IS Personskadedata Norsk pasientregister

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IS Personskadedata Norsk pasientregister"

Transkript

1 IS-2001 Personskadedata 2011 Norsk pasientregister

2

3 Heftets tittel: Personskadedata 2011 Norsk pasientregister Utgitt: 06/2012 Bestillingsnummer: IS-2001 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: May-Britt Aronsen Bente Urfjell Rapporten publiseres kun elektronisk.

4 Innhold Sammendrag Innledning Innhold i personskadedata Kontaktårsak Skadested Skademekanisme Alvorlighetsgrad Aktivitet ved skadetidspunkt Veitrafikkulykker Produktulykker 14 2 Rapporterende enheter Tilleggskoder i ICD Kvalitet i dataelementene i personskadedata 20 2

5 Sammendrag Rapportering av FMDS personskade til Norsk pasientregister har vært pålagt for alle somatiske sykehus samt de kommunale legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim siden På tross av pålegget var det i 2011 kun åtte av 26 rapporteringspliktige enheter som rapporterte sine data til NPR: Skadelegevakten ved OUS Sørlandet sykehus HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Innlandet HF Helse Stavanger HF St. Olavs hosptial HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF Det store flertallet av landets helseforetak rapporterer altså ikke data om personskader. Det ble rapportert personskadedata fra de åtte overnevnte helseforetakene for tilfeller for I aktivitetsdata fra de samme enhetene finner vi at det er behandlet i overkant av nye skadetilfeller i 2011 (mer om dette i kapittel 2). Skadelegevakten ved Oslo Universitetssykehus (OUS) rapporterer nært komplett antall tilfeller med personskadedata sett i forhold til antall behandlede nye skader. De andre helseforetakene har i gjennomsnitt rapportert personskadeopplysninger for en femtedel av skadetilfellene. Disse enhetene har startet registrering relativt nylig, og vi regner med at rapporteringen vil bli mer komplett når gode registreringsrutinger er innarbeidet. Nasjonalt ble det behandlet i overkant av nye skadetilfeller i spesialisthelsetjenesten i Altså gjenstår mye før vi har personskadedata som beskriver alle nye personskader som blir behandlet i spesialisthelstjenesten. Det er viktig å vurdere kompletteten og kvaliteten på dataelementene når en ser på presentasjonen av tall i denne rapporten. De fleste personskadene som ble innrapportert til Norsk pasientregister var resultat av ulykker, og fall var årsak til svært mange av disse. Data omfatter også personskader som skyldes vold/overfall og egenskader. De fleste skadene har lav alvorlighetsgrad, men vi ser at jo eldre en person er, jo mer sannsynlig er det at en skade er av alvorlig karakter. De aller fleste skadene skjedde i boligområde (22 000) eller vei, fortau (16 000). Det er også et visst innslag av jobbrelaterte skader (1770), og de fleste av disse gjelder bygg/anleggsvirksomhet og industri. Kvaliteten i de enkelte dataelementene varierer. Viktige elementer som skadedato, skadested og skademekanisme er av god kvalitet, mens skadestedskommune og parametre som beskriver arbeidsulykker og veitrafikkulykker er av dårligere kvalitet. Registreringssystemet som brukes ved Skadelegevakten ved OUS har ikke vært tilrettelagt for registrering av alle parametre, men det er grunnlag for bedre kvalitet ettersom IT-systemet nå er endret. Kvaliteten i de enkelte dataelementene relativt god fra de andre rapporteringsenhetene. 3

6 Innledning Formålet med rapporten er å presentere hovedtrekk i data om personskader som er rapportert til Norsk pasientregister for Skader og ulykker er en stor utfordring for folkehelsen. Tall fra Dødsårsaksregisteret viser at personer døde som direkte følge av skader og ulykker i Data fra Norsk pasientregister (NPR) viser at nye skadetilfeller ble behandlet i spesialisthelsetjenesten i Skadetilfeller (både nye og gamle) genererte ca liggedøgn og polikliniske konsultasjoner. Forebygging av skader og ulykker er derfor viktig. Den tverrdepartementale nasjonale strategien «Ulykker i Norge» ( ) peker på nødvendigheten av å sikre oppdatert kunnskap om ulykker som medfører personskader i Norge for å kunne forebygge på rett måte. Et tiltak i strategien er å sikre høy kvalitet og god tilgjengelighet på skadedata fra NPR. Alle somatiske sykehus og utvalgte kommunale legevakter (Oslo, Bergen, Trondheim) har siden 2009 hatt en rapporteringsplikt på felles minimum datasett (FMDS) med omstendighetene rundt personskader som blir behandlet ved enhetene. Dataelementene i FMDS skal rapporteres for alle nye tilfeller av personskade og ulykke. For å begrense rapporteringsbyrden og sikre at alle personskader blir registrert, skal datasettet inneholde færrest mulig dataelementer. Flere års registrering har vist at tid brukt til registrering av opplysningene gjennomsnittlig er 1-2 minutter pr skadetilfelle. Samtidig skal opplysningene tilfredsstille behovet for oppdatert kunnskap om skadene. Variablene i FMDS personskade er listet opp i tabell 9 (kapittel 3). Fødselsnummer skal rapporteres for alle skadetilfeller. For alle enheter, unntatt Helse Midt-Norge, er rapporteringen av fødselsnummer ganske komplett (gjennomsnittlig 96 prosent). Dette gjør det mulig å analysere opplysninger om personskader i sammenheng med øvrige opplysninger om behandling, diagnoser osv som finnes i andre deler av data som NPR forvalter. Det muliggjør også interessante koblinger mot andre personidentifiserbare registre som inneholder for eksempel sosioøkonomiske og demografiske opplysninger. For sykehus i Midt- Norge er det ikke rapportert fødselsnummer for personskadedataene. Det har tatt lang tid å få implementert skadedatasettet. Mangler i datasystemer og registreringsrutiner ved mange av enhetene som skal rapportere har vært en begrensning. Nå har de fleste enhetene tilgjengelige registreringssystem, men ikke alle er kommet i gang med god registrering. Helse og omsorgsdepartementet har i sine oppdragsbrev til de regionale helseforetakene (RHF) for 2012 opplyst om at RHFene vil bli målt på hvor mange helseforetak som rapporterer komplette og kvalitetssikrede personskadeopplysninger til NPR. Det er derfor flere forhold som tilsier at data for kommende år vil være mer komplett enn det som presenteres her. På grunn av de mangler som ennå er i personskadedata er det viktig å tolke tallene i denne rapporten med varsomhet. 4

