Opplysningskontoret for egg og kjøtt utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjoner: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good

Transkript

1

2 2 Opplysningskontoret for egg og kjøtt utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjoner: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good Evening AS Alle fotografier: Esten Borgos Forfattere: Ingvild Iversen, Lena Torsvik, Åse Kringlebotn Redaktør: Bjørn H. Simonsen Sats: Apex New Book Trykk og innbinding: 07 Media AS

3 INNHOLD Hva får du lære i mat og helse-faget? side 4 Vurdering i faget side 5 Leksjon 1 Kjøkkenet som arbeidsplass side 6 Leksjon 2 Mat for glede og god helse side 10 Leksjon 3 Mat, identitet og politikk side 18 Leksjon 4 Vi tar vare på maten side 22 Leksjon 5 Bærekraftig mat side 26 Leksjon 6 Mat og kultur side 32 Leksjon 7 Norsk tradisjonsmat side 38 Leksjon 8 Hva inneholder maten? side 44 Leksjon 9 Måltidet, en verdi å ta vare på side 52 Leksjon 10 Smakssansen side 56 Leksjon 11 Korn er basismat side 60 Leksjon 12 Hvor lenge holder maten seg? side 66 Leksjon 13 Spiselige gaver side 72 Leksjon 14 Mat som tradisjonsbærer side 76 Leksjon 15 Å være vertskap side 80 Leksjon 16 God mat av rester side 84 Leksjon 17 Mat fra landbruket side 90 Leksjon 18 Fiskerinasjonen Norge side 96 Leksjon 19 Måltidsrytme og næringsberegning side 100 Leksjon 20 Mat og minoriteter side 106 Leksjon 21 Maten i verden side 110 Leksjon 22 Mat, sesonger og årstider side 114 Leksjon 23 Mat og energi side 118 Leksjon 24 Maten og forbrukersamfunnet side 126 Leksjon 25 Mat og helse videre i livet side 136 Næringsstoffer funksjoner og kilder side 140 Stikkordliste side 142 Forkortelser side 143 Bakterievekst side 144 Innhold 3

4 Hva får du lære i mat og helse-faget? Mange tror at faget mat og helse bare handler om å lage mat, men det er ganske mye mer enn det. Likevel er det viktig å huske på at mat og helse er et praktisk fag, og at matlaging selvsagt er det aller viktigste! Du får lære om alt fra hva du bør spise for å bli bedre i idrett til å lage mat som eksploderer av smaker i munnen din! Mat og helse er det mest populære faget på skolen. På skolekjøkkenet får du kose deg og lage mat sammen med de andre i klassen. Forhåpentlig får du lage nye retter og smake ting du aldri har prøvd før. Du får til og med lov til å finne opp dine egne retter! Ha et åpent sinn og våg å eksperimentere litt med nye smaker! Kanskje klarer du i løpet av dette året å finne opp en helt ny oppskrift, som blir en suksess? I læreplanen står alle målene for hva du skal kunne på slutten av dette året med mat og helse. Målene er omfattende og blir derfor delt inn i mindre og mer konkrete mål, som du skal arbeide med i timene. Målene i læreplanen er delt inn i tre hovedområder: mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Se godt på de fargede feltene nedenfor og få en oversikt over alt boka inneholder. Mat og livsstil Mat og forbruk Mat og kultur Kjøkkenet som arbeidsplass Mat for glede og god helse Mat, identitet og politikk Smakssansen Korn er basismat Måltidsrytme og næringsberegning Mat og energi Mat og helse videre i livet Vi tar vare på maten Bærekraftig mat Hva inneholder maten? Hvor lenge holder maten seg? God mat av rester Mat fra landbruket Fiskerinasjonen Norge Mat, sesonger og årstider Mat og kultur Norsk tradisjonsmat Måltidet, en verdi å ta vare på Maten og forbrukersamfunnet Mat som tradisjonsbærer Å være vertskap Mat og minoriteter Maten i verden Spiselige gaver 4 Hva får du lære i mat og helse-faget?

5 Vurdering i faget Selv om du også skal lære en del teori i dette faget, er det du gjør og viser på kjøkkenet, det aller viktigste. Når du arbeider på kjøkkenet, vil læreren din blant annet vurdere i hvilken grad du viser riktig arbeidsmetode, teknikk og bruk av redskaper viser selvstendighet og ansvarlighet under arbeidsprosessen får til et godt resultat av matlagingen viser god hygiene og orden er en god vert eller vertinne kan vurdere din egen arbeidsprosess og resultatet av arbeidet SPØRSMÅL 1 Oppsummer kort hva du skal lære i mat og helse-faget, og hva du blir vurdert etter. 2 Hva er det viktigste du skal lære i mat og helse-faget? Begrunn hvorfor det er viktig. 3 Etter å ha lest igjennom hva læreren din legger vekt på i vurderingen av den praktiske delen av faget, hva tror du kommer til å være de største utfordringene for deg? Begrunn svaret. 4 Lag tre mål for deg selv. Hva vil du bli flinkere i? Vurdering i faget 5

6 Leksjon 1 KJØKKENET SOM ARBEIDSPLASS Er det så viktig med god hygiene så lenge maten smaker godt? Velkommen til skolekjøkkenet! Her skal du og klassekameratene dine lage god mat sammen. Det er viktig å ha kjøreregler når vi er mange på et kjøkken samtidig. I tillegg må vi lage mat som er trygg å spise, og derfor må vi lære om god kjøkkenhygiene. Først etter det kan vi ønske hverandre «Velkommen til bords!» I denne leksjonen får du lære om hygienereglene og hvordan vi best samarbeider på skolekjøkkenet. Du får lære å lage spennende grønnsakssnacks med tre gode dipper og lange, tynne grissini-brød. Se forslag til oppskrifter i kokeboka: Grønnsakssnacks med tre typer dipp s. 7 Grissini s. 8 Hygiene er det så viktig, da? Mange tenker nok at det viktigste når vi lager mat, er at den blir god. Det er derimot mye god mat som kan være infisert av bakterier og gjøre deg syk. Det er ikke noe moro! Du kjenner sikkert til at mange er blitt syke etter å ha spist på restaurant i utlandet. Kanskje har du opplevd det selv også? Det er noen som blir syke av maten de lager her hjemme i Norge også. Så pass på og sørg for å ha god hygiene på kjøkkenet! Hvis du følger de enkle reglene på neste side, vil det gå bra. 6 Kjøkkenet som arbeidsplass

7 Leksjon 1 REGLER REGLER Alt er så mye enklere når vi samarbeider! Når vi skal lage mat sammen på skolekjøkkenet, deler vi på de ulike arbeidsoppgavene. Det er viktig at du vet hva som er dine oppgaver. Det er også viktig å ta ansvar for hele gruppens resultat. Har du tid til overs, så snakk med de andre i gruppen din for å finne ut hva du kan hjelpe til med! Ofte er det faste oppgaver som går på rundgang blant elevene. Det vil si at gruppen blir delt inn i enere, toere, treere og firere som bytter på å ha ansvar for hovedrett, dessert, borddekking, oppvask osv. Det er også en del andre kjøreregler for hvordan vi arbeider på kjøkkenet. Det er klart at det kan skje uhell, men hvis vi bruker litt sunn fornuft, går det som regel bra. Kjøkkenet som arbeidsplass 7

8 Leksjon 1 SIKKERHET SIKKERHET HUSK HUSK PÅ! PÅ! Gå rolig og løp aldri på et kjøkken! Plutselig kan du snuble og falle over noe skarpt eller varmt. Ta ikke unødige sjanser! Skal du ta ut noe varmt av ovnen, må du bruke grytekluter. Sett ikke stoler inne på arbeidsområdet! Noen kan snuble. Vær forsiktig når du bruker skarpe redskaper! Bruk dem kun til det de er tenkt til! God bordskikk er en del av «vanlig folkeskikk» Å lage mat er morsomt og hyggelig. Men aller best er det vel kanskje å spise maten? Så måltidet er nok selve høydepunktet, også på skolekjøkkenet! Vi dekker bordet og setter oss ned når all maten er klar til servering. Men hva er egentlig et måltid? Det er her bordskikk kommer inn. For hvis det er bråk og krangling rundt bordet, kan det da kalles et måltid? Måltidet og måltidsrytmen får du lære mer om i leksjon 9 og 19. OPPGAVE Se på dette bildet og finn flest mulige brudd på god bordskikk. 8 Kjøkkenet som arbeidsplass

9 Leksjon 1 Nå, når du har lært om kjøkkenhygiene, sikkerhet på kjøkkenet og god bordskikk, er du godt forberedt til å begynne med matlagingen. Kos deg med maten og husk at jo flinkere du blir, desto morsommere er det å lage mat. Lykke til! Om maten i leksjon 1 Grønnsakssnacks med tre typer dipp side 7 Grissini side 8 Har du prøvd å servere rå grønnsaker som snacks noen gang? I teksten til høyre ser du noen av fordelene ved å spise grønnsaker i stedet for vanlig snacks, som potetchips og andre snackstyper. Dersom du lager mat med chili, som i rosa dipp, må du ikke gni deg i øynene eller rundt munnen, for da vil det svi kraftig! Hvis du ønsker en mildere dipp, kan du lage den uten chili. Grissini er tynne brødstenger, etter inspirasjon fra Italia. Vi baker grissini med gjær. Du finner mange flere oppskrifter på «vanlig» gjærbakst på sidene Det er smart å lese alle tipsene om gjærbakst i kokeboka. Smak til! Når vi lager mat, bør vi alltid smake på maten selv før vi serverer den. Det gjør du slik: Ha en egen liten tallerken med teskje stående der du lager mat. Øs opp en liten prøve (sausen, dippen osv.) på smakstallerkenen din og smak med teskjeen. Kanskje må du justere smaken litt? Ørlite mer salt? Ørlite mer krydder? Ørlite mer sukker? GRØNNSAKER gir mye av næringsstoffene vitaminer, mineraler, sporstoffer, antioksidanter og fiber (les mer om næringsstoffene på side 11 og under «Fem om dagen» på side 17). gir lite salt gir lite kalorier (energi) er billige smaker godt OPPDRAG Hygienereglene har lite å si dersom kjøkkenet er skittent. Planlegg og gjennomfør en grundig rengjøring av kjøkkenet etter at du har laget mat. NB! Lag ei god huskeliste for ryddearbeidet! Vil du vite mer? forskning.no/helse/hygiene matportalen.no/matsmitte_ og_hygiene kidshealth.org SPØRSMÅL 1 Hvorfor har vi hygieneregler, og hva kan konsekvensene være dersom vi ikke følger dem? 2 Hvordan kan du unngå at noen blir syke av maten du lager? Forklar hva det er viktigst å passe på. 3 Hvilke hygieneregler mener du er de viktigste? Hvorfor? 4 Kan du nevne flere grønnsaker (flere enn dem som er nevnt i kokeboka på side 7) som kan brukes til snacks? Kjøkkenet som arbeidsplass 9

10 Leksjon 2 MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE Er det ikke nok å bare få i seg mat og bli mett? Hvorfor spiser vi egentlig? Fordi vi er sultne, og fordi mat er godt, vil nok de fleste svare. Matgleden er viktig. Men den egentlige årsaken til at vi spiser, er at kroppen trenger energi, fra proteiner, karbohydrater og fett. Midt oppi alt dette er det noen som sier at kostrådene «ruler». Det må vi finne ut mer om... I denne leksjonen får du lage hjemmelaget tomatsuppe med krutonger og grove scones med blåbærfrysetøy. Du får lære om næringsstoffene og de oppgavene de har i kroppen. I tillegg får du lære om kostrådene fra Helsedirektoratet. Du skal kunne vurdere maten du lager selv, ut fra kostrådene. Se forslag til oppskrifter i kokeboka: Hjemmelaget tomatsuppe med brødkrutonger s. 11 Grove scones med frysetøy av blåbær s Mat for glede og god helse

