NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring

Transkript

1 NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Overlevert 1. februar 2017

2 Oppnevning Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015 Utvalget avgir sin innstilling 1. februar 2017

3 Medlemmer Grete Brochmann, professor, leder Anne Britt Djuve, forskningssjef Tore Eriksen, spesialrådgiver Erling Holmøy, seniorforsker Cindy Horst, forskningssjef Truls Nordahl, fylkesdirektør Haakon Riekeles, rådgiver Jan Rose Skaksen, forskningssjef Sylo Taraku, rådgiver Asle Toje, forskningsdirektør Inger Østensjø, direktør

4 Mandat 1. Vurdere i hvilken grad fortsatt høy innvandring kan komme til å påvirke samhold og tillit i Norge 2. Belyse de samfunnsøkonomiske konsekvensene av høy innvandring og av at en økende andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn 3. Vurdere hvordan norsk økonomi bør og vil bli tilpasset fortsatt høy innvandring, særlig av flyktninger 4. Analysere og vurdere om gjeldende generelle ordninger og tilbud er hensiktsmessig utformet, og vurdere de særskilte ordningene som gjelder mottak av asylsøkere, bosetting og kvalifisering av flyktninger. 5. Skissere alternative strategier for å kunne møte utfordringer i tilknytning til fortsatt høy innvandring

5 Varig innvandring til OECD-land i Prosent av folketallet 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Kilde: OECD

6 Tusener Førstegangs asylsøknader i EU- og OECD-land. Antall i OECD EU Kilde: OECD og UDI

7 Tusener Antall asylsøkere til Norge. Antall i M M M M M M M M M11 Alle søknader Afghanistan Irak Syria Kilde: Statistisk sentralbyrå

8 Registerbasert sysselsettingsrate. Prosent i aldersgruppen år, 4. kvartal 2015 Alle Menn Kvinner Hele befolkningen 75,0 76,9 73,0 Befolkningen eks. innvandrere 77,5 79,1 75,8 Innvandrere i alt 63,9 67,5 59,8 Landgruppe 1 75,4 77,0 73,4 Landgruppe 2 71,0 73,0 67,7 Landgruppe 3 55,4 58,9 52,2 Flyktninger 50,8 52,8 47,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå

9 Sysselsetting etter innvandrerbakgrunn, alder, utdanningsnivå og land der utdanningen med fullført. Prosent av befolkningen Grunnskole Øvrig befolkning med grunnskole Andre innvandrere med grunnskole fra Norge Andre innvandrere med grunnskole fra utlandet Flyktninger med grunnskole fra Norge Høyere utdanning Øvrig befolkning med høyere utdanning Andre innvandrere med høyere utd. fra Norge Andre innvandrere med høyere utd. fra utlandet Flyktninger med høyere utd. fra Norge Flyktninger med grunnskole fra utlandet Flyktninger med høyere utdanning fra utlandet år år år år år år år år Kilde: Statistisk sentralbyrå

10 Andel sysselsatte, flyktninger år ved ankomst, etter kalenderår, ankomstkohort og kjønn. A. Menn B. Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå

11 Andel mottakere av kommunale ytelser etter botid. Landgruppe 3 og befolkningen ellers år i ,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 0 4 år 5 9 år år 15 år eller lenger Sosialhjelp (landgruppe 3) Sosialhjelp (befolkningen ellers) Kvalifiseringsstønad (landgruppe 3) Kvalifiseringsstønad (befolkningen ellers) Introduksjonsstønad (landgruppe 3) Kilde: Statistisk sentralbyrå

12 Andel mottakere av uføretrygd etter botid. Landbakgrunn og kjønn år i Menn Kvinner år 5 9 år år 15 år eller lenger år 5 9 år år 15 år eller lenger Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 3 Befolkningen ellers Landgruppe 3 Befolkningen ellers Kilde: Statistisk sentralbyrå

13 Andel personer 0-18 år med vedvarende lavinntekt, etter landgruppe og botid ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 3 4 år 5 9 år år 15 år eller lenger Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 3 Befolkningen 0-18 år eksklusive innvandrere Kilde: Statistisk sentralbyrå

14 Diskriminering Flere studier dokumenterer at det forekommer På arbeidsmarkedet Søkere med utenlandskklingende navn har mindre sjanse for å bli innkalt til intervju Mindre diskriminering i jobber som har klare kompetansekrav / som krever utdannelse På boligmarkedet Menn, personer med lav sosial status og personer med utenlandskklingende navn får færre positive svar

15 Andel av befolkningen som er innvandrere og barn av innvandrere i tre alternativer for landbakgrunn. Registrert og framskrevet i hovedalternativet Asia, Afrika mfl. EU-land i Sentral og Øst-Europa Vest-Europa, Nord-Amerika mfl. Kilde: Statistisk sentralbyrå

16 Bidrag til offentlige netto utgifter per ny mannlig flyktning som ankommer som 25-åring i kroner Snitt landgruppe 2 Snitt landgruppe 3 Maksimal integrering Minimal integrering Vellykket, men ufullkommen integrering Videreføring av hittil vanlig integrering Kilde: Holmøy, E. (kommende), Statistisk sentralbyrå

17 Samhold og tillit Ill: Bjørn Sæter

18 Samhold og tillit Tillit, samhold, kohesjon («limet i samfunnet») er nye temaer i innvandringsdebatten Hvordan kan man anerkjenne kulturell forskjellighet uten samtidig å svekke de båndene som holder samfunnet sammen et fellesskap rundt noen grunnleggende verdier? Stater mangler politiske redskaper. «Identity cannot be legislated» (C. Joppke) Debatten kan i seg selv påvirke stemningen

19 Religionsfrihet og integrering Utvalget går ikke inn i diskusjonen om økonomisk støtte til trossamfunn, men anmoder om å følge misbruk av unntaksregler nøye Kontroversielle religiøse symboler - tosidig: vanskelig for innvandrere å utvikle følelser av tillit og tilhørighet hvis majoritetssamfunnet overstyrer det som oppleves som personlige valg. kontroversielle praksiser og tydelig markering av forskjellighet kan skape uro i majoriteten som kan bidra til å undergrave oppslutningen om integreringsprosjektet.

20 Grenser for toleranse Kjønnslikestilling Skal liberale stater akseptere at enkeltpersoner velger å inngå i relasjoner som tilsynelatende krever underkastelse? Filosofisk knute og praktisk dilemma Barneoppdragelse Norsk lov gir grenser for akseptabel oppdragerpraksis Gråsoner, for eksempel krav om tilrettelegging/fritak

21 Politikk for å skape tillit Tiltak for utjevning av levekår Utdanning og kvalifisering Tilrettelegge for representasjon Innsats mot diskriminering Skape samhandlingsarenaer Tydelig kommunisering av forventninger Grunnleggende krav til norsk medborgerskap: etterlevelse av demokrati, likestilling og barns rettigheter

22 Økonomisk Arbeid, sosiale rettigheter, stemmerett Motarbeide diskriminering Medborgerskap Sosialisering gjennom skolen Sosialt Demokratisk Tydeligere politikk for forventnings- og normdannelse

23 Forbedringer i gjeldende politikk Overordnede tilnærminger

24 Forbedringer i gjeldende politikk Utdanning, kvalifisering Arbeid Velferd, inntektssikring Mottak og bosetting

25 Utdanning og kvalifisering Bygge ned barrierer som barn og unge som innvandrer til Norge møter i utdanningssystemet Utvikle moduler innenfor introduksjonsprogrammet som kan settes sammen ut fra behovet til de største eller vanligste gruppene av programdeltakere. Mer arbeidsretting i introduksjonsprogrammet og tilrettelegge for at deltakerne kanta mer ordinær utdanning innenfor programmet. Myndighetene bør sørge for at det finnes kompletterende utdanningstilbud og forplikte seg når det gjelder godkjenning av slike tilbud. Språkopplæring bør i større grad integreres i annen kvalifisering, kompetansepåbygging og på arbeidsplassen.

26 Eksempel 1: Flyktning med grunnskole eller mindre fra utlandet, fullfører grunnskole i Norge 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Antall år i fulltids opplæring Eksempel 2: Flyktning med videregående fra utlandet, fullfører videregående i Norge 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Eksempel 3: Flyktning med høyere utdanning fra utlandet, fullfører høyere utdanning i Norge 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år Hovedalternativ Lavalternativ Kilde: Utvalgets egne beregninger

27 Arbeid Vurdere å øke bruken av lønnstilskudd som arbeidsrettet bistand.lønnstilskuddsordningen bør imidlertid være tidsavgrenset, og insentivene må legge til rette for at både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker å delta. Opplegg som kombinerer utdanning og arbeid, bør i større grad utvikles og tas i bruk. Legge opp til systematisk utprøving av alternative modeller, som bør effektevalueres. Ved behov legges det til grunn at myndighetene og partene tar ansvar for å utvikle særskilte stillingstyper med tilpasset lønn, for å gi muligheter til arbeidstrening og aktivisering.

28 Velferdssystemet Vekt på aktivitetskrav Også sentralt i NOU 2011:7 Finnes allerede i en rekke velferdsytelser. Utvalget anbefaler at de mulighetene som ligger i lovverket til å bruke betingelser og sanksjoner, tas i bruk fullt ut. Aktivitetskravene for dem som står lengst fra arbeidsmarkedet, bør innrettes slik at de i tillegg til å være arbeidsrettet også bygger opp minimumsferdigheter som sikrer sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Bygge ned uheldige insentivstrukturerer Mindre kontantytelser, mer tjenester

29 Mottak og bosetting Tiltak som bidrar til aktivisering og fremmer integrering på sikt, bør starte allerede i asylmottakene. Bosettingen av flyktninger bør fortsatt bygge på at staten inngår avtaler med kommunene. Hvis dette ikke er tilstrekkelig over tid, må staten kunne ta i bruk en beredskapsordning som sikrer at flyktninger kan flytte ut av mottak og bli bosatt innen rimelig tid. Utformingen av en slik ordning må utredes nærmere. Mulighetene for en viss justering av kriteriene for bosetting i retning av større vekting av lokalt og regionalt arbeidsmarked, ev. også utdanningstilbud, bør vurderes. Dette bør skje på bakgrunn av planlagt kompetansekartlegging og karriereveiledning i mottakene. Myndighetene bør ta initiativ til en helhetlig analyse av sammenhenger, flaskehalser og samordningsbehov med sikte på et mer rasjonelt og effektivt system for asylsaksbehandling, mottak, bosetting, introduksjonsordning og andre særskilte integreringstiltak.

30 Forbedringer i gjeldende politikk Utdanning, kvalifisering Arbeid Velferd, inntektssikring Mottak og bosetting Kombinasjonsløsninger opplæring og arbeid Helhetlig analyse av asylsaksbehandling, mottak, bosetting, introduksjonsordning m.m. Systematiske evalueringer for en kunnskapsbasert politikk

31 Overordnede tilnærminger Rettighetsorientert universalisme Høye sosiale stønader, bekjempelse av fattigdom Markedsrettet tilpasning Fleksibelt arbeidsmarked, lav skatt, lave sosiale stønader Sosial investering Vekt på utdanning, kvalifisering, tidlig innsats som springbrett inn i ordinært arbeidsliv Gode levekår Liten ulikhet Sosial trygghet gir overskudd og kan utløse kreativitet Stabil arbeidstilknytning, selvforsørgelse Økonomisk bærekraftig Fellesskap og gjensidig respekt fordi «alle» jobber Høy sysselsetting i kvalifisert arbeidsstyrke Høy sosial mobilitet Langsiktig kompetansebygging og stabil sysselsetting Usikker økonomisk bærekraft Høyt skattenivå «Subsidiert isolasjon», parallellsamfunn Utvikling av segregert arbeidsmarked, mange dårlig betalte jobber Skjerpet konkurranse, stor ulikhet Vedvarende lavinntekt og sosial eksklusjon blant innvandrere Ressurs- og innsatskrevende. Krever høy kompetanse, store utgifter i offentlig sektor. Risiko for nederlag og tilbaketrekning. Polariserte utfall noen (mange?) vil ikke lykkes

32 Arbeid Integrasjon Utdanning og kvalifisering Velferd og inntektssikring