Skadedata fra nasjonale registre hva finnes og hva mangler?

Transkript

1 Skadedata fra nasjonale registre hva finnes og hva mangler? Eyvind Ohm, forsker ved Folkehelseinstituttet Seminar om innhenting og bruk av skadedata Skadeforebyggende forum 21. november 2017

2 Oversikt Datakvalitet på skadefeltet Skader registrert i helsetjenesten Dødsårsaksregisteret Spesialisthelsetjenesten Primærhelsetjenesten Medisinske kvalitetsregistre Sektorspesifikke registre Andre datakilder

3 Datakvalitet på skadefeltet Skadefeltet er fragmentert En samlet oversikt krever en sammenstilling av opplysninger på tvers av datakilder Mange av registrene med opplysninger om skader og ulykker er preget av lav dekningsgrad, svake rapporteringsrutiner og/eller mangelfull datakvalitet Spesielt for skader som ikke har dødelig utfall Datagrunnlaget har som regel begrenset verdi i det forebyggende arbeidet Registreres i liten grad opplysninger som kan kartlegge årsakskjeden bak en skadehendelse Geografi er ofte knyttet til bosted, ikke skadested Forebyggende arbeid krever tverrsektoriell innsats, men skadefeltet preges av silotenkning («våre» skader)

4 Registre i helsesektoren Dødsårsaksregisteret (DÅR): sentralt helseregister med opplysninger om årsak (underliggende og medvirkende) til død for bosatte i Norge Også dersom dødsfallet skjer i utlandet Dødsfall blant ikke-bosatte (turister, asylsøkere, gjestearbeidere osv.) publiseres i egen rapport Viktigste kilden er skjemaet «Legeerklæring om dødsfall/melding om unaturlig dødsfall» Hvert år mangler det dødsmeldinger for dødsfall Fortsatt papirbasert, men det jobbes med å legge om til elektronisk registrering Skal bedre datakvalitet og aktualitet

5 Datakvalitet i DÅR God dekningsgrad, men mangelfull utfylling av omstendigheter ved dødsulykker Publiserer ikke lenger offisiell statistikk for dødsulykker fordelt etter skadested og aktivitet på skadetidspunktet Ikke mulig å tallfeste flere hovedtyper av ulykkesdødsfall (i hjemmet, på arbeid, i barnehage/skole, sport/idrett osv.) Høy andel «uspesifisert ulykke» 30% av alle ulykkesdødsfall har «søppelkoden» X59 (Påvirkning fra uspesifisert faktor ved ulykke) som underliggende dødsårsak Mange av disse dødsfallene skyldes trolig fallulykker Kan også være vanskelig å fastsette årsaken til voldsomme dødsfall Et ukjent antall selvmord er skjult som ulykker 1,800-2,000 ulykkesdødsfall årlig i Norge de siste 10 årene Plus selvmord og drap

6 Antall døde per personer Ulykkesdødsfall Utvikling i ulykkesdødsfall etter kjønn Årlig rate Mann Årlig rate Kvinne 5 års glidende gjennomsnitt Mann 5 års glidende gjennomsnitt Kvinne 20 0

7 Antall døde per personer Kjønn og alder ( ) menn kvinner

8 Fordeling av dødsårsaker etter alder

9 Fordeling av ulykkesdødsfall D8: Dødsfall av ulykker, etter alder og kjønn D8, Dødsår Årsak Alle årsaker Trafikkulykke, off vei (ulike ICD-koder V01-V89 knyttet til trafikk) Transportulykke, privat eller uoppgitt vei (ulike ICD-koder V01-V89 knyttet til transport ellers) Luftfart (V95-V97) Sjøtransport med drukning (V90, V92) Sjøtransport unntatt drukning (V91, V93, V94) Drukning (ikke sjøtransport) (W65-W74) Fall (W00-W19) Skytevåpen (W32-W34) Kvelning (ikke drukning) (W75-W84) Ulykke med elektrisk kraft (W85-W99) Brann (X00-X09) Giftige dyr og planter (X20-X29) Ulykke grunnet naturkrefter (X30-X39) Forgiftningsulykker (X40-X49) Andre ulykker (V01-X59) Senfølger av ulykke (Y85-Y86)

