MØTEINNKALLING. Utvalg: Kommuneplanutvalget Dato: Møtested: Kommunestyresalen Tid: 12:00 SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommuneplanutvalget Dato: Møtested: Kommunestyresalen Tid: 12:00 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 17/14 13/1920 REGIONALPLAN FOR MASSEHÅNDTERING PÅ JÆREN - PLANPROGRAM PS 18/14 14/705 EVENTUELT PS 19/14 14/705 GODKJENNING AV PROTOKOLL Forfall meldes snarest til utvalgssekretær. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling.

2 Saksframlegg Arkivsak: 13/ Sakstittel: REGIONALPLAN FOR MASSEHÅNDTERING PÅ JÆREN - PLANPROGRAM K-kode: 121 U50 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur Kommuneplanutvalget Rådmannens tilråding til vedtak: Randaberg kommune mener Regionalplan for massehåndtering på Jæren er et viktig verktøy for å imøtekomme dagens og fremtidig problematikk knyttet til masseuttak, deponering og gjenbruk av masser. Ved å løfte problematikken rundt dette temaet opp på regionalt nivå, vil man kunne finne langsiktige løsninger for håndtering av dette, og sikre en mer ensidig og forutsigbar saksbehandling knyttet til lokalisering av masseuttak og deponi. Dette vil være med på å motvirke uønsket sporadisk lokalisering av masseuttak og deponi i regionen. Randaberg kommune kan ikke se at det finnes noen lokaliteter i kommunen som kan egne seg som regionalt masseuttak og/eller deponi. Grunnlagsdokumenter: 1. Planprogram 2. Saksprotokoll Fylkesutvalget sak 19/14 3. Saksfremlegg Fylkesutvalget sak 19/14 4. Oversendelsesbrev Bakgrunnen for saken: Rogaland fylkeskommune har satt i gang utarbeidelsen av Regionalplan for massehåndtering på Jæren. Planoppstart og forslag til planprogram ble, i henhold til plan- og bygningslovens 4-1 og 8-3, vedtatt i fylkesutvalget lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Planprogrammet beskriver formålet med planarbeidet, hvilke problemstillinger som vil bli tatt opp, fremdrift og opplegg for medvirkning. Kommunen inviteres videre til å sende inn forslag til lokaliteter, da et av formålene med planarbeidet er å peke på lokaliteter for mottaksanlegg og deponi.

3 Frist for uttale er satt til , men kommunen har fått forlenget frist til for innsendelse av sin uttalelse til planprogrammet på grunn av at møtet i HNK og KPU er etter dette. Saksopplysninger: Det antas at den totale mengde entreprenørmasser, som deponeres i Sør-Rogaland, er på ca. 3 mill. kubikkmeter per år. Dagens godkjente deponier for slike masser vil være fulle innen 1-2 år, noe som betyr at det er et akutt behov for å finne langsiktige løsninger for håndtering av disse massene. Situasjonen i dag er at overskuddsmasser fra byggeprosjekter blir deponert omkring på Jæren uten noen samlet strategi eller planstyring. I tillegg har antallet søknader om massedeponier tiltatt sterkt. Disse søknadene blir ofte behandlet som enkeltsaker/dispensasjoner, noe som gir en forenklet behandling uten at det blir satt kvalitetskrav og vilkår. I tillegg ser man at fyllingstillatelser ofte overskrides både i høyde, areal, volum og tid. Mange av disse deponiene medfører stor arealkonflikt med natur-, landskaps- og landbruksinteresser. Det er ofte manglende kontroll på deponeringen, noe som medfører at bygningsavfall og annet avfall havner på disse deponiene. En stor del av massene kunne vært gjenbrukt på stedet eller i andre prosjekter, men blant annet på grunn av mangel på avsatt areal til mellomlagring, skjer ikke dette. Unødvendig mye masser deponeres derfor. På grunn av at Jæren både er et pressområde med stor befolknings- og næringsutvikling, samt at noen av de beste jordbruksarealene i landet ligger her, er det behov for å løfte problematikken til regionalt nivå. Dette gjøres for å sikre bedre løsninger for offentlige myndigheter og entreprenørbransjen i hele regionen. Man vil da unngå nærmest tilfeldig plassering av deponiene og sikre like konkurransemessige forhold, noe næringen selv ønsker. Transportavstander og nærmiljøulemper er viktige avveininger som gjøres ved plassering av nye anlegg. Å forhindre spredning av fremmede arter og skadelige planter/organismer er også en viktig målsetning i dette arbeidet. Avfall og forurensede masser må sorteres fra rene masser, og matjord må tas vare på og brukes på landbruksjord eller nydyrkingsområder. Bakgrunn og formål Arbeidet med planprogrammet og den videre planprosessen vil følge føringene fastsatt i planog bygningsloven. Planprogrammet redegjør for hvilke tema som planarbeidet skal gripe tak i, hvilke utfordringer som er sentrale, hvilke spørsmål som skal besvares, hvem som skal utføre arbeidet, og hvordan andre skal få anledning til medvirkning. Formålet med planarbeidet er todelt: 1. Forbedre praksis for bruk og håndtering av overskuddsmasser på Jæren 2. Peke på lokaliteter for mottaksanlegg Føringer Gjeldende planer og strategier på de ulike forvaltningsnivåene legger rammer for utformingen av regionalplanen. For en oversikt over disse, se kapittel 1.3. Geografisk avgrensning

4 Planområdet har et areal på 1677 km², og er avgrenset til Jæren. I denne sammenhengen består Jæren av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Organisering Fylkestinget er plan- og godkjenningsmyndighet. Fylkesutvalget legger planprogram og planforslag ut til høring. Planarbeidet ledes av en politisk styringsgruppe med fylkespolitikere og politikere fra de 8 kommuene. For Randaberg kommune stiller Kirsten Clausen (H) med Idar Goa (Frp) som vararepresentant. Det faglige planarbeidet koordineres av en administrativ prosjektgruppe med representanter fra fylkeskommunen, Fylkesmannen, Statens vegvesen og de 8 kommunene. For Randaberg kommune stiller arealplanlegger/gis-ingeniør Olav A. Thorsberg. Denne gruppen ledes av regionalplansjefen, og arbeidet i denne gruppen tilrettelegges av et sekretariat på 5 representanter fra fylkesadministrasjonen. Det er oppnevnt en referansegruppe, som består av representanter fra IVAR, Maskinentreprenørenes forbund, Norsk Bergindustri, Naturvernforbundet, Jordvernforeningen, Forum for natur og friluftsliv og Bondelaget i Rogaland. Dette er gjort for å øke medvirkning og tyngde i det faglige arbeidet. Utredningsbehov Det er behov for utredninger i forbindelse med sentrale problemstillinger. Disse skal danne et bedre kunnskapsgrunnlag når viktige beslutninger skal tas. Metodikk for arealvurderinger For å peke på lokaliteter for mottaksanlegg vil man starte prosessen med en grovanalyse, som vil identifisere områder der konfliktnivået er så stort at etablering av mottaksanlegg er uaktuelt. Deretter vil man gå bredt ut og be om forslag til områder, som deretter grovsiles for å sile ut innspillene som fremstår som uaktuelle. Aktuelle områder vil deretter konsekvensutredes i henhold til kapittel 5.2 i planprogrammet. Konsekvensutredninger Siden et av formålene med planarbeidet er å forbedre praksis for bruk og håndtering av overskuddsmasser, kan det være aktuelt å fastsette retningslinjer og planbestemmelser i. Det kan også være aktuelt å knytte retningslinjer og bestemmelser til de konkrete områdene for mottaksanlegg. Spørsmål om bruk av regional planbestemmelse skal avklares i planprosessen. For å finne egnede lokaliteter, er det hensiktsmessig å ha utformet kriterier for egnethet. Kriteriene omfatter både fysisk og teknisk egnehet og arealkonflikter. Karaktersetting i ut ifra disse vil bli gjort ut fra skjønn. For fullstendig gjennomgang, se kapittel 5.2 i vedlagt forslag til planprogram. i Regional planbestemmelse: juridisk bindende for private utbyggere og kommunen. Tidsbegrensning på 10 år, med mulig forlengelse med 5 år av gangen. Faller bort når kommunen vedtar en arealplan som ivaretar hensynet bak bestemmelsen.

5 Man vil oppsummere konsekvensutredningene og gi en samlet konsekvensutredning for hele planen. I tillegg skal det utføres en ROS-analyse, samt at planen skal vurderes etter forvaltningsprinsippene i naturmangfoldloven. Til slutt vil man gi en konklusjon på hvilke virkninger planen vil ha for miljø og samfunn. Regionalplanen skal inneholde et handlingsprogram, som skal rulleres årlig. Dette beskriver hvordan planen skal følges opp. Hvordan dette handlingsprogrammet skal utformes, er opp til planmyndigheten, de berørte kommunene og øvrige aktører. Et system for rapportering av opplysninger knyttet til status for utviklingen bør beskrives i planforslaget. Rådmannens vurdering: Rådmannen anser denne planen som et viktig skritt mot å kunne håndtere problematikken rundt overskuddsmasser, gjenbruk av disse og etablering av deponi bedre. Det har i for lang tid vært for lite fokus på dette fra offentlig forvaltning sin side, og resultatet har blitt at plassering av slike deponi er sporadisk og lite gjennomtenkt. Det er veldig uheldig at slike deponi ofte plasseres tilfeldig og på steder hvor resultatet blir stor arealkonflikt og dårlig landskapstilpasning. Slike plasseringer er ofte et resultat av avtaler mellom entreprenører og enkelte grunneiere, og at det tidligere ikke har foreligget noen overordnet plan og politikk på dette. Dette har igjen ført til at disse sakene blir behandlet som enkeltsaker/dispensasjoner, noe som er veldig uheldig. Det er viktig at det i det videre arbeidet i tillegg blir sett på tiltak som kan medføre økt gjenbruk av rene masser, samt å utvikle et bedre fokus på bedre massebalanse i fremtidige byggeprosjekter. Dette vil være med på å bedre situasjonen både med hensyn til å redusere mengden overskuddsmasse, men også redusere transportkostnader, transportulemper og nærmiljøulemper. Redusert transport innehar også en betydelig miljøgevinst. Ved å løfte dette opp på et regionalt nivå, vil dette medføre at man kan se på og møte fremtidens utfordringer i et større bilde og på lengre sikt. Det er viktig å se på dette i en større sammenheng enn kommunevis, og ved å løfte dette opp på regionalt nivå, har man åpnet for å finne løsninger som kan gagne flere, både kommuner og andre aktører. Det fremheves i forslaget til planprogram at det er et akutt behov for å finne langsiktige løsninger, da dagens godkjente deponier vil være fulle innen ett par års tid. Man må likevel ikke forhaste seg og fatte overilte beslutninger med hensyn til eventuell lokalisering av et eller flere større deponi/masseuttak. Rådmannen anser det som viktigere å finne de rette stedene, det vil si steder hvor det er mulig å få til god landskapstilpasning, økt gjenbruk og kort transportavstand enn å forsøke å gjøre alle til lags og hoppe på den første og tilsyneslatende beste plassen man finner. Med hensyn til å foreslå noen lokaliteter for masseuttak og deponi, kan ikke ikke rådmannen se at det eksisterer noen lokaliteter i Randaberg som kan egne seg som regionale masseuttak eller deponi. Det vil komme et deponi i sjø i Mekjarvik knyttet til E39 Rogfast, men dette skal som kjent reguleres til nye næringsarealer, og rådmannen anser det som urealistisk at

6 dette kan brukes som fremtidig deponi etter Rogfast er ferdig. Det arbeides med reguleringsplan for massedeponi på Rygg, men rådmannen anser heller ikke dette deponiet som noen egnet kandidat til regionalt massedeponi, da dette regionalt sett er et lite område som ligger nært et område som skal vernes. Saksbehandler: Olav Asbjørn Thorsberg Tjenesteområdesjef: Anne-Kristin Gangenes Hvilke planer har dette konsekvenser for: Kommuneplanen Særutskrift: Rogaland fylkeskommune

