Rapport IS Norsk pasientregister

Transkript

1 Rapport IS-2197 Personskadedata 2013 Norsk pasientregister

2 Publikasjonens tittel: Personskadedata 2013 Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2197 Helsedirektoratet Avdeling Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Illustrasjon: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2197 Morten Støver Stein Olav Gystad Knut Ivar Johansen Johnér Bildbyrå AB

3 INNHOLD INNLEDNING 3 Bakgrunn 3 Hvilke skadeopplysninger rapporteres til NPR? 3 Definisjon av personskade 4 SAMMENDRAG 5 1. INNHOLD I PERSONSKADEDATA Kontaktårsak Skadested Skademekanisme Alvorlighetsgrad Aktivitet ved skadetidspunkt Veitrafikkulykker RAPPORTERENDE ENHETER Rapportering på behandlingsnivå: Utvikling av rapportering over tid KVALITET I SKADEELEMENTENE I PERSONSKADEDATA

4 INNLEDNING Bakgrunn Formålet med rapporten er å presentere hovedtrekk for personskader rapportert til Norsk pasientregister i Det er viktig å vise hvordan opplysningene kan brukes bl.a. til forebygging av ulykker. Derved ønsker vi også å stimulere til økt rapportering av data fra helseforetakene. Skader og ulykker er en stor utfordring for folkehelsen og utgjør en vesentlig årsak til lidelse, død, uførhet, sykefravær og allmenn funksjonsnedsettelse. Skader og ulykker er således en stor utfordring både for folkehelsen og velferdsstaten. Datagrunnlaget for denne rapporten er årlig (og tertialvis) innrapportering av personskadedata fra 20 helseforetak til Norsk pasientregister. I den nasjonale strategien «Ulykker i Norge» har de berørte departementene vedtatt en strategi som skal bidra til forebygging av ulykker som medfører personskader 1. «Oppdatert kunnskap om ulykker som medfører personskader i Norge, herunder forekomst, årsaksforhold og effektive forebyggende tiltak» er et viktig tiltak. En viktig målsetting i strategiplanen er at man innen 2014 skal være i stand til å tallfeste mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader, totalt og innenfor aktuelle/spesifikke sektorer. I 2007 vedtok Stortinget å etablere NPR som et personidentifiserbart register. Formålet til NPR ble også utvidet til «å bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av skader og ulykker», og det ble besluttet at opplysninger om skader og ulykker skulle innføres i registeret 2. De nye opplysningene skal rapporteres for alle personskadetilfeller som behandles i spesialisthelsetjenesten og ved utvalgte kommunale legevakter. Hvilke skadeopplysninger rapporteres til NPR? Opplysningene om skader og ulykker (heretter «Skadedatasettet») skal inneholde færrest mulig dataelementer for å begrense rapporteringsbyrden, samtidig skal datasettet tilfredsstille behovet for å få oppdatert kunnskap om skadebildet på de viktigste ulykkes- og skadetyper, og for å kunne følge utviklingen over tid. Skadedatasettet er begrenset til fødselsnummer, kontaktårsak, skademekanisme, alvorlighetsgrad, aktivitet på skadetidspunktet, skadested, skadetidspunkt og arbeidsgivers bransje. 1 Departementene (2009): Ulykker i Norge, Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2 FOR nr. 1389: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften) 3

5 INNLEDNING Informasjon om alder og kjønn hentes ut fra fødselsnummeret. Fødselsnummeret gjør det også mulig å koble skadedata med andre data i NPR, samt registre utenfor NPR. Definisjon av personskade En skade forstås i denne sammenhengen som: En akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysiske agens, som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelse som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå Et plutselig fravær av nødvendige agens som oksygen eller varme (som ved drukning og forfrysning) Tilstander som ikke defineres under skadedatasettet Komplikasjoner ved kirurgisk og medisinsk behandling Pasientreaksjon som følge av medisinsk eller kirurgisk prosedyre Sekvele og følgetilstand etter skade, forgiftninger og andre konsekvenser av ytre årsaker 4

6 SAMMENDRAG Rapportering av felles minimum datasett (FMDS) personskade til Norsk pasientregister (NPR) er obligatorisk 3 for alle somatiske sykehus som mottar skadetilfeller, samt for de kommunale legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim. Skadedatasettet skal gi informasjon om ytre årsaker til skader, og inneholder opplysning om kontaktårsak, skademekanisme, alvorlighetsgrad, aktivitet på skadetidspunktet, skadested, skadetidspunkt og arbeidsgivers bransje. 20 av 26 rapporteringspliktige enheter rapporterte data for 2013 til NPR. Oversikt over kompletthet i datagrunnlaget presenteres i kapittel 2. Totalt skadetilfeller ble rapportert for I samme periode ble i overkant av skadetilfeller i de somatiske sykehusene innrapportert til NPR. Dette betyr at vi har informasjon om omstendighetene 37 prosent av alle skader som ble behandlet ved sykehusene. Skadelegevakten ved OUS rapporterte komplette skadedata, mens rapporteringen fra de øvrige hadde til dels store mangler. Selv om skadedatasettet ikke er komplett, så inneholder det tilleggsinformasjon om mange skadetilfeller, og dette er informasjon som kan brukes i forebyggende arbeid. De fleste personskadene som ble innrapportert var resultat av ulykker. Det er også et betydelig antall personskader som skyldes vold/overfall og villet egenskade. De fleste skadene er av liten alvorlighetsgrad, men eldre mennesker har oftere mer alvorlige ulykker. Også egenskadene har gjennomgående høyere alvorlighetsgrad enn andre skader. Mange skader skjer i boligområde, men også vei, gate, fortau, gang- og sykkelvei, samt sports- og idrettsområder har mange rapporterte skader. I overkant av skader skjedde i inntektsgivende arbeid og tyngdepunktet ligger i bygge- og anleggsvirksomhet, annen tjenesteyting og industri. Kvaliteten i de forskjellige dataelementene varierer. Viktige elementer som skadedato, skadested og skademekanisme er av god kvalitet, mens andre elementer som skadekommune er 3 Norsk pasientregisterforskriften, FOR nr

7 SAMMENDRAG av dårligere kvalitet. Selv om skaderapporteringen til NPR er bedre enn foregående år, så er det viktig å vurdere kvaliteten og komplettheten når en ser på tallene som er presentert i denne rapporten. En gjennomgang av kvaliteten på dataene som NPR mottar er presentert i kapittel 3 i rapporten. 6 rapporteringspliktige enheter rapporterte for første gang i 2013, og det er grunn til å tro at kvaliteten og komplettheten på skadedataene kommer til å bli bedre når deres rutiner for registrering og rapportering blir bedre. I tillegg forventes det at flere enheter starter rapportering i

8 1. INNHOLD I PERSONSKADEDATA Dette kapittelet gir en oversikt over innholdet i rapporteringen av enkelte av dataelementene som NPR har mottatt. Det er rapportert inn tilfeller av personskade i 2013 fra 20 helseforetak. Kapittel 2 og 3 gir mer detaljert oversikt over kompletthet og kvalitet i personskadedataene 1.1 Kontaktårsak Kontaktårsak er en angivelse av hva som er årsaken til at en skade eller ulykke har oppstått. Under vises hvilke kontaktårsaker som er oppgitt, og hvordan disse fordeler seg på kjønn og alder. Tabell 1. Kontaktårsak fordelt på alder Prosenter Kontaktårsak < < Totalt Antall Ulykkesskade 94,1 87,8 91,1 94,4 94,7 91, Vold, overfall 1,1 6,9 3,5 0,7 0,3 3, Villet egenskade 1,1 2,1 1,2 0,5 0,2 1, Skade etter lovhjemlet 0 0,1 0,1 0 0,1 0,1 75 inngripen, krigshandling Ukjent kontaktårsak 3,6 3,1 4,2 4,5 4,8 3, Totalt antall (61 %) av innrapporterte skader gjelder personer yngre enn 40 år. Tabellen viser at den klart dominerende skadekategorien i alle aldre er ulykkesskade. Behandling etter vold og overfall skjer oftest for aldersgruppen 20-39, og andelen synker med økende alder. Andelen villet egenskade er også størst hos de unge voksne mellom 20 og 39 år. Tabell 2 nedenfor viser at menn blir oftere skadet enn kvinner. Det er en høyere andel menn som blir utsatt for vold og overfall, mens det er rapportert inn en større andel villet egenskade på kvinner. 7

9 Tabell 2. Kontaktårsak fordelt på kjønn Prosenter Menn Kvinner Totalt Antall Ulykkesskade 91,2 92,2 91, Vold, overfall 4,2 2,1 3, Villet egenskade 0,8 1,8 1, Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling 0,1 0,0 0,1 75 Ukjent kontaktårsak 3,7 3,8 3, Totalt antall Figur 1: Antall skader fordelt på alder og kjønn Menn Kvinner år år år år 80+ år Figur 1 ovenfor viser antallet skader fordelt på alder og kjønn. Det er en markant forskjell i skadefrekvens mellom kvinner og menn. Forskjellen mellom kvinner og menn var størst i aldersgruppen 20-39, hvor det var nesten dobbelt så mange skader hos menn som hos kvinner. For aldersgruppen 60 år og eldre var det derimot flest skader hos kvinner. 1.2 Skadested Tabellen under viser skadested fordelt på kjønn og alder. Analyser om skadested er viktig med tanke på oppfølging og forebygging. 8

10 Tabell 3: Skadested fordelt på aldersgrupper Prosenter < < Totalt Total Antall Bolig, boligområde 24 24,9 28,8 39,6 54,3 28, Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei 11 22,1 25,6 25,7 12,3 18, Sports-, idrettsområde 21,9 16,2 6,9 1,8 0,2 13, Skole, høyskole, universitet, 22,3 1,3 1,1 0,6 0, barnehage, sfo Fri natur, hav, sjø og vann 5,4 7,1 11,3 10,7 2,1 7, Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off kontor 0,8 2,1 2,1 3,2 18,6 2, Annet transportområde 0,5 1,6 2,2 1,8 1,1 1, Lekeplass 4 0,5 0,3 0,1 <0,1 1, Jordbruksbedrift, skogbruk 0,3 0,5 1,1 1,4 0,2 0,6 692 Annet skadested 6,7 18,9 15,1 9,8 5,9 12, Ukjent skadested 3,2 4,7 5,5 5,5 5,1 4, Totalt antall Tabell 3 ovenfor viser at «bolig, boligområde» er vanligste skadested, og nesten 1/3 av innrapporterte skader er rapportert med denne kategorien. Mange skader rapporteres også fra «vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei», samt «sports- og idrettsområde». Andelen skader varierer betydelig mellom de ulike aldersgruppene. De yngste aldersgruppene blir oftere skadet på skoler og idrettsområder, mens de eldste oftere blir skadet i bolig og på institusjon. Figur 2: Skadested fordelt på kjønn ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Mann Kvinne 9

11 Figur 2 viser at kvinner har en betydelig større andel skader på kategorien bolig, boligområde, mens menn i større grad får skader på sports- og idrettsområder. Menn er også overrepresentert med statusen «annet skadested». 1.3 Skademekanisme Skademekanisme er en viktig parameter som beskriver hva som har forårsaket skaden. Tabell 4 viser skademekanisme fordelt på alder. Se også definisjon av personskade i innledningen til rapporten. Tabell 4: Skademekanisme fordelt på alder Prosenter. < < Totalt Antall Slag, støt pga fall 48,8 34,4 48,5 67,4 80,5 48, Slag, støt pga kontakt med gjenstand, menneske, dyr 25, ,5 10 5,1 21, Kutt, bitt, stikk, skutt 7,3 15,2 9,9 6,7 4, Akutt overbelastning 6,2 10,5 8,8 4,9 1,8 7, Klemt, fanget, knust 4,2 4 4,1 2,5 0,4 3, Forbrenning, røykskader, 1,7 1,5 1 0,6 0,4 1, forfrysning, nedkjøling Fremmedlegeme 0,8 0,9 1 0,8 0,2 0,8 928 Forgiftning, etsing 0,5 0,8 0,7 0,3 0,1 0,6 622 Elektrisitet, stråling, støy, 0,1 0,2 0, ,1 122 vibrasjon Kvelning, drukning 0 0, Annen skademekanisme 2,5 3,5 3,5 2,6 1, Ukjent skademekanisme 2,8 3,2 3,7 3,9 5,4 3, Totalt antall Som en ser av tabell 4 er kategoriene «slag, støt pga fall» og «slag, støt pga kontakt med gjenstand, menneske, dyr» de to dominerende kategoriene med nesten 70 % av tilfellene. Vi ser betydelige forskjeller mellom aldersgruppene. Fall er årsak til 80,5 % av skadene hos eldre over 80 år. Figur 3 nedenfor viser skademekanisme fordelt på kjønn, kvinner er klart overrepresentert i fallkategorien, mens menn oftere får skader etter «slag, støt pga kontakt med gjenstand, menneske, dyr» og «kutt, bitt, stikk, skutt». Ellers er det få forskjeller mellom menn og kvinner. Med kun 3,4 % som har ukjent skademekanisme, vurderes datakvaliteten som god på dette området. 10

12 Figur 3: Skademekanisme fordelt på kjønn ,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Mann Kvinne Tabell 5: Skadested for personer med skademekanisme «slag, støt pga fall» fordelt på aldersgrupper Prosenter. < < Totalt Antall Bolig, boligområde 21,6 19,6 24,8 38,2 56,9 27, Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei 14,3 31,2 33, ,5 24, Sports-, idrettsområde 20,7 16,1 5,7 1,6 0,2 11, Skole, høyskole, universitet, 23 1,4 1,2 0,6 0,2 8, barnehage, sfo Fri natur, hav, sjø og vann 6,6 11,6 15,3 11,8 1,9 9, Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off kontor 0,5 0,9 1,5 3,5 20,1 3, Annet transportområde 0,4 1,6 2,1 1,9 0,8 1,3 695 Lekeplass 5,3 0,7 0,3 0,1 0, Jordbruksbedrift, skogbruk 0,2 0,4 0,7 0,6 0,2 0,4 223 Annet skadested 5,6 13,7 11,2 8,7 5,5 8, Ukjent skadested 1,8 2,8 3,4 3,1 1,6 2, Totalt antall

13 Tabell 5 viser hvor fallskadene skjer. Tabellen viser skadested gruppert på alder for de fallskadene som er rapportert. «Bolig, boligområde» har mange rapporterte skader i alle alderskategorier. I den yngste aldergruppen er det mange rapporterte skader på kategoriene «Sports-, idrettsområde» samt «skole, høyskole, universitet, barnehage, SFO», mens de eldre har mange rapporterte skader på «institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor». 1.4 Alvorlighetsgrad Alvorlighetsgrad skade forteller i grove trekk hvor alvorlig pasienten er skadet, klassifisert ut fra trussel mot livets bestående. Alvorlighetsgrad representerer et førsteinntrykk av skaden ved mottak av pasienten. En mer detaljert oversikt over vurderingen av alvorlighetsgrad finnes i registreringsveilederen for personskader 4. Tabell 6: Kontaktårsak fordelt på alvorlighetsgrad skade Prosenter Ulykkesskade Villet egenskade Vold, overfall Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling Ukjent kontaktårsak Totalt Antall Ingen / ubetydelig 2,9 2,6 1,4 0 3,8 2, Liten 67,4 58,2 68,9 69,3 39,6 66, Moderat 22,1 25, ,4 21, Alvorlig 3 6,8 2,8 5,3 1,0 2, skade Uoppgitt 4,7 6,6 2, ,2 6, Tot antall Over 2/3 av skadene er klassifisert med ubetydelig/liten alvorlighetsgrad. Skader etter villet egenskade har høyere alvorlighetsgrad enn de øvrige. Ved OUS rapporteres skader fra skadelegevakten. De mest alvorlige skadene kan antas å komme inn ved traumemottaket. Traumemottaket rapporterer foreløpig ikke til skadedatasettet, og vi mangler derfor informasjon om de mest alvorlige skadene fra Oslo-området. I tabell 7 ser en oversikten over antall skader av moderat og alvorlig alvorlighetsgrad fordelt på skadetype og alder. Her kan en se at det er gruppen år som har det største antallet skader av moderat og alvorlig alvorlighetsgrad. 4 Tilgjengelig på 12

14 Tabell 7: Moderate og alvorlige skader etter skadetype og alder Antall < < Totalt M A M A M A M A M A Ulykkesskade Vold, overfall Villet egenskade Skade etter lovhjemlet inngripen, krigshandling Ukjent kontaktårsak Totalt antall Figur 4: Andel moderate og alvorlige skader fordelt på kjønn og alder ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Menn moderat Kvinner moderat Menn alvorlig Kvinner alvorlig 5,0 % 0,0 % 0-19 år år år år over 80 år I figur 4 er moderate og alvorlige skader vist som andel fordelt på alder og kjønn. Her ser en at selv om de yngre aldersgruppene har et høyere antall moderate og alvorlige skader, så er det for eldre pasienter en høyere andel av disse skadene. Når eldre først skader seg, får dette med andre ord oftere alvorlige konsekvenser. 13

15 1.5 Aktivitet ved skadetidspunkt Aktivitet ved skadetidspunkt gir informasjon om den skadedes situasjon eller hovedaktivitet i skadeøyeblikket. Skadelegevakten ved OUS har tidligere registrert alt som «annen» eller «ukjent aktivitet». Dette har endret seg i dataene fra 2012, men fortsatt mangler 54,2 % av dataene fra OUS informasjon om aktivitet ved skadetidspunktet. Tabell 8: Aktivitet ved skadetidspunkt fordelt på kjønn Prosenter Kvinner Menn Totalt Antall Inntektsgivende arbeid 4,6 11,0 8, På vei til/fra arbeid 2,0 1,6 1, Utdanning 2,6 2,7 2, Sport, idrett, mosjon i utdanning 4,9 5,9 5, Idrett, sport og trening i fritid 11,7 17,0 14, Lek, hobby i fritidsaktivitet 18,4 19,7 19, Annen aktivitet 47,9 35,8 41, Ukjent aktivitet 6,4 6, Totalt antall Tabell 8 viser at over dobbelt så høy andel menn skader seg på jobb sammenlignet med kvinner. Menn er også overrepresentert på «idrett, sport og trening i fritid», mens kvinner oftere er registrert med «annen aktivitet». Tabell 9: Aktivitet ved skadetidspunkt fordelt på alder Prosenter < < Totalt Antall Inntektsgivende arbeid 0,9 14,7 14,5 4,5 0,2 8, På vei til/fra arbeid 0,3 2,2 4, , Utdanning 7,6 0,5 0, , Sport, idrett, mosjon i utdanning 11,4 3,3 2,5 1,4 0,3 5, Idrett, sport og trening i 18,4 17,6 12,4 6,4 1,3 14, fritid Lek, hobby i fritidsaktivitet 33,6 12,4 12,5 13,1 5,9 19, Annen aktivitet 23,6 43,1 45,8 61,8 76,8 41, Ukjent aktivitet 4,2 6,3 8 10,5 15, Totalt antall