7 1 Innhold i personskadedata 2011 I dette kapittelet beskrives innholdet i rapporteringen av noen av dataelementene. Det er totalt rapportert FMDS personskade i 2011 fra åtte helseforetak. Kapittel 2 og 3 gir oversikt over kompletthet og kvalitet i personskadedataene. Manglene som er beskrevet i de to påfølgende kapitlene fører til at dataene må brukes med varsomhet. 1.1 Kontaktårsak Kontaktårsak er en angivelse av hva som er årsaken til at skaden har oppstått. Tabellen under viser hvilke ulike kontaktårsaker som brukes, og hvordan dette fordeler seg mellom kvinner og menn. Tabell 1 Kontaktårsak fordelt på kjønn. Kontaktårsak Menn Kvinner prosent Totalt antall Ulykkesskade 90,8 93,0 91, Vold, overfall 6,0 2,7 4, Villet egenskade 0,8 1,7 1,2 916 Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling 0,2 0,2 0,2 143 Ukjent kontaktårsak 2,2 2,4 2, Totalt antall Tabellen viser at det er innrapportert betydelig flere skader for menn enn for kvinner. De aller fleste personskadene det er rapportert FMDS for er ulykkesskader. Kvinner er overrepresentert i forhold til menn når det gjelder villet egenskade, mens det er motsatt for voldsskader. Andelen med ukjent kontaktårsak er lav. Rapporten Personskadedata i Norsk pasientregister 1 (IS-1845 fra 2010) gir eksempler på hvordan personskadedata kan sammenstilles med aktivitetsdata i NPR og gi utfyllende opplysninger. Det er bl.a. vist at en stor andel av pasienter behandlet for villet egenskade også mottok behandlingstilbud fra psykisk helsevern i samme periode. 1.2 Skadested Klassifisering av skadested er viktig for oppfølging og forebygging. Tabellen under viser skadested fordelt på kjønn. 1 5

8 Bolig og boligområde er vanligste skadested, deretter følger vei, gate, fortau. Til sammen står disse to kategoriene for mer enn halvparten av de rapporterte skadetilfellene. Figuren viser at menn er overrepresentert i ulykker på sports- og idrettsområde, mens det er flest kvinner som blir skadet i bolig og boligområde og på helseinstitusjoner. 14 prosent av skadene er rapportert med annet skadested. En del skadesteder er med hensikt utelatt fra kodeverket for å holde mulige kodeverdier på et lavt nivå. Dette gjelder for eksempel industriarbeidsplasser som kan identifiseres via arbeidsgivers bransje ved arbeidsulykker. Skadested er ukjent for under 5 prosent av skadetilfellene, vi vil dermed si at datakvaliteten er tilfredsstillende. Figur 1 Skadested fordelt på kjønn. Prosent innen hver kategori. Mann (N=43 075) Kvinne (N=34 819) Total (N=77 894) Bolig, boligområde Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei 9 Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO Fri natur, hav, sjø og vann Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor Annet transportområde Lekeplass Jordbruksbedrift, skogbruk Annet skadested Ukjent skadested 6

9 1.3 Skademekanisme Skademekanisme er en viktig parameter som beskriver hva som har forårsaket skaden. Mekanisme er her ment som en akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysisk agens, som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelse som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå. I noen tilfeller (drukning og forfrysning) som et plutselig fravær av nødvendige agens som oksygen eller varme. I tabellen under presenteres skademekanisme fordelt på aldergrupper. Tabell 2 Skademekanisme fordelt på aldersgrupper. Prosent i kolonnen 0 til til til til Totalt % antall Slag, støt pga. fall 46,5 31,5 45,1 64,8 79,2 45, Slag, støt pga. kontakt med 23,6 26,2 17,9 10,0 5,4 20, gjenstand, menneske, dyr Kutt, bitt, stikk, skutt 8,7 17,2 13,0 8,9 5,1 12, Akutt overbelastning 8,7 12,7 11,2 6,4 2,6 9, Klemt, fanget, knust 4,4 3,8 3,8 2,6 0,7 3, Forbrenning, røykskader, forfrysning, nedkjøling 2,1 1,5 1,2 0,8 0,2 1, Fremmedlegeme 0,7 0,9 1,2 0,8 0,2 0,8 654 Forgiftning, etsning 0,4 0,7 0,7 0,3 0,1 0,5 396 Elektrisitet, stråling, støy, vibrasjon 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 71 Kvelning drukning 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 25 Annen skademekanisme 2,1 2,3 2,2 1,8 1,3 2, Ukjent skademekanisme 2,9 3,0 3,6 3,7 5,1 3, Totalt antall Tabellen tyder på at datakvaliteten er god på dette feltet, andel ukjent mekanisme er 3,3 prosent. 45 prosent av personskadene er forårsaket av fall. For personer over 60 år utgjør fallskader om lag 70 prosent av rapporterte skader. I neste tabell har vi sett nærmere på hvor fallskadene skjer. Tabellen viser skadested fordelt på aldersgrupper for de personskadene som er rapportert som fallskader. 7

10 Tabell 3 Alle personskadetilfeller med skademekanisme Slag, støt pga fall. Skadested fordelt på aldersgrupper. Prosent i kolonnen. 0 til til til til Totalt % antall Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei Bolig, boligområde Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO Fri natur, hav, sjø og vann Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor Lekeplass Jordbruksbedrift, skogbruk Annet transportområde Annet skadested Ukjent skadested Totalt antall Tabellen viser for det første at mange fall skjer på vei, gate, fortau, gang- og sykkelveier samt i bolig, boligområder og til sammen utgjør de to skadestedskategoriene langt over halvparten av fallskadene. Vi ser også at det er store forskjeller i skadested for de ulike aldersgruppene. Yngre pasienter er oftest utsatt for fallskader i bolig, boligområde og i utdanningsinstitusjoner, barnehager og SFO. For personer i midlere aldersgrupper (20-59 år) oppstår fallskader oftest i veiområder. For eldre er det fall i bolig, boligområde og i helseinstitusjoner som er dominerende. 1.4 Alvorlighetsgrad Alvorlighetsgrad er en grov inndeling av hvor alvorlig skadet pasienten er. Kodeverket for alvorlighetsgrad inneholder nå følgende koder: ingen/ubetydelig skade liten skade moderat skade alvorlig skade uoppgitt skadealvor I utviklingsperioden av FMDS personskade var liten og moderat i samme kategori. Alvorlige skader var differensiert i alvorlig, meget alvorlig, kritisk og dødelig. Kodeverket fra utprøvningsperioden har blitt brukt i registreringen ved Skadelegevakten ved OUS helt fram til oktober 2011, for OUS kan vi derfor ikke skille mellom personskader med liten og moderat alvorlighetsgrad i Ved OUS rapporteres skader fra Skadelegevakten. De mest alvorlige skadene kan antas å komme inn ved traumemottaket. Det blir foreløpig ikke rapportert FMDS 8

11 personskade fra traumemottaket, og derfor har vi ikke informasjon om de mest alvorlige personskadene fra Oslo-området. Tabell 4 Kontaktårsak fordelt på alvorlighetsgrad. Prosent i kolonnen. Ulykkesskade Villet egenskade Vold, overfall Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling Ukjent kontaktårsak Totalt % antall Ingen/ubetydelig skade Liten/moderat skade 2,7 1,9 3,9 0,7 3,3 2, ,8 79,8 91,2 93,0 32,7 88, Alvorlig skade 4,1 11,2 3,6 3,5 2,0 4, Uoppgitt skadealvor 3,4 7,1 1,3 2,8 62,1 4, Totalt antall De fleste personskadetilfellene er ulykkesskader med liten eller moderat alvorlighetsgrad ( tilfeller). Tabellen viser at villet egenskade oftere er av alvorlige grad enn skader som har oppstått på grunn av ulykker eller vold. I figuren under er alvorlige skader vist i forhold til aldersgruppene, og vi ser at det for eldre pasienter er høyere forekomst av alvorlige skader. Figur 2 Andel alvorlige skader for aldersgrupper. Gjennomsnitt for alle aldersgrupper er 4,1 prosent. 14,0% 12,9% 12,0% 10,0% 8,0% 8,8% 6,0% 4,0% 4,3% 2,0% 2,2% 2,8%,0% 0 til 19 år 20 til 39 år 40 til til

12 1.5 Aktivitet ved skadetidspunkt I aktivitet ved skadetidspunkt skal den skadedes hovedaktivitet i skadeøyeblikket, eller den situasjon den skadede var i, registreres. Alle skadetilfeller ved Skadelegevakten ved OUS er rapportert med annen eller ukjent aktivitet. Også fra de andre enhetene er kategorien annen brukt i et visst omfang. Den store andelen hvor aktivitet er registrert som annen innebærer at datakvaliteten ikke kan betraktes som tilfredsstillende på dette punktet. Figuren under viser fordelingen av aktivitet ved skadetidspunkt slik det er rapportert til NPR. Figur 3 Aktivitet ved skadetidspunkt 2011 Når aktivitet ved skadetidspunkt er inntektsgivende arbeid eller på vei til/fra arbeid, skal også arbeidsgivers bransje registreres. Kodeverket for arbeidsgivers bransje er basert på øverste nivå i SSB sin standard for næringsgruppering (SN2007). Figuren under viser arbeidsgivers bransje for de personskadene som er rapportert med inntektsgivende arbeid og skade på vei til/fra arbeid. Det er innrapportert ulykker i arbeid og på vei til/fra arbeid fra svært mange ulike sektorer, men at det største antallet gjelder bygg/anlegg samt industri. Manglene i datagrunnlaget gjør at dette resultatet ikke uten videre kan tolkes som nasjonalt beskrivende. 10

13 Figur 4 Arbeidsgivers bransje ved skadested i arbeid og til/fra arbeid. N=

14 Det store flertallet av personskader er forårsaket av ulykker. Tabell 5 viser en oversikt over skadested og aktivitet ved skadetidspunkt for ulykkesskader. Siden aktivitet ved skadetidspunkt ikke er rapportert riktig fra OUS, har vi i denne tabellen valgt å utelate data fra OUS. Tabell 5 Skadested fordelt på aktivitet ved skadetidspunkt. Ulykkesskader. Antall. Inntektsgivende arbeid På vei til/fra arbeid Utdanning Sport, idrett, mosjon i utdanning Idrett, sport og trening i fritid Lek hobby fritidsaktivitet Annen aktivitet Ukjent aktivitet Total Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei (ekskl. trafikkulykker) Trafikkulykker på vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei Bolig, boligområde Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO Fri natur, hav, sjø og vann Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor Lekeplass Jordbruksbedrift, skogbruk Annet transportområde Annet skadested Ukjent skadested Totalt Sammenlikning av aktivitet ved skadetidspunkt og skadested gir mange muligheter for klassifisering av ulykkesskader. Vi ser for eksempel at 3 prosent av trafikkulykkene er arbeidsulykker (inntektsgivende arbeid). Vi ser også at selv om over ulykkestilfeller er rapportert med den uspesifikke koden annen aktivitet, så kan disse skadene differensieres ved å se på skadested, og nær halvparten av disse skjedde i bolig/boligområde. Prosentandelene av hovedgrupper av ulykkestyper basert på skadested og aktivitet i denne tabellen, er i flere tilfeller ganske like med andelene som ble registrert i det tidligere Skaderegisteret i perioden på Nasjonalt folkehelseinstitutt (Guldvog et al 1992). 1.6 Veitrafikkulykker Feltet veitrafikkulykke er et ja/nei felt, der det skal angis om det har vært en veitrafikkulykke eller ikke. Hvis det er en veitrafikkulykke skal den skadedes fremkomstmiddel registreres. Kartkoordinater for stedsbestemmelse kan også fylles ut. 12

