 93,0 32,7 88, Alvorlig skade 4,1 11,2 3,6 3,5 2,0 4, Uoppgitt skadealvor 3,4 7,1 1,3 2,8 62,1 4, Totalt antall De fleste personskadetilfellene er ulykkesskader med liten eller moderat alvorlighetsgrad ( tilfeller). Tabellen viser at villet egenskade oftere er av alvorlige grad enn skader som har oppstått på grunn av ulykker eller vold. I figuren under er alvorlige skader vist i forhold til aldersgruppene, og vi ser at det for eldre pasienter er høyere forekomst av alvorlige skader. Figur 2 Andel alvorlige skader for aldersgrupper. Gjennomsnitt for alle aldersgrupper er 4,1 prosent. 14,0% 12,9% 12,0% 10,0% 8,0% 8,8% 6,0% 4,0% 4,3% 2,0% 2,2% 2,8%,0% 0 til 19 år 20 til 39 år 40 til til

12 1.5 Aktivitet ved skadetidspunkt I aktivitet ved skadetidspunkt skal den skadedes hovedaktivitet i skadeøyeblikket, eller den situasjon den skadede var i, registreres. Alle skadetilfeller ved Skadelegevakten ved OUS er rapportert med annen eller ukjent aktivitet. Også fra de andre enhetene er kategorien annen brukt i et visst omfang. Den store andelen hvor aktivitet er registrert som annen innebærer at datakvaliteten ikke kan betraktes som tilfredsstillende på dette punktet. Figuren under viser fordelingen av aktivitet ved skadetidspunkt slik det er rapportert til NPR. Figur 3 Aktivitet ved skadetidspunkt 2011 Når aktivitet ved skadetidspunkt er inntektsgivende arbeid eller på vei til/fra arbeid, skal også arbeidsgivers bransje registreres. Kodeverket for arbeidsgivers bransje er basert på øverste nivå i SSB sin standard for næringsgruppering (SN2007). Figuren under viser arbeidsgivers bransje for de personskadene som er rapportert med inntektsgivende arbeid og skade på vei til/fra arbeid. Det er innrapportert ulykker i arbeid og på vei til/fra arbeid fra svært mange ulike sektorer, men at det største antallet gjelder bygg/anlegg samt industri. Manglene i datagrunnlaget gjør at dette resultatet ikke uten videre kan tolkes som nasjonalt beskrivende. 10

13 Figur 4 Arbeidsgivers bransje ved skadested i arbeid og til/fra arbeid. N=

14 Det store flertallet av personskader er forårsaket av ulykker. Tabell 5 viser en oversikt over skadested og aktivitet ved skadetidspunkt for ulykkesskader. Siden aktivitet ved skadetidspunkt ikke er rapportert riktig fra OUS, har vi i denne tabellen valgt å utelate data fra OUS. Tabell 5 Skadested fordelt på aktivitet ved skadetidspunkt. Ulykkesskader. Antall. Inntektsgivende arbeid På vei til/fra arbeid Utdanning Sport, idrett, mosjon i utdanning Idrett, sport og trening i fritid Lek hobby fritidsaktivitet Annen aktivitet Ukjent aktivitet Total Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei (ekskl. trafikkulykker) Trafikkulykker på vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei Bolig, boligområde Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO Fri natur, hav, sjø og vann Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor Lekeplass Jordbruksbedrift, skogbruk Annet transportområde Annet skadested Ukjent skadested Totalt Sammenlikning av aktivitet ved skadetidspunkt og skadested gir mange muligheter for klassifisering av ulykkesskader. Vi ser for eksempel at 3 prosent av trafikkulykkene er arbeidsulykker (inntektsgivende arbeid). Vi ser også at selv om over ulykkestilfeller er rapportert med den uspesifikke koden annen aktivitet, så kan disse skadene differensieres ved å se på skadested, og nær halvparten av disse skjedde i bolig/boligområde. Prosentandelene av hovedgrupper av ulykkestyper basert på skadested og aktivitet i denne tabellen, er i flere tilfeller ganske like med andelene som ble registrert i det tidligere Skaderegisteret i perioden på Nasjonalt folkehelseinstitutt (Guldvog et al 1992). 1.6 Veitrafikkulykker Feltet veitrafikkulykke er et ja/nei felt, der det skal angis om det har vært en veitrafikkulykke eller ikke. Hvis det er en veitrafikkulykke skal den skadedes fremkomstmiddel registreres. Kartkoordinater for stedsbestemmelse kan også fylles ut. 12