7 Regionalplan for Massehåndtering på Jæren FORSLAG TIL PLANPROGRAM 18. februar 2014 Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren 1

8 2

9 REGIONALPLAN FOR MASSEHAÅ NDTERING PAÅ JÆREN Forslag til planprogram 3

10 Innhold 1 Innledning Problemstillinger Bakgrunn og formål Statlige og regionale føringer Lovmessig forankring og planens virkning Geografisk avgrensing Definisjoner/begreper Organisering Prosess og fremdrift Faglig bakgrunnsteppe Utfordringer for planarbeidet Utredningsbehov Metodikk for arealvurderinger Konsekvensutredninger Retningslinjer og planbestemmelser Lokalisering av mottaksanlegg Samlet konsekvensutredning og konklusjon Handlingsprogram Regional planbestemmelse

11 1 Innledning 1.1 Problemstillinger Akutt behov for langsiktige løsninger Situasjonen i dag er at overskuddsmasser fra byggeprosjekt blir deponert rundt omkring på Jæren, uten noen samlet strategi eller planstyring. Det er et akutt behov for nye deponier og for å arbeide fram langsiktige løsninger for håndtering av entreprenørmasser. Saksbehandling I de siste årene har antallet søknader om massedeponier tiltatt sterkt. Søknader har oftest som utgangspunkt at det er inngått avtale mellom entreprenør og grunneier uten at områdets egnethet på forhånd er vurdert. Søknader om etablering av deponier blir ofte behandlet som enkeltsaker/dispensasjoner, og ikke gjennom arealplan, noe som gir en forenklet behandling. Viktige kvalitetskrav og vilkår blir ikke satt. Videre ser en at fyllingstillatelser svært ofte overskrides både i høyde, areal, volum og tid. Arealkonflikt og lite gjenvinning Mange av deponiene kommer i stor konflikt med natur-, landskaps- og landbruksinteresser. Det er ofte manglende kontroll på deponeringen, noe som fører til at bygningsavfall og annet avfall havner på disse deponiene. Selv om en stor del av massene kunne vært gjenbrukt på stedet eller i andre prosjekt skjer dette ikke blant annet på grunn av mangel på avsatt areal til mellomlagring. Unødvendig mye masser deponeres derfor. Behov for regional løsning Jæren er et pressområde med stor befolknings- og næringsutvikling. Samtidig har Jæren noen av de beste jordbruksarealene i landet. Dette skaper betydelige utfordringer for offentlige myndigheter og for entreprenørbransjen. For å unngå «bit for bit» regulering og en nærmest tilfeldig plassering av deponier, er det behov for å løfte problematikken til regionalt nivå, slik at en får bedre løsninger i hele regionen. Næringen ønsker like konkurransemessige forhold, og er i denne sammenhengen opptatt av felles anlegg som alle kan bruke på like vilkår. 1.2 Bakgrunn og formål Forslag til planprogram for en regional plan er et dokument som beskriver hvordan en regional plan skal utarbeides i dette tilfellet «Regionalplan for massehåndtering på Jæren». Arbeidet med planprogrammet og den videre planprosessen vil følge føringene fastsatt i plan- og bygningsloven. Planprogrammet gjør rede for hvilke tema som planarbeidet skal gripe tak i, hvilke utfordringer som er sentrale, hvilke spørsmål som skal besvares, hvem som skal utføre arbeidet, og hvordan andre skal få anledning til å komme med innspill. Regional planstrategi for Rogaland (RPS), 23. april 2013 avklarer hva som skal være prioriterte planoppgaver for fylkeskommunen i perioden I RPS blir regionalplan for massehåndtering fremhevet som en prioritert planoppgave. Fylkesutvalget vedtok oppstart av «Regionalplan for massehåndtering på Jæren» i møte 20. august Formål Formålet med planarbeidet er å: Forbedre praksis for bruk og håndtering av overskuddsmasser på Jæren 5

12 Peke på lokaliteter for mottaksanlegg 1.3 Statlige og regionale føringer Gjeldende planer og strategier på de ulike forvaltningsnivåene legger på hvert sitt vis rammer for utformingen av en regional plan for massehåndtering på Jæren. Statlige føringer Regjeringen har etter plan- og bygningsloven ulike virkemidler for å gi styringssignaler til regionalt og kommunalt nivå: Regjeringen har i tråd med pbl 6-1 utarbeidet nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Det er utarbeidet statlige planretningslinjer for ulike tema, deriblant for samordnet areal og transportplanlegging og forvaltning av strandsonen. Det har også blitt utarbeidet retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Ulike lovverk og forskrifter legger føringer for planleggingen. Blant de viktigste er: Plan- og bygningsloven 2008 Gir føringer på hva en regional plan kan og skal inneholde. Fastsetter virkning av regional plan og gir føringer for prosess og medvirkning. Jordlova 1995 Gir føringer til områder som i kommuneplanen er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftslivsformål (LNF). Formålet med loven er å verne dyrka og dyrkbar jord og sikre at landbruksarealene blir disponert på en best mulig måte for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Naturmangfoldloven 2009 Lovens formål er å sikre en bærekraftig bruk og vern av naturen. Fastsetter forvaltningsprinsipper for offentlig beslutningstaking. Prinsippene gir føringer på kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet, samlet belastning, kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Forurensningsloven 1981 Lovens formål er å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensinger ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skade naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Kulturminneloven 1978 Loven har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer. Loven gir blant annet føringer for fredete kulturminner og saksbehandling. Vannforskriften 2006 Inneholder miljømål som skal sikre at tilstanden til vannforekomster beskyttes mot forringelse av den økologiske og kjemiske tilstanden til forekomstene. Forurensningsforskriften 2004 Gir føringer for opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, bruk av planeringsfelt og støykartlegging. 6

13 Regionale føringer Fylkeskommunen utarbeider regionale planer og strategier. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. De mest aktuelle regionale planene er: Regionalplan for Jæren 2013 Omhandler den langsiktige byutviklingen for Jæren. Aktuelle tema som samordnet areal og transport, regionale næringsområder, regional grønnstruktur, kjerneområde landbruk og LNF-områder. Fastsetter langsiktig utviklingsretning og peker på fremtidige utbyggingsområder. Regionalplan for landbruk i Rogaland 2011 Inneholder overordna mål, strategier og tiltak for landbruket i Rogaland. Påpeker viktigheten med strengt jordvern. Regionalplan for næringsutvikling 2011 Uttrykker den langsiktige næringspolitikken i fylket og fokuserer innsatsen omkring fem viktige områder: innovasjon, internasjonalisering, kompetanse og rekruttering, naturressurser og infrastruktur. Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren 2006 Planen sikrer tilgang til byggeråstoff i Rogaland i et langt perspektiv. Gir føringer for lokaliseringen av uttak og er således viktig verktøy i vurderinger rundt samlokalisering av uttak og mottaksanlegg. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern 2005 Planen identifiserer områder og objekter som har en verneverdi for naturvern, kulturvern og friluftsliv. Regionalplan for energi og klima i Rogaland 2010 Inneholder strategier og tiltak for mer effektiv energibruk og reduksjon av utslipp av klimagasser fra Rogaland. Kommunale føringer Kommunene utarbeider og vedtar kommunale planer og reguleringsplaner. Planene skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i kommunene. 1.4 Lovmessig forankring og planens virkning Arbeidet er forankret i kapittel 8 i plan- og bygningsloven. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i planområdet. 1.5 Geografisk avgrensing Den geografiske avgrensingen for planen er Jæren, i denne plansammenhengen består Jæren av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Planområdet har et areal på 1677 km 2. 7

14 Figur 1; Planområde 1.6 Definisjoner/begreper Deponi: et permanent/midlertidig disponeringssted for masser ved deponering av masser på eller under bakken Forurenset grunn: jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles ved disse. Mottaksanlegg: anlegg som tar imot overskuddsmasser, omfatter både gjenvinning og deponering. 1.7 Organisering Arbeidet vil legges opp i tråd med gjeldende praksis for utarbeidelse av regionale planer. Fylkestinget er plan- og godkjenningsmyndighet for regionalplanen. Fylkesutvalget legger planprogram og planforslag til høring. Det løpende arbeidet med planen vil bli ledet av en politisk styringsgruppe med fylkespolitikere og politikere fra de 8 kommunene. Det faglige planarbeidet vil bli koordinert av en administrativ prosjektgruppe med representanter fra fylkeskommunen, Fylkesmannen, Statens vegvesen og de 8 kommunene. Prosjektgruppen ledes av regionalplansjefen. Arbeidet i prosjektgruppen tilrettelegges av et sekretariat på 5 representanter fra fylkesadministrasjonen. For å øke medvirkning og tyngde i det faglige arbeidet er det oppnevnt en referansegruppe. Referansegruppen består av representanter fra Interkommunal vann-, avløp- og renovasjonsselskap (IVAR), Maskinentreprenørenes forbund (MEF), Norsk Bergindustri, Naturvernforbundet, Jordvernforeningen, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Bondelaget i Rogaland. Det kan bli aktuelt å utvide denne gruppen ved behov. 1.8 Prosess og fremdrift Gjennomføring av planarbeidet vil følge plan- og bygningslovens krav til høring og medvirkning (pbl kap. 4 og 5). Gjennom referanse-, prosjekt- og styringsgruppen, er sentrale aktører direkte involvert i planprosessen. Disse aktørene har et ansvar for at deres egen organisasjon blir aktivt involvert i prosessen. 8

15 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Oppstartsak FU 20.aug Møte referansegruppen Uke 2 Møte prosjektgruppen Uke 2 Møte styringsgruppen Uke 3 Politisk 1.gangsbehandling planprogram FU 18.feb Høringsperiode Uke Møte referansegruppen Uke 18 Møte prosjektgruppen Uke 19 Møte styringsgruppen Uke 20 Politisk 2. gangsbehandling FU 03.jun Vedtak planprogram i fylkestinget jun Studietur - utland Mai Møte referansegruppen X Møte prosjektgruppen X Møte styringsgruppen X Politisk 1. gangsbahandlig planforslag FU Nov Høringsperiode Des Feb Møte referansegruppen X Møte prosjektgruppen X Møte styringsgruppen X Politisk 2. gangsbehandling FU April Endelig vedtak fylkestinget Juni Planprogram Regionalplan 2 Faglig bakgrunnsteppe I dag blir overskuddsmasser fra byggeprosjekt deponert rundt omkring på Jæren, uten noen samlet strategi eller planstyring. Den totale mengde entreprenørmasser som blir deponert i Sør-Rogaland er trolig på rundt 3 mill kubikkmeter per år. Dagens godkjente deponier for entreprenørmasser vil være fulle innen 1-2 år (2012); det er et akutt behov for å arbeide fram langsiktige løsninger for håndtering av entreprenørmasser. I de siste årene har antallet søknader om massedeponier tiltatt sterkt. Søknader har oftest som utgangspunkt at det er inngått avtale mellom en entreprenør og en grunneier uten at områdets egnethet på forhånd er vurdert. Ønsket er gjerne mest mulig fylling på et begrenset areal, noe som medfører svært dårlig landskapstilpasning. Søknader om etablering av slike deponi blir ofte behandlet som enkeltsaker/dispensasjoner, og ikke gjennom arealplan, noe som gir en forenklet behandling. Viktige kvalitetskrav og vilkår blir ikke satt. Et dispensasjonsvedtak har heller ikke den samme juridiske tyngden som en reguleringsplan. Dette gjør at dispensasjonsvedtaket ikke blir respektert på samme måte som en plan. Resultatet er at fyllingstillatelsen svært ofte overskrides både i høyde, areal, volum og tid. Mange av deponiene kommer i stor konflikt med natur-, landskaps- og landbruksinteresser. Det er ofte manglende kontroll på deponeringen, noe som fører til at bygningsavfall og annet avfall havner på disse deponiene, selv om disse bare er godkjente for rene masser. Selv om en stor del av massene kunne vært gjenbrukt på stedet eller i andre prosjekt skjer dette ikke blant annet på grunn av mangel på avsatt areal til mellomlagring. Unødvendig mye masser deponeres derfor. 9

16 3 Utfordringer for planarbeidet Jæren er et pressområde med stor befolknings- og næringsutvikling. Samtidig har Jæren noen av de beste jordbruksarealene i landet. Dette skaper betydelige utfordringer både for regulerende myndigheter og for entreprenørbransjen. Jordvern og langsiktig arealforvaltning er stikkord når en tar for seg utfordringene med håndtering av overskuddsmasser. Samtidig som man forsøker å finne bedre måter å håndtere store mengder overskuddsmasser på, bør man også se på hvordan disse overskuddsmassene oppstår. Fokus på (bedre) massebalanse i alle nye byggeprosjekter vil i mange tilfeller kunne redusere mengden overskuddsmasser. Videre må det være et mål å gjenbruke en større andel av overskuddsmassene. Det er også et mål at man må unngå «bit for bit» regulering av massefyllinger, og en nærmest tilfeldig plassering av disse slik det fungerer i dag. Det vil være en stor fordel å få løftet problematikken til regionalt nivå, slik at en får gjort noe med situasjonen i hele regionen, og ikke bare nødløsninger lokalt. Det har kommet frem at næringen ønsker ryddigere forhold enn det som er situasjonen nå. Næringen ønsker like konkurransemessige forhold, og er i denne sammenheng opptatt av at anlegg for håndtering av masser blir drevet av en nøytral aktør. Arealplaner gjelder kun regulering av fysiske ressurser, det kan som hovedregel ikke gis bestemmelser om direkte regulering av aktivitet og virksomhet som sådan. Regionalplanen kan med andre ord ikke gi juridiske føringer for drift av eventuelle mottaksanlegg. Samtidig er drift og organisering av mottaksanlegg viktig for å imøtekomme næringens ønske om like konkurransemessige forhold og for realiseringen av ev. regionale mottaksanlegg. I den sammenhengen vises det til utredningspunkt i kap Transportavstander og nærmiljøulemper som følge av tungtransport må også være en del av avveiningen som må gjøres ved plassering av nye anlegg. En målsetning er og å hindre spredning av fremmede arter og skadelige planter/organismer; blant annet potetcystenematode (PCN). Avfall og forurensede masser må sorteres fra rene masser og leveres til avfallsanlegg. Matjord må tas vare på og brukes på landbruksjord eller i nydyrkingsområder. Dersom landbruksområder brukes for å deponere masser må det settes krav om at arealet etter deponiperioden blir dyrket jord som tilfredsstiller agronomiske krav for god kvalitet som helning, drenering, pakking, matjorddybde med mer. 3.1 Utredningsbehov Det vil være behov for utredninger i forbindelse med sentrale problemstillinger. Formålet med utredningene skal være å danne et bedre kunnskapsgrunnlag når viktige beslutninger skal tas. Aktuelle utredningsbehov kan være: Hva er arealbehovet for deponier? Utrede ulike lokaliseringsstrategier (herunder bruk av sjødeponi/landdeponi og geofrafisk lokalisering i forhold til utbyggingsområder). Hvilke fordeler og ulemper er det ved de ulike lokaliseringer? Er en tjent med å differensiere retningslinjer mellom tettbygde og mer spredtbygde områder? Vurdere ulike modeller for organisering/drift av mottaksanlegg Håndtering av lett forurensete masser 10

17 Hvordan begrense behovet for deponering (herunder økt gjenvinning og massebalanse i prosjekter)? 4 Metodikk for arealvurderinger Regionalplanen skal peke på lokaliteter for mottaksanlegg. Jæren er et pressområde med stor befolknings- og næringsutvikling, det er utfordrende å finne ledige arealer der konfliktsnivået er akseptabelt. En vil starte prosessen med å gjennomføre en grovanalyse, denne analysen vil identifisere områder der konfliktnivået er så stort at etablering av mottaksanlegg er uaktuelt. Deretter vil en gå bredt ut og be om forslag til områder. En vil gjennomføre en grovsiling av innspillene, dette for å sile ut innspill som fremstår som uaktuelle. Aktuelle områder vil konsekvensutredes i tråd med kap Konsekvensutredninger I henhold til plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger skal regionale planer med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging konsekvensutredes. Konsekvensutredningen skal gi en vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. 5.1 Retningslinjer og planbestemmelser Et av formålene med planarbeidet er å forbedre praksis for bruk og håndtering av overskuddsmasser på Jæren. I den forbindelse kan det være aktuelle å fastsette retningslinjer og planbestemmelser. Det kan også være aktuelt å knytte retningslinjer og bestemmelser til de konkrete områdene for mottaksanlegg. Det vil bli gjort en vurdering og beskrivelse av retningslinjene og planbestemmelsene virkninger for miljø og samfunn. 5.2 Lokalisering av mottaksanlegg I regionalplanen skal det pekes på lokaliteter som er egnet for mottak av masser. For å finne egnede lokaliteter, er det hensiktsmessig å ha utformet kriterier for egnethet. Kriteriene omfatter både fysisk og teknisk egnethet og arealkonflikter. 1. Kriterier for fysisk og teknisk egnethet: Områdets kapasitet for deponering Beliggenhet o Avstand fra store utbyggingsområder o Adkomst til høy-standard veinett o Avstand til andre deponier/uttak Potensial for etterbruk 2. Arealbrukskonflikter: Konsekvenser for samfunn o Bebyggelse i området o Nærmiljø og helse Konsekvenser for miljø o Friluftsliv o Kulturminner og kulturmiljø o Landskap o Naturområder o Biologisk mangfold 11