15 Kravet for at en ulykke skal defineres som en veitrafikkulykke er at den skal ha funnet sted på skadested vei, gate, fortau, gang- sykkelvei og det skal ha vært et kjøretøy i bevegelse involvert. På grunn av en feil i datasystemet ved OUS blir alle ulykker på vei, gata, fortau, gang- og sykkelvei rapportert som veitrafikkulykker uavhengig av om det er kjøretøy i bevegelse involvert eller ikke. Derfor er det ikke mulig ut fra innrapporterte data å si noe sikkert om hvor mange personskader som skyldes veitrafikkulykker. Fremkomstmiddel er rapportert for 21 prosent av rapporterte veitrafikkulykker. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor komplett rapporteringen av fremkomstmiddel er siden vi ikke har en riktig rapportering av veitrafikkulykker. Siden det er feil i rapporteringen av veitrafikkulykker fra Skadelegevakten ved OUS har vi valgt å presentere fremkomstmiddel for den skadede uten data fra Skadelegevakten. Figur 5 viser fordelingen av brukt framkomstmiddel for de veitrafikkulykkene som er rapportert fra de andre helseforetakene. Figur 5 Fremkomstmiddel ved veitrafikkulykker. N=1 033 Buss 8 Mangler registrering 56 Ukjent 14 Annet spesifisert 39 ATV 2 Lastebil 13 Til fots 36 Motorsykkel 65 Sykkel 414 Moped 70 Personbil/Varebil 316 Sykkel og person/varebil er de klart mest utbredte fremkomstmidlene. Kun 5 prosent av tilfellene mangler registrering av fremkomstmiddel. 13

16 Kartkoordinater er ikke obligatorisk å rapportere i FMDS. Foreløpig er det kun Helse Midt-Norge som har et datasystem som er tilrettelagt for registrering av kartkoordinater, så komplettheten på disse dataelementene er lav. 1.7 Produktulykker Det er mulig å angi om en ulykke er produktulykke eller ikke. Hva som er produktulykke i FMDS personskade er beskrevet i tabell 9 (kapittel 3). Følgende figur viser at 1505 skader er rapportert som produktulykke, men også at det mangler registrering av dette for 7500 skader. Figur 6 Produktulykker N= Totalt er 1505 personskader rapportert som produktulykker. Neste tabell gir en oversikt over skadested for disse produktulykkene. 14

17 Tabell 6 Skadested fordelt på aldersgrupper ved produktulykker (N=1505). 0 til til til til Totalt % antall Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei Bolig, boligområde Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO Fri natur, hav, sjø og vann Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor Lekeplass Jordbruksbedrift, skogbruk Annet transportområde Annet skadested Ukjent skadested Totalt antall Produktulykker synes å være mest utbredt blant barn og unge (om lag halvparten av produktulykkene gjelder personer under 20 år). De fleste produktulykker finner sted i bolig/boligområde, ved utdanningsinstitusjoner og i sports- og idrettsområder. 15

18 2 Rapporterende enheter 2011 I dette kapittelet beskriver vi hvor komplett rapporteringen av data om personskader og ulykker er til NPR for På tross av rapporteringsplikt siden 2009 er det mange sykehus og legevakter som fortsatt ikke rapporterer data om nye personskader. Tabellen under viser hvor mange nye personskader som ble behandlet i 2011 ved de ulike sykehusene og legevaktene, og hvor mange det er rapportert FMDS personskade for. Ikke alle personskadetilfelle det er rapportert FMDS for kan gjenfinnes i aktivitetsdata. Antall nye behandlede skadetilfeller kan likevel gi en indikasjon på hvor komplett rapporteringen av omstendighetene rundt skadene er fra de ulike sykehusene. Nye tilfeller av personskader eller -ulykker er plukket ut fra aktivitetsdata fra somatisk sektor. Kriteriene som er satt for å identifisere nye skadetilfeller er: Hoveddiagnose i ICD-10 kapittel XIX, kodene S00-T79. Komplikasjoner og følgetilstander er ikke tatt med. Start av behandling for skadetilfellet i Planlagt (elektiv) behandling er holdt utenfor. Et skadetilfelle kan generere flere kontakter med spesialisthelsetjenesten eller legevakter. For å unngå å telle hvert skadetilfelle flere ganger, har vi valgt ut den første kontakten for hver pasient for hver diagnose i ICD-10 på firetegnsnivå. (Dette fører til at hvis en pasient har vært utsatt for den samme skaden (med samme skadediagnose) flere ganger i løpet av ett år, vil det bare telles som ett tilfelle.) Tabell 7 Antall behandlede nye personskadetilfeller og antall rapporterte FMDS personskader Helse Sør-Øst Antall nye skadetilfeller i aktivitetsdata Antall rapporterte FMDS for personskadetilfeller Andel skadetilfeller rapportert på FMDS. Prosent Skadelegevakten ved Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Helse Vest Helse Stavanger HF Helse Midt-Norge St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Møre og Romsdal HF Totalt

