FORSLAG TIL REGIONALPLAN FOR MASSEHÅNDTERING PÅ JÆREN

Transkript

1 Saksutredning: FORSLAG TIL REGIONALPLAN FOR MASSEHÅNDTERING PÅ JÆREN Behandlinger: Vedlegg: 1. Regionalplan for massehåndtering på Jæren høringsutkast 2. Referat møte i styringsgruppe og 4. To søknader til Klimasats Notat om rammevilkårene rundt gjenbruk av overskuddsmasser på Jæren, Restone AS Masseregnskap, COWI november Notat om håndtering av entreprenørmasser på Jæren Andre henvisninger: 1. Bakgrunn: Kommunene i planområdet, med Sola i spissen, tok i 2012 initiativ til et samarbeid med entreprenørbransjen, IVAR IKS, Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Målet var å finne felles systemer for håndtering av overskuddsmasser fra byggeprosjekter og veibygging. Forprosjektet konkluderte med at Rogaland fylkeskommune var rette instans til å koordinere og styre arbeidet (jf. vedlegg 7) Fylkesutvalget besluttet at arbeidet skulle skje i form av en regionalplan. Fylkestinget vedtok planprogrammet for Regionalplan for massehåndtering på Jæren Arbeidet med planen har vært et nybrottsarbeid, der praktisk kunnskap er hentet fra bergindustrien og entreprenørbransjen og sammenstilt med erfaringer fra internasjonale prosjekter. Planprosessen har vist mulighetene som finnes i et grønt skifte i byggebransjen og bergindustrien i Rogaland. 2. Problemstilling: Fylkesutvalget skal ta stilling til om planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn. 3. Saksopplysninger: Overskuddsmasser på avveie Veksten i regionen vår har gitt stor byggeaktivitet i Rogaland siden årtusenskiftet. Ved opparbeidelse av tomter og bygging av infrastruktur oppstår det oftest et overskudd av masse som må transporteres ut, fordi de skal byttes ut med mer stabilt og drenerende materiale som pukk og grus. Overskuddet kan bestå av rene

2 masser som stein og jord, men også av bygge- og riveavfall som betong, tegl og asfalt. I dag er det utførende entreprenør sitt ansvar å finne et sted å legge denne overskuddsmassen, som blir transportet ut til landbruks-, natur- og friluftsområder utenfor Stavanger, Sandnes og Sola. Det eksisterende systemet bygger på privatrettslige avtaler mellom entreprenør og grunneier. Det offentligrettslige grunnlaget baseres vanligvis på tillatelse etter landbrukslovgivningen, som bare delvis er egnet til å regulere denne typen virksomhet. På slike «tipper» som står uten tilsyn havner også bygge- og riveavfall, midt i det Jærske matfatet. Disse sakene har vist seg juridisk og kapasitetsmessig vanskelig for kommunene å følge opp. Resultatet er forringelse av jordstrukturen i dyrkede områder, og tap av naturmangfold i utmark. Begrensede reserver av nye byggeråstoff Regionalplanene for byggeråstoff på Jæren og Ryfylke viser at grusressursene våre er i ferd med å gå tomme. Rogaland er Norges største produsent av byggeråstoffene pukk og grus. Figur fra Mineralstatistikken 2016, NGU/Direktoratet for mineralforvaltning Rogaland sine ressurser av byggeråstoffer holder god kvalitet, og den rikelige tilgangen har holdt prisene lave. Transport på vei utgjør en stor del av kostnaden ved kjøp av byggeråstoffer. Dersom byggeråstoffene må hentes langveis fra, vil dette gi økte kostnader for byggherre, men også økte klimautslipp fra tungtransport. Næringslivet i regionen har vist at de er villige til å satse på gjenvinning av overskuddsmasse. Sandnes kommune har Europas største anlegg for våtsortering av overskuddsmasser, betong og tegl. Bransjen etterlyser imidlertid bedre arealmessig tilrettelegging for logistikk, og ikke minst et marked for sekundære byggeråstoffer og produkter basert på disse råstoffene. Bergindustrien understreker også at de har behov for langsiktig forvaltning av reserven byggeråstoffer, og etterlyser geologisk kompetanse i forvaltningen.

3 Materialgjenvinning i praksis: Overskuddsmasser fra tomt (til venstre) kan sorteres i vått eller tørt anlegg til nye byggeråstoffer i form av pukk og grus (til høyre). Utsortert finstoff (omtalt som «filler») går foreløpig til deponi, men det arbeides med å finne bruksområder. Dette restproduktet blir blant annet brukt som overdekning på Ryfast-kulverten mellom Vålandsskogen og Mosvannet Mål og virkemidler Planens hovedmål er en bærekraftig håndtering av overskuddsmasser på Jæren. Dette skal vi oppnå ved å planlegge massehåndteringen som en integrert del av byggeprosjektet: Utfører/entreprenør skal ikke lenger alene ha ansvaret for å få unna masseoverskuddet fra større byggeprosjekter, men få klare bestillinger som gjør at de kan konsentrere innsatsen om utførelse. Dette vil gi færre ad hocløsninger og en ryddigere konkurransesituasjon. Planlegging av massehåndteringen skal være åpen og kunnskapsbasert, på linje med annen arealplanlegging. Planens virkemidler baserer seg på ressurspyramiden / avfallspyramiden som skal danne grunnlag for norsk og europeisk forvaltning av sekundære ressurser.

4 Pyramidens første og viktigste nivå er å hindre at avfall (i dette tilfellet overskuddsmasse) oppstår. Dernest prioriteres gjenbruk og materialgjenvinning. Masse kan også brukes til utfylling, som erstatning for nye byggeråstoffer. Deponering skal utgjøre laveste og minste del av pyramiden, og skal kun skje med masser som ikke egner seg for annet bruk. Illustrasjon av ressurs-/avfallspyramiden med eksempler fra håndtering av overskuddsmasser. 4. Fylkesrådmannens vurderinger: Mer gjenvinning av overskuddsmasse fra byggevirksomhet kan drøye pukk- og grusressursene i regionen, og i tillegg sikre arbeidsplasser i bergindustrien og entreprenørbransjen. Med andre ord ønsker vi oss bort fra en «bruk og kast»- modell for byggenæringen, og bevege oss mot økende sirkularitet i forvaltningen av byggeråstoffer.

5 Dagens system (øverst) viser at masser og bygge- og riveavfall går til deponi utenfor byområdet. Pukk og grus blir kjørt til fra andre deler av fylket. Med økt sirkularitet (nederst) reduseres behovet for uttak av nye byggeråstoffer. Overskuddsmasser fra byggeprosjektene blir gjenbrukt eller gjenvunnet og brukt i nye prosjekter. Et nettverk for mottak og bearbeidelse av overskuddsmasser Et av formålene med arbeidet har vært å peke på mulige lokaliteter for mottaksanlegg for overskuddsmasse. Forslag har blitt hentet inn fra kommuner og næring i flere omganger gjennom planprosessen og vurdert i tråd med kriteriene i planprogrammet. Logistikk er en viktig del av alle byggeprosjekter, og det er et behov for å legge til rette for sortering, mellomlagring og samordnet kjøring på tvers av firma- og kommunegrenser. Slike områder settes av i område- og kommuneplan. Omfang og plassering av områdene bør vurderes i regional sammenheng. Ikke minst er det et ønske fra industrien og politisk hold om å legge til rette for økt sjøtransport. Dette er også i tråd med mål i nasjonal transportplan. Arealer som vurderes som godt egnet er Kylles og Hogstad i Sandnes og Røyneberg i Sola. Disse områdene er avklart eller i ferd med å bli avklart gjennom reguleringsplan. Kylles og Røyneberg er samlokalisert med industri og har potensiale for å etablere/videreutvikle produksjonskjeder med sortert overskuddsmasse som råvare. Det samme gjelder området Njølstad/Gausland på grensen mellom Hå og Time. Masseplanen foreslår å supplere disse arealene med noen større arealer for mottak av masse og evt. deponering av rest fra sorteringsprosessen. Kartet (figur 7.2) er en illustrasjon, og videre arbeid med tilrettelegging av de foreslåtte områdene må tas videre av de respektive kommunene. Arealplanleggingen vil kreve samarbeid om etablering og tilsyn på tvers av kommunegrenser. Vi ber derfor at kommunene gir særlig tilbakemelding vedrørende status og muligheter for områdene merket med blått kartet.

6 Forslag til nettverk av sentrale arealer for massehåndtering. Fra plandokumentet, figur 7.2 Det har vært et grunnleggende hensyn at planen ikke skal favorisere noen aktører i anleggsbransjen framfor andre. Dette kan vi ikke sikre oss mot gjennom plan- og bygningsloven, som regulerer arealbruk og i liten grad legger føringer for eier- og driftsform. Planen fokuserer i stedet på det generelle behovet for et nettverk av mottak som kan supplere hverandre og begrense kjøreavstandene, og legger ikke opp til at fylkeskommunen i denne omgang skal ta stilling til hvilken selskapsform som best kan ivareta konkurransemessige hensyn.

7 Planens handlingsprogram Handlingsprogrammet - som skal revideres årlig - legger stor vekt på videre samarbeid med bransjen for å heve kunnskapsnivået i offentlig forvaltning, slik at kommunene kan planlegge mer langsiktig. Dette er også et uttrykt ønske fra bergindustrien, som må operere med et lengre tidsperspektiv enn vi gjør i regionale og kommunale planer. Gjennom prosessen har det blitt opparbeidet et gjensidig tillitsforhold som vil kreve at fylkeskommunen jobber videre sammen med bergindustri og byggenæring for utvikling av «grønne» verdikjeder. Dette krever at regionalplanen holdes levende ved at handlingsprogrammet evalueres jevnlig og knyttes til fylkeskommunens økonomiplan. Grønne innkjøp; Fylkeskommunen som bestiller og byggherre Rogaland fylkeskommune ønsker å legge til rette for næring basert på langsiktig forvaltning av ikke-fornybare ressurser. Det er likevel ikke tilstrekkelig å øke andelen gjenbruk og gjenvinning, det må også finnes et marked for sekundære byggeråstoffer. Ved vedtak av planen får Rogaland fylkeskommune og kommunene i planområdet dermed utvidet ansvar som innkjøpere. Den nye loven om offentlige anskaffelser (i kraft fra 1. mai i år) krever at innkjøper tar hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Dette blir en viktig brikke i Fylkeskommunens klimaarbeid og oppfølging av vedtaket om at Rogaland fylkeskommune skal bli del av Klimapartner-nettverket. Som første trinn i oppfølgingsarbeidet er det søkt om støtte fra Klimasats-ordningen til utvikling av logistikkverktøy og utredning av selskapsstruktur for et større mottaksanlegg som kan supplere det etablerte anlegget på Kylles. Eventuell støtte fra Klimasats forutsetter at Rogaland fylkeskommune bidrar med egenfinansiering (se vedlegg 3 og 4). Styringruppa ønsker at et krav om evaluering og rullering av planen skal sikres gjennom plandokumentet (se vedlegg 2). Utvikling i gjenvinning- og gjenbruksgrad må følges tett. Ved rullering bør regionalplan for håndtering av overskuddsmasser samkjøres med evaluering og oppdatering av byggeråstoffplanene (se vedlegg 7). Fylkesrådmannen påpeker at et slikt krav vil medføre økonomiske forpliktelser for fylkeskommunen, og derfor bør tas videre i regional planstrategi, slik at ressurser kan sikres gjennom organisasjonens økonomiplan. En del regionale planer har ikke egne poster på budsjettet, og styringsgruppen oppløses normalt når planen er ferdigstilt. For disse planene har det vært utfordrende å følge opp vedtatte handlingsprogram. Styringsgruppa uttrykte også et ønske om at Statens vegvesen blir sterkere involvert og forpliktet i oppfølging av planen. Dersom styringsgruppa opprettholdes

8 etter vedtak av planen, kan dette øke politisk forankring til oppfølging av handlingsprogrammet. I så fall bør Statens vegvesen v/ vegavdeling Rogaland inviteres med til et tettere samarbeid. I det videre arbeidet er det nødvendig med fagkompetanse i regionalplan og/næringsavdelingen. Bergindustrien (og Næringsforeningen) har et sterkt ønske om at det ansettes en fylkesgeolog. I Telemark, Vestfold og Buskerud fylker fungerer regiongeologen som en faglig støtte for forvaltningen og rådgiver for bergindustrien. Han har også oppgaver knyttet til utvikling av geoturisme og bevaring av den geologiske naturarven. På bakgrunn av de rike mineralforekomstene og store naturhistoriske verdiene knyttet til geologien i fylket, mener fylkesrådmannen at en slik stilling bør vurderes også i Rogaland. Forslag til Regionalplan for massehåndtering har blitt til etter en lang prosess, der et bredt utvalg fra bergindustrien og entreprenørbransjen har delt kunnskap og spilt inn sine synspunkter og behov. Vi viser til revidert framdriftsplan som ble presentert for styringsgruppa , med mål om vedtak av planen i fylkestinget Styringsgruppen ga i møtet sin tilslutning til at planforslaget med mål, hovedprinsipper og retningslinjer oversendes til behandling i fylkesutvalget med påfølgende høring. Dersom fylkesutvalget vedtar å legge planen ut til offentlig ettersyn blir det i samarbeid med Næringsforeningen arrangert en høringskonferanse sensommer Forslag til høringsfrist er i samråd med kommunene i planområdet satt til utgangen av uke 40 (fredag 6. oktober). 5. Konklusjon: Fylkesrådmannen tilrår at regionalplan for massehåndtering på Jæren blir lagt ut til offentlig ettersyn. Forslag til vedtak: Fylkesutvalget legger ut forslag til regionalplan for massehåndtering på Jæren til offentlig ettersyn. Trond Nerdal fylkesrådmann Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Christine Haver regionalplansjef