E6 Ranheim Værnes VA-NOTAT FOR REGULERINGSPLAN MALVIK

Transkript

1 E6 Ranheim Værnes VA-NOTAT FOR REGULERINGSPLAN MALVIK E6RV-MUL-DW-MEM-CA# Revision record Revision Status Date Reason for Issue 01 IFR Issued for Review 02 IFE Issued for engineering Produced by: Checked by: Approved by: Reviewed by: Reviewed by: Name: Steffan Myrvoll and Carlos Monrabal-Martinez Tor Valla Vegar Alterås Position: Disiplin lead and Advisor VA, PhD Senior advisor Design coordinator Signature: SNM and CMM SNM/TV VeA

2 Revision Change log Page(s) 02 Chapter 1, added a new sub-chapter Sub-chapter 2.2, added a new figure 2 02 Sub-chapter 4.4, added a new table regarding area needed for sedimentation basins Page 2 of 29

3 INNHOLDSTORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 4 BAKGRUNN... 4 HENSIKT/FORMÅL... 4 BEGRENSING/FORUTSETTING... 4 ENDRING FRA REGULERINGSPLAN 2016 FOR VEGLINJE 90 KM/T EKSISTERENDE SITUASJON... 6 KOMMUNALE VANN, OVERVANN- OG SPILLVANNSLEDNINGER... 6 EKSISTERENDE OVERVANNSHÅNDTERING OG DRENERING NEDBØRSFELT OG FLOMAVRENNING... 8 NEDBØRSFELT MED AVRENNING TIL STIKKRENNER FOR E FLOMVEGER OVERVANNSHÅNDTERING OG VEGDRENERING VALG AV PRINSIPP FOR OVERVANNSHÅNDTERING OG VEGDRENERING KONTROLL AV FORURENSNING FRA VEGVANN FILTERMASSER FOR RENSING AV VEGVANN RENSETILTAK LUKKET DRENERING TUNNELER REFERANSER Page 3 of 29

4 1 INNLEDNING Bakgrunn Dette er fagnotat for vannforsyningsanlegg, avløpsanlegg, anlegg for drenering av veg og overvannshåndtering som del av planbeskrivelse for reguleringsplan for utvidelse av E6 mellom Væretunnelen og Helltunnelen i Malvik kommune. Generell informasjon om vegprosjektet Ranheim - Værnes (over en strekning på 23 km med firefelts veg) er gitt i beskrivelse av planforslaget. Hensikt/formål Notatet beskriver anlegg som har konsekvenser for disponering av areal i vegen og sideareal, men omfatter også beskrivelse av forhold som har betydning for forurensningog hydraulisk belastning til og i bekker og vassdrag. Krav til dokumentasjon for overvannshåndtering og drenering som skal utarbeides for reguleringsplan er gitt i Statens vegvesen Håndbok N200, tabell Forslag til anlegg skal tilfredsstille krav gitt i lover og forskrifter, med forurensningsloven, vannressursloven og plan- og bygningsloven som mest relevant lovverk. Det er en målsetting at etablering av ny E6 med utvidelse av veg fra to til fire kjørefelt ikke skal medføre økt tilførsel av forurensing eller økt hydraulisk belastning til kommunalt ledningsnett, bekker og vassdrag. Begrensing/forutsetting Søknad om utslipp av vann i driftsfasen med tilhørende miljørisikovurdering av resipienter for vegstrekningen fra Ranheim til Værnes oversendes Fylkesmannen i Trøndelag og saksbehandles etter kommunal behandling av reguleringsplanen. Krav i utslippstillatelsen kan medføre revidering av planer for overvannshåndtering og drenering presentert i denne fagrapporten. Endring fra reguleringsplan 2016 for veglinje 90 km/t Statens vegvesen fikk i 2016 godkjent reguleringsplan for utvidelse av E6 i Malvik kommune med veglinje basert på hastighet 90 km/t. I etterkant er det vedtatt at utvidet E6 skal være dimensjonert for hastighet for opptil 110 km/t, og dette medfører endret linjeføring og dermed krav til utarbeidelse av nytt planforslag til reguleringsplan. I reguleringsplan fra 2016 for veglinje 90 km/t er det forutsatt vegdrenering og overvannshåndtering med lukket drenering med sluk/sandfang i grunne sidegrøfter og midtdeler som transporterer overvann og drensvann i ledningsanlegg fram til åpne rensedammer. Ny reguleringsplan for vegstrekningen ved vegkryssene på Leistad, Reitan, Stav, Sveberg og Hommelvik beskriver lukket drenering som i reguleringsplan fra Page 4 of 29

5 2016, men med rensing av vegvann i kompakte sedimenteringsanlegg i sandfangkummer (se kapitel 4.4), sedimentasjonsmagasiner vil også være aktuell. For resten av vegstrekningen vil ny reguleringsplan for veglinje med hastighet opptil 110 km/t endre prinsipp for vegdrenering og overvannshåndtering til diffus infiltrasjon av vegvann i dype åpne sidegrøfter og i sidehelninger. Page 5 of 29

6 2 EKSISTERENDE SITUASJON Kommunale vann, overvann- og spillvannsledninger På strekningen Væretunnelen - Helltunnelen kommer ny E6 i konflikt med eksisterende kommunale og private VA-ledninger på flere steder. Eksisterende kommunale VAledninger er vist på plantegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# E6RV-MUL-DW-DRG- CA# , E6RV-MUL-DW-DRG-CA# E6RV-MUL-DW-DRG-CA# og MUL-DW-DRG-CA# E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Det må påregnes at eksisterende VA-anlegg må være i drift i anleggsperioden. Sveberg-krysset er et område med mye kommunale VA-ledninger i grunnen. En stor andel eksisterende VA-ledninger på Sveberg må legges om på grunn av ny E6. Eksisterende trykkøkningstasjon for vann tilhørende Malvik kommune ved Svebergkrysset må flyttes og plasseres i samråd med Malvik kommune. Det må påregnes behov for provisoriske VA anlegg for å holde pumpestasjonen i kontinuerlig drift i anleggsfasen. Eksisterende kommunale vann- og spillvannsledninger på Sveberg er vist i på Figur 1. Nytt ledningsanlegg skal være dimensjonert for framtidig vannforbruk og avløpsbelastning, og installasjonene skal planlegges og bygges i henhold til VA-norm for Malvik kommune. Prosjektering av nødvendig omlegging av kommunale vann- og avløpsledninger vil utføres i en senere planfase. Prosjektert anlegg skal godkjennes av Malvik kommune før igangsettelse av anleggsarbeider for ny E6. Figur 1 Eksisterende kommunalt VA-anlegg ved Sveberg. Utklipp fra tegn. E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Page 6 of 29

7 Eksisterende overvannshåndtering og drenering Med unntak av digitalt kartgrunnlag er det ikke tilgjengelig informasjon om eksisterende drenering og overvannshåndtering for E6 på strekningen mellom Væretunnelen og Helltunnelen. Eksisterende E6 ble etablert sent på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, og er antatt etablert med drenering og overvannshåndtering basert på den tidens vegnormal tallet var det ikke krav til antall sandfang i serie, og slisset drensledninger kunne i noen tilfeller benyttes for transport av overvann og drensvann mellom sandfang før tilknytning til tett overvannsanlegg. Det ble utført breddeutvidelse på store deler av eksisterende E6 først på 2000 tallet. I forbindelse med breddeutvidelse ble det etablert hjelpesluk i ny grøft med tilkobling til eksisterende sandfang, se Figur 2 for prinsipp. Eksisterende stikkrenner ble antakelig dimensjonert i henhold til vegnormal fra 1980-tallet og i henhold til den tidens krav. Statens vegvesen har ikke rapportert om driftsproblemer på grunn av store overvannsmengder i eksisterende vegbane eller ødeleggelser på E6 i forbindelse med ekstreme nedbørshendelser. Figur 2 Utklipp fra byggeplantegning i 2004 som viser prinsipp for etablering av hjelpesluk i forbindelse med breddeutvidelse av E6. Page 7 of 29

8 3 NEDBØRSFELT OG FLOMAVRENNING Nedbørsfelt med avrenning til stikkrenner for E6 Langs E6 i Malvik kommune er det tolv større bekker som krysser E6, Vegbrubekken, Vikhammerelva, Haugbekken, Sagelva, Sandvikbekken, Midtsandbekken, Svedalsbekken, Grønbergsbekken, Sollielva, Homla, Høybybekken og Hestmarkbekken. Bekkene krysser E6 i kulvert mellom Væretunnelen og Helltunnelen. Hydrologirapport Kryssinger av vassdrag utarbeidet av Asplan Viak i 2014 for reguleringsplan E6 Ranheim Værnes (2016) inkluderer analyse av flomavrenning med 200 års gjentaksintervall for flere av bekkene langs strekningen vist i figur 3, 4, 5 og 6. Analysen indikerer at flere av eksisterende vannkulverter ikke har tilstrekkelig kapasitet i henhold til SVV N200 (2014) til dimensjonering av kulverter som krysser et veganlegg som E6. Grunnlaget i hydraulisk rapport fra 2014 vil bli verifisert i neste planfase med ny simulering av overflateavrenning for nedbørfeltene med tilrenning til stikkrenner. I tillegg til de tolv større bekkene nevnt ovenfor er det i Statens vegvesens database vegkart.no registrert 18 stikkrenner som antakelig leder avrenning fra mindre nedbørfelt/vannveger langs E6 mellom Væretunnelen og Helltunnelen. Avrenning fra disse mindre nedbørsfeltene er ikke analysert. I senere planfase vil flomavrenning fra de mindre nedbørsfeltene bli beregnet. Figur 3 Vikhammerelva. Avgrensninger av nedbørsfelt og feltparametere fra NEVINA. Page 8 of 29

9 Figur 4 Sagelva. Avgrensninger av nedbørsfelt og feltparametere fra NEVINA. Figur 5 Sollielva. Avgrensninger av nedbørsfelt og feltparametere fra NEVINA. Page 9 of 29

10 Figur 6 Høybybekken. Avgrensninger av nedbørsfelt og feltparametere fra NEVINA. Sagelva vannkulvert Som opsjon i konkurransegrunnlaget for E6 Ranheim - Værnes er etablering av overløpsledning ved Sagelva vannkulvert. Sagelva vannkulvert ligger under dagens E6 ved Reitan, og er en 350 meter lang vannkulvert med dimensjon 2000 x 2000 mm. Kulvertkonstruksjonen er vurdert å ha god tilstand. Kapasitetsberegninger fra Asplan Viak sin forprosjektrapport viser at dagens kulvert ikke har tilfredsstillende kapasitet ved 200-års flom, og at en slik situasjon vil føre til oppstuving over dagens E6-nivå. I rapporten nevnes at det i et møte med Staten vegvesen i 2014 ble bestemt at et overløpsrør med dimensjon mm skulle bygges for å gi nok kapasitet i ekstreme flomsituasjoner. Eksisterende kulvert ligger meter under dagens E6, og det vil derfor være hensiktsmessig at et eventuelt nytt overløpsrør legges høyere oppe i fyllingen, slik at gravedybdene reduseres til et minimum. Per dags dato er det ikke bestemt om nytt overløpsrør skal bygges, bygging av nytt overløpsrør vil avklares i senere planfase. Foreløpig plassering av overløpsrør er vist i tegning E6RV-MUL-DW- DRG-CA# og E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Page 10 of 29

11 Flomveger Eksisterende åpne bekker og vassdrag som krysser E6 vil utgjøre flomveger. Nedbørsfeltene vist i kap. 3.1 utgjør flomveger i de forskjellige nedbørsfeltene ved ekstreme nedbørshendelser. I tillegg til stikkrenner vil vegunderganger kunne fungere som flomveger ved ekstreme nedbørshendelser. På delstrekninger med åpen drenering vil de langsgående sidegrøftene ved ekstremnedbør utgjøre flomveg som leder overvann fra vegarealer og sidearealer til stikkrenner/kulverter som krysser E6. Lavpunktområder som er spesielt utsatt for flom, og hvor veg vil utgjøre flomveg, finnes ved Leistadkrysset. Ved Leistadkrysset vil overvann strømme over veg i lavpunkt i vegprofil 2890 dersom lukket drenerings- og overvannsanlegg ikke har tilstrekkelig kapasitet for bortledning av overvann. Overvann i vegbanen vil til slutt ende i Vikhammerelva som vist i Figur 7. Figur 7 Ved Leistadkrysset vil overvann strømme over E6 i lavpunkt i vegprofil 2890 dersom overvannsystemet langs veg overbelastes, vist med grønn linje. Utklipp fra tegn E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Det er også lavpunkt på E6 ved Vuluvegen-kulvert vegprofil ca , Hommelvik vegprofil og ved søndre portal av Helltunnelen vegprofil I disse lavpunktene vil overvann drenere til stikkrenner/vannkulverter dimensjonert for flomavrenning før det eventuelt skulle stuves opp over E6. Page 11 of 29

12 4 OVERVANNSHÅNDTERING OG VEGDRENERING Valg av prinsipp for overvannshåndtering og vegdrenering Ved utvidelse av E6 vil nye kjørefelt i stor grad etableres parallelt med eksisterende kjørefelt. Vegoverbygning med forsterkningslag og frostsikringslag for eksisterende E6 er planlagt beholdt. Dokumentasjon av eksisterende vegoverbygning er ikke tilgjengelig, og endelig valg av prinsipp for langsgående drenering langs E6 kan derfor ikke finne sted før eksisterende vegoverbygning er verifisert og kartlagt i en senere prosjektfase. Basert på tilgjengelig informasjon om grunnforhold, antatt oppbygging av eksisterende E6 og tilgjengelig sideareal planlegges overvannshåndtering og vegdrenering for denne strekningen hovedsakelig med infiltrasjon i åpne dype sidegrøfter og infiltrasjon i sidehelning, se Figur 8. Figur 8 Valg av prinsipp for overvannshåndtering og drenering. Røde linjer indikerer strekning med lukket drenering. Blå linjer indikerer drenering i åpne dype sidegrøfter og på sideterreng. Drenering i dype åpne sidegrøfter og sidehelninger er vurdert som en miljømessig bedre løsning enn konvensjonell ledningsbasert lukket drenering som beskrevet i reguleringsplan fra 2016 for 90 km/t-linjen. Infiltrasjon av forurenset vegvann i åpne sidegrøfter og sidehelninger med egnede filtermasser (se kap. 4.3) vil holde tilbake forurensning. Videre vil infiltrasjon av vegvann i sidegrøfter og i sidehelninger ved normale nedbørsituasjoner gi redusert avrenning til bekker og bidra til å opprettholde den lokale grunnvannbalansen. Ved ekstreme nedbørstilfeller vil bortleding av overvann i dype sidegrøfter og i sidehelninger bidra til å forsinke avrenning og redusere flomtopper i bekker og vassdrag i forhold til ledningsbaserte systemer. Etablering av overvannshåndtering og drenering i åpne sidegrøfter forutsetter tilgjengelig sideareal for etablering av sidegrøfter uten at dette medfører et stort inngrep i sideterrenget eller betydelig beslagleggelse av terreng og dyrket mark. Videre må Page 12 of 29

13 grunnen og vegkonstruksjonen bestå av masser med tilstrekkelig permeabilitet for bortledning av infiltrert overvann i grøfter og vann fra vegens overbygning. Bruk av permeable masser i vegkonstruksjonen for overvannshåndtering og drenering skal ikke påvirke vegens funksjon eller bæreevne. Der overnevnte forutsetninger om sideareal og grunnforhold ikke er tilfredsstillende etableres overvannshåndtering basert på lukket drenering, se Figur 9. Figur 9 Typisk tverrsnitt for lukket drenering. Utklipp fra tegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# For avlastning av sidegrøfter som mottar avrenning fra langsgående skjæringer etableres avskjærende terrenggrøfter i topp skjæring, for prinsipp se Figur 10. Avskjærende terrenggrøfter tilstrebes ført til kryssende stikkrenner. Bunn av sidegrøfter vil bli tilsådd eller erosjonssikret med stein som beskyttelse av underliggende infiltrasjonsmasser og for erosjonssikring. For å unngå erosjon i sidegrøftene vil det også kunne bli etablert terskler i sidegrøftene. Terskler vil redusere hastigheten på vannet samt ha fordrøyende effekt for overvannet. Flomveger som langsgående sidegrøfter, terrenggrøfter og kulverter/stikkrenner som krysser E6 vil bli dimensjonert med valg av returperiode for nedbør i henhold til anbefaling i Statens vegvesen håndbok N200 (juni 2014). Page 13 of 29

14 Figur 10 Avskjærende terrenggrøft på topp av skjæring (Kilde: SVV Håndbok N200). Vegkryss For vegkryss ved Leistad, Reitan, Stav hotell, Svebergkrysset og Hommelvikkrysset er det noen strekninger begrenset tilgjengelig sideareal for etablering av dype sidegrøfter. For eksisterende vegkryssområder er det i dag etablert ledningsbasert lukket dreneringsprinsipp som overvannshåndtering for veg og sideareal, se Figur 11. Lukket dreneringsprinsipp er planlagt videreført i vegkryssområder hvor en ikke har tilstrekkelig areal til åpne dype sidegrøfter. Figur 11 Sandfang tilknyttet eksisterende lukket drenering ved Sveberg (Kilde: Google Street View). Areal og tilrenning fra veg i vegkryssområder, dreneringsprinsipp og behov for oppgradering av eksisterende dreneringssystem vil avklares nærmere i byggeplanfasen. Page 14 of 29

15 Overvannshåndtering Leistadåsen Fra Leistadkrysset ved vegprofil ca (høgbrekk Leistadåsen) er det ikke registrert bekker hvor overvann kan slippes ut. Langs vegprofil ca er det etablert dyp filtergrøft i fot av vegfylling for å lede vegavrenning kontrollert til Vikhammerelva, se Figur 12. Filtergrøft er plassert utenfor sikkerhetssone for å unngå rekkverk. Figur 12 Åpen drenering Leistadåsen. Utklipp fra tegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Overvannshåndtering langs støttemur i Hommelvik Avrenning fra veg i Hommelvik langs vegprofil ca er planlagt ledet til Homla via lukket drenssystem med overvannsledninger og sandfang. Før utslipp til Homla er overvann planlagt ført til supersandfang (supersandfang omtalt i kapittel 4.4) for tilbakeholdelse av forurensning fra vegavrenning, alternativt kan vegvann også renses via sedimentasjonsmagasin. Figur 13 viser tverrsnitt med prinsipp for oppsamling av overvann langs støttemur i Hommelvik. Overvann fra vegbru over Homla vil føres til overvannssystem langs støttemur. Foreslått plassering av supersandfang og sedimentasjonsmagsin er vist i tegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Alternativt kan overvann infiltreres i vegfylling via filtermasser som renser vegavrenning. Dersom infiltrasjonsløsning via filtermasser velges må risiko for oppslamming i vegfylling i løpet av vegens levetid avklares. Endelig valg av overvannshåndtering og renseløsning fra vegavrenning langs støttemur i Hommelvik avklares i senere planfase. Page 15 of 29

16 Figur 13 Dreneringsprinsipp langs støttemur i Hommelvik. Utklipp fra tegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Avrenning til dype sidegrøfter Dype sidegrøfter som mottar avrenning fra veg er planlagt med vegetasjonsdekke og filtermasser med infiltrasjonskapasitet på minimum 10 cm/t, se Figur 14. Forutsatt at filtermassene har god tilstand og avrenning fra to kjørebaner, vegskulder samt gresskledd sideareal på ca. 10 meter har sidegrøften tilfredsstillende infiltrasjonskapasitet for å håndtere lokal avrenning med nedbørintensitet på 8 mm per time. Nedbørintensitet på 8 mm per time tilsvarer et nedbørstilfelle med ca. 2 års gjentaksintervall i Trondheim. Nedbørintensitet over 8 mm per time vil gi avrenning på overflaten i sidegrøften til kulverter og stikkrenner som krysser E6. Planlagt sidegrøft har hydraulisk kapasitet til avrenning fra nedbørstilfeller med gjentaksintervall i henhold til anbefaling i Statens vegvesen håndbok N200 (juni 2014). Erosjonstiltak i sidegrøft må vurderes på de enkelte strekninger med hensyn på langsgående fall og vannmengde. Det vil også bli vurdert å etablere terskler i sidegrøften som energidreper for større vannføringer, samtidig som slike terskler vil bidra til å øke grøftens fordrøyningskapasitet ved flomavrenning. Page 16 of 29

17 Avrenning til sidehelninger Avrenning fra veg som blir tilført til vegfyllinger vil bli ført til en fotgrøft etablert i bunn av vegfylling. Fotgrøft føres fram til eksisterende bekkedrag og overvann vil dermed bli avledet fra ukontrollert avrenning ut på sideterreng/dyrket mark med fare for erosjon. Se Figur 14 for prinsipp. Figur 14 Normalprofil for åpen drenering med infiltrasjon i dype sidegrøfter og i sidehelning. Utklipp fra tegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Avrenning til midtdeler Ny E6 er planlagt med midtdeler på bredde 2 meter som avskjærer og leder bort vegvann mellom nordgående og sørgående kjørebane. Midtdeler er planlagt etablert med dekke av kult eller tilsådd over infiltrasjonsmasser for infiltrasjon av vegvann, se Figur 14. Ved nedbør med intensitet på 8 mm/t har midtdeler større infiltrasjonskapasitet enn tilført vannmengde og disse nedbørstilfellene vil derfor ikke medføre vannføring i midtdeler. Det meste av vegstrekningen mellom Væretunnelen og Helltunnelen har veglinje med ensidig fall, noe som medfører at midtdeler bli tilført vegvann fra en kjørebane med to kjørefelt og vegskulder. I profil ca er det takfall på veg, ved takfall blir overvann fra begge kjørebaner og fire kjørefelt ledet til sideareal for veg. Barfrost eller andre årsaker kan medføre at grøft i midtdeler ikke har tilstrekkelig kapasitet for infiltrasjon, og vegvann kan i disse tilfellene bli stuvet opp i vegbanen eller Page 17 of 29