19 Skadelegevakten ved OUS har som eneste enhet rapportert FMDS alle år siden det ble obligatorisk. Det er rapportert tilfeller for 2011, et større antall enn det vi kunne finne igjen som nye behandlede skadetilfeller ved avdelingen. Noen av skadetilfellene som ikke er behandlet ved avdelingen kan finnes igjen i aktivitetsdata fra andre avdelinger ved OUS, mens andre ikke er rapportert behandlet ved OUS i FMDS-rapporteringen fra OUS ansees å være komplett på antall skadetilfeller. Tabellen viser at ved de andre enhetene som har rapportert FMDS, omfatter ikke rapporteringen alle nye skadetilfeller som er behandlet. Mange av HFene med lav kompletthet i sine FMDS-data (altså færre skader i FMDS enn i aktivitetsdata) er fortsatt i en oppstartsfase i registreringen, så vi forventer en bedring av komplettheten når registreringsrutinene er bedre innarbeidet. Neste tabell viser en oversikt over de helseforetak, sykehus og legevakter som skal rapportere personskadedata til NPR, men som ikke har levert data for Tabell 8 Antall nye skadetilfeller ved de helseforetak som ikke rapporterte personskadedata for Helse Sør-Øst Antall nye skadetilfeller i aktivitetsdata Akershus universitetssykehus HF Betanien hospital Diakonhjemmet Lovisenberg Oslo universitetssykehus HF (unntatt Skadelegevakten) Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Vestre Viken HF Oslo kommunale legevakt Helse Vest Helse Fonna HF Helse Bergen HF Haukeland universitetssykehus Helse Førde HF Haraldsplass Diakonale sykehus AS Bergen kommunale legevakt Helse Midt-Norge Legevakten i Klæbu, Melhus, Malvik og Trondheim Helse Nord Helse Finnmark HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Totalt Skal ikke rapportere aktivitetsdata til NPR

20 Mange HF har altså ikke rapportert FMDS personskade for 2011, og tabellen viser at hele nye skader ble behandlet på disse enhetene. Det er viktig for oversikten over skadebildet og omstendighetene rundt skadene at alle landets helseforetak får på plass rapportering av skadedata. Utvikling og implementering av IT-løsninger for registrering og rapportering har tidligere ikke blitt prioritert. Nå er det utviklet registreringssystemer som kan tas i bruk ved de fleste sykehus, det er derfor viktig at man kommer i gang slik at komplette og kvalitetssikrede personskadedata kan rapporteres til NPR. For de kommunale legevaktene er det ennå ikke utviklet noen rapporteringsmodul for personskadedata. Det er usikkert når en slik modul vil være på plass. 2.1 Tilleggskoder i ICD-10 ICD-10, kapittel XX «Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall» inneholder en rekke tilleggskoder som gir informasjon om pasienten og hendelsen. En begrunnelse for innføring av FMDS personskade var at rapportering av disse tilleggskodene i ICD-10 var svært mangelfull. Figuren under viser hvor stor andel av de nye skadetilfellene fra somatisk sektor som er rapportert med tilleggskoder i For landet samlet var det altså totalt nye skadetilfeller i 2011, mens det var rapportert tilleggskoder i ICD-10 for tilfeller - eller 10,5 prosent av de nye skadetilfellene i landet totalt. Figuren viser at omfanget av tilleggskoder varierer svært mye mellom ulike sykehus. Sykehuset Telemark og Haukeland universitetssykehus har høyest andel av personskadetilfeller med tilleggskoder, begge med drøyt 50 prosent. Ved OUS er det ingen registrerte tilleggskoder. Registrering av tilleggskoder i ICD-10 dekker altså så liten andel av personskadene at det gir begrenset informasjon om omstendighetene ved personskadene. Dette illustrerer behovet for å innføre FMDS som egen rapportering av omstendighetene rundt personskader og ulykker. 18

21 Figur 7 Andel nye skadetilfeller rapportert med og uten tilleggskode i kapittel XX i ICD-10 (Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall.) Andel nye skadetilfeller uten tilleggskode i kapittel XX i ICD-10 Andel nye skadetilfeller med tilleggskode i kapittel XX i ICD-10 Helse Sør-Øst totalt (N= ) Akershus universitetssykehus HF (N=22 511) Betanien hospital (N=109) Diakonhjemmet (N=1 491) Lovisenberg (N=267) Oslo universitetssykehus HF (N=60 218) Sykehuset i Vestfold HF (N=11 784) Sykehuset Innlandet HF (N=24 280) Sykehuset Telemark HF (N=10 486) Sykehuset Østfold HF (N=10 127) Sørlandet sykehus HF (N=16 079) Vestre Viken HF (N=18 777) Oslo kommunale legevakt (N=1 345) Helse Vest totalt (N=62 870) Helse Stavanger HF (N=11 611) Helse Fonna HF (N=9 605) Haukeland universitetssykehus (N=7 205) Helse Førde HF (N=6 136) Haraldsplass Diakonale sykehus AS (N0465) Bergen kommunale legevakt (N=27 848) Helse Midt-Norge totalt (N=36 806) St. Olavs Hospital HF (N=12 073) Helse Nord-Trøndelag HF (N=8 172) Helse Møre og Romsdal HF (N=16 561) Helse Nord totalt (N=25 416) Helse Finnmark HF (N=2 997) Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (N=10 335) Nordlandssykehuset HF (N=7 891) Helgelandssykehuset HF (N=4 193) Landet (N= ) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 19

22 3 Kvalitet i dataelementene i personskadedata Tabellen under gir oversikt over dataelementene som inngår i FMDS personskade og en kort omtale av datakvaliteten. Tabell 9 Innhold i FMDS personskade, og vurdering av kvalitet/kompletthet i rapportering til NPR Dataelement Beskrivelse av dataelementet Kvalitet Vurdering av datakvalitet Fødselsnummer Pasientens fødselsnummer. Blir kryptert etter innrapportering. 96 prosent av tilfellene utenfor Midt-Norge er rapportert med gyldig fødselsnummer. Dette muliggjør kobling mot andre datasett i NPR og mot andre personidentifiserbare registre. Fra Midt-Norge er det brukt ulike institusjonsidentifikatorer og pasientnumre i rapportering av personskade og fødselsnummer. Dermed kan ikke disse kobles sammen. Er rapportert i alle FMDS personskade. Noen systemer viser automatisk registreringsdato og tid. Dette kan gi feil ved etterregistreringer. Skader ved skadelegevakten OUS blir feilaktig rapportert med kontakttype skade 3 Ny henvisningsperiode/episode for skade som har medført henvisningsperiode/episode tidligere. Dette gjør innholdet i kontakttype skade uegnet til å skille ut tidligere behandlede personskader. Ingen kjente problemer i forhold til kvalitet i rapporteringen fra de øvrige rapporteringsenhetene. Er rapportert med gyldig kode i alle FMDS personskade. Ingen kjente problemer med datakvaliteten. God med unntak av Midt-Norge. DatoTid Dato og tidspunkt for når skaden oppstod. God Kontakttype skade Tid fra skaden inntraff til første behandlingsepisode starter. Kan skille ut skadetilfeller som har vært behandlet ved andre sykehus/legevakter tidligere. Angir om skaden skyldes vold, ulykke etc Dårlig Kontaktårsak skade God Aktivitet ved skadetidspunkt Den skadedes hovedaktivitet i skadeøyeblikket, eller den situasjon den skadede var i Alle personskadetilfeller fra skadelegevakten ved OUS er rapportert med annen eller ukjent aktivitetstype. Ved de andre rapporteringsenhetene er alle koder brukt. Totalt er kun 13 prosent av skadetilfellene er rapportert med en detaljert kode. Er rapportert med gyldig kode i alle FMDS personskade. Kun 3,3 prosent av tilfellene er registrert med ukjent skademekanisme. Ingen kjente problemer med datakvaliteten. Nesten 95 prosent av personskadetilfellene er rapportert med angivelse av alvorlighetsgrad. Etter utprøvningsperioden for FMDS personskade ble kodene i alvorlighetsgrad endret i De gamle kodene fra utprøvningsperioden er brukt ved Skadelegevakten ved OUS til og med september Dette fører til at det ikke er enkelt å skille mellom lite og moderat alvorlige skader. Er rapportert med gyldig kode for alle FMDS personskade. 5 prosent av tilfellene er registrert med ukjent skadested. Ingen kjente problemer med datakvaliteten. 78 % av rapporterte personskadetilfeller står med ukjent skadekommune. Nesten ingen skadetilfeller rapportert fra Skadelegevakten ved OUS har angitt skadekommune. Også fra de andre rapporteringsenhetene er det mangler i dette dataelementet. Dårlig Skademekanisme Angir hvilken akutt eller plutselig påvirkning som har forårsaket skaden God Alvorlighetsgrad Grov klassifisering av hvor alvorlig pasienten er skadet ut fra trussel mot livets bestående. Middels Skadested Hvor skaden har skjedd, eks bolig, lekeplass, vei etc God Skadekommune Kommunenummer for sted hvor skaden inntraff Dårlig 20

23 Dataelement Beskrivelse av dataelementet Angis dersom aktivitet ved skadetidspunkt er inntektsgivende arbeid eller på vei til/fra arbeid. Angir bransje for den skadedes arbeidsgiver. Kvalitet Siden det er store mangler i registreringen av aktivitet ved skadetidspunkt, er det vanskelig å anslå hvor mange personskader skal ha en angivelse av arbeidsgivers bransje. Skadelegevakten ved OUS har ikke rapportert arbeidsgivers bransje. Ved de andre enhetene er det totalt rapportert 1452 arbeidsulykker og 317 skader på vei til/fra arbeid, og alle disse har en angivelse av arbeidsgivers bransje. 2 prosent av personskadetilfellene er rapportert som slike produktulykker. 88 prosent er angitt til ikke å være slike produktulykker, og 10 prosent mangler registrering på dataelementet. Vurdering av datakvalitet Dårlig Arbeidsgivers bransje Produktulykke Angir om produkter innen sped- og småbarnsutstyr, leketøy, lekeplassutstyr, tennkilder, stiger (bærbare), lek- og sportsutstyr, klær og tekstiler eller verktøy/maskiner har vært involvert i ulykken Hvis ulykken har skjedd på vei, gate, fortau, gang- og sykkelsti og et kjøretøy i bevegelse er invovert, er det en veitrafikkulykke Middels Veitrafikkulykke 19 prosent av personskadeulykkene er angitt å være veitrafikkulykker. 73 prosent er angitt til ikke å være det, og 8 prosent mangler registrering. Fra Skadelegevakten ved OUS blir alle ulykker med skadested vei, gate, fortau, gang- og sykkelsti rapportert som veitrafikkulykker uavhengig av om det har vært et kjøretøy i bevegelse involvert eller ikke. Nesten 4 prosent av personskadetilfellene er rapportert med angivelse av fremkomstmiddel. Det er vanskelig å si noe om komplettheten i registrering av fremkomstmiddel ved veitrafikkulykker siden rapporteringen av veitrafikkulykker ikke er rett. Kun Helse Midt-Norge rapporterer kartkoordinater ved veitrafikkulykker. I datasystemene som brukes ved de andre enhetene er det ikke tilrettelagt for hensiktsmessig registrering av kortkoordinater. Dårlig Fremkomstmiddel Type fremkomstmiddel den skadede benyttet seg av. Angis ved veitrafikkulykker. Middels X-koordinat og Y- koordinat Kartkoordinater ved veitrafikkulykker. Dette er ikke obligatoriske felt. Dårlig Registreringsveilederen Registrering av data om personskader og personulykker for rapportering til Norsk pasientregister 2 inneholder de fullstendige kodeverkene som skal brukes. Flere viktige dataelementer som skademekanisme og skadested er av god kvalitet. Manglene er størst på de elementene som skal beskrive arbeidsskader og veitrafikkulykker. Vi ser at kvaliteten på disse dataelementene ikke er så god ved Skadelegevakten ved OUS, mens de øvrige enhetene leverer en høyere kvalitet. Dette kan ha sammenheng med funksjonalitet i IT-løsningene. Systemet som blir brukt ved Skadelegevakten ved OUS har fram til 2012 ikke vært tilrettelagt for rett registrering av aktivitet ved skadetidspunkt. Etter det NPR kjenner til er dette nå utbedret, og vi forventer bedre kvalitet på fremtidige rapporteringer

24

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver Personskadedata i Norsk pasientregister Bente Urfjell, rådgiver Grunnmodellen Felles minimum datasett (FMDS) Minimumsdatasett som gjelder for alle typer skader Registrering og rapportering til NPR trafikkskader

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister Rapport IS-2621 Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2016 Utgitt: 04/2017 Bestillingsnummer: IS-2621 Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2015 Norsk pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2473 Personskadedata 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2015 Utgitt: 05/2016 Bestillingsnummer: IS-2473 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet

Detaljer

Rapport IS Norsk pasientregister

Rapport IS Norsk pasientregister Rapport IS-2197 Personskadedata 2013 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2013 Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2197 Helsedirektoratet

Detaljer

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister IS-2082 Personskadedata 2012 Norsk pasientregister 1 Heftets tittel: Personskadedata 2012 Utgitt: 05/2013 Bestillingsnummer: IS-2082 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2335 e Personskadedata 2014 Norsk pasientregister 2 Publikasjonens tittel: Personskadedata 2014 Utgitt: 05/15 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2335 Helsedirektoratet

Detaljer

IS Personskadedata i Norsk pasientregister

IS Personskadedata i Norsk pasientregister IS-1845 Personskadedata i Norsk pasientregister Heftets tittel: Personskadedata i Norsk pasientregister Utgitt: 09/2010 Bestillingsnummer: IS-1845 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære?

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Fagdag om sykkel i Bergen 9.6.17 Johan Lund, dr. philos., seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Forbruk av antibiotika 2012 2. tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Helse Nord RHF Summen av forbruket av penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. gen cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner oppgitt som DDD/100

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER Forenklet veileder utgitt av Helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister, 2016. NB! Veilederen tar utgangspunkt i siste versjon av NPR-melding,

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER Forenklet veileder utgitt av Helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister, 2014. Hvorfor en forenklet utgave av veileder for rapportering Norsk

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Viktige tema i dagens

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi - ryggoperasjoner 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt akuttnettverket Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt Prosjekt i regi av Akuttnettverket Nettverksamling Holmen oktober 2017 Erling Moldal ermo@lds.no Bakgrunn Det finnes ikke en samlet oversikt

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser sanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister () 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsregisterets

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

Andre steder i helsetjenesten Norsk 93 % % % 45 Utenlandsk 6 % % % 8 Både norsk og utenlandsk 1 % 19 2 % 29 7 % 4

Andre steder i helsetjenesten Norsk 93 % % % 45 Utenlandsk 6 % % % 8 Både norsk og utenlandsk 1 % 19 2 % 29 7 % 4 Har du opplevd språkproblemer i kommunikasjon med kollegaer eller pasienter i helsevesenet? I kommune Ja 91 % 1938 87 % 1618 77 % 44 Nei 9 % 183 13 % 245 23 % 13 Rekke Totalt 52 % 2121 46 % 1863 1 % 57

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Skadedata fra nasjonale registre hva finnes og hva mangler?

Skadedata fra nasjonale registre hva finnes og hva mangler? Skadedata fra nasjonale registre hva finnes og hva mangler? Eyvind Ohm, forsker ved Folkehelseinstituttet Seminar om innhenting og bruk av skadedata Skadeforebyggende forum 21. november 2017 Oversikt Datakvalitet

Detaljer

Pakkeforløp for prostatakreft

Pakkeforløp for prostatakreft Pakkeforløp for prostatakreft Behandlingssted Andel nye kreftpasienter som inngår i Pakkeforløp Hele landet 64,9 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 66,6 2 _UP_Akershus universitetssykehus HF 67,4 3 _UP_Diakonhjemmet

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet?

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Trygg i Nordland pilot Ofoten, Narvik 24. mars 2014 Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet,

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF - Offentlig journal

Helse Sør-Øst RHF - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 08/00198-64 Revidert retningslinje - Tvungent psykisk helsevern Tvungent psykisk helsevern - retningslinjer Medisin og helsefag 337 tgående internt produsert, 08/01111-53

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJN Kravspesifikasjon 1.1 26. juni 2006 Personskadestatistikk Side 3 av 11 Innhold Innhold...3 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5

Detaljer

Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning

Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning Temaseminar i Skadeforebyggende forum 29.11.2016 Johan Lund, dr. philos., Universitetet i Oslo Christian Madsen, forsker,

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2012-2016 Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Ledelsesrapport. November 2017

Ledelsesrapport. November 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport November 2017 15.12.2017

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Kostnadsvektarbeid basert på KPP

Kostnadsvektarbeid basert på KPP Kostnadsvektarbeid basert på KPP Jostein Bandlien Seniorrådgiver 18.03.2013 Kostnadsvektarbeid basert på KPP 1 Kostnadsvektarbeidet 2013 Kostandsvektarbeidet (KV) Kostnad per pasient (KPP) Bruk av KPP-data

Detaljer

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Inger Johanne Bakken 1, Christian Lycke Ellingsen 1, Anne Gro Pedersen 1, Lilian Leistad 2, Jonas Minet Kinge 1, Marta Ebbing 1,

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skadejournal Kvalitetssikring av data Registrering inn i databasen Formidling av statistikk / rapporter / dokumentasjon Forebygging Intervensjon / tiltak

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Ledelsesrapport. Juli 2017

Ledelsesrapport. Juli 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Juli 2017 18.08.2017 Innhold

Detaljer

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr. 06/2017 Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Analysenotat 06/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 06

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Statsråden 17/4748- Jeg viser til brev av 20. november 2017 vedlagt spørsmål 302 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tuva Moflag:

Statsråden 17/4748- Jeg viser til brev av 20. november 2017 vedlagt spørsmål 302 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tuva Moflag: Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 17/4748- Dato 28. november 2017 Spørsmål nr 302 til skriftlig besvarelse - Hvilke sykehus har overskredet budsjettene sine så langt

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse

Detaljer

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Nr. 04/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Analysenotat 04/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer

Dekningsgradsanalyse for Kneproteseregisteret 2008-2012

Dekningsgradsanalyse for Kneproteseregisteret 2008-2012 Rapport IS-2196 o Dekningsgradsanalyse for Kneproteseregisteret 2008-2012 Sammenstilling av data fra Nasjonal register for leddproteser, Kneprotese og Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Dekningsgradsanalyse

Detaljer

Dekningsgradsanalyse for Hofteproteseregisteret, 2008-2012

Dekningsgradsanalyse for Hofteproteseregisteret, 2008-2012 Rapport IS-2195 Dekningsgradsanalyse for Hofteproteseregisteret, 2008-2012 Sammenstilling av data fra Nasjonalt register for leddproteser, Hofteprotese og Norsk pasientregister FORORD Publikasjonens tittel:

Detaljer

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid?

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Frequency Valid Valid Ja

Detaljer

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Januar 2017

Detaljer

Trafikkulykker alvorligst lengden

Trafikkulykker alvorligst lengden Helse Samfunnsspeilet 2/97 Trafikkulykker alvorligst lengden 7 prosent av den norske befolkning har vært utsatt for ulykker som har gitt varige skader. Trafikkulykkene er ikke de som gir opphav til flest

Detaljer

Styresak Foreløpige resultater per desember 2014

Styresak Foreløpige resultater per desember 2014 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak 002-2015 Foreløpige resultater

Detaljer

Ledelsesrapport. August 2017

Ledelsesrapport. August 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport August 2017 20.09.2017

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens

Detaljer

Foreløpige resultater

Foreløpige resultater Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Foreløpige resultater Oktober 2014 7. Økonomi/finans

Detaljer

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne Produktivitet poliklinikker for voksne Som et tillegg til det nasjonale og regionale nivået, er produktivitetsindikatoren

Detaljer

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,

Detaljer

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Rapport IS- Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Publikasjonens tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Desember

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Lønnsundersøkelse 2013. Desember 2013 1 KS Spekter Virke Staten - Oslo

Lønnsundersøkelse 2013. Desember 2013 1 KS Spekter Virke Staten - Oslo Lønnsundersøkelse 2013 Desember 2013 1 KS Spekter Virke Staten - Oslo Svarprosent 2013 Område Svarprosent Kvinner antall Kvinner % Menn antall Menn % Totalt KS 48,0 716 89,7 82 10,3 799/878 Spekter 46,6

Detaljer

Økonomisk konsekvens: Samlet medfører korreksjonen om lag 15,3 millioner kroner i merutgifter for KMF. Alle kommuner berøres av korreksjonen.

Økonomisk konsekvens: Samlet medfører korreksjonen om lag 15,3 millioner kroner i merutgifter for KMF. Alle kommuner berøres av korreksjonen. Korreksjoner i årsavregningen 2012 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 24 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2012. Korreksjon 11 består av to saker. I brev til kommunene og i excel-arket

Detaljer

Dekningsgradsanalyse for Nasjonalt Korsbåndregister 2008-2012 Sammenstilling av data fra Nasjonalt Korsbåndregister og Norsk pasientregister

Dekningsgradsanalyse for Nasjonalt Korsbåndregister 2008-2012 Sammenstilling av data fra Nasjonalt Korsbåndregister og Norsk pasientregister Rapport IS-2222 Dekningsgradsanalyse for Nasjonalt Korsbåndregister 2008-2012 Sammenstilling av data fra Nasjonalt Korsbåndregister og Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Dekningsgradsanalyse

Detaljer

Analyse av utlyste sykepleierstillinger Desember Norsk Sykepleierforbund

Analyse av utlyste sykepleierstillinger Desember Norsk Sykepleierforbund Analyse av utlyste sykepleierstillinger Desember 2017 Norsk Sykepleierforbund Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) har Retriever registrert og analysert utlyste

Detaljer

Foreløpige resultater

Foreløpige resultater Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Foreløpige resultater 2014 Gjennomsnittlig

Detaljer

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Nr. 03/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Analysenotat 03/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet i det

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Indikatorer for kodingskvalitet

Indikatorer for kodingskvalitet DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-15 Klinisk relevante tilbakemeldinger Prosjekt initiert av NPR i 2013/2014 Ledd i NPRs kvalitetsstrategi «Korrekt medisinsk koding er nødvendig forutsetning for god

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet

Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt skaderegister Per Ola Roald Trafikksikkerhetsseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Kort om prosjektet SHdir initierte i 2003 et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 SAK NR AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 SAK NR AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 SAK NR 088-2014 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2014 Forslag til vedtak: Styret tar aktivitets- og økonomirapport

Detaljer

Innleggelser barn 0-16 år

Innleggelser barn 0-16 år Innleggelser barn 0-16 år Oppdatering fra Barnehelseatlaset Bestilling: 2016-tall for totalt antall innleggelser og Ø-hjelp innleggelser Bestiller: Jon Gunnar Gausel, Telemarksykehuset SKDE-notat 22. desember

Detaljer

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet 18.05.2017 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Kort oppsummert Tilsyn med hvem: Virksomhet Individ (helsepersonell) Tilsyn med hva: Faglig forsvarlighet gjennom - Styring

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer