Vurderte eksamensbesvarelser i REA3019 Teknologi og forskingslære 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurderte eksamensbesvarelser i REA3019 Teknologi og forskingslære 2"

Transkript

1 Vurderte eksamensbesvarelser i REA3019 Teknologi og forskingslære 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren Det er til sammen seks besvarelser. Her finner du - eksamensveiledning * - forberedelsesdel til eksamen - eksamen *Karakterene er begrunnet ut fra kjennetegn på måloppnåelse i eksamensveiledningen for Spørsmålene fra eksamensoppgaven er gjengitt i matrisene med vurdering av besvarelsen. Forberedelsedel og eksamen V2014 er lagt ved som vedlegg. (Klikk på kandidat) Kandidat A - karakter 6 Besvarelse s. 4 Begrunnelse s. 14 Kandidat B - karakter 5 Besvarelse s. 16 Begrunnelse s. 26 Kandidat C - karakter 4 Besvarelse s. 28 Begrunnelse s. 32 Kandidat D - karakter 6 Besvarelse s. 34 Begrunnelse s. 45 Kandidat E - karakter 3 Besvarelse s. 47 Begrunnelse s. 53 Kandidat F - karakter 2 Besvarelse s. 56 Begrunnelse s. 64 Foreberedelese og eksamen V2014 s. 66 Side 1 av 95

2 Vurdering i Teknologi og Forskningslære 2» Kjennetegnene på måloppnåelse på neste side er hentet fra eksamensveiledningen for På eksamen skal eleven skrive en selvstendig tekst som er et relevant svar på oppgaven. I vurderingen blir det lagt vekt på logisk struktur i teksten og selvstendig bruk av kilder. Det er viktig at alle svarene er begrunnet, og at resonnementene kommer tydelig fram. Svarene bør ikke ha stikkordsform. Eleven vil ikke tjene på å skrive svært langt. Et kort og klart svar er ofte bedre enn et langt og utflytende svar. Dersom det viser seg at oppgaveteksten kan tolkes på flere måter, vil sensorene være åpne for rimelige tolkninger. Det skal være mulig å oppnå høyeste karakter selv om det forekommer feil, eller om besvarelsen har noen ufullstendige svar. Hvis feilen fører til en enklere løsning eller gir et urimelig svar som eleven burde kommentert, bør dette tas med i vurderingen. Ved sentralt gitt skriftlig eksamen skal hvert prøvesvar sensureres av to sensorer. Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget Sensur og sensorskolering Alle sensorer i faget inviteres til sensorskolering. Formålet med sensorskoleringer er at sensorene skal oppnå et tolkningsfellesskap som kan være med på å ivareta en mest mulig rettferdig vurdering. Med «tolkningsfellesskap» brukt til sentralt gitt eksamen mener vi en felles forståelse blant sensorene av hva som kreves av elevene til eksamen. Eksamenskarakteren skal ikke være avhengig av hvilke sensorer som har vurdert besvarelsen. På sensorskoleringene bruker sensorene et utvalg reelle eksamensbesvarelser som utgangspunkt for å diskutere hvilken kompetanse eksamensbesvarelsene viser, og hvilken karakter den enkelte eksamensbesvarelsen skal ha. Tolkningsfellesskapet fra sensorskoleringen legger føringer for karaktersetting av alle eksamensbesvarelsene i faget. Side 2 av 95

3 Kjennetegn på måloppnåelse i Teknologi og forskningslære 2 Kompetanse Sentrale begrep Naturvitenskapelige metoder, analyse og vurderinger Beskrivelse av karakteren 2 - bruker faglige begreper på en enkel måte - bruker matematikk til å presentere observasjons--- og tallmateriale og trekker enkle konklusjoner ut fra dette - setter seg inn i et forskningsprosjekt og gjør på en forenklet måte rede for planlegging og gjennomføring av prosjektet - beskriver på en forenklet måte hvordan et forskningsprosjekt kan virke inn på samfunnet - identifiserer etiske og miljømessige problemstillinger i en gitt forskningscase Beskrivelse av karakterene 3 og 4 Eleven - definerer og forklarer de viktigste faglige begrepene og bruker dem i relevante eksempler - bruker matematikk til å bearbeide og presentere observasjons--- og tallmateriale på en enkel måte og trekker konklusjoner ut fra dette - setter seg inn i et forskningsprosjekt og gjør rede for planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjektet - forklarer sammenhenger mellom resultatene i forskningsprosjekter og endringer i samfunnet - identifiserer og gjør på en enkel måte rede for ulike etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til en gitt forskningscase Beskrivelse av karakterene 5 og 6 Eleven - definerer, forklarer og viser sammenhenger mellom faglige begreper og bruker dem på en presis måte i relevante eksempler - bruker matematikk til å bearbeide og presentere observasjons--- og tallmateriale på en hensiktsmessig måte og trekker begrunnede konklusjoner ut fra dette - setter seg inn i et forskningsprosjekt og vurderer på en kritisk måte kvalitet i planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjektet - forklarer og drøfter verdien av sammenhenger mellom resultatene i forskningsprosjekter og endringer i samfunnet - identifiserer, analyserer og drøfter ulike etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til en gitt forskningscase - presenterer fagstoff med et hverdagslig språk - presenterer fagstoff på en strukturert måte med et faglig språk - presenterer fagstoff på en strukturert måte, med et presist faglig språk Kommunikasjon - bruker kilder uselvstendig og med mangelfulle henvisninger - refererer og siterer relevante kilder, og kildene er identifiserbare - bruker relevante kilder på en kritisk og etterprøvbar måte med korrekte kildehenvisninger - presenterer observasjoner og tallmateriale på en forenklet måte - presenterer observasjoner og tallmateriale på en strukturert måte - presenterer observasjoner og tallmateriale på en hensiktsmessig og strukturert måte Side 3 av 95

4 Eksamensdato: Ark.nr: 1 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære Skolens navn: Fagkode: REA3019 Eksamensbesvarelse A (alternativ A) karakter 6 Oppgave 1 Alternativ A a) Artikkelen fra forskning.no, en offentlig finansiert nettside, har som hensikt å opplyse folket om ny forsking og forskningsrelaterte nyheter. Journalisten, Marianne Nordahl forholder seg objektiv og kritisk til forskningsresultatet. Hun legger frem resultatene før hun videre trekker frem mulige feilkilder og oppsøker en spesialist innenfor syklig fedme, for å videre kommentere forskningsresultatene. Problemstillingen rundt doseringen av resveratrol til mennesker og manglende kunnskap rundt eventuelle bivirkninger er kritiske elementer om kommer fram i artikkelen. Hun gjengir også kildene til den informasjonen hun kommer med. 1 Reklameannonsen fra Nutracare har som hensikt å selge et produkt. Resvaratrol framstilles som et farefritt produkt med kun positive effekter. Nutracare legger fram hypoteser som ikke er blitt bekreftet og fremstiller det som vitenskapelige fakta. Annonseteksten spiller i stor grad informasjon rundt det franske paradokset som mange flere kritiske kilder mener er hypet opp. 2 3 Reklameannonsen påstår at kliniske studier beviser de påståtte effektene, men gjengir ikke noen kilder slik at forbrukeren kan undersøke videre. Det er tydelig at Nutracare er ute etter profitt, som ikke nødvendigvis er galt, så lenge forskningen støtter utalenes og produktet ikke er farlig for mennesker å innta. 1 Hanne Østli Jakobsen, forskning.no, publisert , nedlastet Karoline Flåm, vg.no, publisert , nedlastet Leni Aurora Brækhus, abcnyheter.no, publisert , nedlastet Side 4 av 95

5 Eksamensdato: Ark.nr: 2 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære Fagkode: REA3019 Skolens navn: b) I den første fasen av forsøksplanen min hadde jeg fortsatt forsøket på primater, dette for å sjekke om stoffet gir ønsket effekten, hvordan stoffet brytes ned i kroppen, utskillelse, eventuelle bivirkninger og effekten det har på organene. Primater, deriblant lemurer, er egent til dette fordi de er evolusjonært beslektet med mennesket. 4 Dette vil ikke si noen om den potensielle effekten det har på som vektreduksjonsmiddel på mennesker, men vil sikre forsøkspersoner bedre, fordi man kan oppdage eventuelle bivirkninger. Når stoffet er klarert for testing på mennesker hadde jeg startet fase 2 av forsøksplanen min. I dette forsøket har jeg en homogen gruppe, altså en gruppe mennesker som skal være mest mulig lik hverandre for å unngå feilkilder. Gruppen er bestående av 200 frivillige overvektige menn og kvinner i en 50% fordeling. For å bevare gruppens homogenitet ville alderen på alle forsøkspersonene være mellom år og de ville bli satt på en identisk diett og treningsprogram, slik at eventuelt vekttap kan spores tilbake til medikamentet og ikke variasjoner i livstil. 5 Forsøket ville blitt gjennomført som en dobbelblindtest, for å unngå at mine, som forsker og forsøkspersonenes forutinntatte meninger skulle påvirke forsøkets resultater. En dobbelblindtest innebærer at forsøkspersonene ikke vet om de har fått placebo eller virkestoffet og at jeg som forsker ikke vet hvem av gruppene som får hva. Forsøkspersonene ville bli delt i 2 grupper, en testgruppe og en kontrollgruppe, med lik fordeling av menn og kvinner. Testgruppen får resveratrol og kontrollgruppen får et placebo uten resveratrol. Forsøkspersonene blir veid før og etter testperioden, men får også jevnlig legesjekk under testperioden der alle plager blir notert ned. Hvis det viser seg at 5% av testgruppen har mageproblemer, er dette kanskje en mulig bivirkning av resveratrol. 4 Forfatter ikke oppgitt, wikipedia.no, publisert 5 Ragnar Fjelland, Innføring i vitenskapsteori, Universitetsforlaget, 6. Opplag 2009 Side 5 av 95

6 Eksamensdato: Ark.nr: 3 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære Fagkode: REA3019 Skolens navn: c) Et av de viktigste etiske spørsmålene er om verdien vi får igjen fra produktet, veier opp for de eventuelle plagene dyrene i dyreforsøkene går igjennom. Sannsynligvis vil helsekostnæringen ha en stor verdiskapning fra et produkt som dette, men er dette tilstrekkelig til å forsvare forsøk på dyr? De fleste ville nok ha større forståelse for dyreforsøk i utviklingen av en kreftmedisin. Dette er en sykdom som i mindre grad skyldes livstil en fedme, dessuten kan de fleste tilfeller av overvekt løses uten medisinsk hjelp. På en annen side, i flere land er fedme en av de store nye helseutgiftene. Ikke bare ekstrem fedme men også fedmerelaterte sykdommer som hjerte og karsykdommer, som koster samfunnet penger. Utfra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det være gunstig å forske på resveratrol med hjelp av dyreforsøk. Hvis man skal drive et klinisk forsøk på mennesker er det et etisk dilemma, der man må veie faren man setter forsøkspersonene i opp imot verdiene det skaper for samfunnet. Hvis stoffet er relativt trygt og man ikke har noen antydning til farlige bivirkninger, samtidig som verdien er stor for samfunnet. Kan man gjennomføre det kliniske forsøket. Men hvis det er stor usikkerhet rundt farlige bivirkninger og stoffet ikke er trengs for å redde liv, men for eksempel er ny type deodorant, er kanskje ikke et klinisk forsøk etisk forsvarlig. 6 Et annet perspektiv er hvis stoffet har stor effekt, så er det tenkelig at det kan bidra til å øke det kroppspresset vi ser i dagens samfunn. Hvis det finnes en enkel løsning for å bli tynn, blir det muligens mindre aksept for å være overvektig. 6 Ragnar Fjelland, Innføring i vitenskapsteori, Universitetsforlaget, 6. Opplag 2009 Side 6 av 95

7 Eksamensdato: Ark.nr: 4 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære Fagkode: REA3019 Skolens navn: d) Test gruppen går mer ned i vekt enn kontrollgruppen. De som veier mest i testgruppen vil miste mest vekt Kvinner i testgruppen vil gå ned mer enn kvinner i kontrollgruppen. Menn i testgruppen vil gå ned mer enn menn i kontrollgruppen. Hvis man tar i forbehold at forsøket er blitt gjennomført uten feilkilder, at forsøksgruppen var homogen og at variablene er under kontroll kan man prøve å falsifisere hypotesene. Kvinner i testgruppen vil gå ned mer enn kvinner i kontrollgruppen. Hvis man ser på modellen fra forsøket kan man fort falsifisere denne hypotesen. Damene i testgruppen gikk i gjennomsnitt opp 0,36 kilo mens kvinnene i kontrollgruppen gikk i gjennomsnitt ned 4,56 kilo Menn i testgruppen vil gå ned mer enn menn i kontrollgruppen. Denne hypotesen holder vann da menn i testgruppen gikk ned 2,83 kilo mens menn i kontrollgruppen gikk opp 1,6 kilo. Det er uvisst hvorfor stoffet virket for mennene og ikke kvinnene, hvis vi antar at variablene er under kontroll, skyldes det kanskje at stoffet fungerer kjønnsbestemt. I modellen nedenfor kan man se det gjennomsnittlige vekttapet til forsøkspersonene i de respektive gruppene og kjønnene. 2 1 Vekttap (kg) Gruppe 1 Gruppe 2, menn Gruppe 1, kvinner Gruppe 2 Gruppe 2 menn Gruppe 2 kvinner Vekttap (kg) Side 7 av 95

8 Eksamensdato: Ark.nr: 5 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære Fagkode: REA3019 Skolens navn: Oppgave 2 a) International dental conference Singapore 2014 Bakgrunnen for dette forsøket var ett ønske om å undersøke hvorvidt syre alene fører til en langvarig demineralisering av tennene og munnens evne til å nøytralisere syreangrep ved hjelp av spyttproduksjon. Gjennom media og andre kanaler får en mange forskjellige råd angående munnhygiene. Ut fra relevante fagkilder bygde vi våre hypoteser på våre egne forutinntatte oppfatninger i kombinasjon med fagteori vi tilegnet oss ved hjelp av odontologibaserte kilder. Ved hjelp av en digital ph-måler gjennomførte vi et forsøk der vi analyserte ph verdiene spyttprøver tatt med 2 minutters mellomrom etter et større inntak av av sitronsyre. Resultatene vi fikk gjennom denne undersøkelsen var slående og avkreftet langt på vei to av våre hypoteser. Sitronsyre hadde ingen vesentlig effekt på ph munnhulen, etter 15 minutter hadde munnens naturlige forsvar mot syre gjenopprettet normal ph balanse. Konklusjonen vi trakk fra dette forsøket var et ph verdien til matvaren vil til liten grad spille inn på demineraliseringen av tennene, med mindre man inntar den syreholdige matvaren over en lengre tidsperiode. Andre faktorer som innhold av fruktsukker og klebrighet vil i mye større grad spille en rolle. Side 8 av 95

9 Eksamensdato: Ark.nr: 6 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære Fagkode: REA3019 Skolens navn: b) I det siste har det kommet flere kritiske spørsmål og innvendinger på forskningen min angående syres innvirkning på demineralisering av tenner. Det meste av kritikken er rettet mot det metodiske og premisset for forsøket. Først skal jeg ta for meg kritikken som er rettet mot metoden, før jeg forklarer hvorfor vi valgte å se spesielt på syres påvirkning på tennene. Mye av kritikken rundt forsøket fokuserer på det lave antallet forsøkspersoner som var med i undersøkelsen. Det er sant at studiet inneholdt få forsøkspersoner og kan derfor være preget av feilkilder koblet til variasjoner hos den enkelte forsøkspersonen. Jeg og min forskerkollega bestemte oss for 4 forsøkspersoner, både på grunn av manglende finansiering til innkjøp av sitroner og mangel på forsøkspersoner som var villige til å gjennomføre sitronsaftdrikking og koppspytting. Dette veide vi opp med å gjennomføre forsøket flere ganger med vær forsøksperson, i alt 5 ganger, noe som ga oss 20 målinger til sammen. Vi føler at resultatet fra forskningen er såpass konsis at konklusjonen vår, om munnens evne til å nøytralisere seg selv, står sterk. Dette fordi alle de 20 målingen viste den sammen kurven i munn ph og under alle forsøkene var ph i munnen tilbake på normale nivåer etter 15 min Når det kommer til det kritikerne kaller et lite helhetlig bilde av ph balanse i munnen etter et måltid var forsøket aldri ment å gi noen generelle resultater når det kommer til mat og demineralisering av tennene. Da vanlig mat inneholder mange forskjellige elementer som påvirker nettopp dette, slik som sukker, klebrighet og ph. Vi var bare interessert i å utforske ett av disse elementene, nemlig ph. Derfor valgt vi å drikke sitronsyre, istedenfor å spise et fullverdig måltid for å så måle resultatene tiden etter dette. Jeg håper jeg har klarnet opp i noe av misforståelsene og kritikken som har vært rettet mot mitt forsøk. Hilsen XXX Side 9 av 95

10 Eksamensdato: Ark.nr: 7 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære Fagkode: REA3019 Skolens navn: c) For å sikre kvaliteten til forskningen er det viktig at den blir utsatt for kritikk. Hvis man bare sitter alene med forskningen sin er det lett å miste den vitenskapelige innstillingen, nettopp fordi det kan være vanskelig å være kritisk til seg selv og sitt eget arbeid. Debatt rundt resultatene og en kritisk holdning er også viktig for å oppdage forskere som fabrikkerer resultater eller driver med andre akademiske lovbrudd. Dette gjør at det er nødvendig for forskere å samarbeide og kritisere. For eksempel, før forskning kan bli publisert i vitenskapelige tidsskrifter må de gjennom en fagfelle vurderinger. Da leser andre forskere på samme felte over din artikkel å sjekker at den holder vitenskapelig standard, de sjekker blant annet at det ikke er svakheter i metoden. Et annet eksempel er når man tar en grad ved universitetet, Ved en doktorgrad er man nødt til å forsvare doktoravhandlingen sin foran et panel av forskere. Hvis forskningen ikke er åpen for kritikk fra andre forsker mangler man en viktig kvalitetssikring av forskningen, i tillegg til dette kan ikke andre forskere benytte seg av din forskning for å bygge videre på eventuelle teorier eller benytte den til innovasjon. d) Forskningsresultater formidles via flere kanaler, det kan skje via populærvitenskapelig publikasjoner, konferanser og internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Vitenskapelige artikler publiseres ofte i vitenskapelige tidsskrifter, slik som Nature og Science, disse to er også noen av de mest anerkjente tidsskriftene. En artikkel publisert her vil bli ansett som gjevt i forskningsmiljøet. Men ikke alle formidlingsformer gir like stor annerkjennelse. En publikasjon i et populærvitenskapelig blad, som for eksempel Illustrert Vitenskap, vil ikke bli ansett som like gjevt. Dette skyldes mest sannsynlig graden av kritisk vurdering før en artikkel kan bli publisert. I vitenskapelige tidsskrifter må artikkelen gjennom en fagfelle vurdering der andre forskere vurderer den vitenskapelige verdien. Et populærvitenskaplig blad vil sannsynligvis publisere interessante artikler som bidrar til å selge magasiner. Andre ting som spiller inn er bladet annerkjennelse. Et blads annerkjennelse blir ofte målt i hvor mange ganger det blir sitert av andre forskere. Side 10 av 95