15 Kravet for at en ulykke skal defineres som en veitrafikkulykke er at den skal ha funnet sted på skadested vei, gate, fortau, gang- sykkelvei og det skal ha vært et kjøretøy i bevegelse involvert. På grunn av en feil i datasystemet ved OUS blir alle ulykker på vei, gata, fortau, gang- og sykkelvei rapportert som veitrafikkulykker uavhengig av om det er kjøretøy i bevegelse involvert eller ikke. Derfor er det ikke mulig ut fra innrapporterte data å si noe sikkert om hvor mange personskader som skyldes veitrafikkulykker. Fremkomstmiddel er rapportert for 21 prosent av rapporterte veitrafikkulykker. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor komplett rapporteringen av fremkomstmiddel er siden vi ikke har en riktig rapportering av veitrafikkulykker. Siden det er feil i rapporteringen av veitrafikkulykker fra Skadelegevakten ved OUS har vi valgt å presentere fremkomstmiddel for den skadede uten data fra Skadelegevakten. Figur 5 viser fordelingen av brukt framkomstmiddel for de veitrafikkulykkene som er rapportert fra de andre helseforetakene. Figur 5 Fremkomstmiddel ved veitrafikkulykker. N=1 033 Buss 8 Mangler registrering 56 Ukjent 14 Annet spesifisert 39 ATV 2 Lastebil 13 Til fots 36 Motorsykkel 65 Sykkel 414 Moped 70 Personbil/Varebil 316 Sykkel og person/varebil er de klart mest utbredte fremkomstmidlene. Kun 5 prosent av tilfellene mangler registrering av fremkomstmiddel. 13

16 Kartkoordinater er ikke obligatorisk å rapportere i FMDS. Foreløpig er det kun Helse Midt-Norge som har et datasystem som er tilrettelagt for registrering av kartkoordinater, så komplettheten på disse dataelementene er lav. 1.7 Produktulykker Det er mulig å angi om en ulykke er produktulykke eller ikke. Hva som er produktulykke i FMDS personskade er beskrevet i tabell 9 (kapittel 3). Følgende figur viser at 1505 skader er rapportert som produktulykke, men også at det mangler registrering av dette for 7500 skader. Figur 6 Produktulykker N= Totalt er 1505 personskader rapportert som produktulykker. Neste tabell gir en oversikt over skadested for disse produktulykkene. 14

17 Tabell 6 Skadested fordelt på aldersgrupper ved produktulykker (N=1505). 0 til til til til Totalt % antall Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei Bolig, boligområde Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO Fri natur, hav, sjø og vann Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor Lekeplass Jordbruksbedrift, skogbruk Annet transportområde Annet skadested Ukjent skadested Totalt antall Produktulykker synes å være mest utbredt blant barn og unge (om lag halvparten av produktulykkene gjelder personer under 20 år). De fleste produktulykker finner sted i bolig/boligområde, ved utdanningsinstitusjoner og i sports- og idrettsområder. 15

18 2 Rapporterende enheter 2011 I dette kapittelet beskriver vi hvor komplett rapporteringen av data om personskader og ulykker er til NPR for På tross av rapporteringsplikt siden 2009 er det mange sykehus og legevakter som fortsatt ikke rapporterer data om nye personskader. Tabellen under viser hvor mange nye personskader som ble behandlet i 2011 ved de ulike sykehusene og legevaktene, og hvor mange det er rapportert FMDS personskade for. Ikke alle personskadetilfelle det er rapportert FMDS for kan gjenfinnes i aktivitetsdata. Antall nye behandlede skadetilfeller kan likevel gi en indikasjon på hvor komplett rapporteringen av omstendighetene rundt skadene er fra de ulike sykehusene. Nye tilfeller av personskader eller -ulykker er plukket ut fra aktivitetsdata fra somatisk sektor. Kriteriene som er satt for å identifisere nye skadetilfeller er: Hoveddiagnose i ICD-10 kapittel XIX, kodene S00-T79. Komplikasjoner og følgetilstander er ikke tatt med. Start av behandling for skadetilfellet i Planlagt (elektiv) behandling er holdt utenfor. Et skadetilfelle kan generere flere kontakter med spesialisthelsetjenesten eller legevakter. For å unngå å telle hvert skadetilfelle flere ganger, har vi valgt ut den første kontakten for hver pasient for hver diagnose i ICD-10 på firetegnsnivå. (Dette fører til at hvis en pasient har vært utsatt for den samme skaden (med samme skadediagnose) flere ganger i løpet av ett år, vil det bare telles som ett tilfelle.) Tabell 7 Antall behandlede nye personskadetilfeller og antall rapporterte FMDS personskader Helse Sør-Øst Antall nye skadetilfeller i aktivitetsdata Antall rapporterte FMDS for personskadetilfeller Andel skadetilfeller rapportert på FMDS. Prosent Skadelegevakten ved Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Helse Vest Helse Stavanger HF Helse Midt-Norge St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Møre og Romsdal HF Totalt

19 Skadelegevakten ved OUS har som eneste enhet rapportert FMDS alle år siden det ble obligatorisk. Det er rapportert tilfeller for 2011, et større antall enn det vi kunne finne igjen som nye behandlede skadetilfeller ved avdelingen. Noen av skadetilfellene som ikke er behandlet ved avdelingen kan finnes igjen i aktivitetsdata fra andre avdelinger ved OUS, mens andre ikke er rapportert behandlet ved OUS i FMDS-rapporteringen fra OUS ansees å være komplett på antall skadetilfeller. Tabellen viser at ved de andre enhetene som har rapportert FMDS, omfatter ikke rapporteringen alle nye skadetilfeller som er behandlet. Mange av HFene med lav kompletthet i sine FMDS-data (altså færre skader i FMDS enn i aktivitetsdata) er fortsatt i en oppstartsfase i registreringen, så vi forventer en bedring av komplettheten når registreringsrutinene er bedre innarbeidet. Neste tabell viser en oversikt over de helseforetak, sykehus og legevakter som skal rapportere personskadedata til NPR, men som ikke har levert data for Tabell 8 Antall nye skadetilfeller ved de helseforetak som ikke rapporterte personskadedata for Helse Sør-Øst Antall nye skadetilfeller i aktivitetsdata Akershus universitetssykehus HF Betanien hospital Diakonhjemmet Lovisenberg Oslo universitetssykehus HF (unntatt Skadelegevakten) Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Vestre Viken HF Oslo kommunale legevakt Helse Vest Helse Fonna HF Helse Bergen HF Haukeland universitetssykehus Helse Førde HF Haraldsplass Diakonale sykehus AS Bergen kommunale legevakt Helse Midt-Norge Legevakten i Klæbu, Melhus, Malvik og Trondheim Helse Nord Helse Finnmark HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Totalt Skal ikke rapportere aktivitetsdata til NPR

20 Mange HF har altså ikke rapportert FMDS personskade for 2011, og tabellen viser at hele nye skader ble behandlet på disse enhetene. Det er viktig for oversikten over skadebildet og omstendighetene rundt skadene at alle landets helseforetak får på plass rapportering av skadedata. Utvikling og implementering av IT-løsninger for registrering og rapportering har tidligere ikke blitt prioritert. Nå er det utviklet registreringssystemer som kan tas i bruk ved de fleste sykehus, det er derfor viktig at man kommer i gang slik at komplette og kvalitetssikrede personskadedata kan rapporteres til NPR. For de kommunale legevaktene er det ennå ikke utviklet noen rapporteringsmodul for personskadedata. Det er usikkert når en slik modul vil være på plass. 2.1 Tilleggskoder i ICD-10 ICD-10, kapittel XX «Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall» inneholder en rekke tilleggskoder som gir informasjon om pasienten og hendelsen. En begrunnelse for innføring av FMDS personskade var at rapportering av disse tilleggskodene i ICD-10 var svært mangelfull. Figuren under viser hvor stor andel av de nye skadetilfellene fra somatisk sektor som er rapportert med tilleggskoder i For landet samlet var det altså totalt nye skadetilfeller i 2011, mens det var rapportert tilleggskoder i ICD-10 for tilfeller - eller 10,5 prosent av de nye skadetilfellene i landet totalt. Figuren viser at omfanget av tilleggskoder varierer svært mye mellom ulike sykehus. Sykehuset Telemark og Haukeland universitetssykehus har høyest andel av personskadetilfeller med tilleggskoder, begge med drøyt 50 prosent. Ved OUS er det ingen registrerte tilleggskoder. Registrering av tilleggskoder i ICD-10 dekker altså så liten andel av personskadene at det gir begrenset informasjon om omstendighetene ved personskadene. Dette illustrerer behovet for å innføre FMDS som egen rapportering av omstendighetene rundt personskader og ulykker. 18

