RENSESYSTEMER FOR OVERVANN STREKNING 1: RANHEIM-REITAN. 1 Prinsipper for rensing av overvannet på strekningen... 1

Transkript

1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Dat: Skrevet av: Nina Syversen Kvalitetskntrll: Jørgen Øverli RENSESYSTEMER FOR OVERVANN STREKNING 1: RANHEIM-REITAN INNHOLD 1 Prinsipper fr rensing av vervannet på strekningen Prinsipper fr dimensjnering rensedam Vegstrekning 1 prfil Dagsne Ranheim - Væretunnelen (Prfilnr ) Væretunnelen (Prfilnr ) Dagsne Væretunnelen- Sagelva (Prfilnr ) PRINSIPPER FOR RENSING AV OVERVANNET PÅ STREKNINGEN Det vises til «Drøftingsntat rensing av vervann» fr strekningen. Det er besluttet at følgende prinsipper skal følges: Skille vervann fra dagsnen g vervann (vegvann) i tunneler. Overvann fra tunnel inklusiv tunnelvaskevann har såperester ne sm krever lenger pphldstid i et rensesystem hvis en skal få til tilstrekkelig nedbrytning før utslipp til resipient. Rensesystem fr vervann fra tunnel dimensjneres derfr på en annen måte enn vervann fra dagsne (se nedenfr). a) Dagsne i. Skille terrengvann g vervann fra veg: Terrengvann (vann fra mkringliggende terreng sm ikke kmmer fra veg) skal avskjæres i tpp fjellskjæring/verside veg. Avskjærende grøft kan være åpen uten sandfang g ledes direkte til nærmeste vassdrag. Hvedprinsipp vervann fra veg: Oppsamling i veggrøft, ledes til rensedam i lavpunkt, med utslipp til nedstrøms resipient. Fr å sikre at vervannet ledes til rensedam, er det viktig at veggrøft fr ppsamling av vervann fra veg er tett (sandfang, drensledning, membran bunn grøft). Ntat: Rensesystemer fr vervann strekning 1: Ranheim-Reitan Side 1 asplanviak.n

2 Alternativ løsning fr vervann fra veg (kun der det er skgsarealer nedstrøms vegen): infiltrasjnsfilter i sideskråning eller sidegrøft. Gjelder hvedsakelig der det ikke er mulig å samle pp vervannet (plassprblemer) eller i krte strekk hvr det ikke er hensiktsmessig med ppsamling. Det reguleres inn nk sideareal slik at dette kan vurderes i en senere fase. ii. Rensedam: En åpen rensedam er mer driftssikker g lettere å drifte enn et lukket rensesystem. Kstnadene er sm ftest lavere. I tillegg vil et åpent system få større lystilgang g økt temperatur ne sm bedrer frhldene fr nedbrytning av rganiske frurensninger (eks ved tankbilvelt). Rensedammer krever fte mer plass enn lukkede renseanlegg. Lukkede renseanlegg har imidlertid stre hydrauliske begrensninger, g er derfr ikke egnet til rensing av vervann fra en lengre dagsnestrekning. Hvedhensikten med rensedammen er sedimentasjn av partikler g partikkelbundne frurensninger sm tungmetaller g PAH, samt ppsamling av lje el.lign ifm evt. tankbilvelt. Rensedammen må knstrueres med dette sm frmål. Dammen må kunne slamsuges. Det må være adkmst til dammen. Oppsamlingssystem ved takfall på vegen: Etablering av veggrøfter fr ppsamling av vervannet fra vegen på utsiden av vegens skulder. Ingen kantstein. Tradisjnelle veggrøfter med helling 1:3 eller 1:2 sm sås til med gras etablering av sandfang g drensrør fr ppsamling av vervannet i bunn grøft. Grøft bør være tett (membran). Sikker brtleding av vervannet. Rbust løsning. Oppsamlingssystem ved ensidig fall: Oppsamling av vervann i sandfang i midtdeler fra ene vegbane sm renner mt midtdeler, ledes videre til ppsamlingssystem fr andre vegbane. Område på t sider av sandfang bør være sådd til med gras ikke asfaltert (mulighet fr nedbremsing av vannhastighet, ne infiltrasjn gir ne mer rbust løsning). Bør være liten frsenkning i midtdeler. Kan være fare fr at vervannet ikke fanges pp i midtdeler, g renner videre ver i neste vegbane. Fr å unngå dette, må det være plass til veggrøft i midtdeler. iii. Infiltrasjnsløsninger (i sideskråning eller sidegrøft): Infiltrasjnsfilter i sideskråning veg: Det etableres filter av sand (såes til med gras) i sideskråningen fra vegen (helling ikke mer enn 1:5). Mest aktuell der hvr fylling. Frutsetter diffust utslipp i fyllingsft. Nedstrøms mråde må kunne mtta renset vervann fra vegen (ikke aktuelt der hvr jrdbruks nedstrøms). Må vurdere fallfrhld; både lengdefall på veg g fallfrhld i nedstrøms terreng. Må ikke være fr strt lengdefall på vegen (større enn tverrfall på vegen på aktuell strekning) eller fr bratt i nedstrøms terreng. Infiltrasjnsfilter i sideskråning veg vil påvirke vegprfilet breddemessig (tar Ntat: Rensesystemer fr vervann strekning 1: Ranheim-Reitan Side 2 asplanviak.n

3 mer plass enn nrmalprfil veg). Ikke aktuelt på strekninger med ensidig tverrfall på veg (avrenning mt midtdeler). Øverste delen av filteret må kunne erstattes/skrapes av år m annet (når tiltetting i øvre lag). Masse sm skrapes av leveres sm spesialavfall. Fr skisse av løsning, se drøftingsntat fr vervannsløsninger. Infiltrasjnsfilter i sidegrøft veg: Det etableres filter av sand (såes til med gras) i bunn sidegrøft veg. Mer rbust løsning der hvr lengdefall på vegen. Hvis veg på fylling, kan det etableres enkle verløp fra grøfta frutsatt at nedstrøms mråde kan mtta renset vervann fra vegen (NB! Ikke jrdbruksmråde). Hvis veg i skjæring, må det etableres sandfang g ledningsnett sm verløpssystem. Overløp kan ledes til nærmeste resipient. Sidegrøft veg må dimensjneres til å mtta såkalt «first flush». Infiltrasjnsfilter i sidegrøft veg vil påvirke vegprfilet breddemessig (tar mer plass enn nrmalprfil veg). Hvis ensidig tverrfall (avrenning mt midtdeler), kan samme system etableres i midtdeler men vil føre til breddeutvidelse av midtdeler. Øverste delen av filteret må kunne erstattes/skrapes av når det er tiltetting i øvre lag. Masse sm skrapes av leveres sm spesialavfall. iv. Jfr. møtereferat fra vervannsmøte g , er det besluttet sm hvedprinsipp å bruke ppsamling g brtleding av vervann fra veg til rensedam med utslipp til resipient. Det vil i reguleringsplanen reguleres inn nk areal langs vegen til at det er mulig å velge infiltrasjn i sideskråning eller sidegrøft sm rensesystem hvis dette vurderes å være mer hensiktsmessig i byggeplanfasen. Sistnevnte løsninger er vanskelig gjennmførbare ved ensidig fall på vegen (vegbanen sm drenerer til midtdeler). b) Tunnelvann i. Skille terrengvann g vegvann (vervann) i tunnel må ha dble systemer ii. Terrengvann: lekkasje av vann inn i tunnel trenger ikke å renses. Kan ledes direkte til resipient. Antar strenge lekkasjekrav til tunnel. iii. Vegvann i tunnel g vaskevann fra veg, vegger g tak: Må renses. Fretrekker rensing av vann fra veg g vaskevann utenfr tunnelmunning kan da både ha åpne systemer g lukkede systemer. Rensemessig frdel med åpne systemer (lystilgang, temperatur) fr raskere nedbrytning av såpestffer. Det er fra vegvesenets side påpekt at åpne systemer fr tunnelvaskevann er en ulempe ift at det tiltrekkes eks. amfibier sm blir sterkt negativt påvirket/alternativt dør ved utslipp av vaskevann. Målsettingen med systemene er imidlertid rensing av tunnelvaskevannet, ikke ny bitp fr amfibier. Det er ikke påvist amfibier i mråder hvr rensesystem fr vaskevann planlegges etablert. Det er anbefalt en pphldstid på vaskevann fra tunnel på minimum 2 uker. Åpne systemer påvirkes av klima (frst g nedbør) sm kan redusere renseeffekten. Beslutning m åpne eller lukkede systemer tas i byggeplanfasen. Vlum på rensesystem fr tunnel må minimum tilsvare vannmengde benyttet fr en helvask ( l/m tunnel). Ntat: Rensesystemer fr vervann strekning 1: Ranheim-Reitan Side 3 asplanviak.n

4 Alle rensesystemer (både dagsne g vervann tunnel) bør dimensjneres g utfrmes slik at hveddel avrenning ifm evt. tankbilvelt fanges pp i systemet. 2 PRINSIPPER FOR DIMENSJONERING RENSEDAM Bakgrunn fr dimensjnering g frutsetninger a) Dimensjnering rensedam dagsne: i. Overflate rensedam: 2 % av redusert areal ii. Avrenningskeffisient vegareal: 0,8 iii. Vegbredde 21,5 m b) Dimensjnering rensedam/sedimenteringsbasseng tunnelvann: i. Frutsetter plass til en helvask; frbruk vaskevann m3/km fr t løp, bruker 140 m3/km fr t løp ii. Lekkasjevann/terrengvann ikke til rensedam/sed.basseng 3 VEGSTREKNING 1 PROFIL Dagsne Ranheim - Væretunnelen (Prfilnr ) Oppsamling av alt vervannet med rensedam i «Ranheimkrysset» (nrd fr vegen). a) Dimensjnering av rensedam: Overflate ca. 800 m2. b) Se tegning HC101, HC102, HC103 g HC104 fr plassering vervannsledninger med sandfang g kummer. Fr plassering av rensedam, se HC Væretunnelen (Prfilnr ) Fall mt øst det meste av tunnelen; dvs. fra , tunnel mellm prfil faller mt vest Renseløsning fr tunnelvaskevann sm drenerer mt vest: På utsiden av tunnelprtal v/prfil Dimensjnering: 450 m tunnel; 65 m3 frutsetter 1 m dybde: Overflate 65 m2 Se tegning HC104 Renseløsning fr tunnelvaskevann sm drenerer mt øst: På utsiden av tunnelprtal v/prfil Dimensjnering: 1250 m tunnel; 175 m3 frutsetter 1 m dybde: Overflate 175 m2 Se tegning HC105 g HC106 Ntat: Rensesystemer fr vervann strekning 1: Ranheim-Reitan Side 4 asplanviak.n

5 3.3 Dagsne Væretunnelen- Sagelva (Prfilnr ) Oppsamling av alt vervann med føring til rensedam: Dagsne Væretunnelen (prfil 4700) høybrekk mellm Vikhammerelva g Revdalsbekken, prfil ca. 6600: Rensedam ved lavbrekk prfil Vikhammerelva. Dimensjnering verflate rensedam: ca. 650 m2 Se tegning HC107, HC108 g HC109 fr plassering av rensedam g vervannsledninger med sandfang g kummer. Oppsamling av alt vervann med føring til rensedam: Høybrekk prfil lavbrekk prfil ca. 8550: Rensedam på sydsiden av vegen. Dimensjnering verflate rensedam: ca. 650 m2 se tegning fr lkalisering av rensedam HC111 g tegning HC109-HC111 fr vervannssystem. Ntat: Rensesystemer fr vervann strekning 1: Ranheim-Reitan Side 5 asplanviak.n

6 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Dat: Skrevet av: Nina Syversen Kvalitetskntrll: Trnd Arne Bnslet RENSESYSTEMER FOR OVERVANN - STREKNING 2 OG 3 INNHOLD 1 Prinsipper fr rensing av vervannet på strekningen Prinsipper fr dimensjnering rensedam Vegstrekning 2 g 3 (prfil ) Dagsne Sagelva Kinnsettjønna (Prfilnr ) Kinnsettjønna Stavsjøfjelltunnelen (Prfilnr ) Stavsjøfjelltunnelen (Prfilnr ) g dagsne tunnel-hmmelvikbrua (Prfilnr ) Dagsne Hmmelvikbrua Helltunnelen (Prfilnr ) Helltunnelen (Prfilnr ) Hell Værnes (Prfilnr ) PRINSIPPER FOR RENSING AV OVERVANNET PÅ STREKNINGEN Det vises til «Drøftingsntat rensing av vervann» fr strekningen. Det er besluttet at følgende prinsipper skal følges: Skille vervann fra dagsnen g vervann (vegvann) i tunneler. Overvann fra tunnel inklusiv tunnelvaskevann har såperester ne sm krever lenger pphldstid i et rensesystem hvis en skal få til tilstrekkelig nedbrytning før utslipp til resipient. Rensesystem fr vervann fra tunnel dimensjneres derfr på en annen måte enn vervann fra dagsne (se nedenfr). Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 1 asplanviak.n

7 Dagsne Skille terrengvann g vervann fra veg: Terrengvann (vann fra mkringliggende terreng sm ikke kmmer fra veg) skal avskjæres i tpp fjellskjæring/verside veg. Avskjærende grøft kan være åpen uten sandfang g ledes direkte til nærmeste vassdrag. Hvedprinsipp vervann fra veg: Oppsamling i veggrøft, ledes til rensedam i lavpunkt, med utslipp til nedstrøms resipient. Fr å sikre at vervannet ledes til rensedam, er det viktig at veggrøft fr ppsamling av vervann fra veg er tett (sandfang, drensledning, membran bunn grøft). Alternativ løsning fr vervann fra veg (kun der det er skgsarealer nedstrøms vegen): infiltrasjnsfilter i sideskråning eller sidegrøft. Gjelder hvedsakelig der det ikke er mulig å samle pp vervannet (plassprblemer) eller i krte strekk hvr det ikke er hensiktsmessig med ppsamling. Det reguleres inn nk sideareal slik at dette kan vurderes i en senere fase. i. Rensedam: En åpen rensedam er mer driftssikker g lettere å drifte enn et lukket rensesystem. Kstnadene er sm ftest lavere. I tillegg vil et åpent system få større lystilgang g økt temperatur ne sm bedrer frhldene fr nedbrytning av rganiske frurensninger (eks ved tankbilvelt). Rensedammer krever fte mer plass enn lukkede renseanlegg. Lukkede renseanlegg har imidlertid stre hydrauliske begrensninger, g er derfr ikke egnet til rensing av vervann fra en lengre dagsnestrekning. Hvedhensikten med rensedammen er sedimentasjn av partikler g partikkelbundne frurensninger sm tungmetaller g PAH, samt ppsamling av lje el.lign ifm evt. tankbilvelt. Rensedammen må knstrueres med dette sm frmål. Dammen må kunne slamsuges. Det må være adkmst til dammen. Oppsamlingssystem ved takfall på vegen: Etablering av veggrøfter fr ppsamling av vervannet fra vegen på utsiden av vegens skulder. Ingen kantstein. Tradisjnelle veggrøfter med helling 1:3 eller 1:2 sm sås til med gras etablering av sandfang g drensrør fr ppsamling av vervannet i bunn grøft. Grøft bør være tett (membran). Sikker brtleding av vervannet. Rbust løsning. Oppsamlingssystem ved ensidig fall: Oppsamling av vervann i sandfang i midtdeler fra ene vegbane sm renner mt midtdeler, ledes videre til ppsamlingssystem fr andre vegbane. Område på t sider av sandfang bør være sådd til med gras ikke asfaltert (mulighet fr nedbremsing av vannhastighet, ne infiltrasjn gir ne mer rbust løsning). Bør være liten frsenkning i midtdeler. Kan være fare fr at vervannet ikke fanges pp i midtdeler, g renner videre ver i neste vegbane. Fr å unngå dette, må det være plass til veggrøft i midtdeler. Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 2 asplanviak.n

8 ii. Infiltrasjnsløsninger (i sideskråning eller sidegrøft): Infiltrasjnsfilter i sideskråning veg: Det etableres filter av sand (såes til med gras) i sideskråningen fra vegen (helling ikke mer enn 1:5). Mest aktuell der hvr fylling. Frutsetter diffust utslipp i fyllingsft. Nedstrøms mråde må kunne mtta renset vervann fra vegen (ikke aktuelt der hvr jrdbruks nedstrøms). Må vurdere fallfrhld; både lengdefall på veg g fallfrhld i nedstrøms terreng. Må ikke være fr strt lengdefall på vegen (større enn tverrfall på vegen på aktuell strekning) eller fr bratt i nedstrøms terreng. Infiltrasjnsfilter i sideskråning veg vil påvirke vegprfilet breddemessig (tar mer plass enn nrmalprfil veg). Ikke aktuelt på strekninger med ensidig tverrfall på veg (avrenning mt midtdeler). Øverste delen av filteret må kunne erstattes/skrapes av år m annet (når tiltetting i øvre lag). Masse sm skrapes av leveres sm spesialavfall. Fr skisse av løsning, se drøftingsntat fr vervannsløsninger. Infiltrasjnsfilter i sidegrøft veg: Det etableres filter av sand (såes til med gras) i bunn sidegrøft veg. Mer rbust løsning der hvr lengdefall på vegen. Hvis veg på fylling, kan det etableres enkle verløp fra grøfta frutsatt at nedstrøms mråde kan mtta renset vervann fra vegen (NB! Ikke jrdbruksmråde). Hvis veg i skjæring, må det etableres sandfang g ledningsnett sm verløpssystem. Overløp kan ledes til nærmeste resipient. Sidegrøft veg må dimensjneres til å mtta såkalt «first flush». Infiltrasjnsfilter i sidegrøft veg vil påvirke vegprfilet breddemessig (tar mer plass enn nrmalprfil veg). Hvis ensidig tverrfall (avrenning mt midtdeler), kan samme system etableres i midtdeler men vil føre til breddeutvidelse av midtdeler. Øverste delen av filteret må kunne erstattes/skrapes av når det er tiltetting i øvre lag. Masse sm skrapes av leveres sm spesialavfall. iii. Jfr. møtereferat fra vervannsmøte g , er det besluttet sm hvedprinsipp å bruke ppsamling g brtleding av vervann fra veg til rensedam med utslipp til resipient. Det vil i reguleringsplanen reguleres inn nk areal langs vegen til at det er mulig å velge infiltrasjn i sideskråning eller sidegrøft sm rensesystem hvis dette vurderes å være mer hensiktsmessig i byggeplanfasen. Sistnevnte løsninger er vanskelig gjennmførbare ved ensidig fall på vegen (vegbanen sm drenerer til midtdeler). Tunnelvann Skille terrengvann g vegvann (vervann) i tunnel må ha dble systemer Terrengvann: lekkasje av vann inn i tunnel trenger ikke å renses. Kan ledes direkte til resipient. Antar strenge lekkasjekrav til tunnel. Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 3 asplanviak.n

9 Vegvann i tunnel g vaskevann fra veg, vegger g tak: Må renses. Fretrekker rensing av vann fra veg g vaskevann utenfr tunnelmunning kan da både ha åpne systemer g lukkede systemer. Rensemessig frdel med åpne systemer (lystilgang, temperatur) fr raskere nedbrytning av såpestffer. Det er fra vegvesenets side påpekt at åpne systemer fr tunnelvaskevann er en ulempe ift at det tiltrekkes eks. amfibier sm blir sterkt negativt påvirket/alternativt dør ved utslipp av vaskevann. Målsettingen med systemene er imidlertid rensing av tunnelvaskevannet, ikke ny bitp fr amfibier. Det er ikke påvist amfibier i mråder hvr rensesystem fr vaskevann planlegges etablert. Det er anbefalt en pphldstid på vaskevann fra tunnel på minimum 2 uker. Åpne systemer påvirkes av klima (frst g nedbør) sm kan redusere renseeffekten. Beslutning m åpne eller lukkede systemer tas i byggeplanfasen. Vlum på rensesystem fr tunnel må minimum tilsvare vannmengde benyttet fr en helvask ( l/m tunnel). Alle rensesystemer (både dagsne g vervann tunnel) bør dimensjneres g utfrmes slik at hveddel avrenning ifm evt. tankbilvelt fanges pp i systemet. Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 4 asplanviak.n

10 2 PRINSIPPER FOR DIMENSJONERING RENSEDAM NOTAT Bakgrunn fr dimensjnering g frutsetninger Dimensjnering rensedam dagsne: Overflate rensedam: 2 % av redusert areal Avrenningskeffisient vegareal: 0,8 Vegbredde 21,5 m Dimensjnering rensedam/sedimenteringsbasseng tunnelvann: Frutsetter plass til en helvask; frbruk vaskevann m3/km fr t løp, bruker 140 m3/km fr t løp Lekkasjevann/terrengvann ikke til rensedam/sed.basseng 3 VEGSTREKNING 2 OG 3 (PROFIL ) 3.1 Dagsne Sagelva Kinnsettjønna (Prfilnr ) Overrdnet stigning hele vegen fra prfilnr , men mulig å lage «lkale» lavbrekk Prfil ca : Oppsamling av vervannet, ledes til rensedam v/prfilnr (nrd fr vegen). Dimensjnering verflate rensedam: ca. 600 m2 Se tegning GH201. Prfil ca : Oppsamling av vervannet, ledes til rensedam v/prfilnr. ca (nrd fr vegen, vest fr rasteplass). Dimensjnering verflate rensedam: ca. 500 m2 Se tegning GH Kinnsettjønna Stavsjøfjelltunnelen (Prfilnr ) Oppsamling av alt vervann på strekningen ledes til rensedam sm etableres før tunnelmunning Stavsjøfjelltunnelen vest prfil Dimensjnering verflate rensedam: ca. 550 m2 Se tegning GH207. Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 5 asplanviak.n

11 3.3 Stavsjøfjelltunnelen (Prfilnr ) g dagsne tunnel-hmmelvikbrua (Prfilnr ) Rensebasseng fr vaskevann fra tunnel ved prfil En del fall mt øst; ca. 3 %. Lkaliseres under Hmmelvikbrua, sør fr landkar ved prfil Dimensjnering: 1700 m tunnel; 240 m3 frutsetter 1 m dybde: Overflate 240 m2 (tegnet større verflate rensebasseng pga inkluderer sidehelling dam; 300 m2). Rensebasseng fr vervann fra dagsne tunnelprtal til bru prfil (Hmmelvikbrua). Rensedam lkaliseres under brua ved prfil Dimensjnering: 50 m2 Se tegning GH Dagsne Hmmelvikbrua Helltunnelen (Prfilnr ) Oppsamling av vervann dagsne Hmmelvikbrua (prfil ) høybrekk ledes til rensedam sm etableres i lavbrekk v/prfil Dimensjnering av verflate rensedam : ca. 400 m2, lkaliseres ved prfil Se tegning GH301 Overvann på strekningen prfil Helltunnelen Dimensjnering verflate rensedam : ca. 350 m2 Lkaliseres ved prfil prtalåpning Helltunnelen vest Se tegning GH Helltunnelen (Prfilnr ) Fall mt vest fra Fall mt øst Rensebasseng fr vaskevann fra tunnel ved tunnelprtal g Dimensjnering: Prtal ved prfil 17500: 1800 m tunnel; 250 m3 frutsetter 1 m dybde: Overflate 250 m2 (blir t separate dammer/kammer samme sted; vaskevann ) g verflatevann veg dagsne ( ) Se tegning GH303 Prtal ved prfil 21300: 2000 m tunnel; 280 m3 frutsetter 1 m dybde: Overflate 280 m2. Pga plassmangel deles renseenhet i t med 140 m3 på hhv nrd g sydsiden av tunnelåpning. Det planlegges lukket løsning med sedimentasjn g ljeavskilling lkalisert under stpplmme. Se tegning GH308 Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 6 asplanviak.n

12 3.6 Hell Værnes (Prfilnr ) NOTAT Hellstranda prfil : Utfylling i sjø det meste av strekningen (til prfil 22000). Sti ut mt fjæra. Vll mellm sti g veg, tpp vll c+4,5 (frutsetter tett vll). Område mellm veg g vll vil fungere sm buffer ifm evt. tankbilvelt. Lite lengdefall veg -0,05 % - infiltrasjnsløsning (sidegrøft) Lavpunkt veg: Høyde 3,679 v pr Estimert strmflnivå med 200 års gjentaksintervall i år 2100: kt. +3,01 med usikkerhet -20 cm til + 35 cm. Øvre skranke innenfr angitt usikkerhet er kt. +3,36. Ensidig fall det meste av strekningen Infiltrasjn i midtdeler med verløp til sandfang (sandfang 10 cm ver grøftebunn). Vegetasjnskledt grøft med filtermasse av sand. Øverste 30 cm iblandes rganisk materiale. Dybde grøft va. 1 m. Overløp til sandfang sm utløp til sjø (tilbakeslagsventil). Infiltrasjn sidegrøft (på fallsiden) med verløp til sandfang (sandfang 10 cm ver grøftebunn). Vegetasjnskledt grøft med filtermasse av sand. Øverste 30 cm iblandes rganisk materiale. Dybde grøft ca. 0,7 m. Overløp til sandfang sm utløp til sjø (tilbakeslagsventil). Se tegning GH Sandfæhusbrua inkludert terreng på t sider: Prfil Høybrekk på brua Overvann fra prfil : Oppsamling av vervann, ledes til lukket anlegg/tett tank fr rensing sm etableres ved prfil Lukket anlegg benyttes pga at anlegget må legges lavt pga lite fall. Fare fr inntrenging av sjøvann/grunnvann. Etableres med verløp g tilbakeslagsventil: Dimensjnering av lukket anlegg: ca. 200 m2 (arealet økes ne ift tilsvarende verflate på rensedam) Se tegning GH310 Overvann fra prfil : Oppsamling av vervann, ledes til lukket anlegg/tett tank fr rensing sm etableres ved prfil Lukket anlegg benyttes pga at anlegget må legges lavt pga lite fall. Fare fr inntrenging av sjøvann/grunnvann. Etableres med verløp g tilbakeslagsventil: Dimensjnering av lukket anlegg: ca. 200 m2 (arealet økes ne ift tilsvarende verflate på rensedam) Se tegning GH311 Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 7 asplanviak.n