11 Eksamensdato: Ark.nr: 8 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære Fagkode: REA3019 Skolens navn: e) Finansiering av forskningen kommer fra mange forskjellige kanaler både offentlig og privat. Hva salgs type forsking det er spiller ofte en rolle i hvor pengene kommer fra. Grunnforskning er forskning som har som hensikt å finne ny kunnskap. Uten noen agenda om å umiddelbart tjene penger på resultatet av forskningen og blir derfor ofte finansiert av det offentlige og veldedige stiftelser. Grunnforskning kan for eksempel være forskning på mørk materie eller forskning på kvantefysikk. Det har ingen anvendelse i dag, men i fremtiden kan vi få bruk for det. Denne typen forskning foregår ofte på universiteter, offentlige forskningsinstitusjoner og store internasjonale forskningssamarbeid som for eksempel CERN. En av fordelene med offentlig og ideell finansiering er at forskningen ikke styres av penger, trender eller behov, men kan utvikle seg fritt. Offentlig finansiert forskning har også som krav at det skal publiseres, noe som gjør det mulig for andre å bygge videre på og kritisere forskningen. Anvendt forskning er forskning som har i hensikt å anvende grunnforskningen til å skape et produkt eller en løsning på et problem, rent praktisk. Et eksempel på anvendt forskning kan for eksempel være, forskningen på 1900tallet der man benyttet seg av kunnskapen man hadde kommet fram til rundt radioaktive materialer og kjernekraft, å anvendte dette til å skape en energikilde. Kjernekraftverk. Både det offentlige, forskningsinstitusjoner og næringslivet bedriver denne typen forskning. Ofte finansierer næringslivet forskning ved universitetene, men de driver også med forskning på huset. Det kan være stor økonomisk fortjeneste involvert i anvendt forskning og næringslivet publiserer sjeldnere sine resultater, da dette er bedriftshemmeligheter som gir de konkurransefortrinn. En fordel med at næringslivet er involvert er at de kan spytte in mer penger enn det offentlige i spesifikke forskningsprosjekter. Side 11 av 95

12 Eksamensdato: Ark.nr: 9 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære Fagkode: REA3019 Skolens navn: Utviklingsarbeid er forskning som retter seg mot å fremstille nye eller forbedrede materialer, innretninger eller løsninger. Denne forskningen videreutvikler allerede eksisterende anvendt forskning. Eksempler på dette kan være forskningen som prøver å skape en mest mulig drivstoff effektiv motor eller utvikling av en best mulig blender. Denne forskingen blir i stor grad ledet an av næringslivet, selv om offentlige institusjoner også bedriver denne typen forskning. Forskningen ofte kalt FoU (Forsking og utviklingsarbeid) og blir i enda større grad hemmeligholdt da den gir mulighet til økonomisk fortjeneste og konkurransefortrinn. Hvor kommer pengene fra? Statlig finansiering direkte til universitetene, høyskoler og institusjoner kommer fra en basebevilgning i statsbudsjettet. Dette skal gå både til drift og forskning. Jo større basebevilgning dess mer fri forskning og grunnforskning er det rom for. Norges forskningsråd får også penger fra staten, dette er penger forskere kan søke på, for å realisere et forskningsprosjekt. Forsker henter også ut penger fra EUs forskningsfond. Næringslivet finansierer forskning på flere ulike måter. De har forskning på huset i bedriften, de kan også kjøpe oppdragsforskning fra et universitet, høyskole eller institusjon, eller de kan gi penger til forskningsrådet slik at institusjoner kan søke seg til disse pengene. Kildeliste Hanne Østli Jakobsen, forskning.no, publisert , nedlastet Leni Aurora Brækhus, abcnyheter.no, publisert , nedlastet Karoline Flåm, vg.no, publsert , nedlastet Ragnar Fjelland, Innføring i vitenskapsteori, Universitetsforlaget, 6. Opplag 2009 Forfatter ikke oppgitt, wikipedia.no, publisert , siste endring , nedlastet Forfatter ikke oppgitt, produsert av Utdanningsdirektoratet, Forberedelse REA3019 Teknologi og Forskningslære 2, publisert , nedlastet Side 12 av 95

13 Eksamensdato: Ark.nr: 10 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære Fagkode: REA3019 Skolens navn: Side 13 av 95

14 Begrunnelse for karakteren besvarelse A Oppgave 1A a) Drøft hvordan forskningsresultater fra forsøk med resveratrol formidles og brukes av journalisten på forskning.no og av helsekostprodusenten som presenterer salgsproduktet resveratrol. Kort, konsist og veldig godt oppsummert om formidling. Gir referanser på en etterprøvbar og god måte. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og på en kritisk måte vurdere kvalitet i planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen. Eleven kan identifisere, analysere og drøfte ulike etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til en gitt forskningscase b) - Studien har noen svakheter, for eksempel at forskerne er usikre på hvilken dose som er riktig, og hvor mye dyrene fikk i seg, sier Handeland. Skisser en videre forsøksdesign (plan) der du undersøker en potensiell effekt av resveratrol brukt som middel til vektreduksjon hos mennesker. c) Hvilke etiske problemstillinger ser du i forsøkene som er omtalt i artikkelen? I framtiden kan det tenkes at man vil gjøre forsøk med resveratrol på mennesker. Hvilke ytterligereetiske problemstillinger kan da være aktuelle? d) På forberedelsesdagen fikk du utlevert en tabell/ et excel-regneark (tabell 1) med resultater fra et forsøk med et påstått slankemiddel. Sett opp noen relevante hypoteser utfra materialet du fikk utlevert. Ta for deg to av hypotesene, og vurder om de kan styrkeseller forkastes. Bra forsøksoppsett, nevner dobbel blindtest. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og på en kritisk måte vurdere kvalitet i planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen Veldig bra. Greie etiske problemstillinger nevner blant annet kroppspress. Måloppnåelse: Eleven kan identifisere, analysere og drøfte ulike etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til en gitt forskningscase Fine hypoteser. Gjennomfører analyser i forhold til hypotesene. Besvarelsen hadde vært bedre dersom kandidaten også hadde brukt usikkerhet og argumentert for eller imot at resultatene viser statistisk signifikante forskjeller. Datamaterialet testes på en enkel måte. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å bearbeide og presentere observasjons - og tallmateriale på en enkel måte og trekke konklusjoner fra dette Oppgave 2 a) Du ønsker å presentere Teknologi og forskningslære 2-prosjektet ditt på en internasjonalkonferanse innen ditt fagfelt i Singapore. Lag en kort beskrivelse (maks en halv side) av forskningen din som gjør at lederne for konferansen ønsker å invitere deg. b) Du ble invitert til konferansen og presenterte prosjektet ditt. Det var stor interesse for det du hadde gjort, men du ble møtt med mange kritiske spørsmål og innvendinger mot forskningen din. I ettertid føler du en sterk trang til å ta til motmæle, og skriver et konsist og vitenskapelig innlegg på diskusjonsforumet til konferansen, der du argumenterer for at arbeidet ditt holder mål. Grei beskrivelse. Eleven kunne forbedret beskrivelsen ved å spisse det litt for å skape større interesse. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å bearbeide og presentere observasjons - og tallmateriale på en hensiktsmessig måte og trekke begrunnede konklusjoner ut fra dette. Veldig bra forsvar. Eleven argumenterer veldig godt for at eget arbeidet holder mål, og har plukket ut gode og relevante svakheter ved eget arbeid. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og på en kritisk måte vurdere kvalitet i planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen Side 14 av 95

15 Skriv dette innlegget. Innlegget skal være på maks 1 side. c) Hvorfor er kritisk vurdering og argumentasjon viktig innen vitenskap og forskning? d) Gi eksempler på hvordan forskningsresultater formidles. Noen formidlingsformer gir større vitenskapelig anerkjennelse enn andre. Hva tror du kan være årsakene til det? e) Hvor foregår det forskning, og hvordan finansieres den? Greit om fagfellevurdering og kritisk vurdering. Måloppnåelse: Eleven kan definere, forstå og se sammenhenger mellom faglige begreper og bruke dem på en presis måte i relevante eksempler Elevene har tatt med at det er forskjeller i kvalitet på publikasjoner og nevner flere typer. Måloppnåelse: Eleven kan definere, forstå og se sammenhenger mellom faglige begreper og bruke dem på en presis måte i relevante eksempler Veldig bra om forskning. Kandidaten nevner flere typer forskning, hvem som driver dette og nevner også relevante finansieringskilder. Måloppnåelse: Eleven kan definere, forstå og se sammenhenger mellom faglige begreper og bruke dem på en presis måte i relevante eksempler Helhetsvurdering: karakter 6 Besvarelsen er helhetlig vurdert og viser særdeles god kompetanse i faget. Kandidaten viser stor faglig oversikt og innsikt på en logisk og systematisk måte, viser god kildebruk og har gode og relevante eksempler. Måloppnåelse: Eleven kan presentere fagstoff på en strukturert måte, med et presist faglig språk bruker relevante kilder på en kritisk og etterprøvbar måte med korrekte kildehenvisninger presentere observasjoner og tallmateriale på en hensiktsmessig og strukturert måte Side 15 av 95

16 Eksamensdato: Ark.nr: 1 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære 2 Skolens navn: Fagkode:REA3019 Eksamensbesvarelse B (alternativ A) karakter 5 Oppgave 1 Alternativ A a) Resveratrol er et stoff funnet naturlig planter med den egenskapen at den skal beskytte planten mot sykdommer. Enkelte forskere hevder kan forlenge livet samt ha positive virkninger mot hjerte og-karsykdommer. Forskning.no og helsekostprodusenten presenterer forskningsresultater på dette stoffet svært ulikt. Forskning.no er en portal for videreformidling av forskningsresultater av både eldre og nyere forskning. Det er derfor naturlig at forskning.no er vitenskapelige i sine artikler, altså holder seg bla. grundige, objektive, saklige, udogmatiske men også kritiske. Deres oppgave er å vise og presentere forskningsresultater fra begge sider, trekke frem annen forskning som enten underbygger eller overbygger disse forskningsresultatene. I deres artikkel har de altså videreformidlet forskningsresultatene og aktivt oppsøkt ekstern kompetanse som kan ha motstridene meninger ved å fremlegge andre resultater. De inviterer på mange måter til en vitenskapelig debatt som er opptatt av nøyaktighet. Helsekostprodusenten har valgt en helt annen tilnærming enn forskning.no. Helsekostprodusenten er naturlig nok ute etter å tjene penger på et slikt produkt som inneholder stoffet, og fremstiller forskningsresultatene som er kommet frem som faktiske og sanne. Helsekostprodusenten er på mange måter det motsatte av vitenskapelig. De stiller seg ikke kritiske til de resultater som fremlegges og har heller ikke en objektiv oppfatning av resultatene. Det må også nevnes at dette stoffet resveratrol altså selges gjennom helsekosten og ikke legemiddelfirmaer. Dette er fordi bruk av stoffet på mennesker ikke er godkjent, da det ikke har vært kliniske forsøk som det hevdes i annonsen. Fra kliniske forsøk til et faktisk medikament bruker legemiddelfirmaene som regel 10 år. Om stoffet faktisk er blitt klinisk testet og resultatene fremlegger som positive for bruk for mennesker kommer heller ikke frem. Helsekostprodusenten nevner heller ikke de negative bivirkningene som Martin Hadeland på Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold - Det er bivirkningene man må være oppmerksom på hvilke bivirkninger som kan komme på molekylært nivå, og ved hvilken dose dette skjer sier han. i Side 16 av 95

17 Eksamensdato: Ark.nr: 2 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære 2 Fagkode:REA3019 Skolens navn: b) Dersom jeg ville undersøkt en potensiell effekt av resveratrol brukt som middel til vektreduksjon hos mennesker ville jeg i første omgang gjennomført ny undersøkelse på lemurer og vente med kliniske undersøkelser, i påvente av nye resultater. Jeg kan muligens benytte meg av dyreforsøk på andre arter som for eksempel også er primater og i slekt med mennesket. Det jeg er ute etter, mitt mål vil være å finne riktig dose med reservatrol skalert ned for denne arten gitt at stoffet faktisk har en effekt på vektreduksjon. Jeg må aller først på bakgrunn av de feilkilder og variabler som kommer frem i artikkelen ta utgangspunkt i å eliminere dette fra mitt forsøk. Disse feilkildene er kontrollerte doser (skalere) og kontrollere hvor stor dose dyrene faktisk får i seg. Altså må jeg operere med dosering i ulike størrelser samt sørge for at stoffet kommer i en mer konsentrert form slik at forsøksdyrene får i seg den mengden stoff de skal ha og dette ikke på ny blir en feilkilde. Antallet dyr i de ulike forsøksgruppene må også være like. Jeg bruker 20 dyr på hver gruppe. Gjerne færre for å unngå unødvendig mengder dyr av etiske årsaker. Metoden som jeg bruker vil være dobbelblindest, altså en metode hvor hverken jeg som forsker eller mine medhjelpere er klar over hvilken av forsøksgruppene som blir gitt hva (baseres på koder). Jeg vil altså være avhengig av en ekstern kontrollperson. På denne måten vil jeg ikke ha mulighet til å stille meg subjektiv til om stoffet faktisk fungerer i den gitte dosen/ har noen virkning i det hele tatt. Jeg deler altså forsøksdyrene (en bestemt art- lemurer) inn i for eksempel. 5 grupper. 1 gruppe placebo 2 gruppe 200 mg per kilo dyr (samme verdi som tidligere forsøk) 3 gruppe 300 mg per kilo dyr 4 gruppe 400 mg per kilo dyr 5 gruppe 500 mg per kilo dyr Videre tester jeg ut dette og gir stoffet til dyrene i konsentrert form over en gitt tidsperiode. Så etter alt det praktiske henter jeg inn data for så å analysere dette og se dette i forhold til mitt utgangspunkt som er hypotesen. Var resultatene som forventet? Stemmer hypotesen min, eller må den falsifiseres? Side 17 av 95

18 Eksamensdato: Ark.nr: 3 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære 2 Fagkode:REA3019 Skolens navn: Dersom hypotesen min stemmer kan jeg bruke den til å utarbeide en ny! Hvordan kan jeg skalere stoffet til mennesket? Er det på tide å søke om å gjennomføre en klinisk undersøkelse? Osv. c) Etiske problemstillinger vil si problemstillinger eller problemer som er knyttet opp til etikk og moral altså hva som er rett og galt. Disse problemstillingene er ofte vanskelige beslutninger og handlinger som er utfordrende å ta stilling til. I artikkelen kommer det frem flere slike etiske problemstilling deriblant den aller tydeligste, dyretesting. Dyretesting blir i dag sett på som nødvendig for fremdrift i forskning. Dette er fordi det nærmest kreves at nye stoffer på forhånd er testet på andre grupper (dyr) før kliniske tester og undersøkelser. Dette er vanskelig fordi mennesker bruker dyr til forskning som kan føre til ukjente konsekvenser ofte avlivning for dyrene. Ikke minst at mennesker bruker dyrene til utvikling for sitt eget beste. Dette kan knyttes videre til en annen etisk problemstilling i som kommer frem i artikkelen. Som skrevet over bruker vi/forskere dyr til utvikling av medikamenter etc. som skal hjelpe mennesker. Dyrene i dette forsøket testes for et mulig slankemiddel. Det er ikke snakk om sykdommer som kreft eller uhelbredelige tilstander, men en tilstand som menneskeheten selv har plassert seg i. I artikkelen kommer det frem at dyrene spiste mindre enn tidligere selv om de var på det stedet i syklusen hvor de skulle legge på seg. Forskerne forklarer at de ikke vet om det var at stoffet faktisk hadde en effekt, eller om det var lukten av stoffet som gjorde at de ikke ønsket å spise maten. Altså blir denne forskningen en form for tvungen slanking av dyr hvor dyrene ikke har mulighet til å samtykke om de ønsker å være med i forskningen slik som mennesker kan. En etisk problemstilling som kan bli aktuell i fremtiden dersom stoffet skal testes på mennesker er fokuset på menneskekroppen, altså ideal menneskekroppen. Vi lever allerede i et samfunn hvor det er positivt å være slank og mager fremfor stor og god. Et forsøk på mennesker hvor målet er å finne et slankende middel vil være å sende ut signaler om at overvektige er uønsket og feil. Enkelte vil kunne hevde at dette fokuset på ideal Side 18 av 95

19 Eksamensdato: Ark.nr: 4 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære 2 Fagkode:REA3019 Skolens navn: menneskekroppen er et vestlig problem, og at fokuset på forskning heller burde være på u- land som er rammet av sult og underernæring. Vesten sitter på pengene som kan finansiere forskning, men er det rettferdig at disse summene går med til forskning som kun tjener vesten og vestlige holdninger? En annen fremtidig etisk problemstilling knyttet til kliniske forsøk i forhold til resveratrol vil kunne være alle de ukjente konsekvensene og bivirkningene stoffet har på mennesker. Selv om det er slik at forskning alltid er knyttet til litt risiko og ved kliniske undersøkelser er man aldri helt sikre på bivirkningene, er dette noe som menneskene som deltar må være opplyste om. Det er viktig at de er klar over hva de deltar på og ikke minst at de samtykker, ikke ektefeller eller nær familie. Forsøksgruppen vil bestå av overvektige mennesker som kan ha flere ulike plager som er knyttet til vekten. Altså krever dette forsøket tett oppfølging både fysisk og psykisk. d) Hypotese 1: På bakgrunn av gitt data vil vektreduksjon i gjennomsnitt hos testgruppe gitt piller være større enn testgruppe gitt placebo Hypotese 2: På bakgrunn av gitt data vil det være forskjell i gjennomsnitt vektreduksjon i testgruppe 1 - pille mellom kjønn 1 og kjønn 2 Hypotese 3: På bakgrunn av gitt data v3il det være forskjell i gjennomsnitt vektreduksjon i testgruppe placebo mellom kjønn 1 og kjønn 2 Hypotese 4: På bakgrunn av gitt data vil slankemiddelet ha ønsket effekt. Side 19 av 95