16 I tabell 9 kan en se at barn og ungdom ofte skader seg i forbindelse med sport, lek og fritid, mens voksne også har mange rapporterte skader på arbeid. Her ser en også at de eldste aldersgruppene er overrepresenterte på «annen» og «ukjent» aktivitet. Tabell 1, viser at det store flertallet av personskader er forårsaket av ulykker. Tabell 10 viser en oversikt over skadested og aktivitet ved skadetidspunkt for ulykkesskadene. I tabell 10 er rapporteringen fra Skadelegevakten ved OUS utelatt av to årsaker. For det første har denne enheten som tidligere nevnt fortsatt en uforholdsmessig stor rapportering av aktivitet ved skadetidspunkt som «annen» eller «ukjent». I tillegg blir ulykker på vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei feilaktig registrert som veitrafikkulykker selv om det ikke er involvert noe kjøretøy i bevegelse. Se også kapittel 1.6. Tabell 10: Skadested fordelt på aktivitet ved skadetidspunkt for ulykkesskader Antall. Inntektsgivend e arbeid På vei til/fra arbeid Utdanning Sport, idrett, mosjon i utdanning Idrett, sport og trening i fritid Lek, hobby i fritidsaktivitet Annen aktivitet Ukjent aktivitet Totalt Vei, gate, mm. (eksl trafikkulykker) Veitrafikkulykker Bolig, boligområde Sports-, idrettsområde Skole, høyskole, universitet, mm Fri natur, hav, sjø og vann Institusjon, sykehus, mm Lekeplass Jordbruksbedrift, skogbruk Annet transportområde Annet skadested Ukjent skadested Totalt

17 Når aktivitet ved skadetidspunkt er «inntektsgivende arbeid» eller «på vei til/fra arbeid» skal også arbeidsgivers bransje registreres. Kodeverket for arbeidsgivers bransje er basert på øverste nivå i SSBs standard for næringsgruppering 5. Tabell 11 inkluderer kun kategorien «inntektsgivende arbeid» og viser at det er bransjene bygge- og anleggsvirksomhet, annen tjenesteyting, og industri som har de fleste forekomster av rapporterte skader. Tabell 11: Arbeidsgivers bransje ved skadested i arbeid N= Arbeidsgivers bransje % Antall Bygge- og anleggsvirksomhet 17, Annen tjenesteyting 14, Industri 8,2 906 Helse- og sosialtjenester 7,9 864 Transport og lagring Jordbruk, skogbruk og fiske 4,4 482 Varehandel, reparasjon av motorvogner 3,7 406 Undervisning 3,6 391 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3,4 369 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger, off forvaltning 2,1 139 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 1,7 184 Forretningsmessig tjenesteyting 1,2 128 Informasjon og kommunikasjon 1,1 126 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 1,1 121 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 1,1 119 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter Bergverksdrift og utvinning 0,5 56 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0,4 40 Internasjonale organisasjoner og organer 0,4 40 Omsetning og drift av fast eiendom 0,2 24 Lønnet arbeid i private husholdninger 0,1 13 Mangler registrering 20, Totalt Veitrafikkulykker På spørsmålet om veitrafikkulykke skal det registreres et ja/nei-svar. Hvis det er en veitrafikkulykke, skal den skadedes fremkomstmiddel registreres. Her anbefales en også å registrere kartkoordinater for å stedbestemme hendelsen. For at en ulykke skal defineres som

18 veitrafikkulykke skal den ha funnet sted på «vei, gate, fortau, gang- sykkelvei». Ulykker utenfor offentlig vei (eks ATV-ulykke i skogsområde) skal ikke registreres som veitrafikkulykke med karkoordinater. OUS rapporterte også i 2013 feilaktig at alle ulykker på gate, vei, fortau, gang- og sykkelvei som veitrafikkulykker uavhengig om kjøretøy i bevegelse var involvert. Det er derfor umulig ut fra innrapporterte data å si noe sikkert om hvor mange personskader som skyldes veitrafikkulykker. Siden det er feilregistrering i rapporteringen av veitrafikkulykker hos OUS, velger vi å presentere tallene uten dette foretaket skader etter veitrafikkulykker er registrert hos de øvrige helseforetakene menn (59,8 %) og 912 (40,2 %) kvinner ble skadet i veitrafikkulykker. Merk at tabell 12 inneholder skader med annen kontaktårsak enn ulykkesskader, og at det derfor er høyere enn i tabell 10. Tabell 12: Veitrafikkulykke fordelt på aldersgrupper < < Totalt 776 (34,2 %) 597 (26,3 %) 609 (26,8 %) 243 (10,7 %) 44 (1,9 %) Tabell 12 viser at det er den yngste aldersgruppen som har flest skader på grunn av veitrafikkulykker, og at antallet synker betraktelig i de eldste aldersgruppene. Figur 5: Fremkomstmiddel ved veitrafikkulykker N= Figuren viser at sykkel og personbil/varebil er de klart mest utbredte fremkomstmidlene for veitrafikkulykkene. Bare 4,8 % av skadene mangler registrering av fremkomstmiddel. 17

19 2. RAPPORTERENDE ENHETER I dette kapittelet beskriver vi hvor komplett rapporteringen av personskader er til NPR for På tross av rapporteringsplikt siden 2009 er det flere sykehus og legevakter som fortsatt ikke rapporterer data om nye personskader. Tabellen under viser hvor mange nye personskader som ble behandlet i 2013 ved de ulike sykehusene og legevaktene, og hvor mange det er rapportert skadedatasett for. Ikke alle personskadetilfeller det er rapportert skadedata for kan gjenfinnes i aktivitetsdata. Antall nye behandlede skadetilfeller kan likevel gi en indikasjon på hvor komplett rapporteringen av omstendighetene rundt skadene er fra de ulike sykehusene. Nye tilfeller av personskader eller ulykker er plukket ut fra aktivitetsdata for somatisk sektor. Kriteriene som er satt for å identifisere nye skadetilfeller er: Hoveddiagnose i ICD10 kapittel XIX, kodene S00-T78. Komplikasjoner og følgetilstander er ikke tatt med. Start av behandling for skadetilfellet i Planlagt (elektiv) behandling er holdt utenfor. Et skadetilfelle kan generere flere kontakter med spesialisthelsetjenesten eller legevakter. For å unngå å telle hvert skadetilfelle flere ganger, har vi valgt ut den første kontakten for hver pasient for hver diagnose i ICD-10 på firetegnsnivå. Dette fører til at hvis en pasient har vært utsatt for den samme skaden (med samme skadediagnose) flere ganger i løpet av ett år, vil den bare telles som ett tilfelle. 18

20 Tabell 13: Rapporterende enheter RHF HF Totalt antall skader FMDS Andel skadetilfeller rapportert på FMDS. prosent H Vest Helse Stavanger HF ,9 % Helse Fonna HF ,0 % Helse Bergen HF ,5 % Bergen kommunale legevakt Helse Førde HF ,4 % Haraldsplass diakonale sykehus H Midt St. Olavs Hospital HF % Helse Nord-Trøndelag HF ,6 % Helse Møre og Romsdal HF ,2 % Trondheim kommunale legevakt* H Nord Helse Finnmark HF ,3 % Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF ,2 % Helgelandssykehuset HF ,2 % H Sør-Øst Betanien hospital (Telemark) ,8 % Vestre Viken HF ,6 % Lovisenberg Diakonhjemmet ,0 % Akershus universitetssykehus HF % Sykehuset Innlandet HF ,5 % Sykehuset Østfold HF ,2 % Sørlandet sykehus HF ,4 % Sykehuset i Vestfold HF % Sykehuset Telemark HF ,8 % Oslo kommunale legevakt Oslo universitetssykehus HF inkl legevakt ,2 % TOTALT ,6 % *Skal ikke levere aktivitetsdata til NPR 19

21 Som en ser av tabell 13 er det svært store forskjeller i hvor godt de ulike foretakene rapporterer personskade. Kun sju av foretakene har rapportert over halvparten av de behandlede skadene gjennom FMDS datasett. At OUS står for over halvparten av skadetilfellene, gjør naturlig nok at utvalget blir skjevfordelt, og at det kan gi et lite representativt bilde av situasjonen nasjonalt. Det er viktig å merke seg at det ikke finnes et komplett register over skader og ulykker i Norge. Folkehelseinstituttet ga tidligere i år ut rapporten «Skadebildet i Norge» 6 hvor data fra NPRs skadedatasett, samt aktivitetsdata, kobles med informasjon fra dødsårsaksregisteret og fra kontroll og utbetalinger av helserefusjoner (KUHR). Analysene her anslår at ca personer skades i Norge hvert år, og at personer dør av skadene. Nesten halvparten ( ) av personene som skades, blir ferdigbehandlet i primærhelsetjenesten. 2.1 Rapportering på behandlingsnivå: Tabell 14 viser rapporteringen ved de ulike foretakene fordelt på omsorgsnivå. Denne inkluderer kun kontakter som er registrert i FMDS (hvor kontakt er identifisert) i 2013 fordelt på RHF, HF og omsorgsnivå. Dette er altså kun kontakter som er registrert både i FMDS og ved en somatisk sykehusavdeling (<8 dager mellom skadedato og inndato ved somatisk sykehus, og hovedtilstand fra ICD-10-kapittel XIX fra somatisk sykehus) er inkludert. Tabellen viser at rapporteringen er mer komplett fra poliklinikk enn fra innlagt og dagopphold

22 Tabell 14. Antall nye skader registrert med en skadediagnose etter ICD-10, kapittel 19, S00-T78, og de som er registrert med et FMDS samtidig som de har en ICD-10 diagnose fordelt på innlagte samt dagbehandling, poliklinisk konsultasjon og totalt Helseforetak ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS Helse Stavanger HF , , ,2 Helse Fonna HF , >0, >0,1 Helse Bergen HF inkludert legevakt , , ,1 Helse Førde HF , , ,6 Haraldsplass diakonale sykehus Total Vest , , ,5 St. Olavs Hospital HF , , ,4 Helse Nord-Trøndelag HF , , ,1 Helse Møre og Romsdal HF , , ,5 Total Midt , , ,4 Helse Finnmark HF , , ,3 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF , , ,4 Helgelandssykehuset HF , , ,2 Total Nord , , ,7 Vestre Viken HF , , ,9 Lovisenberg Diakonhjemmet Akershus universitetssykehus HF , , ,4 Sykehuset Innlandet HF >0, , ,5 Sykehuset Østfold HF , ,1 Sørlandet sykehus HF , , ,7 21

23 Helseforetak ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS ICD-10 kapitel 19 FMDS % reg. FMDS Sykehuset i Vestfold HF , , ,3 Sykehuset Telemark HF , , ,4 Betanien Hospital , ,7 Oslo kommunale legevakt Oslo universitetssykehus HF , Total Sør-Øst , ,2 Total alle RHF ,

24 2.2 Utvikling av rapportering over tid I oppstartsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2010 var det kun Oslo skadelegevakt (OUS) som hadde utviklet et system for og etablert rutiner for registrering og rapportering av personskader til NPR. I 2011 var det åtte enheter som rapporterte skadedata til NPR, og i 2012 var det 14 enheter som leverte skadedata til. Med rapportering fra 20 av 26 enheter i 2013, så ser vi altså at rapporteringen i år er bedre enn i fjor, men at det fortsatt er mye som mangler for at NPR mottar tilfredsstillende rapportering på skadedatasettet. Helsedirektoratet har i 2013 og 2014 gjort flere tiltak for å få bedre rapportering av personskader. Det er etablert en arbeidsgruppe som skal jobbe for en bedre og mer effektiv registrering av data om skader og ulykker til NPR. Arbeidsgruppen består av representanter fra Helsedirektoratet sentralt, og fra NPR, samt kontaktpersoner fra RHFene. Gruppen møtes periodisk for å gjennomgå utviklingen, drøfte vanskeligheter og fremme konstruktive forslag til å effektivisere registreringen. Gruppen skal også drøfte og foreslå bedre bruk av opplysningene knyttet til publisering, forskning, visuelle framstillinger mm. Gruppen skal vurdere hvordan data som til nå er innsamlet har blitt brukt, synliggjøre nytten av skadedata på tiltaksnivå, og bidra til å kommunisere resultatene av registreringen for sykehusene. Representanter har pr 1.juni 2014 besøkt de fleste foretakene som skal rapportere skadedata, og skal i løpet av 2014 besøke de gjenstående. Det er også gjennomført møter med fagsjefene i de regionale helseforetakene. Etter innspill fra helseforetakene, gjør NPR i løpet av 2014 også flere andre tiltak for å bedre rapporteringen. Dette inkluderer en forenkling av FMDS, utvikling av en forenklet registreringsveileder samt informasjonsmateriell for både ansatte og pasienter som skal distribueres på sykehusene. Sammen med sykehusene skal NPR også kartlegge pasientstrømmene på de enkelte sykehusene for å sikre at flest mulig av de skadede registreres. Hvert sykehus blir også pålagt å utpeke en faglig ansvarlig samt en superbruker for å sikre kvalitet og kontinuitet i registreringen. Dette er tiltak som vi mener skal bedre rapporteringen av personskade i tiden som kommer. 23

