Rapport IS Norsk pasientregister

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport IS Norsk pasientregister"

Transkript

1 Rapport IS-2197 Personskadedata 2013 Norsk pasientregister

2 Publikasjonens tittel: Personskadedata 2013 Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2197 Helsedirektoratet Avdeling Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Illustrasjon: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2197 Morten Støver Stein Olav Gystad Knut Ivar Johansen Johnér Bildbyrå AB

3 INNHOLD INNLEDNING 3 Bakgrunn 3 Hvilke skadeopplysninger rapporteres til NPR? 3 Definisjon av personskade 4 SAMMENDRAG 5 1. INNHOLD I PERSONSKADEDATA Kontaktårsak Skadested Skademekanisme Alvorlighetsgrad Aktivitet ved skadetidspunkt Veitrafikkulykker RAPPORTERENDE ENHETER Rapportering på behandlingsnivå: Utvikling av rapportering over tid KVALITET I SKADEELEMENTENE I PERSONSKADEDATA

4 INNLEDNING Bakgrunn Formålet med rapporten er å presentere hovedtrekk for personskader rapportert til Norsk pasientregister i Det er viktig å vise hvordan opplysningene kan brukes bl.a. til forebygging av ulykker. Derved ønsker vi også å stimulere til økt rapportering av data fra helseforetakene. Skader og ulykker er en stor utfordring for folkehelsen og utgjør en vesentlig årsak til lidelse, død, uførhet, sykefravær og allmenn funksjonsnedsettelse. Skader og ulykker er således en stor utfordring både for folkehelsen og velferdsstaten. Datagrunnlaget for denne rapporten er årlig (og tertialvis) innrapportering av personskadedata fra 20 helseforetak til Norsk pasientregister. I den nasjonale strategien «Ulykker i Norge» har de berørte departementene vedtatt en strategi som skal bidra til forebygging av ulykker som medfører personskader 1. «Oppdatert kunnskap om ulykker som medfører personskader i Norge, herunder forekomst, årsaksforhold og effektive forebyggende tiltak» er et viktig tiltak. En viktig målsetting i strategiplanen er at man innen 2014 skal være i stand til å tallfeste mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader, totalt og innenfor aktuelle/spesifikke sektorer. I 2007 vedtok Stortinget å etablere NPR som et personidentifiserbart register. Formålet til NPR ble også utvidet til «å bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av skader og ulykker», og det ble besluttet at opplysninger om skader og ulykker skulle innføres i registeret 2. De nye opplysningene skal rapporteres for alle personskadetilfeller som behandles i spesialisthelsetjenesten og ved utvalgte kommunale legevakter. Hvilke skadeopplysninger rapporteres til NPR? Opplysningene om skader og ulykker (heretter «Skadedatasettet») skal inneholde færrest mulig dataelementer for å begrense rapporteringsbyrden, samtidig skal datasettet tilfredsstille behovet for å få oppdatert kunnskap om skadebildet på de viktigste ulykkes- og skadetyper, og for å kunne følge utviklingen over tid. Skadedatasettet er begrenset til fødselsnummer, kontaktårsak, skademekanisme, alvorlighetsgrad, aktivitet på skadetidspunktet, skadested, skadetidspunkt og arbeidsgivers bransje. 1 Departementene (2009): Ulykker i Norge, Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2 FOR nr. 1389: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften) 3

5 INNLEDNING Informasjon om alder og kjønn hentes ut fra fødselsnummeret. Fødselsnummeret gjør det også mulig å koble skadedata med andre data i NPR, samt registre utenfor NPR. Definisjon av personskade En skade forstås i denne sammenhengen som: En akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysiske agens, som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelse som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå Et plutselig fravær av nødvendige agens som oksygen eller varme (som ved drukning og forfrysning) Tilstander som ikke defineres under skadedatasettet Komplikasjoner ved kirurgisk og medisinsk behandling Pasientreaksjon som følge av medisinsk eller kirurgisk prosedyre Sekvele og følgetilstand etter skade, forgiftninger og andre konsekvenser av ytre årsaker 4

6 SAMMENDRAG Rapportering av felles minimum datasett (FMDS) personskade til Norsk pasientregister (NPR) er obligatorisk 3 for alle somatiske sykehus som mottar skadetilfeller, samt for de kommunale legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim. Skadedatasettet skal gi informasjon om ytre årsaker til skader, og inneholder opplysning om kontaktårsak, skademekanisme, alvorlighetsgrad, aktivitet på skadetidspunktet, skadested, skadetidspunkt og arbeidsgivers bransje. 20 av 26 rapporteringspliktige enheter rapporterte data for 2013 til NPR. Oversikt over kompletthet i datagrunnlaget presenteres i kapittel 2. Totalt skadetilfeller ble rapportert for I samme periode ble i overkant av skadetilfeller i de somatiske sykehusene innrapportert til NPR. Dette betyr at vi har informasjon om omstendighetene 37 prosent av alle skader som ble behandlet ved sykehusene. Skadelegevakten ved OUS rapporterte komplette skadedata, mens rapporteringen fra de øvrige hadde til dels store mangler. Selv om skadedatasettet ikke er komplett, så inneholder det tilleggsinformasjon om mange skadetilfeller, og dette er informasjon som kan brukes i forebyggende arbeid. De fleste personskadene som ble innrapportert var resultat av ulykker. Det er også et betydelig antall personskader som skyldes vold/overfall og villet egenskade. De fleste skadene er av liten alvorlighetsgrad, men eldre mennesker har oftere mer alvorlige ulykker. Også egenskadene har gjennomgående høyere alvorlighetsgrad enn andre skader. Mange skader skjer i boligområde, men også vei, gate, fortau, gang- og sykkelvei, samt sports- og idrettsområder har mange rapporterte skader. I overkant av skader skjedde i inntektsgivende arbeid og tyngdepunktet ligger i bygge- og anleggsvirksomhet, annen tjenesteyting og industri. Kvaliteten i de forskjellige dataelementene varierer. Viktige elementer som skadedato, skadested og skademekanisme er av god kvalitet, mens andre elementer som skadekommune er 3 Norsk pasientregisterforskriften, FOR nr