11 Leksjon 2 Næringsstoffer må vi ha! De stoffene kroppen vår trenger, og som vi får gjennom mat og drikke, kaller vi næringsstoffer. De er: karbohydrater fett proteiner vitaminer mineraler sporstoffer vann Karbohydrater Kroppen er bygd opp av celler. Hele livet må noen av cellene byttes ut, og vi kaller det kroppens vedlikehold. Til det trenger vi næringsstoffer fra mat og drikke, de er kroppens vedlikeholdsmateriale. Hos barn og unge som vokser, dannes det stadig nye celler. Dette skjer i tillegg til vedlikeholdet av celler. Nydannelsen av celler kaller vi vekst. Vi trenger altså næringsstoffene til vekst i barne- og ungdomsårene og til vedlikehold hele livet. Kroppen vår er en imponerende maskin. Hele tiden skjer det en masse naturlige, kjemiske reaksjoner i kroppen. Vi kaller det stoffskiftet. Noen av næringsstoffene brukes til å «smøre» kroppsmaskineriet. Det er vitaminer, mineraler og sporstoffer som har slike oppgaver i kroppen. Fordi vi trenger vann for å leve, regnes også vann med blant næringsstoffene. Over halvparten av kroppen består av vann. Det er vann inni cellene og mellom cellene. Blodet er vann med blodlegemer i. Vannets oppgave i kroppen er å løse opp andre stoffer i kroppen og å transportere dem rundt til cellene. Fett Proteiner Vitaminer Sist, men ikke minst, får vi energi fra mat og drikke. Det er karbohydrater, fett og proteiner som gir energi. Mineraler Kroppen trenger energi for å holde liv i hver eneste celle. Den trenger energi til det indre arbeidet, som at hjertet kan slå, at lungene kan trekke inn luft, og at magen og tarmene kan elte og bearbeide maten. Men kroppen trenger også energi for å holde temperaturen på 37 C og til all bevegelse ved hjelp av musklene. I matvarene er det rundt 50 forskjellige næringsstoffer som kroppen trenger. Alle har ulike oppgaver i kroppen vår. Alle er nødvendige for at vi mennesker skal leve og holde oss friske. Noen næringsstoffer gir bare energi, mens andre brukes til byggemateriale. Sporstoffer Vann Mat for glede og god helse 11

12 Leksjon 2 På figuren ser du næringsstoffenes hovedoppgaver i kroppen. Energi måler vi i kilokalorier (kcal) eller kilojoule (kj). 1 kcal = 4,2 kj Næringsstoffene blir også delt i to hovedkategorier, ut fra om de gir energi eller ikke. Energigivende: karbohydrater, fett og proteiner Ikke-energigivende: vitaminer, mineraler, sporstoffer og vann 1 gram karbohydrat gir 4 kcal 1 gram protein gir 4 kcal 1 gram fett gir 9 kcal Hvordan er maten sammensatt? Ulike matvarer har ofte svært forskjellig innhold av næringsstoffer. De fleste inneholder mye vann, og en del karbohydrater, fett og proteiner. Mengdene varierer fra matvare til matvare. Bare en svært liten del av matvarenes vekt utgjøres av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Likevel er også disse næringsstoffene livsviktige. Innholdet av næringsstoffer i en matvare kalles næringsinnholdet. Næringsinnholdet i de vanligste matvarene finner vi i «Matvaretabellen» og «Kostholdsplanleggeren», og dette får du lære mer om i leksjon 19. Karbohydrater Karbohydrater er samlenavnet på en stor gruppe stoffer i mat og drikke: 1 Forskjellige typer sukker, for eksempel «vanlig sukker», som kalles sukrose, og melkesukker, som kalles laktose. Når sukker fra mat og drikke fordøyes og kommer over i blodet, blir alt omdannet til blodsukker, som heter glukose. Alle typer sukker smaker søtt. 2 Stivelse, som finnes i den hvite melkjernen i korn, i ris og mais, i poteter, erter, bønner og linser. 3 Fiber, som finnes i skallet på korn og i grønnsaker, frukt og bær. Fiber fungerer som fordøyelseskanalens «feiekost» og koster tarminnholdet og avfallsstoffene raskere gjennom tarmene. Fiber hindrer forstoppelse og fordøyelsesplager. Fiber er et unntak fra de andre typene karbohydrat, for fiber gir ikke energi (kalorier). 12 Mat for glede og god helse

13 Leksjon 2 Vi bør begrense sukkerforbruket og samtidig øke forbruket av stivelse og fiber (grove kornprodukter). Det siste kalles «langsomme karbohydrater». Fett Fett i matvarene er oftest en blanding av mange forskjellige fettsyrer. 1 Matvarer med mye mettede fettsyrer er harde eller faste i romtemperatur. Slikt mettet fett finner vi i melkeprodukter, i fett på kjøtt og i kjøttprodukter, fast margarin og smør, sjokolade, kjeks og kaker. For å ha god helse bør vi spise litt mindre matvarer med mettet fett. 2 Matvarer med mye flerumettede fettsyrer er myke eller flytende ved romtemperatur. Slikt flerumettet fett finner vi i fet fisk, olje og myk eller flytende margarin, nøtter og mandler. Med tanke på helsen bør vi spise litt mer av matvarer med flerumettet fett. Fett gir maten god konsistens, og smaksstoffene i maten er ofte knyttet til fettet. Men fett er ikke livsnødvendig, bortsett fra noen få, essensielle fettsyrer. De får vi ved å spise grovt brød til hverdags, for de essensielle fettsyrene finnes i kimen i kornet. Vi kan også ta en teskje tran. Alle de andre fettsyrene som kroppen trenger, kan lages ved omdanning av karbohydrater og proteiner. Proteiner Proteiner får vi både fra animalske matvarer (fra dyreriket) og vegetabilske matvarer (fra planteriket). Proteinene har en dobbel funksjon i kroppen, siden de både er byggemateriale og energikilde. Alle typer protein er bygd opp av aminosyrer. Det finnes ca. 20 forskjellige aminosyrer i naturen, både i maten og i kroppen vår. Aminosyrene settes sammen til proteiner slik bokstaver settes sammen til ord. Men proteinene er ofte svært lange i forhold til ord. De inneholder gjerne flere tusen aminosyrer. Da er det lett å forstå at det finnes utrolig mange forskjellige proteiner. Av de 20 aminosyrene som vi får i oss gjennom proteiner i maten, er det bare åtte (ni for spedbarn) som er livsnødvendige, og som vi må få fra maten. Disse aminosyrene kalles essensielle aminosyrer. De andre aminosyrene kan kroppen produsere selv hvis det er nødvendig. De matvarene som har mest av de essensielle aminosyrene, har høyest proteinkvalitet. Mat for glede og god helse 13

14 Leksjon 2 Rangering av matvarene etter proteinkvalitet: 1 egg, melk, ost 2 kjøtt, fisk 3 kornvarer, erter, bønner, linser Selv om vi ser at dyreproteiner har best proteinkvalitet, kan vi spise to plante proteiner sammen og oppnå like god proteinkvalitet på den måten. Vegetarianere, som bare spiser plantematvarer (vegetarkost), må passe på å kombinere matvarene riktig for å få god nok proteinkvalitet i måltidene. Et vanlig norsk kosthold gir nok protein. Heller ikke idrettsfolk trenger proteintilskudd. Vitaminer Vitaminene deles inn i fettløselige vitaminer: A, D, E, K vannløselige vitaminer: B-gruppen (åtte forskjellige) og C-vitamin Hvert vitamin har sine spesialoppgaver i kroppen. Ved et variert kosthold får vi nok av dem alle, bortsett fra at vi må passe litt ekstra på for å få nok D-vitamin. Dette vitaminet får vi fra fet fisk, tran og fra sollys som treffer huden vår. Noen av vitaminene kalles antioksidanter. Disse sørger for å holde cellene i kroppen friske. Mineraler og sporstoffer Mineraler og sporstoffer er grunnstoffer som kroppen trenger å få fra maten i små mengder. Mange av dem vet vi helt sikkert har livsviktige oppgaver i kroppen, mens andre er vi mer usikre på. Kalsium er det mineralet vi trenger mest av, siden det er byggemateriale for beinbygningen (skjelettet) og tennene. Melk og ost gir mest kalsium i kostholdet vårt. Jern er det andre mineralet vi nevner spesielt, siden det er en viktig del av hemoglobinet, som gir rødfargen på blodet. Med for lite jern i kostholdet kan vi bli «blodfattige», noe som gjør oss trøtte og slappe. Jern får vi fra grove kornprodukter, kjøtt, poteter, frukt, grønnsaker og egg. Med et variert kosthold får vi nok mineraler og sporstoffer, og vi trenger ikke ta kosttilskudd. 14 Mat for glede og god helse

15 Leksjon 2 Vann Vann er livsviktig, og vi kan bare overleve noen få dager uten vann. Et nyfødt barn består av hele 70 % vann. Så «tørker» vi ut litt gjennom livet, slik at «bare» % av kroppen er vann hos riktig gamle mennesker. De fleste matvarene består også av mye vann, noe du kan studere i Matvaretabellen eller Kostholdsplanleggeren. På figuren nedenfor ser du hvordan menneskets vannbalanse er. Ved trening eller ved hardt fysisk arbeid trenger vi mer vann. Hvis vi svetter mye, må vi også passe på å få i oss noe salt, siden kroppen mister salt når vi svetter. På side 140 finner du et viktig skjema. Der ser du hva de viktigste næringsstoffene gjør i kroppen, og hvilke matvarer vi får dem fra. Mat for glede og god helse 15

16 Leksjon 2 Det er kostrådene som «ruler» hvorfor det? Det er neppe noe tema som oftere er på forsiden av avisene enn nettopp mat. Hver eneste uke er det massevis av matstoff både i aviser, i blader, på fjernsyn og på nettet. Vi bombarderes stadig med utallige gode råd om hva vi bør og ikke bør spise. I tillegg kommer all reklamen. Ofte er rådene motstridende! Helsedirektoratet er ansvarlig for å gi oss gode råd for å bevare en god helse. Direktoratet skal sørge for riktig informasjon om hvordan kostholdet vårt bør være. Helsedirektoratet samarbeider med Norges fremste eksperter på ernæring. Vi kan alltid stole på at informasjon derfra er riktig. Så glem hva avisene sier! Det går fint an å spise helt vanlig norsk mat og likevel ha et sunt kosthold. Kostrådene kan bli justert hvis ny forskning viser at de bør endres. Du kjenner sikkert igjen mange av rådene og har kanskje hørt om dem hjemme også. Er det andre steder du har lest eller hørt om noen av rådene? RÅD RÅD Kostrådene fra Helsedirektoratet Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Spis fisk til middag to til tre ganger i uka. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin framfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. 16 Mat for glede og god helse

17 Leksjon 2 Fem om dagen Det beste for kroppen er å spise variert hver dag. Du har sikkert hørt om «fem om dagen»? Det vil si at vi bør spise minst fem porsjoner grønnsaker, bær eller frukt om dagen. To-tre av dem bør være grønnsaker eller helst fire! En håndfull er et godt mål på hvor mye vi mener. Fem håndfuller om dagen er en naturlig «vaksine» mot mange sykdommer som vi kan få senere i livet. Om maten i leksjon 2 Hjemmelaget tomatsuppe med brødkrutonger side 11 Grove scones med frysetøy av blåbær side 11 Tomatsuppe kan også lages av friske tomater. Da bør tomatene først skåldes, noe du kan lese om på frukt.no. Brødkrutonger er fint å lage av tørt brød eller brødrester. Grove scones gir godt med fiber, som bidrar til god fordøyelse, se side 12. Alle typer scones smaker best nystekte. Blåbær frysetøy og maten på side 28 i kokeboka er noe av det du kan lage fra naturens eget spiskammer. Vil du vite mer? Du kan lese mer på: helsenorge.no/helseogsunnhet/ Sider/kostraadene.aspx eller på helsedirektoratet.no/folkehelse/ ernering/kostholdsrad/sider/ default.aspx SPØRSMÅL 1 Når bør man lære kostrådene første gang, og hvorfor? 2 Hvilke næringsstoffer trenger du for å bygge nye celler når du vokser? 3 Hvordan skaffer kroppen seg energi til å utføre ulike oppgaver? 4 Hvorfor er det ikke nok å spise mat som inneholder bare noen få næringsstoffer? 5 Hva må du gjøre i din hverdag for å følge kostrådene? 17

18 Leksjon 3 MAT, IDENTITET OG POLITIKK Er vi opptatt av å vise andre hva vi spiser? Hvorfor deler vi bilder av maten vår på Facebook og Instagram? Er maten vi lager og maten vi spiser, like viktig som de klærne vi bruker? Er den en del av identiteten vår? Spiser vi heller trendy mat enn traust mat? Jo, kanskje. Men hvorfor skal andre «blande seg inn» i hva du bør og ikke bør spise? I denne leksjonen får du lære om hvordan mat er en del av identiteten vår. Det finnes trender innenfor mat på samme måte som at det finnes moter når det gjelder klær og interiør. Du får lære at mat også er politikk, nemlig matog ernæringspolitikk. På skolekjøkkenet får du lære å lage flere typer sashimi og sushi. Blir det tid, kan dere bake gulrotkake. Se forslag til oppskrifter i kokeboka: Sashimi, nigiri sushi og maki sushi s Gulrotkake s Mat, identitet og politikk

19 Leksjon 3 Mat og identitet «Vis meg hva du spiser, og jeg skal fortelle deg hvem du er!» Har du hørt dette uttrykket før? Det sier oss at mat er så mye mer enn noe som gjør oss mette. Mat er en del av identiteten vår. Vi bruker ofte maten vi spiser til å vise andre noe om hvem vi er. Sushi er den trenden i norsk kosthold som øker mest. Det er «mat-mote». Det føles fint å spise noe som er så moderne eller? Slik var det også da pizzaen gjorde sitt inntog i det norske kostholdet i 1970-årene og da taco og Tex-Mex ble motemat i 1980-årene. Så nå spiser vi ikke lenger bare typisk norsk mat, for eksempel kjøttkaker eller kokt torsk til middag. Vi spiser minst like ofte utenlandsk-inspirerte retter. Det kan være pizza, pasta, wokretter, thaimat og sushi. Derfor er det ikke så enkelt å si hva som er «typisk norsk» mat i dag. Likevel er de forandringene vi har sett positive for matgleden og vi har lært en masse om andre matkulturer og nye råvarer. Et kosthold for god helse? Sett i verdenssammenheng er det norske kostholdet bra. Vi har nok mat, vi har god mat, og vi har kunnskap om hvordan vi kan sette sammen et riktig kosthold. Alle forutsetningene er til stede for å sette sammen et optimalt kosthold, det vil si et kosthold som gir oss best mulig helse. Likevel er det mange ting i hverdagen som hindrer oss i å ha et optimalt kosthold. Tenk bare på alt som påvirker deg i butikken, slik at du ender opp med noe helt annet i handlekurven enn du hadde tenkt... Fordi mange i samfunnet vårt over lang tid har spist svært annerledes enn det som er best for helsen, har vi fått helseproblemer, det vi kaller livsstilssykdommer. De mest vanlige og mest alvorlige av dem er overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Dette er folkesykdommer som helt eller delvis skyldes kostholdet. Livsstilssykdommene kalles også velstandssykdommene, siden det på mange måter er velstanden vår, med mat i overflod, som er årsaken. Velstandssykdommene var hovedårsaken til at Norge, som første land i verden, fikk en egen ernæringspolitikk i Rådene til befolkningen den gangen var i det store og hele de samme som de kostrådene vi har i dag. (Repeter kostrådene på side 16.) Mat, identitet og politikk 19

20 Leksjon 3 «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates (legekunstens far) f.kr. Forbedringer i kostholdet og helsen Det har skjedd mye positivt med det norske kostholdet de siste 40 årene, siden vi fikk en offisiell ernæringspolitikk. Forbruket av fett har gått ned, og det har særlig vært en nedgang i forbruket av mettet fett. Vi drikker for eksempel mindre fet melk og spiser mindre hard margarin. Vi spiser også mer frukt og grønt, og mindre sukker. Men det er fortsatt svakheter ved kostholdet vårt. Vi bør spise mer fisk, mer frukt, bær og grønnsaker og mer grove kornprodukter. Vi bør drikke mindre brus og spise mindre godterier. Vi bør også senke forbruket av fete kjøttprodukter, for eksempel pølser og burgere, mindre rødt kjøtt og fete meieriprodukter, for eksempel ost. Og vi får i oss for mye salt, dobbelt så mye som anbefalt. Det som er synd, er at vi i den samme perioden har økt vårt forbruk av fast-food og ferdigmat. Det kan være negativt både for matkulturen vår og helsen vår. Mat og politikk Hvorfor koster kyllingfilet mer enn pølser, når rent kjøtt, for eksempel kyllingkjøtt, er sunnere å spise som hverdagsmiddag? Det er dessverre slik at sunn mat ofte er dyrere enn usunn mat. Det gjør at det er billigere å spise usunt. Det kan også føre til sosiale forskjeller når det gjelder hvilken mat vi spiser. De som har god økonomi, spiser sunnere mat enn de som har lite å rutte med. Dette er egentlig et politisk spørsmål, og vi kan lure på hvorfor politikerne lar sunn mat være dyrere enn usunn mat. De ønsker jo at befolkningen skal spise sunt, blant annet for å hindre livsstils sykdommer (se side 19). Vi kan også lure på hvorfor ikke alle skoleelever får gratis lunsj, eller hvorfor ikke alle elever får skolefrukt og skolemelk. Politikerne diskuterer slike spørsmål med jevne mellomrom. Foreløpig er det ikke bestemt noe som forandrer lunsjen i den norske skolen. Nøkkelhullsmerking Som et virkemiddel i ernæringspolitikken innførte helsemyndighetene nøkkelhullsmerket i Dette merket er en felles sunnhetsmerking i Sverige, Danmark og Norge. Merket kan bare brukes på matvarer som danner grunnlag for et sunt og variert kosthold. Saft, brus, snacks og godterier kan ikke bruke merket. Når du ser en matvare med nøkkelhullsmerket, betyr det at denne matvaren er den sunneste innenfor sin matvaregruppe. Mange har for eksempel lurt på hvordan det kan ha seg at en ferdigpizza har fått nøkkelhullsmerket. Forklaringen er da nettopp at skal du først spise en ferdigpizza, er det lurest å velge den med nøkkelhullsmerket. Vil du vite mer? Du kan lese mer på nokkelhullsmerket.no 20 Mat, identitet og politikk

21 Leksjon 3 Om maten i leksjon 3 Sashimi, nigiri sushi og maki sushi sidene Gulrotkake side 17 Sushi er en ny mattrend her i landet, og den kommer fra Japan. Vi spiser stadig mer sushi og mange bruker kanskje sushi som et statussymbol? For mat kan jo også være statussymboler, noe vi gjerne vil vise fram. Sashimi er rett og slett tynne skiver av rå fisk, ofte marinert med soyasaus og frisk koriander, gjerne med tynne skiver av syltet ingefær til. Rå fisk, gjerne av laks eller kveite, er ofte utgangspunktet for sushi og sashimi. Det er viktig at vi bruker fersk fisk når vi skal lage dette selv. Det er viktig å spise sushi og sashimi nylaget, eller seinest neste dag, men da må maten ha vært oppbevart i kjøleskap. Ris er den andre hovedingrediensen i sushi. Ris kan ikke dyrkes her i landet, den må vi importere. Til sushi brukes sushiris, en spesiell ristype som kleber når den er kokt. Ellers brukes ofte rå tunfisk og scampi, i tillegg til avokado, agurk og mango i sushi. Noritang er rett og slett en sort tang, og wasabi er svært sterkt tilbehør til sushi. Sushi er lett mat, med nokså lite fett. Men det gir heller ikke så mye fiber, for den hvite risen består for det meste av karbohydrattypen vi kaller stivelse. Gulrotkake er foreslått i leksjonen for å vise et eksempel på hvordan gulrøtter kan brukes også i søt bakst. I tillegg er det verdt å merke seg at hevingsmiddelet i kaken er natron. Men gulrotkake er ikke hverdagsmat! Hvorfor ikke? Den inneholder mye sukker og mye fett. For olje er 100 % fett. Gulrotkake er ok en gang i blant. OPPDRAG 1 Lag et lite forskningsprosjekt på folk du kjenner i ulike aldre angående bilder av mat på for eksempel Instagram og Facebook. Hva består forskjellene i? Legger folk i alle aldre ut bilder av mat? Er det forskjell på rettene som legges ut i de ulike aldre? Hva med kjønn, legger både kvinner og menn ut matbilder? Kom gjerne med egne spørsmål i tillegg. 2 Hvis du var helse- og omsorgsminister, hva ville du endret på i ernæringspolitikken? Lag en liste med fem momenter i prioritert rekkefølge. SPØRSMÅL 1 Fortell kort hvordan mat og kosthold kan fortelle hvem vi er. 2 Gi et par eksempler på hva politikerne kan være med på å bestemme når det gjelder kostholdet vårt. 3 Hva tror du de positive forandringene som har vært i det norske kosthold de senere år skyldes? Mat, identitet og politikk 21