REGULERINGSPLAN VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan Prosjekt:

Transkript

1 VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes koune Saksnuer: Region vest Stavanger kontorsted Dato:

2 Til: Line Elvøy Fra: Oddvar Siqveland Dato: Kopi til: Jan N. Frøysland Reguleringsplan Oalsgata. Ledningsanlegg og overvann Ny reguleringsplan for kollektivfelt i Oalsgata har grensesnitt mot kounaltekniske anlegg der det ligger anlegg i gata og mht til tilknytning for overvann som vil få øket mengde med nytt gatetverrsnitt. Nytt regelverk tilsier også at rensing av overvann fra gaten må vurderes på grunn av høy ÅDT. 1 AKTUELLE KRAV Nye anlegg ifm ombygging av Oalsgata må tilfredstille krav iht Vegvesenets håndbøker og kounaltekniske normer for Sandnes koune. 1.1 Håndbøker Det er flere håndbøker som beskriver krav til dimensjonering av overvann og rensing av overvann. De mest relevante for den aktuelle reguleringsplan er vurdert å være: Hb017 Veg- og gateutforming. Omtaler krav til rensing av overflatevann fra veger basert på ÅDT. Henviser til Håndbok 261 for beskrivelse av renseløsninger. Hb018 Vegbygging. Omtaler krav til plassering og dimensjonering av ledninger, beskriver ulike renseløsninger. Henviser bl.a. til Håndbok 261 Håndbok 261- Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Veileder (foreløpig utgave) UTB 2007/02 Rensing av overvann i byområder - Kompakte renseløsninger, omhandler dimensjoneringskriterier og løsninger for kompakte renseanlegg. 1.2 Sandnes koune, kounalteknisk norm Sandnes koune har felles Kounaltekniske normer med en rekke andre kouner i Rogaland. Normene har et eget kapittel om transportsystem overvann. 1.3 Sandnes koune, møte Det ble avholdt møte med Sandnes koune, kounalteknikk, 24. mai 2011 for å gjennomgå kounens ønsker og krav ifm eksisterende anlegg, overvannshåndtering, tilknytninger osv. Basert på en forutsetning om at ledningskryssinger av fremtidig bybanetrase skal reduseres til et minimum ønsker Sandnes koune dublerte anlegg i Oalsgaten. For øvrig hadde kounen ikke krav hverken til fordrøyning eller rensing av overvann. Sandnes koune har ikke kapasitetsproblemer eller andre problemer med de aktuelle anleggene og har ikke planer for oppgradering av dagens anlegg med unntak av sanering av noen fellesledninger i sidegatene. Øvrige koentarer og krav fra møtet i Sandnes koune er vurdert i beskrivelsen av eksisterende anlegg og fremtidige løsninger. j:\847_miljø_og_kounalteknikk\overvann\notat reguleringsplan oalsgat1.docx Side 1 av 6

3 2 EKSISTERENDE ANLEGG 2.1 Ledningsanlegg i berørt gatestrekning Sandnes koune har oversendt ledningskart i pdf og SOSI-format. Det er i hovedsak kounale ledninger på hele strekningen, varierende fra en enkel ledning til omfattende anlegg med 4-5 ledninger i tverrsnittet, og varierende i dimensjon fra kun 150 vannledning til 1000 overvannsledning. En del eldre anlegg, spesielt vann- og overvannsledning er fra midten av 50-tallet, avløpsanleggene er for en stor del skiftet tidlig på 80-tallet. Det er på enkelte strekninger dublerte anlegg, spesielt for overvann. Ved Postveien kan dette være inntak av den gamle Oalsbekken. Ledningsanlegg i den øvre del av Oalsgaten er ført langs IVARs hovedvannledning ned til Loen. Eventuelt nytt anlegg opp i Oalsgaten bør vurderes ført minimum til IVAR-ledningen. Det er ingen hovedledninger for vann i Oalsgaten, men IVARs 700 ledning krysser ved Einerveien /Wergelandsgate og det koer en 600 vannledning i Jærveien fra sør som forgrener seg fra Oalsgaten. I krysset Oalsgaten x St Olavsgata krysser en hovedledning for kloakk i et anlegg med betydelige høyde-/ kryssingsproblemer. Oppsuert er omfang av eksisterende ledningsanlegg som følger: Langsgående anlegg Overvann Spillvann Vann Diameter () Lengde (m) Kryssinger Overvann Spillvann Vannledning Diameter() Lengde (m) Nedbørfelt og overvann Areal i selve gaten som berøres anslås til ca 3,5 ha. Ut fra mottatte kart har vi ikke mulighet til å fastslå totalt nedbørareal som er ført mot Oalsgata, men det er store ledninger både fra Langgata, Eidsvollsgate og Postveien som åpenbart tilfører mye vann. Beregnet med IVF kurve for Rovik, med 50 år returintervall og 10 minutters regn blir total nedbør i selve gaten grovt beregnet som følger: Q=c*I*A, Q=0,8*230*3,5 ~ 650 l/s. Overvann fra øvre del av gaten er i dag ført separat langs IVAR-ledningen ned mot Stangelandskanalen. Det synes derfor ikke naturlig å regne hele arealet under ett. Med oppdelte areal ovenfor og nedenfor IVAR-ledningen anslås det at nedbør for 0,7 ha tilsvarende 130 l/s er ført ut av Oalsgata ved IVAR ledningen, mens dimensjonerende mengde fra gaten ved Jernbanen er ca 520 l/s. Endelig dimensjonering av overvannsanlegget må utføres med beregning av tilrenningstid, delfelt, og differensierte avrenningsfaktorer. Om ikke sidearealer avskjæres øker vannmengden betydelig. 2.3 Nedstrøms anlegg og resipient Overvann fra Oalsgata tilknyttes Stangelandskulverten ved jernbanen. Stangelandskulverten føres ut i Vågen ca. 500 m nedstrøms. j:\847_miljø_og_kounalteknikk\overvann\notat reguleringsplan oalsgat1.docx Side 2 av 6

4 3 ENDRING AV GATELØP OG BEHOV FOR TILTAK Forutsetningene SK har fått tidligere er at det ikke skal være ledninger under kollektivfeltet (ca 7 meter). I Oalsgate er kollektivfeltet sentrisk i gatetverrsnittet. Dagens ledningsanlegg går i liten grad klar av nytt kollektivfelt og det må forutsettes betydelig omlegging av anlegg i grunnen. Lokale omlegginger kan vanskelig tilpasses nye krav, ønsket prinsippløsning eller høyder oppstrøms, nedstrøms eller i kryssinger. SK forutsetter derfor i hovedsak komplett omlegging av ledningsanleggene. Dagens dimensjoner anses i hovedsak dekkende for fremtiden for vann- og spillvannsledninger. Overvannsledningene må oppdimensjoneres iht dagens krav med aktuell returperiode og normerte klimafaktorer. Det må eventuelt vurderes egne ledninger for veganleggets overflatevann. Prinsippløsning for omlegging av VA-ledninger bør være dublerte anlegg, et på begge sidene av et kollektivfeltet. Dette for å redusere behov for kryssinger. Nødvendige kryssinger forutsettes etablert i kulverter. Doble anlegg gir større fleksibilitet for etappevis fremføring i et anlegg som må være i drift. Rekkefølge for arbeidene vil være meget viktig for SK. Doble anlegg gir også bedre fleksibilitet for fremtidig vedlikehold. Omlegging av ledninger må påregnes i hele veglengden på ca 1370 meter, men det anses ikke behov for komplette anlegg i hele gatens lengde. Behov for nye anlegg i/langs gaten er vurdert som følger: 2400 lm grøft 250 lm m ett rør gjennomsnittlig dybde 1,5m 1100 lm med to rør gjennomsnittlig dybde 3 meter 1050 lm m tre rør gjennomsnittlig dybde 4 meter Anlegg i grøftene over omfatter følgende ledninger og kuer(avrundet): Spillvanns -kuer Overvann Spillvann Vann Overvannkuer Vannkuer m 1400m 450 m 1500 m 100 m 1250 m 40 stk 30 stk 20 stk I tillegg vil 12 kryssinger kreve 300 m grøft med i hovedsak tre ledninger, antatt snittdybde 4 meter. Rør i grøft for kryssinger omfatter (avrundet): Overvann Spillvann Vann (IVAR) m 200m 50 m 10 m 220 m 30 m 20 m 40 m 200 m For kryssingene er det til dels store trykkledningsdimensjoner som krever spesiell utførelse i avvinklinger og kuer. Tilleggskostnader for kryssinger vil påløpe for sikring/kulvert under kollektivfelt. Med dublert nett kan kryssinger i kollektivfeltet reduseres i antall og omfang (vannledning bør krysse enkelte steder j:\847_miljø_og_kounalteknikk\overvann\notat reguleringsplan oalsgat1.docx Side 3 av 6

5 for ringledning -krav fra næringsmiddeltilsyn, mens spillvann og overvann bør krysse enkelte steder for økt fleksibilitet). For tilknytning av stikkledninger anslås et omfang på 40 stk. Grøftedybde vil variere betydelig innenfor de enkelte snitt, og for et valgt snitt som er presentert på vedlagte tegning er dybden nærmere 5 meter. At omlegginger blir mer omfattende enn normalt skyldes tilrettelegging for bybane. Vi har bare sett på kounale ledningsanlegg. Det antas at annen infrastruktur i grunnen (kabler o.l) vil kreve betydelige tiltak, men det anses å påvirke løsningene for ledningsanlegg i mindre grad enn kostnadene. 4 OVERVANNSHÅNDTERING 4.1 Fordrøyning Overvann fra nytt gatetverrsnitt og eksisterende ledninger må tilknyttes Stangelandskanalen i sørøstre grensesnitt for reguleringsplanen. SK har ikke noen problemer med denne kanalen og regner med at den har god kapasitet selv med nye dimensjoneringskriterier. Det anses ikke behov for fordrøyning. 4.2 Rensing SK har ikke vurdert krav til rensing av vegens overflatevann for tilknytning til Stangelandskanalen. Det er kort vei til sjøen og ikke rensing av tilsvarende flater i sentrum for øvrig. I utgangspunktet ser ikke SK noe velegnet lokalisering for evt. renseanlegg. Håndbok 017 angir for ÅDT over : "Overvann fra veger med ÅDT over trenger vanligvis rensing av miljøgifter og partikler før utslipp. Unntak på grunn av særdeles robuste resipienter vil være sjeldne og det vil kreve undersøkelser og god dokumentasjon." For veger og gater med ÅDT er tilsvarende krav: I nedre del av ÅDT-intervallet vil det som regel være behov for å rense overvannet for miljøgifter og partikler ved små eller sårbare resipienter. I øvre del av intervallet anbefales overvannet renset, unntatt hvis resipientene er svært robuste. Unntak vil kreve undersøkelser og god dokumentasjon. Fremtidig trafikk er oppgitt som følger: Veg Prognose NTP 2035 Sannsynlig 2035 Sannsynlig Jærv. åpen Fv 509 Oalsgata vest Fv 509 Oalsgata øst Sjøen er normalt en robust resipient, men Vågen i Sandnes har allerede en del forurensningsproblemer og kan nok ikke regnes som en særdeles robust resipient. Basert på kravet om undersøkelser og god dokumentasjon før urenset overvann kan slippes ut fra veier med ÅDT rundt bør det tilrettelegges for rensing ved ombygging av Oalsgata. For vurdering av rensing er det tatt utgangspunkt i rensing av first-flush (lignende begrensninger kan vurderes), altså det antatt mest forurensede vannet i starten av et regnskyll. Dette begrenser mengden for rensing. Det må ved detaljprosjektering også vurderes hvordan ledningene kan j:\847_miljø_og_kounalteknikk\overvann\notat reguleringsplan oalsgat1.docx Side 4 av 6

6 etableres for å begrense belastningen, uavhengig av når rensetiltak eventuelt etableres. Tilførsel fra arealer utenom Oalsgata bør i hovedsak ledes forbi et eventuelt renseanlegg. Vurderingene er basert på Hb 018 og UTB 2007/2. Ved moderate resipientkrav anbefales rensing av de første 6-8 av regnmengden. Ved utvidet rensing skal minimum de første av regnmengden renses. På grunn av Oalsgatens beliggenhet og arealknapphet er det kun vurdert tekniske renseanlegg, som kan gi kompakte anlegg, men vil kreve mer vedlikehold. Hb 018 angir følgende hovedtyper av renseløsninger som aktuelle i områder med begrenset arealtilgang: Vått overvannsbasseng og filterløsning (sandfilter) utformet som lukkede tekniske løsninger Ballastet flokkulering (kjemisk felling) utformet som lukket kompakt renseanlegg For vurdering av arealbehov er det lagt opp til en forbehandling med olje- og sandfang og et lukket vått overvannsbasseng. Olje- og sandfang utformes som et lukket bassenganlegg. Det finnes prefabrikkerte anlegg med koalesensfilter og alarmsystemer, mulighet for prøvetaking osv. Disse kan settes ned flere steder, eller som et sentralt anlegg. Det kan ved detaljprosjektering vurderes om behov for sandfang i tilknytning til en renseprosess kan reduseres ved oppdimensjonering av gatesandfangene. Dimensjoneringen av sandfang baseres på oppholdstid på 3-5 minutter under dimensjonerende betingelser for renseanlegget eller vannhastighet på 0,5-0,7 m/minutt. Lukket overvannsbasseng fungerer etter sae prinsipp som åpne løsninger, men bygges lukket med dekke som hindrer direkte atkomst. Tørrværsvolumet i bassenget vil tilsvare avrenningsmengden (first flush) multiplisert med det reduserte tilrenningsarealet. Forutsettes rensing av de første 10 av regnmengden vil tørrværsvolumet være 10 multiplisert med det reduserte tilrenningsarealet. Pr. ha redusert areal blir nødvendig volum for nedre del av Oalsgata i størrelsesorden 10*25 eller ca 250 m 3. Basert på 2 meter vanndybde i tørrværsvolumet er arealbehovet 125 m 2. Skissemessig utforming av lukket basseng i betong (fra Hb 018). Inkludert forbehandling anbefales det å sette av et areal på 150 m2 for rensing av overvannet fra nedre del av Oalsgata. Dette kan eventuelt deles på 2 steder. j:\847_miljø_og_kounalteknikk\overvann\notat reguleringsplan oalsgat1.docx Side 5 av 6

7 Beregnet volum er ca 40 % av normalt volum for et fritt basseng, tilpasset begrenset tilgang på areal. Dersom dimensjonerende vannmengder økes ved detaljprosjektering kan vått basseng erstattes av filterløsning eller flokkulering som vil ha større kapasitet innenfor sae areal. For øvre del av Oalsgata, oppstrøms IVAR-ledningen anses arealbehov for et renseanlegg å være ca 25 % av arealbehovet i nedre del, eller ca 40 m 2. Plassering bør vurderes ut fra tilgjengelig areal og egnethet for graving, tilknytninger til overvannsledningene m.m. Plassering nede ved jernbanen er derfor ikke så godt egnet da nivået her er veldig lavt og ledningene har lite fall, men det er eneste punkt som kan dekke hele feltet. Det bør derfor i tillegg vurderes et anlegg høyere oppe der ledningene har godt fall, slik at areal og dybde på et anlegg ved jernbanen kan reduseres. Stavanger, Oddvar Siqveland Vedlegg: Tegning j:\847_miljø_og_kounalteknikk\overvann\notat reguleringsplan oalsgat1.docx Side 6 av 6

8 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtelen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.