18 renne over midtdeler til motsatt kjørefelt. Det vil derfor bli etablert infiltrasjonssandfang i midtdeler med opphøyd kuppelrist som vil fungere som et «overløp» dersom infiltrasjon ikke finner sted. Avstand mellom sandfang avklares i byggeplan, men er blant annet avhengig av lengdefall og utforming av midtdeler. Infiltrasjonssandfang vil infiltrere vegvann inn i frostsikringslaget via en perforert drensledning. Fordrøyningstiltak Lukket drenssystem i vegkryssområder tilstrebes ført til nærmeste bekk. Dersom det ikke er bekker å slippe overvannet til vil overvann føres til nærmeste overvannsledning. Ved påslipp av overvann til kommunalt nett må fordrøyningstiltak påregnes. Ved Svebergkrysset ligger det en kommunal overvannsledning med dimensjon Ø600 mm som kan være aktuell for å slippe på overvann. Nedstrøms Hommelvikkrysset ligger det en eksisterende overvannsledning med dimensjon Ø1000 mm som det kan være aktuelt å tilkoble overvann. Foreslått plassering for fordrøyningstiltak ved Hommelvikkrysset er vist på tegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# På Sveberg kan det også bli nødvendig å fordrøye overvann før eventuelt påslipp på lukket overvannsnett. Areal for foreslått plassering av fordrøyningstiltak/sedimentasjonsmagasin på Sveberg er vist på tegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Plassering og type fordrøyningstiltak før påslipp av overvann til kommunalt ledningsnett avklares i senere planfase. Det finnes ulike tekniske løsninger for fordrøyning av overvann. Av lukkede løsninger er store rør av betong eller plastkasetter mest aktuelt. Av åpne fordrøyningsløsninger er åpne dammer og terskler i de langsgående sidegrøftene mulige alternativ. Sidegrøftene vil kunne bidra med betydelig fordrøyningsvolum for avlastning av vegavrenning. Det må legges vekt på at anleggene skal ha tilkomst for drift og vedlikehold. Fordrøyningsbasseng må ha utløpsregulator som sikrer en jevn videreført vannmengde når fordrøyningen er i drift. Page 18 of 29

19 Kontroll av forurensning fra vegvann Det meste av forurensningen fra veg vil være bundet til partikler. Nedbørshendelser under 8 mm/døgn, gjerne benevnt «first flush», medfører vegvann med høy konsentrasjonen av forurensning. Ved å lede vegvann med sedimenter og mikroplast til sidegrøfter med vegetasjonsdekke og egnede filtermasser vil en stor andel av slik forurensning trolig bli holdt tilbake. Intensive nedbørhendelser over 8 mm/time kan gi avrenning til sidegrøfter som overskrider grøftens infiltrasjonskapasitet. Ved disse nedbørhendelser kan vegvann bli ledet i sidegrøften fram til planlagte kulverter og stikkrenner som krysser E6. Slike intensive nedbørhendelser medfører avrenning av vegvann med relativt lav forurensningskonsentrasjon og vil derfor ikke ha vesentlig negativ effekt for resipienten. Figur 15 illustrerer et flytskjema som viser antatt andel forurensning som tilføres resipientene. Dette er benyttet for estimering av antatt totalt tilført forurensning til resipienter fra ny E6 gitt i Tabell 1. Grunnlag for beregning av gjennomsnittlig forurensingsbelastning er fra Statens vegvesen rapport 2004/08 Utslippsfaktorer fra veg til vann og jord i Norge. Statens vegvesen rapport nr. 295 indikerer rensegrad for infiltrasjon i grøfter med infiltrasjonsmasser forutsatt at filtermassene har god tilstand: Suspendert stoff: % Total nitrogen: % Tungmetaller: % Total fosfor: % Figur 15 Flytskjema med forurensningsregnskap for avrenning fra veg til åpne drensløsninger. Page 19 of 29

20 Tabell 1 Spesifikk forurensningsbelastning, rensegrad og tilførsel til resipient etter rensing/filtrering for hele vegstrekning med åpen drenering. Type Utslippsfaktor fra veg Forurensningsbela Forurensingsbela Forurensning med ÅDT = stning fra dagsone stning årlig (kg/km år) langs profil tilført resipient med (kg/år) infiltrasjonsgrøft (kg) Bly (Pb) 0,316 2,38 0,47 Kobber (Cu) 1,15 8,7 1,74 Sink (Zn) 4,28 32,1 6,42 Kadmium (Cd) 0,0085 0,06 0,01 Krom (Cr) 0,114 0,86 0,17 Nikkel (Ni) 0,098 0,74 0,15 Fosfor (P) 3,85 28,92 8,68 Nitrogen (N) 21,38 160,37 96,2 Suspendert stoff (SS) 2 009, , ,05 Page 20 of 29

21 Filtermasser for rensing av vegvann For fjerning av forurensning fra vegvann etableres filtergrøft i sidegrøfter, midtdeler og fyllingsfot med filtermasser som tilfredsstiller anbefaling i Statens vegvesen håndbok N200, se Figur 16. For sidegrøfter med vegetasjonsdekke vil en stor andel av partikler og sedimenter avsettes i bunn av grøften. Vann med finere partikler vil ledes gjennom vegetasjonsdekket til infiltrasjonsmasser som holder tilbake forurensning ved ytterligere sedimentering, adsorpsjon og noe mikrobiell nedbrytning. Midtdeler er planlagt med total bredde på 2,0 meter, og derfor vil infiltrasjonsmasser i midtdeler bli utsatt for en stor overflatebelastning som vil kreve relativt hyppig vedlikehold med utskifting av filtermasser. Overvann i midtdeler vil også kunne ledes via sandfang og drensledning til infiltrasjonsmasser i sidegrøft. Endelig valg av løsning for midtdeler avklares i byggeplanfasen. I fot av vegfyllinger er det planlagt etablert avskjærende grøft som vist i tegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# (normalsnitt åpen drenering type 1 og 2). Bunn av avskjærende grøfter vil bli tilsådd eller erosjonssikret med stein som beskyttelse av underliggende infiltrasjonsmasser og for erosjonssikring. Ved normale nedbørshendelser vil en stor andel av sedimenter og partikler i vegvann som tilføres fyllingsskråning bli avsatt på vegetasjonsdekket i fyllingsskråningen og derfor ikke bli tilført infiltrasjonsgrøft med infiltrasjonsmasser i foten av vegfyllinga. Kun ved intense nedbørshendelser vil grøft i fyllingsfoten bli tilført betydelige vannmengder, og antas derfor at det ikke blir behov for hyppig vedlikehold og utskifting av filtermassene. Filtermassene skal ha infiltrasjonskapasitet > 10 cm/t basert på forslag til dimensjonering og utforming av regnbed for norske forhold. Anbefalt sammensetning av filtermassene er sandmasser med korngradering innenfor rød grensekurve. Det anbefales også iblandet 5 10 volumprosent organisk materiale i øverste 30 cm. Nærmeste grusforekomst er i henhold til løsmassekart ved Hommelvik. Det kan bli aktuelt å legge til ekstra rensetrinn dersom miljørisikovurdering av resipientene viser at dette er nødvendig. Page 21 of 29

22 Figur 16 Korngradering for anbefalte filtermasser i infiltrasjonsgrøft (Kilde SVV N200). Drifts- og vedlikeholdsbehov Det anbefales at filtermassene og vegkantoverflater tilsåes på grunn av tekniske og estetiske årsaker. Vegetasjon vil introdusere en naturlig beskyttelse mot overflateerosjon, samt redusere hastighet på overvann og dermed forbedre infiltrasjon og fangst av sedimenter. Etablert vegetasjon kan motvirke tetting av filtermasser på grunn av utvikling av rotnettverk. Med tanke på filtermassene, vil to prosesser bestemme behovet for utskifting: 1) når kapasiteten til filtermassene for å adsorbere forurensning blir brukt opp 2) når filtermassene blir tette på grunn av blokkering av porene ved sedimenter. Den andre prosessen skjer vanligvis først, og derfor må vedlikeholdet fokusere på det. Frekvensen for utskifting vil i stor grad avhenge av partikkelbelastningen, som igjen avhenger blant annet av overvannmengde og overvannkvalitet. Det antas at utskifting bør skje hvert 5-10 år. Utskiftingen krever at det graves ut de første 5-20 cm, fraktes til godkjent mottak og erstattes med nye rene masser. En utskiftningsdybde på 5-20 cm er bevist nok til å opprettholde infiltrasjonskapasiteten til infiltreringsmassene. Driftsbehov vil være klipping/vedlikehold av tilsådd areal, samt fjerning av løv etc. fra rist, evt. periodevis spyling av infiltrasjonskummer. Vedlikehold av gresshøyder på 100 til 150 mm antas å være ideell for partikulær fangst. Page 22 of 29

23 Rensetiltak lukket drenering Partikkelutskiller (supersandfang) For vegkryssene er det planlagt etablerert lukket drenering tilknyttet nedstrøms resipient eller kommunal overvannsledning. Ved behandling av søknad for utslipp av vegvann kan Fylkesmannen sette krav til utvidet rensing og behandling før utslipp til kommunal overvannsledning eller resipient. Det er begrenset tilgjengelig areal for konvensjonelle sedimenteringsbasseng eller åpne sedimenteringsdammer ved kryssområdene. I tillegg til areal for selve konstruksjonen må det etableres adkomstveg for drift og tømming av anleggene. Flere produsenter har i senere tid utviklet kompakte renseløsninger som kan integreres i sandfang og som har dokumentert renseeffekt, se Figur 17. En slik kompakt løsning kan etableres på et areal som har enkel adkomst for drift og slamtømming fra veg. I tillegg krever en slik renseløsning mindre areal enn ett sedimentasjonsbasseng. Figur 17 Kompakt sedimenteringsbasseng av typen "Supersandfang" (Kilde: leverandøren MFT). Supersandfang som renseløsning for vegvann er aktuell å benytte på steder der overvann slippes til resipient via lukket dreneringssystem. Punktene hvor supersandfang er foreslått etablert er Leistadkrysset, Reitankrysset, Stav hotell, Svebergkrysset og i Hommelvik. Plasseringen og utslippspunkt for overvann er vist på tegning E6RV-MUL- DW-DRG-CA# (Leistadkrysset), E6RV-MUL-DW-DRG-CA# / E6RV-MUL- DW-DRG-CA# (Reitankrysset), E6RV-MUL-DW-DRG-CA# (Stav hotell) og E6RV-MUL-DW-DRG-CA# / E6RV-MUL-DW-DRG-CA# (Hommelvik). Page 23 of 29

24 Sedimentasjonsmagasin Et sedimentasjonsmagasin er også aktuelt for rensing av vegvann. Hovedpoenget er gjennom sedimentasjonsmagasinets utforming og maksimere sedimentasjon av partikler. Sedimentasjonsmagasin består av et forkammer hvor de tyngste partiklene felles ut, og et hovedkammer hvor vannhastigheten er lav nok til at også små og lette partikler synker til bunn/tilbakeholdes. Sedimentasjonsmagasin kan etableres som åpen eller lukket løsning, for prinsipp se Figur 18. Et åpent vått basseng (med permanent vannspeil) kan bidra som et estetisk tilskudd til et område. Ett lukket overvannsbasseng er normalt mindre arealkrevende enn ett åpent vått basseng. Foreslåtte areal som kan være aktuell for sedimentasjonsmagasin er vist på tegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# (Leistadkrysset), E6RV-MUL-DW-DRG-CA# / E6RV-MUL-DW-DRG-CA# (Reitankrysset), E6RV-MUL-DW-DRG-CA# (Stav hotell), E6RV-MUL-DW- DRG-CA# (Sveberg) og E6RV-MUL-DW-DRG-CA# / E6RV-MUL-DW-DRG- CA# (Hommelvik). Omtrentlige arealbehov for sedimentasjonsmagasin er angitt i Tabell 2. Tabell 2 Ca. arealbehov for angitte sedimentasjonsmagasin (antatt 2% av redusert tilrenningsareal). Sedimentasjonsmagasin ca. areal (m2) Leistad 300 Stav 200 Reitan 350 Hommelvik (Høybybekken) 450 Sveberg 800 Hommelvik-krysset 300 Page 24 of 29

25 Figur 18 Prinsippskisse av åpent og lukket basseng. Page 25 of 29

26 TUNNELER Vaskevann og drenering fra tunnel Et separat system for vaskevann og drensvann vil lede avrenning fra Væretunnelen, Stavsjøfjelltunnelen og Helltunnelen. Vann fra vask av tunneler vil bli ledet via kjeftsluk til ledningsanlegg som leder vaskevann til renseanlegg/sedimenteringsanlegg lokalisert i dagsonen utenfor tunnelportalen. Langsgående drensledninger vil samle opp innlekkasjevann fra berggrunnen og lede innlekkasjevann til resipient/vassdrag. Renseløsning for vaskevann dimensjoneres for å håndtere en helvask for tunnelen. Beregnet vannforbruk ved vask av tunnel er basert på tabell 4 fra SVV-rapport nr. 99. Ifølge Statens vegvesen håndbok N500 skal renseløsningen minimum utformes for sedimentering av partikler, nedbrytning av såpe og utskilling av olje. Oljeavskiller skal bygges separat eller som del av renseløsningen. Renseløsning som er planlagt etablert utenfor tunnelene skal være lukket for å forhindre etablering av biota og redusert oppholdstid som følge av nedbør. Detaljering av renseløsning for vaskevann fra tunnel vil bli utført i senere fase. Væretunnelen Samlet lengde på Væretunnelen er ca meter, vegprofil Væretunnelen har høybrekk i ca. vegprofil 3490 som medfører at ca meter drenerer mot Malvik. Beregnet volum til nedbryting/sedimenteringstank for helvask fra den delen av Væretunnelen som drenerer mot Malvik er ca. 120 m³. Foreslått plassering for behandlingsanlegg for vaskevann er vist i tegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Renset tunnelvaskevann er planlagt å slippe ut til Vegbrubekken. Drensvann fra tunnel føres også til Vegbrubekken. Stavsjøfjelltunnelen Samlet lengde på Stavsjøfjelltunnelen er ca meter, vegprofil Stavsjøfjelltunnelen har fall mot Hommelvik. Beregnet volum til nedbryting/sedimenteringstank for helvask fra Stavsjøfjelltunnelen er ca. 170 m³. Foreslått plassering for behandlingsanlegg for vaskevann er vist i E6RV-MUL-DW-DRG- CA# Renset tunnelvaskevann er planlagt å slippe ut til Homla. Drensvann fra tunnel føres til Homla. Page 26 of 29

27 Helltunnelen Samlet lengde på Helltunnelen er ca meter, vegprofil Helltunnelen har høybrekk i ca. vegprofil som medfører at ca meter drenerer mot Malvik. Beregnet volum til nedbryting/sedimenteringstank for helvask fra den delen av Helltunnelen som drenerer mot Malvik er ca. 175 m³. Foreslått plassering for behandlingsanlegg for vaskevann er vist i E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Renset tunnelvaskevann er planlagt å slippe ut til Sandmarkbekken. Drensvann fra tunnel føres også til Sandmarkbekken. Slokkevannsledning for brannvann i tunnel Asplan Viak har utarbeidet eget notat om brannvann i tunneler i forbindelse med reguleringsplan E6 Ranheim-Værnes i Dette brannvannsnotatet sammen med informasjon gitt av Malvik kommune gir grunnlag for vurdering av brannvannforsyning til tunneler. Dagens vannforsyning til brannbekjempelse er basert på transport av vann i tankbiler som kan etterfylles ved Mestas vegstasjon på Leistad. I følge Trøndelag brann- og redingstjeneste (TBRT) er dagens situasjon utfordrende med tanke på å opprettholde en kontinuerlig brannslokking da vannforsyning er basert på tilførsel fra tankbiler. EUs tunneldirektiv angir at det ved tunneler lengre enn 500 meter skal etableres brannvannsuttak i tunnel med avtand på maksimalt 250 meter. Foreløpig brannvannsbehov i tunnelene tilsier uttak 50 l/s. Resttrykk ved uttak av slokkevann bør være mínimum 2 bar. Væretunnelen Det er en kommunal hovedvannledning med dimensjon DN500 ca. 300 meter sør for portal Væretunnelen på Trondheimssiden. Vannledningen er en hovedvannledning fra Trondheim til Malvik kommune. Begge kommunene er positive til uttak for slokkevann til Væretunnelen fra denne hovedvannledning. Nettsimulering og videre detaljering av løsning avklares i byggeplanfasen. Brannvann kan også etableres ved å sprenge ett volum for basseng i tilknytning til ny tunnel. Brannvann kan pumpes fra bassenget. Endelig løsning for brannvann avklares i senere fase. Page 27 of 29

28 Stavsjøfjelltunnelen Det er en kommunal vannledning med dimensjon Ø315 mm ca. 100 meter sør for portal på Svebergsiden. Vannledningen er en hovedvannledning til Hommelvik. Malvik kommune har opplyst at det kan være begrensninger med å tilkoble til nevnte vannledning. Alternativer er vannledning fra Stavsjøen som per i dag er Malvik kommunes reservevannskilde. Vannledning fra Stavsjøen kan miste sin nåværende status og utgå som reservevannkilde. Et annet alternativ er å knytte seg til vannledning ved industriområdet ved Abrahallen. Malvik kommune opplyste i telefonsamtale at ledningsnettet har god kapasitet i området ved Abrahallen. Det er ikke verifisert av Malvik kommune at det er tilstrekkelig kapasitet til uttak 50 l/s mot 2 bar resttrykk i henhold til krav til brannvanndekning i tunnel. Kapasitet og trykkforhold i ledningsnettet må nettsimuleres for å avklare nærmere detaljer. Dette håndteres i byggeplanfasen. Dersom vannledningsnettet ikke kan levere nok slokkevann kan en alternativt etablere egne vannmagasin for slokkevann for å ivareta tilfredstillende vannmengde ved uttak av brannvann til tunnel. Foreslått plassering av vannmagasin i dagen og tilkoblingspunkt til kommunalt nett ved Abrahallen er vist i E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Brannvann kan også etableres ved å sprenge ett volum for basseng i tilknytning til ny tunnel. Brannvann kan pumpes fra bassenget. Endelig løsning for brannvann avklares i senere fase. Helltunnelen Det ligger en kommunal vannledning med dimensjon Ø280 mm i Liavegen ca. 500 meter nordvest for portal på Malviksiden. Eksisterende vannforsyningsnett ved Liavegen har sannsynligvis ikke tilstrekkelig kapasitet til uttak av brannvann til Helltunnelen. I forbindelse med reguleringsplan for veglinje 90 km/t har Malvik kommune tidligere antydet at det sannsynligvis er behov for vannmagasin for uttak av brannvann. Malvik kommune utarbeider nå ett forprosjekt for nytt høydebasseng på ca m³ (Lia høydebasseng) som er planlagt plassert på Geilberget. Nytt høydebasseng vil forsterke kapasiteten i eksisterende vannforsyningsnett. Malvik kommune opplyste i telefonsamtale at de er positive til at brannvann kan forsynes via planlagt høydebasseng på Geilberget. Det er ikke bekreftet fra Malvik kommune at en kan ta ut 50 l/s selv om en etablerer nytt høydebasseng. Planlagt tilkoblingspunkt til kommunal vannledning er i Liavegen og er vist i plantegning E6RV-MUL-DW-DRG-CA# Eksakt tilkoblingspunkt, nettsimulering og videre detaljering av løsning for brannvann til Helltunnel avklares i byggeplanfasen. Det kan også være aktuelt med tilførsel av brannvann fra Stjørdalsiden. Brannvann fra Stjørdalsiden omtales i eget notat i forbindelse med reguleringsplan for Stjørdal. Page 28 of 29

29 5 REFERANSER SVV (2014) Vegbygging. Håndbok N200. Utgitt juni SVV (2016) Vegtunneler. Håndbok N500. Utgitt november LOV Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), Klima- og miljødepartementet. Ikrafttredelse LOV Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven), Olje- og energidepartementet. Ikrafttredelse LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ikrafttredelse Malvik kommunes VA-norm (2007). VA-Norm for kommunale ledningsanlegg. Vedtatt i kommunestyret. Asplan Viak AS (2014). Kryssinger av vassdrag, Hydrologirapport. Dato SVV rapport nr. UTB 2004/08. Utslippsfaktorer fra veg til vann og jord i Norge. Utgitt oktober Paus og Braskerud (2013). Forslag til dimensjonering og utforming av regnbed for norske forhold. VANN, 01 (2013). SVV rapport nr. 99. Estimering av forurensing i tunnel og tunnelvaskevann. Utgitt november Asplan Viak AS (2015). BRANNVANN. Dato EU direktiv for sikkerhet i tunnel 2004/54/EU. Page 29 of 29