18 o Vernede vassdrag Konsekvenser for naturressurser o Landbruk/jordvern o Vannressurser Annet o Status i kommuneplan o Status i regionale planer 1. Kriterier for vurdering av fysisk og teknisk egnethet Kriteriene som omhandler egnethet, er fordelt på tre hovedområder: «Områdets kapasitet for deponering», «Beliggenhet» og «Potensial for etterbruk». Områdets kapasitet for deponering: Deponibehovet i regionen er stort og en er avhengig av at regionale mottaksanlegg har kapasitet til å håndtere behovet. Vurderingene bygger på områdets kapasitet for deponering, det vil si hvor mye masser området kan ta imot. Utredningene baseres på areal og potensiell fyllingshøyde. + 4: >??? + 3: >??? + 2: >??? + 1: >??? Beliggenhet: Kostnader, energibruk og klimautslipp knyttet til transport er avgjørende for lokalisering av massemottak. I den sammenheng spiller avstanden og fremkommeligheten til markedet en viktig rolle. Avstand fra store utbyggingsområder: Det er viktig at lokaliteten har en plassering som minimerer transportbehovet; dvs ligger nær opp til viktige byggeområder/byområder der overskuddsmassene oppstår. Redusert transportarbeid er viktig for å minimalisere energibruken og kostnader knyttet til transport. Videre vil redusert transportarbeid medføre en mest mulig klimavennlig transport av massene. Avstanden vil bli vurdert opp mot aktuelle utbyggingsområder, og karakter vil bli satt ut fra skjønn. Adkomst til høy-standard veinett: Avstand og adkomst fra mottaksanleggene til europavei/riksvei/fylkesvei av god kvalitet er viktig for tiden næringen bruker fra anleggsområde til deponi og for at ikke andre trafikanter skal bli påvirket av massetransporten. Kvaliteten vil bli vurdert, og karakter vil bli satt ut fra skjønn. Avstand til andre deponier/masseuttak: Samlokalisering av deponi og uttak har flere fordeler. Samlokalisering føret til økt rasjonell transport (entreprenørmasser inn og byggeråstoff ut) samtidig kan en sikre god landskapstilpasning av masseuttak. Ved slik samlokalisering kan en også vurdere utvidelse av eksisterende masseuttak. Dette kan i neste omgang føre til økt deponeringskapasitet. Potensial for samlokalisering og avstand til masseuttak vil bli vurdert, og karakter vil bli satt ut fra skjønn. Potensial for etterbruk: Mulig etterbruk av avsluttede massedeponi utgjør en klar samfunnsøkonomisk interesse. Nord-Jæren opplever sterkt vekst, en vekst som medfører et arealpress. Etterbruk av avsluttende deponier kan medføre mindre press på andre arealer. Videre så vil etterbruk medføre økonomiske fordeler for grunneier. Potensial for etterbruk vil bli vurdert, og karakter vil bli satt ut fra skjønn. 12

19 2. Kriterier for vurdering av arealkonflikter Kriteriene som omhandler arealkonflikter er fordelt på fire hovedområder: «Konsekvenser for samfunn», «konsekvenser for miljø», «konsekvenser for naturressurser» og «annet». Konsekvenser for samfunn Vurderingene vil bygge på hvor mye bebyggelse som ligger i nærheten av mottakene og de viktigste transportsårene. Det vil bli også tatt hensyn til hva slags bebyggelse det er snakk om (barnehage/skole bolig/fritidsbebyggelse næringsbebyggelse). Karaktersettingen vil bli gjort ut fra skjønn. Bebyggelse i området: Det vil bli vurdert hvor mye, og hva slags, bebyggelse som ligger i nærheten av mottakene og langs veier der transporten vil foregå. Nærmiljø og helse: Det vil bli gjort en vurdering av hvilken innvirkning et deponi vil kunne få for bebygde områder nær deponiet og langs adkomstveier (nærhet, innsyn, skjerming). Fremtidig boligbebyggelse: Deponering av masser på et område kan medføre konsekvenser for eventuell fremtidig byggeaktivitet på stedet. En bør derfor være vurdere om en skal tillate deponier i områder som i fremtiden kan brukes til boligbygging. En vil vurdere konsekvensene deponi har på fremtidig boligproduksjonen. Konsekvenser for miljø Vurderingene vil bygge på kategorisering av miljøverdier foretatt i gjeldende regionalplaner, nasjonale/regionale registre og rapporter, kommunale planer og lokalkunnskap. Vurderingene skal ta utgangspunkt i verdier knyttet til det konkrete området som vurderes, men også konsekvenser for nærliggende områder skal tas med. Mer moderate konsekvenser gir vurdering på et lavere nivå enn miljøverdien ellers skulle tilsi. Friluftsliv: Det vil bli gjort en vurdering av betydningen mottaksanlegget og transport vil ha for friluftsområder med hensyn til støy og visuell forstyrrelse. - 4: Nasjonalt viktige friluftsområder eller regionalt meget viktige områder - 3: Regionalt viktige områder - 2: Kommunalt meget viktige områder - 1: Kommunalt viktige områder Kulturminner og kulturmiljø: Det vil gli gjort en vurdering av verdien av registrerte kulturminner i uttaksområdet, virkning på kulturminner i nærheten og potensialet for funn av flere kulturminner. - 4: Nasjonal betydning - 3: Regional betydning - 2: Kommunal betydning - 1: Lokal betydning Landskap: Det vil bli gjort en vurdering av landskapsverdier i området ut fra regionale og nasjonale registreringer, områdets betydning for reiseliv, og grad av påvirkning ved etablering av mottak. - 4: Landskap av nasjonal betydning - 3: Landskap av regional betydning 13

20 - 2: Landskap av kommunal betydning - 1: Landskap av lokal betydning Naturområder: Det vil bli gjort en vurdering av større, sammenhengende naturområder i regionen, og den innvirkning eller oppsplitting etablering av uttak kan medføre. - 4: Område av nasjonal betydning - 3: Område av regional betydning - 2: Område av kommunal betydning - 1: Område av lokal betydning Biologisk mangfold: Det vil bli gjort en vurdering av konfliktnivået i forhold til viktige naturtyper og naturlokaliteter, viltområder og leveområder for dyr, fugl, fisk, og planter, med særlig fokus på rødlistearter. Karaktersettingen er gjort ut fra faglig skjønn basert på områdets verdi, artens sårbarhet og grad av påvirkning. Vernede vassdrag: Det vil bli gjort en vurdering av påvirkning på vernede vassdrag ved etablering av mottak. Karaktersettingen vil bli satt dels ut fra hvilken restriksjonssone områdene ligger i, dels ut fra nærhet til vassdraget og dels ut fra om området ligger nær hovedstrengen i vassdraget, eller i mer fjerntliggende tilførselsområder. Konsekvenser for naturressurser Landbruk/jordvern: Et mottak medfører at landbruksområder ikke kan brukes til dette formålet i deponiperioden. Avhengig av egenskapene til massene og topografi (før og etter deponering) vil et mottak ha konsekvenser for landbruksdrift også etter avslutning (både positive og negative). Vurderingene vil bli basert på data om «kjerneområde for landbruk», jordsmonnskart og på andel dyrket mark, beite og skog som inngår i området. Vannressurser: Et mottak medfører økt fare for forurensning, både i form av økt transportarbeid i området og forurensning fra massene. Avstand til viktige eksisterende og mulige fremtidige drikkevannskilder vil bli vurdert og karaktersettingen er gjort ut i fra faglig skjønn. Annet Status i kommuneplan: Det vil bli gjort en vurdering av om mottaksanlegg vil være i konflikt med status i gjeldende kommuneplan: - 4 : Meget stor konflikt (F.eks.: byggeområder utgjør en stor del av området) - 3 : Stor konflikt (F.eks.: byggeområder utgjør en mindre del av området) - 1 : Liten konflikt (F.eks.: LNF-områder utgjør en mindre del av området) - 0 : Ingen konflikt (Områder er regulert til mottaksanlegg) Status i regionale planer: Det vil bli gjort en vurdering av om masseuttak vil komme i konflikt med langsiktig byutvikling, regional grønnstruktur eller andre formål i gjeldende regionalplaner. - 4 : Meget stor konflikt med regionale planer 14

21 - 3 : Stor konflikt med regionale planer - 1 : Liten konflikt med regionale planer - 0 : Ingen konflikt med regionale planer 5.3 Samlet konsekvensutredning og konklusjon En vil oppsummere konsekvensutredningene for retningslinjer/planbestemmelser og lokaliteter til mottaksanlegg og gi en samlet konsekvensutredning for hele planen.en vil utføre risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og vurdere planen etter forvaltningsprinsippene i naturmangfoldloven. Til slutt vil en gi en konklusjon på hvilke virkninger planen, samlet sett, vil ha for miljø og samfunn. 6 Handlingsprogram I henhold til plan- og bygningsloven skal regional plan inneholde et handlingsprogram som beskriver hvordan planen skal følges opp. Det er opp til planmyndigheten, de berørte kommunene og øvrige aktører å definere hvordan handlingsprogrammet skal utformes, og hva slags tiltak det skal inneholde. Plan- og bygningsloven forutsetter at fylkeskommunen skal rullere handlingsprogrammet for regionale planer årlig ( 8-1). Samtidig skal det hvert fjerde år vurderes hvilke planer det er behov for å rullere (regional planstrategi). Dersom slike regelmessige gjennomganger skal fungere etter hensikten, er det nødvendig at det foreligger en oppdatert oversikt over hvordan planen virker og hvilken vei utviklingen går. Det vil derfor være behov for et enkelt registreringssystem som gir status for utviklingen og et rapporteringssystem for opplysninger som forventes levert jevnlig fra kommunene og eventuelt andre aktører. Slike systemer, og hvem som skal koordinere dem, bør beskrives i forbindelse med utarbeidelse av forslag til regional plan. 7 Regional planbestemmelse Plan- og bygningsloven fastsetter at det kan utformes regionale planbestemmelser til regionale planer med retningslinjer for arealbruk. Hensikten med å bruke et slikt virkemiddel er å «sikre at det ikke foretas arealbruksendringer som er i strid med planens retningslinjer.» (fra lovkommentaren). Dette kan for eksempel være aktuelt dersom «kommunale planer gir rom for utbyggingstiltak som ikke er ønskelig etter den regionale planen». En regional planbestemmelse er juridisk bindende både overfor private utbyggere og kommunene. Den har en tidsbegrensning på 10 år, men kan gis forlenget virkning med 5 år om gangen. Planbestemmelsen faller bort når «kommunen har vedtatt en arealplan som ivaretar hensynet bak bestemmelsen». Det er samme krav til behandling for regional planbestemmelse som det er for regional plan for øvrig. Bruk av regional planbestemmelse forutsettes «klargjort i forbindelse med utarbeiding av planprogrammet for den regionale planen som bestemmelsen skal knyttes til». Spørsmål om bruk av regional planbestemmelse må avklares nærmere i selve planprosessen. 15

22 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Regionalutviklingsavdelingen Regionalplanseksjonen Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon Fax:

23 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtedato: Sak: 19/14 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 13/12976 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR MASSEHÅNDTERING PÅ JÆREN HØRING AV PLANPROGRAM Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesutvalget vedtar at planprogrammet for Regionalplan for massehåndtering på Jæren sendes ut på høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

24 Saksutredning: REGIONALPLAN FOR MASSEHÅNDTERING PÅ JÆREN HØRING AV PLANPROGRAM Trykte vedlegg: 1. Referat fra styringsgruppen 2. Referat fra prosjektgruppen 3. Referat fra referansegruppen 4. Forslag til planprogram Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: Fylkesutvalget vedtok i sitt møte , sak 100/13, oppstart av arbeidet med «Regionalplan for massehåndtering på Jæren». 2. Problemstilling: Fylkesutvalget skal ta stilling til om forslag til planprogram skal sendes på høring og offentlig ettersyn. 3. Saksopplysninger: Plan- og bygningsloven forutsetter at det utarbeides et planprogram for alle regionale planer. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakelse opplegg for medvirkning hvilke alternativer som vil bli vurdert behovet for utredninger Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Etter høring skal Planprogrammet vedtas av fylkestinget. 4. Fylkesrådmannens vurderinger: Forslag til planprogram har vært til diskusjon i referanse-, prosjekt- og styringsgruppa. Generelt har gruppene gitt positive tilbakemeldinger til planprogrammet, og alle involverte parter er positive til at fylkeskommunen har satt i gang planarbeidet (jf. vedlegg 1, 2, og 3) Gruppene har kommet med en rekke innspill til planprogrammet. Fylkesrådmannen har vurdert innspill og med bakgrunn i vurderingene gjort endringer i planprogrammet (vedlegg 4). Sentrale probemstillinger i gruppene Planområde: Gruppen mener det er riktig å begrense planområdet til Jæren, men at en bør vurdere å innlemme Rennesøy og Finnøy i planområdet. Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 4236/14 Reg.dato: Arkivnr: 121 Saksbeh: Torvald Egeland

25 Fylkesrådmannen har vurdert innspillene og konkludert med å opprettholde planområde. Byggeaktivitet og produksjonen av overskuddsmasser er lavere på Rennesøy og Finnøy enn på Jæren. Det er ikke det samme akutte behov for regionale retningslinjer for bruk og håndtering av overskuddsmasser. Fylkesrådmannen anser det å lokalisere mottaksanlegg på Rennesøy eller Finnøy som lite aktuelt. Dette begrunnes med avstand til større byggeprosjekter og konsekvenser som økt tungtransport i de undersjøiske tunnelene. Fylkesrådmannen ønsker å bruke denne planen som et pilotprosjekt og vil i fortsettelsen vurdere behovet for regionalplan for massehåndtering i andre deler av fylket. Store og små deponier: Størrelsen på deponiene regionalplanen skal omfatte har vært debattert i alle gruppene. Referanse- og styringsgruppen var tydelig på at regionalplanen bør regulere det samlede behovet for massehåndtering og dermed omfatte både store og små deponier. I prosjektgruppen var det delte meninger. Noen mener at det er kommunenes oppgave å forvalte de små deponiene og at regionalplanen kun må omfatte store deponier, mens andre mente at planen må omfatte både store og små deponier for å ivareta helheten. Fylkesrådmannen er enig at det er viktig å se på helheten, men samtidig kan det være krevende å beregne det samlede behovet og ivareta alle deponier. Fylkesrådmannen har vurdert at det er for tidlig å konkludere nå og at en må se nærmere på dette i den videre planprosessen. Planprogrammet tar dermed ikke konkret stilling til denne problemstillingen. Utredningsbehov: Planarbeidet er et nybrottsarbeid, og gruppene har gitt innspill på behov for mer kunnskap om sentrale problemstillinger. Eksempler på utredningstema er: bruk av sjødeponi, organisering/drift av mottaksanlegg, arealbehovet for deponier. Fylkesrådmannen er enig i at det foreligger et utredningsbehov. Planprogrammet har fått et eget avsnitt (3.1) som omtaler utredningsbehovet. Drift/organisering av mottaksanlegg: Enighet om at det er viktig at alle aktører har like rettigheter ved regionale mottaksanlegg. Det har blitt diskutert om det bør være offentlig eller privat drift og IVAR har blitt nevnt som en offentlig aktør. Fylkesrådmannen er enig i at dette er et viktig tema. Det er behov for å utrede hvordan en sikrer optimal drift av anlegg. Temaet er foreslått som ett av utredningsbehovene i kap Konklusjon: Planprogrammet har fått positive tilbakemeldinger fra gruppene. Fylkesrådmannen har gjort enkelte endringer i tråd med inkomne innspill og anbefaler at planprogrammet sendes ut på høring. Sett inn saksutredningen over denne linja Forslag til vedtak: Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 4236/14 Reg.dato: Arkivnr: 121 Saksbeh: Torvald Egeland

26 1. Fylkesutvalget vedtar at planprogrammet for Regionalplan for massehåndtering på Jæren sendes ut på høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Trond Nerdal fylkesrådmann Christine Haver regionalplansjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 4236/14 Reg.dato: Arkivnr: 121 Saksbeh: Torvald Egeland

27 FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Høringsinstanser Deres ref.: Saksbehandler: Torvald Egeland Saksnr. 13/ Direkte innvalg: Løpenr /14 Arkivnr. 121 REGIONALPLAN FOR MASSEHÅNDTERING PÅ JÆREN VARSEL OM OPPSTART OG HØRING AV PLANPROGRAM Regionalplan for massehåndtering på Jæren Rogaland fylkeskommune har satt i gang arbeidet med å utarbeide Regionalplan for massehåndtering på Jæren. Regionalplanen har som formål å bedre gjeldende praksis for bruk og håndtering av overskuddsmasser (entreprenørmasser) på Jæren og peke på lokaliteter for mottaksanlegg. Høring av planprogram Fylkeskommunen vil med dette brevet varsle at planarbeidet har startet opp og at forslag til planprogram legges ut til høring og offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens 4-1 og 8-3. Vedtak om høring er gjort i fylkesutvalget Vi inviterer berørte myndigheter og alle interesserte til å uttale seg om forslaget til planprogram. Planprogrammet beskriver hva som er formålet med planarbeidet, hvilke problemstillinger som vil bli tatt opp, fremdrift og opplegg for medvirkning. Endelig planprogram vil bli fastsatt av fylkestinget i juni Regionalplan vil deretter bli utarbeidet på grunnlag av det vedtatte planprogrammet. Forslag til ny regionalplan forventes å være klar for høring ved årsskiftet 2014/2015. Forslag til lokaliteter for regionale mottaksanlegg/deponier Et av formålene med planarbeidet er å peke på lokaliteter for mottaksanlegg/deponier. Den totale mengde entreprenørmasser som blir deponert i Jæren er trolig på rundt 3 mill. kubikkmeter per år. For å sikre gode regionale løsninger er det ønskelig å etablere regionale mottaksanlegg/deponier. I den forbindelse inviteres det til å sende inn forslag til lokaliteter. Metodikk for arealvurderinger og konsekvensutredninger er skissert i kap. 4 og 5 i planprogrammet. Frist for uttalelser og innspill Frist for uttalelse og forslag til lokaliteter er 6. april Uttalelser til planprogrammet og innspill til lokaliteter for regionale mottaksanlegg/deponier må være skriftlige og sendes til: POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger Arkitekt Echoffsgt.1 Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

28 Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger eller Med hilsen Christine Haver regionalplansjef Torvald B. Egeland rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.