Akershus fylkeskommune har sendt «Regional plan for masseforvaltning» ut på høring med frist den 30. april 2016.

Transkript

1 Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: 16/1740/2 Bjørn Torp Strategi, plan og miljø Utvalg Saksnummer Møtedato Klima-, økologi- og samferdselsutvalget 029/ Teknisk utvalg 037/ Formannskapets behandling av kommunestyresaker 040/ Kommunestyret 040/ Regional plan for masseforvaltning i Akershus - Høring Vedlegg: Høringsdokument - Regional plan for masseforvaltning i Akershus Høringsforslag til Regional plan for masseforvaltning i Akershus til offentlig ettersyn Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Tidligere behandlinger Ingen Sammendrag : Akershus fylkeskommune har sendt «Regional plan for masseforvaltning» ut på høring med frist den 30. april Planen er en strategisk plan og ikke en plan som anbefaler konkrete arealer for massemottak og nye lokaliteter for uttak av byggeråstoff. Planen og planretningslinjene vil gi grunnlag og føringer for kommunal planlegging. Hensikten med retningslinjene er å få en mer enhetlig og helhetlig praksis i masseforvalting i Akershus. Rådmannen foreslår at kommunestyret slutter seg til planforslaget, og at aktuelle tiltak i handlingsprogrammet innarbeides i Saksopplysninger: Bakgrunn Det vises til brev fra Akershus fylkeskommune, datert 15.februar 2016, vedrørende «Regional plan for masseforvaltning» som er ut på høring med frist 30. april Planen er en strategisk plan og ikke en plan som anbefaler konkrete arealer for massemottak og nye lokaliteter for uttak av byggeråstoff. Planen og planretningslinjene vil gi grunnlag og 1

2 føringer for kommunal planlegging. Hensikten med retningslinjene er å få en mer enhetlig og helhetlig praksis i masseforvalting i Akershus. Fram mot 2030 forventes det stor befolkningsøkning og høy byggeaktivitet i Oslo og Akershus. Økt aktivitetsnivå vil kreve byggeråstoff og føre til overskuddsmasser, både rene naturlige og forurensede masser. Dette legger økt press på arealer for eksisterende og nye masseuttak og det krever arealer for mottak av overskuddsmasser. I tillegg fører transport av byggeråstoff og overskuddsmasser til økte utslipp av klimagasser og økte miljø- og samfunnsbelastninger. I regional planstrategi for Akershus ble det vedtatt at det skulle utarbeides en regional plan for masseforvaltning. Planen skal ha et tidsperspektiv på 12 år og omhandle: Byggeråstoff pukk, grus og sand. Overskuddsmasser fra ulike bygge- og anleggsvirksomhet. Målene for planarbeidet er å: 1. Sikre byggeråstoff og uttaksområder for framtidige behov i Akershus. 2. Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering. Stimulere til at all plassering av masser og deponering skal skje på sikkert og lovlig vis. 3. Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. 4. Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport. Den regionale planen for masseforvaltning er en strategisk plan, ikke en plan som anbefaler konkrete arealer for massemottak og nye lokaliteter for uttak av byggeråstoff. Planen vil gi retningslinjer med forventinger til hvordan framtidig masseforvalting bør være. Det presiseres at rettslig bindende arealbruk fortsatt skal fastlegges i kommunens arealplaner. Planen får ingen virkning for eksisterende kommuneplaner og reguleringsplaner, men ved revisjon av disse vil planretningslinjene i regional plan for masseforvaltning i Akershus legge føringer for videre planlegging og forvaltning av masser i kommunene. Planen vil gi grunnlag for innspill til kommunale planer og vurdere innsigelse der arealplaner kommer i vesentlig konflikt med nasjonale- og regionale interesser. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig. Regional plan for masseforvaltning i Akershus er den første planen for uttak og håndtering av masser for vårt fylke, og den første i sitt slag i Norge. Planforslagets oppbygging Kapittel 1 redegjør for mål og rammer for planen. Det redegjøres videre for begrepene som brukes om masseforvaltning. Status og utfordringer gjennomgås i kapittel 2. Regionale planer med retningslinjer for framtidig utbygging skal konsekvensutredes, og planens virkning for miljø og samfunn er vurdert i kap.2.4. Mer detaljerte konsekvensutredninger forutsettes gjennomført av kommunenes planarbeid der dette er aktuelt. Kapittel 3 redegjør for fire hovedstrategier, som konkretiserer hvordan målene skal nås: Overordnede strategier (kompetanse, samarbeid, juridiske virkemidler og framtidige løsninger). Strategier for å sikre arealer for uttak av byggeråstoff. Strategier for å sikre areal for mottak, bearbeiding og deponering av overskuddsmasser. Strategi for økt gjenbruk. Kapittel 4 omhandler regionale retningslinjer for masseforvaltning, som gir føringer for 2

3 arealplanleggingen og ressursforvaltningen i den enkelte kommune i Akershus, samt for regionale og statlige myndigheter. De skal bidra til mer enhetlig og langsiktig saksbehandling i fylkets 22 kommuner, og at målene i planen nås. I kapittel 5 er forslag til handlingsprogram Her gjennomgås hvem som har ansvar for tiltakene, hvem som er samarbeidspartnere og når tiltakene er tenkt gjennomført. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig. Avgrensing Den regionale planen er en plan for kommunene i Akershus. Samtidig er masseforvaltning et tema som går over fylkesgrensene. Planen har i noen grad tatt hensyn til Oslo kommunes behov for byggeråstoff og arealer for overskuddsmasser. Likevel bør dette og forholdet til aktuelle nabofylker i større grad vektlegges ved rullering av planen. Dette ivaretas i handlingsprogrammet. Konsesjon Alle drivere med pukk- og grusuttak over m3 skal ha konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning (mineralloven), med tillatelse fra Fylkesmannen (forurensingsloven), og være regulert for formålet råstoffutvinning i kommunene (plan- og bygningsloven). Organisering og prosess Arbeidet har vært organisert med en administrativ styringsgruppe ledet av Akershus fylkeskommune med rådmenn og kommunaldirektører som representerer de fire delregionene i fylket. Prosjektgruppa har bestått av 17 representanter fra kommuner i fylket, Oslo kommune, Fylkesmannen, Direktoratet for mineralforvaltning, NGU (Norges geologiske undersøkelser), Buskerud fylkeskommune, Norsk bergindustri, NHO v/vegdekke og Statens vegvesen. Regionkontor landbruk har vært kommunens representant i arbeidet. Prosjekt- og styringsgruppe startet arbeidet i april Plansekretariat med prosjektleder har vært Akershus fylkeskommune. Det er arrangert møter med ulike fagfora, med enkelte kommuner og med rådmannsgruppene i regionrådene. Det er arrangert et oppstartseminar og et dialogmøte med referansegruppa, kommuner og politikere. Lørenskog kommune v/strategi-, plan- og miljøseksjonen har hatt god kontakt med prosjektleder og gitt innspill til planarbeidet. Hovedutvalget for plan, næring og miljø i Akershus er orientert i løpet av planprosessen, og i høringsfasen er det arrangert møter med politikerne i regionrådene. Framdrift Høringsfristen er 30. april Det tas sikte på å få behandlet endelig plan i fylkestinget 12. september Lørenskog Lørenskog er i planen kun registrert med masseuttaket på Feiring hvor det tas ut pukk. Lørenskog er ikke registrert med sand- og grusforekomster eller mottak for overskuddsmasser. Feiring Bruk produserer ca tonn pukk årlig og er et av Østlandsområdets største pukkverk. Forekomsten ble funnet i 1959 og ligger i et tonalitt-felt (granittisk gneis), som strekker seg fra Langvannet i nord, gjennom Losbydalen (og Feiring Bruk) til Enebakk i sør. Tonalitt er en hard bergart som ikke lett lar seg knuse, og den er derfor velegnet til pukk. Planen angir at det i 2014 var 21 pukkverk i drift i Akershus. Med dagens konsesjoner vil antall pukkverk i 2035 være redusert til 12. Med den veksten som Osloregionen opplever, vil behovet for pukk og grus være økende. Nedleggelse av noen pukkverk vil kreve åpning av andre, eller utvidelse av eksisterende pukkverk der dette er mulig. Vurdering: 3

4 Samfunnet har stort behov for byggeråstoff og at det stilles krav til god håndtering av både rivningsavfall så vel som overskuddsmasser. Håndtering av gravemasser og byggeavfall er en utfordring, og kan innebære betydelig transport for deponering/behandling. I dag er det ingen områder i Lørenskog hvor det tas imot overskuddsmasser bortsett fra en kommunal tomt nord i «Elveparken» (nord for rv 159) som Lørenskog kommune benytter som mellomlager før massene kjøres ut andre steder i kommunen. Arealet er ikke regulert til denne typen formål. Det er imidlertid tale om små mengder. Rådmannen vil kontakte ROAF (Romerike Avfallsforedling IKS) for å sjekke muligheten for mellomlagring av masser som en del av ROAFs gjenbruksanlegg på Nordli. Avfallssortering og gjenbruk er nevnt i kommuneplans samfunnsdel (del 1, kap 6.1). I arealdelen er Feiring Bruk avsatt til anlegg for råstoffutvinning. Utover dette er masseforvaltning ikke belyst i kommunens overordnede planer. Rådmannen mener det er naturlig at registreringer og innspill fra den regionale planen for massehåndtering inngår i kunnskapsgrunnlaget for det kommende arbeidet med kommunal planstrategi. Rådmannens vurdering av de regionale planretningslinjene Rådmannen har gått gjennom de enkelte forslagene i kap. 4 om planretningslinjer, side (vedlegg 2). Punkter som ikke kommenteres er kvittert ut. Punkter som kommenteres kan være supplerende tekst, rom for tolkning, uenighet eller direkte feil. Generelle planretningslinjer Pkt og 1.2.2, kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel I arbeidet med planstrategien for revidering av kommuneplan for Lørenskog og i samfunnsdelen til ny kommuneplan, skal forekomsten av byggeråstoff (Feiring Bruk) og disponering av overskuddsmasser gis en egen omtale. Planretningslinjer for uttak av byggeråstoff Pkt. 2.1, regional oversikt Det forutsettes at fylkeskommunen utarbeider oversikten. Pkt , arealmessig sikring av forekomster av byggeråstoff Rådmannen viser til henvisningen til figur 2. Figuren angir Feiring Bruk som regionalt viktig, mens forekomsten, slik kommunen kjenner den, er nasjonalt viktig. Pkt og 2.3.3, krav om felles plan og lokalisering av støy- og støvfølsom bebyggelse Rådmannen er usikker på om det med «felles plan» menes reguleringsplan. Definisjonen av influensområde (geografisk område der det antas at det vil kunne oppstå vesentlige konsekvenser) synes også problematisk. Rådmannen vil anta at beboere flere kilometer fra Feiring Bruk vil oppleve transport, trafikkstøy, støy fra steinknuser og transport av støv som en belastning. Å gjøre en geografisk avgrensning vil bli vanskelig. Pkt , plankrav Omhandler krav til reguleringsplan for etablering av anlegg for råstoffutvinning. Etter rådmannens oppfatning bør det også stilles krav om reguleringsplan for etablerte masseuttak. Pkt , influensområde Andre kulepunkt er problematisk. Etter rådmannens oppfatning er setningen upresis og bør omformuleres. Til orientering strekker forekomsten av tonalitt seg fra Langvannet i nord, gjennom Losbydalen (og Feiring Bruk) til Enebakk i sør. Det kan ikke være slik at en plan må omfatte en så stor forekomst i utstrekning. Pkt , etterbruk Rådmannen mener det kan være problematisk å regulere etterbruken for eksempel 50 år fram i tid. Rådmannen mener det bør stilles krav om at deler av et masseuttak gradvis bør tilbakeføres til for eksempel LNF når byggeråstoffet er tatt ut. Det bør søkes å få til en fornuftig etterbruk. En etterbruk til deponi for forurensede masser og inert avfall (avfall fra rivning og rehabilitering av bygninger) er etter rådmannens oppfatning ikke uproblematisk. I fjell er det vanskelig å sikre seg mot avrenning av forurenset grunnvann til 4

5 vassdrag. Dette vil kunne få konsekvenser for områder nedstrøms. Pkt , utbyggingsavtaler Rådmannen vil vise til at influensområdet, jf og 2.3.3, er vanskelig å definere. For Lørenskogs del vil nok mange regne Lørenskog sentralområde som et influensområde for trafikk til og fra Feiring Bruk. Planretningslinjer for mottak, mellomlager og deponi for overskuddsmasser Pkt. 3.1, regional oversikt Rådmannen antar at det for vår del er ment at en slik oversikt skal utarbeides av Akershus fylkeskommune og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR). Pkt , mottak for rene, naturlige masser Rådmannen registrerer at det er en forventning om at kommunene planavklarer dette. Rådmannen har pr. i dag ikke kjennskap til aktuelle arealer i Lørenskog for mottak, og antar at eventuelle forslag raskt vil komme i konflikt med naboer (byggesonen), vern av dyrka mark eller markaloven. Rådmannen er usikker på om det er kommunen som skal finansiere tiltaket. Pkt og 3.4.5, deponi for inert avfall og deponi for ordinært avfall Rådmannen har den oppfatning at dette bør tas opp i SNR. Pkt , gjenbruk og massebalanse Rådmannen vil gjøre oppmerksom på at håndtering av overskuddsmasser i dag ikke er et utredningstema verken i reguleringsplaner eller i byggesaker. Rådmannen er imidlertid positiv til dette og at temaet for eksempel inngår i sjekklister ved plan- og byggesaksbehandling. Rådmannen har registrert at mange byggeprosjekter ikke har dokumentasjon på hvordan massene skal disponeres på best mulig måte, og ønsker at kommunen skal kunne kreve slik dokumentasjon i form av en massehåndteringsplan eller massedisponeringsplan i forbindelse med alle byggeprosjekter på lik linje med krav om avfallsplaner. Rådmannen vil foreslå å fjerne andre og siste setning i tiltaket. Pkt , mottakskontroll Rådmannen slutter seg til intensjonene i forslaget, men etterlyser hjemmelen for et slikt krav. Rådmannen ser at tiltaket kan bli vanskelig å følge opp i praksis, og er ikke overbevist om at reguleringsplanbestemmelser er det rette stedet å stille et slikt krav. Rådmannens vurdering av handlingsprogrammet Kommunene er satt opp som ansvarlige for to av tiltakene ( nr. 1 og 2), og satt opp som ansvarlig sammen med andre aktører for 17 av tiltakene. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer til handlingsprogrammet. Vedlegg 2, side 35 Det gjøres oppmerksom på feil i vedlegget. Gjerdrum kommune er angitt under SNR. Det riktige skal være Øvre Romerike. Rådmannens vurdering av Feiring Bruk Iht. mineralloven av 2010 så skal Feiring Bruk fra ha driftskonsesjon etter mineralloven. Planstatus etter plan- og bygningsloven er et av vurderingskriteriene ved behandling av konsesjonssøknad. Det foreligger pr. i dag er det ingen gjeldende reguleringsplan for Feiring Bruk. Hvor lenge Feiring Bruk kan få driftskonsesjon uten at det foreligger en reguleringsplan er det opp til Direktoratet for mineralforvaltning å avgjøre. På henvendelse til Direktoratet for mineralforvaltning pr. telefon ble det opplyst at de mottok en konsesjonssøknad fra Feiring Bruk Direktoratet har som følge av fristen den stor saksmengde og lang saksbehandlingstid. I samtale med Lørenskog kommune i 2015 antok de at de ville ha et vedtak på konsesjonssøknaden i løpet av 2015 (dette skjedde 5

6 imidlertid ikke). Det er heller ikke gitt at det vil bli stilt krav til reguleringsplan for å få driftskonsesjon. Som ledd i behandlingen inngår en 6 ukers høringsperiode hvor blant annet kommunen er høringsinstans. Rådmannen vil allerede nå signalisere at det blir viktig for Lørenskog kommune å avgi en uttalelse når driftskonsesjonen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Rådmannen vil i denne forbindelse vise til orienteringssaken om «Justert markagrense» som ble behandlet i kommunestyret, sak nr. 021/16, den Rådmannen viser også til teknisk utvalgs behandling av sak nr. 029/16, den , i forbindelse med en dispensasjonssøknad fra Feiring Bruk om oppføring av nytt kontorbygg. Teknisk utvalg vedtok å gi dispensasjon for oppføring av kontorbygg med vilkår om at det snarest ble igangsatt arbeid med reguleringsplan for hele området. Avslutning Rådmannen er positiv til at det foreligger en regional plan for massehåndtering i Akershus. Planen har vært etterspurt av mange aktører, ikke minst av kommunene selv. Rådmannen har gjennomgått og gitt kommentarer til retningslinjene, som foreslås at følger kommunens uttalelse til den regionale planen. Rådmannen vil også vise til Oslo som er en stor aktør når det gjelder behov for byggeråstoff og ikke minst behov for å kvitte seg med overskuddsmasser. Siden planen ikke omfatter Oslo kommune, ser rådmannen det som svært viktig at det inngås forpliktende samarbeid med Oslo i planprosessen, og forventer at dette er på plass ved neste rullering av planen. Masseforvaltningen i Akershus og Oslo må ses i sammenheng med ressurs- og mottakssituasjonen i de andre nabofylkene i hovedstadsregionen siden disse både er store leverandører av byggeråstoff og mottakere av overskuddsmasser. Rådmannen vil foreslå for kommunestyret å slutte seg til planforslaget, og at aktuelle tiltak i handlingsprogrammet innarbeides i Rådmannens forslag til innstilling: 1. Lørenskog kommune gir sin tilslutning til «Regional plan for masseforvaltning i Akershus», og viser til rådmannens saksopplysninger og vurdering. 2. Tiltak i planens handlingsprogram som er aktuelle for kommunen innarbeides i Klima -, økologi - og samferdselsutvalget Forslag fremsatt i møte: Ingen. Votering: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. KØS-029/16 Vedtak: 1. Lørenskog kommune gir sin tilslutning til «Regional plan for masseforvaltning i Akershus», og viser til rådmannens saksopplysninger og vurdering. 6

7 2. Tiltak i planens handlingsprogram som er aktuelle for kommunen innarbeides i Teknisk utvalg Forslag fremsatt i møte: Ingen. Votering: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. TK-037/16 Vedtak: 1. Lørenskog kommune gir sin tilslutning til «Regional plan for masseforvaltning i Akershus», og viser til rådmannens saksopplysninger og vurdering. 2. Tiltak i planens handlingsprogram som er aktuelle for kommunen innarbeides i Formannskapets behandling av kommunestyresaker Forslag fremsatt i møte: Ingen. Votering: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. FSBKS-040/16 Vedtak: 1. Lørenskog kommune gir sin tilslutning til «Regional plan for masseforvaltning i Akershus», og viser til rådmannens saksopplysninger og vurdering. 2. Tiltak i planens handlingsprogram som er aktuelle for kommunen innarbeides i Kommunestyret Forslag fremsatt i møte: Ingen. Votering: 7

8 Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. KS-040/16 Vedtak: 1. Lørenskog kommune gir sin tilslutning til «Regional plan for masseforvaltning i Akershus», og viser til rådmannens saksopplysninger og vurdering. 2. Tiltak i planens handlingsprogram som er aktuelle for kommunen innarbeides i Lørenskog, Ragnar Christoffersen rådmann Knut Edvard Helland kommunaldirektør 8