Innhold VA - NOTAT NOTAT INNHOLD

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Strmyra Reguleringsplan fr bligfelt Dat: Skrevet av: Anders Rye Kvalitetskntrll: Marte Irtun Aas VA - INNHOLD Innhld 1 Vann g avløp Generelt Spillvann Overvann Håndtering av vervann ved ny utbygging Dimensjnering av vervannsmengder Infiltrasjnsløsninger Frdrøyningsløsninger Stikk til bliger Vann Grøfter... 9 Referanser...10 Vedlegg...10

2 Side 2 av 10 1 VANN OG AVLØP 1.1 Generelt Det er freslått mlegging av eksisterende vann g avløpsledninger sm i dag krysser tmten, de ligger i et varerør gjennm myra i dag. Når myra fjernes vil det være gunstig fr de kmmunale ledningene at de mlegges. Dette gir gså bedre muligheter fr plassering av bliger, g nye kmmunale ledninger blir liggende i prsjektert veg. 1.2 Spillvann Spillvann fr mråde føres til kmmunale ledninger i kum 8447 i Trsvegen. Ledninger g kummer skal utføres i henhld til Klæbu kmmunes VA-nrm. Ledninger skal etableres sm rødbrun PVC SN8 rør. Kummer skal leveres i betng med plastbehandlet renne. Stikk til hver blig tilknyttes ledninger med grenrør, eller i kum der dette er mulig. Private stikk skal utføres med minimum Ø160 rødbrun PVC SN8 rør. Inne på hver eiendm skal det etableres mulighet fr staking av private stikk. 1.3 Overvann Håndtering av vervann ved ny utbygging Utbyggingen av mrådet vil medføre flere tette flater, g dermed større avrenning enn hva dagens situasjn gir. Overvannet føres til eksisterende vervannsnett etter frdrøyning lkalt inne på tmten, enten i frdrøyningstank under bakken, regnbed, åpne frdrøyningsdammer, infiltrasjnsanlegg eller andre blågrønne løsninger. Det er i alle hvedsak ønskelig med lkal håndtering av vervann, men valg av transprtsystem blir styrt av frhldene på stedet. Overvann g drensvann fr mråde føres til kmmunale ledning i kum 8447 i Trsvegen. Ledninger g kummer skal utføres i henhld til Klæbu kmmunes VA-nrm. Ledninger skal etableres sm srt PVC SN8 rør. Kummer skal leveres i betng, fr vervann kan renna g være i betng.

3 Side 3 av 10 Nrsk vann pererer med en treledds-strategi fr vervannshåndtering ved dimensjnering av vervannsanlegg. Nedenfr er vervannsstrategien krt gjenfrtalt, mens nen typer vervannshåndtering er freslått g krt beskrevet. Det er gså fretatt en beregning av vervannsmengder fr feltet. Figur 1: Prinsippskisse fr treledds-strategien fr vervannshåndtering (Nrsk vann rapprt 162) 1. Frsinket avrenning gjennm infiltrasjn Overvann håndteres lkalt g infiltreres ned i grunnen gjennm vegetasjnsdekket der det er mulig. De stedlige massene må kartlegges, da det er jrdartens effektive prevlum g permeabilitet sm avgjør hvr stre vannmengder sm kan benyttes til væsketransprt. Jrdarter med høy prøsitet, fr eksempel grus g singel, kan være svært velegnet, mens jrdarter sm silt g leire er i praksis uegnet på grunna av lite prevlum g lav permeabilitet. Høy grunnvannsstand gjør denne metden utfrdrende, da jrdens evne til å ta hånd m vannet allerede er ppbrukt. Typiske eksempler på løsninger er infiltrasjnsgrøfter, regnbed g prøse dekker. 2. Frsinket avrenning gjennm frdrøyning Dersm bruk av infiltrasjn er utelukket eller begrenset, kan man bygge frdrøyningsmagasiner fr å utjevne avrenningstppen i den mest intense nedbørsperiden. Frdrøyningsmagasin kan være både åpne (dammer, grøfter, bekker) g lukkede (steinmagasin, plastkasetter, betngrør l), avhengig av hva sm er best egnet. Vannet bør ledes inn i et sandfang sm fjerner finstff g stre partikler før det går videre inn til frdrøyning. Frdrøyningsmagasin bør ligge min 0,5 meter ver grunnvannsstand g er vanligvis tmme utenfr nedbørsperidene. Typiske eksempler på løsninger er åpne dammer, nedgravde plastkasetter, terrengfrsenkinger g våtmarksmråder. 3. Trygg avrenning til resipient Skulle vervannssystemene bli verbelastet eller satt midlertid ut av funksjn, må det finnes en avrenningsmulighet fr vervannet på verflaten sm lar vannet renne brt ute å gjøre skader på bygg eller viktig infrastruktur. Disse må dimensjneres fr å håndtere ekstreme nedbørshendelser g avrenning fra hele feltet, da i henhld til dimensjnerende gjentagsintervall. Typisk er at veger, parkmråder g parkeringsplasser utgjør en flmveg, men dette må gdkjennes av kmmunen eller annen gjeldende myndighet.