10 Norsk pasientregister (NPR) Sentralt helseregister med opplysninger om pasienter behandlet i spesialisthelsetjenesten (sykehus, poliklinikk, avtalespesialister) Diagnoser registreres i aktivitetsdata etter kodeverket International Classification of Diseases (ICD) I gjeldene versjon (ICD-10) er det to «skadekapitler» Kap. XIX (S00-T98): Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker Gir primært en anatomisk/medisinsk beskrivelse av skaden (brudd, hodeskade, forgiftning osv.) Kap. XX (V0n-Y98): Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall Beskriver de ytre hendelser/omstendigheter ved en skade (fallulykke, trafikkulykke, vold osv.) I underkant av pasienter årlig registrert med en skade i NPR Utelater komplikasjoner til kirurgisk og medisinsk behandling (pasientskader) og følgetilstander/sekvele

11 Antall pasienter per 1000 Kjønn x alder ( ) NPR Menn Kvinner

12 Rapportering i NPR Ved innføring av ICD-10 var utfylling av begge kapitlene pålagt ved norske sykehus, men utfylling av kap. XX var svært mangelfull Aktivitetsdata i NPR er derfor av begrenset verdi i et forebyggingsperspektiv Skiller ikke mellom ulike årsaker til skader (ulykke, vold, villet egenskade) Kan ikke brukes til å identifisere viktige ulykkestyper (trafikk, arbeid, fall, hjemmeulykker, fritidsulykker osv.) Helsedirektoratet er registereier Noe statistikk er tilgjengelige i Norgeshelsa og Kommunehelsa statistikkbank (FHI)

13 Innlagt på sykehus Pasienter innlagt med skade (S00-T35) bosatt i Vestfold ( ) Re Nøtterøy Holmestrand Tønsberg Vestfold Hof Sandefjord Horten Larvik Tjøme Lardal Sande (Vestfold) Svelvik Per inbyggere, standardisert

14 FMDS For å registrere opplysninger om omstendighetene ved skader, ble en utvidet skademodul i NPR etablert: FMDS (Felles Minimum Data Set) Siden 2009 vært pålagt for alle somatiske sykehus pluss kommunale legevakter i Oslo, Bergen og Trondheim En tilleggsrapportering for alle skadene behandlet i spesialisthelsetjenesten, med bl.a.: Kontaktårsak (ulykke, vold, villet egenskade) Alvorlighetsgrad Aktivitet (arbeid, på vei til/fra arbeid, utdanning, idrett/sport/trening, lek/hobby) Skademekanisme (slag/støt pga. fall, kutt/bitt/stikk/skutt, forgiftning, forbrenning) Skadested (bolig, vei/gate, sports-/idrettsområde, lekeplass) Helsedirektoratet publiserer en årlig rapport

15 Skadested (2016) Ukjent skadested; 5,1 % Annet skadested; 11,5 % Jordbruksbedrift, skogbruk; 0,7 % Lekeplass; 1,3 % Institusjon, sykehus, sykehjem osv.; 2,3 % Bolig, boligområde; 31,5 % Fri natur, hav, sjø og vann; 7,9 % Skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO; 7,6 % Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei; 16,4 % Sports-, idrettsområde; 15,8 %

16 Rapportering i FMDS Fortsatt mangelfull rapportering 2016: FMDS inneholdt opplysninger om ca. 50% av alle skadene behandlet ved de rapporteringspliktige enhetene Utvalget er skjevfordelt, ettersom Skadelegevakten i Oslo utgjør nesten halvparten av de registrerte skadene Problematisk å bruke denne kilden til å anslå nasjonale data Det er også varierende kvalitet på de ulike variablene i datasettet alvorlighet arbeidsgivers bransje (for aktivitet «inntektsgivende arbeid») kartkoordinater (ved veitrafikkulykker) FMDS er en minimumsregistrering Bedre egnet til overvåking enn til kartlegging av årsaksfaktorer

