Krav til FDVdokumentasjon. bygg, anlegg, installasjoner og utstyr

Transkript

1 Krav til FDVdokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr KRAVSPESIFIKASJON Dokumentnummer 001 Arkivnummer.: 001 Versjon/Ikrafttr.: Utarbeidet av: Per Anders Hodne Kontrollert av: Eivind Ruud Godkjent av: Grunnleggende krav: Dokumentasjonene skal leveres i henhold til TEK Dokumentasjon for driftsfasen og 2-3. Dokumentasjon av løsninger ( 2-3 gjelder primært prosjekterende). Ansvarlig prosjekterende og utførende skal levere nødvendig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift, vedlikehold og avhending av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte. Dokumentasjonen bygges opp i henhold til følgende Norske standarder: NS 3451 bygningsdelstabellen NS 3456 Dokumentasjon for Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling NS 3454 Livsykluskostnader for byggverk prinsipper og struktur NS 3457 Bygningstype tabell. Tverrfaglig merkesystem Overordnet kravspesifikasjon Kommunen bruke Plania FDV- system for forvaltning, drift og vedlikehold av alle kommunale bygg og anlegg FDV- dokumentasjonen skal legges inn Plania sin web løsning for dokumentasjon, se egen beskrivelse. Nødvendig opplæring blir utført av kommunen. På dette prosjektet er det utarbeidet sjekkliste som beskriver hvilke dokumenter som skal leveres og hvor de skal plasseres. Denne skal følges av alle parter og vil være grunnlaget for å bestemme om dokumentasjonsarbeidet er tilfredsstillende og avsluttet. Prosjekterende og utførende sammen med FDV- koordinator/kommunen bestemmer hvilke dokumenter som skal ha direkte kobling med databasen Plania. Dette fremkommer i sjekklisten. Dersom prosjektet har behov for dokumentasjon fra eksisterende bygg eks. ved rehabiliteringer overføres dette fra Plania og inn i web løsningen for dokumentasjonsarbeid. Det skal leveres LCC analyse av systemer/anlegg i prosjektet, det vil si en tydeliggjøring av drift og vedlikeholdskostnadene for de valgte produkter basert på NS3454 Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes hos kommunen. Side 1 av 8

2 Krav til FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr INNHOLD INNHOLD 2 1 FORMÅL Som del av denne kravspesifikasjonen er det følgende separate vedlegg: Sjekkliste generell som tilpasses prosjektet av de prosjekterende og kommunen Bruk av Plania datafangst system/kortversjon av denne malen Informasjon om LCC analyse og kontoer i NS Mal for utarbeidelse av funksjonsbeskrivelse 3 2 GYLDIGHETSOMRÅDE 3 3 FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER Forkortelser og definisjoner Referanser 4 4 KRAV TIL DOKUMENTASJONEN Generelle leveransekrav Filformater Serviceavtaler Egenkontroll 5 5 UTSTYRSDOKUMENTASJON sjekkliste Utstyrsinformasjon til Plania 6 6 FYSISK MERKING AV UTSTYR OG KOMPONENETER 7 7 DOKUMENTASJON Som bygget dokumentasjon Tegninger, modeller, digitale bilder og innmålinger 8 Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes hos kommunen. Side 2 av 8

3 Krav til FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr FORMÅL Denne spesifikasjonen angir kommunen krav til FDV-dokumentasjon. Alle nye bygg/rehabiliteringer, anlegg, komponenter, installasjoner og utstyr skal dokumenteres. Anlegg og komponenter som krever vedlikehold skal fysisk merkes. Det er også beskrevet hvordan dokumentasjonen skal overleveres kommunen. 1.1 Som del av denne kravspesifikasjonen er det følgende separate vedlegg: Sjekkliste generell som tilpasses prosjektet av de prosjekterende og kommunen Bruk av Plania datafangst system/kortversjon av denne malen Informasjon om LCC analyse og kontoer i NS Mal for utarbeidelse av funksjonsbeskrivelse 2 GYLDIGHETSOMRÅDE Kravspesifikasjonen gjelder for: Kommunens ansatte med ansvar for utbyggingsoppgaver, drift- og vedlikeholdsoppgaver. Leverandører (konsulent, leverandør og entreprenør) som kommunen har inngått kontrakt med i tilknytning til nye bygg/rehabiliteringer, anlegg, installasjoner og utstyr. For Kommunens Leverandører er spesifikasjonen gjeldende i fra inngåelse av kontrakt (bestilling) til akseptert sluttdokumentasjon. Denne FDV- malen, med relevante vedlegg, skal inn som krav i alle kontrakter med konsulenter og entreprenører som gjennomfører utbyggingsprosjekt og rehabiliteringer for kommunen. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes hos kommunen. Side 3 av 8

4 Krav til FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER 3.1 Forkortelser og definisjoner Ord Byggherre Dokumentasjon FDV FDV-ID nummer Leverandør Leveranse Lokasjon Definisjon Lyngdal Kommune Sjekklister, dokumentplan, tekstdokumenter, tegninger, innmålinger, rapporter, brukerhåndbøker, mm. Forvaltning, drift og vedlikehold Eks AA (byggnr) 250 (bygningsdelskode) 001 (løpenr) EH (komponentkode) 001T (løpenr typeunikt) mer info se referanser under NS3451 og TFM Kontraktspart som har påtatt seg å gjennomføre en entreprise for kommunen De fysiske og administrative ytelser, som er omfattet av en kontrakt mellom Leverandør og Byggherre; herunder prosjektering, bygg, anlegg, systemer, dokumentasjon og opplæring mm. Det stedet objektet fysisk befinner seg Lovbestemte forskrifter Norske lovfestede forskrifter og/eller tilsvarende internasjonale regler som norske myndigheter har sluttet seg til PLANIA Kommunens FDV-system 3.2 Referanser NS3451: Bygningsdelstabell NS3454: Livssykluskostnader NS3456: Dokumentasjon for FDVU i byggverk PA 0802 Tverrfaglig merkesystem for bygninger TFM-systemet Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes hos kommunen. Side 4 av 8

5 Krav til FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr KRAV TIL DOKUMENTASJONEN Dokumentasjonen skal være på en form som sikrer en mest mulig rasjonell og sikker drift for kommunens sine anlegg. Dokumentasjonen skal derfor sikre: Enhetlig form gjennom de krav som stilles til formater, oppbygning og innhold. Enhetlige systemer ved at dokumentasjonen ivaretas og vedlikeholdes av kommunen. Enkel gjenfinning ved at dokumentasjonen knyttes opp mot anleggets eller utstyrets FDV-ID nummer. Enkel oppdatering og vedlikehold av dokumentasjon ved endringer av anlegg eller utstyr. Dataene brukes i kommunens forvaltnings og FDV-system. Kommunen benytter seg av dataprogrammene Plania i FDV-arbeidet Punktene nedenfor inneholder overordnede, generelle krav til FDV-leveransen. 4.1 Generelle leveransekrav 1. Overlevert FDV dokumentasjon skal kun inneholde informasjon og beskrivelser av faktisk levert bygg/anlegg. 2. All dokumentasjon skal være på norsk hvis ikke annet avtales spesielt. Hvis dokumentasjonen er oversatt skal også originaltekst vedlegges. 3. Kommunen skal ha opphavsrett til dokumentasjonen. 4. Materiale/programmer og lignende som er gjenstand for opphavsrett må overleveres hvis ikke annet er avtalt. 5. Dokumentasjonen skal ikke deles inn i faser, den skal leveres samlet for et prosjekt. 6. Dokumentasjonen skal leveres elektronisk i henhold til denne beskrivelsen. 7. Før endelig overlevering av FDV-dokumentasjon skal byggherren kvalitetssikre leveransen 8. FDV-dokumentasjonen skal være sporbar. Dette gjøres i sjekklistene for de enkelte fag. 4.2 Filformater 1. FDV-dokumentasjonen skal leveres i godkjente filformater som Word, Excel, PDF, JPG osv. 2. Dokumentene skal være søkbare i fritekst.. 3. Innmålingsdata leveres i SOSI. 4.3 Serviceavtaler 1. Tilbud på serviceavtaler for aktuelle bygg/anlegg skal legges ved FDV-leveransen. 2. Inngåtte serviceavtaler for aktuelle bygg/anlegg skal legges ved FDV-leveransen. 4.4 Egenkontroll 1. Leverandørene/entreprenørene skal foreta egenkontroll av det faglige innholdet i dokumentasjonen og sikre at denne er i samsvar med det som faktisk er levert i prosjektet. 2. Egenkontroll på at leveransen er i henhold til denne kravspesifikasjonen. 3. Egenkontrollen skal kunne dokumenteres, som overleveres byggherren 4. Sjekk av tegningsleveransen. 5. Sjekk av FDV-leveransen, gjøres i sjekklista. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes hos kommunen. Side 5 av 8

6 Krav til FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr UTSTYRSDOKUMENTASJON sjekkliste Ved nye installasjoner, rehabiliteringer og utstyr skal leverandører til Kommunen benytte egen fagspesifikk sjekkliste som angir anlegg/komponenter og utstyr i leveransen. Sjekklisten vil være til hjelp ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjonen og beskriver prinsippet for det som skal registreres i kommunens FDV-system. Sjekklisten beskriver hva som skal merkes, registreres i Plania, måles inn, samt hva slags dokumentasjon og godkjennelser som kreves overlevert for anlegg/komponenter. Kolonne info FDV System Tegninger Bruker dokumentasjon Drifts dokumentasjon Prosjekt dokumentasjon Funksjonsbeskrivelse Produktdatablader Protokoller FDV Mottatt FDV Overlevert FDV Kontrollert Kommentarer Dokumentasjon som skal inn i FDV system Plania Som bygget tegninger (pdf og dwg) Drift og vedlikeholds info for brukere etter NS3456, se eksempler under Drift og vedlikeholds info for driftsoperatører etter NS3456, se eksempler under Prosjekt dokumenter som bygget (lagres på egen mappe) mappeinndeling etter NS3451 Beskrivelse av anlegget/systemet (kort beskrivelse på Word) etter mal mottatt ved oppstart FDV Datablad levert utstyr i pdf (skal være på norsk eller skandinavisk språk) alle dokumenter skal lagre med brukervennlig navn eller TFM kode Innregulering - samsvar - etc. (VVS - Elkraft) Dato for FDV mottatt til FDV ansvarlig Dato for FDV overlevert til Byggherre Kontroll signatur FDV (ansvarlig pr bygningsdel) Egne kommentarer vedr FDV 5.1 Utstyrsinformasjon til Plania Alle anlegg og utstyr som det skal utføres vedlikehold på, skal registreres og beskrives i egne kolonner ført opp i sjekklista for gjeldene fag. Kommunen benytter seg av dataprogrammet Plania for bruk i FDV-arbeidet. Det er disse dataene i sjekklista som automatisk blir overført til Plania FDV- system. Følgende data registreres for hvert anlegg eller utstyr: Leverandører Kontaktpersoner System/anlegg Vedlikeholdsrutiner Dokumenter Kommunens maler for sjekklista skal benyttes. Det skal opprettes egen fil for hver objekt-id (byggnummer). Filene navngis iht. objekt-id. Det skal avholdes et oppstartsmøte før registrering av utstyrsdokumentasjon i sjekklista starter. Kommunen formidler kontakt, mens entreprenør/leverandør, hvis ikke annet er avtalt, er ansvarlig for møtet. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes hos kommunen. Side 6 av 8

7 Krav til FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr FYSISK MERKING AV UTSTYR OG KOMPONENETER Alle anlegg, installasjoner og utstyr skal tildeles FDV-ID nummer og skal merkes dersom ikke annet er avtalt. Ved merking (også digital, eksempelvis strekkoder) av utstyr og komponenter skal hele FDV- ID nummeret være med: +AA=NNN.nnn-BBnnn +AAA - Lokaliseringskode =NNN.nnn - Systemkode -BBnnn Komponentkode Merkingen av anlegget/utstyret skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte utstyr/anleggsdel/komponent som skal merkes. All tekst skal være på norsk. Merking skal utføres etter Statsbygg Tverrfaglige merkesystem. Se vedlegg til denne krav beskrivelse. Noen utfyllende kommentarer til Tverrfaglig Merke System Alle nye installasjoner, anlegg og utstyr skal gis et FDV-ID nummer. FDV-ID nummeret brukes i kommunens FDV-system, og det er dette nummeret som brukes i den fysiske merkingen av anlegg og utstyr. Kommunen definerer objekt nummer det vil si +AAA Kommunen skal kunne drifte på en god og trygg måte. For å kunne ha oversikt og et oppdatert FDV-system ønskes det ikke å splitte opp anlegg mer enn høyst nødvendig. Produktfunksjonskoder i FDV-ID nummeret brukes bare i den utstrekning krav til drift og dokumentasjon krever det. Produktfunksjonskode kan i noen sammenhenger også betegnes som komponentkode. Enkelte produkter har ikke behov for spesiell behandling eller spesiell dokumentasjon. Dette markeres ved at produktet får en T for type unikt i slutten av FDV-ID nummeret. Står det derimot ikke en T bakerst i FDV-ID nummeret, betyr dette at produktet er unikt. Hva som skal merkes som typeunikt må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan være vanskelig å sette en grense for hva som er et system (eller anlegg), og grenser mellom system. Ved grensesettingen må systemets funksjonalitet samt driftstekniske forståelse ivaretas. MERK! Det forekommer system som strekker seg over to eller flere lokasjoner. Eksempler på dette er røranlegg for termisk energi, ventilasjonsanlegg, brannvarslingsanlegg og kabelanlegg. En hovedregel ved nummerering av denne typen anlegg er å benytte samme kode for objekt-id (inventarnummer) og systemnummer på hele installasjonen. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes hos kommunen. Side 7 av 8

8 Krav til FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr DOKUMENTASJON 7.1 Som bygget dokumentasjon Som bygget dokumentasjon skal overleveres Kommunen senest to uker før prøvedrift. Det er naturlig at det gjøres endringer eller rettinger av dokumentasjon under prøvedrift, men det er viktig at Kommunen mottar tilstrekkelig dokumentasjon slik at prøvedrift kan starte. Under prøvedrift skal alle feil og mangler loggføres og senere legges ved som en del av som bygget dokumentasjon. Komplett FDV-dokumentasjon skal overleveres og godkjennes av kommunen før overtagelse finner sted. Eventuelle feil og mangler legges inn i overtakelsesprotokollen Tegninger, modeller, digitale bilder og innmålinger Den siste versjon av arbeidstegning påføres rødrettinger der det er bygget avvikende fra tegning. Dette utføres av entreprenør fortløpende i byggefasen. Når objektet er ferdig leveres rødrettingene til byggherre/ byggeleder for godkjenning. Deretter sendes rødrettingene til konsulent. Rødrettinger sammen med innmålinger gir grunnlag for revidering av tegninger til status som bygget. Som bygget tegningene skal overleveres kommunen senest to uker før ferdigbefaring. Utarbeidede visuelle modeller, 3D-modeller og andre modeller skal også overleveres. Tegninger for FDV systemet Plania Alle plantegninger for arkitektfag skal tilrettelegges slik at kommunens FDV-system kan vise planløsninger og hente rominformasjon. Med rominformasjon menes nettoareal (NTA) i m 2, bruttoareal for hele etasjer i m 2, romnavn, romnummer, og romtype. Dette gjelder for alle etasjer og alle rom. Romarealene dannes ved å etablere lukkede polygoner for hvert enkelt rom, ett polygon for BTA og ett polygon for NTA. Polygonene skal opprettes med linjetype polyline og være lukket. Bue- og sirkellinjer dannes også ved bruk av polylinjer. Bruttoarealpolygoner og nettoarealpolygoner skal ikke overlappe/krysse hverandre. For at FDV/utleiearealprogrammet skal kunne knytte arealer til riktige rom må rominformasjonen plasseres innenfor det polygonet den tilhører. Legges på eget lag som heter Netto. I tillegg til NTA for hvert rom opprettes ett etasjepolygon som går rundt den aktuelle etasje. Følgende rom info block skal brukes se under. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes hos kommunen. Side 8 av 8

9 Skilt type 1 (mindre komponenter) Sort tekst - Fet skrift Hull for skruer eller nagler Skrifthøyde 7 mm Hvit bunn STENGEVENTIL +08 = SM01 30mm Mellomrom 95mm

10 Beskrivelse FDV Dokumentasjons arbeidet for prosjekterende og utførende/leverandører. Det forutsettes at sjekklisten for gjeldene prosjekt er tilpasset og klar for dokumentasjonsarbeidet. Steg 1 kontrollere sjekklister for alle fag. Gå inn på Plania prosjekthotellet for FDV dokumentasjon. Her ligger mappestrukturen iht NS3451, generell info, FDV malen og tilpasset sjekkliste til dette prosjektet. Gå gjennom aktuelt område for din del av kontakten og kommenter dersom det er feil og mangler. Ta kontakt med prosjektleder eller FDV koordinator. Bruk sjekklisten som kjøreplan for produksjon av FDV dokumentasjon. Når dette er på plass kan dere begynne å produsere FDV dokumentasjon og legge dette inn på rett plass og med rett kode i mappestrukturen. Steg 2 Produksjon av FDV dokumentasjon På sjekklista vil det enkelte kryss i kolonnene representere et eller flere dokumenter som skal inn i FDV- dokumentasjonen. På prosjekthotellet vil dere finne et kopi av NS utgaven og Plania oppsett, her skal all FDV dokumentasjon inn rett på riktig anlegg.

11 Dokumentene tilhører følgende bygningsdel, ref. sjekkliste: Eksempel FDV-ID nummeraa=nnn.nnn-bbnnn +AAA - Lokaliseringskode =NNN.nnn - Systemkode -BBnnn Komponentkode Beskrivelse Dok.nr. Ref. til FDV id. Nr. i sjekklista Kort beskrivelse av innhold [ENXX-Y-BH-00X] AA=NNN.nnn-SGnnn Beskrivelse. Nummerering av dokumentasjon Dokumentasjon som oversendes kommunen skal nummereres/betegnes på følgende måte: Eksempel: Byggnr-E-RA-002 som tilsvarer: Sykehjemmet - elektro-rapport-løpenr. Type dokument BH Brukerhåndbok BA Bruksanvisning DO Andre dokument, eksempelvis bilder DP Dokumentplan HU Hovedutstyrsliste MV Monteringsveiledning PR Protokoll, eksempelvis overtakelsesforretning RA Rapporter, eksempelvis innmålingsrapport SP Spesifikasjoner, eksempelvis produktdatablad Flere dokumentkoder kan gis på forespørsel Ved spørsmål rundt dette ta kontakt med: Per Anders Hodne Mob: Per.hodne@sweco.no

12 Informasjon om LCC analyse og kontoer i NS3454 Livssykluskostnader (LCC) Inkluderer du alle kostnadene virksomheten vil ha med anskaffelsen, vil du kunne sammenligne totalkostnaden, og ikke bare innkjøpsprisen. I mange tilfeller vil virksomheten spare penger og oppnå miljøgevinster ved å ta hensyn til hele livssyklusen til anskaffelsen. De områdene der det er størst potensial for økonomisk og miljømessig gevinst er de anskaffelsene som genererer store driftskostnader innen bygg, anlegg og eiendom, IKT og transport. Livssykluskostnader (LCC) er den totale kostnaden, altså ikke bare innkjøpspris, men også kostnadene din virksomhet kommer til å ha i tiden det anskaffede produktet brukes. Dette kan være: Innkjøpspris Installeringskostnader Driftskostnader Vedlikeholdskostnader Utskiftningskostnader Skatter og avgifter Avhendingskostnader Info om DV kontor etter NS3454 Konto 31 Drift Vaktmestertjenester Kontroll Teknisk overvåkning Teknisk tilsyn Gartnerarbeid Interne renovasjonstjenester Utgifter til vikar Overtidsbetaling og opplæring Kontroll, teknisk tilsyn m.m. er gjerne knyttet til komponenter som; filtre, pumper, vifteremmer, lyspærer, smøring, etc. Dette kan også inngå i serviceavtaler. Det kan lønne seg å utarbeide effektive driftsinstrukser, installere elektroniske overvåkningsanlegg, systematisere ettersyn av tekniske komponenter etc. En forutsetning for effektiv drift og ettersyn bør være at ledere og operativt personell har kjennskap til moderne drifts- og vedlikeholds prinsipper med tanke på forebyggende vedlikehold. Vær oppmerksom på at du her ikke tar med vedlikeholds aktiviteter som driftspersonalet utfører. Som en tommelfingerregel kan man si at aktiviteter med en frekvens på mer enn 1 gang pr år er drift, mens aktiviteter med lengre intervall er vedlikehold. Påvirkningsfaktorer for drift og ettersyn: Driftsorganisasjon Drifts- og vedlikeholds instruks