4 Side 4 av Dimensjnering av vervannsmengder Overvannsmengder fra tmten beregnes med rasjnell metde, g IVF-kurve fra Blakli (Trndheim) benyttes. Den aktuelle IVF-kurven finnes i figur 1. Klimafaktr (k) 1,2 benyttes. Figur 2: IVF-kurve fra Blakli (Trndheim). Fra Nrsk klimaservice Dimensjnerende regnskyllhyppighet settes til 20 år fr vervannsledninger på tmten. Knsentrasjnstiden settes til 20 minutter. I = 130l/s*ha. Ttal avrenning Område Areal Avrenningskeffisient Redusert areal Tak, tette flater 3500 m2 0, m2 Veg g p-plasser 6000 m2 0, m2 Grøntarealer m2 0, m2 Ttalt ,25 ha Q = (φ A) I k (φ A) = redusert areal Q = (1,0 1,25) 130 1,2 = 195 l/s Ved en dimensjnerende nedbørshendelse vil avrenningen fra tmten være 195 l/s. Ledningens dimensjn må velges på bakgrunn av disse beregningene g vervannsledningens fall. Det er antatt at DN 200 er tilstrekkelig, men dette må kntrlleres pp mt fallet på de ulike ledningene.

5 Side 5 av 10 Behvet fr frdrøyning er beregnet til 285 m3 med et redusert areal på m3. Fr beregning, se eget vedlegg Infiltrasjnsløsninger Regnbed: Den primære funksjnen til regnbed er å rense vervannet fr eventuelle frurensinger, samt frdrøye vannmengden. Organisk materiale bindes til partikler g msettes til næringsstffer fr plantene, mens tungmetaller g frurensing hldes tilbake før vannet slippes på OVnettet. Det er viktig med drift g vedlikehld av regnbedene, samt sørge fr at gdt egnede planter blir benyttet. Tppdekket av jrd bør skiftes med jevne mellmrm (ca. 15 år ved svært frurenset vervann), g bedene krever riktig drift g vedlikehld fr å fungere. Figur 3: Mulig løsning fr regnbed fr å lage et grønt tilskudd til mrådet Infiltrasjnsgrøft: Infiltrasjnsgrøfter anlegges typisk langs veger eller parkeringsplasser fr å infiltrere/ frdrøye vann fra veg g frtau. Terrenget hør helle inn mt grøften slik at vannet renner naturlig mt den. Grøften fungerer gså sm et magasin i seg selv, g man kan benytte drensrør sm verløp dersm det er nødvendig. Grøftene kan gså benyttes sm flmveg. Infiltrasjnsevnen blir betydelig redusert når massene er frsne Figur 4: Eksempel på typisk infiltrasjnsgrøft

6 Side 6 av Frdrøyningsløsninger Åpen løsning: Åpne dammer behøver ikke være mer enn naturlige frsenkninger i terrenget, med størrelse sm er prprsjnal til behvet. Dammene må sikres mt ersjn, men gså sikres slik at persner ikke faller ut i vannet. Løsningen utgjør i nen sammenhenger en sikkerhetsrisik, spesielt fr barn, g det kan stilles krav til permanent sikring (se PBL fr detaljer). Åpne dammer krever svært lite vedlikehld g har lang levetid. Åpne grøfter g renner kan være aktuelle innfr de frskjellige tunene. Disse kan gjerne ses i sammenheng med parkmrådene inne på mrådet, g kan være et gdt tilskudd til de grønne lungene. Figur 5: Åpen dam fr frdrøyning (SINTEF) Figur 6: Håndtering av vervann fra taknedløp til ååen renne (fra Veileder fr vervann OVA)