17 Skader registrert i primærhelsetjenesten Mange skader blir behandlet i primærhelsetjenesten Allmennleger, fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer, tannleger Kommunale legevakter Mindre alvorlige (kan også være kontroller/henvisninger av skader behandlet i spesialisthelsetjenesten) Denne behandlingen blir registrert i refusjonssystemet Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) Her brukes kodeverket International Classification of Primary Care (ICPC) til å klassifisere sykdom, symptomer og plager Mye mindre detaljert enn ICD Det registreres ikke opplysninger om omstendighetene rundt skader (noe tilsvarende kap XX i ICD-10 eller FMDS)

18 ICPC-2 skadediagnoser Skadekategori Bruddskader Forstuving, forstrekking, ute av ledd Hodeskader (eksl. brudd) ICPC-2 koder L72-L76 (brudd underarm, legg/ankel, hånd/fot, lårben/lårhals, brudd IKA) L77-L81 (forstuving/forstrekking ankel, kne, IKA, dislokasjon/sublukasjon, skade muskel-skjelettsystem IKA), L96 (akutt indre kneskade) N79 (hjernerystelse), N80 (hodeskade IKA) Øyeskader Skader på øre Penetrasjonsskade, stikk/kutt/bitt F75 (kontusjon/blødning øye), F76 (fremmedlegeme øye), F79 (skade øye IKA) H76 (fremmedlegeme øre), H77 (perforert trommehinne IKA), H78 (overflateskade ytre øre), H79 (Skade øre IKA) S13 (bitt av dyr/menneske), S18 (åpent sår/kutt) Forbrenning/skålding Andre overflateskader Forgiftninger S14 S12 (Insektstikk/bitt), S15-S17 (fremmedlegeme hud, kontusjon/slag hud, skrubbsår/blemmer), S19 (skade hud/underhud IKA) A84 (legemiddelforgiftning), A86 (toksisk virkning stoff IKA) Andre skader A80-A81 (skade/traume IKA, multiple skader/traumer), A88 (skadevirkning av fysisk faktor), B76- B77 (miltruptur traumatisk, skade blod/lymfesystem IKA), D79-D80 (fordøyelsessystemet), N81 (skade nervesystemet IKA), R87-R88 (luftveier), U80 (urinveier), X82 + Y80 (kjønnsorgan)

19 Medisinske kvalitetsregistre 54 nasjonale medisinske kvalitetsregistre som samler inn data fra alle sykehus i Norge Samler inn informasjon om utredning, behandling og oppfølgning av pasienter innenfor definerte sykdomsgrupper, f.eks. hjerte- og karsydommer, kreft og diabetes Bidra til bedre kvalitet på helsetjenester, samt være en kilde til kvalitetssikring og forskning Også noen kvalitetsregistre på skadefeltet Norsk intensivregister (kritisk syke og skadde pasienter innlagt på intensivenhet) Nasjonalt hoftebruddregister (pasienter operert for hoftebrudd) Nasjonalt traumeregister (alvorlige skadde pasienter)

20 Sektorspesifikk statistikk Foruten data fra helsetjenesten finnes det flere mindre sektorspesifikke registre som hver for seg omfatter deler av skadefeltet Noen av disse skadene registreres også i helsetjenesten (dersom de utløser behov for medisinsk behandling) Selv om disse kildene i større grad inneholder opplysninger som kan brukes i forebyggingsøyemed, varierer både dekningsgrad og datakvalitet Yrkesskaderegisteret i Arbeidstilsynet ble nedlagt i 2013 pga. omfattende underrapportering I noen sektorer foretas ikke systematisk registrering av skader og ulykker F. eks. skader som skjer i barnehage/skole og i friluftsliv/utmark Slike sektorer er avhengig av eksterne kilder for å dekke statistikkbehovet Noen skader har en løsere eller uklar sektortilknytning og risikerer å «falle utenfor» Hvem har ansvaret for skader som inntreffer i hjemmet eller i ulike fritidsaktiviteter?

21 Skader i arbeidslivet Skader i arbeidslivet registreres hos flere offentlige instanser Arbeidstilsynet Sjøfartsdirektoratet Luftfartstilsynet Petroleumstilsynet Man har rimelig god oversikt over arbeidsulykker med dødelig utfall, men varierende kvalitet på registrering av ikke-dødelige skader SSB har overtatt publisering av arbeidsulykker ( Bruker samme kilde (skademeldinger sendt fra arbeidsgiver til NAV) og arver de samme problemene rapporterte skader i 2016, mens Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) anslår at det er opp mot arbeidsulykker hvert år

22 Skader i trafikkulykker Trafikkulykker er gjenstand for omfattende registrering, bl.a. av Politi Forsikringsbransjen Statens vegvesen (dybdeanalyser av dødsulykker) Statens havarikommisjon for transport (undersøkelser av alvorlige ulykker) Mye kunnskap om årsaker, risikofaktorer og sikkerhetstiltak Transportøkonomisk institutt Offisiell sektorstatistikk fra Statens vegvesen omfatter kun ulykker som er meldt til politiet «ikke uvesentlig personskade» Mindre alvorlige skader er underrepresentert Blant annet er svært mange sykkelulykker ikke med Totalt antar man at dette registeret har en dekningsgrad på 30%

23 Andre datakilder Forsvarets helseregister Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Brann, transport av farlig gods, sprengningsulykker, elulykker, fyrverkeri Norsk folkehjelp (drukningsstatistikk) Overtatt av Redningsselskapet 2017 Forsikringsbransjen Norsk pasientskadeerstatning Snøskredulykker og andre naturfarer Norges Geotekniske Institutt (NGI) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Røde Kors

24 Oppsummering Det finnes mange kilder med opplysninger om skader og ulykker Varierende dekningsgrad og datakvalitet Helseregistre mangler ofte opplysninger om omstendigheter ved skadehendelsen Registerdata har ikke høy nok detaljeringsgrad til å være direkte anvendbar i forebyggingsøyemed Krever dybdeundersøkelser av ulike typer ulykker

25 Takk for oppmerksomheten!

26

27 Rapporteringsgrad FMDS 2016 Helseforetak Aktivitetsdata FMDS % FMDS Bergen kommunale legevakt % Helse Stavanger HF ,5 % Helse Fonna HF ,6 % Helse Bergen HF ,6 % Helse Førde HF ,3 % Haraldsplass diakonale sykehus ,0 % Helse Vest ,1 % Helse Møre og Romsdal HF ,8 % St. Olavs Hospital HF ,3 % Helse Nord-Trøndelag HF ,9 % Trondheim kommunale legevakt 0 0 Helse Midt-Norge ,7 %

28 Rapporteringsgrad Sør-Øst Helseforetak Aktivitetsdata FMDS % FMDS Oslo universitetssykehus HF inkl. skadelegevakten ,6 % Sykehuset Innlandet HF ,0 % Vestre Viken HF ,3 % Akershus universitetssykehus HF ,2 % Sørlandet sykehus HF ,2 % Sykehuset Østfold HF ,9 % Sykehuset i Vestfold HF ,1 % Sykehuset i Telemark HF ,5 % Diakonhjemmet ,3 % Oslo kommunale legevakt ,0 % Lovisenberg ,6 % Betanien hospital (Telemark) ,7 % Helse Sør-Øst ,3 %

29 Rapporteringsgrad Nord Helseforetak Aktivitetsdata FMDS % FMDS Universitetssykehuset i Nord-Norge HF ,0 % Nordlandssykehuset HF ,5 % Helgelandssykehuset HF ,2 % Helse Finnmark HF ,8 % Helse Nord ,8 %