13 Brukerbelastning Omfang og kompleksitet på tekniske anlegg Tilgjengelighet Faglig opplæring Kontroll og overvåkningssystem Menneskelige faktorer som trivsel, ansvarsfølelse m.m. Andel eget og innleid personell Samkjøring av flere eiendommer Vedlikehold omfatter tiltak og kostnader for å opprettholde bygningsmessig og teknisk standard på samme nivå som ved anskaffelse. Man deler gjerne vedlike-holdet inn i planlagt vedlikehold og utskiftinger Konto 32 Vedlikehold Planlagt vedlikehold (eller periodisk vedlikehold) omfatter regelmessige tiltak for å opprettholde bygningsmessig og teknisk standard. Vedlikeholdsbehovet er avhengig av: Konstruksjonsprinsipper Materialvalg Bruksmønster Alder og kvalitet Bruksfrekvens Omfang og kompleksitet av tekniske anlegg Systematiske vedlikeholdsrutiner vil redusere det løpende vedlikeholdet. Intervallbundet vedlikehold er avhengig av at tidsintervallet fastlegges for aktivitetene eller tiltakene. Intervallene er avhengig av krav til driftssikkerhet, fysiske påkjenninger, etc. Påvirkningsfaktorer for intervallbundet vedlikehold: Konstruksjoner Materialer Alder og kvalitet på bygget og byggets installasjoner Tekniske anlegg, omfang og kompleksitet Bruksfrekvens og bruksmønster Samarbeid bruker/betjening Arbeidsutførelse/kvalitetssikring Tilgjengelighet Logistikk Utendørsanlegg Klima, geografisk beliggenhet Garantiordninger Drift- og vedlikeholds strategi samt rutiner

14 Konto 33 Reparasjon av skader Reparasjoner er fysiske tiltak for å gjenopprette den nødvendige funksjonen til en defekt del. Defekten kan stamme fra ytre påvirkningsfaktorer som: Hærverk og innbrudd Vær og vind Snø belastning Vannskader Graffiti Konto 41 Utskifting Utskifting omfatter erstatning av utrangerte bygnings-messige og tekniske komponenter. Iht NS 3454 inneholder kontoen kun de nødvendige kostnader for å opprettholde en bygnings-/komponents funksjon på samme nivå som ved bygningens ferdigstillelse. Utskifting kan skje på grunn av slitasje, skader, ineffektiv ytelse eller estetiske hensyn. Levetiden må baseres på skjønn og evt. kostnadsanalyser av alternativer for henholdsvis utskifting og reparasjon. Ved utskifting kan man oppnå en standard økning. Kostnadene ved slik standard økning bør behandles som oppgradering, kfr. kapitalkostnader. Vedlikeholds opplegget bør omfatte planlagt utskifting av komponenter for å unngå driftsforstyrrelser og dårlig sikkerhet. Ved dårlig planlagt vedlikehold kan en få funksjonsstopp på ubeleilige tidspunkter. Dette kan medføre hastverksarbeid som øker risikoen for uhell. Påvirkningsfaktorer for utskifting: Driftsorganisasjon Drifts og vedlikeholds instruks Teknisk kvalitet og kompleksitet Driftssikkerhet Material-/komponentvalg Arbeidsutførelse/kvalitetssikring Tilgjengelighet Klima, geografisk beliggenhet Garantiordninger Drift- og vedlikeholds strategi samt rutiner

15 Konto 51 Energi Kontoen omfatter: Oppvarming Ventilasjon Kjøling Belysning Strøm til kontormaskiner, men ikke produksjonsutstyr Energi utgjør 15-30% av FDV-kostnadene og er dermed en betydelig utgiftspost. Innvendig temperaturnivå er svært avgjørende for energiforbruket, likeledes varmtvanns-forbruket. For beregning av energikostnader og -besparelser henvises til NS 3032 «Bygningers energi- og effektbehov» med veiledning. Kontroller ditt forbruk mot normtall, f.eks. fra tabell T.6 under Tabeller. Det kan lønne seg å engasjere profesjonell bistand for å oppnå rasjonaliseringsgevinster. El-verk gir råd og veiledning. Det kan lønne seg å drøfte muligheten for tiltak som kan gi gunstigere strømtariffer, f.eks. gjennom jevnere effektbehov. Påvirkningsfaktorer for energi: Strømtariffer Kombinasjon av elektro- og oljekjele Fasadeutforming, vinduer Isolasjon Temperaturnivå Belysning Ventilasjonssystem Varmeanlegg/varmegjenvinning Kjøleanlegg Driftsrutiner / automatikk Personbelastning Utstyr Beliggenhet Bygningens form og størrelse

16 Konto 6 Renhold Kontoen omfatter: Daglig renhold Hovedrengjøring Vinduspuss Fasadevask Utendørs renhold Renhold utgjør 25-40% av FDV-kostnadene avhengig av bygg type og bruk, og er dermed den mest betydelige utgiftsposten. Gulvrengjøring er vanligvis den største posten. Det kan lønne seg å utvikle effektive og kostnadsbe-sparende renholdsrutiner, og bl.a. vurdere rengjøringshyppighet i ulike arealer, vurdere riktig valg av gulvbelegg, spesielle tiltak i inngangspartier, plassering og bruk av renholdsmaskiner etc. Renholds kostnad = renholds hyppighet x ant. perioder x enh.tid x timepris x areal Renholds vennlighet er et sentralt begrep innen renholds terminologien. Renholds vennlighet vil si å unngå nedsmussing såvel som å sørge for at renholdet er enkelt å utføre. Nedsmussingen kan reduseres vesentlig ved gjennomtenkte løsninger, både for planløsninger og detaljløsninger, men spesielt for utforming av kommunikasjonsveier og inngangsparti. Glem heller ikke den menneskelige faktoren, her kan man oppnå store besparelser ved at renholds betjening og brukere av bygget kommuniserer. De største usikkerhetsfaktorene er ofte de menneskelige. Det er viktig at renholdet starter i byggeprosessen med bygg renhold. Blir dette gjort på en skikkelig måte, vil en spare på renhold i innkjøringsperioden. I tillegg vil bruksfasen starte med et godt innemiljø. Påvirkningsfaktorer for renhold: Gulvbelegg Rengjøringskrav Renholdsmetoder Planløsning, spesielt inngangsparti Overflatematerialer Detaljløsninger; trapper, vinduer etc. Plassering av renholds rom

17 RIF Mal for innsamling av FDVU-dokumentasjon Dato: Funksjonsbeskrivelse bygg Rev.: 0 Dokumentnavn: Funksjonsbeskrivelse for bygg Dokumentkode: 220F01.doc Leverandørkode: K-201 Dokumenttype: A-Andre tekstdokumenter B-Brosjyrer F-Funksjonsbeskrivelser G-Myndighet-/ godkjenningsdokumenter, byggesak, tillatelser etc. J-Jobbinstruks K-Kontrolldokumentasjon fra byggesaken,måle- og prøveprotokoller, kontrollplaner, sjekklister etc P-Produktdatablad R-Renholdsinstrukser S-System- / flytskjema T -T egninger U-Utredninger, rapporter og beregninger X-Skjema og mengdeoversikter Kort beskrivelse av innholdet i referansedokumentet: Dokumentet beskriver bygningens bæresystem. Beskrivelsen skal gi en overordnet forståelse av statiske forutsetninger for bruk av bygningen, herunder dimensjoneringsforutsetninger, innebygget fleksibilitet, og muligheter for endringer. I funksjonsbeskrivelsen er kun de hoveddeler som er relevant for bæresystemer medtatt. Generelt Eventyrgården er oppført som en totalentreprise for Christianholm Eiendom AS. Totalentreprenør har vært Kruse Smith Entreprenør AS. Bygget er oppført med kjellervegger i betong og hulldekker i betong er benyttet som etasjeskillere. Hulldekkene bæres i hver langside av stålsøyler og bjelker. Søylene er integrert i byggets yttervegger. Taket er montert med Letttak elementer. Bygget er oppført som et TEK10-bygg og med Energimerke B. Dette har ført til tykke yttervegger og glassfasader med lav u-verdi. Lav u-verdi i glassene vil ved enkelte værforhold føre til duggdannelse på utsiden av glasset. Dette er helt normalt. Fuktsperre er lagt rett bak gipslaget i ytterveggene, så innfestning av bilder/hyller eller liknende på yttervegg må ikke utføres med spiker, da dette vil punktere fuktsperren. Kruse Smith Entreprenør AS ønsker både byggherre og leietakere lykke til i nytt, flott bygg! Side 1:2

18 RIF Mal for innsamling av FDVU-dokumentasjon Dato: Funksjonsbeskrivelse bygg Rev.: 0 22 Bæresystem Laster Dimensjonerende laster er basert på NS 3479, 3. Utgave. Dimensjonerende nyttelast i kontorarealer er 2,0 KN/m 2. Områder beregnet på arkiv er dimensjonert for 4,0 KN/m 2. Slike områder er markert spesielt på lastplanen. Snølast er 2,5 KN/m 2. På grunn av jevn tykkelse på dekkene er ikke kapasiteten i dekkene utnyttet fullt ut i spenn som er kortere enn 6,0 m. Det er tatt høyde for at omliggende bæresystem og fundamenter kan oppta en nyttelast på inntil 4,0 KN/m 2 i disse områdene, dette fremkommer av lastplanen. Det vertikale hovedbæresystemet med søyler og fundamenter er dimensjonert for mulig påbygging av ytterligere en etasje med samme konstruksjon og lastforutsetninger som i øvrige deler av bygget Lyd og vibrasjoner Det akustiske miljø tilfredsstiller kravene i byggeforskriftene. Det er ikke utført spesielle dynamiske svingeberegninger. Forplantning av lyd i bærekonstruksjoner er søkt dempet ved bruk av sparkelmasse på alle dekker i kombinasjon med myke banebelegg. Slag med hard gjenstand mot synlige stålkonstruksjoner vil medføre forplantning av lyd i byggverket. Brann Bygget har 6 tellende etasjer som medfører krav til brannklasse 3 (BKL 3). Bygning i brannklasse 3 skal etter VTEK oppføres med bærende hovedkonstruksjoner minst R90/A2-s1,d0 [A90]. Sekundært bærende konstruksjoner må ha brannmotstand R60/A2-s1,d0 [A60]. Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. I brannklasse 3 skal trappeløp ha brannmotstand R30 og være ubrennbare. Side 2:2

19 Bygningsdelsnummer NS3451:2009 SYSTEMKODELISTE Tabell 2 - Bygning Veiledning 20 Bygning, generelt Omfatter bygningsmessige deler 21 Grunn og fundamenter Omfatter byggegrop, grunnforsterkning og fundamenter. PA 0802 TFM kommentarer 211 Klargjøring av tomt Omfatter alle deler av tomten som berøres av byggearbeidene og inkluderer -fjerning av vegetasjon; -beskyttelse av vegetasjon - avtaking av vekstjord; - fjerning av bygningsrester i grunnen. Systemkode i TFM 212 Byggegrop Omfatter sprengning, graving, fylling inklusive grøfter for bunnledninger, samt bærelag og avrettet underlag for gulv på grunn. Systemkode i TFM 213 Grunnforsterkning Omfatter injisering, masseutskifting el. for bygning og dens Systemkode i TFM umiddelbare nærhet. 214 Støttekonstruksjoner Omfatter spuntvegger og andre avstivninger både Systemkode i TFM permanente og midlertidige). 215 Pelefundamentering Omfatter peler og pilarer med tilhørende fundamenter. Systemkode i TFM 216 Direkte fundamentering Omfatter fundamenter, for eksempel såler og banketter. Systemkode i TFM 217 Drenering Omfatter drensledninger inkl. fundament, filterlag m.m., samt drenerende lag, plater el. på utside av grunnmur. 218 Utstyr og komplettering Omfatter delprodukter som er en del av grunn og fundamenter, men som ikke inngår i bygningsdelene over. Systemkode i TFM *) 219 Andre deler av grunn og fundamenter For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- Systemkode i TFM sifret nivå ikke er dekkende. 22 Bæresystemer Omfatter separate systemer som ikke inngår som en integrert del av vegger, tak eller dekker. 221 Rammer Systemkode i TFM 222 Søyler Støpte pilastere inngår i 231 eller 241 Systemkode i TFM 223 Bjelker Støpte T-bjelker inngår i 251. Systemkode i TFM 224 Avstivede konstruksjoner Omfatter avstivning for horisontalt virkende laster. Systemkode i TFM 225 Brannbeskyttelse av bærende Omfatter brannisolering, påføring av brannhemmende Systemkode i TFM konstruksjoner maling m.m. 226 Kledning og overflate Omfatter ikke det som inngår i 225. Systemkode i TFM 227 Skal ikke benyttes 228 Utstyr og komplettering Omfatter delprodukter som er en del av bæresystemet, men som ikke inngår i bygningsdelene over. *) 229 Andre deler av bæresystemer For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- sifret nivå ikke er dekkende. Systemkode i TFM *) Brukes ikke som systemkode i TFM. Kodes som komponent, se komponentkodeliste. Dokulive nr: Dokumentansvarlig: ED 1

20 Bygningsdelsnummer NS3451:2009 SYSTEMKODELISTE Tabell 2 - Bygning Veiledning 23 Yttervegger 231 Bærende yttervegger Omfatter bærende vegger i betong, mur, bindingsverk m.m. For bærende bindingsverksvegger omfatter bygningsdelen yttervegg fra og med innvendig plate/panel til og med vindtetting (klimaskille). Utvendig kledning og overflate, se 235. Innvendig overflate, se 236. PA 0802 TFM kommentarer Systemkode i TFM 232 Ikke-bærende yttervegger Omfatter fra og med innvendig plate/panel til og med vindtetting (klimaskille), samt påfôringsvegger. Utvendig kledning og overflate, se 235. Innvendig overflate, se 236. Systemkode i TFM 233 Glassfasader Separat bæresystem, se 22. Systemkode i TFM 234 Vinduer, dører, porter Inkluderer: - Blindkarm, tetting, utfôringer, belistning, lås og beslag; - eventuelle persienner montert mellom vindusglass; - sålebenkbeslag, vannbrettbeslag og bygningsbeslag; - overflatebehandling. Systemkode i TFM 235 Utvendig kledning og overflate. Omfatter også beslag som ikke inngår i 233 og 234. Systemkode i TFM 236 Innvendig overflate Systemkode i TFM 237 Solavskjerming Omfatter både inn- og utvendig solavskjerming, inklusive Systemkode i TFM utstyr for manuell eller elektrisk betjening. 238 Utstyr og komplettering Omfatter delprodukter som er en del av yttervegg, men *) som ikke inngår i bygningsdelene over. 239 Andre deler av yttervegger For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- Systemkode i TFM sifret nivå ikke er dekkende. 24 Innervegger 241 Bærende innervegger Kledning og overflate, se 246. Systemkode i TFM 242 Ikke-bærende innervegg. Kledning og overflate, se 246. Systemkode i TFM 243 Systemvegger, glassfelt Systemvegger med og uten glass, samt innendørs Systemkode i TFM glassvegger. 244 Vinduer, dører, foldevegger Inklusive utforinger, belistning, låse- og beslag Systemkode i TFM 245 Skjørt Systemkode i TFM 246 Kledning og overflate Belistning mot himling og gulv, se 255 og 256. Systemkode i TFM 247 Skal ikke benyttes 248 Utstyr og komplettering Omfatter delprodukter som er en del av innervegg, men *) som ikke inngår i bygningsdelene over. 249 Andre deler av innervegger For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- Systemkode i TFM sifret nivå ikke er dekkende. 25 Dekker Omfatter dekker, gulv og himlinger. 251 Frittbærende dekker Omfatter dekker, broer og ramper inklusive integrerte Systemkode i TFM bjelker. Tribuner og amfier, se Gulv på grunn Omfatter isolasjon, diffusjonssperre og betong. Systemkode i TFM 253 Oppfôret gulv, påstøp Omfatter plassbygd oppfôring av gulv, samt påstøp. Systemkode i TFM 254 Gulvsystemer Prefabrikerte installasjonsgulv med eller uten belegg. Systemkode i TFM 255 Gulvoverflate Omfatternødvendig forbehandling, belegg, flis, parkett, Systemkode i TFM maling eller lignende og listverk. 256 Faste himlinger og overflatebehandling Plassbygde himlinger utvendig og innvendig inklusive Systemkode i TFM listverk og overflatebehandling. 257 Systemhimlinger Systemhimlinger, samt akustisk regulerende Systemkode i TFM konstruksjoner. Kjølehimling, se Utstyr og komplettering Omfatter delprodukter som er en del av dekker, men som *) ikke inngår i bygningsdelene over. 259 Andre deler av dekker For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- sifret nivå ikke er dekkende. Systemkode i TFM *) Brukes ikke som systemkode i TFM. Kodes som komponent, se komponentkodeliste. Dokulive nr: Dokumentansvarlig: ED 2

21 Bygningsdelsnummer NS3451:2009 SYSTEMKODELISTE Tabell 2 - Bygning Veiledning PA 0802 TFM kommentarer 26 Yttertak 261 Primærkonstruksjoner Inkluderer også oppfôrede tak. Omfatter selve Systemkode i TFM hovedkonstruksjonen (Med alle nødvendige detaljer) Inklusive isolasjon og undertaksbelegg. (Sperrer, åser, takstoler, trakto m.m., samt isolasjon med tilhørende spikerslag.) 262 Taktekning Inkluderer eventuell isolasjon på oversiden av Systemkode i TFM primærkonstruksjonen, samt beslag (gradrenner, skottrenner, kilerenner mv.). 263 Glasstak, overlys, takluker Inkluderer beslag og motordrift for luker. Systemkode i TFM Separat bæresystem, se Takoppbygg Omfatter arker, takløft eller lignende med komplett Systemkode i TFM konstruksjon, kledning og overflatbehandling. 265 Gesimser, takrenner og nedløp Gesimser inkluderer kledning og beslag. Systemkode i TFM 266 Himling og innvendig overflate Systemkode i TFM 267 Prefabrikerte takelementer Omfatter komplette elementer. Systemkode i TFM 268 Utstyr og komplettering Omfatter delprodukter som er en del av yttertak, men som *) ikke inngår i bygningsdelene over. 269 Andre deler av yttertak For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- Systemkode i TFM sifret nivå ikke er dekkende. 27 Fast inventar 271 Murte piper og ildsteder Omfatter også piper murt av etasjehøye pipeelementer. Systemkode i TFM 272 Monteringsferdige ildsteder Gjelder monteringsferdige enheter. Fyrkjeler og prefabrikerte piper, se Kjøkkeninnredning Skap, benker e.l. for kjøkken, samt minikjøkken inklusive innebygde hvitevarer. Storkjøkkenutstyr, se 66 og Innredning og garnityr for våtrom Baderomsinnredning, spanskvegger, m.m. Sanitærutstyr, se Skap og reoler Fast montert innredning for lager, oppholds- og soverom m.m Sittebenker, stolrader, bord Fast monterte møbler i f.eks. auditorier, kinoer, innendørs vrimlearealer m.m. 277 Skilt og tavler Opplysnings- og henvisningsskilt samt oppslags- og skrivetavler, AV-skap for møterom m.m. 278 Utstyr og komplettering Omfatter delprodukter som er en del av fast inventar, men som ikke inngår i bygningsdelene over. 279 Andre deler av fast inventar For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- sifret nivå ikke er dekkende. Systemkode i TFM Systemkode i TFM Systemkode i TFM Systemkode i TFM Systemkode i TFM Systemkode i TFM *) Systemkode i TFM *) Brukes ikke som systemkode i TFM. Kodes som komponent, se komponentkodeliste. Dokulive nr: Dokumentansvarlig: ED 3

22 Bygningsdelsnummer NS3451:2009 SYSTEMKODELISTE Tabell 2 - Bygning Veiledning 28 trapper, balkonger m.m. 281 Innvendige trapper Inkluderer repos og rekkverk/håndlist, samt belegg og overflatebehandling. 282 Utvendige trapper Omfatter trapper knyttet til bygget. Inkluderer repos og rekkverk/håndlist, samt belegg og overflatebehandling. Trapper i terreng, se 722. PA 0802 TFM kommentarer Systemkode i TFM Systemkode i TFM 283 Ramper Omfatter ramper som ikke inngår i 251 eller 252. Systemkode i TFM 284 Balkonger og verandaer Inkluderer bæresystem som er spesielt for balkonger, samt Systemkode i TFM belegg og rekkverk. Omfatter også svalganger. Takterrasse, se tribuner og amfier Separat bæresystem, se 22. Systemkode i TFM 286 baldakiner og skjermtak Systemkode i TFM 287 Andre rekkverk, håndlister og fendere Systemkode i TFM 288 Utstyr og komplettering Omfatter delprodukter som er en del av trapper, balkonger m.m., men som ikke inngår i bygningsdelene over. 289 Andre deler av trapper, balkonger m.m. For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- sifret nivå ikke er dekkende. 29 Andre bygningsmessige deler For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 2- sifret nivå av hoveddel 2 Bygning ikke er dekkende. *) Systemkode i TFM *) Brukes ikke som systemkode i TFM. Kodes som komponent, se komponentkodeliste. Dokulive nr: Dokumentansvarlig: ED 4

23 Bygningsdelsnummer NS3451:2009 SYSTEMKODELISTE Tabell 3 - VVS-installasjoner Veiledning 30 Generelt vedr. VVS- installasjoner Omfatter rør- og ventilasjonstekniske installasjoner for drift av bygning og for virksomhet i bygning. 31 Sanitær Sanitærledninger i, og under bygg, og kummer i grunnen, innenfor en grense på 1 m utenfor ytterveggene. Ledninger og kummer i grunnen utenfor ovennevnte grense, se 73. PA 0802 TFM kommentarer 310 Sanitæranlegg Systemkode for 31 i TFM Systemkode i TFM 311 Bunnledninger for sanitærinstallasjon Ledninger i grunnen under gulv. *) Kan benyttes som systemkode i TFM 312 Ledningsnett for sanitærinstallasjon Alle ledninger over grunnen. *) 313 Skal ikke benyttes *) 314 Armaturer for sanitærinstallasjon Ventiler og annet tilbehør som f. eks. manometre, *) vannmålere m.v. i ledningsnett. Armaturer inkludert i utstyrsleveranse, se Utstyr for sanitærinstallasjon Servanter, klosettskåler, bidé, badekar, benkebeslag, *) beredere, pumper, blandebatterier, tappekraner, dusjer, sluk. 316 Isolasjon av sanitærinstallasjon Isolasjon av ledninger, armaturer og utstyr. Omfatter også overflatekledning av isolasjon. Ferdigisolerte ledninger og utstyr beskrives under 311, 312, 314 og 315. *) 317 Skal ikke benyttes 318 Skal ikke benyttes 319 Andre deler av sanitærinstallasjoner For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- *) sifret nivå ikke er dekkende. 32 Varme Omfatter varmeinstallasjoner som benytter damp, vann eller andre flytende media for energitransport. Varmeproduserende installasjon og varmevekslere tilknyttet fjernvarme, posteres under Varmeanlegg Systemkode for 32 i TFM Systemkode i TFM 321 Bunnledninger for varmeinstallasjon For eksempel fjernvarmerør og interne varmerør for *) distribusjon, i grunn under gulv. 322 Ledningsnett for varmeinstallasjon Alle ledninger over grunnen. *) 323 Skal ikke benyttes 324 Armaturer for varmeinstallasjon Ventiler og andre armaturer i ledningsnett. Armaturer *) inkludert i utstyrsleveranse, se Utstyr for varmeinstallasjon Prefabrikkerte piper, pumper, varmevekslere, kjeler, *) radiatorer, m.m. 326 Isolasjon av varmeinstallasjon Isolasjon av ledninger, armaturer og utstyr. Omfatter også overflatekledning av isolasjon. Ferdigisolerte ledninger og utstyr beskrives under 321, 322, 324 og 325. *) 327 Skal ikke benyttes 328 Skal ikke benyttes 329 Annen varmeinstallasjon For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- sifret nivå ikke er dekkende. *) *) Brukes ikke som systemkode i TFM. Kodes som komponent, se komponentkodeliste. Dokulive nr: Dokumentansvarlig: ED 1

24 Bygningsdelsnummer NS3451:2009 SYSTEMKODELISTE Tabell 3 - VVS-installasjoner Veiledning PA 0802 TFM kommentarer 33 Brannslokking Omfatter installasjoner for manuell eller automatisk slokking av brann 331 Installasjon for manuell brannslokking Omfatter ledninger, armaturer, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM med vann 332 Installasjon for brannslokking med Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM sprinkler 333 Installasjon for brannslokking med Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM vanntåke 334 Installasjon for brannslokking med Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM pulver 335 Installasjon for brannslokkig med Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM inertgass 336 Skal ikke benyttes 337 Skal ikke benyttes 338 Skal ikke benyttes 339 Andre installasjoner for brannslokking For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- Systemkode i TFM sifret nivå ikke er dekkende. 34 Gass og trykkluft 341 Installasjon til gass for bygningsdrift Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM 342 Installasjon til gass for virksomhet i Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM ferdig bygg 343 Installasjon til medisinske gasser Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM 344 Skal ikke benyttes 345 Installasjon til trykkluft for virksomhet i Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM ferdig bygg 346 Installasjon til medisinsk trykkluft Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM 347 Vakuumsystemer Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM 348 Skal ikke benyttes 349 Andre installasjoner til gass- og For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- Systemkode i TFM trykkluft sifret nivå ikke er dekkende. 35 Prosesskjøling Kjøleinstallasjoner for næringsmiddel og idrettsanlegg, kjøle- og fryserom, produksjon av is, baner i ishaller etc. Komfortkjøling, se Kjøleromsystemer Kjølesystemer for kjøling av rom for oppbevaring ved Systemkode i TFM redusert temperatur over 0 oc. Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. 352 Fryseromsystemer Kuldesystemer for kjøling av rom for oppbevaring ved lav Systemkode i TFM temperatur under 0 oc. Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. 353 Kjølesystemer for virksomhet Systemer for kjøling av utstyr benyttet i virksomhet (f.eks. Systemkode i TFM datasentraler, reguleringsutstyr for effekt (lysdempning) m.v.) Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. 354 Kjølesystemer for produksjon Kjølesystemer for produksjonsprosesser Omfatter Systemkode i TFM ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. 355 Kuldesystemer for innendørs Kuldesystemer for islegging av innendørs baner for idrett. Systemkode i TFM idrettsbaner Utendørsanlegg, se Skal ikke benyttes 357 Skal ikke benyttes 358 Skal ikke benyttes 359 Annen installasjon for kulde- og kjølesystemer For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- sifret nivå ikke er dekkende. Systemkode i TFM *) Brukes ikke som systemkode i TFM. Kodes som komponent, se komponentkodeliste. Dokulive nr: Dokumentansvarlig: ED 2

25 Bygningsdelsnummer NS3451:2009 SYSTEMKODELISTE Tabell 3 - VVS-installasjoner Veiledning PA 0802 TFM kommentarer 36 Luftbehandling Installasjon for mekanisk ventilasjon. 360 Luftbehandling Systemkode for 36 i TFM Systemkode i TFM 361 Kanalnett i grunnen for luftbehandling *) 362 Kanalnett for luftbehandling Omfatter alle kanaler over grunnen i bygning. *) 363 Skal ikke benyttes 364 Utstyr for luftfordeling Gitre, lufthetter, ventiler, dyser etc. *) 365 Utstyr for luftbehandling Ventilasjonsaggregater og utstyr som endrer luftens *) tilstand i anlegget. Dette er utstyr som luftfuktere, avfuktere, støvutskillere (filtre), vifter og batterier eller aggregater og apparater som inneholder en eller flere av disse komponenter. 366 Isolasjon av installasjon for luftbehandling Isolasjon av kanaler og luftbehandlingsutstyr. Omfatter *) også overflatekledning av isolasjonen. Ferdigisolerte kanaler inngår i 361 og 362. Ferdigisolert luftbehandlingsutstyr inngår i Skal ikke benyttes 368 Skal ikke benyttes 369 Annet utstyr for luftbehandling For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- *) sifret nivå ikke er dekkende. 37 Komfortkjøling Installasjon for komfortkjøling. 370 Komfortkjøleanlegg Systemkode for 37 i TFM Systemkode i TFM 371 Ledningsnett i grunnen for komfortkjøling *) 372 Ledningsnett for komfortkjøling Omfatter alle ledninger over grunnen i bygning. *) 373 Skal ikke benyttes *) 374 Armatur for komfortkjøling Ventiler og andre armaturer i ledningsnett. Armaturer *) inkludert i utstyrsleveranse, se Utstyr for komfortkjøling Kuldemaskin med tilhørende utstyr for direkte eller *) indirekte kjøling, kjølelegemer, kjølebafler, kjøletak m.v. 376 Isolasjon av installasjon for komfortkjøling Isolasjon av ledninger, armatur og utstyr. Omfatter også overflatekledning av isolasjonen. Ferdigisolerte ledninger og utstyr beskrives under 371, 372, 374 og 375. *) 377 Skal ikke benyttes 378 Skal ikke benyttes 379 Annen komfortkjøling For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- *) sifret nivå ikke er dekkende. 38 Vannbehandling Omfatter renseanlegg for ulike formål samt innendørs fontener og springvann. 381 Systemer for rensing av forbruksvann Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM 382 Systemer for rensing av avløpsvann Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM 383 Systemer for rensing av vann til Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM svømmebasseng 384 Skal ikke benyttes 385 Skal ikke benyttes 386 Innendørs fontener og springvann Omfatter ledninger, armatur, utstyr og eventuell isolering. Systemkode i TFM 387 Skal ikke benyttes 388 Skal ikke benyttes 389 Annen vannbehandling For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- sifret nivå ikke er dekkende. 39 Andre VVS-installasjoner For anvendelse når standardens øvrige inndeling av hoveddel 3 VVS-installasjon på 2-sifret nivå ikke er dekkende. Systemkode i TFM *) Brukes ikke som systemkode i TFM. Kodes som komponent, se komponentkodeliste. Dokulive nr: Dokumentansvarlig: ED 3

26 Bygningsdelsnummer NS3451:2009 SYSTEMKODELISTE Tabell 4 - Elkraftinstallasjoner Veiledning 40 Elkraft, generelt Omfatter elkrafttekniske installasjoner for drift av bygning og virksomhet i bygning. 41 Basisinstallasjon for elkraft 411 Systemer for kabelføring Kabelstiger, kabelbrett, kabelkanaler etc. og kabelrør med diameter større eller lik 30 mm. Eventuell brann- og lydisolasjon av gjennomføringer og brannisolasjon av kabler på bæresystem inngår. 412 Systemer for jording Jordelektrode, jordledere, jordskinner, ekvipotensialforbindelser og utjevningsforbindelser. 413 Systemer for lynvern Alt materiell til lynavledersystem. Grovvern og finvern mot overspenninger inngår i fordelinger, se 432 og 433. Jordelektrode, se Systemer for elkraftuttak Installasjonskanaler med integrert installasjon og utstyr (f.eks. for laboratorier og sykerom). Kan omfatte installasjoner til gass, trykkluft og vann. Eventuell brannog lydisolasjon av gjennomføringer inngår. PA 0802 TFM Kommentarer *) 415 Skal ikke benyttes 416 Skal ikke benyttes 417 Skal ikke benyttes 418 Skal ikke benyttes 419 Andre basisinstallasjoner for elkraft For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- sifret nivå ikke er dekkende. 42 Høyspent forsyning 421 Fordelingssystemer Omfatter kabler inklusive mekanisk beskyttelse og spesiell Systemkode i TFM merking. 422 Nettstasjoner Komplette prefabrikkerte nettstasjoner og høyspente anlegg i plassbygde nettstasjoner. 423 Skal ikke benyttes 424 Skal ikke benyttes 425 Skal ikke benyttes 426 Skal ikke benyttes 427 Skal ikke benyttes 428 Skal ikke benyttes 429 Andre deler for høyspent forsyning For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- sifret nivå ikke er dekkende. 43 Lavspent forsyning 431 System for elkraftinntak Skinner, inntaksledninger eller inntakskabel til bygget fra offentlige nett der dette inngår i elektroentreprise, inklusive eventuell sikring av inntak, og eventuell skinne, hovedledning eller hovedkabel mellom inntak og hovedfordeling. 432 System for hovedfordeling Omfatter hovedtavle eller hovedfordeling og stigekabler. 433 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Krafttilførsel til lys, stikkontakter, direkte elvarme og normalt teleteknisk utstyr for aktuell bygningstype. 434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner Krafttilførsel til VVS-installasjoner, heiser, solskjerming, porter og bommer og andre driftstekniske installasjoner. 435 Elkraftfordeling til virksomhet Krafttilførsel til installasjoner til virksomheten i bygget, for eksempel til uttak for produksjonsutstyr, storkjøkken, laboratorier m.m. 436 Skal ikke benyttes 437 Skal ikke benyttes 438 Skal ikke benyttes 439 Annen lavspent forsyning For anvendelse når standardens øvrige inndeling på 3- sifret nivå ikke er dekkende. *) Brukes ikke som systemkode i TFM. Kodes som komponent, se komponentkodeliste. Dokulive nr: Dokumentansvarlig: ED 1