Fv. 156 Bråtan Tusse RAPPORT. Statens vegvesen Region øst. Fagrapport VA RIVA-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst EMNE DATO / REVISJON: 2. juli 2018 / 02 DOKUMENTKODE: RIVA-RAP-01

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIVA-RAP juni 2018 / 01 Side 2 av 26

3 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE RIVA-RAP-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst OPPDRAGSLEDER Wenche Aalberg KONTAKTPERSON Øystein Ertesvåg UTARBEIDET AV Kamilla Asplin ANSVARLIG ENHET VA-teknikk SAMMENDRAG Multiconsult er engasjert som rådgiver i forbindelse med konsekvensutredning av fem alternativer for ny fv. 156 mellom Bråtan og Tusse i Frogn kommune. Denne rapporten omhandler VA- og drensløsninger for ny veg og tunnel, og har som formål å fungere som et supplement til konsekvensutredningen og bidra til å avdekke kostnadsdrivende faktorer ved de ulike alternativene. Det er ikke offentlig VA-system i området. Opplysninger fra nasjonal grunnvannsdatabase samt eiere er innhentet og basert på disse er det avdekket seks vannbrønner og én energibrønn i nærheten av tunneltraséene. Etableringen av tunnel kan medføre at en eller flere av disse brønnene ødelegges eller blir tørrlagt og dermed må erstattes. En av brønnene forsyner 15 boliger og gir følgelig større negative konsekvenser ved eventuell skade, og traseen som ligger nærmest denne brønnen (alt. 4B) anses derfor som minst fordelaktig med hensyn på dette temaet. To av traseene (alt. 3B og 7B) ligger i relativt stor avstand, og har dermed lavest risiko for brønnerstatning av de fem alternativene. For tunnelen kreves det at vaskevann renses, fortrinnsvis i en lukket tank. Alle alternativene har lengdefall mot Tusse, og det anbefales derfor å etablere et rensetrinn i stopplommen utenfor tunnelportalen på Tusse. Som rensetrinn foreslås bruk av oljeutskiller etterfulgt av en nedgravd tank for sedimentering og nedbrytning av forurensning og såpekomponenter. Drensvann bør føres i et separat system i tunnelen og trenger ikke å renses. Det rensede vaskevannet kan føres sammen med drensvannet frem til resipient på Tusse. Som resipient foreslås enten Dalsbekken som går nordøstover fra Dal-gårdene og har sitt utløp i Åsebukta ca. 2,6 km lenger nord på Nesodden eller en kombinasjon av Dalsbekken og Havsjødalsbekken. Havsjødalsbekken går sørvestover langs fv. 82 og har sitt utløp i Innerpollen ca. 3,5 km lenger sørvest mot Drøbak. Systemløsning, renseløsning og resipientvalg er likt for alle alternativene. Forskjellen mellom tunnelalternativene ligger først og fremst i lengden på tunnelen, samt risiko for brønnerstatning. For dagsonene på Bråtan og Tusse legger vegens normalprofil opp til lukket drenssystem med sandfang. Nødvendige stikkrenner og eventuell tilpasning av jordbruksdrenering må vurderes. Det er ingen forskjell på alternativene på Bråtansiden. Her bør det tilstrebes å spre utløpene fra sandfangene der det er mulig. På Tussesiden må det uansett etableres en ny overvannsledning som fører renset vaskevann til resipient. På Tusse medfører alternativ 3B minst inngrep og normale grøftedybder, mens de andre alternativene (4B, 4C, 7B og 7C) medfører stedvis dypere grøfter, bekkeomlegging og omlegging av en nylig etablert terrenggrøft/bekkedrag Innarbeidelse av kommentarer fra SVV KAMA TKS VM Innarbeidelse av kommentarer fra SVV KAMA TKS VM Oversendelse til Statens vegvesen KAMA TKS WAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Tiltaket Alternativ 3B... 7 Alternativ 4B Alternativ 4C... 7 Alternativ 7B Alternativ 7C Dagens situasjon VA-anlegg Offentlig VA-anlegg... 8 Private VA-anlegg Vassdrag og overvann Jordbruksdrenering Kravgjennomgang Tunnel Prinsipp for drens- og vaskevann Prinsipp for brannvann Konsekvenser for private brønner Dagsoner Prinsipp for drenssystem for vegen Dagsone Bråtan Dagsone Tusse Diskusjon Vedlegg Vedlegg 1: Brønn ID Vedlegg 2: Brønn ID Vedlegg 3: Brønn ID RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 4 av 26

5 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult er engasjert som rådgiver i forbindelse med konsekvensutredning av vegstrekningen fv. 156 Bråtan Tusse i Frogn kommune. Oppdraget omfatter utarbeidelse av en konsekvensutredning for fem alternativene beskrevet i vedtatt planprogram. Statens vegvesen har som mål å få utført en utredning som gir et tilstrekkelig faglig grunnlag for å skille mellom de ulike alternativene. Målet på dette plannivået er å kunne anbefale et alternativ som skal detaljreguleres. Konsekvensutredningen skal utarbeides etter metodikk med grunnlag i forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven og Statens vegvesen sin egen håndbok V712 «Konsekvensanalyser», og som beskrevet i vedtatt planprogram fv. 156 Bråtan Tusse. Denne rapporten omhandler VA- og drensløsninger og vil beskrive hvilke krav som settes til drens- og overvannssystem for ny veg og tunnel og foreslå prinsipp for håndtering av drens- og overvann, samt vaskevann. Konsekvenser for offentlige og private VA-anlegg vil også belyses. Formålet med rapporten er å fungere som et supplement til konsekvensutredningen og bidra til å avdekke kostnadsdrivende faktorer ved de ulike alternativene RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 5 av 26

6 2 Tiltaket 2 Tiltaket Gjennom planprogrammet og behandling av dette foreligger det fem alternativer, samt alternativ 0, som er gjenstand for konsekvensvurdering (se figur 1). Alternativene er beskrevet på neste side. Figur 1: Oversikt over de ulike alternativene for fv. 156 (figur utarbeidet av Statens vegvesen) RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 6 av 26

7 2 Tiltaket 2.1 Alternativ 3B Alternativ 3B har en totallengde mellom rundkjøringene på Bråtan og Tusse på 2,1 km, og består av en ca. 1,4 km lang ettløpstunnel med to kjørefelt. Tunnelen starter ca. 450 m etter rundkjøringen på Bråtan. Tunnelportal B ligger vest for dagens fv Etter påhugget dreier tunneltraséen vestover og kommer ut i dagen vest for dagens fv. 156 (Tunnelportal 3). Rett nord for Rørmyra etableres en ny rundkjøring for påkobling av fv. 82. Ny fv. 156 følger videre daldraget nordover og kobles til eksisterende fv.156 rett nord for Øvre Dal. 2.2 Alternativ 4B Alternativ 4B har en totallengde mellom rundkjøringene på Bråtan og Tusse på 2,2 km, og består av en ca. 1,5 km lang ettløpstunnel med to kjørefelt. Trasealternativet er likt med alternativ 3B fram til Tunnelportal B. Etter påhugget dreier tunneltraséen nord-/vestover og kommer ut i dagen øst for dagens fv. 156 (Tunnelportal 4). Etter en ca. 300 m lang dagsone kobles ny trase til dagens fv. 156 i ny rundkjøring rett nord for Øvre Dal. 2.3 Alternativ 4C Alternativ 4C har en totallengde mellom rundkjøringene på Bråtan og Tusse på 2,5 km, og består av en ca. 1,3 km lang ettløpstunnel med to kjørefelt. På Bråtansiden krysser ny fv. 156 over dagens veg i Rundvollbakkene (Ca. 400 m etter rundkjøringen på Bråtan). Tunnelen starter ca. 1,1 km etter rundkjøringen på Bråtan. Tunnelportal C ligger øst for dagens fv Etter påhugget dreier tunneltraséen vestover og kommer ut i dagen vest for dagens fv. 156 (Tunnelportal 4). Traséen er videre lik alternativ 4B. 2.4 Alternativ 7B Alternativ 7B har en totallengde mellom rundkjøringene på Bråtan og Tusse på 2,0 km, og består av en ca. 1,4 km lang ettløpstunnel med to kjørefelt. På Bråtansiden er alternativet likt med alternativ 3B og 4B frem til Tunnelportal 3. Etter påhugget dreier Traséen nord-/vestover og kommer ut i dagen rett syd for Bilopphuggeriet (Tunnelportal 7). Rett syd for Rørmyra etableres en ny rundkjøring for påkobling av fv. 82. Ny fv. 156 følger videre daldraget nordover og kobles til eksisterende fv. 156 rett nord for Øvre Dal. 2.5 Alternativ 7C Alternativ 7C har en totallengde mellom rundkjøringene på Bråtan og Tusse på 2,4 km, og består av en ca. 1,2 km lang ettløpstunnel med to kjørefelt. På Bråtansiden krysser ny fv. 156 over dagens veg i Rundvollbakkene (Ca. 400 m etter rundkjøringen på Bråtan). Tunnelen starter ca. 1,1 km etter rundkjøringen på Bråtan (Tunnelportal C) likt alternativ 4C. Tunneltraséen dreier vestover og kommer ut i dagen rett sør for bilopphuggeriet (Tunnelportal 7). Alternativet er videre likt alternativ 7B RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 7 av 26

8 3 Dagens situasjon 3 Dagens situasjon 3.1 VA-anlegg Offentlig VA-anlegg Frogn kommune har ingen offentlige VA-anlegg i området og heller ingen planer om offentlig tilknytning (kilde: Frogn kommune v/odd Henning Unhjem) Private VA-anlegg Eiendommene innenfor planområdet har private VA-anlegg, og det er i hovedsak eiendommer på Bergerhøgda som berøres av ny fv Disse eiendommene har vannforsyning fra private borehull og en av eiendommene har også en energibrønn. Opplysninger er hentet data fra den nasjonal grunnvannsdatabasen Granada og gjennom kontakt med grunneiere som bor i Berger Terrasse og Knardalveien på Bergerhøgda. Opplysninger fra eierne har bekreftet noe av informasjonen hentet fra Granada, men den har også vist at databasen har feil og mangler. Figur 2 viser borehull på Bergerhøgda skissert med bakgrunn i opplysningene fra Granada og grunneiere. Figur 2: Skisse over borehull på Bergerhøgda (kilde: Granada og telefonsamtale med eiere) RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 8 av 26

9 3 Dagens situasjon Det er seks drikkevannsbrønner i området i tillegg til én energibrønn. Brønn som forsyner 15 boliger (1 stk.) Brønnen mellom Berger terrasse 19, 21 og 23 på gårds- og bruksnummer 45/55 (like ved energibrønnen) eies av Einar Berger som er gårdeier og bor i Berger Terrasse 9. Denne drikkevannsbrønnen forsyner i dag 13 boliger, alle i Berger Terrasse, samt boligen i Knardalveien 3. I tillegg er det en ny bolig under oppføring på Berger Terrasse 21 som også vil få vannforsyning fra denne brønnen. Totalt forsyner denne brønnen 15 boliger. I Granada er det en brønn med ID som er lokalisert like ved denne brønnen. Databladet for denne brønnen er vist i vedlegg 1. Det angir at brønnen har en dybde på 66 m og en vannføring på l/time. Eieren Einar Berger mener imidlertid at dette må være data fra en tidligere brønn som ikke lenger er i drift. Han opplyser at brønnen som er i drift ble boret for 2-3 år siden av Østfold brønnboring og at brønnen har en dybde på ca. 130 meter. Brønner som forsyner 2 boliger (2 stk.) På tomten til Knardalveien 7 er det et borehull for drikkevann, og denne brønnen forsyner både egen eiendom og Knardalveien 9, ifølge eier Nina Elisabeth Stang. Brønnen er registrert med ID i Granada og datablad for brønnen er vist i vedlegg 2. I følge databladet er brønnen 46 meter dyp, men eier opplyser at brønnen er 49 meter dyp. Mellom Knardalveien 4 og 6 er det ifølge eier av begge tomtene, Stian Granås, en drikkevannsbrønn som forsyner begge boligene. Eier har ingen data på brønnen, men opplyser at den er rundt 40 meter dyp og at den ligger under hundehuset mellom boligene. Brønner som forsyner 1 bolig (3 stk.) Knardalveien 19, 21 og 23 har ifølge sine respektive eiere hver sin drikkevannsbrønn som forsyner eiendommene. Det er kun brønnen på tomten til Knardalveien 19 som er registrert i Granada med ID Databladet for denne brønnen er vist i vedlegg 3. Ifølge både databladet og opplysninger fra eieren, Elin Ingstad, er brønnen 98 meter dyp. Eieren av Knardalveien 21, Roar Sundsten, opplyser at brønnen på hans tomt er meter dyp. Eieren av Knardalveien 23, Katrine Smith, tror at brønnen på hennes tomt er rundt meter dyp. Energibrønn (1 stk.) På tomten til Berger Terrasse 19 (like ved den store brønnen) ble det ifølge eier Anniken Lochner boret en energibrønn med dybde 180 meter i januar Denne brønnen er ikke registrert i Granada (ennå). Andre opplysninger Knardalveien 5 er kun en garasje og har ikke vannforsyning per i dag. Knardalveien 13, 15 og 17 er ikke bygget ut. 3.2 Vassdrag og overvann Det er ingen større elver som berøres, men flere av alternativene krysser mindre bekkedrag og forsenkninger i terrenget. Det er ikke utført innmålinger av eksisterende stikkrenner, sluk, bekkeinnløp/utløp og terrenggrøfter, men det ble utført befaring langs fv. 156 og fv. 82 i dagsoneområdene 26.mai RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 9 av 26

10 3 Dagens situasjon Langs fv. 82 er det en relativt nylig etablert terrenggrøft/bekkedrag med erosjonssikring langs sørsiden av vegen fra krysset mellom fv. 82 og fv. 156 frem til eksisterende langsgående grøft/bekk, ca. 600 meter. Den nyetablerte grøften/bekkedraget er vist på figur 3, mens eksisterende terrenggrøft/bekkedrag er vist på figur 4. Figur 3: Nyetablert terrenggrøft/bekkedrag med erosjonssikring langs fv. 82 sett mot nordøst (Foto: Multiconsult, ) RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 10 av 26

11 3 Dagens situasjon Figur 4: Eksisterende terrenggrøft/bekkedrag langs fv. 82 sett mot sørvest (Foto: Multiconsult, ) 3.3 Jordbruksdrenering Det er ikke innhentet opplysninger om jordbruksdrenering i denne fasen, men det er sannsynlig at åkrene på Tusse har drenssystemer som må ivaretas for ny veg. I neste fase bør Follo landbrukskontor og/eller grunneiere kontaktes for opplysninger om jordbruksdrenering RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 11 av 26

12 4 Kravgjennomgang 4 Kravgjennomgang I det følgende fremlegges spesielle krav som stilles til VA- og overvannshåndteringen for dette prosjektet. Fra planprogrammet er et av effektmålene for det ferdig bygde anlegget: «Prosjektet skal i størst mulig grad tilrettelegge for klimavennlige løsninger gjennom blant annet trasé- og materialvalg.» I de innkomne merknadene til planprogrammet står det: Nesodden kommune: «Ber om at stor vekt tillegges klimahensyn og ivaretakelse av miljø og biologisk mangfold i det videre planarbeidet, herunder dyrket mark og særlige verdifulle naturtyper.» Fylkesmannen i Oslos og Akershus: «Forurensning: Anbefaler at det i planbestemmelser stilles krav til etablering av en miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen. Det må settes av tilstrekkelig areal for renseanlegg for tunnelvaskevann. Det bør etableres lukket renseløsning for god nok rensing av miljøgifter og tungmetaller fra tunnel. Veivann må også ha tilfredsstillende renseløsning og driftsrutiner.» For tekniske krav til anlegget gjelder Statens vegvesens håndbøker. Blant annet bør linjeføringen tilstrebe å minimalisere at overvann kommer inn i tunnelen RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 12 av 26

13 5 Tunnel 5 Tunnel De fem alternativene er relativt like i lengde; mellom 1,2 og 1,5 km lange. Alle alternativene har også lengdefall fra Bråtan mot Tusse i hele sin lengde. Løsningene for brann-, drens- og vaskevann vil derfor være uavhengig av hvilket tunnelalternativ som velges, og forskjellen mellom de ulike alternativene vil kun være en mengdeforskjell som følge av lengdeforskjellen. For private brønner har de ulike alternativene ulik risiko for at en eller flere brønner må erstattes. 5.1 Prinsipp for drens- og vaskevann Fylkesammen i Oslo og Akershus har uttalt at tunnelvaskevann må renses, fortrinnsvis i en lukket renseløsning. For å optimalisere driften av et slikt renseanlegg for vaskevann bør det etableres et separat system for drensvann for tunnelen. Det anbefales derfor at drensvann fanges opp i drensledninger med inspeksjonskummer hver åttiende meter gjennom tunnelen. Vaskevann og eventuelt oljesøl bør fanges opp med kjeftsluk med sandfang plassert langs banketten i tunnelen, også med åtti meters avstand. Sandfangene bør plasseres midt mellom inspeksjonskummene på drensledningen. Da alle tunnelalternativene har lengdefall mot Tusse bør drens- og vaskevann føres mot Tusse slik at man unngår pumping. Rensingen av vaskevannet må oppfylle følgende krav (kilde: Statens vegvesen rapport nr. 295): Løsningen må ha stor nok kapasitet for fjerning av partikkelbunden forurensning Avløpsvannet må få en oppholdstid som sikrer nedbrytning av toksiske såpekomponenter (minimum 2 uker). Med bakgrunn i dette anbefales det at rensingen består av en oljeutskiller etterfulgt av en lukket tank for sedimentering og nedbrytning av såpekomponenter. I reguleringsplanen bør det også vurderes om utløpet fra renseanlegget bør strupes for å fortynne utslippsvannet. Det foreslås at renseløsningen plasseres nedgravd i stopplommen i dagsonen like etter tunnelpåhugget på Tusse. Det antas at stopplommen gir tilstrekkelig areal for renseanlegget. Denne løsningen gir også inspeksjonsmulighet til anlegget. Etter rensetrinnet kan vaskevannet føres inn på samme ledningssystem som drensvannet fra tunnelen og overvannssystemet for dagsonen på Tusse. Det er antatt at det ikke er behov for å rense drensvannet. For videre føring av avløpsvannet vises det til kapittel 6.3 Dagsone Tusse. 5.2 Prinsipp for brannvann Da det ikke er offentlig vann i nærheten av tunnelen må det etableres en løsning som sørger for tilgjengelig slokkevann. Det anses ikke som aktuelt å etablere et slokkvannsreservoar, men etablering av egne vannkummer med vanntilførsel fra drenssystemet er trolig en aktuell løsning. I arbeidet med reguleringsplan må det lokale brann- og redningsvesenet involveres RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 13 av 26

14 5 Tunnel 5.3 Konsekvenser for private brønner For de private brønnene er det tre scenarioer som kan gjøre at brønnene må erstattes: 1) Brønnen sprenges i stykker ved tunnelbyggingen. 2) Vanntilsiget svekkes helt eller delvis fordi tunnelen drenerer ut vannet. 3) Brønnen tettes som følge av sementinjeksjon i forbindelse med tetting av tunnelen. Sannsynligheten for disse hendelsene er vanskelig å forutse, men generelt kan man si at faren øker jo nærmere brønnen er tunnelen. I alle tilfellene vil det være nødvendig å erstatte brønnen. Det er også mulig å operere med et strengere innlekkasjekrav for tunnelen i området der tunnelen passerer brønnene, men dette kan øke faren for at sementinjeksjon tetter brønnene. I forbindelse med reguleringsplanen bør brønnene kartlegges med hensyn på kapasitet og vannkvalitet i flere omganger for å avdekke eventuelle årsvariasjoner. Under drivingen av tunnelen vil man da ha et sammenligningsgrunnlag for å avdekke om brønnene påvirkes negativt av tunnelen. Dersom en brønn må erstattes vil tiltaket være å bore en ny brønn, og i reguleringsplanfasen må det sørges for at det er ervervet grunn for dette. Figur 5: Skisse med tunnelalternativene og borehull på Bergerhøgda RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 14 av 26

15 5 Tunnel I figur 5 er de fem tunnelalternativene skissert sammen med borehullene for vann og energi. Borehullet som forsyner 15 boliger er naturligvis den brønnen som gir størst tap dersom den ødelegges, og det gjør at alternativ 4B som ligger svært nær denne brønnen anses som den minst fordelaktige traseen med hensyn på konsekvenser for brønnen. Dernest anses alternativ 7C som minst fordelaktig da denne traseen både ligger nærme den store brønnen, men også en brønn som forsyner to boliger. Alternativ 4C ligger også svært nær et borehull som forsyner én bolig. Alternativ 3B er uten tvil det beste alternativet i denne sammenhengen da det ligger minst 300 meter unna nærmeste brønn. Også alternativ 7B har god avstand til brønnene, omtrent 120 meter avstand på det minste. Dybden brønnene henter vann fra er også avgjørende for hvorvidt det er fare for at tunnelen drenerer ut vanntilsiget til brønnen eller ikke. Det er mer sannsynlig at brønnen dreneres ut dersom den henter vann høyere opp enn tunnelen ligger. Den store brønnen som forsyner 15 boliger antas å hente vann fra rundt 130 meters dybde, antatt på kote 5. Tunnelalternativ 4B som passerer brønnen svært nærme har ligger i dette området på kote 54 (vegbanen) RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 15 av 26

16 6 Dagsoner 6 Dagsoner 6.1 Prinsipp for drenssystem for vegen Begge dagsonene faller innenfor kategorien «hovedveg med ÅDT > 5000 i spredt bebyggelse» og for denne kategorien foreslår Statens vegvesens håndbok N200 at både åpent og lukket drenssystem kan benyttes (ref: figur 406.2). Normalprofilet for vegen som er valgt legger opp til et lukket drenssystem da dette er mindre arealkrevende. I et lukket drenssystem vil sandfang sørge for å holde tilbake en del av forurensningen og dermed bidra til å rense vegvannet. Med et lukket drenssystem blir det imidlertid viktig å tilstrebe mest mulig spredte utslipp for å unngå konsentrerte utslippspunkter som kan medføre erosjon og punktbelastning. Der det er mulig bør det dessuten legges opp til naturlig infiltrasjon. Det skal tilstrebes å opprettholde vannbalansen i området i størst mulig grad, og det er viktig å planlegge flomvegene i en ekstremsituasjon og sørge for at disse fungerer. 6.2 Dagsone Bråtan På Bråtansiden er det i hovedsak to alternative traseer som skal utredes: B-alternativene (3B, 4B og 7B) har en lengde på rundt meter med et lavbrekk etter meter og et høybrekk like etter tunnelpåhugg. Den første halvdelen av strekningen ligger på fylling, mens den andre halvdelen ligger i bergskjæring. Det bør etableres pukkstreng langs fyllingsfot på vestsiden av vegen og etableres sluk i linjegrøften langs innersvingen der vegen går i skjæring. Stikkrenner bør etableres rundt profil 120 og 380 for å sikre vanngjennomløp fra terrengsøkk. C-alternativene (4C og 7C) har en lengde på rundt 1030 meter med et lavbrekk etter ca. 50 meter. De har høybrekk i profil 420 der de også krysser over eksisterende fv Herfra faller vegen inn mot tunnelpåhugg og videre inn i tunnelen. Vegen ligger både på fylling og i skjæring på strekningen. Langs skjæringen mellom profil 210 og 350 og fra høybrekket i profil 420 og frem til tunnelpåhugg bør det etableres sandfang i linjegrøft i innersvingen på vestsiden. Utløp fra sandfangene kan føres under vegen med utslipp på terreng. For sandfangene fra høybrekket til tunnelpåhugg kan det også vurderes å lede vannet inn på en ny overvannsledning med utløp i bekkedraget som krysses i profil 970 rett før tunnelpåhugget. Det må også for C-alternativene etableres en stikkrenne i profil 120 og i tillegg i profil 970. Der vegen krysser eksisterende fv. 156 må det også etableres en stikkrenne langs eksisterende veg. 6.3 Dagsone Tusse På Tussesiden er det tre alternative traseer som skal utredes. I alle alternativene legges fv. 82 (Nesoddveien) i en ny trasé i jordbruks- og skogsområder frem til Øvre Dal, og for denne nye vegen må eventuell eksisterende jordbruksdrenering og et nyetablert terrenggrøft/bekkedrag langs vegen legges om/ivaretas. For alle alternativene må det etableres et overvannssystem som fører overvann og drensvann fra dagsonen på Tusse, samt drens- og renset vaskevann fra tunnelen til en egnet resipient. I reguleringsplanfasen kan det også vurderes et nytt rensetrinn før påslipp til resipienten i form av en dam eller ved å lede vannet gjennom løsmasser RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 16 av 26

17 6 Dagsoner På Tusse er det to mulige resipienter; 1. Dalsbekken: Bekkedraget mot Dal-gårdene i retning nord, vist i figur 6, og 2. Havsjødalsbekken: Terrenggrøften/bekkedraget langs fv. 82 mot sør, vist i figur 7. Dalsbekken Bekkedraget mot nord (resipient 1) går dels åpent, dels lukket frem til utløp i Bunnefjorden ved Åsebukta ca. 2,6 km lenger nord på Nesodden. I denne bekken er det ikke registrert rødlistede arter eller naturtyper. Et mulig utslippspunkt til dette bekkedraget er ved det nye T-krysset/rundkjøringen mellom eksisterende fv. 156 og ny omlagt linje (Nesoddveien). Figur 6: Mulig resipient (#1) for overvann, drensvann og renset tunnelvaskevann (kilde: Norgeskart) RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 17 av 26

18 6 Dagsoner Havsjødalsbekken Terrenggrøften/bekkedraget mot sør er nyetablert i forbindelse med utbedring av fv. 82 med god erosjonssikring fra et bekkeutløp ved dagens kryss mellom fv. 82 og fv. 156 og ca. 600 meter sørover. Grøftebunnen ligger i overkant av 2 meter lavere enn topp veg. Ved overgangen til eldre terrenggrøft/bekkedrag blir vegetasjon tettere og et bekkedrag fra Tassebråten i vest kobles inn. Bekken har utløp til Innerpollen ved Hallangspollen sørvest på Nesodden. Total lengde for denne terrenggrøften/bekkedraget er ca. 3,5 km. Figur 7: Mulig resipient (#2) for overvann, drensvann og renset tunnelvaskevann (kilde: Norgeskart) Alternativet 3B har en vegstrekning på rundt 820 meter fra tunnelutløpet via ny rundkjøring til påkobling mot eksisterende fv. 156 rett øst for Øvre Dal. Eksisterende fv. 82 inn mot T-krysset på fv. 156 blir ny gang- og sykkelveg med bru over omlagt fv. 82. Skissen på figur 8 viser hvordan overvannshåndtering kan løses. Det er godt og jevnt lengdefall på vegen slik at ledningssystem kan ligge på normal dybde langs hele strekningen med unntak av de siste 100 meterne inn mot påkobling til eksisterende fv Det er mulig å slippe ut renset vaskevann og overflate-/drensvann i det nyetablerte bekkedraget mot sør (resipient 2) ved rundkjøringen, og så slippe ut overflate- og drensvannet fra den resterende vegstrekningen i bekkedraget mot nord (resipient 1), eller man kan ta hele utslippet i bekkedraget mot nord. Dette alternativet medfører i tillegg etablering av stikkrenner eller ev. overvannsledning med kummer for opprettholdelse av nyetablert grøft/bekkedrag langs fv. 82 gjennom rundkjøringen og under ny gang- og sykkelveg mellom rundkjøringen og eksisterende T-kryss mellom fv. 82 og fv. 156 dersom denne ikke tilpasses den nye vegen bedre RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 18 av 26

19 6 Dagsoner I tillegg medfører alternativet en omlegging av et bekkedrag som i dag går under alternativet fra tunnelutløpet og frem til den nye rundkjøringen. Det ser ut til at dette bekkeløpet må føres ned i linjegrøften til ny veg, og det kan medføre at grøfteprofilet for vegen må utvides og erosjonssikres. Foreslått nytt bekkeløp er vist med rød strek på figur 8. Figur 8: Skisse OV-håndtering for alternativ 3B RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 19 av 26

20 6 Dagsoner Alternativene 4B og 4C har en vegstrekning på rundt 450 meter fra tunnelutløpet via ny rundkjøring til påkoblingen mot eksisterende fv. 156 rett nord for Øvre Dal. I alternativene inngår også en omlegging av fv. 82 for en strekning på rundt 430 meter. Figur 9 viser hvordan overvannshåndteringen kan løses. Disse alternativene har også jevnt og godt lengdefall langs hele vegen, og det er mulig å benytte samme utslippsmuligheter som for alternativ 3B. Ny geometri berører i liten grad den nyetablerte vegen og grøften/bekkedraget på fv. 82, og det er ingen konflikt med eksisterende bekker. Figur 9: Skisse OV-håndtering for alternativ 4B og 4C. (Alt. 4B er vist på tegningen. Alt. 4C har en litt lenger tunnelsone, men prinsippene for VA er like for begge alternativer) RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 20 av 26

21 6 Dagsoner Alternativene 7B og 7C har en vegstrekning på rundt 850 meter fra tunnelutløpet via ny rundkjøring til påkoblingen mot eksisterende fv. 156 rett nord for Øvre Dal. Fra tunnelutløp til rundkjøringen ligger vegen relativt flatt med et bunnpunkt ca. 45 meter etter tunnelutløpet. Fordi ledningssystemet fra tunnelen må ha minimumsfall på 5 medfører dette dypere (eller isolerte) grøfter frem mot rundkjøringen. Det er mulig å føre renset vaskevann og overflate-/drensvann sørvestover langs fv. 82 med utløp til den nyetablerte terrenggrøften (resipient 2), men pga. høydeforhold må denne føres ca. 110 meter før man oppnår rett kotehøyde til å få utløp. Fra rundkjøringen fortsetter vegen å stige svakt mot nordøst og når sitt høydepunkt ca. 100 meter etter rundkjøringen. Det betyr at denne strekningen også må ha dypere grøfter dersom man ikke slipper ut vannet mot sør. Fra høybrekket faller vegen godt frem til Øvre Dal før den stiger de siste 65 meterne mot dagens fv Herfra er det mulig å slippe ut drens- og overvann og ev. renset vaskevann til bekkedraget mot nord (resipient 1). Også disse alternativene medfører i tillegg etablering av stikkrenner eller overvannsledning med kummer for opprettholdelse av nyetablert grøft/bekkedrag langs fv. 82 gjennom rundkjøringen og under ny gang- og sykkelveg mellom rundkjøringen og eksisterende T-kryss mellom fv. 82 og fv. 156 dersom denne ikke tilpasses den nye vegen bedre. I tillegg medfører alternativene en omlegging av et bekkedrag som krysser vegen omtrent 70 meter etter tunnelportalen. Foreslått nytt bekkeløp er vist med rød strek på figur RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 21 av 26

22 6 Dagsoner Figur 10: Skisse OV-håndtering for alternativ 7A og 7B RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 22 av 26

23 7 Diskusjon 7 Diskusjon På Bråtansiden anses alle alternativene å være greie, og det er ingen grunn til at VA skal påvirke valg av trasé her. Tunnellengden gir forskjeller i mengdene og dermed kostnadene for hvert alternativ. Risikoen for at private brønner må erstattes er langt mindre for alternativ 3B enn for de andre alternativene. Dernest fremstår alternativ 7B som beste alternativ, mens de andre tre alternativene alle er knyttet til risiko for å måtte erstatte en brønn, med alternativ 4B som det potensielt mest kritiske alternativet. På Tussesiden fremstår alternativ 3B best sett fra et VA-faglig ståsted. Det har jevnt lengdefall som medfører normale grøftedybder, og det er ikke behov for omlegging av bekker eller den nyetablerte terrenggrøften/bekkedraget. De andre alternativene krever omlegging av en bekk, noe som fordyrer anlegget og beslaglegger større areal. De medfører også noen strekninger med dypere grøfter, der 7B og 7C kommer dårligst ut. I tillegg må den nyetablerte grøften/bekkedraget langs fv. 82 legges i stikkrenne/overvannsledning flere steder RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 23 av 26

24 8 Vedlegg 8 Vedlegg 8.1 Vedlegg 1: Brønn ID RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 24 av 26

25 8 Vedlegg 8.2 Vedlegg 2: Brønn ID RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 25 av 26

26 8 Vedlegg 8.3 Vedlegg 3: Brønn ID RIVA-RAP juli 2018 / 02 Side 26 av 26