20 Eksamensdato: Ark.nr: 5 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære 2 Fagkode:REA3019 Skolens navn: 0-0,2 Gjennomsnitt vektreduksjon totalt Pille - Testgruppe 1 Placebo - Testgruppe 2-0,4-0,6-0,8-1 Gjennomsnitt vektreduksjon totalt -1,2-1,4-1,6 Figur 1 viser gjennomsnittet vektreduksjon totalt i testgruppene 1 og 2. Gjennomsnitt vektreduksjon testgruppe 1 (piller) viser -1,23 kg. Gjennomsnitt vektreduksjon testgruppe 2(placebo) viser -1,48 kg. 2 Gjennomsnitt vektendring testgruppe/kjønn Pille- Testgruppe 1 kjønn 1 Pille - Testgruppe 1 kjønn 2 Placebo - Testgruppe 2 kjønn 1 Placebo - Testgruppe 2 kjønn 2 Gjennomsnitt vektendring testgruppe/kjønn Figur 2 viser gjennomsnittet vektendring mellom kjønnene i de ulike testgruppene. Testgruppe 1 kjønn 1 viser en gjennomsnittlig vektreduksjon 2,83 kg. Testgruppe 1 kjønn 2 viser en vektøkning på 0,36 Side 20 av 95

21 Eksamensdato: Ark.nr: 6 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære 2 Fagkode:REA3019 Skolens navn: kg. Testgruppe 2 kjønn 1 viser en vektøkning på 1,6 kg. Testgruppe 2 kjønn 2 viser en vektreduksjon på 4,56 kg. Utifra disse dataene kan hypotese 1 forkastes. Dataene i figur 1 indikerer at gjennomsnittet vektreduksjon er større hos testgruppen gitt placebo. Hypotese 1 kan derfor falsifiseres. Hypotese 4 indikerer at slankemiddelet har ønsket effekt, bruker oppnår vektreduksjon. Figur 1 viser at gjennomsnittet vektreduksjon er større blant de som ikke fikk slankemiddelet -1,23 kg(1) mot -1,48 kg (2). Figur 2 viser at testgruppe 1 gikk ned i gjennomsnitt 2,83 kg og testgruppe 2 (placebo) kjønn 2 gikk ned gjennomsnitt 4,56 kg. Testgruppen som fikk slankemiddelet gikk ned i vekt (gjennomsnittlig), men det var mennene som gikk ned i vekt mens gjennomsnittet av kvinnen gikk opp i vekt. Samtidig gikk også kvinnene som fikk placebo vesentlig mer ned i vekt i forhold til kvinnene som fikk slankemiddelet. Samtidig gikk også mannfolket opp gjennomsnittlig av de som fikk placebo. Altså varierer dataene noe. Det er ingen tydelige indikasjoner på at slankemiddelet faktisk fungerer, men hypotese 4 er heller ikke feil. Slankemiddelet ser ut til å ha en effekt, men hvordan og hvorfor resultatene og dataene ble som de ble kan ikke forklares. Oppgave 2 a) I dag kan bruk av PC og internett som er lagt sterkt til grunne i undervisningen i norsk skole, oppfattes som et konsentrasjonsdistraksjonsmoment for elevens utbytte av undervisningen. Ungdommer skal være oppdaterte til en hver tid og bruk av sosiale medier har eksplodert de siste årene. På bakgrunn av dette har dette forskningsprosjektet sett på hvorvidt bruken av PC og sosiale medier påvirker undervisningen med tanke på læringsmiljøet for elevene. På videregående skole uavhengig privat eller offentlig sektor har hver elev blitt utdelt sin personlige PC. I undervisningstimene er det dermed påbudt å ta med seg denne med tanke på at mye av undervisningen nettopp tar utgangspunkt i internettet. Muligheten for å besøke irrelevante sider i undervisningstimene er derfor meget stor og nyere forskning viser indikasjoner på at elever bruker så mye som 6,8 timer i måneden ii aktivt på Side 21 av 95

22 Eksamensdato: Ark.nr: 7 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære 2 Fagkode:REA3019 Skolens navn: sosiale medier. Dette ekskluderer bruk av andre sider som nettaviser og blogger som også har fått en stor oppslutning de siste årene slik som doktorgradsstipendiat ved UiO Marte Blikstad Balas iii kommer frem til i sitt forskningsprosjekt Resultatene som kom frem etter en rekke med observasjoner samt spørreundersøkelse er forbløffende. Observasjonene og resultatene fra spørreundersøkelsen ser ut til å stemme overens. Elevene blir påvirket i stor grad, enkelte så mye at de faller helt ut av undervisningstimen. b) Det presenterte forsknings prosjektet holder på alle punkter sitt vitenskapelige mål. Først og fremst må jeg få si at dette forskningsprosjektet er et av de mer aktuelle forskningsarbeidene som er blitt gjort de siste årene. Ungdom, teknologi i skolen og sosiale medier er noe forskningsmiljøet ennå ikke har et stort nok fokus på. Gjennom hele prosjektet har jeg og mine kolleger holdt på en særdeles vitenskapelig holdning. Vitenskapelig virksomhet krever vitenskapelig innstilling og kjennskap til vitenskapelige metoder. Vi har vært ærlige, grundige og ikke minst nøyaktig i vårt arbeid. Vi arbeidet ut i fra en arbeidsplan som vi fulgte til punkt og prikke for å få de mest korrekte resultatene uten at de skulle være påvirket på noen måte. Vi har vært objektive og ikke inntatt noen dogmatisk holdning som har vært forutinntatt eller påvirket av et ønskelig resultat. Vi har vært kritiske både ovenfor andre men aller helst oss selv. Har det oppstått situasjoner hvor vi har tvilt på følgene reaksjon har vi stoppet opp og vurdert situasjonen for å få det aller mest ærlige utfall. Vår bruk av metode vil jeg også beskrive som rent vitenskapelig og i vitenskapelighetens ånd. Vår bruk av hypotetisk induktiv metode, med observasjoner av enkelt tilfeller har ledet oss til en rekke hypoteser som forklarer årsakssammenhenger. Vi har ikke konkludert med noe, kun antydet situasjonen gjennom resultatene og dataene vi hentet inn. Enkelte kritiserer vår bruk av skoleklasser med skjev fordeling mellom kjønnene. Vi har innlemmet flere mulige feilkilder og alle variabler som de avhengige variablene altså antallet ganger elevene falt ut (har vi registret alle utfall), uavhengig variabler som nettopp Side 22 av 95

23 Eksamensdato: Ark.nr: 8 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære 2 Fagkode:REA3019 Skolens navn: prosentandel kjønn fremfor antall, hva slags type timer vi har observert osv. Altså ligger alt til rette for en god reproduserbarhet. Med disse argumenter som forsterker vårt fokus på vitenskapelighet og vitenskapelig holdning i vårt arbeid, håper jeg at formeninger om arbeidets seriøsitet og holdbarhet revurderes. c) Det er viktig å vise kritisk vurdering og argumentasjon innen vitenskap og forskning. Dette er det flere grunner til. Først og fremst bygger forskning på vitenskapelighet og vitenskapelig holdning. Forsking bygger videre på tidligere forskning og resultater. Vitenskapelighet bygger på å ha en viss holdning som reflekterer det å være kritisk. Forskning og vitenskap handler på mange måter om å finne sannheter. Hva er egentlig sant og hvordan kan vi garantere at det som man finner frem til er sant? Man kan aldri være et hundre prosent sikker på noe som helst, for verden er ikke fast den er uforanderlig. Dette gjelder også for vitenskapen og forskning. Dersom man er nettopp kritisk vurdering og argumentasjon så vesentlig for vitenskapen og forskning. Man skal ikke bare godta de resultater som kommer et forskningsprosjekt og si at de er sånn for de de er sånn. Det skal testes på nytt og på nytt av andre forskere for å finne de samme dataene og resultatene igjen. Vi kan ikke bare godta noe tilfeldig. Dette er fordi vi ønsker å forske mer, finne ut av mer og avdekke sannheten om tingenes tilstand. Dermed må vi være så sikre som overhode mulig fordi forskning baserer seg på tidligere forskning. Vi kan ikke bygge videre på noe som ikke er sant! d) Forskningsresultater formidles på ulike måter. Etter fagfellevurderinger, vurdering av forskningen og forskningsresultatene av eksterne forskere ofte i andre land, kan forskningen sendes videre til en internasjonal internettside (som samler forskning på et sted) hvor det er mulig for interesserte å lese denne forskningen eller lignende forskning som er gjort innenfor Side 23 av 95

24 Eksamensdato: Ark.nr: 9 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære 2 Fagkode:REA3019 Skolens navn: samme felt, ofte brukt av andre forskere. Videre kan forskningen sendes til store forskningspublikasjoner som ligger over små publikasjoner som for eksempel. Illustrert Vitenskap i Norge. Forskning.no regnes også som en mindre internettbasert publikasjon. Forskningen kan også sendes videre til andre institutter som holder på med lignende forskning. Grunnen til at det ansees som mer anerkjennende å få sine forskningsresultater publisert i National Geographic eller publikasjoner knyttet til forskningssentre som CERN er graden av annerkjennelse av fagfeller. Det er klart helt fint å bli publisert illustrert vitenskap, men da er man også klar over at det er vanlige mennesker som leser og anerkjenner arbeidet ditt. Fagfeller har på mange måter lik kompetanse som deg og man vil finne disse menneskene som mer likesinnede. I tillegg er det også graden av seriøsitet. Anerkjente pubilkasjonsportaler vil selvklart åpne for flere dører innen forskningsmiljøet i forhold til hva de mindre publikasjonsportalene vil gjøre. Man kan også formidle forskningsresultater på nasjonale eller internasjonale konferanser hvor forskningen blir presentert og diskutert. Dette anses også som svært anerkjennende da forskningsresultatene blir tatt på alvor. Forskeren kan også der og da argumentere for sine resultater samt forsvare de. e) Forskning foregår på universiteter som Universitet i Tromsø, Bergen, Trondheim etc. eller forskningsinstitutter som CERN i Sveits, SINTEF i Norge eller Silicon Valley i USA. I Norge er det først og fremst staten som finansierer FoU, Forskning og Utviklingsarbeid. Staten vil da være det offentlige som offentlige institusjoner og departementer. Men næringslivet, private stiftelser og industri støtter også forskning. Privat støtte er som regel styrt av økonomiske interesser som for eksempel. oppdrettsnæringen i langs kysten i Norge. For næringslivet som driver med eksport av fisk vil det derfor være økonomisk gunstig å utvikle bedre laks etc. og dermed støtte forskning som omfatter dette (les: fjerne lakselus). Dette vil da være forskning og forskningsresultater som svært sjelden blir offentlig gjort. Side 24 av 95

25 Eksamensdato: Ark.nr: 10 5/21/2014 Antall svarark: 10 Fag: Teknologi og forskningslære 2 Fagkode:REA3019 Skolens navn: Statens interesse og finansiering av forskning styres som regel politisk (altså hvilken regjering som sitter). Det vil altså være mer gunstig for forskere innen miljø-og klima og søke penger under rød-grønn regjering fremfor blå-blå. Finansiering til forskning er også mye styrt av byråkratiet hvor det sitter fagpersoner (forskere etc) som vet å behandle søknader om omfatter forskning. Ofte sendes det søknader til forskningsinstituttene om finansiering, på denne måten vil det være lettere å få innvilget penger dersom forskningen er troverdig og nødvendig. i Forberedelsesartikkel Slanket lemurer med plantestoff, Marianne Nordahl, forskning.no ( ) ii. Myrstad, M. - 9 av 10 Nordmenn med nett-tilgang på sosiale medier - tilbringer 6,8 timer i måneden lastet ned: ukjent - People spent 6.7 billion hours on social networks in october Lastet ned: %E2%80%93-tilbringer-68-timer-i-maneden/ iii Aftenposten om bruk av PC og internett i skoleundervisningen nettaviser-og-litt-fag html#.uyqsdshlfps lastet ned: Side 25 av 95

26 Begrunnelse for karakteren besvaresle B Oppgave 1A a) Drøft hvordan forskningsresultater fra forsøk med resveratrol formidles og brukes av journalisten på forskning.no og av helsekostprodusenten som presenterer salgsproduktet resveratrol. b) - Studien har noen svakheter, for eksempel at forskerne er usikre på hvilken dose som er riktig, og hvor mye dyrene fikk i seg, sier Handeland. Skisser en videre forsøksdesign (plan) der du undersøker en potensiell effekt av resveratrol brukt som middel til vektreduksjon hos mennesker. c) Hvilke etiske problemstillinger ser du i forsøkene som er omtalt i artikkelen? I framtiden kan det tenkes at man vil gjøre forsøk med resveratrol på mennesker. Hvilke ytterligereetiske problemstillinger kan da være aktuelle? d) På forberedelsesdagen fikk du utlevert en tabell/ et excel-regneark (tabell 1) med resultater fra et forsøk med et påstått slankemiddel. Sett opp noen relevante hypoteser utfra materialet du fikk utlevert. Ta for deg to av hypotesene, og vurder om de kan styrkeseller forkastes. Bra diskusjon om resveratrol. Viser til forskjellene i metode og bruk mellom forskning.no og helsekost produkter. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og på en kritisk måte vurdere kvalitet i planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen Eleven kan identifisere, analysere og drøfte ulike etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til en gitt forskningscase Bra testoppsett. Besvarelsen ville være styrket dersom kandidaten også hadde beskrevet hvordan testen bør gjennomføres etter test på Lemurer og beskrevet oppsett for test på mennesker før det ble brukt som medisin. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og på en kritisk måte vurdere kvalitet i planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen Eleven drøfter flere etiske problemstillinger på en god måte. Måloppnåelse: Eleven kan identifisere, analysere og drøfte ulike etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til en gitt forskningscase Stiller fire hypoteser hvorav nr. 2 og 3 ikke er relevante. Kandidaten svarer på hypotesene med diskusjon, men besvarelsen hadde vært bedre dersom analyser av usikkerhet også hadde vært med. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å bearbeide og presentere observasjons - og tallmateriale på en enkel måte og trekke konklusjoner fra dette Oppgave 2 a) Du ønsker å presentere Teknologi og forskningslære 2-prosjektet ditt på en internasjonalkonferanse innen ditt fagfelt i Singapore. Lag en kort beskrivelse (maks en halv side) av forskningen din som gjør at lederne for konferansen ønsker å invitere deg. b) Du ble invitert til konferansen og presenterte prosjektet ditt. Det var stor interesse for det du hadde gjort, men du ble møtt med mange kritiske spørsmål og innvendinger mot forskningen din. I ettertid føler du en sterk trang til å ta til Kandidaten skriver en god beskrivelse, men besvarelsen hadde vært styrket dersom språket og strukturen hadde vært mer faglig presist. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å bearbeide og presentere observasjons - og tallmateriale på en hensiktsmessig måte og trekke begrunnede konklusjoner ut fra dette Forsvarer seg bra og argumenterer vitenskapelig, men det kommer ikke klart fram hvilken kritikk/hvilke innvendinger kandidaten argumenterer mot. Side 26 av 95

27 motmæle, og skriver et konsist og vitenskapelig innlegg på diskusjonsforumet til konferansen, der du argumenterer for at arbeidet ditt holder mål. Skriv dette innlegget. Måloppnåelse: Eleven kan forstå og definere de viktigste faglige begrepene og bruke dem i relevante eksempler Innlegget skal være på maks 1 side. c) Hvorfor er kritisk vurdering og argumentasjon viktig innen vitenskap og forskning? Kandidaten beskriver kritisk argumentasjon på en god måte. Svaret ville vært styrket dersom kandidaten hadde brukt et mer faglig presist språk og tatt med flere elementer som for eksempel fagfellevurdering, etterprøvbarhet og krav til forskning. Måloppnåelse: Eleven kan forstå og definere de viktigste faglige begrepene og bruke dem i relevante eksempler. d) Gi eksempler på hvordan forskningsresultater formidles. Noen formidlingsformer gir større vitenskapelig anerkjennelse enn andre. Hva tror du kan være årsakene til det? Kandidaten beskriver formidling på en god måte og bruker faglige begreper. Besvarelsen hadde vært bedre dersom det hadde kommet tydeligere frem hva som skal til for å gi bedre anerkjennelse. Måloppnåelse: Eleven kan definere, forstå og se sammenhenger mellom faglige begreper og bruke dem på en presis måte i relevante eksempler e) Hvor foregår det forskning, og hvordan finansieres den? Helhetsvurdering: karakter 5 Formidler god forståelse innen finansiering og forskning. Måloppnåelse: Eleven kan definere, forstå og se sammenhenger mellom faglige begreper og bruke dem på en presis måte i relevante eksempler Besvarelsen er helhetlig vurdert og viser god kompetanse i faget. Kandidatens varierende grad av faglig presist språk og behandling av tallmateriale er utslagsgivende for karakteren. Måloppnåelse: Eleven kan presentere fagstoff på en strukturert måte, med et presist faglig språk bruke relevante kilder på en kritisk og etterprøvbar måte med korrekte kildehenvisninger presentere observasjoner og tallmateriale på en strukturert måte Side 27 av 95

28 Eksamensbesvarelse C (alternativ A) - karakter 4 Dato: 21. mai 2014 Oppgave 1 Alternativ A a) Artikkelen som forskning.no publiserte angående forskning på resveratrol fremstilles objektivt og gir oss et mye bedre overblikk over saken enn reklameannonsen. Artikkelen konkretiserer at det kun er gjort forsøk på muselemurer for nå og at dette har gitt dem resultatene som har blitt publisert. Annonsen fremstiller resveratrol som et vidunderlig produkt som skal gjøre helsen mye bedre, men den er ikke spesifikk om hvor og hva som ga resultatene. Annonsen sier at produktet vil hjelpe hjertet, immunforsvaret og levealderen blant annet, men underbygger ikke argumentet med konkrete kilder. Artikkelen derimot viser oss at resveratrol ikke har blitt brukt som medikament hos mennesker i et forsøksprosjekt enda, det nærmeste artikkelen kom var at resveratrol var blitt brukt på primater, men nevnte kun muselemur som eneste art (Nordahl 2010). Artikkelen viser også godt at fremtidige forsøk på resveratrol på mennesker kan skje, men at det enda er noen usikkerheter som må arbeides med. Med større interesse for produktet vil det forskes mer på produktet også. En såkalt «hype» for resveratrol og dens egenskaper vil bli en god inntektskilde for noen (Huffingtonpost 2014), dette ser vi allerede fra annonsen. Artikkelen sier også avslutningsvis at man skal være skeptiske til slike produkter inntil man faktisk har funnet konkrete bevis og resultater på at produktet faktisk har en virkning på kroppen. b) Utføre dobbelblindtest på 6 forskjellige grupper, med minimum 30 kvinner og menn i hver gruppe. To og to grupper går sammen slik at de ikke skal få vite om de har inntatt resveratrol. Hensikten med 6 grupper er for å finne den riktige mengden med resveratrol som burde inntas. Det utgis 3 forskjellige doseringer i forsøket, en med lav mengde, en med «normal» mengde (200 mg/kilo som brukt i eksperimentet nevnt i artikkelen) og en med større mengde. Eksperimentet skal utføres over en lengre periode for å undersøke langtidseffekten og samtidig må alle deltakere ikke drastisk forandre livsstil ettersom dette påvirker resultatene. Målingene skal utføres på omtrent samme tidspunkt, og om mulig i flere ulike områder (fylker, land, kontinenter). For og så deretter ta en konklusjon ut i fra resultatene. c) Artikkelen nevner at stoffet kan påvirke forbrenningen og energiopptaket til inntakeren, dette påvirker livene til forsøkskaninene/personene. Helsen står på spill og dette er derfor forskningen på stoffet tar lengre tid, det er usikkerhet om riktig dosering for mennesker og hvilke resultater eller bivirkninger som kan forekomme på grunn av dette. For nå, ifølge artikkelen, har det kun blitt forsket på muselemurer og det er også forskernes ansvar å ivareta helsen og sikkerheten til dyrene. Med den økende interessen for kosttilskuddet er det også et ansvar at forskerne publiserer korrekte resultater og informasjon angående stoffets egenskaper og virkninger. Med forskning på mennesker er det viktig med anonymisering, dette stoffet kan påvirke helsen til deltakerne og det registreres viktig informasjon om individet. Derfor må det også være samtykke om at individet ønsker og delta og er klar over hvilke konsekvenser en begir seg utpå. d) Hypoteser: virker slankemiddelet eller ikke? Gikk kvinner mer ned i vekt enn menn ved bruk av middelet (vice versa)? Hvis vi skal se på om slankemiddelet fungerer må vi se på resultatene. I gjennomsnitt gikk testgruppe 1 (de som fikk medikamentet) ned ca. 1,23 kg, mens kontrollgruppen, testgruppe 2 (ingen inntak av medikamentet), i gjennomsnitt gikk ned ca. 1,48 kg. Da vil det være bedre å se på de ulike kjønnenes resultater, for kjønn 1 i testgruppe 1 gikk de ned ca. 2,83 kg, mens kjønn 2 i samme testgruppe faktisk la på seg ca. 0,37 kg. Ser vi på kontrollgruppen så la kjønn 1 på seg 1,6 kg, mens kjønn 2 gikk 1 Side 28 av 95

29 Dato: 21. mai 2014 ned hele 4,57 kg! Dette er interessante resultater som viser oss at de ulike kjønnene ga forskjellige resultater. Det viser seg at kjønn 1 går ned i vekt med slankemiddelet, mens kjønn 2 er nesten upåvirket ved bruk av middelet og går ned i vekt uten det. Så gikk kvinner da mer ned i vekt enn mennene ved bruk av middelet? Da ser vi testgruppe 1 siden de fikk slankemiddelet. Kjønn 1 viser seg å være mennene, mens kvinnene var kjønn 2. Totalt sett gikk mennene ned 85 kg sammenlagt, mens kvinnene la på seg 11 kg sammenlagt. Og i gjennomsnitt så gikk mennene ned nesten 3 kg, mens kvinnene la på seg 0,37 kg. Ser vi mer på datasettet viser det seg at det var omtrent samme bredde hos kjønnene, laveste vekt og høyeste vekt mellom kjønnene var henholdsvis 85 kg og 120 kg før slankemiddelet ble tatt i bruk. Resultatene etter eksperimentet viser oss at den letteste personen hos kjønn 1 nå er 81 kg, en nedgang på 4 kg altså, og at største/tyngste personen er 118 kg, en nedgang på 2 kg. Så det viser seg at kjønn 1 (mennene) har fått et godt resultat av slankemiddelet. Kjønn 2 (kvinnene) viser derimot kun en forskjell og det er at største/tyngste person har økt med 1 kg, altså opp til 121 kg. Så kvinnene har fra resultatene vist en lav forandring på grunn av slankemiddelet. Ser mer på endringen i vekt hos alle kvinnene i testgruppe 1 viser det oss blandede resultater, noen går opp og andre går ned i vekt. Det som forekommer hyppig også er ingen endring i vekten. Tilbake til hypotesen, den handlet om at kvinner gikk mer ned i vekt enn menn ved bruk av slankemiddelet. Det som resultatene fra testgruppe 1 viser er det stikk motsatte, mennene går mer ned i vekt, mens kvinnene har ulike resultater på individnivå. Med dette må denne hypotesen forkastes og den motsatte hypotesen (menn går mer ned i vekt enn kvinner) styrkes da på grunn av dette. Så går vi tilbake til den første hypotesen, om slankemiddelet faktisk fungerte eller ikke. Det har allerede vist seg at de ulike kjønnene hadde forskjellige resultater når det kom til slankemiddelet. Mennene gikk faktisk ned i vekt ved bruk av middelet, mens kvinnene hadde det beste resultatet uten middelet! Dette gjør det vanskeligere å styrke eller forkaste hypotesen, for det viste seg at den fungerte, men for ett av kjønnene. Er det da noe biologisk som kanskje kan være grunnen til disse resultatene? Dette er noe forskerne kan fundere videre på og undersøke samtidig, men hypotesen forblir inntil nyere resultater da kommer. Oppgave 2 a) Selvvalgt prosjekt omhandlet klimaendringer på lokalt nivå. Med all interessen for klimaet og dets endringer blir det mye snakk om globale forandringer, men mindre om de lokale forandringene. Disse forandringene er ikke en selvfølge og det var derfor jeg tok for meg om det var ulike klimaendringer lokalt enn globalt som forskningsprosjekt. Med målinger gjort både lokalt ved hjelp av fagpersoner og institutter har jeg fått interessante resultater om klimaet i mitt nærområde. Med ulike klimanormaler og normaltemperatur som utgangspunkt viste det seg at de siste tiårene er betydelig varmere. b) Med all kritikken og innvendingene mot min forskning vil da i dette innlegget argumentere for at forskningen min holder vitenskapelige mål. Klimaendringer lokalt er svært viktig for å kunne gi oss et bedre bilde av helheten rundt de globale klimaendringene. Dette gir oss viktig informasjon om situasjonen i ulike områder, og dette har mitt arbeid bidratt til. Ved dette kan man også muligens finne områder som viser motsatte resultater enn forventet og dette er svært viktig for oss, nå som vi blir mer desperate for bremse ned disse forandringene. 2 Side 29 av 95

30 Dato: 21. mai 2014 Med innvendingene mot datasettene som ble brukt, så er disse målt lokalt av både enkeltpersoner og ved bruk av værstasjon. Datasettene strekker seg helt tilbake til midten av 60-tallet, men en av dem går så langt tilbake som til Det datasettet stammer fra et samarbeid mellom ulike organisasjoner og institusjoner som publisert dette for offentligheten. Med kritikken til resultatene som ble funnet vil jeg motargumentere med at riktige metoder ble fulgt, instrumentenes pålitelighet kan jeg også garantere og dataene fra resultatene stemmer. Mitt arbeid og forskning kan også tas i bruk i en klimamodell, med flere versjoner eller etterlikninger av liknende forskning vil klimamodellene bli mye bedre. Ut fra alle de nye og/eller oppdaterte observasjonene kan vi simulere og forutsi mulige prosesser i naturen og verden med større sikkerhet. Også med dette vil jeg og mange andre konkludere med at forskningen min kan kategoriseres under anvendt forskning ettersom den har bestemte praktiske mål. c) Vitenskap og forskning har høye mål som må opprettholdes, med kritisk vurdering av all forskningsarbeid skal vitenskapen presentere korrekt informasjon og resultater fra forskning. Med god argumentasjon vil man overbevise leserne og styrke troverdigheten i sine publikasjoner. Man må være kritiske til at alle publikasjonene helst bør presentere ny innsikt, være etterprøvbare, originale (ikke plagiert), tar i bruk riktig kunnskap, kilder og ikke bryter grunnleggende verdier i samfunnet eller lover. Dette er for å kvalitetssikre arbeidet til forskerne og sørge for at de oppnår alle de nødvendige kravene vitenskapen stiller. d) Forskningsresultater kan publiseres på nettet, på papir og media generelt. For å oppnå vitenskapelig anerkjennelse trengs det først interesse, hvis det er svært få som kommer til å få vite og lese om disse forskningsresultatene er sjansen som anerkjennelse liten. Resultatene bør også publiseres i pålitelige/troverdige og kjente media former, hvis det blir publisert i et populært vitenskapelig blad som har mange lesere vil det være større sjanse for at andre fagfeller eller personer innenfor samme fagfelt får innblikk i dette. Når da disse fagfellene godkjenner arbeidet/resultatene og sprer dette videre har det da oppnådd vitenskapelig annerkjennelse, men ikke hvis det oppstår store innvendinger mot publikasjonen. Ettersom forskere har egne preferanser vil de publisere sine resultater annerledes. Det som kan være grunnen til større vitenskapelig annerkjennelse er leserne, det er de som kan godkjenne eller ha innvendinger til resultatene. Hvis publikasjonen er kvalitetssikret, så er det også bra at den publiseres i et medium som mange kan muligheten til å ta i bruk og da finne publikasjonen. e) Forskning foregår ved universiteter, laboratorier, institutter, organisasjoner og selskaper, det er også mulig å forske i mindre skala som med en gruppe eller selvstendig forskning. Forskning blir finansiert av blant annet forskningsrådet og bedrifter. Forskningsrådet finansierer grunnforskning og anvendt forskning som skal bidra til høyere kompetanse innenfor et tema eller innovasjon av et produkt for eksempel. Forskningsrådet finansierer vanligvis ikke enkeltpersoner, men det kan gjøres unntak hvis de oppfyller kravene. Slik som at man er kjent med søknadens vilkår og krav, oppgir all informasjon som er nødvendig til forskningsprosjektet og at det skal publiseres for offentligheten, helst på vitenskapelige medier. Ha høy etisk standard, også redegjøre for relevante etiske spørsmål, personvernet skal opprettholdes, forskningen skal foregå i prinsippene til EUs anbefalinger og dokumentere om eventuelle konsekvenser for det ytre miljøet. Samt at noen søknader krever visse obligatoriske vedlegg. 3 Side 30 av 95

31 Dato: 21. mai 2014 Kildeliste: Nordahl, M. (2010) Slanket lemurer med plantestoff [Hentet fra internett 20. mai 2014] 4 Side 31 av 95

32 Begrunnelse for karakteren besvarelse C Oppgave 1A a) Drøft hvordan forskningsresultater fra forsøk med resveratrol formidles og brukes av journalisten på forskning.no og av helsekostprodusenten som presenterer salgsproduktet resveratrol. b) - Studien har noen svakheter, for eksempel at forskerne er usikre på hvilken dose som er riktig, og hvor mye dyrene fikk i seg, sier Handeland Skisser en videre forsøksdesign (plan) der du undersøker en potensiell effekt av resveratrol brukt som middel til vektreduksjon hos mennesker. c) Hvilke etiske problemstillinger ser du i forsøkene som er omtalt i artikkelen? I framtiden kan det tenkes at man vil gjøre forsøk med resveratrol på mennesker. Hvilke ytterligereetiske problemstillinger kan da være aktuelle? d) På forberedelsesdagen fikk du utlevert en tabell/ et excel-regneark (tabell 1) med resultater fra et forsøk med et påstått slankemiddel. Sett opp noen relevante hypoteser utfra materialet du fikk utlevert. Ta for deg to av hypotesene, og vurder om de kan styrkeseller forkastes. Veldig godt og presist om de to artiklene. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og på en kritisk måte vurdere kvalitet i planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen Eleven kan identifisere, analysere og drøfte ulike etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til en gitt forskningscase Bra forsøksoppsett. Nevner dobbelblindtest, kontrollgruppe og placebo. Besvarelsen hadde vært bedre dersom et utvidet forsøksoppsett på dyr ble gjennomført før test på mennesker. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og gjøre rede for planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen Kandidaten nevner noen begreper og beskriver noen etiske problemstillinger på en enkel måte. Måloppnåelse: Eleven kan identifisere etiske og miljømessige problemstillinger i en gitt forskningscase. Besvarelsen har to upresise hypoteser, som ikke kan besvares. Beskriver datamaterialet ut fra gjennomsnitt. Diskusjonen er uklar og lite konsis. Besvarelsen hadde vært styrket om kandidaten hadde konkludert opp mot hypotesene og beskrevet usikkerheten i datamaterialet. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å bearbeide og presentere observasjons - og tallmateriale på en enkel måte og trekke konklusjoner fra dette Oppgave 2 a) Du ønsker å presentere Teknologi og forskningslære 2-prosjektet ditt på en internasjonal konferanse innen ditt fagfelt i Singapore. Lag en kort beskrivelse (maks en halv side) av forskningen din som gjør at lederne for konferansen ønsker å invitere deg. b) Du ble invitert til konferansen og presenterte prosjektet ditt. Det var stor interesse for det du Beskriver forsøket på en enkel måte, med et enkelt og delvis ufullstendig språk, og har delvis med resultater. Besvarelsen hadde vært styrket dersom kandidaten på en mer konkret måte hadde beskrevet hva prosjektet gikk ut på, hvordan resultatene var fremkommet, og hva resultatene gikk ut på. For eksempel var resultatene basert på flere målestasjoner, ev. hvor mange. Hva og hvilken tidsperiode ble disse målingene sammenlignet med. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å bearbeide og presentere observasjons - og tallmateriale på en enkel måte og trekke konklusjoner fra dette Kandidaten ser usikkerhet i eget prosjekt og argumenterer godt for det. Side 32 av 95

33 hadde gjort, men du ble møtt med mange kritiske spørsmål og innvendinger mot forskningen din. I ettertid føler du en sterk trang til å ta til motmæle, og skriver et konsist og vitenskapelig innlegg på diskusjonsforumet til konferansen, der du argumenterer for at arbeidet ditt holder mål. Skriv dette innlegget. Innlegget skal være på maks 1 side. c) Hvorfor er kritisk vurdering og argumentasjon viktig innen vitenskap og forskning? Kandidaten beskriver instrumentene som pålitelige, men beskrivelsene av selve dataene er mangelfulle. Besvarelsen hadde vært styrket dersom også parameterkontroll/variabelkontroll hadde blitt drøftet. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og gjøre rede for planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen Beskriver argumentasjon innen vitenskapen på en tilfredsstillende måte, men noe generell. Besvarelsen hadde blitt styrket om også kritisk vurdering hadde blitt beskrevet på en mer presis måte. Måloppnåelse: Eleven kan forstå og definere de viktigste faglige begrepene og bruke dem i relevante eksempler d) Gi eksempler på hvordan forskningsresultater formidles. Noen formidlingsformer gir større vitenskapelig anerkjennelse enn andre. Hva tror du kan være årsakene til det? Beskriver med faglig språk, men med noe mangelfull struktur, og noen misforståtte begreper. For eksempel blir selve ordet fagfellevurdering ikke beskrevet, men beskriver vurdering av fagfeller etter at forskningen er publisert. Det er noe annet og viser ikke like god forståelse av begrepet. Ordet kvalitetssikring blir brukt, uten at kandidaten viser kompetanse i forståelse av hva dette begrepet betyr. Vitenskapelig anerkjennelse blir også beskrevet som noe som gis av leserne. Noe som ikke er helt korrekt. Måloppnåelse: Eleven kan forstå og definere de viktigste faglige begrepene og bruke dem i relevante eksempler e) Hvor foregår det forskning, og hvordan finansieres den? Helhetsvurdering karakter 4 Beskriver noe enkelt om forskning og finansiering. Måloppnåelse: Eleven kan forstå og definere de viktigste faglige begrepene og bruke dem i relevante eksempler Besvarelsen er helhetlig vurdert og viser god kompetanse i faget. Kandidatens varierende grad av faglig oversikt og forståelse er utslagsgivende for karakteren. Måloppnåelse: Eleven kan presentere fagstoff på en strukturert måte, med faglig språk referere og sitere relevante kilder og kildene er identifiserbare presentere observasjoner og tallmateriale på en strukturert måte Side 33 av 95

34 Eksamensbesvarelse D (alternativ B) karakter 6 Oppgave 1 REA3019 Teknologi og forskningslære Alternativ B a). Et Paradigme blir av Wikipedia beskrevet som en betegnelse på særlige regler innenfor vitenskapelige disipliner. Begrepet blir forklart av den amerikanske vitenskapshistorikeren Thomas Kuhn som det felles, i vid utstrekning uskrevne spilleregler, som samler et forskerkollektiv omkring en bestemt problemløsende, vitenskapelig praksis. Kuhn beskriver videre den vitenskapelige utviklingen som sammensatt av paradigmer og paradigmeskifter. Et paradigmeskifte er når det nye paradigmet blir akseptert. (Wikipedia 2013). Dette kan skje ved at en ny, grunnleggende oppdagelse endrer forskernes grunnoppfatninger. Det som da skjer er at nye ideer, teorier og hypoteser vinner terreng fra de gamle. Et konkret eksempel på et paradigmeskifte fra vitenskapshistorien er Copernicus verdenssyn. (Ulleberg 2002) Dette paradigmeskiftet handler om Copernicus moderne formulering av det heliosentriske verdensbildet. Hypotesen hans innebar at jorda, sammen med de andre plantene, roterte i hver sin sirkulære bane rundt solen, i motsetning til verdensbildeoppfatningen på denne tiden som var geosentrisk. Det geosentriske verdenssynet gikk ut på at jorden var universets midtpunkt som de andre plantene roterte rundt. Copernicus teori, som ble lagt fram i 1543 i det oppsiktsvekkende verket De revolutionibus orbium coelestium (Om himmelsirkelens omdreininger), har gitt grunnlag for moderne astronomi som vi kjenner den i dag (Ringnes 2009). Copernicus var ikke den første til å mene at jorden roterte rundt solen men det var han som var den første til å gi et systematisk og matematisk korrekt forklaring på dette. (Aastorp 2004). Tross motstanden den møtte har Copernicus lære ført til gjennomtenkningen av hele det fysiske feltet. Copernicus har hatt mye å si for ettertiden, og publikasjonen av boken hans blir i dag sett på som en veldig stor hendelse i vitenskapens historie. Grunnen til dette er at den var starten på «den copernicanske revolusjonen» samtidig som den hadde mye å si for den vitenskapelige revolusjonen. «Den copernicanske revolusjonen» var paradigmeskiftet, altså det systematiske skiftet i måte å tenke på, for synet på kosmos. Da synet gikk fra geosentrisk til heliosentrisk, fikk ikke dette kun betydning for selve synet på kosmos, men også for synet på kirken. Kirkens autoritet led et nederlag overfor vitenskapen, da det ble klart at Copernicus hadde rett. Copernicus teori førte over tid til at kirkens tiltro minket, mens vitenskapens økte. Selv om Copernicus bok Side 1 av 11 Side 34 av 95

35 REA3019 Teknologi og forskningslære var begynnelsen endte ikke den vitenskapelige revolusjonen før over 100 år senere, da Isaac Newton kom på banen. Utgivelsen av De revolutionibus orbium coelestium blir også sett på som begynnelsen på moderne vitenskap. Det var stor utvikling i matematikk, fysikk, astronomi, biologi og kjemi. Dette forandret synet på både natur og samfunn (Wikipedia 2014). b). Ettersom et paradigmeskifte handler om vitenskapelige «kriser», som kjennetegnes ved stor uenighet blant de faglærte på området, som fører til nye ideer, teorier og hypoteser, kan synet på klimaendringene som menneskeskapte vurderes som et mulig paradigmeskifte. Grunnen til at det kan sees på som et paradigmeskifte er at fler av dets kjennemerker kommer godt frem. Det er for det første snakk om stor uenighet, ikke bare blant representantene for disiplinen det gjelder, men også blant allmennheten. De nye ideene, teoriene og hypotesene som her vinner terreng, er nettopp det at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er en hypotese som fler og fler slutter seg til. Det er også en teori som har møtt, og fortsatt møter, stor motstand. Dette er et annet typisk trekk for et paradigmeskifte. De nye, revolusjonerende ideene og teoriene, blir ikke godtatt uten videre, men blir heller møtt med hard motstand, slik blant annet Copernicus ideer gjorde. En annen ting som er verdt å nevne er at dersom ideen om at klimaendringene er menneskeskapte for fult slår gjennom, vil dette endre livene våre drastisk. Det at det er vår skyld vil gi oss et ekstra ansvar for å rette opp i det vi har gjort. Dette kan medføre at vitenskap og industri vil ha fokus på det å være bærekraftig. Økonomi og politikk vil også bli sterkt preget. Det vil med andre ord forandre måten vi ser verden på. En kan likevel også argumentere mot at det er et paradigmeskifte. En kan blant annet vise til at det ikke vil forandre våre grunnleggende vitenskapelige oppfatninger. Det at det er vår skyld vil ikke gjøre om på prosessen. Klimaendringene vil foregå på samme måte, uavhengig om vi mener det er vår skyld eller ikke. c). Togradersmålet er noe verdens land har blitt enige om gjennom internasjonale klimaforhandlinger. Togradersmålet handler om å jobbe mot en maksimumstemperaturøkning på to grader, regnet fra førindustriell tid. Denne maksgrensen er satt av FNs klimapanel. Det er det det menes naturen kan tåle, før vi mister kontrollen. (FN 2014) Det er flere tiltak som vurderes får å nå togradersmålet, der klimamanipulering er et av de. Dersom klimamanipulering blir tatt ordentlig i bruk, vil dette ha konsekvenser på flere Side 2 av 11 Side 35 av 95

36 REA3019 Teknologi og forskningslære områder. Det er derfor viktig å tenke gjennom økonomiske, miljømessige og etiske spørsmål som omhandler temaet, før en setter noe i verk. Dersom en ser på de miljømessige spørsmålene rundt klimamanipulering, ser en at hovedtanken er å bedre klodens klima. Det er et godt utgangspunkt. Ta kunstig vulkanutbrudd som eksempel. Tanken er at jorda skal nedkjøles ved at små svovelpartikler skytes ut i atmosfæren og reflekterer solstråler. Det som er problemet er at dersom atmosfæren pumpes full av svovel, kan det blant annet ødelegge gjenopprettingen av ozonlaget. Et annet problem er at klimamønstre på planeten kan endre seg. Eksempler på slike endringer kan vises ved hjelp av klimamodeller. Det er blant annet snakk om at polene vil bli varmere, mens tropene blir kjøligere og nedbørsmengdene reduseres. En ser altså at klimamanipulering også kan ha negative miljømessige virkninger. (Barstad 2011) Et annet eksempel er forsøkene som er gjort i Stillehavet og Sørishavet, der de har prøvd å gjødsle havet med jern, slik at oppblomstring av alger stimuleres. Algene vil så suge opp CO2, før de synker til bunns. De mulige negative miljømessige utfallene her vil gå utover de marine økosystemene. Økonomisk sett er klimamanipulering billigere enn metodene vi prøver å få til i dag. Det kan være hundrevis av ganger billigere enn reduksjon av CO2 utslipp, i følge Bjørn Lomborg. De store nasjonale og internasjonale kuttene i utslipp av klimagasser blir dyrere og dyrere. Det vil også bli dyrere å gjøre hverdagslige ting, som å kjøre bil. (Olsen 2011). La oss se på et eksempel, nemlig den økonomiske siden av kunstig vulkanutbrudd. Slik klimamanipulering, som vil holde kloden 1-2 grader kaldere, vil kun koste noen milliarder dollar i året, ifølge en rapport fra den amerikanske droneprodusenten Aurora Flight Sciences. Dette må sees i forhold til de fler hundre milliarder dollar i året overgangen til en mer miljøvennlig energi vil koste. (Barstad 2011) Problemet med en slik økonomisk tankegang er at det lett går over i etikken. Dersom en ser på klimamanipulering som en økonomisk gunstig løsning, og ser bort fra uheldighetene som følger med, kan det bli uetisk. Det er likevel viktig å huske at situasjonen kloden befinner seg i nå, er så alvorlig at store tiltak som klimamanipulering kan være eneste løsning. Det mange peker på når det gjelder de etiske spørsmålene er at en må passe på å ikke gjøre jordas klima- og økosystemer om til et forsøkslaboratorium. Det vises til at det er vanskelig å tenke seg alle de mulige effektene tiltakene vil ha, ikke bare for klimaet, men også for jordas Side 3 av 11 Side 36 av 95

37 REA3019 Teknologi og forskningslære mangfold. Det vil være uetisk å risikere hele økosystemer ved å ta i bruk en teknologi vi ikke har nok kunnskap om. Det kan også pekes på at slik vi lever i dag, med de enorme klimagassutslippene, også kan sees på som en type klimamanipulering. Dersom klimamanipulering, med et bedre klima som hensikt, er uetisk, så må dagens levestil også være det. Det jeg personlig mener er det største etiske problemet angående klimamanipulering er at vi mangler kunnskap om temaet, som medfører at vi mangler kunnskap om utfallet. (Barstad 2011) Klimamanipulering kan, i min mening, etisk rettferdiggjøres ved at dersom vi kommer til et punkt der det står mellom klimamanipulering og en ukontrollerbar klimaforandring, som også drastisk vil påvirke alle arter på jorda, vil klimamanipulering være det milde valget. Det er viktig å sammenlikne de negative konsekvensene av klimamanipulering med de negative konsekvensene av den globale oppvarmingen. Som avslutning kan det være hensiktsmessig å vise til at dersom noen land for kontroll over klimamanipulasjonen kan de kontrollere klimaet på hele kloden. Det kan også bli dyrt dersom noe går galt. (Haugneland 2012) d). Relevante hypoteser satt opp ut fra tabell 1 som ble utlevert under forberedelsen: - Det påståtte slankemiddelet førte til signifikant vektreduksjon. - Kvinner og menn påvirkes likt av det påståtte slankemiddelet. - Placeboeffekten er like sterk hos kvinner og menn. - Variasjonsbredden for vektreduksjon er like stor hos kvinner og menn. - Variasjonsbredden for vektreduksjon er like stor i testgruppe 1 og testgruppe 2. De to hypotesene som skal brukes videre er: - Det påståtte slankemiddelet førte til signifikant vektreduksjon. - Placeboeffekten er like sterk hos kvinner og menn For å undersøke om disse hypotesene kan styrkes eller forkastes er det hensiktsmessig å behandle dataen og fremstille det på en oversiktlig måte. Hypotese 1, «det påståtte slankemiddelet førte til signifikant vektreduksjon», undersøkes først. Nyttig behandlet data er lagt frem i form av tabeller under. Side 4 av 11 Figur 1: Tabell over behandlet data for testgruppe 1 Side 37 av 95

38 REA3019 Teknologi og forskningslære Figur 2: Tabell over behandlet data for testgruppe 2 Testgruppe 1 er gruppen som fikk slankemiddelet, mens testgruppe 2 ikke fikk det. Dersom en ser på den gjennomsnittlige vektendringen i de to gruppene ser en at gruppen som ikke fikk middelet har gått mest ned i vekt. Dette styrker ikke hypotesen. Dette er likevel ikke nok til trekke en velbegrunnet konklusjon. En nærmere vurdering kan gjøres ved hjelp av student t- test. En student t-test er en hvilken som helst statistisk hypotesetest, der teststatistikken følger 0-hypotese prinsippet. En slik test kan brukes til å bestemme om to forskjellige datamengder er like (Wikipedia 2014) Student t-test kan brukes på et lite utvalg fra en normalfordelt populasjon, når standardavviket er ukjent. For å utføre testen må to hypoteser settes opp: - H0: Det påståtte slankemiddelet ga signifikant vektreduksjon. - H1: Det påståtte slankemiddelet ga ikke signifikant vektreduksjon. Testen ble utført i Excel. Resultatene er fremstilt nedunder. En ser her at t-stat har en verdi på , mens T- kritisk har en verdi på Ettersom t-stat ikke er større enn T-kritisk, er det 95 % sannsynlighet for at hypotese H0 er feil. Det vil si at den må forkastes. Hypotese H1, ble dermed styrket. Figur 3: Tabell over resultatene fra student t-test Side 5 av 11 Side 38 av 95

39 REA3019 Teknologi og forskningslære Vi tar nå for oss hypotesen «placeboeffekten er like sterk hos kvinner og menn». Nyttig data er framstilt nedenfor. Figur 4: Tabell over behandlet data for menn fra testgruppe 2 Figur 5: Tabell over behandlet data for kvinner fra testgruppe 2 En kan fra figur 4 og 5 se at det gjennomsnittlige vekttapet er mye større hos kvinner i kontrollgruppen enn hos menn i kontrollgruppen. Dette styrker ikke hypotesen. La oss nå se på en t-t test. To hypoteser settes opp: - H0: Placeboeffekten er like sterk hos kvinner og menn. - H1: Placeboeffekten er ikke like sterk hos kvinner og menn. Utfallet av denne t-testen styrker H0, ettersom t- Stat, er større enn T-kritisk. Det er nå hensiktsmessig å se på grafer i tillegg, ettersom en på bakgrunn av de to tidligere observasjonene ikke kan trekke en endelig konklusjon. Side 6 av 11 Figur 6: Tabell over resultatene fra studen t-test Side 39 av 95

40 REA3019 Teknologi og forskningslære Vi ser her at det er vanskelig å styrke eller forkaste hypotesen. Det kan se ut som om placeboeffekten gjennomsnittlig er sterkere hos kvinner (kjønn 2), enn hos menn (kjønn 1). Det som kommer klart frem er at mennene er mer stabile. Hos kvinnene er det fler kraftige vektreduksjoner, men også en del kraftige vektøkninger. Dette kan tyde på at det hos kvinnene har vært en blanding av placebo- og noceboeffekt. På grunnlag av det som er lagt frem, vil jeg konkludere med at hypotesen svakt styrkes. Det ser ut som om placeboeffekten gjennomsnittlig er like sterk hos menn og kvinner. Oppgave 2 a). Prosjektet handlet om astronomi og gikk grovt sett ut på å observere sdb-stjerner, som er kompakte pulserende stjerner. Disse stjernene ble observert ettersom de er hvite dvergstjernekandidater. Hensikten med observasjonene var å gjøre målinger av sdb-stjernens lysintensitet over tid, for så eventuelt å kunne identifisere pulseringer. Grunnen til at slik informasjon var ønsket var at en kan nærmere studere hvordan stjernen er bygget opp. Det er altså nyttig informasjon for seismologer. En kan anta at videre forskning kan bruke disse dataene i undersøkelser som omhandler solsystemet. Vi hadde satt oss inn for en spennende reise! Figur 7: Graf over vektendringer for menn og kvinner i testgruppe 2 Observasjonene foregikk på Nordic Optical Telescope (NOT), på La Palma. Etter at 9 elever observerte stjerner to netter på rad, ble dataen behandlet ved hjelp av dataprogrammene Muniwin, Excel og Period 04. Etter at dataen fra de 8 observerte stjernene var behandlet, ved hjelp av fotometri, var resultatene klare. Stjerne nr. 7, SDSSJ , pulserer! Og ikke nok med det! Den pulserte med minst tre svingninger! Disse svingningene hadde periodene 135, 285, og 118 sekunder, listet med respekt til deres amplitude. For resten av stjernene ble det dessverre kommet frem til at det enten ikke var pulseringer, eller at måledataene ikke var tilstrekkelige til å påvise pulseringer. Funnet av denne pulserende Side 7 av 11 Side 40 av 95

41 REA3019 Teknologi og forskningslære stjernen er veldig stort ettersom det kun finnes et fåtall, litt over 40, slike kjente stjerner per dags dato. Oppdagelsen av slik nyttig informasjon har ført til en del medieoppmerksomhet rundt prosjektet i ettertid. Det er snakk om viktig og interessant grunnforskning som kan hjelpe oss med forståelsen av universet. Dette vil dere ikke gå glipp av! Bli med på reisen! b). Etter presentasjonen i Singapore sitter jeg igjen med mange følelser. Jeg er veldig glad for den store interessen som er vist, men føler en trang for å oppklare noen ting for skeptikerne. Jeg vil gjerne benytte meg av denne anledningen til å vise at arbeidet holder mål. Først vil jeg nevne at både prosjektet og elevene som har deltatt har vært godt forberedte på arbeidet. Før observasjonene på Nordic Optical Telescope (NOT) ble ikke bare fagstoff gjennomgått. Forberedelsene innebar også trening med teleskopet på borrevannet, trening med programmet Maxim DL og planlegging av observasjonsnettene. Som en del av forberedelsene ble også bruksanvisninger fra NOT lest før avreise og nyttige programvare lastet ned. Pulsatorkandidatene ble nøye plukket ut ved hjelp av Dr. Roy Østensen, Instituut voor Sterrenkunde, KU Leuven, B-3001 Leuven, Belgium. Det neste jeg vil vise til er variabelkontrollen i forsøket. Parametere/variabler som forekommer i prosjektet er magnitudeverdier (lysintensitet), SNR (uttrykk for et relativt forhold mellom støy og signal i målingene fra stjernene), koordinater og ADU (den opprinnelige bit-verdien som er dedikert til hver stjerne i bildene). Dette er variabler vi er interesserte i. En hadde derimot også variabler som kan påvirke resultatene, slikt som temperatur, luftfuktighet og lys. Lys er en variabel som kan endre resultatene drastisk. Observasjonene foregitt derfor på natta, og stjerner som var for nærme månen ble ikke målt, ettersom lyset fra månen kunne virke forstyrrende. Når det gjelder fuktighet, så var dette også en variabel en måtte ta hensyn til ikke bare fordi det kunne påvirke måledataene, men også fordi det kunne være skadelig for selve teleskopet. Denne variabelen ble holdt styr på automatisk av teleskopsystemet på NOT. Dersom fuktigheten ble for høy, ville teleskopet automatisk lukke seg. Dette skjedde under de siste observasjonene. Temperaturen på teleskopet var også veldig viktig å ha kontroll på. Grunnen til dette er at jo varmere teleskopet er, jo mer støy blir det. Dette har med partikkelfysikk å gjøre. Denne variabelen ble det også holdt automatisk kontroll på, ved hjelp av nedkjølingssystemet på NOT. Dette gjorde det mulig for å oss å observere uten å bekymre oss over temperatur. Variabelkontroll gjør det også mulig å ha et fast «punkt» å sammenlikne resultatene med. Det Side 8 av 11 Side 41 av 95

42 REA3019 Teknologi og forskningslære kan da være lettere å konkludere om eksperimentet var en suksess eller ikke. (Wikipedia 2014). Dette ble også tatt i bruk i prosjektet. Måten dette ble gjort på var at stjerner en visste ikke pulserte ble målt samtidig som pulsatorkandidatene. Slik sikret vi oss at dersom for eksempel atmosfæriske forandringer, som skyer og fuktighet, oppstod, ville vi kunne se dette på målingene og dermed ikke tro disse forandringene kom fra stjernen vi ønsket å måle. Slike tilfeller kan oppdaget når dataen fra stjernen som skal være stabil, varierer. Det er da snakk om ytre påvirkninger, som da også vil påvirke dataene vi får fra den ønskede pulsatorkandidaten. Jeg vil med dette avslutte ved å si at jeg håper dere har blitt overbevist om alle variabler har vært under kontroll og at dette er et prosjekt som er nøye gjennomtenkt og kritisk gjennomført. c). Kritisk vurdering og argumentasjon er viktig innen vitenskap og forskning av flere grunner. For det første må en tenke på den enorme innvirkningen forskning har på samfunnet og dets borgere. Hva om usann forskning ble sluppet ut? Det kunne hatt alvorlige konsekvenser. Det er derfor viktig at forskningen kvalitetssikres. Det er viktig å være obs på både juks og tilfeldige feil. En feil som ofte oppstår er feil bruk av statistiske modeller. Dette kan føre til feil konklusjon, noe som har vist seg å ha skjedd en del av innen hjerneforskning. Slike feil prøver en å unngå blant annet ved hjelp av fagfelle vurderinger. (Christensen 2014) Likevel er ikke alt som slippes ut til allmennheten like pålitelig. Derfor kan en ikke stole på alt en leser. En må være kritisk. Alle aviser er ikke vitenskapelig innstilt og kan dermed publisere mye som ikke er riktig. Det er også viktig å være kritisk under selve forskningen. En grunn til dette er at en ikke må ønske et vist resultat så mye, at en kunstig fremstiller det. En må være kritisk til måten en arbeider på og kvalitetssikre resultatene. d). Forskningsresultater kan formidles på flere måter. Eksempler er i form av rapport, i et forskningsbasert tidsskrift eller i media. Forskningsresultatene vil formidles forskjellige i disse forskjellige kanalene. En rapport skal legge frem nøyaktig hva som har blitt gjort, på en måte som gjør det lett for leseren å gjennomføre forsøket selv, dersom dette er ønsket. Det skal altså være etterprøvbart. I et tidsskrift publiseres ofte rapporter, men i en litt annen stil en den typiske labb-rapporten. Her skal også lesers interesse fanges. Når det gjelder media, som tabloid blader, fremstilles forskning på en helt annen måte. Her står det ofte lite om hvordan Side 9 av 11 Side 42 av 95

43 REA3019 Teknologi og forskningslære forsøket er gjennomført eller hva som ligger til grunn for resultatene. Ofte er det kun resultatene det snakkes om, og det legges frem på en måte som forteller leser hvordan det kan være godt eller skadelig for dem. Et typisk eksempel på dette er nye slankekurer og dietter. Det at noen formidlingsformer gir større vitenskapelig anerkjennelse enn andre kan grunne i at noen former er bedre sikret. Det at noen har sterkere kvalitetssikring enn andre, vil si at det som formidles er mer pålitelig noen steder. Mange lesere kan finne mangel på informasjon om hvordan det er kommet fram til resultatene som et tegn på at det som står der er mindre pålitelig. I tillegg kan mange ha hatt opplevelser der forskning en leser visse steder er fulle av feil. Da synker annerkjennelsen. e). Forskning foregår globalt, men i denne oppgaven har jeg valgt å legge fokuset på nasjonalt nivå. Det som nevnes, særlig om hvor forskning foregår, gjelder generelt i alle land. Forskning foregår i store deler av landet. Typiske steder er universiteter, høyskoler, militæret, forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sykehuset, videregående skoler og i forskjellige bedrifter. Et eksempel på en slik bedrift er SINTEF. Forskning finansieres på forskjellige måter. Forskningsrådet er et eksempel på et sted der en kan søke om prosjektmidler. En kan også søke om finansiering via forskjellige legater, lokale utlysninger ved institusjoner, diverse regionspesifikke og fagspesifikke forskingsfond og via EUs rammeprogram. Ofte finnes det forskjellige krav for at forskning skal finansieres. Forskningsrådet skal brukes som eksempel. De finansierer forskningsprogrammer som er strategiske, målrettete, koordinerte og tidsbegrensede forskningsinnsatser. Disse forskningsprogrammene skal arbeide for å skaffe ny kunnskap eller kompetanse innenfor et visst tema. Det skal også bidra til innovasjon og kommersialisering innenfor nevnte område. Det stilles også krav til rapportering og dokumentasjon av prosjektene de finansierer. Ettersom det er så store pengesummer som blir gitt ut vil de se at pengene blir brukt til det de skal. En må derfor fylle ut spesifikke søknadskjemaer. Disse varierer fra hver enkelt utlysning. Søknader som ikke innfrir kravene som nevnes i veiledningen til hvert enkelt søkeskjema, blir avvist. Kravene kan variere fra søknadstype til søknadstype. Forskningsrådet hadde i 2012 et budsjett på 7433 millioner kroner. Av disse går 3341 millioner til å finansiere diverse programmer og 852 til frittstående prosjekter. Side 10 av 11 Side 43 av 95

44 REA3019 Teknologi og forskningslære Litteraturliste Barstad, S. (2011) Klimapanelet ber forskere vurdere klimamanipulering (http://www.aftenposten.no/klima/klimapanelet-ber-forskere-vurdere-klimamanipulering html [Hentet fra Internett ] FN. (2014) Hva er togradersmålet. er-togradersmaalet [Hentet fra Internett ] Haugneland, P. (2012) Vil ha mer kunnskap om klimamanipulering [Hentet fra Internett ] Olsen, O. (2011) Solheim Nye klimagrep på vei html [Hentet fra Internett ] Ulleberg, H. P. (2002) Vitenskapsteori [Hentet fra Internett ] Wikipedia. (2013) Paradigme. [Hentet fra Internett ] Wikipedia. (2014) Student s t-test [Hentet fra Internett ] Side 11 av 11 Side 44 av 95

45 Begrunnelse for karakteren besvarelse D Oppgave 1B a) Beskriv et konkret paradigmeskifte i vitenskapshistorien, og forklar hvilke endringer dette skiftet innebar. Beskriver godt et paradigmeskifte, og hvordan samfunnet er før etter og under dette skiftet. Har også med definisjon og kilder, det er bra. Måloppnåelse: Eleven kan definere, forstå og se sammenhenger mellom faglige begreper og bruke dem på en presis måte i relevante eksempler Eleven kan forklare og drøfte verdien av sammenhenger mellom resultatene i forskningsprosjekter og endringer i samfunnet b) Med 95 % sannsynlighet fastslår FNs klimapanel (IPCC) i sin rapport fra oktober 2013 at menneskets utslipp av CO2 fører til klimaendringer. Videre mener IPCC at det er viktig å begrense effekten av klimaendringene på jorda til en temperaturøkning på 2 grader (togradersmålet). Fram til nå har det vært mye diskusjon rundt IPCCs arbeid. Flere forskere har ment at klimaendringene er en del av naturlige endringer. Diskuter om synet på klimaendringene som menneskeskapte kan karakteriseres som et paradigmeskifte. c) I artikkelen om klimamanipulering i forberedelsesdelen blir det diskutert om menneskeheten må benytte klimamanipulering for å holde temperaturstigningen på jordaunder togradersmålet. Drøft økonomiske, miljømessige og etiske spørsmål knyttet til en eventuell bruk av klimamanipulering. d) På forberedelsesdagen fikk du utlevert en tabell / et excel-regneark (tabell 1) med resultater fra et forsøk med et påstått slankemiddel. Sett opp noen relevante hypoteser utfra materialet du fikk utlevert. Ta for deg to av hypotesene, og vurder om de kan styrkeseller forkastes. Bra diskusjon om klimaparadigme, med utgangspunkt i en definisjon. Begrunner både for og imot. Måloppnåelse: Eleven kan forklare og drøfte verdien av sammenhenger mellom resultatene i forskningsprosjekter og endringer i samfunnet Veldig bra drøfting om klimamanipulering, har med både økonomi, politikk og etikk. Besvarelsen hadde vært styrket dersom verdensproblemer dette ville gitt og ansvarsfordelingen for dette også hadde blitt diskutert. Kandidaten burde skrive kjemiske betegnelser på riktig måte, eks CO2 ikke CO2. Måloppnåelse: Eleven kan identifisere, analysere og drøfte ulike etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til en gitt forskningscase Veldig bra analyse av hypoteser. Benytter full statistikk og viser at han/hun kan dette. Det er ikke forventet at eleven vurderer om t-test skal brukes tosidig eller ensidig. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å bearbeide og presentere observasjons - og tallmateriale på en hensiktsmessig måte og trekke begrunnede konklusjoner ut fra dette Oppgave 2 a) Du ønsker å presentere Teknologi og forskningslære 2-prosjektet ditt på en internasjonalkonferanse innen ditt fagfelt i Singapore. Lag en kort beskrivelse (maks en halv side) av forskningen din som gjør at lederne for konferansen ønsker å invitere deg. Bra beskrivelse og forklarer veldig godt, prøver også å selge inn forskningen, det er bra. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å bearbeide og presentere observasjons - og Side 45 av 95

46 b) Du ble invitert til konferansen og presenterte prosjektet ditt. Det var stor interesse for det du hadde gjort, men du ble møtt med mange kritiske spørsmål og innvendinger mot forskningen din. I ettertid føler du en sterk trang til å ta til motmæle, og skriver et konsist og vitenskapelig innlegg på diskusjonsforumet til konferansen, der du argumenterer for at arbeidet ditt holder mål. Skriv dette innlegget. tallmateriale på en hensiktsmessig måte og trekke begrunnede konklusjoner ut fra dette Går rett på variabelkontroll og forstår godt hvor svakhetene kan ligge. Argumenterer vitenskapelig og godt. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og på en kritisk måte vurdere kvalitet i planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen. Innlegget skal være på maks 1 side. c) Hvorfor er kritisk vurdering og argumentasjon viktig innen vitenskap og forskning? Beskriver kritikk for å sikre kvalitet og konsekvenser av usann forskning. Måloppnåelse: Eleven kan definere, forstå og se sammenhenger mellom faglige begreper og bruke dem på en presis måte i relevante eksempler d) Gi eksempler på hvordan forskningsresultater formidles. Noen formidlingsformer gir større vitenskapelig anerkjennelse enn andre. Hva tror du kan være årsakene til det? Beskriver godt forskjellige kanaler og innholdet anerkjennelse der hvor det er kvalitetssikret. Besvarelsen hadde vært styrket dersom fagfellevurdering også ble beskrevet som en av årsakene til kvaliteten. Måloppnåelse: Eleven kan definere, forstå og se sammenhenger mellom faglige begreper og bruke dem på en presis måte i relevante eksempler e) Hvor foregår det forskning, og hvordan finansieres den. Nevner de fleste institusjoner og også bedrifter. God på finansiering. Måloppnåelse: Eleven kan definere, forstå og se sammenhenger mellom faglige begreper og bruke dem på en presis måte i relevante eksempler Helhetsvurdering: karakter 6 Besvarelsen er helhetlig vurdert og viser særdeles god kompetanse i faget. Kandidaten svarer presist og selvstendig, og viser særdeles god faglig oversikt og forståelse. Kandidaten bruker gode referanser og et godt vitenskapelig og presist språk. Måloppnåelse: Eleven kan presentere fagstoff på en strukturert måte, med et presist faglig språk Eleven kan bruke relevante kilder på en kritisk og etterprøvbar måte med korrekte kildehenvisninger Eleven kan presentere observasjoner og tallmateriale på en hensiktsmessig og strukturert måte Side 46 av 95

47 Eksamensbesvarelse E (alternativ B) karakter 3 REA Teknologi og forskningslære 2 Oppgave 1 Alternativ B a) Et konkret og viktig paradigmeskifte i vitenskapshistorien er den heliosentriske modellen til Nicolaus Kopernikus som han formet i I modellen hans forklarte han at planetene, sola og stjernene gikk i bane rundt jorda. Dette verdensbildet ble ansett som en sannhet helt fram til skeptikeren Galileo Galilei endret på teorien. Galilei var en av de første moderne vitenskapsmennene, han tok i bruk ny teknologi for å resonere seg til nye teorier. Han satte seg ned med et teleskop og så noe noen aldri hadde sett før. Han prøvde å formulere planetenes bevegelse matematisk men Galilei var mer opptatt av hvordan ting skjedde og ikke hvorfor det skjedde. I 1610 omformulerte Galilei den heliosentriske modellen til Kopernikus der han forklarte at sola var sentrum til solsystemet vårt og at planetene, inkludert jorda kretset i bane rundt den. (4,5.) Dette endret hele verdensbildet og var en viktig brikke i utviklingen i vitenskapshistorien fordi det ga oss viktig kunnskap. b) Synet på klimaendringene som menneskeskapte kan per i dag ikke karakteriseres som et paradigmeskifte, dette er fordi vi ikke vet helt sikkert om de er menneskeskapte. Forskerne er svært uenige og det er mange diskusjoner rundt denne saken. Selv om FNs klimapanel fastslår med 95 % sannsynlighet at menneskets CO 2 utslipp fører til klimaendringer, er ikke dette en sikker nok kilde til at det er tilfellet. Det kan være at klimaendringene er en del av jordas syklus. Per i dag har ingen klart å bevise for sikkerhet at klimaendringene er menneskeskapte noe som gjør at vi ikke kan si at vi har funnet ut noe nytt innen vitenskapen, og det er dermed ikke et paradigmeskifte. Men om vi om noen år derimot klarer å bevise at klimaendringene og den globale oppvarmingen er menneskeskapt vil dette være et av de store historiske paradigmeskiftene! Begynner jorda å bli syk? (6.) Side 1 / 6 Side 47 av 95

48 REA c) Om vi bestemmer oss for å bruke klimamanipulering for å holde temperaturstigningen på jorda under togradersmålet(en liksom grense for hva verden kan takle av klimaendringer) må vi ta for oss flere ulike problemer og fordeler med det. Økonomisk sett kan det resultere i enorme utgifter fordi vi må bruke masse penger på ressurser til å forske på det, og ikke minst for kostnadene for å kjøpe utstyr til forskningen og utførelsen. Men samtidig mener jeg det er verd pengene om det resulterer i at verden og vi som lever på den overlever. For hva skal vi med pengene etter at vi er smeltet bort? Et av alternativene er å sende halvannen million tonn svovel ut i stratosfæren. Dette vil føre til at svovelpartiklene reflekterer sollys og dermed dempe temperaturen på jorda. Ut ifra forskning og datamodeller har de kommet fram til at om dette skjer over arktiske strøk kan det ramme monsunregnet i Sør-Asia, som videre fører til redusert matproduksjon. Å ta i bruk dette alternative kan skape store økonomiske tap i matproduksjonen, det kan endre miljøet til de som bor i Asia og skape etiske problemer fordi hvorfor skal alle andre ha det bra, mens de må lide for klimaendringene? (6.) Roger Angel kom med ideen å sende ut milliarder av speil ut i verdensrommet. Med dette mener han at 2 % av sollyset kan blokkeres. Men vil dette hjelpe miljøet vårt når vi mister sollys som skal tas opp av solcellepanelene, som vi har montert verden over for nettopp å spare klimaet vårt? Dette vil føre til tap av fornybarenergi som vi kunne utnyttet oss av. (6.) Menneskelagde skyer er en annen klimamanipuleringsmetode som det har vært snakk om. Denne ideen kom professor Stephen Salter med, og her er det snakk om at masse skip skal spraye vanndamp opp til vers og lage lyse skyer som reflekterer sollys slik at vi stabiliserer temperaturen. Denne løsningen hadde kun kostet oss 45 milliarder kroner, som bare er en sølepytt i den store sammenheng. Men baksiden ved spraymekanismen er at CO 2-utslippene dobles, og er vi villig til å risikere det med miljøet vårt? I tillegg tror noen forskere at denne ideen kan føre til endrede nedbørsmønstre, noe som igjen kan føre til ting verre igjen. (6.) Side 2 / 6 Side 48 av 95

49 REA d) Hypotese 1 Testgruppe 1(fikk slankemiddel) vil gå ned i vekt Hypotese 2 Slankemiddelet vil ikke føre til vektendring i noen av testgruppene Hypotese 3 Begge testgruppene vil ha endring i vekten Hypotese 4 Kvinner vil ha større vekttap enn menn Hypotese 5 Menn vil ha større vekttap enn kvinner Hypotese 6 Kjønn vil ha betydning på virkningen av slankemiddelet Utfra grafen ovenfor kan vi styrke hypotese 4 fordi kvinner hadde mer vekttap enn menn. Mens hypotese 5 kan forkastes fordi menn ikke hadde større vekttap enn kvinner. Side 3 / 6 Side 49 av 95

50 REA Oppgave 2 a) I mitt forskningsprosjekt har jeg tatt for meg problemstillingen: «Blir reaksjonsevnen tregere jo eldre du blir?», der jeg skulle teste tre ulike hypoteser: Hypotese 1 Det er en sammenheng mellom reaksjonsevne og alder. Hypotese 2 Reaksjonsevnen til yngre mennesker er raskere enn til eldre mennesker. Hypotese 3 Reaksjonsevnen blir tregere med årene. Jeg samlet inn 10 jenter og 10 gutter i hver av de ulike aldersgruppene 10, 25, 50 og 70. Hver enkelt testperson skulle utføre forsøket 10 ganger hver. Forsøket gikk ut på at jeg slapp en 30cm lang linjal framfor testpersonene der de skulle «fange» linjalen så raskt som de klarte. Ut i fra dette fant jeg ut at det ikke var den yngste aldersgruppen som hadde raskest reaksjonsevne men at det var 25åringene som var raskest. Dette forkastet hypotese 2 og hypotese 3 fordi den yngste aldersgruppen ikke hadde den raskeste reaksjonsevnen. Mens hypotese 1 ble mer styrket enn den ble forkastet fordi vi kan se en sammenheng mellom aldersgruppene, og hver av personene i de ulike aldersgruppene reagerte omentrent like raskt. Med dette har jeg gjort et interessant funn med at 10 åringene ikke er ferdig utviklet eller at de i den perioden får et lite bunnpunkt når det kommer til reaksjonsevnen. Så, vil du finne ut hvor «gammel» reaksjonsevnen din er bør du ta testen. b) De kritiske spørsmålene jeg har fått mot mitt forskningsprosjekt vil jeg få avklare med en gang. Jeg brukte den samme linjalen under hvert forsøk, alle forsøkspersonene var stående under forsøket, jeg slapp linjalen på et tilfeldig tidspunkt hver gang og alle forsøkene ble gjort i samme tidsperiode på dagen slik at det ikke ble noen fordeler eller ulemper for noen. Hver testperson utførte forsøket 10 ganger slik at jeg fikk et mer presist resultat som stemte med virkeligheten. Personene fikk heller ikke lov til å øve seg før de utførte eksperimentet noe som gjorde at det ble likt for alle. Jeg hadde like mange jenter og gutter i forsøket mitt slik at kjønnsforskjeller ikke gjorde noen uttelling på resultatet mitt. Resultatene mine ble rundet av til centimetere uten desimaler for å få et mer oversiktlig bilde. Rekker du linjalen? (7.) Side 4 / 6 Side 50 av 95

51 REA c) Kritisk vurdering og argumentasjon er viktig innen vitenskap og forskning for at vi ikke skal får feile sannheter. Et godt eksempel på dette er Sudbø-saken: Norske Jon Sudbø fikk publisert forskningsprosjekt i den britiske vitenskaps tidsskriften The Lancet der han hadde funnet ut at vanlige smertestillende medisiner som IBUX kunne føre til kreft. I januar i 2006 ble det avslørt at dataene til Sudbø var basert på fiktive testpersoner. The Lancet skal være en påliteligkilde og har fagfolk som gjennomleser, og som går kritisk gjennom artiklene som blir sendt inn før de publiseres i tidsskriften. I Sudbø-saken var de ikke kritiske nok og dette førte til at mange ble redd for å ta smertestillende medisiner som de hadde bruk for å klare seg gjennom hverdagen. (3.) Et annet eksempel er Galileo Galilei, for hadde det ikke vært for hans kritiske syn på ting ville vi kanskje ikke den dag i dag hatt det verdensbildet vi har. Galilei falsifiserte det heliosentriske-verdensbildet til Kopernikus om at alle planetene og sola gikk rundt jorda og fant ut at sola var sentrum av vårt solsystem og at alle, inkludert jorda kretset rundt den. (4.) Argumentasjon er viktig fordi det er det som gir grunnlaget på om man kan stole på forskningen din eller ikke. Du bør argumentere alt som gjøres slik at det kan etterprøves og videreutvikles av andre. d) God forskningsformidling er når forskeren formidler forskningen sin på en interessant og fornuftig måte. Da må det blant annet tenkes på mottakerne(aldersgruppe, kunnskaper, osv.), avsendingsmetode(rapporter, dokumentarer, reklamer, osv.), de bør være konkrete og ikke surre for mye rundt grøten og det de bør få fram at de er en pålitelig kilde ved å vise til bevis for forskningen om det er mulig. Programmet «Hjernevask» er et godt eksempel på god forskningsformidling. I programmet får Harald Eia fram spørsmålet sitt: «Hvorfor blir fortsatt menn ingeniører og kvinner sykepleiere i verdens mest likestilte land?», og han hadde gjort en grundig forskning på dette ved å snakke med flere ulike forskere som forsket på likestillingsparadokset. Han reiste blant annet til England og snakket med flere britiske forskere som hadde sine tanker om dette. Men samtidig tror jeg Eia valgte personene med omhu, for alle britene hadde omtrent samme teori, og de fleste norske hadde lik teori som gjorde at de ble satt i motsetning til hverandre. Til tross for at Eia er komiker lagde han programmet på en svært interessant måte og fikk han som kilde til å virke troverdig som gjorde at man ble nysgjerrig, engasjert og man ville vite mer om likestillingsparadokset. (2.) Side 5 / 6 Side 51 av 95

52 REA Altså, forskningsresultater kan formidles på ulike måter, eksempler på dette kan være igjennom rapporter, dokumentarer(som Eia brukte), reklamer eller artikler. Om du ser en detaljert rapport med realistiske data på 10 sider vil dette helt klart ha en større vitenskapelig anerkjennelse enn om du ser en reklame der de påstår at det er vitenskapeligbevist at om du spiser en yoghurt i en uke vil du bli en lykkeligere person. Årsaken til dette kan være at du får en større oversikt over forskningsprosjektet, du får mer anerkjennelse av avsenderen om forskningen er formidlet på en bra måte og det blir lettere å stole på forskningen som kildene/resultatene er satt opp på en presis og troverdig måte. e) Forskning foregår overalt, og det blir forsket på alt mulig. Alle forskningsprosjekter som koster penger må finansieres, dette kan gjøres ved å søke om støtte fra ulike bedrifter eller organisasjoner. Innenfor politikken i Norge er forskningen organisert etter sektorprinsippet, dette vil si at de ulike departementene er finansierings ansvarlig for forskning innen sin sektor. Her vil jeg kommentere at alle departementene er i ulik grad med på å finansiere forskningen. (1.) Kilder 1. Kunnskapsdepartementet: Forskningssystemet. ( ) 2. Harald Eia. Programserie «Hjernevask», del 1. NRK Sudbø-saken. Innslag fra Schrödingers katt sendt ( ) html#.U3w9pYF_viQ 7. Side 6 / 6 Side 52 av 95

53 Begrunnelse for karakteren besvarelse E Oppgave 1B a) Beskriv et konkret paradigmeskifte i vitenskapshistorien, og forklar hvilke endringer dette skiftet innebar. Flott og kort om paradigmeskifte, men definisjonen av paradigmeskifte mangler. Det ville styrket besvarelsen dersom denne var med. Besvarelsen hadde vært ytterligere styrket dersom kandidaten også beskrev hvilke innflytelse dette skiftet hadde på samfunnet. Måloppnåelse: Eleven kan forstå og definere de viktigste faglige begrepene og bruke dem i relevante eksempler Eleven kan forklare sammenhenger mellom resultatene i forskningsprosjekter og endringer i samfunnet b) Med 95 % sannsynlighet fastslår FNs klimapanel (IPCC) i sin rapport fra oktober 2013 at menneskets utslipp av CO2 fører til klimaendringer. Videre mener IPCC at det er viktig å begrense effekten av klimaendringene på jorda til en temperaturøkning på 2 grader (togradersmålet). Fram til nå har det vært mye diskusjon rundt IPCCs arbeid. Flere forskere har ment at klimaendringene er en del av naturlige endringer. Diskuter om synet på klimaendringene som menneskeskapte kan karakteriseres som et paradigmeskifte. c) I artikkelen om klimamanipulering i forberedelsesdelen blir det diskutert om menneskeheten må benytte klimamanipulering for å holde temperaturstigningen på jordaunder togradersmålet. Drøft økonomiske, miljømessige og etiske spørsmål knyttet til en eventuell bruk av klimamanipulering. d) På forberedelsesdagen fikk du utlevert en tabell / et excel-regneark (tabell 1) med resultater fra et forsøk med et påstått slankemiddel. Sett opp noen relevante hypoteser utfra materialet du fikk utlevert. Ta for deg to av hypotesene, og vurder om de kan styrkeseller forkastes. Drøfter på en enkel måte om klimaendringene kan karakteriseres som et paradigmeskifte. Besvarelsen hadde vært styrket dersom kandidaten hadde tatt med beskrivelser av de vitenskapelige prosessene som ligger bak forskningen, og hva som tilsier at resultatene er troverdige eller ikke. Måloppnåelse: Eleven kan forklare sammenhenger mellom resultatene i forskningsprosjekter og endringer i samfunnet Beskriver forskjellige muligheter men ikke alt i en helhet. Drøftingen er mangelfull og baseres på påstander ut fra eksempler. En diskusjon av påstandene koblet opp mot etiske, miljømessige og økonomiske spørsmål ville styrket besvarelsen. Måloppnåelse: Eleven kan identifisere og gjøre på en enkel måte rede for ulike etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til en gitt forskningscase Greie hypoteser. Presenterer kakediagram med totalt vekttap for gruppene. Besvarelsen ville vært styrket dersom middelverdi/gjennomsnitt og analyse av usikkerhet var inkludert. I konklusjonen blir gruppen med og uten virkestoff slått sammen, og kandidaten konkluderer dermed feil i forhold til hypotesene. Måloppnåelse Eleven kan bruke matematikk til å presentere observasjons og tallmateriale og trekke enkle konklusjoner fra dette Oppgave 2 a) Du ønsker å presentere Teknologi og forskningslære 2-prosjektet ditt på en internasjonalkonferanse innen ditt fagfelt i Beskriver forsøket på en enkel måte, og har delvis med resultater som kobles i for stor grad opp mot hypotesene. Dette gjør at teksten blir lang uten Side 53 av 95

54 Singapore. Lag en kort beskrivelse (maks en halv side) av forskningen din som gjør at lederne for konferansen ønsker å invitere deg. mer innhold. Besvarelsen hadde vært styrket dersom kandidaten hadde fokusert mer på resultatene og hvorfor det ville vært interessant for konferansen å presentere denne forskning der. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å bearbeide og presentere observasjons - og tallmateriale på en enkel måte og trekke konklusjoner fra dette b) Du ble invitert til konferansen og presenterte prosjektet ditt. Det var stor interesse for det du hadde gjort, men du ble møtt med mange kritiske spørsmål og innvendinger mot forskningen din. I ettertid føler du en sterk trang til å ta til motmæle, og skriver et konsist og vitenskapelig innlegg på diskusjonsforumet til konferansen, der du argumenterer for at arbeidet ditt holder mål. Skriv dette innlegget. Innlegget skal være på maks 1 side. c) Hvorfor er kritisk vurdering og argumentasjon viktig innen vitenskap og forskning? Beskriver på en god måte hva som er gjennomført og hvorfor kandidaten mener dette gir god kvalitet. Besvarelsen hadde blitt bedre dersom kandidaten var tydeligere på hvilken kritikk som var kommet. Kandidaten benytter også fagbegreper på en manglende eller ikke helt korrekt måte. Det er begreper som usikkerhet, avrunding og presise resultater. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og gjøre rede for planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen Beskriver kritikk for å komme videre i forskning, for å unngå juks og for etterprøvbarhet. Svaret ville vært styrket dersom kandidaten hadde brukt et mer faglig presist språk og tatt med flere elementer som for eksempel fagfellevurdering, etterprøvbarhet og krav til forskning. Måloppnåelse: Eleven kan forstå og definere de viktigste faglige begrepene og bruke dem i relevante eksempler d) Gi eksempler på hvordan forskningsresultater formidles. Noen formidlingsformer gir større vitenskapelig anerkjennelse enn andre. Hva tror du kan være årsakene til det? Bommer litt på oppgaven. Kandidaten nevner artikler og media men har ikke med/diskuterer ikke sammenhengen mellom fagfellevurdering og prestisje. Måloppnåelse Eleven kan forstå og definere de viktigste faglige begrepene og bruke dem i relevante eksempler e) Hvor foregår det forskning, og hvordan finansieres den. Nevner at forskning foregår overalt, og at det kan søkes om støtte fra bedrifter. Beskriver forskning og finansiering på en veldig forenklet måte. Besvarelsen hadde blitt styrket dersom også andre finansieringsmuligheter ble nevnt, som for eksempel forskningsrådet og EU. Måloppnåelse Eleven kan bruke faglige begreper på en enkel måte Helhetsvurdering: karakter 3 Besvarelsen er helhetlig vurdert og kandidaten viser nokså god kompetanse i faget. Kildene er mangelfullt oppgitt. Side 54 av 95

55 Måloppnåelse: Eleven kan presentere fagstoff på en til dels strukturert måte, med et muntlig varierende faglig språk referere og siterer relevante kilder og presentere observasjoner og tallmateriale på en til dels strukturert måte Side 55 av 95

56 Eksamensbesvarelse F (alternativ B) karakter 2 Fagkode:REA319 Side 1 av 5 Eks.dato: Oppgave 1. Alternativ B a) Et konkret paradigmeskifte i vitenskapshistorien er for eksempel når mennesket trodde at jorda var i sentrum, helt til Galileis nye teori om at det var sola som var i sentrum. Aristoteles verdensbilde var grunnet ut fra geometri, ikke ut fra at jorden presenterte kraftsentrum. Mens Galilei tok utgangspunkt i abstrakte og objektive, og dermed ikkeintensjonelle begreper. Så de som levde før Galilei, hadde lettere for å forstå de aristoteliske begrepene. Etter dette paradigmeskifte var det ikke lenger rom for følelser og formål, som på samme måte før Galilei. En prøvde bevist å holde følelser og ønsker under de vitenskapelige teoriene. Derfor ble teoriene også mer utilgjengelig for folk flest. Om en hvorvidt velvillig klarte å få en livfull oppfatning av en slik teori eller ikke, er derfor i stor grad bestemt av kunnskap og intelligens. b) Jeg ville ha sagt at synet på klimaendringene kan ses på som et paradigmeskifte fordi før mennesket oppfant motoriserte kjøretøy og liknende som slipper ut C02 var dette med klimaendringer og global oppvarming ingen bekymring. Selv om andelen C02 vi selv slipper ut er en veldig liten prosent av de totale klimagassene som kommer fra Jorda, så er den stor nok til at det kan fremtidig bli ett problem. Isbreer smelter og dyrearter i Norden er i fare for å bli utryddet på grunn av at isen smelter. Tiltak som må gjøres for å stoppe dette med global oppvarming kan også bli påvirket som ett paradigmeskifte. Bensin og diesel priser vil stige, og langt færre har råd te å kjøre bil, og kollektiv transport, og blant annet sykling og liknende vil bli mer reelt. Dette må til hvis dette med global oppvarming og CO2 utslipp går for langt. Dette vil føre til et nytt paradigme. Side 56 av 95

57 Side 2 av 5 Fagkode:REA319 Eks.dato: Slik at normalen i dag, med å kjøre bil til jobb, og slikt vil ikke være tilgjengelig for mennesker med gjennomsnittlig normal økonomi. Men i tillegg finnes der mange som mener at dette er bare tull, og at menneskelig påvirkning av klimaendringene har ingenting å si, i og med at prosenten utslipp er så liten. Det at olje og gass har ingenting og si, og at dette vil fortsette i lang tid fremover uten noe fare for skade på jorden, og påvirkning av klimaet. Men dette gjelder mange uten noen form for ekspertise innen miljø og klima. For Forskere har funnet ut i følge FN`s klimapanel at det er 95% sannsynlighet at menneskets utslipp fører til klimaendringer. c) Et økonomisk spørsmål knyttet til eventuell bruk av klimamanipulering er at hvis de skal bruke metoder som å trekke CO2 ut av atmosfæren ved å sende det til månen, vil det koste noen enorme summer. For det trengs utallige månelandinger for å bli kvitt rett mengde, og er det da hvert det? Alle forskerne som skal ha timebetalt, materiale en trenger til å utføre dette prosjektet, i tillegg til at det å sende en rakett ut i rommet er i seg selv utrolig dyrt, og i tillegg er det ikke veldig bra for klimaet. Iallefall ikke hvis du skal gjøre dette utallige ganger? Miljømessig er det heller ikke lurt, fordi det å sende klimagasser til månen er ganske forurensende i seg selv. Det å avfyre en rakett, og det å lage materiale til denne raketten kan være nesten like forurensende som mengden du får sendt til månen? Og det hvis hver og en enkeltpersoner skal drive med karbonlagring hjemme, vil produksjon og transport av dette produktet være mer forurensende en det selve produktet skal avskaffe miljøet. Med tanke på mengde stoffer dette produktet kan holde, vil det igjen være noe til hjelp? Og er dette etisk rett å gjøre? Hvis det viser seg at dette med klimamanipulering egentlig viser seg å bare gjøre dette verre kan det gå ut over store mengder dyrearter, og blant annet oss mennesker selv. Hvis det viser seg å generelt bare være til en større byrde for naturen? Side 57 av 95

58 d) Fagkode:REA319 Side 3 av 5 Eks.dato: ,366 kilo var gjennomsnittet totalt før oppstart av forsøket, og 102,008 etter forsøket. Så som du kan se i vedlegget så har totalen gått ned rett under en kilo. Dette var med både de med falske og ekte piller. En hypotese her er at menn har sterkere vilje styrke enn kvinner, så jeg tror menn hår gått mer ned i vekt en kvinner. En annen hypotese er at de med ekte piller har gått mer ned i vekt enn de med falske piller. En tredje hypotese er at med en hurtig skikk over tabellene har gjennomsnittlig, har de ikke gått særlig mye ned i vekt. Hypotesen om at menn har sterkere viljestyrke enn kvinner, og at de derfor har gått mer ned i vekt viste seg når jeg regnet gjennomsnittet, at det ikke stemte. Menn har gjennomsnittlig gått ned fra 103,28 kilogram til 102,66 kilogram (dvs 0,62 kilo.) Imens kvinner har gått ned ifra 103,45 til 101,35 kilogram (dvs 2,1 kilo.) så denne hypotesen kan bare forkastes. Kvinner gikk langt mer ned i vekt enn menn. Hypotesen om at de som har tatt ekte piller har gått mer ned i vekt, enn de med falske piller fant jeg ut med måling av gjennomsnitt at det stemte. Det vil si at pillene har en stor sannsynlighet for å virke når det kommer til å slanke seg. Gjennomsnittlig målt av de som brukte ekte piller, gikk de ned fra 102,32 kilogram til 101,25 kilogram (dvs 1,07 kilo.) imens de som brukte flaske piller gikk faktisk opp fra102,54 kilogram til 102,61 kilogram (dvs 0,07 kilo.) Så ut ifra min egen vurdering kan denne hypotesen styrkes. Se vedlegg for målinger. Side 58 av 95

59 Side 4 av 5 Fagkode:REA319 Eks.dato: Oppgave 2 a) Jeg gjorde en forskning med å måle mengde radon gass i mitt hus, målt i Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter). Etter nye forskninger har det kommet en ny standard i Norge, som sier at hvis du har over 100 Bq/m3 i huset ditt bør du vurdere å gjøre tiltak for å senke mengden. Og er det over 200 Bq/m3 kan det være meget helseskadelig å leve i, og da bør du gjøre større tiltak, som for eksempel å legge isolasjon under hele huset, eller få veldig mye lufting inn til hele huset (eventuelt rommet). Dette emnet var noe som fascinerte meg, og noe jeg syntes var veldig interessant, og valgte derfor å prøve å måle hjemme hos meg selv. Etter en måneds måling, en oppe i stuen, og en i kjelleren, så fant jeg ut at radonmengden i våres hus ikke var spesielt høy, men kom til en konklusjon at gjennomsnittlig målt var det en del større mengde radon nede i kjelleren, enn oppe i stuen (Rundt 70Bq/m3 nede og rundt 40Bq/m3 oppe). Noe som var litt interessant. Og noen dager fikk jeg en del over 100 Bq/m3, noe som gjerne kan skylles støv, eller dårlig med ventilasjon til måle apparatet. Men det var bare ett par dager ut av en måned. Det er noe som kan være interessant å gjerne forske litt videre på med litt samarbeid og hjelp ifra andre. b) I mitt forsøk fikk jeg låne 2 radonmålere, jeg la de to på hver sin plass, og lot de ligge i 1 måned i strekk. For å passe på at målingene skulle være så nøyaktig som bare mulig, så tørket jeg ofte støv og støvsuget. Jeg passet på at døren sto igjen utenom når jeg måtte inn for å eventuelt hente noe. Oppe i stuen var det ikke så alt for mye jeg kunne gjøre, utenom å tørke støv, og å støvsuge. I og med at måleren oppe lå mitt i stuen, hente det av og til at terrassedøren stod åpen, og at vinduene ble åpnet for å slippe ut damp når en laget mat. Det betyr dermed ikke sannsynligvis at målingene mine ikke holder mål. Måleren lå lengst vekke i huset, og jeg fikk generelt jevne og like målinger. Apparatene jeg brukte, fikk jeg låne fra Randaberg VGS. Og jeg må få nevne det at tidligere har vi hatt radonmåling i huset vårt, med litt mer profesjonelt utstyr, og av folk som hadde litt mer ekspertise. Men det viste seg at mine målinger var relativt nok så like som målingen vi hadde tidligere på samme område. Noe som egentlig beviser at forskningen min holder både mål, og vell så det. Jeg forstår at en del av dere er litt skeptiske i og med at målingene gjerne ikke ble så nøyaktige som jeg hadde håpet Side 59 av 95

60 Side 5 av 5 Fagkode:REA319 Eks.dato: på, og da mener jeg det med at støv kan ha spilt inn på målingene, og det at jeg ikke hadde kontroll på luftkvaliteten oppe osv. I starten var jeg ikke helt over feilkilder som kunne spille inn på målingene, men etter hvert som jeg leste, og jeg lærte mer om Radon og Radonmålinger generelt, så fant jeg ut at en viktig faktor er å holde lufta ren for støv og liknende. Men som tidligere nevnt stemte mine målinger forøvrig med målingene vi tok ca 2 år før, og vi har ikke bygget huset om på noen som helst måte siden den gang. Og jeg fikk fremdeles de samme målingene. Noen som sagt, bare beviser at forskningen min holder mål. c) Kritisk vurdering og argumentasjon er meget viktig innen forskning og vitenskap, i og med at du vil finne ut, og være klar over alle mulige feilkilder. Nesten rettere sagt falsifisering, for å bevise at din teori/forskning stemmer. Det at en ikke bare slår seg til en konklusjon uten å være mest mulig sikker. Det har også noe med det å gjør at en får se vitenskapen, og forskningen fra andre synspunkt og andre vinkler, som gjerne kan forbedre, eller se ting en selv gjerne ikke er klar over. d) Det foregår forskning rundt i hele verden. Finansiering av dette begynner ofte med penger av egen lomme. Men etter hvert som du eventuelt får planlagt utstyr, materiale, og har presentert dette produktet for en av disse organisasjonene, og hvis de synes det er noe spennende eller interresant, så kan det være de gir deg en startkapital til å gjøre forskningen. Side 60 av 95

61 Vedlegg besvarelse E Ark Side 1 Side 61 av 95

62 Ark Side 2 Side 62 av 95

63 Ark ,37 102,01 med ekte piller 102,33 101,25 Med falske piller 102,54 102,61 Kvinner 103,45 101,35 Menn 103,28 102,67 Side 3 Side 63 av 95

64 Begrunnelse for karakteren besvarelse E Alternativ 1B a) Beskriv et konkret paradigmeskifte i vitenskapshistorien, og forklar hvilke endringer detteskiftet innebar. Beskriver Galileis nye paradigme med sola i sentrum med et hverdagslig språk og blander inn følelser. Det ville styrket besvarelsen dersom definisjonen av paradigmeskifte var med og dersom kandidaten også beskrev hvilke innflytelse dette skiftet hadde på samfunnet. Måloppnåelse: Eleven kan bruke faglige begreper på en enkel måte Eleven kan forklare sammenhenger mellom resultatene i forskningsprosjekter og endringer i samfunnet b) Med 95 % sannsynlighet fastslår FNs klimapanel (IPCC) i sin rapport fra oktober 2013 at menneskets utslipp av CO2 fører til klimaendringer. Videre mener IPCC at det er viktig å begrense effekten av klimaendringene på jorda til en temperaturøkning på 2 grader (togradersmålet). Fram til nå har det vært mye diskusjon rundt IPCCs arbeid. Flere forskere har ment at klimaendringene er en del av naturlige endringer. Diskuter om synet på klimaendringene som menneskeskapte kan karakteriseres som et paradigmeskifte. c) I artikkelen om klimamanipulering i forberedelsesdelen blir det diskutert om menneskeheten må benytte klimamanipulering for å holde temperaturstigningen på jordaunder togradersmålet. Drøft økonomiske, miljømessige og etiske spørsmål knyttet til en eventuell bruk av klimamanipulering. En til dels usammenhengende og enkel drøfting. Setter ikke klima inn i et paradigme, men beskriver CO2 utslipp fra bil. Besvarelsen hadde vært styrket dersom kandidaten hadde tatt med beskrivelser av de vitenskapelige prosessene som ligger bak forskningen, og hva som tilsier at resultatene er troverdige eller ikke. Måloppnåelse: Eleven kan beskrive på en forenklet måte hvordan et forskningsprosjekt kan virke inn på samfunnet Nevner elementer som raketter med CO2 til månen og CO2 fangst i hjemmet, Drøftingen er mangelfull og baseres på ikke relevante eksempler i drøfting av klimamanipulering. Dersom disse eksemplene skulle benyttes måtte de i større grad begrunnes faglig med et tilhørende faglig språk. Andre relevante eksempler hadde hevet besvarelsen. Måloppnåelse: Eleven kan identifisere etiske og miljømessige problemstillinger i en gitt forskningscase. d) På forberedelsesdagen fikk du utlevert en tabell / et excel-regneark (tabell 1) med resultater fra et forsøk med et påstått slankemiddel. Sett opp noen relevante hypoteser utfra materialet du fikk utlevert. Ta for deg to av hypotesene, og vurder om de kan styrkeseller forkastes. Setter opp tre hypoteser. En av dem er ikke testbar, en annen er uforståelig. Hypotesene kommer også i feil rekkefølge der de defineres etter at resultatene beregnes. Kandidaten regner ut gjennomsnittsvekt, uten å beskrive at det er det som benyttes, og har dermed manglende fagspråk. Besvarelsen ville vært styrket dersom kandidaten hadde beskrevet prosessen med hypoteser i riktig rekkefølge, hatt flere relevante hypoteser og diskutert hypotesene ut fra beregninger med usikkerhet og statistikk. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å presentere observasjons og tallmateriale og trekke enkle konklusjoner fra dette Side 64 av 95

65 Oppgave 2 a) Du ønsker å presentere Teknologi og forskningslære 2-prosjektet ditt på en internasjonalkonferanse innen ditt fagfelt i Singapore. Lag en kort beskrivelse (maks en halv side) av forskningen din som gjør at lederne for konferansen ønsker å invitere deg. Grei beskrivelse som inneholder hensikt, gjennomføring og konklusjoner. Beskrivelsen har et noe personlig språk. Besvarelsen hadde vært styrket dersom kandidaten hadde beskrevet forsøket på en mer objektiv måte og fokusert mer på hvorfor det ville vært interessant for konferansen å presentere denne forskning der. Måloppnåelse: Eleven kan bruke matematikk til å bearbeide og presentere observasjons - og tallmateriale på en enkel måte og trekke konklusjoner fra dette b) Du ble invitert til konferansen og presenterte prosjektet ditt. Det var stor interesse for det du hadde gjort, men du ble møtt med mange kritiske spørsmål og innvendinger mot forskningen din. I ettertid føler du en sterk trang til å ta til motmæle, og skriver et konsist og vitenskapelig innlegg på diskusjonsforumet til konferansen, der du argumenterer for at arbeidet ditt holder mål. Skriv dette innlegget. Ser feilkilder, kvalitet og parameterkontroll og beskriver det greit. Bruker fagspråk på en noe upresis måte. Måloppnåelse: Eleven kan sette seg inn i et forskningsprosjekt og gjøre rede for planlegging, gjennomføring og evaluering av forskningen. Innlegget skal være på maks 1 side. c) Hvorfor er kritisk vurdering og argumentasjon viktig innen vitenskap og forskning? Beskriver kritisk vurdering på en ukorrekt måte, og benytter er upresist og hverdagslig språk. Måloppnåelse: Eleven kan bruke faglige begreper på en enkel måte d) Gi eksempler på hvordan forskningsresultater formidles. Noen formidlingsformer gir større vitenskapelig anerkjennelse enn andre. Hva tror du kan være årsakene til det? e) Hvor foregår det forskning, og hvordan finansieres den. Helhetlig vurdering: karakter 2 Svarer ikke på d. Måloppnåelse: ingen. Beskriver at forskning foregår i hele verden. Viser ikke innsikt i institusjoner og finansiering. Måloppnåelse: Eleven kan til dels bruke faglige begreper på en enkel måte. Besvarelsen er helhetlig vurdert og framstår innholdsmessig som noe ujevn. Samlet viser eleven lav kompetanse i besvarelsen. Måloppnåelse: Eleven kan presentere fagstoff med et hverdagslig språk bruke kilder uselvstendig og med mangelfulle kildehenvisning presentere observasjoner og tallmateriale på en forenklet måte Side 65 av 95

66 Førebuing/Forberedelse REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2 Nynorsk/Bokmål Side 66 av 95

67 Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Ta med ark frå førebuingsdelen til eksamen. Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal i så fall føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Andre opplysningar Sjølve eksamen består av oppgåve 1 og oppgåve 2. Førebuingsdelen gjeld berre oppgåve 1. Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Informasjon om vurderinga Oppgåve 1 og oppgåve 2 tel omtrent like mykje ved vurderinga av oppgåvesvaret. Svaret på oppgåve 1 bør ikkje vere på over fem sider med skrifttype Times New Roman, 12 pkt., halvannan linjeavstand. Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Førebuing/Forberedelse REA3019 Side 2 av 14 Side 67 av 95

68 Tema Vel anten alternativ A eller alternativ B. Du står fritt til å velje anten alternativ A eller alternativ B. Under eksamen vil tekstane vere utgangspunkt for spørsmål knytte til læreplanmåla. Du må derfor ta med arka frå denne førebuingsdelen på eksamen. Bruk dagen til å samle inn relevant informasjon frå nettet og andre kjelder. Det materialet du samlar inn, kan du ta med på eksamen. Du bør også ta med læreplanen. Når du svarer på oppgåvene, er det viktig at du viser kompetanse innan dei relevante læreplanmåla. Forfattarane av artiklane i alternativ A og alternativ B ønskjer ikkje å bli kontakta. Førebuing/Forberedelse REA3019 Side 3 av 14 Side 68 av 95

69 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Forberedelsestiden varer én dag. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Ta med ark fra forberedelsesdelen til eksamen. Bruk av kilder Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal i så fall oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Andre opplysninger Selve eksamen består av oppgave 1 og oppgave 2. Forberedelsesdelen gjelder bare oppgave 1. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Informasjon om vurderingen Oppgave 1 og oppgave 2 teller omtrent like mye ved vurdering av besvarelsen. Svaret på oppgave 1 bør ikke overstige fem sider med skrifttype Times New Roman, 12 pkt. halvannen linjeavstand. Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Førebuing/Forberedelse REA3019 Side 4 av 14 Side 69 av 95

70 Tema Velg enten alternativ A eller alternativ B. Du står fritt til å velge enten alternativ A eller alternativ B. Under eksamen vil tekstene være utgangspunkt for spørsmål knyttet til læreplanmålene. Du må derfor ta med arkene fra denne forberedelsesdelen på eksamen. Bruk dagen til å samle inn relevant informasjon fra nettet og andre kilder. Det materialet du samler inn, kan du ta med på eksamen. Du bør også ta med læreplanen. Når du svarer på oppgavene, er det viktig at du viser kompetanse innen de relevante læreplanmålene. Forfatterne av artiklene i alternativ A og alternativ B ønsker ikke å bli kontaktet. Førebuing/Forberedelse REA3019 Side 5 av 14 Side 70 av 95

71 (Blank side) Førebuing/Forberedelse REA3019 Side 6 av 14 Side 71 av 95

72 Alternativ A Nanosølv kan drepe fisk Sølv i form av nanopartikler kan være dødelig for fisk selv ved lave konsentrasjoner. Asle Rønning journalist Mandag 15. august 2011 kl. 05:00 Nanosølv kan være dødelig for laks, viser ny, norsk studie. Gjellebue - en del av gjellene hos fisken - sett gjennom mikroskop. Til venstre friske gjeller, til høyre gjeller der cellene er ødelagt av forgiftning av nanopartikler av sølv. Nanopartikler brukes i blant annet klær og joggesko og kan vaskes ut i norske vassdrag. (Foto: NIVA, montasje: Per Byhring) Nanopartikler er bittesmå partikler av kjente grunnstoffer og kjemiske forbindelser. De er så små at det kan gå tusenvis av dem på et hårstrå. Slike partikler blir brukt i stadig nye produkter, og miljøeffektene er ukjente. Nanopartikler av sølv kan vise seg å bli den største miljøutfordringen. Nanosølv finnes i joggesko, treningsklær, plaster, kjøleskap og mange andre produkter. Når disse partiklene finner veien ut i naturen kan de bli en trussel for dyrelivet. Giftig for laks Det er imidlertid mye vi ikke vet i dag, både når det gjelder giftigheten av ulike nanopartikler og hvor mye som finnes av dem i naturen. En ny norsk studie viser at nanopartikler av sølv er akutt giftig for smålaks. Effekter ble målt helt ned i 20 mikrogram per liter. Ett mikrogram er en milliondel av et gram. - Vi har sett at nanosølv er giftig for fisk, og ved lavere konsentrasjoner enn det som er rapportert tidligere, sier forsker Eivind Farmen ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til forskning.no. Førebuing/Forberedelse REA3019 Side 7 av 14 Side 72 av 95

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag ENG1005/ENG1006 Engelsk for døve og sterkt tunghørte For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG1002/1003

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlige eksamener Lokalt gitt eksamen Matematikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en skala

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, voksne

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

skriftlig eksamen i norsk - 2009

skriftlig eksamen i norsk - 2009 skriftlig eksamen i norsk - 2009 Ny eksamensordning for grunnskolen To eksamensdager : Fredag 8.mai: Norsk hovedmål Mandag 11.mai:Norsk sidemål På forberedelsesdagen blir elevene gjort kjent med hvilken

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 Engelsk ENG0012 Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn for elever og for voksne deltakere og privatister Bokmål Eksamensveiledning

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for engelsk fellesfag Eksamensveiledning til

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSØKONOMI 1 og 2 ELEVER 2016

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSØKONOMI 1 og 2 ELEVER 2016 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSØKONOMI 1 og 2 ELEVER 2016 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3025, SAM3027 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag Årstrinn:

Detaljer

Eksamen 04.12.2014. REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 04.12.2014. REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 04.12.2014 REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2 Nynorsk/Bokmål 1.2009 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 Fremmedspråk Elever og privatister Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2015

Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2015 Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2015 For elever, lærlinger, praksiskandidater og sensorer Bokmål Sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 1 2015 Om veiledningen Denne veiledningen

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Informasjon til eksamenskandidater

Informasjon til eksamenskandidater Informasjon til eksamenskandidater Frammøte til eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen starter kl. 0900. Det tar tid å starte eksamen med bruk av PC. Alle elever må derfor møte senest kl. 0830 i eksamenslokalet.

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse for Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 SAM3028

Kjennetegn på måloppnåelse for Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 SAM3028 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2016 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNIG EKSAMEN I MAEMAIKK EEVER 2015 Fagkoder: MA1012, MA1014, MA1016, MA1018, MA1101,MA1105, MA1106, MA1110, REA3021, REA3023, REA3025, REA3027, REA3029 Årstrinn: Vg1, Vg2 og Vg3 Gjelder for

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 ENG0012 Engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn for elever og for voksne deltakere og privatister Bokmål Eksamensveiledning

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2014 ENG0012 Engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn for elever og for voksne deltakere og privatister Bokmål Eksamensveiledning

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3005, SAM3007 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk Elever og privatister

Detaljer

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 1 V2008 I et planteforsøk med drivhusproduksjon av tomater skal vi finne den beste gjødslingsmetoden for nitrogen

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 ENG0012 Engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn for elever og for voksne deltakere og privatister Bokmål Eksamensveiledning

Detaljer

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Presentasjon til statsviterkonferansen 24. mai 2013 Katrine Weisteen Bjerde Hovedpunkter

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Veiled. dning eksam. Bokmål

Veiled. dning eksam. Bokmål Veiled dning til sentra alt gitt skriftligg eksam men i yrkesfag 2012 For elever, lærlinger, praksiskandidater ogg sensorer Bokmål Sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 1 2012 Denne veiledningen gir

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 Muntlig Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. Forberedelse inntil 45 minutter.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag.

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER FAGKODE FAG EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER REA3001 Biologi 1 Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle

Detaljer

2.3 Delelighetsregler

2.3 Delelighetsregler 2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016 Eksamensveiledning for elever og privatister i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder MAT1001 Vg1 P-Y Gjelder fra våren 2016 Veiledningen er utarbeidet for elever og privatister. Den tar utgangspunkt

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi Innledning...11 1 Hva er egentlig biologi?...18 Alex Strømme Innledning... 18 Hvordan ble biologifaget til?... 19 Begrepet biologi... 19 «Den naturvitenskapelige revolusjonen»... 20 Middelalderen... 22

Detaljer

Fagdag matematikk, grunnskole Hamar, 30. 11. 2014

Fagdag matematikk, grunnskole Hamar, 30. 11. 2014 Fagdag matematikk, grunnskole Hamar, 30. 11. 2014 Vurdering Sentralt gitt eksamen i matematikk Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Formål med fagdager og sensorkurs Vurdering av kompetanse i matematikk

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer