Skogbruk og skogsveier hvordan unngå flomfare og skredhendelser. Steinar Lyshaug

Transkript

1 Skogbruk og skogsveier hvordan unngå flomfare og skredhendelser Steinar Lyshaug

2 Hva kan man gjøre av tiltak for å unngå uønskede flom- og skredhendelser med hensyn til eksisterende skogsbilveier? Skogsveier

3 Hvordan er tilstanden på skogsbilveinettet? Tabell 1: Undersøkelser fra Akershus, Oppland og Hedemark viser at det er et enormt vedlikeholdsbehov. A: Skogsbilveier med god standard (ref. veiklasse 3 i veinormalene). B: Veiene kan benyttes etter utført veivedlikehold, enkle opprgaderinger og punktutbedringer. C: Veier som ikke bør benyttes til tømmertransport. Må oppgraderes. Akershus (2788 km) Oppland (6695 km) Hedmark (11708 km) Sum (A) God standard 15% 9% 36% 20% (B) Lav standard - Vedlikehold og noen oppgraderinger av flaskehalser (C) Ikke brukbar - Veien må bygges om 35% 42% 46% 41% 50% 49% 19% 39% Oppland/

4 (A) Veier med god standard

5 (B) Veier med lav standard Vegetasjon og trær på veikant og ofte i grøft Ofte grunne grøfter, for stor stigning, for small bredde og for få stikkrenner... Hjulpsor -Lav bæreevne -Tynt topplag Vegetasjon i veien og på skulder Bygd for svak og/eller vedlikeholdt for dårlig

6 (C) Fullstendig oppgradering er nødvendig

7 Utfordringer med de gamle veiene! 70% av veiene er bygd før 1980 Er ikke vedlikeholdt godt nok Er hverken dimensjonert for dagens transport eller klima med hensyn til økt nedbør m.m. «Ingen» tar ansvar for dem

8 Hva bør gjøres med de gamle veiene som kan utgjøre fare? Alle veier må sees etter minst en gang i året og helst før kraftige regnskyll «Vannveien» er viktigere enn selve veien! Sørg for at stikkrenner er åpne Rensk grøftene vannet i grøften og ikke i veien Grav heller av de gamle veiene som ikke skal brukes eller som ikke blir sett etter! Sørg for å «vekke» veiforeningene for å skape aktivitet!!

9 Nye veier og ombygging av eksisterende veier Hva bør man tenke på?

10 Landbruksveier Alle tiltak må omsøkes!!! Bygging eller ombygging av landbruksveier etter Landbruksveiforskriften

11 Flom og løsmasseskred Vurderes/tas hensyn til i; Planleggingen Saksbehandlingen Som vilkår; Bruk av veiplanlegger/geoteknisk kompetanse i planleggingen. Høring; Statens Vegvesen; fylkesveier/riksveier Jernbaneverket FM: ved nybygg 11

12 Vedtakets innhold Landbruks- og miljøfaglige vurderinger (.) blant annet legges vekt på: 1. Helhetsløsning for landbruksvirksomhet og andre formål som vegen tjener 2. Konsekvenser bygging/bruk har for miljøverdier 3. Faren for flom erosjon og løsmasseskred 12

13 Profesjonell veiplanlegger 17 veiplanleggere har i dag status som «profesjonelle veiplanleggere» (flere er på gang) «Det er veldig viktig at vi blir så gode til å planlegge veier at vi ikke lager nye årsaker til skred og flom!!!»

14 Vurdering av vann

15 Vurdering av vann

16

17 Helhetlig planlegging Skogbruket har tidligere fokusert mest på å bli kvitt vannet fra veien for å unngå skader på veien, men tenker nå mer helhetlig ved blant annet å fokusere på nedstrøms konsekvenser. Er så viktig å legge rett dimensjon på kulvertene!!

18 Hva skulle vi hatt? En løsning for å beregne kulverter på små «udefinerte» vassdrag som ikke er en del av dagens «elvenett» Kan være krevende å vurdere riktig basert på «skjønn»

19 Skogsdrift Hva kan man gjøre i planleggingsfasen for å unngå skred- og flomhendelser?

20 Lovverket - Økt fokus på vann og vann på avveie Norsk PEFC Skogstandard Bærekraftforskriften 5, 2. og 3 ledd Skogloven 12 Vernskog, 1. ledd Vannressursloven 5, 7 og 11 EU s vanndirektiv

21 Planlegging av skogsdrift Planleggingen starter med kontakt mellom skogeier og skogbruksleder etterstrebes gjort på barmark Bruker relevante temakart sammen med data om skogsresursene Basveier planlegges på forhånd jordspyd Lassbærer skal ikke inn i veien!

22 Planlegging av skogsdrift Planlegge midlertidige bruer dersom bekker skal krysses Kavlelegging Taubane bør vurderes I bratte lier etterstrebes det å kjøre vinkelrett på kotene armering Kvist og bar reduserer vannhastigheten i kjøresporene

23 Eksempel på god planlegging «Sporløs kjøring» Bruk av markfuktighetskart i planlegging av skogsdrift Søk på Skogkurs på så finner man mange filmer om sporløs kjøring

24 Markfuktighetskart

25 Sporløs kjøring

26 Sporløs kjøring

27 Sporløs kjøring

28 Foto: Anders Flugsrud Kavlelegging

29 Legge basvegen høyt i terrenget

30 Bru, skjematisk

31 Tenk etterarbeider

32 Nye vannveger

33 Sporløs kjøring

34 Noen konklusjoner fra «sporløs kjøring prosjektet» Det som gir mest skader er: Kjøring i småbregne- og høgstaudeskog På områder med høy markfuktighet (nedbør og temperatur) Ved planlegging : Valg av årstid Bruke markfuktighetskart Høyt fokus på bæreevne utfra vegetasjonstype og markfuktighet Gjennomføring: Legge basvegen høyt i terrenget Bygge broer ved kryssing av vannveger Kavlelegging Frakte bar for å armere ekstra dersom det er nødvendig (og mulig) La vannet gå der det bruker på å gå Klima Frost og tele, usikker venn å satse på?

35 Hva med å tenke nytt? Etabler «kontinuitetsskog» (drive bledningshogst) i bratte lier som skreddempende tiltak der det trengs.. Hvorfor? Slippe andre kostbare sikringstiltak i form av voller, gjerder, flytting av hus m.m

36 Hva med å tenke nytt? Hvordan? Areal, VA og Landbruk m.fl må jobbe sammen med skogeier! Mulighet for skognæringa! Skogeier kan f.eks få tilstrekkelig støtte til å etablere og skjøtte skogen, slik at det alltid står frisk skog som tar opp og fordrøyer vann i lia ovenfor byggefeltet.

37 Hva med å tenke nytt? Hva trengs? En god plan, kunnskap og god infrastruktur i hele lia som skal skjøttes!! Vestlendingen har begynt å tenke sånn allerede. Vi bør slenge oss på for å bygge kompetanse!! Dette løses bra i f.eks Alpene og i Bayern i dag! Skogkurs er med

38 Takk for meg!