7 SAMMENDRAG av dårligere kvalitet. Selv om skaderapporteringen til NPR er bedre enn foregående år, så er det viktig å vurdere kvaliteten og komplettheten når en ser på tallene som er presentert i denne rapporten. En gjennomgang av kvaliteten på dataene som NPR mottar er presentert i kapittel 3 i rapporten. 6 rapporteringspliktige enheter rapporterte for første gang i 2013, og det er grunn til å tro at kvaliteten og komplettheten på skadedataene kommer til å bli bedre når deres rutiner for registrering og rapportering blir bedre. I tillegg forventes det at flere enheter starter rapportering i

8 1. INNHOLD I PERSONSKADEDATA Dette kapittelet gir en oversikt over innholdet i rapporteringen av enkelte av dataelementene som NPR har mottatt. Det er rapportert inn tilfeller av personskade i 2013 fra 20 helseforetak. Kapittel 2 og 3 gir mer detaljert oversikt over kompletthet og kvalitet i personskadedataene 1.1 Kontaktårsak Kontaktårsak er en angivelse av hva som er årsaken til at en skade eller ulykke har oppstått. Under vises hvilke kontaktårsaker som er oppgitt, og hvordan disse fordeler seg på kjønn og alder. Tabell 1. Kontaktårsak fordelt på alder Prosenter Kontaktårsak < < Totalt Antall Ulykkesskade 94,1 87,8 91,1 94,4 94,7 91, Vold, overfall 1,1 6,9 3,5 0,7 0,3 3, Villet egenskade 1,1 2,1 1,2 0,5 0,2 1, Skade etter lovhjemlet 0 0,1 0,1 0 0,1 0,1 75 inngripen, krigshandling Ukjent kontaktårsak 3,6 3,1 4,2 4,5 4,8 3, Totalt antall (61 %) av innrapporterte skader gjelder personer yngre enn 40 år. Tabellen viser at den klart dominerende skadekategorien i alle aldre er ulykkesskade. Behandling etter vold og overfall skjer oftest for aldersgruppen 20-39, og andelen synker med økende alder. Andelen villet egenskade er også størst hos de unge voksne mellom 20 og 39 år. Tabell 2 nedenfor viser at menn blir oftere skadet enn kvinner. Det er en høyere andel menn som blir utsatt for vold og overfall, mens det er rapportert inn en større andel villet egenskade på kvinner. 7

9 Tabell 2. Kontaktårsak fordelt på kjønn Prosenter Menn Kvinner Totalt Antall Ulykkesskade 91,2 92,2 91, Vold, overfall 4,2 2,1 3, Villet egenskade 0,8 1,8 1, Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling 0,1 0,0 0,1 75 Ukjent kontaktårsak 3,7 3,8 3, Totalt antall Figur 1: Antall skader fordelt på alder og kjønn Menn Kvinner år år år år 80+ år Figur 1 ovenfor viser antallet skader fordelt på alder og kjønn. Det er en markant forskjell i skadefrekvens mellom kvinner og menn. Forskjellen mellom kvinner og menn var størst i aldersgruppen 20-39, hvor det var nesten dobbelt så mange skader hos menn som hos kvinner. For aldersgruppen 60 år og eldre var det derimot flest skader hos kvinner. 1.2 Skadested Tabellen under viser skadested fordelt på kjønn og alder. Analyser om skadested er viktig med tanke på oppfølging og forebygging. 8

10 Tabell 3: Skadested fordelt på aldersgrupper Prosenter < < Totalt Total Antall Bolig, boligområde 24 24,9 28,8 39,6 54,3 28, Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei 11 22,1 25,6 25,7 12,3 18, Sports-, idrettsområde 21,9 16,2 6,9 1,8 0,2 13, Skole, høyskole, universitet, 22,3 1,3 1,1 0,6 0, barnehage, sfo Fri natur, hav, sjø og vann 5,4 7,1 11,3 10,7 2,1 7, Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off kontor 0,8 2,1 2,1 3,2 18,6 2, Annet transportområde 0,5 1,6 2,2 1,8 1,1 1, Lekeplass 4 0,5 0,3 0,1 <0,1 1, Jordbruksbedrift, skogbruk 0,3 0,5 1,1 1,4 0,2 0,6 692 Annet skadested 6,7 18,9 15,1 9,8 5,9 12, Ukjent skadested 3,2 4,7 5,5 5,5 5,1 4, Totalt antall Tabell 3 ovenfor viser at «bolig, boligområde» er vanligste skadested, og nesten 1/3 av innrapporterte skader er rapportert med denne kategorien. Mange skader rapporteres også fra «vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei», samt «sports- og idrettsområde». Andelen skader varierer betydelig mellom de ulike aldersgruppene. De yngste aldersgruppene blir oftere skadet på skoler og idrettsområder, mens de eldste oftere blir skadet i bolig og på institusjon. Figur 2: Skadested fordelt på kjønn ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Mann Kvinne 9

11 Figur 2 viser at kvinner har en betydelig større andel skader på kategorien bolig, boligområde, mens menn i større grad får skader på sports- og idrettsområder. Menn er også overrepresentert med statusen «annet skadested». 1.3 Skademekanisme Skademekanisme er en viktig parameter som beskriver hva som har forårsaket skaden. Tabell 4 viser skademekanisme fordelt på alder. Se også definisjon av personskade i innledningen til rapporten. Tabell 4: Skademekanisme fordelt på alder Prosenter. < < Totalt Antall Slag, støt pga fall 48,8 34,4 48,5 67,4 80,5 48, Slag, støt pga kontakt med gjenstand, menneske, dyr 25, ,5 10 5,1 21, Kutt, bitt, stikk, skutt 7,3 15,2 9,9 6,7 4, Akutt overbelastning 6,2 10,5 8,8 4,9 1,8 7, Klemt, fanget, knust 4,2 4 4,1 2,5 0,4 3, Forbrenning, røykskader, 1,7 1,5 1 0,6 0,4 1, forfrysning, nedkjøling Fremmedlegeme 0,8 0,9 1 0,8 0,2 0,8 928 Forgiftning, etsing 0,5 0,8 0,7 0,3 0,1 0,6 622 Elektrisitet, stråling, støy, 0,1 0,2 0, ,1 122 vibrasjon Kvelning, drukning 0 0, Annen skademekanisme 2,5 3,5 3,5 2,6 1, Ukjent skademekanisme 2,8 3,2 3,7 3,9 5,4 3, Totalt antall Som en ser av tabell 4 er kategoriene «slag, støt pga fall» og «slag, støt pga kontakt med gjenstand, menneske, dyr» de to dominerende kategoriene med nesten 70 % av tilfellene. Vi ser betydelige forskjeller mellom aldersgruppene. Fall er årsak til 80,5 % av skadene hos eldre over 80 år. Figur 3 nedenfor viser skademekanisme fordelt på kjønn, kvinner er klart overrepresentert i fallkategorien, mens menn oftere får skader etter «slag, støt pga kontakt med gjenstand, menneske, dyr» og «kutt, bitt, stikk, skutt». Ellers er det få forskjeller mellom menn og kvinner. Med kun 3,4 % som har ukjent skademekanisme, vurderes datakvaliteten som god på dette området. 10

12 Figur 3: Skademekanisme fordelt på kjønn ,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Mann Kvinne Tabell 5: Skadested for personer med skademekanisme «slag, støt pga fall» fordelt på aldersgrupper Prosenter. < < Totalt Antall Bolig, boligområde 21,6 19,6 24,8 38,2 56,9 27, Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei 14,3 31,2 33, ,5 24, Sports-, idrettsområde 20,7 16,1 5,7 1,6 0,2 11, Skole, høyskole, universitet, 23 1,4 1,2 0,6 0,2 8, barnehage, sfo Fri natur, hav, sjø og vann 6,6 11,6 15,3 11,8 1,9 9, Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off kontor 0,5 0,9 1,5 3,5 20,1 3, Annet transportområde 0,4 1,6 2,1 1,9 0,8 1,3 695 Lekeplass 5,3 0,7 0,3 0,1 0, Jordbruksbedrift, skogbruk 0,2 0,4 0,7 0,6 0,2 0,4 223 Annet skadested 5,6 13,7 11,2 8,7 5,5 8, Ukjent skadested 1,8 2,8 3,4 3,1 1,6 2, Totalt antall

13 Tabell 5 viser hvor fallskadene skjer. Tabellen viser skadested gruppert på alder for de fallskadene som er rapportert. «Bolig, boligområde» har mange rapporterte skader i alle alderskategorier. I den yngste aldergruppen er det mange rapporterte skader på kategoriene «Sports-, idrettsområde» samt «skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO», mens de eldre har mange rapporterte skader på «institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor». 1.4 Alvorlighetsgrad Alvorlighetsgrad skade forteller i grove trekk hvor alvorlig pasienten er skadet, klassifisert ut fra trussel mot livets bestående. Alvorlighetsgrad representerer et førsteinntrykk av skaden ved mottak av pasienten. En mer detaljert oversikt over vurderingen av alvorlighetsgrad finnes i registreringsveilederen for personskader 4. Tabell 6: Kontaktårsak fordelt på alvorlighetsgrad skade Prosenter Ulykkesskade Villet egenskade Vold, overfall Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling Ukjent kontaktårsak Totalt Antall Ingen / ubetydelig 2,9 2,6 1,4 0 3,8 2, Liten 67,4 58,2 68,9 69,3 39,6 66, Moderat 22,1 25, ,4 21, Alvorlig 3 6,8 2,8 5,3 1,0 2, skade Uoppgitt 4,7 6,6 2, ,2 6, Tot antall Over 2/3 av skadene er klassifisert med ubetydelig/liten alvorlighetsgrad. Skader etter villet egenskade har høyere alvorlighetsgrad enn de øvrige. Ved OUS rapporteres skader fra skadelegevakten. De mest alvorlige skadene kan antas å komme inn ved traumemottaket. Traumemottaket rapporterer foreløpig ikke til skadedatasettet, og vi mangler derfor informasjon om de mest alvorlige skadene fra Oslo-området. I tabell 7 ser en oversikten over antall skader av moderat og alvorlig alvorlighetsgrad fordelt på skadetype og alder. Her kan en se at det er gruppen år som har det største antallet skader av moderat og alvorlig alvorlighetsgrad. 4 Tilgjengelig på 12

14 Tabell 7: Moderate og alvorlige skader etter skadetype og alder Antall < < Totalt M A M A M A M A M A Ulykkesskade Vold, overfall Villet egenskade Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling Ukjent kontaktårsak Totalt antall Figur 4: Andel moderate og alvorlige skader fordelt på kjønn og alder ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Menn moderat Kvinner moderat Menn alvorlig Kvinner alvorlig 5,0 % 0,0 % 0-19 år år år år over 80 år I figur 4 er moderate og alvorlige skader vist som andel fordelt på alder og kjønn. Her ser en at selv om de yngre aldersgruppene har et høyere antall moderate og alvorlige skader, så er det for eldre pasienter en høyere andel av disse skadene. Når eldre først skader seg, får dette med andre ord oftere alvorlige konsekvenser. 13

15 1.5 Aktivitet ved skadetidspunkt Aktivitet ved skadetidspunkt gir informasjon om den skadedes situasjon eller hovedaktivitet i skadeøyeblikket. Skadelegevakten ved OUS har tidligere registrert alt som «annen» eller «ukjent aktivitet». Dette har endret seg i dataene fra 2012, men fortsatt mangler 54,2 % av dataene fra OUS informasjon om aktivitet ved skadetidspunktet. Tabell 8: Aktivitet ved skadetidspunkt fordelt på kjønn Prosenter Kvinner Menn Totalt Antall Inntektsgivende arbeid 4,6 11,0 8, På vei til/fra arbeid 2,0 1,6 1, Utdanning 2,6 2,7 2, Sport, idrett, mosjon i utdanning 4,9 5,9 5, Idrett, sport og trening i fritid 11,7 17,0 14, Lek, hobby i fritidsaktivitet 18,4 19,7 19, Annen aktivitet 47,9 35,8 41, Ukjent aktivitet 6,4 6, Totalt antall Tabell 8 viser at over dobbelt så høy andel menn skader seg på jobb sammenlignet med kvinner. Menn er også overrepresentert på «idrett, sport og trening i fritid», mens kvinner oftere er registrert med «annen aktivitet». Tabell 9: Aktivitet ved skadetidspunkt fordelt på alder Prosenter < < Totalt Antall Inntektsgivende arbeid 0,9 14,7 14,5 4,5 0,2 8, På vei til/fra arbeid 0,3 2,2 4, , Utdanning 7,6 0,5 0, , Sport, idrett, mosjon i utdanning 11,4 3,3 2,5 1,4 0,3 5, Idrett, sport og trening i 18,4 17,6 12,4 6,4 1,3 14, fritid Lek, hobby i fritidsaktivitet 33,6 12,4 12,5 13,1 5,9 19, Annen aktivitet 23,6 43,1 45,8 61,8 76,8 41, Ukjent aktivitet 4,2 6,3 8 10,5 15, Totalt antall

16 I tabell 9 kan en se at barn og ungdom ofte skader seg i forbindelse med sport, lek og fritid, mens voksne også har mange rapporterte skader på arbeid. Her ser en også at de eldste aldersgruppene er overrepresenterte på «annen» og «ukjent» aktivitet. Tabell 1, viser at det store flertallet av personskader er forårsaket av ulykker. Tabell 10 viser en oversikt over skadested og aktivitet ved skadetidspunkt for ulykkesskadene. I tabell 10 er rapporteringen fra Skadelegevakten ved OUS utelatt av to årsaker. For det første har denne enheten som tidligere nevnt fortsatt en uforholdsmessig stor rapportering av aktivitet ved skadetidspunkt som «annen» eller «ukjent». I tillegg blir ulykker på vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei feilaktig registrert som veitrafikkulykker selv om det ikke er involvert noe kjøretøy i bevegelse. Se også kapittel 1.6. Tabell 10: Skadested fordelt på aktivitet ved skadetidspunkt for ulykkesskader Antall. Inntektsgivend e arbeid På vei til/fra arbeid Utdanning Sport, idrett, mosjon i utdanning Idrett, sport og trening i fritid Lek, hobby i fritidsaktivitet Annen aktivitet Ukjent aktivitet Totalt Vei, gate, mm. (eksl trafikkulykker) Veitrafikkulykker Bolig, boligområde Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, mm Fri natur, hav, sjø og vann Institusjon, sykehus, mm Lekeplass Jordbruksbedrift, skogbruk Annet transportområde Annet skadested Ukjent skadested Totalt

17 Når aktivitet ved skadetidspunkt er «inntektsgivende arbeid» eller «på vei til/fra arbeid» skal også arbeidsgivers bransje registreres. Kodeverket for arbeidsgivers bransje er basert på øverste nivå i SSBs standard for næringsgruppering 5. Tabell 11 inkluderer kun kategorien «inntektsgivende arbeid» og viser at det er bransjene bygge- og anleggsvirksomhet, annen tjenesteyting, og industri som har de fleste forekomster av rapporterte skader. Tabell 11: Arbeidsgivers bransje ved skadested i arbeid N= Arbeidsgivers bransje % Antall Bygge- og anleggsvirksomhet 17, Annen tjenesteyting 14, Industri 8,2 906 Helse- og sosialtjenester 7,9 864 Transport og lagring Jordbruk, skogbruk og fiske 4,4 482 Varehandel, reparasjon av motorvogner 3,7 406 Undervisning 3,6 391 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3,4 369 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger, off forvaltning 2,1 139 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 1,7 184 Forretningsmessig tjenesteyting 1,2 128 Informasjon og kommunikasjon 1,1 126 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 1,1 121 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 1,1 119 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter Bergverksdrift og utvinning 0,5 56 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0,4 40 Internasjonale organisasjoner og organer 0,4 40 Omsetning og drift av fast eiendom 0,2 24 Lønnet arbeid i private husholdninger 0,1 13 Mangler registrering 20, Totalt Veitrafikkulykker På spørsmålet om veitrafikkulykke skal det registreres et ja/nei-svar. Hvis det er en veitrafikkulykke, skal den skadedes fremkomstmiddel registreres. Her anbefales en også å registrere kartkoordinater for å stedbestemme hendelsen. For at en ulykke skal defineres som

18 veitrafikkulykke skal den ha funnet sted på «vei, gate, fortau, gang- sykkelvei». Ulykker utenfor offentlig vei (eks ATV-ulykke i skogsområde) skal ikke registreres som veitrafikkulykke med karkoordinater. OUS rapporterte også i 2013 feilaktig at alle ulykker på gate, vei, fortau, gang- og sykkelvei som veitrafikkulykker uavhengig om kjøretøy i bevegelse var involvert. Det er derfor umulig ut fra innrapporterte data å si noe sikkert om hvor mange personskader som skyldes veitrafikkulykker. Siden det er feilregistrering i rapporteringen av veitrafikkulykker hos OUS, velger vi å presentere tallene uten dette foretaket skader etter veitrafikkulykker er registrert hos de øvrige helseforetakene menn (59,8 %) og 912 (40,2 %) kvinner ble skadet i veitrafikkulykker. Merk at tabell 12 inneholder skader med annen kontaktårsak enn ulykkesskader, og at det derfor er høyere enn i tabell 10. Tabell 12: Veitrafikkulykke fordelt på aldersgrupper < < Totalt 776 (34,2 %) 597 (26,3 %) 609 (26,8 %) 243 (10,7 %) 44 (1,9 %) Tabell 12 viser at det er den yngste aldersgruppen som har flest skader på grunn av veitrafikkulykker, og at antallet synker betraktelig i de eldste aldersgruppene. Figur 5: Fremkomstmiddel ved veitrafikkulykker N= Figuren viser at sykkel og personbil/varebil er de klart mest utbredte fremkomstmidlene for veitrafikkulykkene. Bare 4,8 % av skadene mangler registrering av fremkomstmiddel. 17

19 2. RAPPORTERENDE ENHETER I dette kapittelet beskriver vi hvor komplett rapporteringen av personskader er til NPR for På tross av rapporteringsplikt siden 2009 er det flere sykehus og legevakter som fortsatt ikke rapporterer data om nye personskader. Tabellen under viser hvor mange nye personskader som ble behandlet i 2013 ved de ulike sykehusene og legevaktene, og hvor mange det er rapportert skadedatasett for. Ikke alle personskadetilfeller det er rapportert skadedata for kan gjenfinnes i aktivitetsdata. Antall nye behandlede skadetilfeller kan likevel gi en indikasjon på hvor komplett rapporteringen av omstendighetene rundt skadene er fra de ulike sykehusene. Nye tilfeller av personskader eller ulykker er plukket ut fra aktivitetsdata for somatisk sektor. Kriteriene som er satt for å identifisere nye skadetilfeller er: Hoveddiagnose i ICD10 kapittel XIX, kodene S00-T78. Komplikasjoner og følgetilstander er ikke tatt med. Start av behandling for skadetilfellet i Planlagt (elektiv) behandling er holdt utenfor. Et skadetilfelle kan generere flere kontakter med spesialisthelsetjenesten eller legevakter. For å unngå å telle hvert skadetilfelle flere ganger, har vi valgt ut den første kontakten for hver pasient for hver diagnose i ICD-10 på firetegnsnivå. Dette fører til at hvis en pasient har vært utsatt for den samme skaden (med samme skadediagnose) flere ganger i løpet av ett år, vil den bare telles som ett tilfelle. 18

20 Tabell 13: Rapporterende enheter RHF HF Totalt antall skader FMDS Andel skadetilfeller rapportert på FMDS. prosent H Vest Helse Stavanger HF ,9 % Helse Fonna HF ,0 % Helse Bergen HF ,5 % Bergen kommunale legevakt Helse Førde HF ,4 % Haraldsplass diakonale sykehus H Midt St. Olavs Hospital HF % Helse Nord-Trøndelag HF ,6 % Helse Møre og Romsdal HF ,2 % Trondheim kommunale legevakt* H Nord Helse Finnmark HF ,3 % Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF ,2 % Helgelandssykehuset HF ,2 % H Sør-Øst Betanien hospital (Telemark) ,8 % Vestre Viken HF ,6 % Lovisenberg Diakonhjemmet ,0 % Akershus universitetssykehus HF % Sykehuset Innlandet HF ,5 % Sykehuset Østfold HF ,2 % Sørlandet sykehus HF ,4 % Sykehuset i Vestfold HF % Sykehuset Telemark HF ,8 % Oslo kommunale legevakt Oslo universitetssykehus HF inkl legevakt ,2 % TOTALT ,6 % *Skal ikke levere aktivitetsdata til NPR 19

21 Som en ser av tabell 13 er det svært store forskjeller i hvor godt de ulike foretakene rapporterer personskade. Kun sju av foretakene har rapportert over halvparten av de behandlede skadene gjennom FMDS datasett. At OUS står for over halvparten av skadetilfellene, gjør naturlig nok at utvalget blir skjevfordelt, og at det kan gi et lite representativt bilde av situasjonen nasjonalt. Det er viktig å merke seg at det ikke finnes et komplett register over skader og ulykker i Norge. Folkehelseinstituttet ga tidligere i år ut rapporten «Skadebildet i Norge» 6 hvor data fra NPRs skadedatasett, samt aktivitetsdata, kobles med informasjon fra dødsårsaksregisteret og fra kontroll og utbetalinger av helserefusjoner (KUHR). Analysene her anslår at ca personer skades i Norge hvert år, og at personer dør av skadene. Nesten halvparten ( ) av personene som skades, blir ferdigbehandlet i primærhelsetjenesten. 2.1 Rapportering på behandlingsnivå: Tabell 14 viser rapporteringen ved de ulike foretakene fordelt på omsorgsnivå. Denne inkluderer kun kontakter som er registrert i FMDS (hvor kontakt er identifisert) i 2013 fordelt på RHF, HF og omsorgsnivå. Dette er altså kun kontakter som er registrert både i FMDS og ved en somatisk sykehusavdeling (<8 dager mellom skadedato og inndato ved somatisk sykehus, og hovedtilstand fra ICD-10-kapittel XIX fra somatisk sykehus) er inkludert. Tabellen viser at rapporteringen er mer komplett fra poliklinikk enn fra innlagt og dagopphold

22 Tabell 14. Antall nye skader registrert med en skadediagnose etter ICD-10, kapittel 19, S00-T78, og de som er registrert med et FMDS samtidig som de har en ICD-10 diagnose fordelt på innlagte samt dagbehandling, poliklinisk konsultasjon og totalt Helseforetak ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS Helse Stavanger HF , , ,2 Helse Fonna HF , >0, >0,1 Helse Bergen HF inkludert legevakt , , ,1 Helse Førde HF , , ,6 Haraldsplass diakonale sykehus Total Vest , , ,5 St. Olavs Hospital HF , , ,4 Helse Nord-Trøndelag HF , , ,1 Helse Møre og Romsdal HF , , ,5 Total Midt , , ,4 Helse Finnmark HF , , ,3 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF , , ,4 Helgelandssykehuset HF , , ,2 Total Nord , , ,7 Vestre Viken HF , , ,9 Lovisenberg Diakonhjemmet Akershus universitetssykehus HF , , ,4 Sykehuset Innlandet HF >0, , ,5 Sykehuset Østfold HF , ,1 Sørlandet sykehus HF , , ,7 21

23 Helseforetak ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS Sykehuset i Vestfold HF , , ,3 Sykehuset Telemark HF , , ,4 Betanien Hospital , ,7 Oslo kommunale legevakt Oslo universitetssykehus HF , Total Sør-Øst , ,2 Total alle RHF ,

24 2.2 Utvikling av rapportering over tid I oppstartsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2010 var det kun Oslo skadelegevakt (OUS) som hadde utviklet et system for og etablert rutiner for registrering og rapportering av personskader til NPR. I 2011 var det åtte enheter som rapporterte skadedata til NPR, og i 2012 var det 14 enheter som leverte skadedata til. Med rapportering fra 20 av 26 enheter i 2013, så ser vi altså at rapporteringen i år er bedre enn i fjor, men at det fortsatt er mye som mangler for at NPR mottar tilfredsstillende rapportering på skadedatasettet. Helsedirektoratet har i 2013 og 2014 gjort flere tiltak for å få bedre rapportering av personskader. Det er etablert en arbeidsgruppe som skal jobbe for en bedre og mer effektiv registrering av data om skader og ulykker til NPR. Arbeidsgruppen består av representanter fra Helsedirektoratet sentralt, og fra NPR, samt kontaktpersoner fra RHFene. Gruppen møtes periodisk for å gjennomgå utviklingen, drøfte vanskeligheter og fremme konstruktive forslag til å effektivisere registreringen. Gruppen skal også drøfte og foreslå bedre bruk av opplysningene knyttet til publisering, forskning, visuelle framstillinger mm. Gruppen skal vurdere hvordan data som til nå er innsamlet har blitt brukt, synliggjøre nytten av skadedata på tiltaksnivå, og bidra til å kommunisere resultatene av registreringen for sykehusene. Representanter har pr 1.juni 2014 besøkt de fleste foretakene som skal rapportere skadedata, og skal i løpet av 2014 besøke de gjenstående. Det er også gjennomført møter med fagsjefene i de regionale helseforetakene. Etter innspill fra helseforetakene, gjør NPR i løpet av 2014 også flere andre tiltak for å bedre rapporteringen. Dette inkluderer en forenkling av FMDS, utvikling av en forenklet registreringsveileder samt informasjonsmateriell for både ansatte og pasienter som skal distribueres på sykehusene. Sammen med sykehusene skal NPR også kartlegge pasientstrømmene på de enkelte sykehusene for å sikre at flest mulig av de skadede registreres. Hvert sykehus blir også pålagt å utpeke en faglig ansvarlig samt en superbruker for å sikre kvalitet og kontinuitet i registreringen. Dette er tiltak som vi mener skal bedre rapporteringen av personskade i tiden som kommer. 23

25 3. KVALITET I SKADEELEMENTENE I PERSONSKADEDATA 2013 Tabellen under viser en vurdering av kvaliteten i de ulike dataelementene. Når vi har vurdert de forskjellige dataelementene har vi vurdert rapportering på under 50 % som dårlig, % som middels, og over 90 % som god. Tabell 14: Innhold i personskadesettet, og vurdering av kvalitet og kompletthet i rapporteringen til NPR Kontaktårsak skade Aktivitet ved skadetidspunkt Skadested Dataelement Beskrivelse av dataelement Vurdering av datakvalitet Fødselsnummer Pasientens fødselsnummer. God Blir kryptert etter innrapportering. DatoTid Dato og tidspunkt for når skaden oppstod. God Rapportert i alle FMDS personskade. Skademekanisme Alvorlighetsgrad Skadekommune Arbeidsgivers bransje Angir om skaden skyldes vold, ulykke etc Den skadedes hovedaktivitet i skadeøyeblikket, eller den situasjon den skadede var i Angir hvilken akutt eller plutselig påvirkning som har forårsaket skaden Klassifisering av hvor alvorlig pasienten er skadet ut fra trussel om livets bestående Hvor har skaden skjedd? Bolig, vei, lekeplass, etc Kommunenummer for sted hvor skaden inntraff Hvis aktivitet ved skadetidspunkt er «inntektsgivende arbeid eller på vei til/fra arbeid» skal dette registreres. Angir God God God God God Dårlig Dårlig Kun 3,7 % har ukjent kontaktårsak. Ingen kjente problemer med datakvaliteten. 6,8 % har «ukjent aktivitet». OUS rapporterer fortsatt mange skadetilfeller (60%) som «annen» eller «ukjent aktivitet». Kun 3,4 % har ukjent skademekanisme. 6.1 % av skadetilfellene er registrert med ukjent skadealvor. Ukjent skadested for kun 4,5 % av tilfellene. Under halvparten (40%) har oppgitt skadekommune. Det er fortsatt store mangler i registreringen av aktivitet ved skadetidspunkt. Det er derfor vanskelig å anslå hvor mange personskader som skal ha en 24

26 Dataelement Beskrivelse av dataelement Vurdering av datakvalitet bransje for den skadedes arbeidsgiver. rapportering av arbeidsgivers bransje. Produktulykke Angir om produkter innenfor sped- og småbarnsutstyr, leketøy, lekeplassutstyr, tennkilder, bærbare stiger, lek- og sportsutstyr, klær og tekstiler, eller verktøy/maskiner har vært involvert. Usikker 7,3 % av skadetilfellene er registrert som produktulykker. Ingen tilfeller mangler registrering på dataelementet. Veitrafikkulykke Fremkomstmiddel X- og Y- koordinat Angis om ulykken har skjedd på vei, gate, fortau, gang- og sykkelsti og et kjøretøy i bevegelse. Type fremkomstmiddel involvert i veitrafikkulykker. Kartkoordinater ved veitrafikkulykker. Dette er ikke obligatoriske felt. Middels 14,3 % av personskadene er angitt å være veitrafikkulykker. Ingen mangler registrering. Fra Skadelegevakten på OUS rapporteres alle ulykker med skadested vei, gate, fortau, gangog sykkelsti som veitrafikkulykker uavhengig av om det har vært et kjøretøy i bevegelse eller ikke. Bortsett fra Skadelegevakten OUS er det ingen kjente problemer med registreringen, og 4,7 % av skadetilfellene fra de andre enhetene er registrert som veitrafikkulykker. Middels Det er vanskelig å anslå kvaliteten på denne variabelen siden registreringen av veitrafikkulykker ikke er riktig. 3,6 % av skadetilfellene er registrert med fremkomstmiddel. Dårlig Av 2166 veitrafikkulykker er kun 4,5 % registrert med kartkoordinat. Av disse er mange registrert med ugyldige koder. Veilederen for registrering av data om personskader og personulykker for rapportering til Norsk pasientregister 7 viser de fullstendige kodeverkene som skal brukes. 7 Tilgjengelig på 25

27 26

28 Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: 27

Rapport IS Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister Rapport IS-2621 Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2016 Utgitt: 04/2017 Bestillingsnummer: IS-2621 Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2018 Norsk Pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2018 Norsk Pasientregister Rapport IS-2829 Personskadedata 2018 Norsk Pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2018 Utgitt: 05/2019 Bestillingsnummer: IS-2829 Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2015 Norsk pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2473 Personskadedata 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2015 Utgitt: 05/2016 Bestillingsnummer: IS-2473 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2017 Norsk pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2017 Norsk pasientregister Rapport IS-2724 Personskadedata 2017 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2017 Utgitt: 04/2018 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2724 Helsedirektoratet

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2335 e Personskadedata 2014 Norsk pasientregister 2 Publikasjonens tittel: Personskadedata 2014 Utgitt: 05/15 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2335 Helsedirektoratet

Detaljer

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister IS-2082 Personskadedata 2012 Norsk pasientregister 1 Heftets tittel: Personskadedata 2012 Utgitt: 05/2013 Bestillingsnummer: IS-2082 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk

Detaljer

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver Personskadedata i Norsk pasientregister Bente Urfjell, rådgiver Grunnmodellen Felles minimum datasett (FMDS) Minimumsdatasett som gjelder for alle typer skader Registrering og rapportering til NPR trafikkskader

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

IS Personskadedata Norsk pasientregister

IS Personskadedata Norsk pasientregister IS-2001 Personskadedata 2011 Norsk pasientregister Heftets tittel: Personskadedata 2011 Norsk pasientregister Utgitt: 06/2012 Bestillingsnummer: IS-2001 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

IS Personskadedata i Norsk pasientregister

IS Personskadedata i Norsk pasientregister IS-1845 Personskadedata i Norsk pasientregister Heftets tittel: Personskadedata i Norsk pasientregister Utgitt: 09/2010 Bestillingsnummer: IS-1845 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS)

Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori

Detaljer

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære?

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Fagdag om sykkel i Bergen 9.6.17 Johan Lund, dr. philos., seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Utvalgte helsetjenester til barn i Norge. Notat

Utvalgte helsetjenester til barn i Norge. Notat Utvalgte helsetjenester til barn i Norge Notat 2017 SKDE notat Oktober 2017 Forfattere Toril Bakken og Bård Uleberg Oppdragsgiver Hans Petter Fundingsrud (UNN, Tromsø) Forsidefoto: Colourbox Alle rettigheter

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg Fritt behandlingsvalg Status for godkjenningsordningen pr 1. tertial 2018 Rapport IS-2740 Innhold Innhold 1 Tilgang på leverandører 2 Utvikling i aktivitet og pasienter 3 Utvikling i kostnader 8 Fritt

Detaljer

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Forbruk av antibiotika 2012 2. tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Helse Nord RHF Summen av forbruket av penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. gen cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner oppgitt som DDD/100

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Skader i Norge hvem, hvor, hvordan?

Skader i Norge hvem, hvor, hvordan? Skader i Norge hvem, hvor, hvordan? Eyvind Ohm, forsker ved Folkehelseinstituttet Seminar om innhenting og bruk av skadedata Skadeforebyggende forum 22. november 2018 Oversikt Bakgrunn for ny rapport «Skadebildet

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi - ryggoperasjoner 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Avdeling for varsler og operativt tilsyn varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal. O3 Oslo 4,5 4,5 4,2 4,2 4,2 0,6 Frogner 3,4 3,5 3,2 3,1 3,2 3,7 St. Hanshaugen 3,5 3,5 3,0 3,1 3,2 4,5 Sagene

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER Forenklet veileder utgitt av Helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister, 2014. Hvorfor en forenklet utgave av veileder for rapportering Norsk

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi - ryggoperasjoner 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER Forenklet veileder utgitt av Helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister, 2016. NB! Veilederen tar utgangspunkt i siste versjon av NPR-melding,

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning

Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning Temaseminar i Skadeforebyggende forum 29.11.2016 Johan Lund, dr. philos., Universitetet i Oslo Christian Madsen, forsker,

Detaljer

Andre steder i helsetjenesten Norsk 93 % % % 45 Utenlandsk 6 % % % 8 Både norsk og utenlandsk 1 % 19 2 % 29 7 % 4

Andre steder i helsetjenesten Norsk 93 % % % 45 Utenlandsk 6 % % % 8 Både norsk og utenlandsk 1 % 19 2 % 29 7 % 4 Har du opplevd språkproblemer i kommunikasjon med kollegaer eller pasienter i helsevesenet? I kommune Ja 91 % 1938 87 % 1618 77 % 44 Nei 9 % 183 13 % 245 23 % 13 Rekke Totalt 52 % 2121 46 % 1863 1 % 57

Detaljer

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser sanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister () 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsregisterets

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer

Dekningsgradsanalyse Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Skadedata fra nasjonale registre hva finnes og hva mangler?

Skadedata fra nasjonale registre hva finnes og hva mangler? Skadedata fra nasjonale registre hva finnes og hva mangler? Eyvind Ohm, forsker ved Folkehelseinstituttet Seminar om innhenting og bruk av skadedata Skadeforebyggende forum 21. november 2017 Oversikt Datakvalitet

Detaljer

Datakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister

Datakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister Datakvalitet og validering Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister Agenda Hva er hjertestans Hvorfor dokumentere det vi gjør Hvordan dokumentere Hvordan kvalitetssikre data Hvordan

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Hovedtall om sykefraværet. Akershus. Kvartal

Hovedtall om sykefraværet. Akershus. Kvartal Om statistikken Dato for oppdatert per: 20.09.2017 Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Endringsprosent Sykefraværstilfelle Kommune Alder Yrke Næring Sektor Diagnose

Detaljer

Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Vedlegg til Byggblankett 5174

Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Vedlegg til Byggblankett 5174 Vedlegg nr. A- Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Vedlegg til Byggblankett 5174 Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller byggesaksbestemmelsene, planbestemmelsene og planvedtak

Detaljer

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt akuttnettverket Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt Prosjekt i regi av Akuttnettverket Nettverksamling Holmen oktober 2017 Erling Moldal ermo@lds.no Bakgrunn Det finnes ikke en samlet oversikt

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Viktige tema i dagens

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2012-2016 Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Rapport IS- Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Publikasjonens tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJN Kravspesifikasjon 1.1 26. juni 2006 Personskadestatistikk Side 3 av 11 Innhold Innhold...3 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten

SAMDATA spesialisthelsetjenesten SAMMENDRAG Bruk av tjenester i psykisk helsevern for barn og unge utvikling og variasjon - Nr. 09/2018 Analysenotat 09/2018 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 1 Tittel: Bruk av tjenester i psykisk helsevern

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal -prosent 6,8 7,3 6,5 7,0 6,5-8,1 1901 Harstad 6,7 7,3 6,7 1902 Tromsø 6,4 6,9 6,3 6,7 6,2-7,3 1903 Harstad 6,8 6,8-0,4

Detaljer

Registrering og rapportering til NPR

Registrering og rapportering til NPR Registrering og rapportering til NPR Mette Ertsgaard, Norsk pasientregister(npr) 24.08.2012 Registrering og rapportering til NPR 1 Tema i denne sesjonen Norsk pasientregister Bruksområder Aktivitetstall

Detaljer

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet?

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Trygg i Nordland pilot Ofoten, Narvik 24. mars 2014 Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet,

Detaljer

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Nr. 04/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Analysenotat 04/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet

Detaljer

Ledelsesrapport. Desember 2017

Ledelsesrapport. Desember 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Desember 2017 25.01.2018

Detaljer

Innleggelser barn 0-16 år

Innleggelser barn 0-16 år Innleggelser barn 0-16 år Oppdatering fra Barnehelseatlaset Bestilling: 2016-tall for totalt antall innleggelser og Ø-hjelp innleggelser Bestiller: Jon Gunnar Gausel, Telemarksykehuset SKDE-notat 22. desember

Detaljer

Innleggelser barn 0-16 år

Innleggelser barn 0-16 år Innleggelser barn 0-16 år Oppdatering fra Barnehelseatlaset Bestilling: 2017-tall for totalt antall innleggelser og Ø-hjelp innleggelser Bestiller: Jon Gunnar Gausel, Telemarksykehuset SKDE-notat 11. januar

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Nasjonalt barnehofteregister

Dekningsgradsanalyse Nasjonalt barnehofteregister Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt barnehofteregister 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsr egisterets

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Inger Johanne Bakken 1, Christian Lycke Ellingsen 1, Anne Gro Pedersen 1, Lilian Leistad 2, Jonas Minet Kinge 1, Marta Ebbing 1,

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Pakkeforløp for prostatakreft

Pakkeforløp for prostatakreft Pakkeforløp for prostatakreft Behandlingssted Andel nye kreftpasienter som inngår i Pakkeforløp Hele landet 64,9 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 66,6 2 _UP_Akershus universitetssykehus HF 67,4 3 _UP_Diakonhjemmet

Detaljer

Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret

Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret Saksunderlag Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret Møte 3/2018 Dato 03.05.2018 Inviterte Annebeth Askevold (Direktoratet for e-helse) Gry Seland (Direktoratet for e-helse) Anita Lorck (Direktoratet

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 2013 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 19.09.2013 Utvikling i sykefraværet I andre var det

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Ledelsesrapport. Juli 2017

Ledelsesrapport. Juli 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Juli 2017 18.08.2017 Innhold

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer

Ledelsesrapport. September 2017

Ledelsesrapport. September 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport September 2017 17.10.2017

Detaljer

Ledelsesrapport. November 2017

Ledelsesrapport. November 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport November 2017 15.12.2017

Detaljer

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Januar 2017

Detaljer

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg Fritt behandlingsvalg Status for godkjenningsordningen per ial Rapport IS-2769 Innhold Innhold 1 Sammendrag 3 1. Tilgang på leverandører 5 2. Utvikling i pasienter og aktivitet 6 Utvikling i antall pasienter

Detaljer

Statsråden 17/4748- Jeg viser til brev av 20. november 2017 vedlagt spørsmål 302 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tuva Moflag:

Statsråden 17/4748- Jeg viser til brev av 20. november 2017 vedlagt spørsmål 302 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tuva Moflag: Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 17/4748- Dato 28. november 2017 Spørsmål nr 302 til skriftlig besvarelse - Hvilke sykehus har overskredet budsjettene sine så langt

Detaljer

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011 BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET Kvartalsvis rapport til styret 2. kvartal 2011 UTVIKLING I VOLUM kvartalsvis 1. Fordelt på sektorer 2. Fordelt på bransjer 3. Fordelt på risikoklasse 4. Prising

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjeneste

SAMDATA spesialisthelsetjeneste SAMMENDRAG Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2013-2017 Nr.14/2018 Analysenotat 14/2018 SAMDATA spesialisthelsetjeneste 1 Tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Ledelsesrapport. Oktober 2017

Ledelsesrapport. Oktober 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Oktober 2017 15.11.2017

Detaljer

Regional utviklingsplan Helse Sør-Øst. Nicolai Møkleby 15. Januar 2019

Regional utviklingsplan Helse Sør-Øst. Nicolai Møkleby 15. Januar 2019 Regional utviklingsplan Helse Sør-Øst Nicolai Møkleby 15. Januar 2019 Noen hovedutfordringer Lancet 2015; 385: 563 75 Endringer i sykdomsbilde og risikofaktorer Foreman 2018 Poliklinisk vekst 10000 000

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.

Detaljer

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Nr. 03/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Analysenotat 03/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet i det

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Desember

Detaljer