7 Side 7 av 10 Lukket løsning: Lukkede løsninger er hulrm sm gir mulighet fr magasinering av vann under bakkenivå. Mest vanlig er plastkasetter, steinfyllinger eller betngrør sm er satt sammen fr å lage et vlum sm hlder tilbake vannmengden. Magasinene tømmes til ffentlig ledningsnett eller infiltreres til grunnen, avhengig av hvilken løsning sm lar seg gjennmføre. Ulempen med stein- g kasettmagasinering er at de er svært vanskelig å rengjøre/ vedlikehlde, siden hele anlegget må graves pp g renses. Det er derfr helt nødvendig at disse magasinene er beskyttet av en fiberduk g/eller sandfang fr å fange pp partikler. Det er gså nødvendig med sandfang før innløp til betngmagasiner, men disse er enklere å vedlikehlde/ inspisere. Figur 7: Frdrøyning i betngrør g plastkasetter under bakken. Det vil være aktuelt å styre vannmengden før den slippes inn på det kmmunale nettet. Dette gjøres sm regel gjennm en mengderegulatr eller et strupet utløp på røret, slik at den videreførte vannmengden ikke verstiger en gitt mengde. Mengden er bestemt av kapasiteten på det kmmunale nettet. Anlegg av de nevnte typene kan gjerne plasseres under parkeringsplasser eller andre åpne arealer, g dimensjnering av frstsikring/ trafikklast må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Figur 8: Eksempel på mengderegulatr

8 Side 8 av 10 Oppsummering/knklusjn: Overvann bør håndteres lkalt. Det finnes sm beskrevet ulike måter å utføre dette på, men må tilpasses stedlige frhld g eventuelle tiltak bør planlegges i tidlig fase fr å ppnå en helhetlig g gd løsning. Her er angitt tiltak sm kan være aktuelle fr hele planmrådet: Frdrøyning i rør Frdrøyning i magasin kassetter Åpen frdrøyning i dammer Areal med vannkrevende vegstasjn i grønndrag REGNBED terrenggrøft Infiltrasjnsgrøfter Renneløsninger Frdrøyning g håndtering av takvann (infiltrasjnssner) Føre taknedløp ut i renner Grønne tak Ved planlegging av utbyggingsmrådene er det viktig at grunnfrhld kartlegges fr å avdekke infiltrasjnsptensiale. Tiltakshaver må håndtere vervann lkalt, g planen må være helhetlig. Sammen med ledningsplan fr mrådene må tiltakshaver utarbeide plan fr vervannshåndtering tilpasset det lkale mrådet. Flmveger må etableres g lkale tiltak på mrådet må hensyntas ved endelig plassering av bygninger Stikk til bliger Stikk til hver blig tilknyttes ledninger med grenrør, eller i kum der dette er mulig. Private stikk skal utføres med minimum Ø110 srt PVC SN8 rør. Inne på hver eiendm skal det etableres mulighet fr staking av private stikk. 1.4 Vann Vann til mråde tas ut fra 2 sider fr å ha nk kapasitet fr slukkevann. I Nrd tilknyttes ny vannledning eksisterende VL110 ledning ved kum Det er ingen vannkum her i dag, så det må etableres en ny vannkum. Sørøst i mråde ved lysløypa tilknyttes ny vannledning eksisterende VL225 ved eksisterende vannkum 64. Er det ledig løp i kummen kan det vurderes benyttes, hvis ikke må det etableres ny vannkum. Nye vannkummer utføres i betng g skal minimum være DN1600. Det skal etableres minst t uttak fr brannvann inne på regulert mråde. Uttak fr brannvann gjøres i henhld til kmmunalteknisk nrm. Private stikk til bliger skal tas fra vannkummer, g utføres med minimum Ø32 PE100 SDR11 ledning. Det skal etableres stengekran fr hver tilkbling i kummer på manifld.

9 Side 9 av Grøfter Alle grøfter skal utføres i henhld til gravefrskriften g VA-miljøblad 5, «Grøfteutførelse fleksible rør». Minimum grøftebredde er 0,9 meter. Dybde på grøften avgjør grøfteskråningen. Grøften utføres med fiberduk i bunn, sm brettes rundt mfyllingsmassene. Omfyllingsmassene (fundament, mfylling g beskyttelseslag) skal være av PUKK 8/16mm.

10 Side 10 av 10 REFERANSER Byggfrsk, SINTEF. (2012, Mai). Løsning fr lkal håndteringa v vervann i bebygd mråde. Hentet fra SINTEF Byggfrskserien: n_i_bebygde_mraader Dahle, S. T. (2016, juni 13). Overvannsnrm, veileder ved planarbeid g utbyggingsprsjekter. Klæbu kmmune, Nrge. Miljødirektratet. (2016, mars 15). Miljøkmmune. Hentet fra Nrcnsult AS, Siv.Ing Tdias Dahle AS. (2016, juni 13). Kmmunalteknisk VA-nrm fr Klæbu, MidtreGauldal, Oppda, Rennebu g Selbu kmmune. Hentet fra /va-nrm-hveddkument.pdf Nrsk klimaservicesenter. (u.d.). Nrsk klimaservicesenter. Hentet fra Nedbørsintensitet: VEDLEGG Vedlegg 1: Frdrøyning- Beregning av nødvendig vlum

11 FORDRØYNING - Beregning av nødvendig vlum Prsjekt: Dat: INPUT Funksjnskrav: Fylke: Sør-Trøndelag (Fylke fr uthenting av data) Stasjn: TRONDHEIM - BLAKLI - (Stasjn fr uthenting av data) K f = 1,20 - (Klimafaktr) GI = 20 år (Dim. gjentaksintervall) Q maks, ut = 10,0 l/s (Maksimalt videreført) Q midlere /Q maks, ut = 0,80 - (Frhld fr midlere utløp) Felt: A = m 2 (Størrelse nedbørfelt) ϕ = 1,00 - (Midlere avrenningskeffisient) t k = 20 min (Knsentrasjnstid) Nødvendig frdrøyningsvlum [m 3 ] m Regnvarighet [min] Tilløpsrør: I = 10 (Fall) ε = 1,00 mm (Ruhet) RESULTATER t r I K f I K f P K f V Dimensjnerende verdier: [min] [l/(s ha] [ - ] [m/s] [mm] [m 3 ] V = 285 m 3 (Nødvendig frdrøyningsvlum) ,5 1,20 2,5E A ϕ = m 2 (Redusert nedbørfelt) ,8 1,20 1,9E Q midlere = 8,0 l/s (Midlere utløp) ,0 1,20 1,5E K f = 1,20 - (Klimafaktr) 30 88,4 1,20 1,1E P K f = 50 mm (Dimensjnerende nedbørmengde) 45 61,3 1,20 7,4E I K f = 11,6 l/(s ha) (Dimensjnerende nedbørintensitet) 60 50,0 1,20 6,0E t r = 720 min (Dimensjnerende regnvarighet) 90 33,7 1,20 4,0E Q = 185 l/s (Dimensjnerende tilrenning) ,4 1,20 3,0E D i = 374 mm (Minste innvendig diameter tilløpsrør) ,9 1,20 2,1E ,6 1,20 1,6E Hydrlgisk stasjn: 720 9,7 1,20 1,2E Fylke: Sør-Trøndelag (Fylke) ,5 1,20 7,8E Kmmune: Trndheim (Kmmune) Stasjn: TRONDHEIM - BLAKLI (Stasjnsnavn) Stasjnsnr: (Stasjnsnummer) Høyde: 138 m..h. (Høyde ver havet) Breddegrad: 63,3960 (Breddegrad) Lengdegrad: 10,4258 (lengdegrad) Peride: (Måleperide) Lengde: 10 år (Antall sesnger) Referanser: Frutsetninger: Lindhlm, O. m.fl. (2012) Veiledning i dimensjnering g utfrming av VA-transprtsystem. Nrsk Vann rapprt eklima.n - Knstant nedbørintensitet - Knstant utløp fra magasin - Regnenvelpmetde fr bestemmelse av vlum - Knsentrasjnstid/regnvarighet 10 min - Ingen singulærtap, trykkløst g 10 C

12 '62'0 20'115'0 20'82'0 20'83'0 20'84'0 20'85'0 20'171'0 20'86'0 20'172'0 20'87'0 20'173'0 SP 200 PVC OV BMU 20'74'0 OV 300 BMU Høyder fra innmåling utført av Haw 20'317' SP PVC OV PVC SP 200 PVC OV 200 PVC '88'0 20'136'0 20'196' Ledning legges med minimum 10 fall BIR SP kt BIR OV kt. 160,35 20'67'0 TL VL kt '65'0 20'114'0 20'175'0 20'89'0 20'90'0 OV 200 PVC Eks ledninger mlegges 20'91'0 20'92'0 20'93'0 20'94'0 K OV 200 PVC SN8 K SP 200 PVC sewerlck SN8 K VL 160 PVC SDR 21 20'139'0 20'75'0 20'141'0 20'110' K VL 160 PVC SDR 21 K SP 200 PVC sewerlck SN8 K OV 200 PVC SN8 Ledning legges med minimum 10 fall 20'325'0 20'69'0 20'270' '111'0 Hus legges 4m fra kmmunale ledninger 65 OV 160 PVC 20'112'0 20'120' '70' '63' VL 225 PVC 20'140'0 VL 225 PVC VL 225 PVC #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dkumentnavn=HB101;Tittel=Situsjnsplan VA, ----, ----;Revisjn=A-02;Revisjnsdat= ;Revisjnskmmentar=Tegning pprettet;målestkk=1:500# 20'108' '109' SP OV 20'113'0 Kbles til eksisterende kum '98'0 20'97'0 20'192'0 OV 200 PVC 20'144'0 20'126'0 K VL 160 PVC SDR '125'0 20'179'0 20'118'0 Eks ledninger legges m 5634 til nytt nett 5633 OV 200 PVC SP 125 PVC '124'0 VL 63 PVC SP PVC OV 200 PVC '117' '121'0 K OV 200 PVC SN8 K SP 200 PVC sewerlck SN8 K VL 160 PVC SDR 21 Ledning legges med minimum 10 fall 20'1'0 K VL 160 PVC SDR 21 K SP 200 PVC sewerlck SN8 K OV 200 PVC SN8 Ledning legges med minimum 10 fall 20'163'0 20'129'0 VL 63 PE 20'66'0 OV 160 PVC '162'0 20'165'0 173 OV 300 BMU Vannledning tilknyttes fr å skape et ringsystem fr å øke brannvannkapasiteten i mråde K VL 160 PVC SDR 21 20'164' VL 160 PVC OV 160 PVC '152' '151' '161'0 64 VL 225 PVC '160' '174'0 7 20'130' VL 280 PVC VL 160 PVC VL 225 PVC 20'147'0 20'159'0 Tegningsnummer: OV 200 PVC OV 160 PVC REGULERINGSPLAN 20'169'0 20'158'0 VL eksisterende SP eksisterende OV eksisterende 20'41'0 20'170' '157' VL 280 PVC 20'19'0 20'153'0 Tegn: '1' A -01 Tegning pprettet MKD VK Rev. Prsjekt: Oppdragsgiver: Oppdragsnr.: Tegn. nr: Tekst: Oppdragsleder: Fag Type Løpenr. Rev.dat: Målestkk: Rev. Revisjn: H B A-02 TEGNFORKLARING Strmyra bligfelt HAW-gruppen Situsjnsplan VA HAM H B 101 VL prsjektert (vann) SP prsjektert (spillvann) OV prsjektert (vervann) PS prsjektert pumpespillv VA-kum A -02 Oppdatert plankart g mindre endringer AR HAM Krdinatsystem: Euref89 UTM32 Høydedatum: NN2000 1:500 Arkfrmat: A1 A-02 Kntr: 20'156'0