21 Figur 7 Andel nye skadetilfeller rapportert med og uten tilleggskode i kapittel XX i ICD-10 (Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall.) Andel nye skadetilfeller uten tilleggskode i kapittel XX i ICD-10 Andel nye skadetilfeller med tilleggskode i kapittel XX i ICD-10 Helse Sør-Øst totalt (N= ) Akershus universitetssykehus HF (N=22 511) Betanien hospital (N=109) Diakonhjemmet (N=1 491) Lovisenberg (N=267) Oslo universitetssykehus HF (N=60 218) Sykehuset i Vestfold HF (N=11 784) Sykehuset Innlandet HF (N=24 280) Sykehuset Telemark HF (N=10 486) Sykehuset Østfold HF (N=10 127) Sørlandet sykehus HF (N=16 079) Vestre Viken HF (N=18 777) Oslo kommunale legevakt (N=1 345) Helse Vest totalt (N=62 870) Helse Stavanger HF (N=11 611) Helse Fonna HF (N=9 605) Haukeland universitetssykehus (N=7 205) Helse Førde HF (N=6 136) Haraldsplass Diakonale sykehus AS (N0465) Bergen kommunale legevakt (N=27 848) Helse Midt-Norge totalt (N=36 806) St. Olavs Hospital HF (N=12 073) Helse Nord-Trøndelag HF (N=8 172) Helse Møre og Romsdal HF (N=16 561) Helse Nord totalt (N=25 416) Helse Finnmark HF (N=2 997) Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (N=10 335) Nordlandssykehuset HF (N=7 891) Helgelandssykehuset HF (N=4 193) Landet (N= ) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 19

22 3 Kvalitet i dataelementene i personskadedata Tabellen under gir oversikt over dataelementene som inngår i FMDS personskade og en kort omtale av datakvaliteten. Tabell 9 Innhold i FMDS personskade, og vurdering av kvalitet/kompletthet i rapportering til NPR Dataelement Beskrivelse av dataelementet Kvalitet Vurdering av datakvalitet Fødselsnummer Pasientens fødselsnummer. Blir kryptert etter innrapportering. 96 prosent av tilfellene utenfor Midt-Norge er rapportert med gyldig fødselsnummer. Dette muliggjør kobling mot andre datasett i NPR og mot andre personidentifiserbare registre. Fra Midt-Norge er det brukt ulike institusjonsidentifikatorer og pasientnumre i rapportering av personskade og fødselsnummer. Dermed kan ikke disse kobles sammen. Er rapportert i alle FMDS personskade. Noen systemer viser automatisk registreringsdato og tid. Dette kan gi feil ved etterregistreringer. Skader ved skadelegevakten OUS blir feilaktig rapportert med kontakttype skade 3 Ny henvisningsperiode/episode for skade som har medført henvisningsperiode/episode tidligere. Dette gjør innholdet i kontakttype skade uegnet til å skille ut tidligere behandlede personskader. Ingen kjente problemer i forhold til kvalitet i rapporteringen fra de øvrige rapporteringsenhetene. Er rapportert med gyldig kode i alle FMDS personskade. Ingen kjente problemer med datakvaliteten. God med unntak av Midt-Norge. DatoTid Dato og tidspunkt for når skaden oppstod. God Kontakttype skade Tid fra skaden inntraff til første behandlingsepisode starter. Kan skille ut skadetilfeller som har vært behandlet ved andre sykehus/legevakter tidligere. Angir om skaden skyldes vold, ulykke etc Dårlig Kontaktårsak skade God Aktivitet ved skadetidspunkt Den skadedes hovedaktivitet i skadeøyeblikket, eller den situasjon den skadede var i Alle personskadetilfeller fra skadelegevakten ved OUS er rapportert med annen eller ukjent aktivitetstype. Ved de andre rapporteringsenhetene er alle koder brukt. Totalt er kun 13 prosent av skadetilfellene er rapportert med en detaljert kode. Er rapportert med gyldig kode i alle FMDS personskade. Kun 3,3 prosent av tilfellene er registrert med ukjent skademekanisme. Ingen kjente problemer med datakvaliteten. Nesten 95 prosent av personskadetilfellene er rapportert med angivelse av alvorlighetsgrad. Etter utprøvningsperioden for FMDS personskade ble kodene i alvorlighetsgrad endret i De gamle kodene fra utprøvningsperioden er brukt ved Skadelegevakten ved OUS til og med september Dette fører til at det ikke er enkelt å skille mellom lite og moderat alvorlige skader. Er rapportert med gyldig kode for alle FMDS personskade. 5 prosent av tilfellene er registrert med ukjent skadested. Ingen kjente problemer med datakvaliteten. 78 % av rapporterte personskadetilfeller står med ukjent skadekommune. Nesten ingen skadetilfeller rapportert fra Skadelegevakten ved OUS har angitt skadekommune. Også fra de andre rapporteringsenhetene er det mangler i dette dataelementet. Dårlig Skademekanisme Angir hvilken akutt eller plutselig påvirkning som har forårsaket skaden God Alvorlighetsgrad Grov klassifisering av hvor alvorlig pasienten er skadet ut fra trussel mot livets bestående. Middels Skadested Hvor skaden har skjedd, eks bolig, lekeplass, vei etc God Skadekommune Kommunenummer for sted hvor skaden inntraff Dårlig 20

23 Dataelement Beskrivelse av dataelementet Angis dersom aktivitet ved skadetidspunkt er inntektsgivende arbeid eller på vei til/fra arbeid. Angir bransje for den skadedes arbeidsgiver. Kvalitet Siden det er store mangler i registreringen av aktivitet ved skadetidspunkt, er det vanskelig å anslå hvor mange personskader skal ha en angivelse av arbeidsgivers bransje. Skadelegevakten ved OUS har ikke rapportert arbeidsgivers bransje. Ved de andre enhetene er det totalt rapportert 1452 arbeidsulykker og 317 skader på vei til/fra arbeid, og alle disse har en angivelse av arbeidsgivers bransje. 2 prosent av personskadetilfellene er rapportert som slike produktulykker. 88 prosent er angitt til ikke å være slike produktulykker, og 10 prosent mangler registrering på dataelementet. Vurdering av datakvalitet Dårlig Arbeidsgivers bransje Produktulykke Angir om produkter innen sped- og småbarnsutstyr, leketøy, lekeplassutstyr, tennkilder, stiger (bærbare), lek- og sportsutstyr, klær og tekstiler eller verktøy/maskiner har vært involvert i ulykken Hvis ulykken har skjedd på vei, gate, fortau, gang- og sykkelsti og et kjøretøy i bevegelse er invovert, er det en veitrafikkulykke Middels Veitrafikkulykke 19 prosent av personskadeulykkene er angitt å være veitrafikkulykker. 73 prosent er angitt til ikke å være det, og 8 prosent mangler registrering. Fra Skadelegevakten ved OUS blir alle ulykker med skadested vei, gate, fortau, gang- og sykkelsti rapportert som veitrafikkulykker uavhengig av om det har vært et kjøretøy i bevegelse involvert eller ikke. Nesten 4 prosent av personskadetilfellene er rapportert med angivelse av fremkomstmiddel. Det er vanskelig å si noe om komplettheten i registrering av fremkomstmiddel ved veitrafikkulykker siden rapporteringen av veitrafikkulykker ikke er rett. Kun Helse Midt-Norge rapporterer kartkoordinater ved veitrafikkulykker. I datasystemene som brukes ved de andre enhetene er det ikke tilrettelagt for hensiktsmessig registrering av kortkoordinater. Dårlig Fremkomstmiddel Type fremkomstmiddel den skadede benyttet seg av. Angis ved veitrafikkulykker. Middels X-koordinat og Y- koordinat Kartkoordinater ved veitrafikkulykker. Dette er ikke obligatoriske felt. Dårlig Registreringsveilederen Registrering av data om personskader og personulykker for rapportering til Norsk pasientregister 2 inneholder de fullstendige kodeverkene som skal brukes. Flere viktige dataelementer som skademekanisme og skadested er av god kvalitet. Manglene er størst på de elementene som skal beskrive arbeidsskader og veitrafikkulykker. Vi ser at kvaliteten på disse dataelementene ikke er så god ved Skadelegevakten ved OUS, mens de øvrige enhetene leverer en høyere kvalitet. Dette kan ha sammenheng med funksjonalitet i IT-løsningene. Systemet som blir brukt ved Skadelegevakten ved OUS har fram til 2012 ikke vært tilrettelagt for rett registrering av aktivitet ved skadetidspunkt. Etter det NPR kjenner til er dette nå utbedret, og vi forventer bedre kvalitet på fremtidige rapporteringer

24