REGULERINGSPLAN FOR E39 SØGNE ØST MANDAL ØST

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR E39 SØGNE ØST MANDAL ØST KARL ARNE HOLLINGSHOLM SWECO

2 Reguleringsplanen delområde for delområde

3 1 Volleberg Monan 3 viktige fokusområder Volleberg Monankrysset inkl. kryssing av Søgneelva Klepland GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

4 Volleberg Justering av veglinjen fra kommunedelplan til reguleringsplan Tunnelportaler Støy Støyvoll Turveger GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

5 Monan Kryssing av Søgneelva Samle vegvann for å føre dette til eget sedementasjonsbasseng Satt av plass til basseng på begge sider av Søgneelva Kryss med god kapasitet Reguleringsplan ivaretar bl.a: mulig brokryssing til fv. 114 To kryssutforminger Direkteførte ramper fra E39 mot Tangvall Flere funksjoner som kollektivholdeplasser samt park and ride GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

6 Kleplandsportalen En forlenget tunnelportal som ivaretar Traktorveg Kleplandsbekken Kleplandsbekken som anadrom bekk Ivaretar viktig gyteområde. Anses som mer sårbar enn Monanbekken Tangowall Arbeider for at denne klatreveggen skal kunne brukes. Endring av støy og luftforurensning Støyvoll GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

7 2 Søgnetunnelen Ca. 4 km lang fjelltunnel Reguleringsplanen legger opp til et mulig tverrslag i Fidjan / Hellersdalen. Mulig massedeponi Mulig anleggsrundkjøring mot eksisterende E39 Utforming av områdets etterbruk gjøres i samarbeid med kommunen Behandling av tunnelvann GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

8 Tunnelportalene GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

9 Mulig påkobling av anleggskryss mot eksisterende E39 Reguleringsplanen tar høyde for et mulig anleggskryss Mulig å se dette i sammenheng med forslag til rundkjøring i «Kommunedelplan for Tangvall» GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

10 3 Vedderheia Lohnelier næringsområde Plassering av tunnelportal Støy Vedderheiabebyggelsen Stemmen Ivaretar Tverråna Vilt og sti Tag brokryssing Lohnelier næringsområde Påvirkning på eksisterende plan GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

11 Vedderheia Tunnelportal er trukke vekk fra bebyggelsen Støyberegninger viser at nivået i T-1442 ikke overskrides. Stemmen badeplass vil få en endret støysituasjon Tverråna påvirkes i en byggefase. GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

12 Bro over Tverråna Ivaretar tursysemet under bruene Ivaretar vilt gjennom å bedre trekkforholdene på vestsiden av Tverråna. GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

13 Tag Ivaretar forbindelsen på tvers av E39 med bro. Ivaretar både vilt, turgåere og skogdrift Erstatter også tilkomst fra Lohneveien og nordover GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

14 Lohnelier næringsområde Deler eksisterende regulering i «to» Ivaretar forbindelsen mellom de «to» områdene med en bro. Reguleringsplanen ivaretar også ny regulering for Lohnelier næringsområdet med ny E39 innpasset «Mur i sør» bygget påvirkes direkte gjennom at deler av bygget må fjernes Lohnelia 70 får ny adkomstveg og påvirkes i en anleggsfase. Hovedriggplass for prosjektet GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

15 4 Lohnelier Lindelia Stort kapasitetssterkt kryss Lohnelierkrysset Dåsåna Lindeliatunnelen GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

16 Lohnelierkrysset Store deler av området fylles opp, slik at krysset legges på fylling. Krysset ivaretar funksjoner som kontrollplass, døgnhvileplass, park and ride, bensinstasjoner, bussholdeplasser Legger om fv. 114 slik at næringstrafikken til/fra Lohnelier næringsområde får bedre forhold Adkomstveg til vedtatt skytebane ivaretas. Vegvannet samles opp og føres til sedementasjonsbasseng «missing link» - gang og sykkelvegen langs fv. 114 GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

17 Dåsåna En viktig anadrom elv. Utført fler undersøkelser, deriblant el-fiske Fokuset på å gjøre strekningen som er lagt i kulvert så god som mulig Stor kulvert bearbeiding av bunn gjennomføres Tilpasser arealet i inn / utløp for å bedre forholdene for fisk. Det arbeides med å redusere lengden på kulverten nå ca. 200 meter GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

18 Lindeliatunnelen Ivaretar viltkryssing i området Påvirker Lindelitjønna minimalt Eksisterende E39 legges over tunnelportal i vest, sammen med vestlandske hovedveg GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

19 5 Trysfjorden Fylling på østsiden av Trysfjorden Anleggsveger Naturmangfold Kryssing av Trysfjorden GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

20 Østsiden av Trysfjorden Stor fylling ca. 40 meter høy Dette medfører at broen blir symmetrisk estetisk penere Anleggsveg ned til brofundament legges i fylling GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

21 Naturmangfold Rølistearter Kommunen har påpekt et ønske om å vurdere konsekvensene grundigere Det skal gjennomføre utvidet undersøkelse for å vurdere vegens konsekvenser på rødlisteartene, på et mer detaljert nivå GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

22 Holmen SØ, Gammel fattig edelløvskog av type eikeskog på blåbærmark, og med furuskog på knauser og mot toppen av lisiden. Stedvis er skrenter og ur med rasmarkslindeskog samt rikere partier med lågurt-eikeskog. Deler av eiklindeskogen i brattskrentene er meget rik lågurtskog. Det er også fragmenter av lågurt-furuskog. Sentralt i avgrensningen er også et flatt parti med middelsrik svartorsumpskog (grenser til granplantefelt). Ospedalen S, Rik edelløvskog av type rasmarklindeskog og lågurt-eikeskog. Langs bekken er det partier med or-askeskog og rike hasselkratt. I flatere partier på knauser og mot toppen av lisiden er de gammel fattig eikeskog (gjerne eik-furu blanding) av blåbærtype. I nord er det partier med gammel fattig boreal løvskog undertype ospeskog, og ellers mye osp iblandet eikeskogen.

23 Kryssing av Trysfjorden Fritt frembygd bru ca. 500 meter Ingen fundamenter i fjorden Det legges inn støyskjerming på broens nordre side. GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

24 6 Dyredalen - Mjåvann Holbækstjønn Viltkryssing Vestlandske hovedveg Massedeponi Midlertidig kryss ved Mjåvann GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

25 Holbækstjønn E39 går over Holbækstjønn Deler av vannspeilet består Undergang ivaretar en kryssingsmulighet for både turgåere og skogbruksinteresser på tvers av E39 GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

26 Viltkryssing Ivaretar både friluftsinteresser, vestlandske hovedveg, traktorveg og overgang for vilt. Bredde på ca. 40 meter Reguleringsplanen legger opp til justeringsmuligheter for endelig plassering. GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

27 Massedeponi Planlagt for å kunne ivareta ca. 1 million m3 masse Avrenning skal håndteres iht. YMplan Prøvetakningsprogram GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

28 Midlertidig kryss ved Mjåvann I en periode, fram til vegen videre vestover er bygd vil det etableres et midlertidig kryss mellom eksisterende og ny E39 Kan utformes som rundkjøring, som vist, eller direkteførte ramper Ulik kryssløsning medfører sannsynligvis ulikt kjøremønster Vegen til Mjåvann skytebane legges noe om, men kan reetableres i samme område som tidligere. GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

29 Bygninger som må rives med rødt GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

30 Støy Luftforurensning Det ble i kommunedelplanen vurdert støy for en fremtidig situasjon (år 2040) uten ny E39. Dette viste at ca. 660 boliger langs eksisterende trase ligger innenfor gul eller rød støysone. Med ny E39 vil mye trafikk ledes utenom de mest befolkede områdene og antall boliger innenfor støyutsatte soner reduseres til ca. 500 boliger Ny E39 medfører at ved 12 boliger og 1 fritidsbolig må gjennomføres avbøtende tiltak Resultater av spredningsberegninger viser generelt lave luftforurensningsverdier langs den planlagte veglinjen, men forhøyde konsentrasjoner av luftforurensning ved tunnelmunningene. T-1520 ivaretas En eiendom ved Monan ligger rett over grensen for max timeverdi for NOx iht Svv hånbok N500. Planlagt voll og utlufting av tunnel antas å være tilstrekkelig slik at grenseverdien ikke overskrives ved boligen. GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

31 Anleggsgjennomføring I reguleringsplanen er det satt av områder til rigg, anleggsveier og midlertidig deponering av masser (Bestemmelsesområder vist på plankartene). Atkomst til anleggsområdet; Monanområdet: fra dagens E39 ved Monan og Kleplandsveien, fra fv. 114 Toftelandsveien. Fidjan / Hellersdalen: Mulig tverrslagsområde og midlertidig massedepioni, Kobling mot E39 i en midlertidig rundkjøring. Vedderheia: Fra Repstadveien og langs Tverråna til tunnelpåslag. Tag: Fra Lohneveien og inn mot Tag. Lohnelier næringsområde: fra Lohneveien Østre Lohnelier og Lohneveien Lohnelia. Er tiltenkt som hovedriggområde Lohnelier: Fra Lohneveien Eikestølveien Lindelia og Trysfjorden øst: fra E39. Dyredalen og Trysfjorden vest: fra E39 ved Mjåvann Kryssetablering på E39 ved Monan, ved Kleplandsveien, ved innkjøring til Fidjan (Mulig), ved Lindelia og ved Mjåvann. Mest mulig massetransport i traseen for ny E39. Mulig massetransport på eksisterende veg avhengig av «drivemetode». Viktige turstier vil søkes opprettholdt i anleggsperioden. Perioder med stenging må påregnes. Sikkerhet prioriteres. Regulerte permanente deponiområder for overskuddsmasser. GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

32 Anleggsgjennomføring Støy, støv og rystelser Støy og støv: Fra boremaskiner/rigger, massetransport og sprengningsarbeider. Nærliggende boligområder er spesielt utsatt, men midlertidige tiltak kan iverksettes. Massetransport med dumper vil i hovedsak foregå i veilinja. Støvdempende tiltak på anleggsveier ivaretas i kontrakt. Rystelser: Det vil settes restriksjoner på salvestørrelsen mht. maksimal rystelser. Rystelsesmålere ved hus/boligområder kan monteres for kontroll. Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidstider normalt tillates det ikke sprengning om natten GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

33 Ivareta spesielt viktig vegetasjon Utført: Naturtypekartlegging i flere omganger (Biofokus m. flere). Utført: Kartlegging av jordlevende sopp (Inger-Lise Fonneland). Planlegges: Kartlegging av svartelistearter i inngrepssonen. Planlegges: Streng styring av anleggsarbeidene nær viktig natur. Planlegges: Kartlegging av grensesonen for inngrep i alle naturtypelokaliteter med A eller B verdi for om mulig å redde særlig verdifulle naturelementer (eks. store gamle trær). Store gamle trær som ikke kan reddes tas vare på for å ivareta biologisk mangfold best mulig.

34 Ivareta vanntilknyttet biologi Utført: Fiskeundersøkelser i de viktigste elvene/bekkene. Planlegges: Kulverter som ivaretar fiskevandring. Planlegges: Overvåkning av fiskepopulasjonene. Planlegges: Overvåkning av bunndyr (evertebrater i vann). Planlegges: Kartlegging/overvåkning av elvemusling og amfibier. Planlegges: Overvåkning av bunnlevende alger (ikke plankton). Planlegges: Tapte funksjonsområder for fisk kompenseres. Tapte gyteområder ved Lohnelier erstattes så langt det er teknisk mulig.

35 Ivareta viltet Utført: viltundersøkelser (viltkamera) ved Lindelitjønn og i Dyrdalen. Utført: sporingsundersøkelser av viltbiolog (Terrateknikk v/kviljo). Planlegges: viltovergang i Dyrdalen. Planlegges: viltgjerder mot utmark. Planlegges: viltpassasjer langs vassdrag og sjø. Planlegges: kulverter som muliggjør passasje for mindre dyr. Planlegges: to tunneler som vil muliggjøre utveksling av vilt mellom områdene nord og sør for ny E39.

36 Hindre forurensning Planlegges: oppsamling av veiavrenning nær sårbare resipienter. Planlegges: rensebasseng for oppsamling av forurenset slam fra vei og vaskevann fra tunneler. Planlegges: infiltrasjonsgrøfter i ikke sårbare områder. Planlegges: omfattende overvåkningsprogram for vannforekomster. Overvåkning fra 1 år før anlegg til stabilisert situasjon i vassdragene etter anlegg. Planlegges: krav om god anleggspraksis for å hindre avrenning til vassdrag.

37 GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

38

39 Støy Volleberg og Vedderheia GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

40 Ved at ny E39 fører gjennomgangstrafikken utenom Tangvall og fremtidige utbyggingsområder ved Kjellandsheia, reduseres antall støyplagede i Søgne kommune. Ny E39 gir næringslivet i Søgne bedre konkurranseforhold gjennom forutsigbar fremkommelighet på en trafikksikker og fremtidsrettet vei, med strategisk plasserte kryss. Ny E39 vil være en del av et godt tilrettelagt trafikksystem som betyr at man kan etablere seg i området som tidligere ikke har vært attraktive pga. ugunstig reisetid. Ny E39 gir Kristiansandsregionen mulighet til å utvikle seg til en sammenhengende region. Ny E39 tilrettelegger for et attraktivt kollektivsystem ved at ekspressbusser kan kjøre langs ny E39, samtidig som lokalbusser vil få større forutsigbarhet på en avlastet eksisterende E39. GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST

41 Naturtypelokaliteter med A-verdi på begge sider av Trysfjorden

42 Holmen SØ, Gammel fattig edelløvskog av type eikeskog på blåbærmark, og med furuskog på knauser og mot toppen av lisiden. Stedvis er skrenter og ur med rasmarkslindeskog samt rikere partier med lågurt-eikeskog. Deler av eiklindeskogen i brattskrentene er meget rik lågurtskog. Det er også fragmenter av lågurt-furuskog. Sentralt i avgrensningen er også et flatt parti med middelsrik svartorsumpskog (grenser til granplantefelt). Ospedalen S, Rik edelløvskog av type rasmarklindeskog og lågurt-eikeskog. Langs bekken er det partier med or-askeskog og rike hasselkratt. I flatere partier på knauser og mot toppen av lisiden er de gammel fattig eikeskog (gjerne eik-furu blanding) av blåbærtype. I nord er det partier med gammel fattig boreal løvskog undertype ospeskog, og ellers mye osp iblandet eikeskogen.

43 Feltundersøkelser Holmen SØ Lokaliteten er tidligere kartlagt i flere runder, senest av BioFokus ved Jon T. Klepsland i 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging (Klepsland og Høitomt 2010). Lokaliteten er undersøkt på ny av Anders Thylén og Tom H. Hofton , begge BioFokus, i forbindelse med konsekvensutredning for E39 Volleberg-Døle bru, og beskrivelse og avgrensning er oppdatert. Soppkartlegging av mykolog Inger-Lise Fonneland, Ospedalen S Lokaliteten er slått sammen av fire tidligere registrerte lokaliteter samt er vesentlig utvidet i areal. To var kartlagt i forbindelse med første kommunekartlegging i 2000 (Pedersen 2001), en var kartlagt av Ecofact ved Roy Mangersnes i 2010 i forbindelse med edelløvskogskartlegging (Mangersnes et al. 2011), og en var kartlagt av BioFokus ved Stefan Olberg i 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging (Klepsland og Høitomt 2010). Lokaliteten er undersøkt av Anders Thylén og av Tom H. Hofton , begge BioFokus, i forbindelse med konsekvensutredning for E39 Volleberg-Døle bru, og beskrivelse og avgrensning er oppdatert.

44 Biofokus (om Holmen SØ og Ospedalen S) «Det er trolig noe mer å hente på kartlegging av vedboende og jordboene sopp». «Videre er det insekter og andre invertebrater som til nå i liten grad er kartlagt, men som trolig har et stort potensial knyttet til gammel lind og eik i området». «Moser og lav vurderes å ha et mindre potensial for sjeldne arter i området og karplanter bør være fanget opp allerede».

45 rosenkandelaberskinn Candelabrochaete septocystidia Foto: Tove Hafnor Dahl, Bjorbekk ( )

46

47 Ospedalen S Funn av Rosenkandelaberskin n på vestsiden av Trysfjorden. Funnopplysninger: Type objekt: Specimen Artsbestemt av: Hofton, Tom H. Bestemmelsesdato: Finner/samler: Hofton, Tom H. Funndato: Funnopplysninger: Preparering: Herbarium Type objekt: Notater: Specimen Populus tremula. Nokså gammel eik-osp blandingsskog. På grov, barkløs ospelåg.. Substrat: Populus tremula Artsbestemt av: Hofton, Tom H. Bestemmelsesdato: Sted: Finner/samler: Kontinent/Hav: Hofton, Tom Europe H. Funndato: Land: Norway Preparering: Fylke: Herbarium Vest-Agder Kommune: Søgne Notater: Populus tremula. Nokså gammel eik-osp Lokalitet: Trysfjorden V, Ospedalen S blandingsskog. På grov, barkløs ospelåg.. Substrat: Populus tremula

48 Funnopplysninger: Type objekt: Specimen Artsbestemt av: Hofton, Tom H. Bestemmelsesdato: Finner/samler: Hofton, Tom H. Funndato: Preparering: Herbarium Notater: Populus tremula. Nokså gammel eik-ospdominert blandingsskog. På grov, middels nedbrutt ospelåg.. Substrat: Populus tremula Funn av Rosenkandelaberskin n på østsiden av Trysfjorden.

49 Vurdering biologisk mangfold Nye Veier Hele naturtypelokalitetene har normalt potensiale for de artene som er funnet innenfor avgrensningen (gjelder også insekter). Over tid vil artene flytte seg rundt innenfor naturtypelokaliteten. Unntak kunne vært spesielle naturelementer med liten arealutstrekning som kildefremspring eller kalkholdig sørvendt bergvegg (ikke påvist her). Derfor viktigere å vurdere hvor mye som går tapt av lokaliteten enn om ett eller noen få individ fra en større populasjon går tapt. Rosenkandelaberskinn er eksempelvis funnet på liggende råtnende osp (låg). Osp er relativt vanlig forekommende i begge naturtypelokaliteter. Potensialet for rosenkandelaberskinn reduseres derfor ca i samme omfang som arealbeslaget (<10%).

50 Avbøtende tiltak (Ospedalen S og Holmen SØ) Før hogst gjennomgås berørt areal grundig av botaniker. Funn av rødlistet vedlevende sopp markeres med koordinat. Hvis flytting er mulig gjøres dette til et mest mulig sammenlignbart sted innenfor samme naturtypelokalitet. Anleggsgrensene innenfor naturtypelokalitetene håndteres ekstra strengt. Midlertidige anleggsveier reduseres til et absolutt minimum. Eventuelle store gamle trær som ikke kan reddes (eks BN ) som er en stor gammel lind nær linja) fjernes eventuelt skånsomt og legges på soleksponert sted utenfor traseen for langsom råtning.

51

52 Vannkjemi Vannprøver tas som representative stikkprøver. Kontinuerlig logging av sensitive parametere (eksempelvis ph og suspendert stoff) må vurderes på enkelte punkter.

53 Vannføring Vannføringsdata er viktig for å vurdere uttatte prøvers representativitet. Logging av vannføring ved hjelp av trykksensorer. Kan regne om fra konsentrasjon til total mengde forurensning. Disse bør plassere på spesielt viktige lokaliteter. Eksempler er nedre del av Rossevannsbekken og Dåsåna.

54 Biologiske kvalitetselementer Bunndyr i bekker og vassdrag (3/år) Begroingsalger (1/år) Fiskeundersøkelser inkludert bonitering (1/år) Elvemusling (utsjekk/årlig hvis funnet) Amfibier (befaring av potensielt viktige områder)

55 Grunnvann Grunnvannslogger i overvåkingsbrønn ved et fåtall lokaliteter med forhøyet risiko for innlekking over tunnel. Vurderes: Tjern ved Vedderheia boligfelt Gråskjærvann Stemvann

56 Profilkartlegging av tjern/innsjøer Ved stor avrenning av vegsalt til en innsjø vil dette potensielt føre til opphopning av salt i bunnvannet (saltgradient) som kan bidra til redusert sirkulasjon og fravær av oksygen i bunnvannet. Profilering (ved bruk av båt og senkbar sonde) fra tjernets/innsjøens dypeste punkt og måling av temperatur, konduktivitet, oksygen og ph. Aktuelle: Mjåvann v/døle bru, Holbekktjønn, Lindelitjønnane (2) og Lonetjønn (naturreservat).

57 Overvåkningspunkter Vedderheia-Lohnelier

58 Overvåkningsprogrammet Nr Navn Kjemisk/ fysisk Fisk (el) Bunndyr Begroing Bonitering Elvemusling Amfibier 25 Søgneelva oppstrøms x x x x x x 26 Søgneelva oppstrøms Monanbekken 27 Søgneelva nedstrøms Kleplandsbekken 28 Referanse Monanbekken x x x x x x x x x x x x x 29 Monanbekken nedstrøms x x x x 30 Kleplandsbekken oppstrøms 31 Kleplandsbekken nedstrøms. x x x x x x x. 46 Bekk fra Lohnetjønn x x x x x x x 47 Bekk Trysfjord øst oppstrøms 48 Bekk Trysfjord øst nedstrøms x x x x x x x x x x x 49 Skillebekken oppstrøms x x x x 50 Skillebekken nedstrøms før x x x x innløp Tvitjønn 51 Skillebekken nedstrøms før utløp Trysfjorden x x x x x x 52 Mjåvann oppstrøms x x x x 53 Mjåvann nedstrøms x x x x x x Antall Sum (kolonne) gjelder hele strekningen Kristiansand vest - Mandal øst.

59 Kulvert Dåsåna

60 Prinsipp

61 Utfordringer Fiskeundersøkelser gjennomført høsten 2015 viser at elva har stor verdi for sjøørret oppstrøms planlagt kulvert. Kulverten vil være negativ for fisk. Lengden er den mest kritiske faktoren (utfordring å få fisk til å vandre gjennom en 215 m lang tunnel). Strekning egnet for gyting blir lagt i tunnel (arealtap). Kulvert vil ikke ha verdi for vilt.

62 Viktige krav til kulverten Må bygges med naturlig bunn. Må legges tilnærmet horisontalt. Det må etableres djupål og noen hvilekulper inne i kulverten. Tverrsnittet må også være av en slik størrelse at høy vannhastighet ikke blir noe tema (anslått 5*5 meter innvendig tverrsnitt) basert på hydrologiske verdier.

63 Per Ivar Bergan, forfatter av DN veileder «slipp fisken frem» 1. Tverrsnittet på kulverten er ikke avgjørende for fisken. 2. Er det for stor vannføring venter fisken til det roer seg. 3. Problemet med for lite tverrsnitt gjelder tap av bunnsubstrat ved veldig stor vannføring. 4. Dette kan til dels hindres ved å legge inn tverrgående strukturer på bunnen av kulverten når tverrsnittet reduseres og vannhastigheten øker. 5. Innstøpte tversgående stokker eller terskler kan være en god løsning. 6. Anbefalingene i veilederen «slipp fisken frem» er veiledende og å anse som «idealløsninger». Det er i hvert enkelt tilfelle mulig å gjøre lokale tilpasninger ut fra de rammebetingelsene som finnes på et sted. 7. Her vil uansett kulvertstørrelsen bli så stor at det blir mulig å få fisk gjennom, selv om det blir langt.

64 Kompenserende tiltak Utbygger må bekoste kompenserende tiltak oppstrøms og nedstrøms kulverten (mellom vandringshinder oppstrøms og Lohntjønn naturreservat nedstrøms). Eksempel er biotoptiltak for å bedre forholdene for gyting og oppvekst av fisk, på deler som kanskje i dag ikke er så godt egnet. Forlenge anadrom strekning kan også være en mulighet som kompenserende tiltak om det er gjennomførbart. Alle slike kompenserende tiltak må bygge på kompetanse om fiskebiologi. Lokale grunneier- og fiskeinteresser må inviteres til å gi konkrete innspill.

65 Fagpersoner konsultert i reguleringsplanfasen Per Ivar Bergan, biolog i Sweco Norge og har skrevet DN veilederen «Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner»: «I forhold til fisk vil dette være en akseptabel løsning i kombinasjon med evt andre biotopjusterende tiltak (hviledammer, heterogent bunnsubstrat, osv)». Ole Kristian Bjølstad, biolog i Sweco Norge. Har gjennomført el-fiske og verdivurdering av Dåsåna. «elva har stor verdi for sjøørret oppstrøms planlagt kulvert» Tor Kviljo, Terratec AS «Teknisk og miljømessig er det ikke vanskelig å reetablere Dåsåna i ny trase med bibeholdt kvalitet for fisk og fauna forutsatt at tilstrekkelige areal- og opparbeidelsesressurser stilles tilgjengelig».

66

67 Kort om NyeVeier Formell oppstart 1. januar 2016 Hovedkontor på Tangen i Kristiansand Fullt ut statlig eid aksjeselskap 92 ansatte per. 1/ (H. kont 33) Fire utbyggingsområder 530 km riksvei, hovedsakelig 4-felt 148 mrd. over 20 år stat + bompenger 67

68 E39 Kristiansand-Sandnes status kommunedelplanarbeid 68 Kommunedelplan vedtatt Kommunedelplan pågår

69 Hensikten med planarbeidet Tilrettelegge for en rask og effektiv utbygging av ny E39 - E39 er hovedvegforbindelsen mellom Kristiansand og Stavanger på sør- og sørvestlandet - Dagens E39 har ikke god nok standard i henhold til dagens trafikkmengde og trafikkavvikling - Det er høy årsdøgntrafikk (ÅDT) og mange trafikkulykker på strekningen. Denne reguleringsplanen, sammen med reguleringsplan for E39 Kristiansand vest Søgne øst, utgjør første del av flere reguleringsplaner på strekningen fra Kristiansand til Lyngdal.

70 Mål for reguleringsplanen Overordnet samfunnsmål Et overordnet samfunnsmål for strekningen Søgne Ålgård, er at i 2040 skal transportetterspørselen mellom Kristiansand og Ålgård håndteres effektivt og forutsigbart, og med vesentlig færre alvorlige ulykker enn i dag. Dette gjøres ved: Økt trafikksikkerhet nedgang i alvorlige møteulykker Økt fremkommelighet gjennom økt kapasitet kjøretiden reduseres Miljøgevinst ved at tung- og gjennomfartstrafikk ledes utenom sentrumsområder, blant annet for å unngå konflikt med lokaltrafikk.

71 71 E39 Kr.sand vest Mandal øst blir ett prosjekt - Utfordringer i «vekslingsstrekningen»/kommunegrensa - Linjeføring - Grunnforhold - osv - Samkjøring av anleggsgjennomføring - Massebalanse, deponier - Anleggsveier - osv - Kostnadsberegning - Samkjøring av plandokumenter innhold i og nivå på: - Tegningsmateriale - Rapporter - Beskrivelser - Bestemmelser - Osv

72 E39 Kr.sand vest Mandal øst Samarbeid med kommunene deltakelse på prosjekteringsmøter Samarbeid med de 4 kommunene på strekningen for å søke å finne «rett nivå» på det totale planmaterialet skal inneholde sett fra planmyndighetens side Plandokumenter Plankart - detaljeringsgrad Bestemmelser mer bevisst bruk av mulighetene Beskrivelse innhold/omfang Tegningsmateriale Hva og hvilket innhold/detaljeringsgrad Illustrasjonsmateriale - visningsmodell Generelt: Sikre at viktige temaer blir hensyntatt, større fleksibilitet der det er hensiktsmessig Overordna gjennomgang Langangen Sandnes med tanke på tjenestetilbud langs veien 72

73 Tidsplan Jon Terje setter inn GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST