Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON"

Transkript

1 Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjon versjon 1.3 desember 2010

2

3 Personskadestatistikk Side 3 av 37 Innhold 1. Sammendrag Innledning Bakgrunn Kort om prosjektet Deltakere i prosjektarbeidet Om denne kravspesifikasjonen Kravspesifikasjonens målgruppe Samordning med andre kravspesifikasjoner Revisjon av kravspesifikasjonen for Personskadestatistikk Introduksjon til dokumentet Hva omfatter kravspesifikasjonen Felles minimum datasett (FMDS) Dataelementer i FMDS Kodeverdier for Kontaktårsak skade Kodeverdier for Aktivitet ved skadetidspunkt Kodeverdier for Arbeidsgivers bransje Kodeverdier for Skademekanisme Kodeverdier for Alvorlighetsgrad skade Kodeverdier for Skadested Kodeverdier for Fremkomstmiddel Produktrelatert skade skadetypespesifikt minimum datasett Dataelementer SMDS for Produktrelatert skade Kodeverdier for Type lekeplass Kodeverdier for produktgruppe/produkt Kodeverdier for skadested på kroppen Kodeverdier for vern- og sikkerhetsutstyr Veitrafikkskade skadetypespesifikt minimum datasett Dataelementer SMDS for Veitrafikkskade Kodeverdier for Motpart trafikkulykke Kodeverdier for Trafikksituasjonen Arbeidsskade skadetypespesifikt minimum datasett Dataelementer SMDS for Arbeidsskade Kodeverdier for Type arbeidsplass Kodeverdier for Produkttype... 37

4 Personskadestatistikk Side 4 av Sammendrag Som et ledd i videreføring av handlingsplanen "Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid" initierte Sosial- og helsedirektoratet et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt for forbedring og utvikling av skadestatistikk. I hovedprosjektet er det bl.a. utarbeidet forslag til et felles minimum datasett (FMDS) data som skal registreres ved alle typer personskader - og tre skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS) for hhv. Produktrelatert skade, Veitrafikkskade og Arbeidsskade. Dette dokumentet inneholder krav til datainnhold i FMDS og krav til datainnhold i de tre SMDS-ene. Denne kravspesifikasjonen er en revisjon i forhold til kravspesifikasjon versjon 1.2, datert 10.september 2007, revisjonen er foretatt i september Endringene er følgende: Endringer av kodeverdier/kodelister for Arbeidsgivers bransje. Endringer av kodeverdier/kodelister for Alvorlighetsgrad skade. Fjerning av fritekstfelt i FMDS. Innført ny variabel Kontakttype skade i FMDS. Innført ny variabel Produktulykke i FMDS. Figuren på side 10 illustrerer hvilke data som inngår i FMDS. En demo av datasett for registrering av personskade kan lastes ned fra KITHs websider, vi gjør oppmerksom på at demoen ikke er oppdatert i forhold til revisjon av kravspekk.

5 Personskadestatistikk Side 5 av Innledning 2.1. Bakgrunn Handlingsplanen "Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid" 1 ble overført fra Helsedepartementet til Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) da direktoratet ble opprettet 1. januar Stortingsmelding nr "Resept for et sunnere Norge" 2, om Folkehelsepolitikken, dokumenterer at skader og ulykker fortsatt er en vesentlig årsak til lidelse og død, uførhet og sykefravær, samt allmenn funksjonsnedsettelse. Personskader fordrer vesentlig innsats fra helse- og sosialpersonell. Regjeringen ønsker derfor å videreføre arbeidet med en handlingsplan for ulykkesforebygging, og ønsker videre at Sosial- og helsedirektoratet utvikler en ny strategi for dette arbeidet. En landsdekkende registrering av skader og ulykker innenfor et personentydig register etterlyses. Om nasjonal registrering av ulykker uttales det i Stortingsmelding nr at "Ulykker og skader har tidligere vært registrert i et eget skaderegister. Dette har vært organisert som et prosjekt i utvalgte fylker. Framover er det behov for en landsdekkende registrering. Det kan derfor være aktuelt å knytte skaderegistreringen til Norsk pasientregister (NPR), dersom dette blir gjort til et personentydig register." Et pålitelig statistikkgrunnlag som basis for kunnskap om forhold omkring skader og ulykker vil være en bærebjelke i det videre arbeidet. Slik kunnskap må bli tilgjengelig, aktuell, relevant og pålitelig for beslutningstakere både på sentralt og lokalt plan. Per i dag er statistikken dessverre ikke godt nok samordnet, den er inkomplett, og den er basert på ulike kodeverk og klassifikasjoner Kort om prosjektet SHdir initierte i 2003 et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt for skadestatistikk. I tråd med anbefalingene i rapporten fra forprosjektet 3, besluttet SHdir å igangsette et prosjekt for å etablere et system for nasjonal personskadestatistikk. Hovedprosjektet inneholder elementer av standardisering, tilrettelegging av kodeverk og koordinering. I prosjektet er det utarbeidet forslag til et felles minimum datasett (FMDS) data som skal registreres ved alle typer skader - og tre skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS) for hhv. Produktrelatert skade, Veitrafikkskade og Arbeidsskade. 1 Handlingsplan "Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid", 2 Stortingsmelding nr : Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken, 3 Forprosjektrapport Skadestatistikk, KITH Rapport nr 01/04,

6 Personskadestatistikk Side 6 av 37 Man tar sikte på iverksettelse av foreslåtte løsninger fra Planleggingen av iverksettelse vil skje høsten Deltakere i prosjektarbeidet Prosjektgruppen som har jobbet fram felles minimum datasett (FMDS) data som skal registreres ved alle typer skader har hatt følgende deltakere: - Asbjørn Haugsbø, Sosial- og helsedirektoratet - Bent Olav Olsen, Sosial- og helsedirektoratet - Jakob Linhave, Sosial- og helsedirektoratet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Ola Kindseth, Norsk pasientregister (NPR) - Roar Rønning, Sykehuset Innlandet HF Lillehammer - Jens Kristian Borgan, Statistisk sentralbyrå (SSB) - Inggard Lereim, Ullevål universitetssykehus HF - Kari Alvær, Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) - Iver Nordhuus, KITH - Stefi Stabell Wetteland, KITH - Jim Yang, KITH - Thorill Antonsen, KITH Arbeidsgruppen som har jobbet fram skadetypespesifikt minimum datasett for produktrelatert skade har hatt følgende deltakere: - Gunnar Wold, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Bent Olav Olsen, Sosial- og helsedirektoratet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Iver Nordhuus, KITH - Jim Yang, KITH - Stefi Stabell Wetteland, KITH Arbeidsgruppen som har jobbet fram skadetypespesifikt minimum datasett for veitrafikkskade har hatt følgende deltakere: - Knut Melhuus, Oslo legevakt - Børge Ytterstad, Hålogalandsykehuset HF - Bent Olav Olsen, Sosial- og helsedirektoratet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Guro Ranes, Statens vegvesen - Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (TØI) - Iver Nordhuus, KITH - Jim Yang, KITH - Stefi Stabell Wetteland, KITH Arbeidsgruppen som har jobbet fram skadetypespesifikt minimum datasett for arbeidsskade har hatt følgende deltakere: - Ebba Wergeland, Direktoratet for arbeidstilsynet - Johan Lund, Skadeforebyggende forum - Hans Magne Gravseth, Statens arbeidsmiljøinstitutt - Jim Yang, KITH

7 Personskadestatistikk Side 7 av Om denne kravspesifikasjonen Denne kravspesifikasjonen inneholder krav til hvilke data som skal registreres ved personskade. Felles minimum datasett (FMDS), kapittel 3, skal registreres rutinemessig fra ved alle akuttmottak og enheter som mottar skadede pasienter ved somatiske sykehus. Data skal også registreres ved de kommunale legevakter som pålegges dette av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). De skadetypespesifikke minimum datasettene (SMDS), kapittel 4, 5 og 6, kan registreres ved utvalgte sykehus og legevakter på prosjektbasis med hjemmel i egen konsesjon. For bestemmelser om registrering og rapportering, se Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften, FOR nr 1389). Følgende dokument har dannet grunnlag for arbeidet med denne spesifikasjonen: Modell for personskadestatistikk Kravspesifikasjonens målgruppe Kravspesifikasjonen har følgende målgruppe: Somatiske sykehus og legevakter som skal registrere skadedata IT-leverandører som utvikler EPJ-systemer til bruk i somatiske sykehus og legevakt. IT-leverandører som utvikler helsedokumentasjonssystem til bruk i helseforetak og legevakter Samordning med andre kravspesifikasjoner Denne kravspesifikasjonen må sees i sammenheng med følgende andre dokumenter: Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. Kravspesifikasjon 1.1, 26. juni Revisjon av kravspesifikasjonen for Personskadestatistikk Denne kravspesifikasjonen er en revisjon i forhold til kravspesifikasjon versjon 1.2, datert 10.september 2007, revisjonen er foretatt i september Endringene er i hovedsak: Endringer av kode/ kodetekst/ forklaring for Arbeidsgivers bransje. Endring av kode/ kodetekst/ forklaring for Alvorlighetsgrad skade. Fjerning av fritekstfelt i FMDS. Innført ny variabel Produktulykke i FMDS. Innført ny variabel Kontakttype skade i FMDS. I desember 2010 er ATV med kode V innført som fremkomstmiddel.

8 Personskadestatistikk Side 8 av Introduksjon til dokumentet 3.1. Hva omfatter kravspesifikasjonen Det overordnete målet med kravspesifikasjonen er å angi hvilke dataelementer som skal og kan registreres ved personskade, og videre angi hvilke kodeverdier som er lovlige/tillatte for de enkelte dataelementene. Dataene som skal registreres ved alle typer personskade er spesifisert i et felles minimum datasett (FMDS). I tillegg etableres det skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS), hvor hvert SMDS sammen med FMDS skal gjelde for all registrering for en gitt skadetype, for eksempel veitrafikk, utdanning, idrett, vold med videre. Dette dokumentet inneholder FMDS og SMDS for følgende skadetyper: produktrelatert skade, veitrafikkskade og arbeidsskade. Kravspesifikasjonen er delt inn i følgende deler: Kapittel 4 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i FMDS. Kapittel 5 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i SMDS for produktrelatert skade. Kapittel 6 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i SMDS for veitrafikkskade. Kapittel 7 gir en oversikt over hvilke dataelementer som inngår i SMDS for arbeidsskade.

9 Personskadestatistikk Side 9 av Felles minimum datasett (FMDS) Felles minimum datasett skal gjelde for all skaderegistrering av personskade. Figuren på neste side illustrerer hvilke data som inngår i FMDS. Det er brukt følgende notasjon for hver variabel: <navn på variabel> n <forklaring på variabel> <navn på variabel> angir navn på variabel som skal registreres n = antall forekomster av variabelen n=1 angir at variabelen skal registreres og det skal være kun 1 forekomst n=0..1 angir at det kan være 0 eller 1 forekomst av variabelen n=0..* angir at det kan være 0 eller mange forekomster av variabelen n=1..* angir at det kan være 1 eller flere forekomster av variabelen <forklaring på variabel> gir en nærmere forklaring av variabelen Gul farge og heltrukken linje rundt boksen angir at variabelen skal registreres: <navn på variabel> n <forklaring på variabel> Blå farge og stiplet linje rundt boksen angir at man kan registrere variabelen <navn på variabel> n <forklaring på variabel> Oransje farge og ellipseform på boksen angir at om variabelen skal registreres eller ikke er avhengig av verdi på annen variabel <navn variabel> n <forklaring på variabel>

10 Personskadestatistikk Side 10 av 37 Figuren under illustrerer hvilke data som inngår i FMDS og som dermed skal registreres for alle typer personskade. En nærmere forklaring på dataelementene finnes på de neste sidene. Det finnes ikke noen entydig sekvens på rekkefølgen av dataelementene. Dato Tid 1 Dato og klokkeslett da skaden oppsto Kontakttype skade 0..1 Angir tid fra skade inntraff Kontaktårsak 1 Skade Angir om det er ulykkesskade, vold, etc Aktivitet ved skade Tidspunkt 0..1 Angir den skadedes hovedaktivitet: lønnet arbeid, sport, Dersom aktivitet er inntektsgivende arbeid eller på vei til/fra arbeid Arbeidsgivers bransje 1 Bransje for arbeidsgiver Skademekanisme 1 Angir om det er slag, støt, kveling, etc. X-koordinat 0..1 UTM eller annet koordinat-system Y-koordinat 0..1 UTM eller annet koordinat-system Bør brukes dersom veitrafikkskade Alvorlighetsgrad Skade 1 Hvor alvorlig skadet er pasienten Skadekommune 1 Kommune hvor skaden oppsto Skadested 1 Sted hvor skaden oppsto Dersom skadested = V(vei, ). Veitrafikkulykke Har kjøretøy i bevegelse vært involvert?( ja/nei) Nei Fremkomstmiddel 1 Angir om det er bil, sykkel, buss, etc (også sykkelvelt) Ja Produktulykke Produktlisten må vises.og spørsmål Har et av følgende produkter vært involvert? Skal besvares SVAR: Ja eller Nei

11 Personskadestatistikk Side 11 av Dataelementer i FMDS Nedenfor er dataelementer som skal registreres ved alle typer personskade listet opp. For hvert dataelement er det angitt hvilken verdi elementet kan ha enten ved henvisning til kapittel der kodeverdiene er listet opp, eller ved angivelse av verdier direkte. DatoTid Angir dato og tidspunkt skaden oppsto. Registreres som: CCYY-MM-DD HH:MED MER:SS. (Følger ISO 8601 standard) Kontakttype skade Angir tid fra skade inntraff til start-dato av første episode Bruk: Pasienter som er overført direkte fra annet sykehus registreres med kode 3. Registreres som: Kodeverk 8429 Kontakttype skade: 1 Første episode starter mindre enn 7 dager etter en skade er inntruffet. 2 Første episode starter 7 eller flere dager etter en skade er inntruffet 3 Ny henvisningsperiode for skade som har medført henvisningsperiode tidligere. Kontaktårsak skade Angir om skade skyldes vold, ulykke, etc. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.2 Aktivitet ved skadetidspunkt Angir den skadedes hovedaktivitet i skadeøyeblikket, eller den type situasjon den skadede var i. Bruk: Registreres ikke dersom kodeverdi for Kontaktårsak skade = 2 (villet egenskade) Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.3 Arbeidsgivers bransje Angir bransje for den skadedes arbeidsgiver - anvendelse til nasjonal statistikk over alle arbeidsulykker med personskader. Bruk: Angis dersom Aktivitet ved skadetidspunkt = 1 (Inntektsgivende arbeid) eller = 2 (På vei til/fra arbeid). Ved særskilte prosjekter for registrering av arbeidsulykker vil også et utvidet datasett bli benyttet der næringsgruppe vil bli registrert på et mer detaljert nivå. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.4 Skademekanisme Angir akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysiske agens, som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelser som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå. I noen tilfeller (drukning og forfrysning) som et plutselig fravær av nødvendige agens som oksygen eller varme. Kommentar: Selv om det ikke er noe skarpt vitenskapelig skille mellom sykdom og skade, oppstår skaden nesten umiddelbart etter kontakt med den påvirkende faktoren. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.5

12 Personskadestatistikk Side 12 av 37 Alvorlighetsgrad skade Alvorlighetsgrad skade forteller i grove trekk hvor alvorlig pasienten er skadet, klassifisert ut fra trussel mot livets bestående. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.6 Skadekommune Angivelse av skadekommune. Kommuneregisteret må ha kode for annet som kan brukes når skade har skjedd utenom Norge. Registreres som: Navn på kommune. Merknad: Ved innrapportering til NPR er det kommune-nummer som skal rapporteres. Skadested Angivelse av skadested. Skadestedet er det stedet hvor skadehendelsen oppsto eller startet. F.eks. bil som kjører ut for veien og havner i en elv da er veien å betrakte som skadestedet. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.7 Veitrafikkulykke Bruk: Angir om det har vært en veitrafikkskade eller ikke. (Skadested = V og minst ett kjøretøy i bevegelse (også sykkelvelt). Registreres som: Kodeverk: 1101 Ja, Nei. 1 Ja 2 Nei Fremkomstmiddel Bruk: Angis dersom Skadested = V (Vei, gate,..) og dette er en veitrafikkskade (minst ett kjøretøy i bevegelse). Type fremkomstmiddel som var involvert ved skadetidspunktet. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 4.8 X-koordinat Bruk: Bør registreres dersom det er en veitrafikkskade og man har GIS-system. Angir kartkoordinat. Registreres som: UTM eller annen koordinat. Y-koordinat Bruk: Bør registreres dersom det er en veitrafikkskade og man har GIS-system. Angir kartkoordinat. Registreres som: UTM eller annen koordinat. Produktulykke Bruk: Produktlisten se kap må vises for den som registrerer og man skal svare ja eller nei på om ett av produktene fra produktlisten har vært involvert. Registreres som: Kodeverk: 1101 Ja, Nei. 1 Ja 2 Nei

13 Personskadestatistikk Side 13 av Kodeverdier for Kontaktårsak skade Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 1 Ulykkesskade En ulykke er en ufrivillig hendelse, forårsaket av en hurtigvirkende kraft eller påvirkning, som kan ytre seg i en skade på kroppen. Her brukes ulykkesbegrepet i videste forstand slik at også det følgende kommer inn under begrepet: Akutt fysisk overbelastning (mindre enn 48 timer), f.eks. forløftning, forvridning, trå feil, akutt utmattelse, kollaps osv. Forgiftning som følge av kortvarig eksposisjon (mindre enn 48 timer), og som har sammenheng med omstendighetene omkring ulykken, f.eks. brudd på rør, beholder, ventil osv. Forgiftning ved at man ved et uhell spiser en giftig plante, barn får tak i medisin. Angrep og skader påført av dyr og insekt. Overeksponering av naturlig varme, kulde, lys og stråling, f.eks. solforbrenning, heteslag og forfrysning (mindre enn 48 timer). 2 Villet egenskade Selvpåført skade er villet egenskade som selvmordsforsøk. selvmord, villet forgiftning, villet overdose av alkohol, narkotika, tabletter eller annen villet egenskade. 3 Vold, overfall Vold er slagsmål, håndgemeng, mishandling, mord, drap og drapsforsøk. Vold inkluderer også slagsmål mellom barn. Her kan det være vanskelig å sette grenser, og i tvilstilfeller skal skade som følge av voldsom lek registreres som ulykke og ikke som vold. 8 Skade etter lovhjemlet inngripen, Skader som oppstår i sammenstøt med politi, ordensmakt krigshandling. 9 Ukjent kontaktårsak

14 Personskadestatistikk Side 14 av Kodeverdier for Aktivitet ved skadetidspunkt Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 1 Inntektsgivende arbeid Lønnet arbeid er enhver aktivitet som man får lønn/godtgjørelse for, i form av penger eller naturalytelser (for eksempel kost og losji). Det gjelder i et ansettelsesforhold eller som selvstendig næringsdrivende, også i jordbruk, skogbruk og fiske på eget bruk. Vedkommende kan være i et hovedyrke eller i et biyrke. Dette gjelder også på andre steder enn vedkommendes faste arbeidsplass, f.eks. på en midlertidig arbeidsplass, ved transportoppdrag, på tjenestereise, i styreverv, møter osv. Omsorgsarbeid i eget hjem mot godtgjørelse fra kommune (f.eks. støttekontakt, fosterforeldre) regnes som lønnet arbeid. Barn og ungdom som arbeider i et avtalt arbeidsforhold (for eksempel avisbud) regnes å ha lønnet arbeid. Også en lærling har lønnet arbeid. Arbeid i det militære forsvar som ansatt eller vernepliktig regnes som lønnet arbeid. Fysisk trening i løpet av arbeidstiden i politiet, brannvesenet eller i militæret regnes som lønnet arbeid. Dette gjelder også for oljearbeidere på plattformer når de utøver fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidet. Fysisk aktivitet i fritid regnes ikke som lønnet arbeid, som f.eks. en ansatt som driver fysisk aktivitet i fritiden på en kontinentalsokkelinstallasjon. Profesjonell idrett regnes som lønnet arbeid. Skader som skjer under måltider og andre pauser i arbeidstiden regnes som skader i lønnet arbeid. Personer som i kortere eller lengre perioder hjelper til i et arbeidsforhold, f.eks. i familiebedrifter som gårdsbruk, butikk o.l., og som ikke nødvendigvis får lønn for arbeidet, regnes for å være i lønnet arbeid. Det er arbeidstypen som er det viktigste i disse tilfellene, og ikke hvorvidt personen har inntekt eller ikke. 2 På vei til/fra arbeid En skade som skjer på vei til eller fra arbeidsstedet: syklende, gående, i bil, buss, bane, tog etc. Inklusiv: fra/til vernepliktssted. 3 Utdanning Inklusiv: heldagsundervisning eller deltidsundervisning på skole eller utdanningsinstitusjon skoleturer i skog og mark, leirskole og lignende, og som ikke er sport, idrett, mosjon i utdanning (4) hjemmearbeid og studier i tilknytning til undervisning måltider på utdannings- og opplæringssted pauser og lek i løpet av skole- eller utdanningstiden. Eksklusiv: møte eller foredrag med uspesifisert innhold eller kursvirksomhet generelt (8) opphold i barnehage, barnepark, hos dagmamma (6) militærtjeneste (1) på vei til og fra utdanningssted (8). 4 Sport, idrett, mosjon i utdanning Gymnastikk, idrett, sport, trening og mosjon i løpet av skole- eller utdanningstid, skolekonkurranse.

15 Personskadestatistikk Side 15 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 5 Idrett, sport og trening i fritid Idrett, sport og trening er en planlagt eller systematisert fysisk aktivitet, for konkurranse, for å fremme ferdighet, styrke helsen, for å øke kondisjonen og utholdenheten, eller for avkobling. Inklusiv: barns aktiviteter som er mer målrettet enn under lek, og som er organisert eller konkurranseorientert, som f.eks. slalåmkjøring, fotballtrening o.l. Eksklusiv: sjakk- eller bridgeturneringer, barns lek på skøytebanen, på ski eller med ball, bærtur, rolig spasertur i park, dans under restaurantbesøk, fisketur, bading, soling (6) profesjonell idrett, idrett, sport og trening som del av arbeidet i for eksempel politietaten, brannvesenet, militæret (1) 6 Lek, hobby, fritidsaktivitet Inklusiv: - barns opphold i barnehage, dagmamma og lignende. - på reise, under transport i fritiden Å skille mellom idrett, sport og trening på den ene siden, og lek og friluftsliv på den andre er ikke alltid enkelt. En mulig indikator på treningstur kan være at det skiftes fra vanlige dagligtøy til sportseller treningstøy, og at den har til hensikt å fremme ferdighet, styrke kondisjonen og/eller bedre helsen. 8 Annen aktivitet Arbeid for privathusholdning, annen omsorg av familie, hente/bringe barn til barnehage, skole etc. Transport til og fra utdanning og sportsaktiviteter, fengselsopphold som innsatt, vitalaktivitet som hygiene, måltider, hvile etc. Eksklusiv: Personer som i kortere eller lengre perioder hjelper til i et arbeidsforhold, f.eks. i familiebedrifter som gårdsbruk, butikk o.l., og som ikke nødvendigvis får lønn for arbeidet, regnes for å være i lønnet arbeid. Det er arbeidstypen som er det viktigste i disse tilfellene, og ikke hvorvidt personen har inntekt eller ikke. 9 Ukjent aktivitet

16 Personskadestatistikk Side 16 av Kodeverdier for Arbeidsgivers bransje Lenken leder til Standard for næringsgruppering (SN2007) Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring A Jordbruk, skogbruk og fiske Omfatter bruken av planteressursene og de animalske ressursene, inkludert aktiviteter i forbindelse med dyrking av vekster, husdyrhold og -avl, produksjon av tømmer og høsting/utnyttelse av andre planter, dyr og animalske produkter fra en gård eller fra naturen. B Bergverksdrift og utvinning Omfatter utvinning av mineraler som naturlig forekommer i fast form (kull og malm), i flytende form (råolje) og luftform (naturgass). Utvinningen kan skje ved forskjellige metoder som f.eks. under og over jorden, gjennom borehull eller ved havminedrift mv. C Industri Industriproduksjon omfatter fysisk eller kjemisk omdanning av materialer, stoffer eller deler til nye produkter, selv om dette ikke kan brukes som det eneste kriteriet for industriproduksjon (jf. merknaden til avfallsbehandling nedenfor), de omdannede materialene, stoffene eller deler av råmaterialer som stammer fra jordbruk, skogbruk, fiske, bergverksdrift eller fra annen industriproduksjon. Vesentlig omdanning eller renovering av produkter betraktes vanligvis som industriproduksjon. Enhetene innenfor industriproduksjon betegnes ofte som anlegg eller fabrikker og nytter typisk motordrevne maskiner og motordrevne håndverksmaskiner. D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Omfatter levering av elektrisitet, naturgass, damp, varmt vann o.l. via hovedledninger og rør. Omfanget av nettverket er ikke avgjørende. Distribusjon av elektrisitet, gass, damp varmt vann o.l. i industriparker eller beboelseshus er inkludert. Derfor omfatter dette næringshovedområde drift av elektriske installasjoner og gassinstallasjoner, som genererer, kontrollerer og distribuerer elektrisitet eller gass. Dessuten er levering av damp og aircondition inkludert. E Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet Næringshovedområdet omfatter aktiviteter i forbindelse med håndtering (herunder innsamling, behandling og uskadeliggjøring inkl. fjerning) av forskjellige slags avfall f.eks. fast og ikke-fast industri- og husholdningsavfall, samt forurenset jord. Produktet fra avfallsbehandlingsprosessene og avløpsrensing kan enten bortføres eller brukes i andre produksjonsprosesser.

17 Personskadestatistikk Side 17 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring F Bygge- og anleggsvirksomhet Næringshovedområdet omfatter generell bygge- og anleggsvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomhet som krever spesialisering. Den omfatter nybygging, reparasjoner, tilbygging og ombygging, oppføring av prefabrikerte bygninger eller konstruksjoner på stedet, samt bygninger og konstruksjoner av mer midlertidig karakter. Generell bygge- og anleggsvirksomhet omfatter oppføring av boligbygninger, kontor- og forretningsbygninger, lager- og industribygninger, offentlige bygninger, driftsbygninger til jordbruket mv. eller anlegg som veier, bruer, tunneler, jernbaner, lufthavner, havner og andre vannprosjekter, vanningssystemer, kloakksystemer, industrianlegg, rørledninger og kraftledninger, idrettsanlegg mv. Arbeidet kan utføres for egen regning eller på honorar- eller kontraktbasis. Deler av arbeidet og alt praktisk arbeid kan settes bort til underentreprenører. Enheter som har det overordnede ansvar for et byggeprosjekt er gruppert her. Næringshovedområdet omfatter også reparasjon og vedlikehold av bygninger og anlegg. Næringshovedområdet er delt inn i tre næringer: Oppføring av bygninger (næring 41), Anleggsvirksomhet (næring 42) og Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet som utelukkende utføres som et ledd i bygge- og anleggsprosessen (næring 43). Utleie av bygge- og anleggsmaskiner og utstyr med operatør grupperes sammen med den spesifikke bygge- og anleggsaktiviteten som utføres med dette utstyret. Næringshovedområdet omfatter også utvikling av byggeprosjekter i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider ved å samle de økonomiske, tekniske og fysiske midler som skal til for å gjennomføre byggeprosjektet for senere salg. Hvis disse aktivitetene ikke utføres for senere salg av byggeprosjektene, men derimot til eget bruk (f.eks. utleie av lokaler eller produksjonsvirksomhet) grupperes enhetene ikke her, men i hht. driften, dvs. eiendomsdrift, type produksjonsvirksomhet osv. G Varehandel, reparasjon av motorvogner Omfatter agentur-, engros- og detaljhandel med alle typer varer og tjenester i forbindelse med salg av varer. Salget må skje uten at selger har bearbeidet eller omdannet varen. Omfatter salg av både nye og brukte varer. H Transport og lagring Næringshovedområdet omfatter passasjer- og godstransport (med eller uten ruteplan) med jernbane, rørtransport, veitransport, skipsfart eller luftfart og tjenester i tilknytning til dette som transportsentraler, godsterminaler, parkeringsanlegg og lagerdrift mv. Næringsområdet omfatter også utleie av transportutstyr med sjåfør eller operatør. Post- og kurervirksomhet er også inkludert. I Overnattings- og serveringsvirksomhet Omfatter tilbud om korttidsovernatting til gjester og turister samt servering av måltider og drikkevarer. Typen av service og graden av service innenfor dette næringshovedområde kan være sterkt varierende. Næringshovedområdet omfatter ikke utleie av boliger på langtidsbasis som er gruppert under L Omsetning og drift av fast eiendom. Det omfatter heller ikke produksjon av mat- og drikkevarer som ikke er beregnet på umiddelbart forbruk eller som selges gjennom uavhengige distribusjonskanaler, dvs. via engroshandel eller butikkhandel. Produksjon av slike næringsmidler er gruppert under hovednæringsområde C Industri.

18 Personskadestatistikk Side 18 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring J Informasjon og kommunikasjon Omfatter produksjon og formidling av informasjon og kulturelle produkter, levering av midler til overføring og formidling av disse produktene, samt data og kommunikasjonstjenester og andre informasjonstjenester. Hovedelementene i dette næringshovedområdet er 58 Forlagsvirksomhet, 59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak, 60 Radio- og fjernsynskringkasting, 61 Telekommunikasjon 62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og 63 Informasjonstjenester. Forlagsvirksomhet omfatter kjøp av opphavsrettigheter til innhold (informasjonsprodukter) og å gjøre dette tilgjengelig for offentligheten ved å delta i (eller organisere) reproduksjon og formidling av innholdet i forskjellige former. Alle tilgjengelige former for forlagsvirksomhet (i trykt form, elektronisk form eller i lydform eller på Internett som multimedieprodukter, slik som oppslagsverk på CD-rom mv.) er inkludert i dette næringshovedområdet. Næringene 59, 60 og 61 dekker virksomhet i forbindelse med produksjon og distribusjon av tv-programmer og tar for seg de forskjellige trinn i denne prosessen. Individuelle elementer som film, tv-serier osv. produseres som ledd i virksomhet i næring 59, mens det å skape et fullstendig programtilbud til en tvkanal på bakgrunn av elementer produsert i næring 59 eller andre elementer (f.eks. nyhetsprogram, som sendes live) er inkludert i næring 60. Næring 60 omfatter også produsentens utsendelse av disse programmene. Tredjepersons distribusjon av et komplett tvprogramtilbud, dvs. uten at innholdet endres, er inkludert i næring 61. Denne form for distribusjon kan foregå via radio- og tvoverføring, satellitt- og kabelsystemer. K Finansierings- og forsikringsvirksomhet Omfatter finansiell formidling, forsikring, gjenforsikring og pensjonskasser samt hjelpetjenester i forbindelse med slike enheter. L Omsetning og drift av fast eiendom Omfatter bortforpaktere, agenter og/eller meglere på ett eller flere av følgende områder: kjøp eller salg av fast eiendom, utleie av fast eiendom, annen virksomhet i forbindelse med fast eiendom som f.eks.: taksering av fast eiendom og oppdrag som deponeringsagent i forbindelse med fast eiendom. Virksomhet i dette hovednæringsområde kan utøves på egen eller leid eiendom og kan skje på honorar- eller kontraktbasis. M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Omfatter spesialisert faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Disse tjenestene krever en høy utdanning og stiller spesialisert kunnskap og spesielle ferdigheter til rådighet for brukerne. N Forretningsmessig tjenesteyting Omfatter en rekke tjenester som støtter generelle forretningsområder. Disse tjenestene skiller seg fra tjenestene i næringshovedområde M ved at hovedformålet ikke er å overføre spesialisert kunnskap. O Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning Omfatter offentlige aktiviteter som normalt utøves av offentlig forvaltning. Omfatter vedtak og rettslig tolkning av lover og forskrifter samt administrasjon av tiltak og planer basert på disse rettslige aktiviteter, beskatning, forsvar, innvandringssaker, utenrikssaker og administrasjon av offentlige handlingsplaner og programmer. P Undervisning Omfatter undervisning på alle nivå og innenfor alle fag. Undervisningen kan være muntlig eller skriftlig og kan foregå via radio- eller tv-utsendinger via Internett eller per korrespondanse. Omfatter både undervisning på de forskjellige institusjoner i det ordinære skolesystemet på de forskjellige nivå (grunnleggende undervisning) og voksen- undervisning, lese- og skriveundervisning mv.

19 Personskadestatistikk Side 19 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring Q Helse- og sosialtjenester Omfatter helse- og sosialtjenester: en lang rekke aktiviteter fra helsetjenester utøvet av utdannede leger på sykehus og andre institusjoner med opphold som innebærer et visst omfang av pleie til sosialinstitusjoner uten pleie. R Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter Omfatter en lang rekke aktiviteter som imøtekommer offentlighetens interesser innenfor kultur, fornøyelser og sport herunder underholdningsvirksomhet, drift av museer, lotterivirksomhet og sport og fritidsaktiviteter. S Annen tjenesteyting Omfatter organisasjoner og foreninger, reparasjon av datamaskiner og varer til personlig bruk og husholdningsbruk og en rekke personlige tjenester som ikke er nevnt annet sted i standarden. T Lønnet arbeid i private husholdninger U Internasjonale organisasjoner og organer

20 Personskadestatistikk Side 20 av Kodeverdier for Skademekanisme Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring F Slag, støt pga. fall Inkl. fall på samme eller til lavere plan, snubling, glidning, fall i trapp, også fall på rulleski, ski, skøyter, osv. S Slag, støt pga kontakt med gjenstand, menneske, dyr Eksklusiv: - vrikke ankel uten fall (Q) Omfatter slag og støt ved direkte eller indirekte kontakt med gjenstand, transportmiddel, person, dyr i hvile eller i bevegelse. Inklusiv: - kjørende transportmiddel. - fallende, kastet eller sparket gjenstand - tramp, spark av dyr, slag av person Eksklusiv: - bitt, hugg, stikk (N) - bitt, stikk av giftig dyr, plante (A) L Klemt, fanget, knust Klemt fast eller fanget i noe (f.eks. maskiner), knust, overkjørt. N Kutt, bitt, stikk, skutt Klippet, skåret, saget, revet, hugget, stukket, annen inntrengning (prosjektil, flis, partikkel). Dyrebitt, klort, insektsstikk. Eksklusiv: - fremmedlegeme i øye, øre etc. (R) - bitt, stikk av giftig dyr, plante (A) R Fremmedlegeme I naturlig kroppsåpning, inklusiv alle slags gjenstander som trenger inn i øye, nese, øre, munn. Eksklusiv: - sveiseblink (E) - kvelning pga. fremmedlegeme (K) K Kvelning, drukning Omfatter kvelning pga. luftmangel: blokkering av luftvei, begravd av snø, jord, korn etc., druknet, nærdruknet. J Forgiftning, etsning Omfatter forgiftning eller etsning med faste, flytende eller gassforminge stoffer som følge av kortvarig eksponering (mindre enn 48 timer) Eksklusiv: Røykskade (T) T Forbrenning, røykskader, forfrysning, nedkjøling Berørt, eksponert for kulde eller varm væske, gjenstand, damp, ild og/eller røykgasser. Nedkjøling Eksklusiv: - Solforbrenning (E) E Elektrisitet, stråling, støy, vibrasjon Elektrisk strøm, lysbue, sveiseblink, elektrisk sjokk, solarium, solforbrenning, støy, vibrasjoner fra trykkluftsbor. Eksponeringen mindre enn 48 timer. Q Akutt overbelastning Akutt overbelastning av kropp/kroppsdel, strekning, vridning pga. egen voldsom bevegelse eller anstrengende stilling. Eksklusiv: - Langvarig overbelastning mer enn 48 timer - Skade forårsaket av f.eks. slag, støt, klemming se F, S, L A Annen skademekanisme Naturkrefter, giftig dyr, plante U Ukjent skademekanisme

21 Personskadestatistikk Side 21 av Kodeverdier for Alvorlighetsgrad skade Denne klassifikasjonen er basert på Abbreviated Injury Scale (AIS), som er utviklet av trafikkmedisinere i USA. Forgiftninger finnes ikke i AIS-klassifikasjonen, men er fordelt på de enkelte kategorier etter skjønn. Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring 11 Liten skade 1. og 2. gradsforbrenning inntil 10% av kroppsoverflaten Forgiftning som medførte konsultasjon, men ikke til ytterligere behandling Mindre overflateskader, laserasjoner, kontusjoner og abrasjoner Mindre åpne sår, mindre stikksår (f.eks. spiker i foten) Sår som krever enkel suturering Cerebrale skader med hodepine, svimmelhet, men ikke bevisstløshet Nakkeplager uten anatomisk eller røntgenologisk bakgrunn Abrasjoner og kontusjoner i øyeområdet som mindre øyelokkskader, konjunktiva- og hornhinneskader Fastsittende fremmedlegeme i hornhinne Blødninger i corpus vitreum eller netthinne, uveaskader Dislokasjon og brudd av tenner Muskelsmerter eller stivhet i brystveggen Setebelteabrasjoner Dislokasjon, forstuvning, forstrekking, mindre brudd av fingre/tær 12 Moderat skade 3. gradsforbrenning mellom 1 og 5% av kroppsoverflaten Forgiftning som behandles med tømming av magesekk og observasjon Utbredte overflateskader, laserasjoner, kontusjoner og abrasjoner, avulsjoner og kutt (mindre enn 10 cm) Cerebrale skader med eller uten kraniebrudd, mindre enn 15 minutters bevisstløshet, ingen posttraumatisk amnesi Ikke-dislokerte kraniebrudd og av ansiktets øvrige knokler Komminutt fraktur av nesen Laserasjon av øyet og dets deler, netthinneavløsning Whiplash-plager med anatomisk eller røntgenologisk bakgrunn Enkle brudd av ribben og brystben Større kontusjoner av brystveggen uten hemotoraks, pneumotoraks eller pustevansker Større kontusjoner av abdominalveggen Skade av urinrør Brudd i torakal- eller lumbalkolumna uten nevrologisk affeksjon Ikke-dislokert brudd i en av de lange knokler Ikke-dislokert brudd av bekkenringen Større distorsjoner av store ledd Komminutte frakturer av fingre og tær

22 Personskadestatistikk Side 22 av Alvorlig skade Omfatter: Alvorlig skade 3. gradsforbrenning mellom 5 og 30% av kroppsoverflaten Forgiftning med bevisstløshet i mer enn 15 min og amnesi mindre enn 3 timer Utbredte kontusjoner, abrasjoner, store laserasjoner som involverer mer enn to ekstremiteter, eller store avulsjoner og kutt (større enn 10 cm) Cerebrale skader med eller uten kraniebrudd, med bevisstløshet mer enn 15 minutter med nevrologiske symptomer, kort post-traumatisk amnesi (mindre enn 3 timer) Dislokerte, lukkede skallebrudd uten bevisstløshet eller andre tegn på intrakraniell skade Dislokerte brudd av ansiktsskjelettet Dislokerte brudd av knoklene i øyehule eller rundt sinus maxillaris Tap av øye eller avulsjon av nervus opticus Brudd av cervicalkolumna uten skade av medulla Multiple brudd av ribben uten pustebesvær Hemotoraks eller pneumotoraks Diafragmaruptur Lungekontusjon Kontusjon av abdominalorganer Ekstraperitoneal blæreruptur Retroperitoneal blødning Skade av urinleder Dislokert, lukket brudd i en av de lange knokler Åpent brudd i en av de lange knokler Dislokert brudd av bekkenringen Dislokasjon av større ledd Laserasjoner av større nerver eller kar i ekstremitetene Multiple brudd i hånd/fot Multiple amputasjoner av fingre eller tær Meget alvorlig skade 3. gradsforbrenning mellom 30 og 40% av kroppsoverflaten Forgiftning med bevisstløshet i mer enn 15 min og amnesi mer enn 3 timer Utbredte laserasjoner og avulsjoner med alvorlig blødning Cerebrale skader med eller uten kraniebrudd, med bevisstløshet mer enn 15 minutter med definitive patologiske neurologiske funn, posttraumatisk amnesi i mer enn 3 timer Komminutt fraktur av kraniet Multiple brudd i ribben med "flail chest" Åpne toraksskader, pneumomediastinum, myokardial kontusjon uten sirkulasjonshinder, perikardiale skader Mindre laserasjon av intraabdominale strukturer (miltruptur, nyreruptur, skade på bukspyttkjertel) Intraperitoneal blæreruptur Avulsjon av genitalia Brudd av torakal- og/eller lumbalkolumna med paraplegi Multiple, lukkede frakturer i flere av de lange knokler Traumatisk amputasjon av ekstremiteter

23 Personskadestatistikk Side 23 av 37 Kritisk skade 3. gradsforbrenning mellom 40 og 80% av kroppsoverflaten Forgiftning med bevisstløshet i mer enn 24 timer Cerebrale skader med eller uten kraniebrudd med bevisstløshet i mer enn 24 timer Intrakraniell blødning, tegn på økt intrakranielt trykk (nedsatt bevissthet, bradycardi under 60, stigende blodtrykk eller tiltakende anisokori) Skade av cervicalkolumna med kvadriplegi Større luftveishindring Brystskader med større pustevansker (laserasjoner av trakea, hemomediastinum, etc.) Laserasjon av aorta Myokardial ruptur eller kontusjon med sirkulasjonshinder Ruptur, avulsjon eller alvorlig laserasjon av intraabdominale kar eller organer, unntatt urinleder, milt eller nyre Multiple åpne brudd av de lange knokler Dødelig skade Maksimal skade som sannsynligvis ikke overleves Over 80% av kroppsoverflaten 3.gradsforbrent Død ved ankomst 7 Ingen/ ubetydelig skade Legebehandling ikke nødvendig 9 Uoppgitt skadealvor

24 Personskadestatistikk Side 24 av Kodeverdier for Skadested Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring V Vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei Vei, gate som er åpen for alminnelig ferdsel. Inklusiv: motorvei, offentlig vei i og utenfor tettsted, kryss i plan med jernbane/t-bane, fotgjengerovergang, privatvei og skogsbilvei fortau og anlegg for gående og syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk som er angitt med offentlig trafikkskilt. Gate/vei i boligområde åpent for alminnelig trafikk. I trikk. Eksklusiv: i vogn på skinner for tog, T-bane osv. (T) traktorvei, turvei, sti i friluftsområde (N) privat avkjørsel til bolig, sti i boligområde (B) gårdsvei (G) T Annet transportområde Inklusiv: rutebilstasjons-, godsterminal-, T-bane-, forstadsbane-, jernbanestasjons- og flyplassområde tillatt for kunder og publikum, inkl. venterom, gangareal, perrong, i vogn på skinner for tog, T- bane osv. offentlig brygge tillatt for kunder og publikum, inkl. publikumsog passasjerområder som venterom, gangarealer osv. parkeringsplass, parkeringshus, bensinstasjon område ikke tillatt for publikum, som spor- og rangeringsområde på jernbanestasjon, på linje for jernbane, T-bane og forstadsbane på eget areal, landingsbane og oppstillingsområde for fly B Bolig, boligområde Inklusiv: bolig, fritidshus, hytte av alle typer, vernet bolig for enkelthusholdninger også for eldre, kollektiv, bolig i forbindelse med eller sammenbygd med produksjons-, butikk-, handels- og serviceområde. utvendige bygningsdeler som utvendig trapp, altan, tak, yttervegg, fasade, stillas, stige i forbindelse med f.eks. malingsarbeid innkjørsel, gårdsplass, bakgård, gangareal hage, tomt, terrasse, svømmebasseng i hage, garasje, uthus boligområde med gangareal gate/vei i boligområde stengt for alminnelig trafikk Eksklusiv: driftsbygninger: fjøs, låve, gårdstun, gårdsvei (G) midlertidig opphold i hotell, pensjonat (A) - bygning under oppførelse (A) syke- og aldershjem, fellesboform for pleie og omsorg (I) gate, vei i boligområde åpen for alminnelig trafikk (V)

25 Personskadestatistikk Side 25 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring G Jordbruksbedrift, skogbruk Inklusiv: gårdstun driftsbygninger: fjøs, låve, etc. dyrket mark (innmark) gårdsvei område for reindrift gartneri utmarksområde (udyrket mark). I Institusjon, sykehus, syke-, aldershjem, off. kontor Eksklusiv: bolig, inne og ute, for eksempel trapp på utsiden av boligen (B) hage (B) Offentlig administrasjons-, og institusjonsområde, herunder: fritidshjem, ungdomsklubb, døgninstitusjoner for barn og unge offentlig tilgjengelig kontorer og bygninger: postkontor, trygdekontor, sosialkontor, rådhus, museum, bibliotek, forsamlingshus, foreningslokale, kirke, osv. sykehus og helseinstitusjon, somatisk og psykiatrisk militær institusjon: kaserne og militærforlegning fengsel H Lekeplass Inklusiv: Lekeplass i skole, skolefritidsordning, barnehage,barnepark, lekeplass i park, annen lekeplass med utstyr, byggelekeplass Lekeplass i boligområde som er opparbeidet av boligbyggelag og liknende, som er felles for alle i boligområdet. Lekeplass i hage med eller uten lekeapparater. S P Skole, høyskole, universitet, barnehage, familiebarnehage i privat hjem eller liknende, skolefritidsordning Sport-, idrettsområde (også på skole/høyskole/universitet) Inklusiv: Skole, høyskole, universitet, læreanstalt, ute/inne med tilhørende skolegård og utearealer. Barnehage, familiebarnehage i private hjem og lignende, skolefritidsordning. Eksklusiv:. Lekeplass i skole, skolefritidsordning, barnehage (H) Gymnastikksal, idrettsanlegg, svømmeanlegg o l, også om disse tilhører skole eller annen læreanstalt (P) Inklusiv: idrettsanlegg inne og ute, idrettshall, fotball- og håndballbane, gymnastikksal, golf- og tennisbane, svømmehall, badeanlegg med vannrutsjebane, rideskole innen- og utendørs, motorbane, skøytebane, skøytehall, slalåmbakke, alpinanlegg, mosjonssti og lysløype (sommer- og vinteranlegg) idretts- og sportsanlegg på skoler, institusjoner, hoteller etc. bygninger, tribuner o.l. som er en del av et idretts- og sportsanlegg Eksklusiv: preparerte løyper i skog og mark som ikke er lysløyper (N) svømmebasseng eller tennisbane i privat bolig eller hage (B) dersom det er usikkert hvorvidt et område er et utendørs sportsanlegg, kodes det som Fri natur, hav, sjø og vann (N)

26 Personskadestatistikk Side 26 av 37 Kode Kodetekst (på skjerm) Forklaring N Fri natur, hav, sjø og vann Inklusiv: udyrket mark, skog- og fjellområde, sti, turvei, preparerte skiløyper i skog og mark, brygge og sjøhus, strand og strandbredde campingplass, militært øvingsområde luftrommet hav, fjord, større og mindre sjøer og vann, myr, elv, kanal, bekk fartøyer (alle typer) til vanns og ved kai, oljeplattformer og andre installasjoner på kontinentalsokkelen. Eksklusiv: lysløype og bearbeidede sommer og vinteranlegg (P) dyrket mark (G) offentlig brygge (A) hytte (B) kaserne, forlegning (I) A Annet skadested Inklusiv: Produksjons- og verkstedsområde, herunder: gruve, mine, steinbrudd, grustak, verksted, industriområde, fabrikkhall, verft, bygning, vei, bro og tunnel under oppførelse, anlegg, lager, depot, administrativt lokale, kantine, offentlige anlegg som søppelplass og forbrenningsanlegg Butikk-, handels-, administrasjons- og serviceområde, herunder: butikk, supermarked, varehus og annen grossist- og detaljhandel privat servicebedrift, (advokat, lege, tannlege, frisør, bank, forsikring osv.) hotell, pensjonat, motell, inklusive eventuelle lekearealer, men eksklusive sports- og mosjonsanlegg U Ukjent skadested Park- og fornøyelsesområde, herunder: Pub, bar, restaurant, diskotek, kino, teater, konsertsal, folkepark, sirkus, tivoli, lekeland, badeland, sommerland, dyrepark, park og parkanlegg, kirkegård

27 Personskadestatistikk Side 27 av Kodeverdier for Fremkomstmiddel Kode F S M O P L B T V A U Kodetekst Til fots Sykkel Moped Motorsykkel Personbil/Varebil Lastebil Buss Trikk/tog/bane ATV (firhjuling, trehjuling, beltegående) Annet spesifisert Ukjent

28 Personskadestatistikk Side 28 av Produktrelatert skade skadetypespesifikt minimum datasett En produktrelatert skade er en helseskade der et eller flere produkter er involvert. Skadetypespesifikt minimum datasett (SMDS) for produktrelatert skade er ment å supplere "felles minimum datasett" (FMDS) - spesifisert i kapittel 4 ved skade der et eller flere produkter er involvert. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vært med på å etablere denne nasjonale anbefalingen for dette SMDS. (Datasettet kan bli endret i løpet av piloteringsfasen april 2006). 5.1 Dataelementer SMDS for Produktrelatert skade Følgende dataelementer skal registreres ved produktrelatert skade: Type Lekeplass Bruk: Registreres dersom ulykke er skjedd på lekeplass (skadested i FMDS=H (Lekeplass) og lekeplassutstyr er involvert. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 5.2. Produktgruppe/produkt Det produktet som var involvert ved skadetidspunktet. Produktgruppe/produkt registreres som: Se kodeverdier i kapittel 5.3. Produkt navn, alder, kjøpested Spesifiser navn, modell når det ble kjøpt etc nærmere. Registreres som: Fritekst Bruk: Ikke obligatorisk Produktfeil Brukes for å registrere om det var feil på produktet som ledet til skaden Registreres som: Ja, nei, ukjent Skadested på kropp For å angi hvor på kroppen den skadede ble skadet. Det er aktuelt å registrere flere verdier. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 5.4. Verne- og sikkerhetsutstyr For å angi hvilket verne- og sikkerhetsutstyr som var i bruk. Det er aktuelt å registrere flere verdier. Registreres som: Se kodeverdier i kapittel 5.6. Fritekst Bruk: Obligatorisk

29 Personskadestatistikk Side 29 av 37 Friteksten fra FMDS bør automatisk bli lagt inn i dette fritekstfeltet. Ledetekst i registreringsbildet bør være: Hva holdt pasienten på med? Hva gikk galt? Hva skadet pasienten seg på? Beskrivelse av involvert produkt. 5.2 Kodeverdier for Type lekeplass Kode Kodetekst (på skjerm) 1 Lekeplass tilknyttet barnehage 2 Privat lekeplass 3 Kommunal lekeplass (utenom barnehage) 4 Lekeplass i tilknytning til skole eller skolefritidsordning. 9 Ukjent 5.3 Kodeverdier for produktgruppe/produkt Kode Produktgruppe Kode Produkt 1 Sped og småbarneutstyr 101 Stellebord 102 Barnestol 103 Barneseng, lekegrind og lignende 104 Barnevogn 105 Gåstol 106 Smokk 107 Bæremeis, bære bag og lignende 198 Annet sped- og småbarnsutstyr 2 Leketøy 3 Lekeplassutstyr 4 Tennkilder 201 Vannleketøy 202 Prosjektilleketøy 203 Dukker og leketøy med mykt fyll 204 Utkledningsutstyr 298 Annet leketøy 301 Huskestativ 302 Sklie 303 Klatrestativ, klatrevegg ol 304 Vippe og lignende 398 Annet lekeplassutstyr 401 Levende lys 402 Lighter 403 Fyrtstikker 498 Andre tennkilder

30 Personskadestatistikk Side 30 av 37 Kode Produktgruppe Kode Produkt 5 Stiger (bærbare) 6 Lek- og sportsutstyr 7 Klær og møbler 8 Verktøy/ maskiner 501 Gardintrapp 502 Stige 598 Annen stige 601 Trampoline 602 Sykkel 603 Sparkesykkel 604 Rulleskøyter 605 Baller/ ballspill 606 Akebrett 607 Snowboard 608 Alpinski 609 Langrennski 610 Skøyter 698 Annet lek- og sportsutstyr 701 Klesplagg 702 Møbel (sofa, seng, bord og lignende) 798 Andre tekstiler og møbler 801 Motorgressklipper 802 Motorsag eller sag 803 Vinkelsliper 804 Øks 805 Kniv 806 Manuelt husholdningsutstyr 898 Annet verktøy/maskiner

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJN Kravspesifikasjon 1.1 26. juni 2006 Personskadestatistikk Side 3 av 11 Innhold Innhold...3 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5

Detaljer

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER Forenklet veileder utgitt av Helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister, 2014. Hvorfor en forenklet utgave av veileder for rapportering Norsk

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet

Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt skaderegister Per Ola Roald Trafikksikkerhetsseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Kort om prosjektet SHdir initierte i 2003 et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt

Detaljer

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER Forenklet veileder utgitt av Helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister, 2016. NB! Veilederen tar utgangspunkt i siste versjon av NPR-melding,

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver Personskadedata i Norsk pasientregister Bente Urfjell, rådgiver Grunnmodellen Felles minimum datasett (FMDS) Minimumsdatasett som gjelder for alle typer skader Registrering og rapportering til NPR trafikkskader

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjon versjon 1.3 september 2009 Personskadestatistikk Side 3 av 37 Innhold 1. Sammendrag... 4

Detaljer

Rapport IS Registreringsveileder personskade (FMDS) Registrering av data om personskader for rapportering til Norsk pasientregister.

Rapport IS Registreringsveileder personskade (FMDS) Registrering av data om personskader for rapportering til Norsk pasientregister. Rapport IS-2484 Registreringsveileder personskade (FMDS) Registrering av data om personskader for rapportering til Norsk pasientregister. Publikasjonens tittel: Registreringsveileder personskade (FMDS)

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk Krav til datainnhold ved registrering av personskade KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjon versjon 1.2 10. september 2007 Personskadestatistikk Side 3 av 37 Innhold Innhold...3 1.

Detaljer

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister IS-2082 Personskadedata 2012 Norsk pasientregister 1 Heftets tittel: Personskadedata 2012 Utgitt: 05/2013 Bestillingsnummer: IS-2082 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2018 Norsk Pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2018 Norsk Pasientregister Rapport IS-2829 Personskadedata 2018 Norsk Pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2018 Utgitt: 05/2019 Bestillingsnummer: IS-2829 Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

IS Personskadedata Norsk pasientregister

IS Personskadedata Norsk pasientregister IS-2001 Personskadedata 2011 Norsk pasientregister Heftets tittel: Personskadedata 2011 Norsk pasientregister Utgitt: 06/2012 Bestillingsnummer: IS-2001 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister Rapport IS-2621 Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2016 Utgitt: 04/2017 Bestillingsnummer: IS-2621 Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Rapport IS Norsk pasientregister

Rapport IS Norsk pasientregister Rapport IS-2197 Personskadedata 2013 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2013 Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2197 Helsedirektoratet

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2015 Norsk pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2473 Personskadedata 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2015 Utgitt: 05/2016 Bestillingsnummer: IS-2473 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2017 Norsk pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2017 Norsk pasientregister Rapport IS-2724 Personskadedata 2017 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2017 Utgitt: 04/2018 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2724 Helsedirektoratet

Detaljer

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2335 e Personskadedata 2014 Norsk pasientregister 2 Publikasjonens tittel: Personskadedata 2014 Utgitt: 05/15 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2335 Helsedirektoratet

Detaljer

9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)

9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling) Sysselsatte 2012 2013 Fauske Nordland Landet Fauske Nordland 1 Jordbruk, jakt og viltstell 64 2 740 43 343 70 2 655 2 Skogbruk 4 184 6 816 5 172 3 Fiske og fangst 7 2 230 9 729 8 2 154 4 Akvakultur (Fiskeoppdrett)

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Skader i Norge hvem, hvor, hvordan?

Skader i Norge hvem, hvor, hvordan? Skader i Norge hvem, hvor, hvordan? Eyvind Ohm, forsker ved Folkehelseinstituttet Seminar om innhenting og bruk av skadedata Skadeforebyggende forum 22. november 2018 Oversikt Bakgrunn for ny rapport «Skadebildet

Detaljer

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære?

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Fagdag om sykkel i Bergen 9.6.17 Johan Lund, dr. philos., seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008 20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/57 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008 2014/EØS/11/09 av 30. juli 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007

Detaljer

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Viktige tema i dagens

Detaljer

IS Personskadedata i Norsk pasientregister

IS Personskadedata i Norsk pasientregister IS-1845 Personskadedata i Norsk pasientregister Heftets tittel: Personskadedata i Norsk pasientregister Utgitt: 09/2010 Bestillingsnummer: IS-1845 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet

Detaljer

Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016

Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016 Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016 1 Balanse mellom nåtid og fremtid 2 Tilgang og avgang blant lønnstakere Årlig endring i antall

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra

Detaljer

Hovedtall om sykefraværet. Akershus. Kvartal

Hovedtall om sykefraværet. Akershus. Kvartal Om statistikken Dato for oppdatert per: 20.09.2017 Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Endringsprosent Sykefraværstilfelle Kommune Alder Yrke Næring Sektor Diagnose

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra

Detaljer

Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Vedlegg til Byggblankett 5174

Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Vedlegg til Byggblankett 5174 Vedlegg nr. A- Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Vedlegg til Byggblankett 5174 Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller byggesaksbestemmelsene, planbestemmelsene og planvedtak

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal. O3 Oslo 4,5 4,5 4,2 4,2 4,2 0,6 Frogner 3,4 3,5 3,2 3,1 3,2 3,7 St. Hanshaugen 3,5 3,5 3,0 3,1 3,2 4,5 Sagene

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 973/2007. av 20. august 2007

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 973/2007. av 20. august 2007 Nr. 16/558 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 973/2007 2012/EØS/16/43 av 20. august 2007 om endring av visse EF-forordninger innenfor særlige statistikkområder

Detaljer

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010. av 10. august 2010

Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010. av 10. august 2010 Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010 2015/EØS/58/61 av 10. august 2010 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til tilpasninger

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Arbeidstilsynets time Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Kort om Arbeidstilsynet Regional organisering Direktoratet Kommunikasjon

Detaljer

https://idun.ssb.no/idun/servlet/page

https://idun.ssb.no/idun/servlet/page Page 1 of 7 Du er logget inn som 183120557, og rapporterer for bygningsnr. 183120557 Innsending og lagring av skjema... Utskrift Kvitteringsnummer: SCH_RA-0639.261337.WEB 15:39 Opplysninger om energibruk

Detaljer

1.5 Marked og behov 15.08.2012. Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller ønsker oss er noe vi etterspør er noe som fordrer tilfredsstillelse

1.5 Marked og behov 15.08.2012. Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller ønsker oss er noe vi etterspør er noe som fordrer tilfredsstillelse 1.5 Marked og behov Målsetting med modulen: utfordringer knyttet til kundens behov, valg av marked og produkter Markedsvurdering konkurrenter og bransje Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller

Detaljer

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011 BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET Kvartalsvis rapport til styret 2. kvartal 2011 UTVIKLING I VOLUM kvartalsvis 1. Fordelt på sektorer 2. Fordelt på bransjer 3. Fordelt på risikoklasse 4. Prising

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8

Detaljer

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skadejournal Kvalitetssikring av data Registrering inn i databasen Formidling av statistikk / rapporter / dokumentasjon Forebygging Intervensjon / tiltak

Detaljer

Nivå- og endringsmåletall i forhold til foregående kvartaler

Nivå- og endringsmåletall i forhold til foregående kvartaler Sykefravær i NHO bedrifter artal Nivå og endringsmåletall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Avdeling Lønn og tariff, på grunnlag av data fra SSB. Innhold Tabell 1: Tabell 2: Legemeldt sykefravær

Detaljer

Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning

Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning Temaseminar i Skadeforebyggende forum 29.11.2016 Johan Lund, dr. philos., Universitetet i Oslo Christian Madsen, forsker,

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Totalt 52 av disse Jordbruk og skogbruk 12 2008 Klemt/fanget. Under reparasjonsarbeid på henger, oppsto brudd i hydraulikkslangen og lasteplanet har så falt

Detaljer

Forprosjektrapport - Skadestatistikk

Forprosjektrapport - Skadestatistikk Forprosjektrapport - Skadestatistikk Versjon 1.0 Dato: 15.01.2004 KITH Rapport 01/04 ISBN 82-7846-212-7 KITH-rapport TITTEL Forprosjektrapport Skadestatistikk Forfatter(e): Iver Nordhuus, Jim Yang Oppdragsgiver(e)

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Endrings -prosent 4,5 4,5 4,7 4,8 5,0 4,4 1101 Eigersund 4,9 4,8 5,1 5,1 5,3 2,9 1102 Sandnes 4,6 4,7 4,8 4,8 5,2 7,2 1103 Stavanger 4,1 4,2 4,3 4,5 4,7 5,3 1106

Detaljer

Skadelidte Etternavn, fornavn

Skadelidte Etternavn, fornavn Skademeldingsskjema - Personskade Skjemaet må fylles ut fullstendig og så nøyaktig som mulig. Bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger i forbindelse med skadeoppgjøret kan medføre tap av enhver

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2009 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet?

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Trygg i Nordland pilot Ofoten, Narvik 24. mars 2014 Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet,

Detaljer

Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002. av 23. januar 2002

Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002. av 23. januar 2002 Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002 2004/EØS/56/27 av 23. januar 2002 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til de reviderte

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal -prosent 6,8 7,3 6,5 7,0 6,5-8,1 1901 Harstad 6,7 7,3 6,7 1902 Tromsø 6,4 6,9 6,3 6,7 6,2-7,3 1903 Harstad 6,8 6,8-0,4

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for hele 2009.

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for hele 2009. Dato: 4. mai 2010 HAMU /10 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for hele 2009. MAAN SARK-0702-200817335-3 Hva saken gjelder: I denne sak presenteres oversikt

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE

ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE Innledning: Arbeidstilsynet har i perioden 2008-2011 å Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere som et av syv hovedsatsningsområder. Målet er som

Detaljer

SKADESTATISTIKK DAYSY-rapport 2013

SKADESTATISTIKK DAYSY-rapport 2013 SKADESTATISTIKK DAYSY-rapport 2013 Årsaksstatistikk i yrkesskadeforsikring 2. september 2013 INNHOLD 1.1 Innledning... 3 1.2 Noen prinsipper... 3 1.3 Oppsummering... 3 Tabell 1.1. Antall yrkesulykker fordelt

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Rapport Brann- og uhellsstatistikk

Rapport Brann- og uhellsstatistikk Rapport Brann- og uhellsstatistikk 2007 1. INNLEDNING FORMÅL Formålet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin brann- og uhellsstatistikk er å gi et bilde av skadeutviklingen innenfor

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skade for hele 2011.

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skade for hele 2011. HAMU /12 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skade for hele 2011. MAAN SARK-0702-200817335-7 Hva saken gjelder: I denne sak presenteres oversikt over meldte tilfeller

Detaljer

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014 31 /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014 HEBE ESARK-0702-200817335-13 Hva saken gjelder: I denne saken presenteres en oversikt over

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere 19.04.2013 Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere Stig Winge Direktoratet for arbeidstilsynet Avdeling Dokumentasjon og analyse Rapporten finnes her: http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/rapporter.html

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Kontrakt nr. 13/8683. Individuelt tilrettelagt skoleskyss Dalane. Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse

Kontrakt nr. 13/8683. Individuelt tilrettelagt skoleskyss Dalane. Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse Kontrakt nr. 13/8683 Individuelt tilrettelagt skoleskyss Dalane Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL OG INNHOLD... 3 1.1. Innledning... 3 1.2. Definisjoner... 3 2. OMFANG... 4 2.1.

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

Nr. 26/762 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 349/2011. av 11. april 2011

Nr. 26/762 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 349/2011. av 11. april 2011 Nr. 26/762 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 27.4.2017 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 349/2011 2017/EØS/26/60 av 11. april 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF)

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

SINTEF Helse Gruppe for arbeid og helse

SINTEF Helse Gruppe for arbeid og helse SINTEF Solveig Osborg Ose dr.polit/seniorforsker ved SINTEF (leder) 1 Noen pågående prosjekter: Evalueringen av IA-avtalen AID Samarbeid med NTNU Forskning på hjelpepleiere NFR Samarbeid med Epidemiology

Detaljer

Reguleringsplan. Eiendom: Gnr: 25 Bnr: 2 Fnr: 39 Snr: 0

Reguleringsplan. Eiendom: Gnr: 25 Bnr: 2 Fnr: 39 Snr: 0 Nord-Odal kommune Reguleringsplan Eiendom: Gnr: 25 Bnr: 2 Fnr: 39 Snr: 0 Adresse: Bråtåhøgda 73 2123 BRUVOLL Annen info: Bråtåhøgda Målestokk 1:1000 12.03.2015 15:43:38 Det kan forekomme feil eller manglende

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN RAPPORTERINGSÅR NAVN PÅ TL-KONTAKTPERSON TELEFON E-POST OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

SKADESTATISTIKK 6/11 DAYSY-rapport 2011

SKADESTATISTIKK 6/11 DAYSY-rapport 2011 SKADESTATISTIKK 6/11 DAYSY-rapport 2011 Årsaksstatistikk i yrkesskadeforsikring INNHOLD 1.1 Innledning... 3 1.2 Noen prinsipper... 3 1.3 Oppsummering... 3 Tabell 1.1. Antall yrkesulykker fordelt på skadeår

Detaljer

Integrering av flyktninger Næringslivsundersøkelse juni 2017

Integrering av flyktninger Næringslivsundersøkelse juni 2017 Integrering av flyktninger Næringslivsundersøkelse juni 2017 Bakgrunn og metode Norstat har på oppdrag fra IMDi gjennomført en kvantitativ undersøkelse blant næringslivsledere om integrering av flyktninger

Detaljer

Hva bruker vi dataene til?

Hva bruker vi dataene til? 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva bruker vi dataene til? Når Bakkebygrenda blir en utfordring! 250 Antall ulykker registrert ved Os legekontor 1996-2011

Detaljer

SKADESTATISTIKK. DAYSY-rapport 2015 Årsakssstatistikk i yrkesskadeforsikring

SKADESTATISTIKK. DAYSY-rapport 2015 Årsakssstatistikk i yrkesskadeforsikring SKADESTATISTIKK DAYSY-rapport 2015 Årsakssstatistikk i yrkesskadeforsikring 18. juni 2015 INNHOLD 1.1 Innledning... 3 1.2 Noen prinsipper... 3 1.3 Oppsummering... 3 Tabell 1.1. Antall yrkesulykker fordelt

Detaljer

SKADESTATISTIKK 5/12 DAYSY-rapport 2012

SKADESTATISTIKK 5/12 DAYSY-rapport 2012 SKADESTATISTIKK 5/12 DAYSY-rapport 2012 Årsaksstatistikk i yrkesskadeforsikring 3. august 2012 INNHOLD 1.1 Innledning... 3 1.2 Noen prinsipper... 3 1.3 Oppsummering... 3 Tabell 1.1. Antall yrkesulykker

Detaljer

INSTRUKS FOR VERNERUNDER B

INSTRUKS FOR VERNERUNDER B HMS- System Side 1 INSTRUKS FOR VERNERUNDER B Vernerunde gjennomføres hver 14. dag etter oppsatt plan. Alle firma som har arbeider gående i angjeldende tidsrom skal delta på vernerundene. Verneprotokoll

Detaljer

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant e i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner Innhold Om undersøkelsen 3 2 Dagens reisevaner 0 3 Reisepreferanser 9 Konsekvenser for reisevirksomhet ved nedleggelse

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014 NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer