E6 GARDERMOEN R13 VANN, AVLØP OG OVERVANNSHÅNDTERING

Transkript

1 repo002.docx BERGMOEN AS E6 GARDERMOEN R13 VANN, AVLØP OG OVERVANNSHÅNDTERING Sweco

2 repo002.docx Endringsliste VER. STATUS DATO UTARBD. AV KONTR. AV 01 Kommentarutkast til oppdragsgiver NOSTNY NOEROL 02 Oppdatert med vestområdet NOELIS NOORAP Sweco Fornebuveien 11 Pb 400 NO 1327 Lysaker, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Jannike Gry Bettum Jensen Cand.scient., Senior miljørådgiver Gruppe plan og miljø Mobil JJE p:\141\ e6 gardemoen\08 rapporter\sammenstillingsrapport teknisk plan\fagrapporter\r13_vann, avløp og overvannshåndtering - vest.docx

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Grunnlag overvannshåndtering Styrende dokumenter for overvannsavrenning Styrende dokumenter for vegdrenering 1 2 Overvannshåndtering Prinsipp for overvannshåndtering Funksjonsbeskrivelse Drift av anlegg 2 3 Oppsamlingssystem Teknisk beskrivelse Dimensjonering Dimensjoneringsparametere Grunnvannsnivå Resultat fra beregninger 4 4 Sedimentasjonsbassenger Data for sedimentasjonsbasseng Beliggenhet sedimentasjonsbasseng Oppsamling fra ramper rundt V23 og E Oppsamling fra rampe 121, 122 og E6 sør Oppsamling fra Fv. 174 og fv Vann og avløp 7 6 Vestområdet Innledning Dagens situasjon Ledningsnett: vann, spillvann og overvann Overvannshåndtering Kabler Fjernvarme Foreslåtte løsninger Ledningsnett: vann, spillvann og overvann Overvannshåndtering Kabler Fjernvarme Overvannsberegninger Konsekvenser Vedlegg Referanse 11

4

5 1 GRUNNLAG OVERVANNSHÅNDTERING 1.1 STYRENDE DOKUMENTER FOR OVERVANNSAVRENNING Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Prosjektrapport 162/2008. NORSK VANN. VA-Miljøblad 69/2006 Overvannsdammer - beregning av volum VA-Miljøblad 75/2007 Utforming av overvannsdammer I 2006 ble det fremlagt et utkast til ny veileder for overvannshåndtering: Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging, rapportutkast (versjon 7), Statens vegvesen 2006, som vil bli lagt til grunn for kvalitetssikring av de prosjekterte løsninger for overvannshåndtering. Det er foretatt en del grunnundersøkelser i forbindelse med E6 Hovinmoen Dal, for å vurdere infiltrasjonskapasiteten. Notat utarbeidet av Norconsult v/morten Quist-Hansen, benyttes til å vurdere størrelsen på rensedammer. 1.2 STYRENDE DOKUMENTER FOR VEGDRENERING Håndbok 018 Vegbygging, Utgave januar 2011, Statens vegvesen. 2 OVERVANNSHÅNDTERING 2.1 PRINSIPP FOR OVERVANNSHÅNDTERING FUNKSJONSBESKRIVELSE Oppsamling av alt overvann i tett system og overføring til rensebassenger. Rensebassenger (tørt overvannsbasseng) med fordrøyning av tilrenningstopper, med slamsone for avskilling av sandslam og rensesone for rensing av forurensningskomponenter i overvannet. Infiltrasjon til grunnen i sedimenteringsbassenger (rensebasseng) (basert på en forutsetning om høy infiltrasjonskapasitet i stedlige masser). Stedlige masser i prosjektområdet har god infiltrasjonskapasitet (se kapittel 4). Det legges til rette for et tett overvannssystem med kontroll over overvannshåndteringen fra nedslag via avrenningen til utslippspunkt. De enkelte anleggselementer består av: Oppsamling; tette sidegrøfter med sandfang. Transport; langsgående overvannsledning i hver sidegrøft med tilknytning av midtgrøft til sidegrøft. Rensing, gressbevokste grøfter, 3 mindre sedimentasjonsbassenger innenfor planområdet. 1 (11)

6 Utslipp til grunnen i rensedammer. Det er ikke nødvendig med dyp drenering på grunn av selvdrenerende grunn. På prosjektet Hovinmoen Dal ble det ikke lagt dypdrenering. Hydraulisk prinsipp for teknisk løsning: Avledning av overvann i ledningssystem dimensjonert for 200 års nedbør og klimafaktor på 20 %. Fordrøyning i sedimentasjonsbasseng ved høy tilrenning. Infiltrasjon i grunnen/til grunnvannet, med infiltrasjonsareal tilpasset aktuelle grunnforhold. Det er ikke overløp fra rensedammer og pumpestasjoner. Ved eventuelle driftsproblemer og vedlikehold av dammer, vil grøfter og sandfang fungere som buffer og fordrøye overvann. Renseprinsipp for teknisk løsning: Grøfter og sandfang; avskilling av grus og sand. Sedimentasjonsbasseng; avskilling av sandslam som kan medføre fare for nedsetting av infiltrasjonskapasiteten, utjevning av konsentrasjonsvariasjoner for forurensningskomponenter i overvannet, tilbakeholdelse av olje og annen kjemikalieforurensning ved akutt utslipp. I tillegg vil en oppnå «lavgradig» resing av forurensningskomponenter i overvannet i perioder med lav tilrenning og lang oppholdstid i sedimentasjonsbasseng. Før innløp til rensedam, etableres en sump/sandfang samt ventiler for styring av eventuelt «forurenset overvann» via oljeutskiller. Utformingsprinsipp for sedimentasjonsbasseng: Frostsikring; slik at vinterregn kan håndteres uten risiko for isdannelse. Uhellssikring; slik at kjemikalieutslipp ved trafikkulykker kan oppsamles og fjernes. Driftssikring; slik at drift og vedlikehold kan utføres med tilrettelagte prosedyrer DRIFT AV ANLEGG Følgende driftsintensitet kan påregnes: Sidegrøfter; fjerning av vegetasjon etter behov. Sandfang; fjerning av sand med intervall 2-3 år. Sedimentasjonsbasseng; fjerning av sandslam med intervall 5-10 år. 2 (11)

7 3 OPPSAMLINGSSYSTEM 3.1 TEKNISK BESKRIVELSE Det bygges langsgående overvannssystem med sluk og sandfang i grøfter og tosidig overvannsledning på hele vegstrekningen. Kryssende overvannsledninger under eksisterende veibane bores/trykkes. Oppsamlingssystemet består av: Gressbevokste grøfter for å hindre erosjon. Sluk og sandfang med c/c 20m-50m, 1000 mm sandfang og 400 mm kuppelrist, i hht notat vannhåndtering E6 Hovinmoen Dal. På grunn av dårlig fall settes avstanden mellom sandfang til maks 50m. Sandfang føres rett inn på nett uten overvannskum. Overvannskummer med c/c 120m, generelt 1000 mm overvannskummer, i hht notat vannhåndtering E6 Hovinmoen Dal. Rørledninger i PVC for DN 300 mm og betong for DN 300 mm. 3.2 DIMENSJONERING Siden nedslagsfeltet er forholdsvis lite, maksimalt 9 ha, benyttes den rasjonale metode til vurdering av størrelsen på sedimentasjonsbasseng. Den rasjonale metode brukes når nedslagsfeltet er mindre enn 50 ha. Det velges forskjellige avrenningsaktorer basert på hvilke type flater vannet renner på (asfalt, grus, gress med mer). I tillegg benyttes nedbørsdata basert på historiske regn fra målestasjon i nærområdet. Ved bruk av avrenningsfaktorer, areal (nedslagsfelt) og dimensjonerende regnintensitet, kan man ved hjelp av den rasjonale formel, finne nødvendig bassengvolum DIMENSJONERINGSPARAMETERE Nedbørintensitet Det er benyttet dimensjonerende nedbørintensitet for nedbørstasjon nr på Gardermoen sør med nedbørsdata levert av Metrologisk institutt. Vi har 40 år med nedbørsdata fra denne stasjonen frem til det er ganske godt datagrunnlag for å vurdere konsekvensen ved eventuell flomsituasjoner. Avrenningsfaktorer Generelt er det benyttet følgende avrenningsfaktorer: Vegbane Midtgrøft/Sidegrøft Skjæring 0,8 0,6 0,3 For hvert delfelt (avrenningsområde) er det beregnet en vektet avrenningsfaktor. For hele prosjektet er den gjennomsnittlige avrenningsfaktoren 0,65. 3 (11)

8 Tilrenningstid Ut fra fallet på hvert delfelt er det beregnet tilrenningstid til sedimentasjonsdam. Denne varierer mellom 4-29 minutter. First flush Alt vann som avrennes fra veg til veggrøfter føres til rensebasseng. De første 20mm med nedbør tilsvarer first flush. Dette overvannet anses for å være forurenset og må renses. Overvann utover dette, anses ikke å være forurenset og derfor kan føres via overløp til nærliggende resipienter. Men siden de fleste nærliggende resipienter er vernet, må alt overvann føres til sedimentasjonsdammer Bassengene dimensjoneres basert på 200 års nedbør og en klimafaktor på 20 % GRUNNVANNSNIVÅ Det foreligger målinger av grunnvannsnivå ved Hovinmoen (Hovinmoen grustak) i perioden , utført av Cowi. Basert på disse målinger ligger grunnvannsnivået ca. 4 m under terreng. I geoteknisk rapport, viser grunnundersøkelsene for E6 at grunnvannstand mellom kt stigende til kt mellom profil og Grunnvannstanden oppgis å være hentet fra Hydrogeologisk kart over øvre Romerike. Dette skiller ganske mye fra målinger av grunnvannsnivå foretatt av Cowi i perioden For at vi skal sikre oss nok areal i denne fasen, legges målinger utført av Cowi til grunn (gir maksimal nødvendig areal). I tillegg er Hydrogeologisk kart over øvre Romerike utarbeidet så langt tilbake som i 1976, og derfor anses for noe usikkert. Til dimensjoneringen av basseng, setter vi grunnvannsnivået til 3m under terreng for å gardere oss mot usikkerheter RESULTAT FRA BEREGNINGER Til å beregne dimensjonerende nedbørintensitet og varighet, har vi benyttet Excel. I regnearket har vi lagt inn avrenningsfaktorer, nedslagsfelt, konsentrasjonstid og kommet frem til dimensjonerende vannføring og nødvendig bassengvolum. Basseng Areal [ha] Avr.koef. Q max [l/s] A Acc. [m 2 ] Q pump. [m 3 ] Q Acc. [m 3 ] Dam sør (Rampe 121 og 122 og E6 sør for V23 8,8 0, Dam i øst (Fv174/Fv454) 4,9 0, Dam i Nord 8,7 0, Q acc. er total mengde overvann som må håndteres ved 200 års nedbør, mens Q pump. er maksimal mengde som må pumpes ved 200 års nedbør. Denne mengden inngår i Q acc. 4 (11)

9 Nødvendig areal (A Acc. )i tabellen over inkluderer skråningsutslag og driftsveg rundt rensedam. 4 SEDIMENTASJONSBASSENGER Det benyttes tørt overvannsbasseng, bassenget er tømt for vann mellom avrenningsepisodene. Rensingen i bassenget skjer ved sedimentasjon av partikulært materiale og de forurensningsstoffer som er bundet til partiklene. Renset vann infiltreres til grunnen, prinsipptegning av rensedam fremgår på tegning G010. E6 ligger veldig lavt i terrenget, noe som skaper en stor utfordring for overvannshåndteringen. Derfor graves dammene litt ned i terrenget for å unngå pumping til dammene (henholdsvis ca. 2m (dam i øst), 7m (dam i nord) og 8m (dam i sør) under dagens terreng). Det medfører at infiltrasjonskapasiteten begrenses, siden avstand til grunnvannstanden har stor innvirkning dimensjoneringen. Veggeometrien medfører at overvann fra ramper 121 og 122 (øst), øst for kryss 5 og deler av V21 må pumpes til dam. Ca. 250 m fra V23 er det et høybrekk, hvor overvann avrenner mot V23 og vestover. Overvann som genereres vestover fra dette høybrekket, må pumpes til dam, ca. 330 m 3 ved 200 års nedbør. Overvann generert mellom kryss 5 og 6 må pumpes til rensedam ved kryss 6, ca. 210 m 3 ved 200 års nedbør. For rampe 122 og 121 er det et høybrekk, hvor overvann renner hver sin retning, overvann som avrenner vestover må pumpes til dam i sør, ca. 420 m 3 ved 200 års nedbør. Det etableres et innløpsarrangement som dreper energien i innkommende vann, dette for å oppnå tilfredsstillende sedimentasjonsbetingelser i rensebassenget. I innløpskummen for anlegget føres vannet via en oljeutskiller for rensetiltak fra eventuelle trafikale uhell. Dimensjonering av sedimentasjonsbasseng er basert på beregnede infiltrasjonskapasiteter på grunnlag av data fra tidligere grunnundersøkelser. Beregnede verdier for infiltrasjonskapasitet er typisk m/d (middel ca. 100 m/d) syd for profil (E6 Hovinmoen Dal). Av NGU løsmassekart, fremgår det at prosjektområde ligger i et område med breelvavsettinger. Stedlige masser anses derfor å ha en infiltrasjonskapasitet på rundt 100 m/d. For å oppnå god renseeffekt i sedimentasjonsbassengene, benyttes det «Drain Clean» som filtermedie. Dette materialet har en infiltrasjonskapasitet på ca. 43 m/d. Hvilket medfører at det er filtermedie som er dimensjonerende og ikke infiltrasjonskapasiteten i de stedlige massene. 5 (11)

10 Inn- og utløp er dykket slik at bassengets funksjon ikke påvirkes av islegging på vinterstid. Sentrisk tilløp med energidreper vil sikre tilfredsstillende kontroll med kortslutningsstrømmer. Alle rensedammer sikres med gjerde, og det opparbeides driftsveg rundt hele dammen. 4.1 DATA FOR SEDIMENTASJONSBASSENG Rektangulær utforming med bredde/lengdeforhold < 1:4. Vanndybde i dam ca. 1,5m. For rensedam i nord er vanndybden 2,0m Forventet renseeffekt (før kontakt med grunnvannet): - Suspendert stoff: Svært høy - Fosfor: Høy - Nitrogen: Høy - Biologisk: Svært høy - Metaller: Svært høy - Salter: Lav Forventet oppsamlingseffekt ved uhellsutslipp: - Oljeprodukter: Svært høy, ved avstengning av basseng. - Andre kjemikaler: Høy, ved avstengning og tømming av basseng. 4.2 BELIGGENHET SEDIMENTASJONSBASSENG Det er meget flatt mellom ramper i sør og kryss V23. Det etableres 3 dammer i området. 4.3 OPPSAMLING FRA RAMPER RUNDT V23 OG E6 Overvann fra V21, Rampe 131, 133, 134, 135, 136 og 138 føres til dam plassert mellom rampe 134 og E6 (tegning G005). Dammen dimensjoneres til å håndtere ca m 3, hvor ca. 330 m 3 pumpes til dam OPPSAMLING FRA RAMPE 121, 122 OG E6 SØR Rampe 121 og 122 har høybrekk ved henholdsvis 816 m og 1626 m. Denne dammen skal håndtere overvann som oppsamles fra rampe 121 og 122, samt overvann fra E6 (sør for profil 2079). Dam plasseres nord for rampe 122 (tegning G002). Dammen dimensjoneres til å håndtere ca m 3, hvor ca. 420 m 3 pumpes til dam OPPSAMLING FRA FV. 174 OG FV. 454 Overvann fra fv. 174 og fv. 454 føres til dam plassert ved kryss 5 (tegning G006). Dammen dimensjoneres til å håndtere ca m 3, hvor ca. 210 m 3 pumpes til dam. 6 (11)

11 5 VANN OG AVLØP Eksisterende kommunale vann- og avløps ledninger ved kryss 5 og 6 kommer i konflikt med vegutbyggingen og må legges om. Eksisterende vann- og avløpsledninger vest for V23 må legges om, siden disse kommer i konflikt med veg utbygningen. Deler av traseen må masse oppfylles (1-2 m) for å unngå at vannledning skal ligge i dagen. Det legges trekkerør for fremtidig pumpe spillvannsledning under fv. 454 (kryss 3) og E6 (V23). 6 VESTOMRÅDET 6.1 INNLEDNING Det har blitt utført en vurdering av eksisterende anlegg, skissert typiske grøftesnitt vist på normalprofiler, plantegninger, vurdert overvannshåndtering mm., og gjort henvendelser mot Hafslund vedr. fjernvarme og Ullensaker kommune vedr. eventuelle føringer ved omlegging av VA-ledninger. I hht. Ullensaker kommune sin VA-norm, skal alt overflatevann/drensvann fra vei og andre trafikkarealer ledes bort, enten i rør eller ved lokal overvannshåndtering (infiltrasjon, fordrøyning eller bruk av naturlige vannveier). Vedlagt ligger oversiktskart over eksisterende infrastruktur i bakken (vedlagt tegning GH- 001), normalprofiltegninger med grøftesnitt (vedlagt tegning GH002), forslag med planprofil av ny V25 (vedlagt tegning GH003), prinsippskisse for infiltrasjonssluk (vedlagt tegning GH004) og grunnlaget for overvannsberegningene. Det bemerkes at det må utføres mer detaljerte undersøkelser ved detaljprosjekteringen. 6.2 DAGENS SITUASJON Regulerings-/Bebyggelsesplan for Ullensaker kommune Fra regulerings-/bebyggelsesplanen for Ullensaker kommune ser vi at området for det aktuelle prosjektet, E6 Vestområdet Gardermoen, er regulert til forretning/kontor/industri (Figur 1). 7 (11)

12 Figur 1: Regulerings-/bebyggelsesplan for Ullensaker kommune, E6 Vestområdet Gardermoen LEDNINGSNETT: VANN, SPILLVANN OG OVERVANN For eksisterende ledningsnett, se vedlagte oversiktskart over eksisterende infrastruktur i bakken (vedlagt tegning GH-001). Langs sydsiden av dagens fv. 469 (i GS-veg) går det 225 mm pumpeledning spillvann, i tillegg til 300 mm hovedvannledning. Langs eksisterende vei som erstattes av V25, ligger en overvannsledning (ukjent dimensjon), 200 mm vannledning og 200 mm selvfallsledning spillvann. Det er ukjent hvor overvannsledningen ender, men en befaring bør kunne avdekke dette. Det er ikke funnet nedmål til overvannsledninger i grunnlagsdataene OVERVANNSHÅNDTERING Det kan se ut som at det eksisterer infiltrasjonsløsninger i området, men dette kan evt. undersøkes nærmere i Statens vegvesen sine arkiver. Vi antar at overvannet fra eksisterende vei infiltreres lokalt KABLER Det eksisterer informasjon om kabler i området, både signalkabler og strømkabler, og deres beliggenhet er vist på tegning GH001. Aktuelle kabeletater som har infrastruktur i området er Hafslund og Telenor FJERNVARME Det ligger fjernvarme på sydsiden av fv. 469, og vestsiden av V25 i dag, se tegning GH001 for beliggenhet. Dimensjon 125/250 mm tur og retur ledninger- 3 stk totalt. 8 (11)

13 6.3 FORESLÅTTE LØSNINGER LEDNINGSNETT: VANN, SPILLVANN OG OVERVANN Eksisterende kommunale VA ledninger langs V25 (se tegning GH001) må legges om, siden det er mest hensiktsmessig å ha disse i fortau på østsiden av V25. Man beslaglegger da ikke området mellom ny og eksisterende vei, hvor areal frigjøres for bruk til andre formål; industri/lager etc uten å komme i konflikt med eksisterende VA. Kumgruppe i vest ved kryss 11 (fv. 469 og V25, SID 31862) kommer i konflikt med lyskryss, som skal etableres, og må flyttes ut av lyskryss, og rør må legges i varerør ut av lyskryss. Kumgruppe i vest ved kryss 8 (fv. 469 og V23, SID 59477) må legges om pga at det vil bli berørt av veiutbyggingen, og må flyttes ut av lyskryss, og rør må legges i varerør ut av lyskryss. Det må vurderes om vannledning og spillvannsledning, beliggende i rundkjøring nord for kryss 8 (fv. 469 og V23), må legges om. Dette må avklares med Ullensaker kommune. Vi har ikke fått noe svar i fra Ullensaker kommune på vår henvendelse vedr om de har noen føringer på dette pr dd. Siden det skal etableres en rundkjøring, kan det være et kritisk punkt at ledningene blir liggende i rundkjøringen. Dette er hovedvannledning med dim 300mm, som vi bør tilstrebe å ikke flytte OVERVANNSHÅNDTERING Sikring av grunnvannsforekomstene ved Gardermoen er vesentlig, der flere av vannforekomstene i området er vernet. Strategien fra hovedprosjektet (E6 Gardermoen) er at all vannmengde som renner av vei, skal samles opp i tette sidegrøfter med sandfang og føres til rensedammer. I følge Ullensaker kommunes reguleringsplan er mye av området regulert til kontor/forretning/industri (se figur 1), og en plassering av rensedammer må avklares med kommunen, men disse vil kreve areal. Man må prøve å unngå at overvannet må pumpes til rensedammene. Jfr hovedprosjektet kan det benyttes tørt overvannsbasseng, hvilket betyr at dammen vil være tom mellom regnhendelsene. Dammene vil både fungere som fordrøyningsdammer og rensedammer. Forutsetter også, som i hovedprosjektet, at rensedammer og eventuelle tilhørende overvannsrør dimensjoneres til å håndtere 200 års regn. Alternativt kan overvannet håndteres ved at det etableres infiltrasjonssluk fra veien, med infiltrasjonsgrøfter, se prinsippskisse for infiltrasjonssluk vedlagt. Ut i fra mektigheten av umettet sone og stedegne masser kan dette være en tilfredsstillende løsning. En kornfordelingsanalyse eller infiltrasjonstester vil kunne si noe mer om dette KABLER Kabler må legges om samtidig med at VA legges om. 9 (11)

14 6.3.4 FJERNVARME Vi antar at fjernvarmeanlegget langs V25 må flyttes gjennom dette aktuelle tiltaket, pga at området der det ligger i dag er regulert for kontor/forretning/industri, og dette vil påvirke arealbehovet. Endelig avgjørelse på om fjernvarmeanlegget skal flyttes nå, må tas i samråd med kommunen i forhold til gjeldende reguleringsplaner. Vi har skissert to alternative plasseringer for fjernvarme på vedlagte normalprofiltegning (se tegning GH002). Hafslund Energivarme har opplyst at fjernvarmerørene går i 90 graders vinkel eller buerør, for å ta opp termiske bevegelser i røret, med begrenset radius avhengig av dimensjonen på røret OVERVANNSBEREGNINGER Grunnlaget for overvannsberegningene ligger vedlagt. Det er hentet ut avrenningsfaktorer fra Statens vegvesen sin håndbok 018 Vegbygging, og vi har valgt å bruke 0,8 for veier og 0,3 for dyrket mark og parkområder. Vi har brukt et gjentaksintervall på 200 år. Vi har kommet frem til en midlere avrenningskoeffisient på 0,58 for V25 og 0,67 for fv. 469, og har brukt en varighet/konsentrasjonstid på 5 min. For V25 er det beregnet et grøfteareal på m 2 og et asfaltert areal på m 2. Dette utgjør et totalareal på m 2. For fv. 469 er det beregnet et grøfteareal på m 2 og et asfaltert areal på m 2. Dette utgjør et totalareal på m 2. Vi har kommet frem til en avrenning pr 100 meter vei på 159 l/s/100m for V25, og 151 l/s/100m for fv KONSEKVENSER Plassering av rensedammer vil kreve areal, og det må tilstrebes å unngå at overvannet må pumpes til rensedammene. Hvis det velges å benytte infiltrasjonssluk istedenfor rensedam, vil dette ikke kreve noe mer areal, da sluk må settes ned uansett. Hvis fjernvarmeanlegget må flyttes i dette aktuelle prosjektet vil dette kreve arealet som er vist på normalprofiltegningene, enten alternativ a eller alternativ b, se tegning GH002. Vi har antatt at nytt fjernvarmeanlegg legges enten i fortau eller sideområdet utenfor fortau langs nye V25, jfr vedlagte normalprofiltegninger (GH002). Konsekvensene av å berøre 225 mm pumpeledning spillvann og 300 mm hovedvannledning, som ligger langs sydsiden av dagens fv. 469 (i GS-veg) anses som såpass store, at det bør tilstrebes å la disse forbli uberørte av prosjektet. Bare provisorisk vannforsyning vil bli veldig kostbart, så en full omlegging vil bli vesentlig kostbart. Eksisterende VA langs V25 må legges om langs nye V25, se vedlagte normalprofiltegninger (GH002). Eksisterende kumgruppe på vestsiden av kryss 11 (fv. 469 og V25, SID 31862) må legges om pga at det vil bli berørt av veiutbyggingen og den eventuelle bruetableringen. Kumgruppen må flyttes ut av lyskrysset, og rør må legges i varerør ut av lyskrysset. Hvis 10 (11)

15 det velges undergang/kulvert istedenfor bru, vil dette påvirke eksisterende VA langs fv Eksisterende kumgruppe på vestsiden av kryss 8 (fv. 469 og FV23, SID 59477) må legges om pga at det vil bli berørt av veiutbyggingen. Kumgruppen må flyttes ut av lyskrysset, og rør må legges i varerør ut av lyskrysset. Om vannledning og spillvannsledning beliggende i rundkjøring nord for kryss 8 (fv. 469 og FV23) må legges om, må avklares med Ullensaker kommune. Siden det skal etableres rundkjøring, kan det være et kritisk punkt at ledningene blir liggende i kjørebanen. Dette er hovedvannledning med dim 300 mm, som det bør tilstrebes å ikke legge om. Det kan evt vurderes å legge varerør for senere å ha mulighet for å trekke nye ledninger igjennom. 6.5 VEDLEGG GH-001 Oversiktskart eksisterende infrastruktur i bakken GH-002 Normalprofiltegninger GH-003 Forslag planprofil av nye V25 GH-004 Prinsippskisse for infiltrasjonssluk Grunnlag for overvannsberegningene 6.6 REFERANSE VA-norm for Ullensaker kommune (med flere kommuner) Håndbok 018 Vegbygging, Utgave januar 2011, Statens vegvesen. 11 (11)