Temarapport Naturmiljø og naturmangfold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temarapport Naturmiljø og naturmangfold"

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen E39 VollebergDøle bru Temarapport Naturmiljø og naturmangfold Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikkeprissatte konsekvenser

2

3 Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E 39, VollebergDøle bru gjennom hele Søgne kommune og inn i Mandal kommune i vest. Vegstrekningen er en del av stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger. Denne rapporten tar for seg temaet naturmiljø og naturmangfold. Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved planleggingsleder Jon Terje Ekeland. Karl Arne Hollingsholm har vært oppdragsleder i Sweco. Rapporten er utarbeidet av fagspesialist miljørådgiver Gunnar Sandvik, Sweco Norge AS. Seljord

4

5 Innhold Forord Sammendrag... 5 Naturmiljø inkludert omtale av naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper... 5 Verdi og svurdering... 5 Omfang og konsekvenser for alternativene og Omfang og konsekvenser for alternativene 11000, 11100, og Omfang og konsekvenser for alternativene 12000, 12100, 12200, og Sammenstilling av konsekvensene for naturmiljø... 9 Avbøtende tiltak Bakgrunn for planarbeidet Utredete alternativer Metodikk Kriterier for vurdering av verdi Kriterier for vurdering av Vurdering av konsekvens Avbøtende tiltak Konsekvenser i anleggsperioden Referansealternativet alternativ Avgrensning mellom fagtemaene Kunnskapsgrunnlag og naturmangfoldloven Kunnskap som foreligger Kunnskap som ikke foreligger Overordnede trekk ved influensområdet Registreringskategorier og inndeling i delområder/miljøer Konsekvensanalyse Verdivurdering Verdisetting av landskapsøkologiske trekk og øvrig natur Temakart naturmiljø Vurdering av og konsekvens Bakgrunn for vurdering av Angående nasjonale mål for naturmangfold

6 Oransje korridor Grønn korridor Blå korridor Omfangs og konsekvensvurdering landskapsøkologiske trekk og øvrig natur Samlet belastning Usikkerhet Konsekvenser i anleggsfase Avbøtende tiltak Prinsipper for oppfølging av naturmiljø i senere planfaser (YM plan) Sammenstilling og rangering naturmiljø Referanser

7 1. Sammendrag Naturmiljø inkludert omtale av naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper Fagtemaet naturmiljø omfatter artene og deres livsmiljø. Det er egenverdien til det biologiske mangfoldet som står i fokus. Naturens verdi for mennesket behandles av fagutredningen for naturressurser. Naturmiljø og biologisk mangfold er samfunnsmessig viktige tema og det er en målsetning at naturen forvaltes på en måte som sikrer at arter kan opprettholde levedyktige bestander. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i NML 812 om bærekraftig bruk og forvaltning av naturen legges til grunn som retningsalternativer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Naturmangfoldloven gir prinsippene for ivaretakelse av viktig natur og biologisk mangfold i Norge. Truede arter og truede naturtyper har spesielt høy prioritet. Kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold bygger på HbV712 og nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (DNveiledere, faktaark og Norsk Rødliste for arter 2010). Verdi og svurdering Tabell og verdikart gir en oversikt over registeringer av verdifulle naturtypelokaliteter og viktige leveområder for vilt og fisk. Lokaliteter registrert i verdianalysen er vurdert i forhold til av påvirkninger innfor et influensområde på 100 meter på hver side av en senterlinje for hvert vegalternativ. I praksis vil det si alle lokaliteter som er relevante å svurdere på grunn av nærføring eller lokaliteter som ligger nedstrøms resipient og som kan påvirkes negativt av tiltaket. Omfang og konsekvenser for alternativene og De to oransje alternativene og har samme linjeføring fra Monan til Lohnelia. Alternativene vil i stor grad følge eksisterende E39, selv om krav til økt hastighet medfører en stivere kurvatur og dermed økte naturinngrep i et skogs og kulturlandskap som er forholdsvis lite påvirket av tekniske inngrep utenom veger og jordbruk. Begge alternativer vil også ha nærføring til Lohnetjønn naturreservat som er et viktig område for fugl. Arealbeslag her forutsettes unngått. Skoglandskapet langs begge alternativer består av en mosaikk av edelløvskoger av varierende verdi for biologisk mangfold. På tørre bergknauser og i plantefelt finnes også spredte forekomster av barskog. For naturmiljø vurderes nedbygging av areal som den mest negative konsekvensen av tiltaket. Sør for Lohnelia vil begge alternativer kunne medføre arealbeslag for den svært viktige naturtypen Lohnelia NØ. Korridor vil medføre et betydelig arealbeslag i den svært viktige edelløvskogen Holmen øst for Trysfjorden. Alternativ vil medføre noe arealbeslag i den svært viktige edelløvskogen Urdalsheia, selv om dette antas å bli mindre omfattende. I influensområdet til alternativ er flere svært sjeldne sopparter funnet. Totalt beslag av verdifull natur er antatt å bli noe høyere for alternativ (263 daa) enn for korridor (231 daa). Alternativ vurderes som den mest negative for arealbeslag. I tillegg til å berøre naturtypelokaliteter og beslaglegge leveområder for vilt vil tiltaket også føre til økte barriereeffekter og forstyrrelser særlig for større pattedyr og fugl. Begge alternativer avskjærer og delvis sperrer et lokalt viktig vilttrekk nord for Monan. Korridor vil også avskjære to lokalt viktige trekkveier for elg og rådyr som passerer øst og vest for Lindelitjønna. Korridor vil 5

8 særlig komme i konflikt med det østlige vilttrekket rundt Lindelitjønna. Denne indre korridoren vil også avskjære lokalt viktig vilttrekk ved sørenden av Kleivsetvannet. For vilttrekkene ved Kleivsetvannet og Lindelitjønna vurderes et som stort negativt og alternativ vurderes som den mest negative for vilt. Sårbare vannmiljøer vil også til en viss grad påvirkes negativt permanent, selv om de negative effektene forventes å bli størst i anleggsfasen. Begge alternativene vil krysse de viktige anadrome sonene i Songdalselva, Kleplandsbekken og Lundeelva. Vest for Lohnelia skiller alternativene lag og korridor krysser over Trysfjorden uten å påvirke kjente fiskeressurser, mens korridor krysser dalen inne ved Try hvor den går i bru over Eikestølbekken som er viktig for rødlistearten ål og Trysbekken som er viktig for anadrom fisk. Korridor vurderes som den mest negative for sårbare vannmiljøer. Totalkonsekvensen av hele tiltaket for korridor for tema naturmiljø vurderes som stor til svært stor negativ konsekvens på grunn av stort arealbeslag av verdifull natur. Tiltaket medfører i tillegg noe linjeinngrep med påfølgende barriereeffekter for blant annet hjortevilt og negative effekter på flere sårbare vannmiljøer. Dette er alternativet med størst negative konsekvenser for naturmiljø av de oransje alternativene. For korridor vurderes totalkonsekvensen av hele tiltaket for tema naturmiljø som stor negativ konsekvens på grunn av noe mindre samlet arealbeslag enn korridor Tiltaket medfører en del linjeinngrep med påfølgende barriereeffekter for blant annet hjortevilt og negative effekter på flere sårbare vannmiljøer. Dette er alternativet med minst negative konsekvenser for naturmiljø av de oransje alternativene. Omfang og konsekvenser for alternativene 11000, 11100, og De fire grønne alternativene (11000 med to korte tunneler og med en lang tunnel som krysser Trysfjorden) og (11100 med to korte tunneler og med lang tunnel som krysser dalen inne ved Try) har svært lik linjeføring fra Monan til Lohnelia. Forskjellen er at påkobling til eksisterende E39 blir litt lengre øst ved Lunde for alternativene og Alternativene med to korte tunneler har en kort dagsone ved Hellersdalen. Alle alternativene vil i stor grad følge eksisterende E39, selv om krav til økt hastighet medfører en stivere kurvatur og dermed økte naturinngrep i et skogs og kulturlandskap som er forholdsvis lite påvirket av tekniske inngrep utenom veger og jordbruk. Alle alternativer vil også ha nærføring til Lohnetjønn naturreservat som er et viktig område for fugl. Arealbeslag her forutsettes unngått. For naturmiljø vurderes nedbygging av areal som den mest negative konsekvensen av tiltaket. Sør for Lohnelia vil alle alternativer kunne medføre arealbeslag for den svært viktige naturtypen Lohnelia NØ. Alternativene og vil medføre et betydelig arealbeslag i den svært viktige edelløvskogen Holmen øst for Trysfjorden, mens alternativene og vil medføre noe arealbeslag i den svært viktige edelløvskogen Urdalsheia, selv om dette antas å bli mindre omfattende, her er imidlertid flere viktige sopparter funnet. Totalt beslag av verdifull natur er antatt å bli noe høyere for alternativene som krysser Trysfjorden og noe lavere når krysset ved Lunde ligger mot vest. Alternativene som krysser Trysfjorden antas å få følgende arealbeslag: med kryss i øst (275 daa) og med kryss i vest (253 daa). Alternativene som krysser dalen inne ved Try antas å få følgende arealbeslag: med kryss i øst (218 daa) og med kryss i vest (215 daa). Vi ser at det primært er krysningen av Trysfjorden som bestemmer størrelsen på arealbeslaget, mens bidraget fra kryssplasseringen er lite. Alternativene og vurderes som de mest negative av de 4 grønne alternativene for arealbeslag. 6

9 I tillegg til å berøre naturtypelokaliteter og beslaglegge leveområder for vilt vil tiltaket også føre til økte barriereeffekter og forstyrrelser særlig for større pattedyr og fugl. Alle alternativer avskjærer og delvis sperrer et lokalt viktig vilttrekk nord for Monan. Alternativene og vil også avskjære to lokalt viktige trekkveier for elg og rådyr som passerer øst og vest for Lindelitjønna. Alternativene og vil særlig komme i konflikt med det østlige vilttrekket rundt Lindelitjønna. Disse indre alternativene vil også avskjære lokalt viktig vilttrekk ved sørenden av Kleivsetvannet. For vilttrekkene ved Kleivsetvannet og Lindelitjønna vurderes et som stort negativt og alternativene og vurderes som de mest negative alternativene for vilt. Sårbare vannmiljøer vil også til en viss grad påvirkes negativt permanent, selv om de negative effektene forventes å bli størst i anleggsfasen. Begge alternativene vil krysse de viktige anadrome sonene i Songdalselva, Kleplandsbekken og Lundeelva. Kryssingen av Lundeelva anses som mer ugunstig ved østlig kryssplassering (alternativene og 11100) på grunn av elvens meandrerende form her. Vest for Lohnelia skiller alternativene lag og alternativene og krysser over Trysfjorden uten å påvirke kjente fiskeressurser, mens alternativene og krysser dalen inne ved Try hvor den går i bru over Eikestølbekken som er viktig for rødlistearten ål og Trysbekken som er viktig for anadrom fisk. Rangert fra best til verst får vi denne rangeringen for negativ påvirkning av sårbare vannmiljøer: 11200, 11000, og Totalkonsekvensen av hele tiltaket for alternativene og for tema naturmiljø vurderes som stor til svært stor negativ konsekvens på grunn av stort arealbeslag av verdifull natur. Tiltaket medfører i tillegg noe linjeinngrep med påfølgende barriereeffekter for blant annet hjortevilt og negative effekter på flere sårbare vannmiljøer. Dette er alternativene med størst negative konsekvenser for naturmiljø av de grønne alternativene. Korridor (vestlig kryss ved Lunde) vurderes som noe bedre enn korridor for naturmiljø. For alternativene og vurderes totalkonsekvensen av hele tiltaket for tema naturmiljø som stor negativ konsekvens på grunn av noe mindre samlet arealbeslag enn alternativene og Tiltaket medfører en del linjeinngrep med påfølgende barriereeffekter for blant annet hjortevilt og negative effekter på flere sårbare vannmiljøer. Dette er alternativene med minst negative konsekvenser for naturmiljø av de grønne alternativene. Korridor (vestlig kryss ved Lunde) vurderes som noe bedre enn korridor for naturmiljø. Omfang og konsekvenser for alternativene 12000, 12100, 12200, og De fem blå alternativene kan deles i tre grupper (korridor med to korte tunneler og med en lang tunnel som krysser Trysfjorden), (12100 med to korte tunneler og med lang tunnel som krysser dalen inne ved Try) og korridor som har lang tunnel og dagsone direkte mellom Tag til Eikestøl nord for Lohnelia. Alternativene med to korte tunneler har en kort dagsone ved Hellersdalen. Ingen av de blå alternativene følger eksisterende E39. Dette medfører at de blå alternativene utenom tunnelene gir store arealbeslag i hittil uberørt, men ikke spesielt verdifull natur. Øst for Lohnelia vil de blå alternativene i stor grad unngå registrerte naturverdier. Alle de blå alternativene vil medføre arealbeslag for de middels til svært verdifulle naturtypelokalitetene Havåsen og Havåsen øst. Også den fattige edelløvskogen Dal Øst blir negativt berørt, dette gjelder særlig korridor som vil splitte opp lokaliteten. Alternativene og vil medføre et betydelig arealbeslag i den svært viktige edelløvskogen Holmen øst for Trysfjorden, mens alternativene og vil medføre noe arealbeslag i den svært viktige edelløvskogen 7

10 Urdalsheia, selv om dette antas å bli mindre omfattende, her er flere viktige sopparter funnet. Totalt beslag av verdifull natur er antatt å bli noe høyere for alternativene som krysser Trysfjorden og noe lavere når dagsonen går via Lohnelia enn om den går rett fra Tag til Eikestøl. Alternativene som krysser Trysfjorden antas å få følgende arealbeslag: og (143 daa). Alternativene som krysser dalen inne ved Try antas å få følgende arealbeslag: (106 daa), (118 daa) og (138 daa). Vi ser at det primært er krysningen av Trysfjorden som bestemmer størrelsen på arealbeslaget, men at dette motvirkes av et betydelig arealbeslag i naturtypelokaliteten Dal Øst når det gjelder korridor Alternativene og vurderes som de minst negative for arealbeslag. I tillegg til å berøre naturtypelokaliteter og beslaglegge leveområder for vilt vil tiltaket føre til betydelig økte barriereeffekter og forstyrrelser særlig for større pattedyr og til en viss grad fugl. Alle alternativer avskjærer og delvis sperrer et lokalt viktig vilttrekk nord for Monan. Alternativene 12200, og vil også komme i konflikt med en lokalt viktig trekkvei for elg som passerer sør for Repstadvannet. Alternativene og vil også avskjære to lokalt viktige trekkveier for elg og rådyr som passerer øst og vest for Lindelitjønna. De indre alternativene 12100, og vil også avskjære lokalt viktig vilttrekk ved sørenden av Kleivsetvannet. Alternativene og vurderes som de minst negative for vilt. Sårbare vannmiljøer vil også til en viss grad påvirkes negativt permanent, selv om de negative effektene forventes å bli størst i anleggsfasen. Alle de blå alternativene vil krysse de viktige anadrome sonene i Songdalselva og Kleplandsbekken. I tillegg vil alternativene og krysse Føssa ved Hellersdalen og Tverråna ved Lohnevegen. Alle blå alternativer krysser også Lohnebekken, men det er alternativene som krysser Trysfjorden, og som kommer nærmest de gode gyteområdene i denne bekken. Vest for Lohnelia krysser alternativene og over Trysfjorden uten å påvirke kjente fiskeressurser, mens alternativene 12100, og krysser dalen inne ved Try hvor den går i bru over Eikestølbekken som er viktig for rødlistearten ål og Trysbekken som er viktig for anadrom fisk. Rangert fra best til verst får vi denne rangeringen for negativ påvirkning av sårbare vannmiljøer: 12100, 12000, 12200, og Totalkonsekvensen av hele tiltaket for alle de blå alternativene er marginalt forskjellige og alle vurderes som svært negative. Korridor vurderes som mest negativ på grunn av at den er rangert blant de mest negative både for vilt og sårbare vannmiljøer i tillegg til at en indre krysning av Trydalen er mest negativt for viktige naturtypelokaliteter (særlig Urdalsheia og Djupmyra øst). Korridor som også har en indre kryssing av Trydalen er rangert som det nest mest negative alternativet på grunn av at det medfører en del linjeinngrep med påfølgende barriereeffekter for blant annet hjortevilt og negative effekter på flere sårbare vannmiljøer. Korridor som krysser Trysfjorden vurderes som noe mindre negativ for naturmiljø på tross av relativt høyt arealbeslag og mulig negativ påvirkning på gyteområdene ved Lohnelia og viltkorridorene ved Repstadvannet og Lindelitjønna. Korridor er rangert som det nest beste alternativet for naturmiljø, som på tross av middels arealbeslag og en indre krysning av Trydalen er det alternativet som gir lavest negativ effekt på sårbare vannmiljøer. 8

11 Korridor vurderes som det minst negative alternativet fordi det krysser Trysfjorden. Til tross for et relativt høyt arealbeslag og noe negativ effekt på sårbare vannmiljøer er alternativet blant de beste i forhold til vilt. Figur 11 Kongsbregne i Trydalen. Foto: Gunnar Sandvik, Sweco. Sammenstilling av konsekvensene for naturmiljø For fagområdet naturmiljø, er det betydelige konflikter knyttet til alle alternativene. Alle korridorer vurderes som mer negative for naturmiljø enn 0alternativet. Blå korridor vurderes som den minst negative, mens oransje korridor vurderes som den mest negative. De største konfliktene finner en langs eksisterende E39 gjennom Lunde dalen og ved kryssing av dalføret som går ut i Trysfjorden. Om det blir kryssing av Trysfjorden, eller inne ved Try så vil det i begge tilfeller få sterke negative konsekvenser for viktige edelløvskoger med flere funn av sjeldne sopparter og stort potensiale for funn av ytterligere sjeldne arter. Det er gjort flere funn av sopp og lavarter som står på rødlisten. I tillegg er det funnet en soppart som er ny for Norge i den rike edelløvskogen Urdalsheia. Inntil det foreligger mer kunnskap om mulige konsekvenser for dette funnet vurderes konsekvensene her som svært negative i tråd med intensjonen i 9 naturmangfoldloven (førevar prinsippet). Med foreliggende kunnskap vurderes det som marginalt beste løsning for naturmiljø å følge blått alternativ som krysser Trysfjorden. Hovedbegrunnelsen for dette er at et indre alternativ fram til Lohnelier unngår mange av de viktige naturverdiene langs dagens E39 og at det største tapet av leveområder for rødlistearter vil oppstå om en velger en indre krysning av Trydalen. 9

12 Alternativer Konsekvensgrad Kommentar Rangering / Beslaglegger mye verdifull natur. Negativt for Lundeelva. Konflikt med flere vilttrekk / Beslaglegger noe mindre verdifull natur. Negativt for Lundeelva. Oppsplitting av viltområder i nordvest. Vil påvirke lokaliteten Urdalsheia negativt / Beslaglegger mye verdifull natur. Vanskelig krysningspunkt med Lundeelva. Noe oppsplitting av landskapsøkologisk funksjonsområde. Konflikt med flere vilttrekk / Beslaglegger noe mindre verdifull natur. Vanskelig krysningspunkt med Lundeelva. Noe oppsplitting av landskapsøkologisk funksjonsområde. Oppsplitting av viltområder i nordvest. Vil påvirke lokaliteten Urdalsheia negativt / Beslaglegger mye verdifull natur. Noe bedre krysningspunkt med Lundeelva. Betydelig oppsplitting av landskapsøkologisk funksjonsområde. Konflikt med flere vilttrekk / Beslaglegger noe mindre verdifull natur. Noe bedre krysningspunkt med Lundeelva. Betydelig oppsplitting av landskapsøkologisk funksjonsområde. Ødelegger trolig naturtypelokaliteten Djupmyra Ø. Vil påvirke lokaliteten Urdalsheia negativt Beslaglegger en del verdifull natur. Negativt for flere anadrome elver/bekker. Betydelig landskapsfragmentering Beslaglegger en del verdifull natur. Negativt for flere anadrome elver/bekker og viltkorridorer. Ødelegger trolig naturtypelokaliteten Djupmyra Ø. Vil påvirke lokaliteten Urdalsheia negativt Beslaglegger en del verdifull natur. Negativt for flere anadrome elver/bekker og vilt. Betydelig landskapsfragmentering Beslaglegger relativt lite verdifull natur. Negativt for noen anadrome elver/bekker. Ødelegger trolig naturtypelokaliteten Djupmyra Ø. Vil påvirke lokaliteten Urdalsheia negativt. Betydelig landskapsfragmentering Beslaglegger en del verdifull natur. Negativt for noen anadrome elver/bekker og viltkorridorer. Betydelig landskapsfragmentering Avbøtende tiltak Alle alternativer medfører i varierende grad inngrep og nærføring til sårbare vannmiljøer med oppgang av anadrom fisk. I den grad det er mulig bør det unngås direkte inngrep i vannstrengen og kantvegetasjonen bør bevares i størst mulig grad langs breddene. Kanalisering av elver og bekker bør også i størst mulig grad unngås. Når slike inngrep ikke kan unngås bør det gjøres biotopjusterende tiltak i samråd med de lokale fiskeinteressene. 10

13 Alle alternativer medfører også konflikter med viltområder og viltkorridorer. Særlig øst for Monan og i områdene rundt Lindelitjønna kan det vise seg å være behov for vilttiltak. Vilttrekket som ligger ved utløpene til henholdsvis Repstadvannet og Kleivsetvannet antas det at kan kanaliseres under bruene. Når endelig korridor er valgt bør biologisk ekspertise vurdere endelig behov for tekniske tiltak for vilt og fisk. Det er funnet en rekke svært sjeldne jordlevende sopparter som er av nasjonal verdi for biologisk mangfold. I senere planfaser bør det så langt det er teknisk og økonomisk mulig legges til rette for å skåne leveområdene til disse artene. En grundigere redegjørelse for hvilke avbøtende tiltak som foreslås gis i siste del av rapporten. 11

14 2. Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med kommunedelplan for ny E39 VollebergDøle bru skal de ikkeprissatte fagtemaene landskap og reiseopplevelse, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, naturressurser og kulturmiljø utredes i henhold til planprogram vedtatt av Songdalen, Søgne og Mandal kommuner. 11 alternativer med en bredde på 200 meter er utredet. Det er lagt vekt på at korridorene utredes på et detaljeringsnivå som er beslutningsrelevant for å vedta en kommunedelplan. Utredning av vegalternativer, bruer, tunnelpåslag og kryss er derfor gjort på et overordnet nivå. Figur 21 Kartet viser alle korridorene som er utredet mellom Volleberg og Døle bru. Det er utredet to alternativer som hovedsakelig følger dagens E39 like forbi Lohneheia (oransje korridor), fire alternativer som stort sett går i tunnel fra Volleberg fram til Lunde og som herfra følger dagens E39 like forbi Lohneheia (grønn korridor), samt fem alternativer som stort sett følger ny trasé hele vegen nord for Lunde (blå korridor). Ved Trysfjorden skilles alternativene mellom alternativer som krysser fjorden og alternativer som går rund fjorden. Korridor Beskriver en mulig trasé for veg mellom et start og et sluttpunkt. En korridor kan bestå av dagsone og tunnel, eller kombinasjoner av disse. Linjeføring og valg av vegstandard mellom endepunktene er utarbeidet for hver korridor, men linjen kan justeres og optimaliseres innenfor korridorens bredde, i det videre planarbeidet. Vedtatt planprogram fastslår at følgende skal utredes for tema naturmiljø og naturmangfold: «Tema naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. 12

15 En detaljert konsekvensutredning for tema naturmiljø i henhold til Statens vegvesens håndbok HB V712 skal utarbeides for traséene med verdi, s og konsekvensvurdering. Naturmiljø skal utredes med fokus på viktige enkeltlokaliteter og viktige landskapsøkologiske trekk. Det skal samles tilstrekkelig dokumentasjon til å oppfylle naturmangfoldlovens dokumentasjonskrav etter 8 12 som omhandler «kunnskapsgrunnlaget», «førevarprinsippet», «økosystemtilnærming og samlet belastning», «kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver», «miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder». Konsekvensutredningen skal belyse ulike alternativers og konsekvens for naturmiljø, herunder vannmiljø. Arealbeslag, oppsplitting av viktige naturområder og forurensningsrisiko for vann og vassdrag vil være de viktigste elementene i svurderingen. Det vil være behov for mer detaljert undersøkelse av de kartlagte naturtypelokalitetene i forhold til arealbeslag og fragmentering/oppsplitting når mer detaljerte tekniske tegninger foreligger. Flere spesielt viktige naturtypelokaliteter vil berøres av én eller flere traséer. Fokus bør være på A og B lokaliteter. Spesielt gjelder dette de verdifulle områdene rundt Trysfjorden samt Huseheia og områdene ved Lohnelier. Det skal gjennomføres oppfølgende undersøkelser av sopp da mange lokaliteter med rik edelløvskog ikke er kartlagt. Det er også behov for bedre kunnskap vedrørende viktige viltområder i skog, for eksempel for hvitryggspett og nattravn. Det er behov for å belyse viltområdene i naturbase bedre, inkludert vilttrekk i området (inkludert evt. plassering og utforming av krysningspunkter). Det er også behov for å gjøre en grundigere vurdering av naturverdier knyttet til bekkene i området. Eventuelle forekomster av prioriterte arter og utvalgte naturtyper i henhold til Naturmangfoldloven må avklares og belyses. Det skal også gjøres vurderinger av potensiell forurensning av vann og vassdrag som bakgrunn for hvilke tiltak som skal settes inn for å minimere forurensningsfare. Påvirkning på registrert naturmangfold i ferskvann og påvirkning av resipienters økologiske tilstand skal belyses tilstrekkelig. Avbøtende tiltak i forhold til plassering og utforming av krysningspunkter for trekkende hjortevilt og viltgjerding skal foreslås. Avbøtende tiltak i forhold til kryssing av elver og bekker som er viktig for anadrome og katadrome fiskearter skal foreslås». 13

16 Utredete alternativer Basert på de tre korridorprinsippene som ble vedtatt i planprogrammet, er det utarbeidet 11 ulike alternativer som alle skal utredes. Alternativ Oransje korridor kommer ut av tunnel under Volleberg og går i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra går oransje korridor i tunnel til Tangvall vest og videre i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativ krysser Trysfjorden mens alternativ går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Figur 22 Oransje korridor med alternativene og Alternativ På samme måte som oransje korridor vil også grønn korridor komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan grønn korridor enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridoren i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativene og krysser Trysfjorden, alternativene og går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lunde er det et østre og et vestre kryssalternativ avhengig av om korridoren går i to korte eller en lang tunnel. 14

17 Figur 23 Grønn korridor med alternativene 11000, 11100, og Alternativ På samme måte som oransje og grønne korridorer vil også blå korridor komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan blå alternativer enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går alternativene i dagsoner i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativene og krysser Trysfjorden, alternativene 12100, og går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lohnelier foreligger det alternative kryssløsninger (mellom Lohnelier og Eikestøl) for hver av de blå alternativene som ikke krysser Trysfjorden. Figur 24 Blå korridor med alternativene 12000, 12100, 12200, og

18 3. Metodikk Konsekvensutredningen er utført etter Statens vegvesen sin veiledning gitt i håndbøkene HB140 og den reviderte utgaven HB V712. På grunn av til dels store negative konsekvenser for naturmiljø i dette planarbeidet har det vært et ønske fra Statens Vegvesen at utredningen tar høyde for Naturmangfoldlovens prinsipper som er innarbeidet i HB V712. Håndboken ble gjort tilgjengelig i første del av desember I tråd med håndbok HB 140 er vurdering og analyse av ikkeprissatte konsekvenser utført i tre trinn: Verdivurdering av områder i planområdet Vurdering av tiltakets inngrep i de verdsatte områdene En samlet konsekvensvurdering basert på verdi og Figur 32 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra verdikriteriene hentet fra håndbok HB V712 og fagspesifikke veiledere. Kriterier for vurdering av verdi Det er definert større områder eller mindre lokaliteter med felles karaktertrekk som er verdsatt etter kriterier hentet fra fagspesifikke verditabeller i HB V712. Figur 31 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra verdikriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. 16

19 Verdivurderinger begrunnet med utgangspunkt i kriteriene angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Fargekode og skravur benyttes for å markere hovedkategorier og overganger mellom disse. L L/M M M/S S (Liten) (Liten/middels) (Middels) (Middels/stor) (Stor) I verdianalysen er skalaen brukt i hele sitt spenn med sikte på at de verdsatte lokalitetene og delområdene skal kunne gi utslag når tiltaket skal konsekvens vurderes i den videre planprosessen. Kriterier for vurdering av Omfanget av tiltaket er et uttrykk for i hvilken grad negative eller positive endringer vil påvirke det enkelte verdsatte delområdet. Kriteriene som er benyttet i denne analysen er hentet fra HB V712. Her er dagens situasjon (0alternativet) sammenligningsgrunnlaget for alle vurderingene. Tiltakene i form av veger, kryss og tunnelpåslag kan påvirke de verdsatte delområdene direkte og/eller indirekte. Direkte innvirkning kan skje fysisk eller visuelt. Avstand mellom tiltak og verdsatt delområde samt topografi vil være med å avgjøre graden av effekt. Omfanget av tiltaket slår ut på en femdelt skala: Stort negativt Middels negativt lite/intet + Middels positivt Stort positivt Vurdering av konsekvens Konsekvensen av tiltaket er en sammenstilling av sgraden og verdigraden for hver enkelt verdsatt lokalitet. Jo større verdi den aktuelle lokaliteten har, jo større konsekvens vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en nidelt skala fra svært stor positiv konsekvens til svært stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvens er tiltakene sammenlignet med det såkalte «0 alternativet», som innebærer at tiltaket ikke blir gjennomført. 0alternativet er i denne utredningen brukt som et referansegrunnlag satt lik dagens situasjon. Prinsippet for sammenstilling er vist i figur 32 under. 17

20 Figur 32 Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvens. Konsekvensen er en vekting mellom lokalitetenes verdi og tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning (hentet fra Statens vegvesen, 2006). Punktet der og verdi møtes gir konsekvensgrad sammenlignet med alternativ 0. Konsekvensgrad er i rapporten presentert med følgende fargekoder: Svært stor positiv konsekvens ++++ Svært stor negativ konsekvens Stor til svært stor positiv konsekvens +++/++++ Stor / svært stor negativ konsekvens / Stor positiv konsekvens +++ Stor negativ konsekvens Middels / stor positiv konsekvens ++/+++ Middels / stor negativ konsekvens / Middels positiv konsekvens ++ Middels negativ konsekvens Liten / middels positiv konsekvens +/++ Liten / middels negativ konsekvens / Liten positiv konsekvens + Liten negativ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0/+ Ingen til liten negativ konsekvens 0/ Ubetydelig konsekvens 0 Ubetydelig konsekvens 0 18

21 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal anbefales. Slike tiltak kan være justering av fysiske tiltak, eller miljøtiltak som kan dempe tiltaket sitt visuelle. Konsekvenser i anleggsperioden I anleggsfasen kan det oppstå situasjoner med støy og forurensning samt midlertidige tiltak som kan virke fysisk eller visuelt inn på verdsatte delområder. Fysiske inngrep er vurdert under driftsfasen. Referansealternativet alternativ 0 En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon i tillegg til forventede endringer uten tiltaket, i løpet av den tiden det tar til tiltaket er ferdigstilt og tatt i bruk. Det fungerer som et referansealternativ som de andre alternativene vurderes mot. Vil de ulike alternativene medføre at situasjonen forblir uendret, eller vil de alternative tiltakene medføre positive eller negative konsekvenser? For prosjektet E39 VollebergDøle bru betyr dette at en i tillegg til dagens situasjon også tar med den vedtatte utbyggingen av Kjellandsheia, som delvis ligger innenfor influensområdet. I kommunedelplan vedtatt er Kjellandsheia, Leireheia og Oftenes utpekt til kommunens hovedutbyggingsområde i lang tid framover. En forutsetning for dette er at det etableres et nytt midlertidig kryss til dagens E39 på Kjelland med tilhørende veganlegg. Det ble videre vedtatt en plan for industriområdet Lohnelier den Dette området blir også berørt av kommunedelplan for E30 VollebergDøle bru. Planene medfører at Kjellandsområdet og Lohnelier med kryssområder må innarbeides i alternativ 0. Avgrensning mellom fagtemaene For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere temaer, er det i HB V712 definert avgrensninger for de ikke prissatte temaene. Dette virker inn på hvilket tema en verdi blir vurdert under. Temaet naturmiljø omhandler naturmangfold knyttet til terrestriske (landjorda), limniske (ferskvann) og marine (brakkvann og saltvann) systemer, inkludert livsbetingelser (vannmiljø, jordmiljø) knyttet til disse. Naturmangfold defineres i henhold til naturmangfoldloven (NML) som biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Virkninger for landskapsmangfold i en konsekvensanalyse behandles under landskapstemaet, for øvrig dekker naturmangfoldtemaet lovens begreper. Naturen som livsmiljø for planter og dyr, samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, mens naturressursaspektet (ressurser for mennesker) som vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser. De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. 19

22 I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. Fagtemaets verdimessige forankring og overordnede mål er nedfelt i Naturmangfoldloven ( 1) som har følgende formulering: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Loven gir forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer ( 4) og arter ( 5) samt en generell aktsomhetsplikt ( 6). Norge har også forpliktet seg til å gjennomføre en helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vannmiljø i Norge (jf. Vannrammedirektivet og Vannforskriften). Alle vannforekomster skal som utgangspunkt ha minimum god miljøtilstand. Norge har også ratifisert internasjonale miljøkonvensjoner og har dermed forpliktet seg til å beskytte naturmangfoldet som konvensjonene omfatter. Den viktigste er Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), har følgende globale mål: «Effektiv og umiddelbar handling for å stanse tap av naturmangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester.» 20

23 4. Kunnskapsgrunnlag og naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens prinsipper om offentlig beslutningstaking krever at kunnskapsgrunnlaget synliggjøres. Dette gjelder både status for naturmangfold og tiltakets påvirkning. Det understrekes i HB V712 at i hvert enkelt prosjekt skal det avgjøres hva som er tilstrekkelig informasjonsinnhenting for å sikre et godt nok beslutningsgrunnlag, jf. kapittel Det skal redegjøres for hvilken kunnskap som foreligger, og hvilken kunnskap som ikke foreligger. NML 8, som danner det juridiske grunnlaget for ivaretakelse av det biologiske mangfoldet, sier at «offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet». I den grad det foreligger kunnskapsmangel om forhold som er relevante for beslutninger vedrørende ivaretakelse av det biologiske mangfoldet kommer NML 9 (førevarprinsippet) til anvendelse. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak». Kunnskap som foreligger Naturregistreringer og verdisetting er i denne utredningen i hovedsak utført av Asplan Viak der Rune Solvang har vært prosjektleder. Nye feltregistreringer er gjennomført dels som kontroll og dels som supplement til eksisterende kunnskap funnet i aktuelle databaser (særlig Naturbase, Artskart og Kilden), tidligere undersøkelser i området (Lie 2001, Klepsland & Høitomt 2010, Mangersnes m. fl 2011), E18 LindeliaDøle bru Konsekvensutredning på tema plante og dyreliv (Gaarder 1995) og kartlegging av naturmiljø E39 HolmenTry (Heggland 2011) med flere, kontakt med relevante myndigheter, lokalkjente, lokallag av naturfaglige foreninger m.fl. Registreringene vurderes som svært grundige og influensområdet anses derfor som grundig kartlagt på naturtypenivå. Det har vært utstrakt kontakt med lokale ressurspersoner, særlig når det gjelder kartlegging av viltets bruk av arealene i influensområdet, men også under kartleggingen av de akvatiske verdiene i influensområdet. Det henvises til rapportene («verdivurderinger naturmiljø for E39 Volleberg Døle bru» og notatet «verdivurdering fisk/ferskvann til silingsnotat for veialternativene til ny E39 Søgne Lindesnes»). En lang rekke ferskvannslokaliteter med potensial for viktige naturverdier (blant annet for elvemusling (VU) og småsalamander (NT) er befart, men ikke tatt med som egne naturtypelokaliteter (Olsen 2013). På grunn av til dels mye rike edelløvskoger med stort potensiale for sjeldne arter av jordlevende sopp har det også blitt gjennomført egne registreringer av sopp (Tom H. Hofton i 2013 og IngerLise Fonneland i 2014). Resultater fra kartlegging høsten 2014 finnes i tabell 4 under, mens resultater fra kartlegging 2013 finnes i (tabell 9) verdivurderinger naturmiljø for E39 Volleberg Døle bru (SVV 2014). 21

24 I arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) er de mest verdifulle og/eller mest berørte naturtypelokalitetene befart av fagansvarlig hos SVV (Christiane Maisch Brandvoll) og fagansvarlig hos utreder Sweco (Gunnar Sandvik). Det ble under befaringen ikke gjort observasjoner som danner grunnlag for å endre verdisetting i eksisterende rapport «verdivurderinger naturmiljø for E39 Volleberg Døle bru» (SVV 2014). Det ble imidlertid gjort observasjoner i Lundedalen som medførte at det ble etablert et landskapsøkologisk funksjonsområde og befaringen ble også brukt som grunnlag for prioritering av områder for supplerende kartlegging av jordlevende sopp I eksisterende verdivurdering fremgår det at hvitryggspett antas å være jevnt forekommende innenfor influensområdet. Swecos fagansvarlige vurderer det slik at artens biotopkrav kan tilfredsstilles innenfor mesteparten av influensområdet (mye edelløvskog) og ytterlige undersøkelser vurderes derfor ikke som beslutningsrelevante. Den samme vurderingen gjøres også for gråspett og dvergspett da ingen av disse artene har så spesifikke biotopkrav at noen av alternativene i KU vil være å foretrekke. Det foreligger et viltkart (unntatt offentlighet) som viser at det i influensområdet er registrert hekkelokaliteter for vandrefalk og fiskeørn. Det foreligger også en eldre registrering knyttet til Hubro (1944) som ligger nær indre kryssing av Trysfjorden, men det er ifølge Fylkesmannen mye som tyder på at arten nå holder til et stykke lengre inn i landet. I tillegg er det registrert en tiurleik i influensområdet. Ingen av lokalitetene blir direkte berørt av tiltak som vurderes i denne utredningen. Nattravn blir ifølge Norsk Ornitologisk Forening negativt påvirket av menneskelig aktivitet og trafikk. Leveområdene er særlig knyttet til småkupert og åpent furukledd landskap med innslag av løvtrær. I følge artsdatabasen er det gjort mange registreringer av nattravn i områdene sør og øst for influensområdet. Registreringene er nok noe preget av hvor menneskelig ferdsel er høyest og derfor ikke helt representative for den faktiske forekomsten av nattravn. Det er gjort registreringer av nattravn nær Volleberg, Tangvall og Eikestøl (artskart.no). Det er i arbeidet med KU ikke gjennomført ytterligere undersøkelser av artens leveområder siden kravene til biotop er forholdsvis generelle, og siden naturtypen arten foretrekker er forholdsvis jevnt fordelt i influensområdet. Søgne Jeger og Fiskeforening har i innspill til KU prosessen datert bekreftet de fleste av vilttrekkene som er omtalt i denne KU. De har også gitt nyttige innspill til viltets bruk av influensområdet. Det er ikke utført ytterligere registreringer av vilttrekk i forbindelse med KU. Generelt viser resultatene av den biologiske kartleggingen som SVV har fått utført at influensområdet inneholder en rekke viktige naturverdier. Det er blant annet gjort nye registreringer av en rekke rødlistede sopp og lavarter knyttet primært til edelløvskog. Kartlegging av prioriterte arter og utvalgte naturtyper i henhold til Naturmangfoldlovens krav anses som tilstrekkelig ivaretatt. Dette gjelder også naturverdier knyttet til ferskvann og vilt. Kunnskap som ikke foreligger Selv om det er lagt ned mye ressurser i å kartlegge det biologiske mangfoldet i planområdet foreligger det fremdeles en viss usikkerhet. For eksempel er bare et utvalg (de antatt viktigste) av naturtypelokalitetene kartlagt med hensyn til rødlistede sopparter. En enda mer omfattende kartlegging av sopp, lav og innsekter ville trolig kunnet resultert i ytterlige viktige artsfunn. Flere av lokalitetene med høy verdi har stort potensiale for sjeldne arter. Grundigere kartlegging her ville med stor sannsynlighet ha medført funn av andre sjeldne arter. Dette ville for 22

25 eksempel kunne vært tilfelle om en entomolog hadde gått grundig gjennom lokalitetene. Det er imidlertid en grense for hvor omfattende kartleggingen kan være i et så stort område og denne usikkerheten må da kompenseres ved bruk av NML 9 «førevar prinsippet». I naturtypelokaliteten Urdalsheia (lokalitet 6) ble det høsten 2014 gjort et funn av sopparten Astraeus pteridis, som er en ny art for Norge. Arten har sitt primære utbredelsesområde i Nord Amerika, men det er også funnet noen få forekomster i sørligere deler av Europa. Nærmeste kjente DNA verifiserte funn er på atlanterhavsøya Madeira. Figur 41 Den jordlevende sopparten Astraeus pteridis Peter J. Bryant Med dette funnet blir den store verdien til lokaliteten Urdalsheia, som er en rik edelløvskog med flere rødlistete sopparter og allerede stor verdi for biologisk mangfold, enda sterkere begrunnet. Det er naturlig nok en betydelig grad av kunnskapsmangel rundt utbredelse av denne arten i Norge, hvilke krav den stiller til sitt livsmiljø og hvor sårbar den er mot ytre påvirkninger. Det er derfor naturlig at det gjøres videre undersøkelser for å øke kunnskapen om denne arten. Disse undersøkelsene bør primært fokusere på artens spredningsøkologi og biotopkrav i dens primære leveområder (NordAmerika). Overordnede trekk ved influensområdet Influensområdet ligger i den klimatisk gunstige kystlinja langs Skagerakkysten med gjennomgående gode forutsetninger for et rikt naturmangfold. På vestsiden av Trysfjorden domineres berggrunnen av båndgneis, mens det på østsiden av Trysfjorden kommer et økende innslag av mer granittiske gneiser. Midt i planområdet kommer det også inn en kile med øyegneis. Generelt er dette bergarter som gir forholdsvis sur jord og dermed ikke grunnlag for stor artsrikdom av planter. 23

26 Figur 42 Geologisk kart viser at planområdet som består av ulike typer gneis. Innenfor planområdet finnes det stor variasjon i vegetasjonen som domineres av edelløvskoger med lommer med spesielt rik edelløvskog innimellom skog med lavere verdi. Dette gjelder for eksempel alm/lindeskoger i bratt terreng, sumpskoger i trange kløfter og fattige eikeskoger. På lokaliteter med gode vekstforhold finnes også næringsrike alm/lindeskoger og lågurteikeskoger. Nær dagens E39 langs Søgneelva og Lohneelva er de viktige anadrome strekninger for fisk og viktige forekomster av fugl og annet biologisk mangfold knyttet til områdene rundt den næringsrike kulturlandskapssjøen Lonetjønn naturreservat. Traktene er forholdsvis viltrike, med verdifulle hjortevilttrekk på tvers av E39. Registreringskategorier og inndeling i delområder/miljøer Kartlegging av naturmangfold knyttes til etablering av delområder på tre nivåer; landskapsnivå, lokalitetsnivå og enkeltforekomster (se tabell 6.12 HB V712). Grunnlaget for verdisetting av biologisk mangfold er prioriterte naturtyper, landskapsøkologiske funksjonsområder, naturreservater, viktige vilttrekk, viktige ferskvannsmiljøer og enkelforekomster som for eksempel store gamle trær. Disse vises på verdikartet og er identisk med «enhetlige miljøer eller områder» som skal legges til grunn for verdianalysen i henhold til metoden for konsekvensanalyser i HB V

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Temarapport Nærmiljø og friluftsliv

Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Region sør Prosjektavdelingen 18.12.214 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikke-prissatte konsekvenser Forord Statens vegvesen planlegger

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Høringsuttalelse til kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Vigeland-Lyngdal vest

Høringsuttalelse til kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Vigeland-Lyngdal vest Forum for natur og friluftsliv Agder Postboks 101 4662 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 24.06.16 Statens vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal (e-post: firmapost-sor@vegvesen.no)

Detaljer

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunnsmateriale LOV 2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 (2008-2009)

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Foreløpige resultater KVU E134 Gvammen - Vågsli Anne Karen Haukland og Hans Kortner Ryen Tema som utredes: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturresurser

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Lyngørporten 20. september 2012 1 Naturmangfoldloven i planprosesser 20.

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 Forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. PLANPROGRAM... 5 2.1 Hva er et

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

Revidert forslag til planprogram

Revidert forslag til planprogram Revidert forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Mai 2012 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. PLANPROGRAM... 4 2.1 Hva

Detaljer

Implementering av prinsipper for offentlig beslutningstaking i arealplaner

Implementering av prinsipper for offentlig beslutningstaking i arealplaner Implementering av prinsipper for offentlig beslutningstaking i arealplaner Eksempler fra Statens Vegvesen, Region sør Ingunn Løvdal Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen -Basert på foredrag av

Detaljer

Ringerike Kommune. Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato:

Ringerike Kommune. Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato: Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato: 2014-09-21 Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø 1 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE

OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 2013 TREKLYNGEN HOLDING AS OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE NATURMILJØ KONSKEVENSUTREDNING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Temarapport Landskapsbilde

Temarapport Landskapsbilde Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Landskapsbilde Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikke-prissatte konsekvenser Forord Statens vegvesen planlegger ny veg

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser KVU E10 Evenes - Sortland R A P P O R T Veg- og Transportavdelingen Region nord Miljø og trafikksikkerhet Dato: 14.10.2011 Innledning I denne rapporten utføres en vurdering

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Referanse: WS Atkins Int. Ltd Flytting av Spikkestad stasjon, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av biolog Oddmund

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Temarapport Naturressurser

Temarapport Naturressurser Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 VollebergDøle bru Temarapport Naturressurser Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikkeprissatte konsekvenser Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for utleigehytter i Mjelkevika Ytre Matre, Kvinnherad kommune Prosjektnummer: B55011 Dato: 01.12.2016 Versjon Dato Skildring Utarbeidd av

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-14 Naturtypekartlegging for Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave/dato: 1 / 2013-01-14

Detaljer

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. november 2011 Miljøforvaltningens rolle Som forvaltningsmyndighet

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Løebakken, Skånevik sentrum del av gnr. 136, bnr. 13 og 24 Stad: Etne kommune Dato: 12. mai 2015 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato: Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-07 Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Vindvik og

Detaljer

Brøholtskogen, Spikkestad. Røyken kommune. Naturverdier og konsekvensvurdering, deltema naturmiljø

Brøholtskogen, Spikkestad. Røyken kommune. Naturverdier og konsekvensvurdering, deltema naturmiljø Brøholtskogen, Spikkestad. Røyken kommune. Naturverdier og konsekvensvurdering, deltema Utgave: 1 Dato: 2015-06-15 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Brøholtskogen, Spikkestad. Røyken

Detaljer

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet Planutredninger etter plan- og bygningsloven Tom Hoel, Miljøverndepartementet KU-nytt i planlov av 2008 for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger

Detaljer

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD NOTAT Oppdrag Kunde Til Anleggsutredninger Oslo Ol 2022 Anleggsutredning skiskyting (1120932E) Metier AS Jarle Svanæs i Opak AS Fra Lundsbakken, Nils-Ener NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD Dato 2013-01-09

Detaljer

"2 # )(* " ' " ( " 2! 3 & ) & " ( &( ' #2 # ' & & (' " +' "" *" 7 " 6;86756:58 & * ' ' "&0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/ " &' & (/

2 # )(*  '  (  2! 3 & ) &  ( &( ' #2 # ' & & ('  +'  * 7  6;86756:58 & * ' ' &0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/  &' & (/ VEDLEGG 11 Konsekvens: Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Vurdering NML faggruppe

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1 Prosjektnummer: B54251 Dato: 04. mars 2015 Naturmangfaldlovens føremål

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Detaljregulering for Skare barnehage Odda kommune 16. februar 2016 Tittel: Detaljregulering for Skare barnehage ar i høve til naturmanfaldlova 8-12 Naturmangfaldlovas

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II

Naturmangfoldloven kapittel II Ernst Inge Dahl Espeland Plankonferansen Bodø 11. 12. desember 2012 Tema Introduksjon av og bakgrunn for naturmangfoldloven kap. II Gjennomgang av nml. 4 til 12 Vise hvordan disse bestemmelsene skal virke

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Strand naustområde i Sandeid Eigendomar: Del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Prosjektnummer: B53647 Dato:

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Naturmangfold Langeskogen

Naturmangfold Langeskogen Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland» «Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland» Når er vi gode og når kan vi bli bedre? Dispensasjonssaker LNFr-områder Regulerte områder, og særlig der det er gamle reguleringsplaner Uregulerte områder/

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport landskapsbilde Oppdragsnr.:

E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport landskapsbilde Oppdragsnr.: Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport landskapsbilde 2011-09-15 Oppdragsnr.: 5101693 SAMMENDRAG Definisjon og avgrensning Landskap defineres i den Europeiske landskapskonvensjonen som et

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensanalyse Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør. Tunnelmunning Rv. 4 Kjul Åneby sør Standard som ligger inne i alternativene 4 felt

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

ØIE Eiendomsutvikling AS Utbyggingsplaner for Myrvold sør, Rælingen kommune. Naturmiljøvurderinger.

ØIE Eiendomsutvikling AS Utbyggingsplaner for Myrvold sør, Rælingen kommune. Naturmiljøvurderinger. Utbyggingsplaner for Myrvold sør, Rælingen kommune. Naturmiljøvurderinger. Utgave: 1 Dato: 13.4.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Naturmiljø Utgave/dato: 1/ 13.4.2016 Filnavn: Naturmiljø.docx

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner Kristin Nordli og Espen Fjeldstad Drammen, 22. oktober 2012 Foto: Per Jordhøy Plan- og bygningsloven - nivåene Nasjonale forventninger (2011)

Detaljer

1 Søreideåsen- tiltakets virkning på naturmiljøet

1 Søreideåsen- tiltakets virkning på naturmiljøet 1 Søreideåsen- tiltakets virkning på naturmiljøet Dette notatet er ment som et supplement til rapporten En naturfaglig beskrivelse av Søreideåsen, 2011. Dersom planvedtaket berører naturtyper som er truet

Detaljer