ANSVARSFORHOLD FOR PRIVATE SKOGSBILVEIER OG BRUER I SØR-VARANGER, KARASJOK, ALTA OG PORSANGER

Transkript

1 ANSVARSFORHOLD FOR PRIVATE SKOGSBILVEIER OG BRUER I SØR-VARANGER, KARASJOK, ALTA OG PORSANGER Bakgrunnen for denne orienteringen er styresak 16/1532 om Gossjohka bru, der styret ønsket en orientering om FeFos ansvar når det gjelder FeFos skogsbilveier. Direktøren ser behov for å presisere at saken kun gjelder de veier som er etablert og benyttet av FeFos forgjenger Statskog og senere FeFo i forbindelse med skogsdrift i de aktuelle områdene. Med ansvar forstås her både ansvar for nødvendig vedlikehold og erstatningsansvar som kan skyldes manglende vedlikehold av veier og bruer. FeFo eier 150 km skogsbilveier i Pasvik, ca. 40 km i Karasjok, noen kortere strekninger i Porsanger og Alta totalt 256 km iht. den nasjonale veidatabanken. Ingen av veiene er skiltet/merket som traktorveier eller stengte veier, og de framstår derfor som bilveier. De aller fleste strekningene har sin opprinnelse fra tidligere skogbruk og er bygget av Skogvesenet og senere av skogforvaltningene. Skogsbilveier i Sør-Varanger Skogsbilveinettet i Pasvik brukes av FeFo i forbindelse med tynningshogst og transport av tømmer ut av skogen, skogbruket forøvrig, Forsvaret, næringslivets lokale turoperatører, jegere, fiskere, hyttefolk og turfolk. Veinettet vedlikeholdes årlig, og her stenges strekninger under snøsmelting og store nedbørsmengder. I 2016 ble over 20 kilometer skogsbilveier i Pasvik utbedret med midler fra skogmyndighetene, FeFo, Forsvaret og Øvre Pasvik nasjonalparkstyre totalt kr 1,5 mill. hvorav FeFos andel utgjorde kr ,-. Skogsbilvei i Anárjohkdalen i Karasjok kommune Fra riksvei 92 ved Dorvonjárga i Karasjok, går det vei langs Anárjohka til Bassevuovdi. Totalt er veistrekningen 64 km. De første 30 km er kommunal vei som brøytes og vedlikeholdes av Karasjok kommune. Her er også den siste faste bosettingen. De neste 34 km, som eies av FeFo, går like forbi FeFos hytte «Helligskoghytta», og ender om lag 8 kilometer fra den 1409 km 2 store nasjonalparken i Øvre Anárjohka. Anárjohka har mange sideelver og bekker. Den største elva Goššjohka ligger noen få kilometer inn på FeFos andel av skogsbilveien. På veistrekningen finnes flere mindre bruer og mange stikkrenner. Siste større vedlikehold av veien er foretatt rundt år Senere er det ikke utført grøfterensk, kantrydding, vedlikehold av stikkrenner og påføring av nye masser kun nødreparasjoner. Brukere av Anárjohkveien er hytteeiere, reindriftsutøvere, SNO, turister, jegere og fiskere, samt andre som vil besøke Anàrjohka nasjonalpark. Mellom Goššjohka bru og Bassevouvdi er det 4 private eiendommer, alle bebygget med hytter. Ved Bassevouvdi er det 2 eiendommer i tillegg til FeFos egen hytte. Alle ligger mellom veien og elva. Reindrifta bruker området i tiden desember april, og er altså ikke avhengig av sommervei. Skogsbilveier i Alta og Porsanger FeFo har en rekke kortere og lengre strekninger med skogsbilveier i Alta og Porsanger. Disse brukes i liten grad i skogbruket i dag. I Porsanger er det kun én kort strekninger mellom Skoganvarre og Laukavann.

2 2 Denne skogsbilveien brukes primært av turgåere, bærplukkere, jegere og til en viss grad av Forsvaret i forbindelse med øvelser. I Alta brukes veiene av trekkhund miljøet i forbindelse med trening samt til sykling. Noen veier brukes også i jordbrukssammenheng, for eksempel veien ved Transfarelv. Bruer Alle konstruksjoner med spennvidde over 2,5 meter regnes som bruer. Bru regnes som en del av veien, og veieier er da også brueier. Alle bruer på veistrekningene er av eldre dato. FeFo har ikke dokumentasjon på byggeår, bæreevne, tidligere vedlikehold osv, og teknisk sikkerhet er derfor ukjent. Ingen av bruene tilhørende FeFo er bruklassifisert. Med dette forstås å bestemme tillatt trafikklast utfra bruenes tilstand, slik det gjøres for bruer i det offentlige veinettet. Bruene er ikke skiltet, og Goššjohka bru som den lengste brua har fortsatt ikke brurekkverk, selv om andre sikringstiltak er utført (se vedlagte rapport). Karasjok kommune har høsten 2016 fått utført en forenklet tilstandsvurdering av 5 bruer på sin del av Anárjohkveien. Kontrollen er gjort visuelt for å se etter synlige skader. Her er det ikke gjennomført tester eller vurdering av betongkvalitet, armeringskvalitet eller bære- og grunnforhold. Gamle tegninger tyder på at FeFos bruer er sammenlignbare når det gjelder utførelse og tilstand. Rapporten fra Norconsult konkluderer her med et forslag til prioritering av utbedringstiltak for hver av de 5 kommunale bruene. Kostnadene for å utføre utbedring av betong og stål er her beregnet til ca. kr for korte betongbruer, og kr ,- for brua over Iskurašjohka. Sistnevnte er en tre og stålbru, langt mindre enn Goššjohka bru. Vedlikehold av rekkverk er ikke medtatt. REGELVERKET I det følgende vil det redegjøres for generelle bestemmelser for private veier som også vil være aktuelt for skogsbilveier. Det er flere lover og forskrifter som er relevante ved vurdering av veieiers ansvar for veien. Blant annet: Veiloven 1963 Friluftsloven 1957 Veitrafikkloven 1965 Forskrift om skilting 2005 Veiloven definerer hva som menes med privat vei. I henhold til 1 regnes alle veier som ikke er offentlig (eid av kommune, fylkeskommune eller staten) som privat vei. Skogsbilveiene som er eid av FeFo regnes således som privat vei i henhold til veiloven. De rettslige virkningene mellom disse er ulike, men det kan nevnes at offentlig vei alltid vil være åpen for allmenn ferdsel. Private veier kan derimot stenges av veieier. Veiloven kapittel VII omhandler private veier og gir bestemmelser om bruk og vedlikehold, fordeling av kostnader og hvordan konflikter mellom flere brukere kan løses. Blant annet fremgår det av veiloven 54 at hver eier, bruker eller bruksrettshaver plikter å holde vegen i forsvarlig stand ut fra den bruk vedkommende gjør av veien. Mulighet for oppsetting av bom er hjemlet i 56 som forutsetter kommunens godkjennelse. Friluftsloven hjemler veieiers rett til å stenge privat vei for ferdsel med heste- og motorkjøretøy, jf. 4. Det er således alltid opp til veieier om en privat vei skal være åpen for alminnelig ferdsel eller ikke. Dette gjelder så lenge det ikke foreligger særskilte forhold, for eksempel bruksrett (servitutt) eller andre avtaler som avskjærer veieier fra å stenge veien. Veitrafikkloven gjelder kjøring med motorkjøretøy på alle veier uavhengig om de er private eller offentlige, og vil således også få betydning for private skogsbilveier. Loven regulerer blant annet hvordan man skal

3 3 ferdes på slike veier, jf. 3 som viser at «enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom slik at det ikke oppstår fare». Dette vil også være utgangspunktet for hvilken aktsomhet en veieier må kunne forvente av de som ferdes på veien. Skiltforskriften 45 hjemler mulighet for å benytte offentlig skilt på privat vei, forutsatt regionveikontorets tillatelse. Det skal likevel en del til for at det gis slik tillatelse. Det kan være aktuelt der den private veien er åpen for allmenn ferdsel og har stor trafikk. I slike tilfeller kan veien ha likhetstrekk med en offentlig vei og således behov for offentlig skilting for å ivareta den nødvendige sikkerhet og avvikling av trafikken. ANSVARSFORHOLD Ved å være eier av vei har man også ansvar for at den er i forsvarlig stand for den bruk som utøves. Det innebærer å vurdere standarden på veien i forhold til den trafikk som slippes inn, samt kvalitetssikring av broer, stikkrenner etc. FeFo har med andre ord et ansvar for de veier FeFo må anses å være eier av. Spørsmål om eventuelt erstatningsansvar for skade vil måtte avgjøres etter de ordinære erstatningsrettslige regler for skadevoldelse slik de fremgår av lov om skadeerstatning av 1969, samt rettspraksis. Innenfor erstatningsretten er det 3 kumulative vilkår som må være oppfylt for å bli pålagt erstatningsansvar: Det må foreligge et økonomisk tap Det må foreligge et ansvarsgrunnlag Det må være årsakssammenheng mellom tapet og ansvarsgrunnlaget Den skadelidte må kunne vise til at skaden har medført et økonomisk tap. Det vil si at skaden må kunne måles i penger. Når det gjelder kravet til ansvarsgrunnlag deles det normalt i to grupper: subjektivt ansvar og objektivt ansvar. Førstnevnte krever at noen har skyld i skaden, mens det objektive ansvar innebærer ansvar uavhengig av skyld. Sistnevnte er lite relevant for private skogsbilveier, og vil derfor ikke omtales i særlig grad. Subjektivt ansvar gjelder der veieier kunne ha handlet annerledes. Foreligger det ikke noe handlingsrom, kan det eller ikke pålegges ansvar. Subjektivt ansvar kan igjen deles inn i tre kategorier: forsett, grov uaktsomhet og uaktsomhet. Forsett vil foreligge der skaden er forvoldt med vilje. For eksempel kan det å grave en grøft over veien for å forhindre biler å kjøre der etter omstendighetene kunne havne i denne kategorien. Uaktsomhet foreligger der veieier ikke har vært tilstrekkelig aktsom vedkommende burde ha handlet annerledes. Som eksempel vises det til der veieier er kjent med at veien er ødelagt på grunn av et kraftig regnvær, men hvor det går uforholdsmessig lang tid før veieier reparerer veien eventuelt stenger den for allmenn ferdsel. Grensen mellom aktsomhet og uaktsomhet vil variere avhengig forholdene. Det blir derfor en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Aktsomhetskravet vil likevel skjerpes der det er mange brukere av veien. I juridisk teori og praksis er kravet fremstilt som hva en må kunne forvente av en normalt oppegående person i samme situasjon.

4 4 Endelig må det foreligge årsakssammenheng mellom disse. Det innebærer at skaden/det økonomiske tapet har oppstått på grunn av den skadevoldende handling eller unnlatelse av handling. Som eksempel vedrørende vei, kan det vises til Rt s som gjaldt utforkjøring fra en dårlig sikret bro. Skadelidde mente det burde vært ført opp rekkverk på hele broen samt sandstrødd. Staten som eier av veien ble likevel etter en konkret vurdering frikjent ettersom hovedårsaken til ulykken skyldtes irregulær manøvrering fra sjåførens side. Høyesterett konkluderte derfor med at veivesenets folk ikke hadde utvist noen erstatningsbetingende uaktsomhet. Staten kunne heller ikke dømmes på objektivt grunnlag. Hovedregelen er som nevnt at enhver skal ferdes hensynsfullt, aktpågivende og varsomt. Vedrørende spørsmålet om erstatningsansvar er derfor det generelle utgangspunkt at det er skadelidte selv som er skyldig i skaden, med mindre vedkommende kan bevise at skylden ligger hos andre. Bevisbyrden påligger derfor alltid den skadelidte. Trafikantens aktsomhet vil måtte vurderes opp mot veieierens forsømmelse når det skal vurderes om veieier kan holdes erstatningsansvarlig. Der det for eksempel kan bevises at veieier var klar over at veien utgjorde en stor risiko for skade, men likevel valgte å verken varsle eller stenge veien for allmennheten, vil veieier kunne holdes erstatningsrettslig ansvarlig for den skade som eventuelt måtte oppstå. ALTERNATIVER Veieier er som nevnt ansvarlig for at veien har nødvendig standard for den bruk som skjer på veien. Det vil i tillegg være et større ansvar og et skjerpet krav til aktsomhet der veieier velger å la veien være åpen for allmenn ferdsel. Erstatningsansvar kan likevel kun bli aktuelt der veieier kunne og burde ha handlet annerledes. Ulike handlingsalternativ gjør at veieier kan sikre meg mot erstatningsansvar. Som eier har man bestemmelsesrett vedrørende hvem som har lov til å kjøre på veien, om den skal stenges og når den eventuelt skal stenges. En mulighet er derfor å sette opp et privat skilt om at kjøring kun kan skje etter avtale med eier, at veien er stengt eller at kjøring skjer på eget ansvar. Et skilt vil kunne påvirke trafikantens aktsomhet, men vil likevel aldri kunne være tilstrekkelig for å frata veieier alt ansvar. Ansvarsvurderingen vil fremdeles være hvorvidt eier kunne og burde ha handlet annerledes for å forhindre skaden. Burde veien vært stengt, vil veieier kunne holdes ansvarlig for at den ikke var det dersom skade skjer. Dersom veien ikke er fysisk stengt regnes den som åpen. Et alternativ vil således være å sette opp en bom. Det vil alltid være mindre krav til aktsomhet på veier som er stengt enn for de som er åpne for allmenn ferdsel ettersom veieier må kunne regne med at folk ikke tar seg inn på stengte veier. Her må det likevel bemerkes at bom med avgift som alle kan betale for å slippe gjennom vil regnes som åpen for allmenn ferdsel. Hvorvidt veien bør stenges og eventuelt når vil være en konkret vurdering av veiens standard opp mot den bruk som utøves på veien. Før veien stenges, må det også vurderes hvorvidt det foreligger privatrettslige rettigheter til bruk av veien. Foreligger dette kan det for eksempel inngås en særskilt avtale om bruk av veien. Et tredje alternativ vil være å danne et veilag med vedtekter. Veilaget vil bestå av brukerne av veien, og vil være ansvarlig for vedlikehold og kostnader tilknyttet veien i henhold til vedtektene. Der det dannes et veilag, er det veilaget ved dets styre som blir eier av veien. Eierbeføyelsene forvaltes av styret som også vil være økonomisk ansvarlig ved eventuelt erstatningskrav.

5 5 Veilag kan opprettes i medhold av veiloven 55. Det forutsetter enighet mellom partene. Eventuelt kan det gjennomføres som en bruksordningssak for jordskifteretten i medhold av jordskifteloven 3-8 (tidligere 2 c). VEDLIKEHOLD Tilsig av vann fra sidene er et problem for alle veier, men særlig der stikkrennene ikke fungerer. Når vedlikehold i form av grøfting, drenering og rengjøring av stikkrenner ikke blir utført, renner vannet over veien, og skader oppstår. Etter hvert vil veien naturlig nok også graves ut. Frosne stikkrenner et også et problem for vintervedlikehold langs de veiene som holdes vinteråpne på grunn av tømmertransport. I tillegg vil det være behov for regelmessig rydding av skog langs veiene. Etter at vi i 2016 fikk utført vedlikehold av 20 km vei i Pasvik er de fleste veier i rimelig bra stand, mens ettersyn av bruer ikke er utført. I Anárjohkdalen er det nå behov for kantrydding, vedlikehold av stikkrenner og grusing av noen strekninger. Skogbruksjefen oppgir at de for 2017 har en ramme på kr 1 mill i søkebaserte tilskuddsmidler for hele fylket. Erfaringsmessig tildeles ca. 70 % av midlene til FeFo. For å bli tildelt midler til utbedring av vei må det være en viss egenkapital i prosjektet, og veibruken må ha tilknytning til skogbruket. OPPSUMMERING FeFo har i dag ca. 250 kilometer med skogsbilveier. Det er ikke etablert bruksordning for noen av veiene, slik at det ikke foreligger noen kostnadsfordeling med andre. Der det drives skogbruk gir FeFo tilskudd til veivedlikeholdet. I Pasvik bidrar også Forsvaret, kommunen og Øvre Pasvik nasjonalparkstyre med midler i et frivillig spleiselag. Det er både ressurs- og kostnadskrevende å drive ettersyn og vedlikehold av skogsbilveier. På sikt vil derfor stenging være nødvendig enkelte steder. Stenging kan eventuelt skje når veien ikke lengre er farbar eller når FeFo ikke lenger har noe behov for veien i skogbruket. Her må FeFos ansvar for eventuelle skader som kan oppstå dersom veies holdes åpen for bilkjøring være et moment i vurderingen. Der det er øvrige brukere av veien, slik som for eksempel Anárjohkaveien, vil stenging trolig være mindre aktuelt. Samtidig kan det ikke forventes at FeFo skal finansiere vedlikehold utover FeFos egen nytte. Det er heller ikke i tråd med den ordningen veilovens bestemmelser legger opp til med fordeling av utgifter og ansvar knyttet til vedlikehold i forhold til den enkeltes bruk. Alternative løsninger som bør vurderes er for eksempel bomordning med brukerbetaling eller etablering av et veilag mellom brukerne. Det må foretas en konkret vurdering av hver enkelt vei før avgjørelse tas. Utfordringer når det gjelder skogsbilveier: Opprettholde veistandard god nok til å unngå skade på mennesker og materiell Kostnader til veivedlikehold, særlig der det ikke er skogsdrift Bruettersyn og bruvedlikehold Etablere rutiner for stenging av veier under vårløsning, store nedbørsmengder eller der veien ikke lengere er kjørbar med bil Kostnader til skilting av bruer og veier Oppfølging av vilkår om hogst der det er gitt tilskudd til utbedring av vei (i områder der skogen ikke tynnes, hogges)

6 6 KONKLUSJON: For å følge opp FeFos ansvar som eier av private skogsbilveier vil direktøren i forbindelse med budsjett for 2018 foreslå tiltak som imøtekommer ansvaret som hviler på FeFo som vegeier i henhold til gjeldende lovgivning. Vedlegg: I II Gossjohka bru utførte tiltak Kart over skogsbilveier