HJEMLANDSFOKUS I HEIANE BARNEHAGE

Transkript

1 HJEMLANDSFOKUS I HEIANE BARNEHAGE RAPPORTERING, RETURTILTAK I MOTTAK,

2 RAPPORTERING, RETURTILTAK I MOTTAK, BAKGRUNNSOPPLYSNINGER: Tiltakets navn: Hjemlandsfokus i barnehagen Ansvarlig/kontaktperson for tiltaket: Ingvill Moe Larsen Ansvarlig for praktisk gjennomføring: Åstrid Gloppestad Aase, Pedagogisk leder Tidsramme for gjennomføring: Type tiltak: - Styrke barns mestringsevne og tilknytning til hjemlandet. - Retter seg mot lengeventende i mottak. - Styrke foreldrerollen, øke bevisstheten på egen kultur sine ressurser mht. familien. 2. TILTAKETS MÅLGRUPPE OG MÅLSETTING Målgruppe: Barn og foreldre(familie) i Heiane barnehage. Ved prosjektets oppstartsdato hadde barnehagen 20 barn med barnehageplass. Målgruppen i prosjektet vårt er ansatte, barn og foreldre i Heiane barnehage. Hvem som deltar i prosjektet vil variere, i og med at barn slutter og begynner i barnehagen gjennom hele året. Prosjektet vil være av en slik art at det er mulig å fortsette på tross av utskiftninger i barnegruppen. Potensielle personer i målgruppen: 72 Målsetting for tiltaket: Hovedmål: Å gi barn og foreldre i mottak bedre mulighet til å være forberedt på en eventuell retur til hjemlandet. Delmål: Bidra til å styrke barn og foreldre i mottak sin tilknytning til eget hjemland og egen kultur, dermed også deres identitet. Bidra til å styrke morsmålet til barn og foreldre i mottak. Synliggjøre det kulturelle mangfoldet. Øke personalets og barnas kunnskap om ulike nasjoner. Utarbeide en praktisk veileder med et pedagogisk opplegg som kan benyttes ved returarbeid i Heiane barnehage, eventuelt andre barnehager. 2

3 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET/AKTIVITETER Foreldresamarbeid Vi mener at for å arbeide med hjemlandsfokus i barnehagen er samarbeidet med foreldrene svært viktig. Vi må jobbe sammen mot felles mål! For å kunne gjøre dette er det avgjørende at vi er enige om målet. Vi må i vårt daglige arbeid i barnehagen vise at vi tar foreldrene og deres synspunkt på alvor. Vi kan ikke fortelle dem at "dette er målet" og at vi forventer.... Vi må være villige til å gå inn i samtale og diskusjon med foreldre der våre synspunkt blir utfordret. Vi må ha gode argumenter for hvorfor vi gjør som vi gjør. Å ha fokus på eget hjemland er de fleste svært positive til. De ønsker å bidra med det de kan. Til tross for vonde opplevelser er stort sett alle mennesker glade i sitt hjemsted og sin kultur og ønsker å formidle dette videre til sine barn. Viktigheten av å styrke barnas identitet er noe vi vektlegger. Foreldre ønsker stort sett at barnet skal knytte sin identitet til foreldrenes kultur. Vi ber foreldrene om å gi barna positive referanser til den delen av identiteten som hjemlandets kultur innebærer. En del foreldre føler at de må forsvare ovenfor barna at de har reist til Norge og derfor sier de mye fint om den norske kulturen samtidig som de fremhever det vanskelige i hjemlandet. Dette kan føre med seg at barna ikke føler denne siden av sin identitet som noe positivt. Å arbeide med hjemlandsfokus på denne måten ser vi på som like verdifullt for barn som skal vokse opp i Norge. Vi vektlegger at dette er viktig for hele familien enten de skal bli i Norge eller ikke. Eksempel på hvordan vi jobber med dette: Mor fra Russland videreformidler et negativt syn på hjemlandet i ulike situasjoner. Vi har inntrykk av at barnet blir påvirket av dette. I samlingsstunden da mor har arbeidsuke, viser vi "matriusjkadukke" fra Russland. Jenten ser ikke ut til å vite hva dette er. Sammen med den voksne åpner hun dukkene samtidig som vi hele tiden snakker om at dukken er fra Russland, fra ditt land. Du og dukken er fra samme land. Da vi setter dukkene sammen igjen, er jenta et eneste stort smil. De andre barna vil leke med dukkene. Dette syns hun er stas og gir klar melding: "Den er min!" Da vi spør mor om bakgrunnen for dukken, har hun ikke noe svar. Dagen etter kommer hun, uoppfordret med en historisk forklaring! Pappa og pedagogisk leder står og studerer de kurdiske bildene som henger på veggen. På et av bildene er det mennesker med kurdiske festdrakter. "En slik har jeg også", sier pappa og peker på mannsdrakten. "Så flott! Kan du tenke deg å vise den til oss i barnehage?" Neste dag får vi se drakten, og hvordan det tre meter lange tøystykket, forvandles til et vakkert belte. Vi avbilder en stolt og rakrygget pappa som vi takker for at han ville dele dette gyldne øyeblikket med oss. Et øyeblikk der en manns kjærlighet til og stolthet over sitt land og identitet berører oss som er på kjøkkenet denne formiddagen. Da han gikk hjem etter praksisuken, snur han seg og sier: "Jeg er glad vi ikke har byttet barnehage." 3

4 Returfokus i hverdagen: Vi snakker med foreldre om mulighetene de ser for seg dersom de skal reise tilbake. Enkelte ønsker ikke så mye fokus på dette, men vi vektlegger at dette er noe de må ha med seg i tankene helt fra den dagen de ankommer mottaket. Vi er åpne om at mange skal reise tilbake, og at det er viktig å snakke med barna om dette. Vi legger vekt på å styrke foreldrenes fokus på eget land. De må tenke på og snakke om hjemlandet og ikke ha ensidig fokus på at de nå skal bli i Norge. Eksempel: 1) En pappa står og ser ut av vinduet. Han står lenge. Det ser ut som han tenker på noe. Etter en stund går pedagogisk leder,(undertegnede), bort og spør om han er langt borte i tankene? Dette bekrefter han. Jeg svarer at jeg er tilgjengelig om det er noe han ønsker å dele. Han forteller da at det er uroligheter i hjemlandet hans og det kommer til å være demonstrasjoner kommende fredag kl 14. Han forteller om et folk som ønsker politisk forandring for et bedre liv og han uttrykker bekymring for familien som er i landet. Det går ikke an for han og familien å bo der. Han hører til den religiøse majoriteten i landet, kona en av minoritetene som lever under harde kår. Han forteller stille. Jeg lytter. Vi prater også litt om hvor bra det er med internett slik at han lett kan holde seg oppdatert. Fredag klokken 14. Jeg lover å følge med. 2) Ut over i uken har vi mange små prater der han oppdaterer meg på nyheter og uttrykker en økt bekymring for hjemlandet. Fredagen er nyhetene i Norge fylt av innslag om demonstrasjoner i hjemlandet. Pappaen og jeg møtes ved gjerdet i barnehagen. Han uttrykker en optimisme og sier dette må være starten på slutten for regimet og at det må bli en bedre fremtid i hjemlandet. Igjen ser han litt fjern ut da han sier: Selvfølgelig vil jeg være med og bygge opp landet mitt til et godt sted å bo. Selvfølgelig vil jeg reise hjem, når situasjonen er blitt stabilt bedre. Jeg spør, med glimt i øyet, om han er langt borte i tankene igjen. Han svarer: Ja, og nå vet du hvorfor. Denne gangen kommer smilet fram Undertegnede sine tanker etter denne uken: a): Det er viktig å være tilgjengelig når noen trenger å lufte tankene. Viktig å vise interesse. b): Det er bra vi har Landinfo i landkassene våre. Slik kan vi voksne lett tilegne oss kunnskap om og forståelse for de land vi til en hver tid har representert i barnehagen. Har vi voksne litt kunnskap kan også beboerne lettere oppleve at de blir hørt og tatt på alvor i en samtale. Tips til videre: Oppgrader Landinfoen jevnlig. - Pedagogisk leder - Praksisfortelling uke 45 1) Pappa blir igjen i garderoben etter at poden er gått inn på avdelingen. Han setter seg på benken og spør om jeg har tid. Tid har vi alltid når noen har noe på hjertet. Han forteller at han ikke vet hva de skal gjøre: Om de skal søke IOM retur eller ikke. Jeg spør hva han selv tenker. Han forteller om forholdene i hjemlandet og hvordan han og familien opplever dette som vanskelig. Vi prater litt om hva IOM er og hva de eventuelt kan hjelpe med. Jeg anbefaler ham å snakke med returansvarlig på mottaket, noe han vil gjøre. 4

5 2) Noen uker senere tar jeg kontakt og spør hvordan det gar, om han har fått hatt samtalen. Det har de, og tankeprosessen er ennå mer aktivert rundt skal -skal ikke søke IOM-retur. Han takker for at jeg spør og for hjelpen vi i barnehagen gir. 3) En tid etter kommer han og forteller at de har søkt om retur og at de er spente. Spente på svar og på hvordan dett vil gå. Jeg gir uttrykk for at jeg støtter avgjørelsen og ønsker lykke til. 4) En gang ut på høsten 2011 tar pappa ny kontakt og uttrykker frustrasjon over at de ikke har fått noe svar fra IOM. Han spør om jeg syns de bare skal gi opp og trekke søknaden. Jeg prøver å oppmuntre og understreke at det ofte tar lang tid og at det er verdt å vente. Ikke gi opp! Han takker for rådet og sier han vil drøfte det med sin kone. 5) Hjemme besøk uke 43. Pappa viser stolt bilder fra hjemlandet. Familiebilder og vakker natur. Han mor er alvorlig syk, og de håper å nå henne mens hun lever. 6) Uke 48. Pappa kommer glad og forteller at de skal reise om noen uker. Jeg uttrykker glede på deres vegne. Han sier de er klare nå for å reise. Fremdeles spent, men litt optimistisk. Han takker for hjelp og jeg takker for at han lot meg få bli med inn i prosessen. -Pedagogisk leder-- Ukens land Hver uke har vi ekstra fokus på hjemlandet til den beboer som har jobbuke. På førstegangssamtalen i barnehagen blir foreldrene presentert for prosjektet. De får vite at de er medansvarlige for dette arbeidet. Det er de som har kompetanse på sitt land og sin kultur og de må tenke over hvordan de kan bidra. Dette blir gjort på mange ulike måter. Lære oss en sang, lage mat, spille instrument, vise frem nasjonaldrakt, lage plakater med eget skriftmål, bildekollasjer fra hjemlandet osv. Dersom foreldre selv ikke har vist initiativ eller ikke vet hva de kan gjøre, får de tips og ideer fra de ansatte. I noen få tilfeller har de ansatte vært nødt til å delta både i planlegging og gjennomføring, men det har vert lagt vekt på at foreldrene i disse tilfellene er deltakende. Eksempel: Etter å ha sett bilde av Pavlovakake på den russiske bildeutstillingen i gangen, syntes mor det hadde vert fint å lage en slik, men selv var hun ikke flink å bake mente hun. En av de ansatte i barnehagen tok ansvar og bakte Pavlova kake. Moren fikk skryt for å ha kommet med en god ide. 5

6 MAMMA HJELPER TIL Å LAGE ID-PLAKAT PÅ TSJETSJENSK Tsjetsjenske bokstaver og ordlyd med latinske bokstaver. Da kan vi andre i barnehagen lettere huske hvordan vi skal uttale ordene og vi kan forsøke oss med gratulasjoner på tsjetsjensk. Garantert til glede og moro for de som skal høre på! Her henger plakaten saman med den arabiske utgaven som vi hadde frå før. 6

7 Mamma laget god mat til oss i barnehagen! To flinke damer! 7

8 Samlingsstund I samlingsstunden har vi daglig en del der vi har fokus på ukens land. Vi prøver i størst mulig grad at beboer med jobbuke selv tar ansvar for denne delen, de teller på sitt språk, vi ser på tallsymbolene både på norsk og de aktuelle språket, vi ser på kart / globus hvor landet er, ser bilder, synger, spiller, tar i bruk hjemlandsboks osv. Eksempel: SHEWIN HJELPER TIL I SAMLINGSSTUNDEN Lys i globusen. Kurdisk flagg med sol på. Vi ser på bilder fra Kurdistan. Den kurdiske løven Barna syns det er kjekt å de fine bildene 8

9 Fysisk miljø Vi legger vekt på at det skal synes i det fysiske miljøet i barnehagen at her er det barn fra mange deler av verden. Barna skal kunne finne noe fra sin kultur som viser igjen i barnehagens fysiske miljø. Vi har fått montert pleksiglass i lav høyde langs veggen i gangen. Nå kan vi henge opp det vi ønsker slik at barna lett kan se på flagg og bilder med mer. Dette danner grunnlag for gode samtaler om hjemland blant barna. Bildene blir byttet ut hver uke avhengig av nasjonen til den som har jobbuke. Eksempel: PLEKSIGLASVEGGEN ER PÅ PLASS NOVEMBER 2011 Pleksiglas er dyrt, men en god invistering. Endelig kan utstillingene våre henge i barnas høyde der de både kan sees og tåler å bli tatt på uten å bli ødelagt. Tsjetsjensk mamma studerer den Flaggutstillingen viser hvilke nasjoner og/eller folkegrupper som er representert i barnehagen nye utstillingen. Denne uken er det Kina som har foreldre i praksisuke. Da har vi fokus på Kina med for eksempel denne utstillingen. Neste uke er det Afganistan 9

10 PLEKSIGLASSVEGGEN Denne plakaten ble laget til utstillingen på Internasjonal dag. Bildene er laminerte og lette å ta på og av plakaten. Slik kan den til en hver tid være lett å oppdatere. Rundt bildet av jordkloden står det: Heiane barnehage hele verden på et sted! Se, se! Barna liker å se bilder av seg selv og vennene sine. Med pleksiglasset kan bildene studeres både med øyne og hender. Mange fine øyeblikk også for god spåktrening. 10

11 Hjemlandsbokser Innholdet i disse boksene varierer. Flagg, tallsymbol, musikk, kunstgjenstander, dyr, osv. Foreldrene er medansvarlig for å fylle disse. Noen kommer med bilder, ulike gjenstander, noe får vi låne og noe har vi fått. Boksene inneholder en del for de voksne, og en del for barna. I heftet for de voksne er det faktaopplysninger om landet, hentet fra Landinfo. Vi har fokus på at den delen som er for barna skal fokusere på landets gode sider. Eksempel på innhold: flagg, forskjellige nasjonalsymbol, dyr, tallrekken fra 1-20, enkle ord, eksempel på skrift, bilder, cd osv. Tekst med info om landet, eventyr, bøker. Boksene må stå høyt da vi må passe på at innholdet er intakt. Barna får ikke leke med innholdet uten at det er voksne tilstede, men vi gjør vårt ytterste for at barna skal få benytte kassene når de ønsker det. Boksene skal danner grunnlag for samtale om hjemlandet, og gir mulighet til en god samtale der vi kan lære av hverandre. Materiellet brukes som en del av det pedagogiske opplegget f.eks. i samlingsstund.. Praksisfortelling, august 2011 Vi sitter og spiser da gutten reiser seg, går bort til landkassene, klatrer opp, peker og sier: Åstrid, se her er mitt flagg! Da er det fleire som vil vise sitt flagg. Se, her er mitt! Resten av måltidet snakket vi om fargene i de forskjellige flaggene våre. Se,se,se! Her er mitt! 11

12 PRAKSISFORTELLING NOVEMBER 2011 I dagene etter utstillingen på Internasjonal dag den 12.11, var det en del som skulle ryddes på plass. Pedagogisk leder driver og setter på plass LANDKASSENE da ei jente frå Russland kjenner igjen sin kasse: Det er min, det er min! Jeg se? Klart det, du kan se om det er noe oppi kassen. I kassen ligger to utgaver av Matriusjka-dukker. De to andre barna som er i rommet ser også i sine kasser, men denne gangen var det de russiske dukkene som fanget interessen. Etter å ha åpnet og lukket dukkene noen ganger spør den russiske jenta: Kan du ta bilde av meg? Klart det blir tatt bilde! Kan du ta bilde av meg? Ta bilde av meg også! Pedagogisk leder spør om vi skal ta bilde av alle tre og det ville barna. Hun spør videre om det er noe frå kassen de vil ha med på bildet. Her er bildet: Matriusjkadukkene, russisk flagg og bilde av matriusjkadukker. Ja, og tre fornøyde barn! 12

13 Bøker Vi har skaffet 12 bøker oversatt til tsjetjensk, persisk og arabisk.. Når foreldre har jobbuke, har disse bøkene bl.a. blitt brukt i lesestunder i barnehagen der foreldre kan samle barn fra sin språkgruppe og lese bøker på morsmålet. Bøkene har vi kopiert, laminert og laget et ekstra sett som foreldre har fått til hjemlån. Dette "biblioteket" har blitt svært populært og vi ønsker gjerne å utvide til flere språk. MAMMA HAR PRAKSISUKE I BARNEHAGEN Mamma leker med barna Mamma leser Ole Brum-bok på tsjetsensk. Barna følger godt med! 13

14 Uke 46 :Bøker på morsmål - en situasjon. Pedagogisk leder er i barnehagen for å gjøre klart til utstillingen i kulturhuset på internasjonal dag. En mor på mottaket som ikke har barn i barnehagen har fått anledning til å komme og se gjennom klærne som vi har til å gi bort. Praten går og vi kommer inn på hvordan det er å forlate hjemlandet og alt og alle som er kjent og kjært. Jeg finner frem barnebøkene som vi har fått oversatt til hennes morsmål og spør om hun vil låne en med seg hjem. Det blir helt stille. Tårene kommer hos mor. Hun sier: "Det første jeg vil si nå er RESPEKT. I vårt eget land har vi nesten ikke barnebøker på vårt eget språk. På skolen måtte jeg lære okkupasjonsmaktens språk. Så kommer jeg til Norge og mottaket og her er dere interesserte i å hjelpe barna våre med identitet og stolthet over bakgrunnen sin. Vet du, jeg har ikke sett en slik bok siden jeg var liten. Derfor vil jeg takke for den respekten dere viser oss. Respekten for vår bakgrunn, kultur og hvem vi er." Jeg fikk tårevåt klem og fikk enda en bekreftelse på at det er ekstra meningsfullt å jobbe i Heiane barnehage. - Åstrid, pedagogisk leder. - Boklån på morsmål - en situasjon: Barnehagen spør en mor om hun vil låne med seg en bok hjem. Hun sier hun ikke har lært tsjetsjensk på skolen, bare russisk. Likevel har hun lyst å prøve. Etter en uke kommer hun stolt tilbake. Hun har klart å lese seg gjennom boken! Nå har familien fått en ny og hyggelig situasjon om kveldene når barna skal legge seg. Denne familien har etter hvert lest alle bøkene! Hjemmebesøk: Etter at vi startet opp dette prosjektet er personalet mer bevisst i forhold til temaet hjemland når vi er på hjemmebesøk hos beboere. Det er noen tema som vi prøver å komme innom. - Ber dem beskrive hjemstedet og gjerne fortelle litt om familien. Hvordan er det der dere kommer fra? Er du oppvokst ved vann, elv, sjø, landsby eller storby osv. - Arbeid, hobby / fritidsaktiviteter de har hatt. - Bilder - Hva er bedre i ditt land enn i Norge? Internasjonal dag: -Et samarbeid mellom Stord kommune, IKK (Internasjonal kulturklubb), Heiane Mottakssenter, Røde kors og Stord-Comalapa- Denne dagen fikk vi muligheten til å vise frem prosjektet vårt i Stord Kulturhus. Ansatte og beboere på Heiane mottak samarbeidet om å organisere dette. Vi ønsket å vise hvordan hverdagen vår er fylt av hjemlandsfokuset og hvordan hvert land blir representert for målgruppen. Derfor fikk hvert land sin plass med landkasse, bilder, landinfomappe og ulike typiske ting fra landet. Eksempel på dette er "matriusjkadukker" fra Russland eller en bok fra Ingusjetia. Noen foreldre bidrog også med klesdrakter. Vi fikk låne utstillingsdukker fra flere kles - og sportsbutikker. Personale fra andre barnehager var også innom og fant prosjektet vårt svært interessant og inspirerende. Foreldrene og barna "våre" som var innom standen, uttrykte stolthet over hvordan hjemlandet ble presentert. 14

15 Vi hadde en konkurranse som ble veldig populær. Det ble delt ut ark med alle flaggene som var representert i Heiane barnehage siste året og det var om å gjøre å sette rett nasjon på flaggene. Det var mange som kom for å kikke etter løsningen på standen vår, der landene var presentert. Hvor mange klarte du? :) 15

16 16

17 Disse to fantastiske kakene er i sin helhet bakt av Medna Jakhjajeva, beboer på Heiane Mottak(nr to fra venstre på bildet over). Disse flotte kakene var nok også med på å lokke flere bort til den fine standen vår. 17

18 Ansattes fokus i barnehagens dagligliv Hjemlandsfokus har i denne prosjektperioden blitt en del av det daglige pedagogiske arbeidet i barnehagen. Hjemlandsfokus er ikke noe vi gjør i tillegg eller som et eget prosjekt. Det er en tankemåte som er tilstede i alle våre aktiviteter og gjøremål. Vi er nå mye mer bevisste i forhold til å ta opp temaet hjemland, kultur og retur med barn og foreldre. Eksempel: Når tiden var inne for å lage pepperkakehus var det helt naturlig å ha fokus på hvordan vi kunne gjøre dette med et hjemlandsfokusperspektiv. Resultatet ble: 18

19 5. VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE. 5.1 I forhold til målgruppe 75 personer har deltatt i tiltaket. Utfordringer ved å nå målgruppene: Kommunikasjon og dialog er viktige stikkord. Første informasjonsmøte var en liten "vekker" i så måte: Vi hadde i egne øyne gjennomført et vellykket informasjonsmøte om hjemlandsfokus. Vi hadde formidlet hva vi tenkte og ønsket. Foreldrene var fornøyde, engasjerte og ga inntrykk av at de hadde forstått. De fikk så i oppgave å gå sammen i grupper og diskutere og komme med forslag om hvordan vi kunne jobbe i barnehagen. Fra en av gruppene kom følgende svar: Eksempel: Det er tydelig at foreldrene i denne gruppen har fått med seg at de skal komme med ideer til hva vi kan jobbe med i barnehagen. Tema hjemlandsfokus er dessverre ikke kommentert i det hele tatt. Denne "plakaten" med våre kommentarer har hengt på kontoret siden den dagen, og er en stadig påminning om at vi må sikre at informasjon ikke bare er gitt fra oss men også mottatt/forstått av de som vi kommuniserer med, både barn og voksne. Etter evaluering valgte vi heretter å la det meste av informasjonen gå til hver enkelt. Vi viser konkret i barnehagen hva vi ønsker og tenker. Vi peker og forklarer, har møter med telefontolk osv. 19

20 På hvilken måte har tiltaket bidratt til å oppnå den ønskede virkning for målgruppen sett i forhold til tiltakets mål: Den type mål som vi har satt oss er ikke målbare i den forstand at vi med 100% kan si at målet er nådd hos alle i målgruppen. Vi har likevel en del indikatorer som kan si oss noe om at vårt prosjekt har ført til en endring. Og vi kan si noe om hva denne endringen består i. Barn: Mer opptatt av hvor de selv og andre kommer fra. Barna spør mer om sitt land, de tar selv initiativ til å ta frem hjemlandsbokser, vil se på kart/globus, høre musikk fra sitt land, de øver seg på å telle på eget språk osv. Dette var adferd som ikke var sett så ofte tidligere men som vi nå opplever daglig. Alle barn som har hatt plass i Heiane barnehage i denne perioden har deltatt i prosjektet. Foreldre: Enkelte familier har selvsagt vert ivrigere enn andre f.eks. låne bøker, komme med ting til hjemlandsbokser, selv komme med innspill til arbeidsuken sin osv, men med veiledning fra ansatte har samtlige vert med på å bidra med noe. Vi ser spesielt at det å bidra med matretter fra hjemlandet har hatt en fin utvikling. Også utenom arbeidsukene kan de tilby å lage mat. Foreldre er nå mye åpnere i forhold til de ansatte i barnehagen når det gjelder eget hjemland. De tar nå selv initiativ til slike samtaler. Vi registrerer en økt interesse fra foreldrene i forhold til å jobbe i barnehagen. Dette er nå mer lystbetont. Flere viser at de selv ønsker å jobbe her. De er ikke i barnehagen bare fordi de er pålagt dette arbeidet, men fordi de selv ser verdien av at de bidrar med sin kompetanse. Søsken: Søsken er til tider med i barnehagen under jobbuke, de får da delta direkte i prosjektet. Enkelte foreldre har lånt bøker på morsmålet for å lese for skolebarna sine. En øket bevissthet hos foreldre i forhold til hjemlandsfokus i hverdagen mener vi bidrar til at alle søsken er å anse som deltagere. Den endringen vi ser i åpenhet hos foreldre mener vi også kommer søsken tilgode. Når vi er på hjemmebesøk snakker vi selvsagt med alle barna som er tilstede. Ansatte: Prosjektet har inkludert og engasjert alle ansatte i barnehagen. Vi er nå mer uredde i vår kommunikasjon med foreldre i forhold til temaet hjemland. Vi frykter ikke at vi kan vekke vonde minner, men har fokus på at det er vår jobb å vekke gode minner fra hjemlandet. Kunnskap om ulike land og kulturer ser vi er en nøkkel. (Viser til situasjoner beskrevet i rapporten). På den måten kan vi lettere vise interesse og forstå det foreldrene er spesialister på; nemlig sitt eget hjemland, kultur og språk. Prosjektet blir mer og mer interessant å jobbe med etter som vi gradvis utvider med nye ideer og foreldresamarbeidet blir tetterre. Har tiltaket nådd andre målgrupper enn det som var tiltenkt i prosjektsøknad/tilsagnsbrev? - Det har vert andre familier med barn i skolealder som ikke er tilknyttet barnehagen som har lånt bøker i "biblioteket" vårt. Har ikke nøyaktig antall på dette. - Andre barnehager har vist interesse og spurt f.eks. etter eksemplar av bøkene som er laget. 20

21 5.2 i forhold til mål Er det samsvar mellom tiltakets mål og de oppnådde resultater? Hva har fungert og hvorfor? Hovedmål: Ved å drive prosjektet så tett sammen med foreldrene mener vi å kunne si at barn og foreldre i Heiane barnehage nå er mer forberedt på en eventuell retur enn tidligere. Ved å ha dette fokuset på hjemland og en mulig retur fra den dagen de starter i barnehagen, er vi med på å skape et åpnere forhold mellom ansatte, foreldre og barn på dette området. Vi merker stor forskjell fra tidligere da hjemland og retur sjelden var tema i barnehagen, til nå da dette er en naturlig del av barnehagehverdagen. Vi mener også at det som har vert gjort er like verdifullt for de som skal bosettes. Delmål: I forhold til våre delmål mener vi at ved vår gjennomføring av prosjektet har barns identitet blir styrket. De vet hvor de kommer fra og har øket sin forståelse for hvilke verdier deres kultur innebærer. De har med stolthet vist frem ulike deler av sin kulturelle identitet gjennom flagg, sanger, rim og regler, mat, eventyr, nasjonaldrakter, bilder osv. Bøkene er viktige i forhold til å styrke morsmålet. At foreldre organiserer egne samlingsstunder for barn fra sin nasjon/språkgruppe er identitetsstyrkende, fremhever aksept og er målrettet kulturformidling. Det fysiske miljøet har endret seg det siste året. Nå er det synlig for enhver som kommer innom at her har vi barn fra mange ulike deler av verden. Personalets kunnskap om ulike nasjoner er styrket både gjennom å lese på landinfo og gjennom det foreldrene formidler. Barna lærer stadig noe nytt om eget og hverandres land, interessen er stor for å se på flagg og globus. Mat og sang er populært, og det blir alltid kommentert hvem sitt land dette er fra. Praktisk veileder er under utarbeiding men denne er ikke planlagt ferdig før (se søknad milepæler nr.11.) Ut i fra dette mener vi å kunne si at dette er et prosjekt som vi anser for å ha lykkes med sine intensjoner. Hjemlandsfokus vil ikke ende som et avsluttet prosjekt, men det vil gå over til å bli en integrert del av det pedagogiske arbeidet i Heiane barnehage. Hva i prosjektet har fungert mindre godt, og hvorfor? Hva: Samarbeidet med Heiane Mottak kunne med fordel vert tettere. De ansatte på Heiane Mottak burde fått mer informasjon og blitt en større del av prosjektet. Det ville vert en fordel om mottaket hadde blitt mer inkludert. Barnehagen har drevet dette prosjektet uten å involvere de andre ansatte på mottak i særlig stor grad. Hvorfor: Dette var i utgangspunktet barnehagen sitt prosjekt. Vi hadde fokus på oss selv og vårt arbeid innad i barnegruppen og med foreldre. Det er først i den senere tid at vi har blitt mer observant på dette. Vi ser nå at det ville styrket prosjektet om resten av mottaket ble mer inkludert i vårt arbeid. 21

22 6. UTFORDRINGER Hvilke utfordringer har forekommet ved gjennomføringen av tiltaket: Heiane barnehage har stadig utskifting av barn og foreldre. Dette gjør at prosjektets fremdrift må fungere på ulike nivå samtidig og dette er en utfordring. Nye beboere har behov for, og rett på informasjon og mulighet til å bli en del av prosjektet. Dette har vi løst ved å ha en egen del i 1. gangs samtalen med foreldre der vi legger frem vår arbeidsmåte og våre tanker i forhold til temaet hjemland. I tillegg tar vi oss god tid ved omvisning i barnehagen og viser frem det vi har på vegger og i hjemlandsbokser. Det er nesten alltid noen som er i startfasen i prosjektet. De som har vert lenge i barnehagen har behov for fremdrift. Vi må hele tiden utvikle oss og gå fremover! Samtidig må fase en av prosjektet med informasjon og samtale med hver enkelt ny beboer, være med oss hele tiden som en gjentakende del. Er det noen utfordringer som har forårsaket at enkelte aktiviteter ikke har blitt gjennomført? Vi hadde planer om å dele foreldrene inn i grupper etter nasjoner. Tanken var å ha møter med temaet eget hjemland, tanker om muligheter for retur, kulturformidling med særlig vekt på egen kulturs ressurser i forhold til barn, familie og oppvekstvilkår + +. Dette fikk vi ikke til, det ble allerede i starten av prosjektet synlig for oss at det var stor forskjell på hvor mange som var i hver nasjon, og at det var utfordrende å formidle i grupper. Mange var også alene fra sitt land. Vi kom frem til at personlig oppfølging med hver enkelt familie var mer hensiktsmessig enn at enkelte skulle få gruppemøter og andre ikke. Vi mener at dette ikke har hindret prosjektets utvikling i sin helhet. 22