25 3. KVALITET I SKADEELEMENTENE I PERSONSKADEDATA 2013 Tabellen under viser en vurdering av kvaliteten i de ulike dataelementene. Når vi har vurdert de forskjellige dataelementene har vi vurdert rapportering på under 50 % som dårlig, % som middels, og over 90 % som god. Tabell 14: Innhold i personskadesettet, og vurdering av kvalitet og kompletthet i rapporteringen til NPR Kontaktårsak skade Aktivitet ved skadetidspunkt Skadested Dataelement Beskrivelse av dataelement Vurdering av datakvalitet Fødselsnummer Pasientens fødselsnummer. God Blir kryptert etter innrapportering. DatoTid Dato og tidspunkt for når skaden oppstod. God Rapportert i alle FMDS personskade. Skademekanisme Alvorlighetsgrad Skadekommune Arbeidsgivers bransje Angir om skaden skyldes vold, ulykke etc Den skadedes hovedaktivitet i skadeøyeblikket, eller den situasjon den skadede var i Angir hvilken akutt eller plutselig påvirkning som har forårsaket skaden Klassifisering av hvor alvorlig pasienten er skadet ut fra trussel om livets bestående Hvor har skaden skjedd? Bolig, vei, lekeplass, etc Kommunenummer for sted hvor skaden inntraff Hvis aktivitet ved skadetidspunkt er «inntektsgivende arbeid eller på vei til/fra arbeid» skal dette registreres. Angir God God God God God Dårlig Dårlig Kun 3,7 % har ukjent kontaktårsak. Ingen kjente problemer med datakvaliteten. 6,8 % har «ukjent aktivitet». OUS rapporterer fortsatt mange skadetilfeller (60%) som «annen» eller «ukjent aktivitet». Kun 3,4 % har ukjent skademekanisme. 6.1 % av skadetilfellene er registrert med ukjent skadealvor. Ukjent skadested for kun 4,5 % av tilfellene. Under halvparten (40%) har oppgitt skadekommune. Det er fortsatt store mangler i registreringen av aktivitet ved skadetidspunkt. Det er derfor vanskelig å anslå hvor mange personskader som skal ha en 24

26 Dataelement Beskrivelse av dataelement Vurdering av datakvalitet bransje for den skadedes arbeidsgiver. rapportering av arbeidsgivers bransje. Produktulykke Angir om produkter innenfor sped- og småbarnsutstyr, leketøy, lekeplassutstyr, tennkilder, bærbare stiger, lek- og sportsutstyr, klær og tekstiler, eller verktøy/maskiner har vært involvert. Usikker 7,3 % av skadetilfellene er registrert som produktulykker. Ingen tilfeller mangler registrering på dataelementet. Veitrafikkulykke Fremkomstmiddel X- og Y- koordinat Angis om ulykken har skjedd på vei, gate, fortau, gang- og sykkelsti og et kjøretøy i bevegelse. Type fremkomstmiddel involvert i veitrafikkulykker. Kartkoordinater ved veitrafikkulykker. Dette er ikke obligatoriske felt. Middels 14,3 % av personskadene er angitt å være veitrafikkulykker. Ingen mangler registrering. Fra Skadelegevakten på OUS rapporteres alle ulykker med skadested vei, gate, fortau, gangog sykkelsti som veitrafikkulykker uavhengig av om det har vært et kjøretøy i bevegelse eller ikke. Bortsett fra Skadelegevakten OUS er det ingen kjente problemer med registreringen, og 4,7 % av skadetilfellene fra de andre enhetene er registrert som veitrafikkulykker. Middels Det er vanskelig å anslå kvaliteten på denne variabelen siden registreringen av veitrafikkulykker ikke er riktig. 3,6 % av skadetilfellene er registrert med fremkomstmiddel. Dårlig Av 2166 veitrafikkulykker er kun 4,5 % registrert med kartkoordinat. Av disse er mange registrert med ugyldige koder. Veilederen for registrering av data om personskader og personulykker for rapportering til Norsk pasientregister 7 viser de fullstendige kodeverkene som skal brukes. 7 Tilgjengelig på 25

27 26

28 Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: 27