Oppvekstsenter ved Otterøy skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppvekstsenter ved Otterøy skole"

Transkript

1 RAPPORT Utredning av Oppvekstsenter ved Otterøy skole iht. bestilling fra rådmannen datert Juni

2 1.0 BAKGRUNN OG MÅL. 1.1 Bakgrunn: Kommuneplanen for Namsos kommune ( ) beskriver i kap. 5.3 Attraktive bo- og oppvekstmiljøer, strategier: Hvert bygdesenter sitt oppvekstsenter med et pedagogisk tilbud til gruppen 0-12 år. Barnehagen på Otterøya holder til i et eldre bolighus og er i liten grad egnet til barnehage for framtida. I tillegg til behov for påkostninger, har den ikke tilstrekkelig arealer til alle barn som tilhører kretsen. Otterøy skole har over tid hatt behov for en større rehabilitering. Nødvendige tiltak bør iverksettes så snart som mulig. Kommunestyret har på bakgrunn av omfattende framtidige rehabiliteringsbehov ved barnehagen og skolen, vedtatt følgende investeringer i gjeldende budsjett- og økonomiplan ( ): 2014: kr. 500, 2015: kr , 2016: kr Bevilgning for 2014 er myntet på utarbeidelse av forprosjekt. På denne bakgrunnen har rådmannen oppnevnt et utvalg som har fått i mandat å utrede «alle sider» ved etablering av et oppvekstsenter på Otterøya. Se mandat, pkt Lovgrunnlaget: Kommunen står fritt til å organisere skole og barnehage som selvstendige enheter eller som oppvekstsenter. Barnehageloven gir nærmere føringer, jf. merknadene til 17: Felles organisering av skole og barnehage som en mindre virksomhet kan være en løsning i områder der barnehagebarn og skolebarn til sammen utgjør noen titalls barn. Det er ingen lovmessige begrensinger for antall barn. Uavhengig av antall barn og organiseringsform, gir opplæringslovens 9.1 og barnehagelovens 17 føringer for ledelse i skole og barnehage. Det skal være rektor på skolen og det skal være styrer i barnehagen. En samordning av barnehage og skole (oppvekstsenter) skal ikke føre til reduksjon i styrerressursen. Det kan være felles samarbeidsutvalg (SU) for barnehage og skole, j.fr. opplæringsloven Ved eventuell endring av skolekretsgrenser, har SU rett til å uttale seg. 2

3 I opplæringsloven, kap. 8, 8-1, står bl.a.: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. 1.3 Organisering: Et oppvekstsenter defineres som drift av en skole og en barnehage under felles ledelse og evt. under samme tak. Etablering av Otterøy oppvekstsenter skal gi et helhetlig pedagogisk tilbud til alle barn/elever ved senteret. Det skal utarbeides pedagogiske føringer som ivaretar disse prinsippene. Rektor skal være enhetsleder for senteret og styreren inngår i rektors ledergruppe. Senteret skal legge opp til en enhetlig personalpolitikk, herunder positive og gjensidige effekter på tvers av enhetene. 1.4 Økonomiske forutsetninger: Agenda Kaupang-rapporten Økonomisk omstilling, datert 29. oktober 2013, viser at Namsos kommune har gjennomsnittlig høyere kostnader knyttet til skolearealer pr. elev enn i de andre kommunene som er omtalt i rapporten. For å nå målet om en mer effektiv skoledrift, må skoleareal pr. elev reduseres. Økonomisk beregnet effekt (rapporten) er kr./år. Flere forhold som gjelder skolestruktur/arealmessige reduksjoner er nevnt i rapporten. Effektiv arealløsninger og energiøkonomiserende tiltak skal gi en positiv økonomisk driftsmessig effekt. 2.0 OMFANG/SPESIELL VEKTLEGGING I UTREDNINGEN. 2.1 Mandat: Rådmannen har den gitt følgende mandat til utvalget: Utvalget skal utrede «alle sider» ved etablering av oppvekstsenter på Otterøya, herunder beskrive alle nødvendige tiltak og vurdere konsekvenser. Bl.a. skal følgende vurderes (ikke uttømmende): 3

4 - De samlede praktiske, økonomiske, pedagogiske og menneskelige konsekvenser ved flytting av ungdomstrinnet fra Otterøy skole til en Namsosskole. Herunder betydningen av flytting som et tiltak i forberedelsene til start på videre skolegang (f.eks. ODVGS e.l.). - Vurdere muligheter for samlokalisering av barnehage-skole under et felles tak. Beskrive alle nødvendige tiltak og beskrive evt. ombyggingsbehov. - Redegjøre for muligheter og konsekvenser ved flytting av administrasjonen fra «brakken» til skolebygget. Beskrive alle nødvendige tiltak og evt. behov for utredninger. - Mulighetene for optimalisering gjennom samlokalisering og av drift av skole, administrasjon og barnehage under samme tak gjennom bl.a. (ikke utfyllende): o Økonomiske stordriftsfordeler o Mer intensiv bruk av infrastruktur og enkelte lokaler. Felleslokaler? o Felles vikarløsninger (bistår hverandre ved behov) o Unngå påkostinger på gamle bygg med ukjent egnethet. Rådmannen forventer at de samlede utfordringene for kommunen og for oppvekstområdet blir sett på i en helhetlig sammenheng, og at det vurderes i hvilket omfang oppvekstsenteret kan bidra til å løse hele eller deler av kommunens utfordringer. Det er viktig at forprosjektet starter bredt, og uavhengig av fagområde. Det skal ikke engasjeres arkitekt, men beskrivelsen av eventuelle tekniske og praktiske utfordringer vil kunne være innspill til en problemløser i en evt. gjennomføringsfase. Rapport fra forprosjektet, evt. med flere alternative løsninger og konsekvenser skal leveres rådmannen innen 1. juni Oppnevning av utvalg Rådmannen har oppnevnt et utvalg bestående av følgende personer: Knut Storeide, prosjektleder Turid Finnanger Sund, styrer, Otterøy barnehage Bernt Bendiksen, rektor, Otterøy skole Knut Lian, plasstillitsvalgt, Otterøy skole Audun Forås, leder i SU, Otterøy skole Bente Aglen, eiendom, repr. fra teknisk 4

5 Unni Larsen, verneombud barnehage Rita Aglen, foreldrerepresentant barnehage Utvalget skal etablere seg med en ressursgruppe som innehar fagkompetanse. Representanter fra økonomi, IT, foresatte mv. deltar og bidrar for å sikre dette. Prosjektleder innkaller til første møte i uke I møtet drøftes og avklares gitt mandat/forprosjekt fra rådmannen og det legges opp til en videre framdriftsplan. En "intern" ressursgruppe, som bistår i arbeidsprosessen ved behov, etableres: Knut Storeide, leder Turid Finnanger Sund, styrer / Marthe Hatland, barnehagesjef Bernt Bendiksen, rektor Otterøy skole John Saur, økonomiavdelingen Bente Aglen, eiendomsavdelingen Per Erik Arnø, kommuneoverlegen Ole Johan Hugaas, IT- avdelingen -- Det skal skrives korte møtereferat fra alle møter i e-phorte. - Oppvekstsjefen er forprosjektets eier på vegne av rådmannen og har deltatt på alle møtene i prosjektgruppen. - Rådmannen er styringsgruppe. Utredningskostnader: Prosjektkonto 2115 brukes ved behov. Tidsfrister: Rapporten, evt. med flere alternative løsninger og konsekvenser, skal leveres rådmannen innen Spesiell vektlegging i utredningen - Det estimeres bygningsmessige kostnader for oppvekstsenter 0-12 (OPVS 0-12) og oppvekstsenter 0-16 (OPVS 0-16) o Hva vil det koste å bygge nytt? o Hva vil det koste å rehabilitere nåværende bygningsmasse? o Kostnad ved å rehabilitere dagens basseng på Otterøya vs. flytte svømmeundervisningen til Oasen? 5

6 - Praktiske og økonomiske konsekvenser ved flytting av ungdomstrinnet på Otterøya inn til byen: - skoleskyss - klassedeling - lærerressurs (valgfag, rådgiver, administrasjon, klassedeling (m.m.)) - «Menneskelige konsekvenser» ved flytting av ungdomstrinnet på Otterøya inn til byen - Pedagogiske konsekvenser ved flytting av ungdomstrinnet på Otterøya inn til byen 3.0 PEDAGOGISKE FØRINGER Elevgrunnlaget for oppvekstsenter på Otterøy har følgende prognose: Enhet 2014/ / / / / /2020 Skole Barnehage Prognosen for antall barn i barnehage er noe usikre. Det er tatt utgangspunkt i årets sammensetting av barn og det anslått 8 nye startere hvert år: Fødselsår Antall SUM Visjon for Otterøy oppvekstsenter: Lek og læring i et inkluderende fellesskap. Kjennetegn: Otterøy oppvekstsenter skal kjennes på trivsel og læring. Otterøy oppvekstsenter skal kjennes på praktisk tilnærming og varierte opplæringsmetoder. Otterøy oppvekstsenter skal kjennes på at vi skal se, høre og bekrefte det enkelte barn og den enkelte elev. Otterøy oppvekstsenter ønsker å være et pedagogisk læringssenter, både ute og inne, som kan være en arena for: 6

7 Å gi trivsel og inspirasjon Å legge til rette for sosialt samspill, omsorg og medvirkning Å gi inspirasjon til læring, lek og utforskning for den enkelte elev/det enkelte barn Fleksibilitet - og skal kunne tilpasses samfunnsforhold og pedagogiske ideer over tid Å kunne legge til rette for samarbeid og sambruk med lokalsamfunnet Planverket legger opp til varierte arbeidsformer i læringsarbeidet for både barnehage og skole. Tilpasset opplæring innen fellesskapet er et grunnleggende element i skolen og tilsier variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler - samt variasjon i organisering og intensitet i opplæringen. Barn og elever har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til læringsmål. Føringer i dagens barnehage og skole, bidrar til å legge retningslinjer m.h.t. fysisk utforming av arealene i et oppvekstsenter. Arealene må være fleksibelt utformet og flerfunksjonelle, slik at det kan foregå både teoretisk arbeid og praktiske aktiviteter. Otterøy skole praktiserer i dag delvis åpne løsninger i tråd med skolens pedagogikk. Skolens tre trinn (småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn) har hver sine fleksible hjemmeområder med muligheter for deling i mindre rom / klasser ved behov. Oppvekstsenterets pedagogiske plattform vil videreføre denne organiseringen inn i skoledelen av et oppvekstsenter. De ulike trinnene skal fortsatt ha sine egne hjemmeområder med mindre rom i umiddelbar nærhet, rom som gjør det mulig med tilpasset opplæring i mindre grupper enn storgruppene. Plan og lovverket som skole og barnehage jobber etter uttrykker at skole og barnehage skal være lærende organisasjoner. Ansatte står i et læringsfellesskap. Organisasjonen må både praktisk og fysisk legge til rette for at ansatte skal kunne lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av det pedagogiske arbeidet. Fellesrom og individuelle arbeidsplasser som muliggjør dette er en nødvendighet. Oppvekstsenteret ønsker å profilere seg på de praktiske estetiske fagene. Otterøy skole har hatt dette som et prioritert område. De praktisk-estetiske fagene vil være et viktig redskap for å nå målsettingen i den pedagogiske plattformen til Otterøy oppvekstsenter. Kunst og kulturuttrykk står sentralt. Oppvekstsenteret må muliggjøre denne målsettingen. 7

8 4.0 INVESTERING OG ÅRLIGE DRIFTSKOSTNADER. 4.1 Bygningsmessige betraktninger. Dagens barnehage er plassert i et eldre bolighus som er noe tilpasset til barnehageformål. Bygningen og uteområdet er lite funksjonelt som framtidig barnehage på øya. Det er nødvendig å tilrettelegge for flere barnehageplasser. Dagens barnehage har ikke tilstrekkelig kapasitet til å ta imot de behov foresatte har for barnehageplass i nærmiljøet. Det er liten tvil om at Otterøy skole har lokaliteter som ikke er tilpasset dagens og morgendagens skole. Den har vært flere taklekkasjer de senere årene. Til tross for mindre utbedringer av disse, forekommer det fortsatt lekkasjer. Over tid kan lekkasjer føre til betydelige skader i takkonstruksjoner og av innvendige tak og vegger. De totale arealene er store i forhold til antall elever, men i liten grad tilpasset en undervisning som legger opp til ulike aktiviteter og organiseringsformer. «Gammelskolen» er slitt og er ikke tilstrekkelig egnet verken for elever eller ansatte. Gymnastikksalen er forholdsvis liten, men funksjonell. I tillegg til kroppsøving benyttes den som øyas storstue til ulike arrangement. Svømmebassenget er ikke i bruk. Kostnader for istandsetting er uavklarte. Elevene har over noe tid fått sin svømmeopplæring ved Oasen i byen. Det er uklart hvor store kostnader som må til for å rehabilitere bassenget. Tatt i betraktning de bevilgninger som er gitt av kommunestyret, er det ikke ønskelig at disse pengene benyttes til rehabilitering av bassenget. Verken skolen eller barnehagen er tilpasset barn/voksne med fysiske funksjonshemninger. Konsulent i miljøretta helsevern Per Erik Arnø uttaler følgende etter gjennomførte tilsyn i 2005 og i 2012: 1. Uteområdet er ikke tilrettelagt ihht. universiell utforming, blant annet på grunn av at skader og hull i dekket i skolegården kan føre til personskade ved bevegelse med rullestol eller for svaksynte. 2. Det er ingen fysisk avgrensning i mot trafikkfarlig veg med bakketopp like ved skolen. Det er også dårlig gatebelysning i området hvor barn går av og på buss. 3. Skolen har en historikk med gjentatte vannlekkasjer som også har pågått i det siste året (2014). Man vet at fuktproblemer i bygg kan gi helseskader i voksen alder, og kan øke forekomsten av astma/allergi. Dette er beskrevet som et kritisk avvik. 4. Det har blitt fortalt at barn som kommer tilbake på skolen etter en ferie uten plager, får disse tilbake når de returnerer til skolen. Og at det er unormalt mye hoste ved skolen. Det presiseres at dette ikke er dokumentert, men det er gitt pålegg om kartlegging i form av spørreundersøkelse blant barn og foreldre uten at kommunen har valgt å følge opp pålegget. 8

9 5. Pålegg om inneklimakartlegging er også gitt, fordi deler av bygningsmassen mangler adekvat ventilasjon. 6. Det er ikke tilstrekkelig lyddemping mellom møterom og omgivelser til at konfidensielle samtaler kan gjennomføres på forsvarlig måte. 7. Garderobeforholdene ved skolen er ikke tilfredsstillende for barna. Det finnes ikke våt/tørrgarderobe for småtrinnet. 8. Toalettforholdene er sannsynligvis ikke iht. dagens standard og krav. Dersom det vedtas etablert et oppvekstsenter 0-12 år (totalt ca m2), bør det satses på rehabilitering, tilpasninger og noe utbygging av «nybygget». Det vurderes som praktisk og som en estetisk god løsning dersom barnehagen og skolen kan samles under «ett tak». Barnehagens arealer må ha ei plassering i retning av leke- og friarealer og som dermed gir nødvendig skjerming fra trafikkerte/støybelastede områder. «Gammelbygget» kan og bør saneres. Parkeringsmuligheter og/eller tilrettelegging av friarealer i dette området bør utredes. Arkitekt vil kunne gi nærmere svar på hvordan løsningen kan bli, bl.a. hvilke felles funksjonsløsninger som både barnehagen og skolen kan benytte i sambruk. Barnehagens og skolens ledelse må gi nærmere føringer for hvilke planløsninger som det er spesielt viktig å ta hensyn til. Dersom det vedtas et oppvekstsenter 0-16 år (totalt ca. 2100m2), må avgrensinger mellom enhetene og bruk av fellesarealer få større oppmerksomhet. Om løsningen blir en eller to bygninger må avklares nærmere. Det er stordriftsfordeler ved etablering av et oppvekstsenter. Dagens barnehage legges ned, noe av administrasjonen fordeles mellom barnehage skole (f.eks. vikarordninger, budsjett/regnskap) og en del av personalet kan om ønskelig jobbe på tvers av enhetene. Målet må være at Otterøy skal få en ny barnehage og skole som er tilpasset førskolebarn, elever og ansatte. Samtidig skal oppvekstsenteret fortsatt være øyas «storstue», hvor gymnastikksalen har en sentral betydning ved ulike typer arrangement. 9

10 4.2 Nybygg/rehabilitering. Prosjektgruppen har kommet fram til at et oppvekstsenter 0-16 år (OPVS16) vil ha behov for 2100 kvm, mens et oppvekstsenter 0-12 år (OPVS12) vil ha behov for 1600 kvm. Skolesvømmingen er pr. i dag lagt til Oasen. Det er uavklart om bassenget ved skolen skal rehabiliteres og hvilke kostnader dette medfører. Dersom skolesvømmingen legges permanent til Oasen, kan det være mulighet for at dagens basseng blir omdisponert til annet formål ved oppvekstsenteret. Sivilforsvaret må i så fall godkjenne nevnte omdisponering. Bruk av disse lokalene til «annet formål» vil medføre økte driftskostnader. Kostnadsestimat for ulik renovering/nybygg er som følger: Årskostnad/m2 o Nybygg (kr /m2) kr 2.088,- o Vesentlig renovering ( kr /m2) kr 1.713,- o Vesentlig renovering (kr /m2) kr 1.410,- o Lett renovering (kr /m2) kr 1.349,- o Lett renovering (kr /m2) kr 1.147,- Prosjektgruppen har valgt å bruke «vesentlig renovering» for opprettelse av et oppvekstsenter på Otterøy, og estimert kr. per kvadratmeter som snittpris. Det bemerkes at prosjektgruppen har ingen mulighet og/eller kompetanse til å kunne gi noen eksakte tallstørrelser. Det er tatt utgangspunkt i anslagstall fra sammenlignbare prosjekter. Regnestykket vil da se slik ut: Investeringskostnader: Alternativ kvm. Pris pr. kvm Sum oppvekstsenter kvm kr. 42 mill. kr. oppvekstsenter kvm kr. 32 mill. kr. I denne prisen er utgifter for sanering av administrasjonsbygget og opprettelse av parkeringsplass inkludert. Det samme er inntektene for et eventuelt salg av barnehagen på Otterøya (tallmaterialet er drøftet med eiendomsavdelingen). 10

11 4.3 Drift av oppvekstsenter 0-12/0-16 år. Årlige driftskostnader: Dagens drift: Enhet Årlig Internhusleie Strøm Renhold Sum Årlig Barnehage kr kr kr kr. Skole kr kr kr. Ca. 1,69 mill. kr SUM ÅRLIGE DRIFTSKOSTNADER SKOLE OG BARNEHAGE Ca. 2 mill. kr. I flg. eiendomsavdelingen er det ikke avsatt vedlikeholdsmidler til Otterøy skole inneværende år, noe som har sammenheng med at man avventer politisk vedtak skole/oppvekstsenter. Dette gjør at renovering er satt på vent. Internhusleien er dermed noe redusert. Alternativer Kvm Kostnad pr Sum årlig kvm Oppvekstsenter kvm 1560 kr. Ca. 3,3 mill. kr. Oppvekstsenter kvm 1560 kr. Ca. 2,5 mill. kr. SUM besparelse OPVS 0-16 kontra OPVS 0-12 Ca. 0,8 mill. kr. I kostnader pr. kvm inngår følgende: Finanskostnader, strøm, renhold og vedlikehold. 5.0 ØKONOMISKE, PRAKTISKE OG MENNESKELIGE KONSEKVENSER VED OPPVEKSTSENTER 0-12 ÅR. 5.1 Skoleskyss. Prognosen for elev- og klassetallsutviklingen viser at det vil være plass på Høknes ungdomsskole til å ta imot ungdomsskoleelevene fra Otterøy skole. Etter gjennomgang av skyssutgiftene internt i kommunen og etter samtale med fylkeskommunen, blir kostnaden for 30 elever følgende: Fra Otterøy skole til Høknes ungdomsskole er det 3 takstsoner. I henhold til gjeldende takstregulativ er billettprisen på kr. 21 pr. elev x 2 turer pr. dag x 190 dager pr. år x 30 elever = kr pr. år. Økningen i de kommunale skyssutgiftene blir noe mindre (kr. 21/elv) fordi kommunen allerede betaler billett-takst for noen av disse elevene. Økte nettokostnader mellom kr og kr pr. år forutsatt dagens takster. Vi har i denne utredningen tatt utgangspunkt i at 11

12 gjennomsnittlige økte årlige skysskostnader utgjør kr pr. år. Det er mulig å gjøre en mer nøyaktig beregning, ved å beregne eksakte kostnader for hver elev i forhold til bosted. 5.2 Elevrelaterte kostnader. Otterøy skole har i dag lærerressurser til to klasser fordelt på de tre årstrinnene på ungdomsskolen. I tillegg har skolen ressurser for å dele den sammenholdte klassen i halvpartene av timene. Ved å flytte ungdomsskoleelever fra Otterøy skole til Høknes ungdomsskole vil en med dagens tildelingsmodell redusere behovet for lærerressurser tilsvarende 3,75 årsverk. Dette under forutsetning at det ikke utløser ekstra klasse ved Høknes ungdomsskole. Fra skoleåret 2016/17 vil det ved Høknes ungdomsskole være to klasser for hvert trinn, noe som gir 6 klasser totalt. Det er dette som er utgangspunktet for tallene nedenfor. Hvis elevtallet ved Høknes ungdomsskole, inklusive Otterøy, overstiger 60 elever for ett årstrinn, vil dette utløse en ekstra klassedeling. En ekstra klassedeling vil medføre et økt ressursbehov tilsvarende 1,3 årsverk, som følge av 22,5 uketimer 1 i klassen samt 17,25 uketimer leseplikt for lærer. Antall klassetrinn som overstiger 60 elever Antall klasser Høknes u. Endring antall årsverk som følge av klassedeling Flytte u-trinn fra Otterøy til Høknes Sum Årlig endring i lønnskostnader ,75-3, ,3-3,75-2, ,6-3,75-1, ,9-3,75 0, Ved framskriving av elevtall med de elevene som går i 7. og ned til 1. klasse ved Otterøy skole og Høknes barneskole kommende skoleår, så blir elevtallet slik: Klassetrinn 2014/ Høknes Otterøy Sum Klasser Vi antar at 10. og 9. trinn går over til videregående skole før det eventuelt blir aktuelt med overflytting av ungdomsskoleelevene til Høkneskretsen. Da ser en at omtrent hvert 3. år utløses det en ekstra klasse ved Høknes ungdomsskole. Det vil si at en gjennomsnittlig vil få totalt 7 klasser ved skolen. Av tabellen over leses da at besparelsen er 2,45 årsverk og kr Dersom det viser seg at det gjennomsnittlig er to av tre årstrinn som utløser klassedeling, tilsammen 8 klasser, vil besparelsen likevel være 1,15 årsverk tilsvarende kr minutter uketimer 12

13 Det er verdt å merke seg at klassedelingen kan svinge begge veier. Det må derfor tas høyde for at det kan bli flere eller færre klasser. Ved å være noe forsiktig i forhold til de elevtall som foreligger for de første årene, beregnes det at annen hvert klassetrinn utløser deling. Skolen får da henholdsvis 7 og 8 klasser annen hvert år, noe som gir en årlig innsparing på 1 mill. kr. Høknes ungdomsskole har tilstrekkelig med arealer og kan dermed ta imot flere elever i årene som kommer. 5.3 Økonomiske konsekvenser ved opprettelse av oppvekstsenter. Alternativ Antall Drift bygg* Skyssutgifter* Lønn* Sum Kvm. Som nå Oppvekstsenter Oppvekstsenter Forskjell 0-16 vs Tall i * Nåværende kostnader settes til 0 som utgangspunkt Tabellen viser forskjellen mellom kostnader for et oppvekstsenter 0-16 år kontra oppvekstsenter 0-12 år. Driftskostnader for bygget gir en forskjell på kr som følge av 500 m2 større bygg for 0-16 år. Økte skyssutgifter på kr påløper ved flytting av ungdomsskoleelever til Høknes ungdomsskole. Det blir færre årsverk ved flytting av ungdomstrinnet til Høknes ungdomsskole. Dersom vi beregner at det utløses ekstra klasse annen hvert år, utgjør dette kr i reduserte lønnskostnader. Et oppvekstsenter 0-12 år ved Otterøy gir en årlig besparelse på kr sammenlignet med et oppvekstsenter 0-16 år. 5.4 Livs- og bokvaliteter i et lokalsamfunn. Det er liten tvil om at barnehage, skole og butikk er viktige «grunnpilarer» og kvaliteter for et hvert lokalsamfunn. Disse kvalitetene er med på å opprettholde bolyst og vil sannsynligvis være viktige faktorer med tanke på tilflytting. Professor Halvor Bjørnsrud ved Høgskolen i Vestfold peker på ulike forskningsbaserte forhold som er viktige for å skape en inkluderende skole, bl.a.: 13

14 - Sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet er grunnleggende forutsetninger for en inkluderende skole - Forskning viser at elever lærer mer dersom lærestoffet er knyttet til eget lokalsamfunn, egen hverdag og dermed egne erfaringer - Samarbeidet skole heim er av avgjørende betydning Innbyggerne på Otterøya er, i likhet med Namsos kommune, svært opptatt av skolens betydning for lokalsamfunnet. Dette framgår tydelig i vedlagte uttalelse fra elevrådet, FAU barnehage og skole. Skolen er også øyas felles idrett- og kulturhus, der gymsal og utearealer er sentrale samlings- og aktivitetsplasser. Her samles innbyggerne til forskjellige aktiviteter på tvers av de ulike grendene. Foresatte som har deltatt i prosjektgruppen har vært tydelige på viktigheten av at ikke Otterøysamfunnet «mister» ungdomsskolen. De frykter for at et vedtak om nedleggelse av ungdomsskolen vil være starten på at kommunen bygger ned sine tilbud til øyas innbyggere. Det pekes videre på at den totale transporttiden blir for lang. Det er ikke tilstrekkelig og bare vurdere de godt og vel 4 milene fra Aglen til byen. I tillegg kommer kjøring til de mindre grendene. Total reiseavstand blir ca.1t. og 10 min. for elever fra Aglen - tilsvarende kortere for de fleste av elevene på øya. Total reisetid mellom Aglen og skolen tur/retur anslås dermed til 2 t. og 20 min. Reisetiden medfører at elever kommer senere i gang med leksearbeid og at det blir noe mindre tid til leik og andre aktiviteter i fritiden. I forhold til fylkeskommunens veileder som omhandler skoleskyss, er normen for skyss mellom heim og nærmeste skole 75 minutter, en vei, for elever på årstrinn. Vi skal heller ikke se bort fra at selv om elevene på ungdomstrinnet overføres til en av våre byskoler, kan dette ha en positiv effekt. Elevene møter elever fra ulike steder i kommunen og elevtallet i klassene blir større og elever og lærere har dermed flere å «spille på lag med». I tillegg vil det bli et utvidet tilbud når det gjelder valgfag. Det er lite som tilsier at elevene ved Namsos ungdomsskole fra Elvalandet og Botnan har spesielle utfordringer på grunn av skyssstrekningene. Høknes ungdomsskole har hatt nedgang i elevtallet de senere årene. Skolen har store arealer som kommunen ikke har maktet å utnytte på en god og effektiv måte. Skal disse arealene utnyttes på en mer effektiv måte, er de tilpasset til økt elevtetthet. Det betyr at rent fysisk er arealene tilstrekkelige til også å romme ungdomsskoleelevene fra Otterøya i årene framover. Samtidig er det usikkerhetsmomenter knyttet til framtidig boligbygging på Høknesåsen og Spillumsåsen. I tillegg er det flere yngre familier som er i ferd med å overta 14

15 boligene i Lauvhammeren boligfelt på Spillum. Vurderingen er, til tross for de nevnte betraktningene, at Høknes ungdomsskole er av en slik størrelse at det skal være mulig å ta imot flere elever/klasser i årene framover. Vi har ovenfor pekt på en del momenter som er relatert til «menneskelige forhold» og som har blitt drøftet og vurdert i prosjektgruppa. Rådmannens mandat er styrende for denne utredningen. Rådmannen har pålagt alle ledere om å ha kontinuerlig fokus på effektivisering i hele organisasjonen for dermed å sikre arbeidet mot en bærekraftig økonomi. Namsos har større elevarealer enn øvrige sammenlignbare kommuner. En optimalisering og mer effektiv drift av skolearealene er et viktig moment i denne utredningen. Administrasjonen har lyttet på de ulike innspill som har kommet fra foresatte og tillitsvalgte - uten at det nødvendigvis får avgjørende betydning for konklusjonene i utredningen. Det blir et politisk spørsmål å avklare og ta stilling til de samfunnsmessige forhold som her er drøftet. 6.0 OPPSUMMERING /KONKLUSJON. Prosjektgruppen vil tilrå at det etableres et oppvekstsenter i tilknytning til Otterøy skole. Senteret organiseres under felles ledelse. Det må tilrettelegges for størst mulig felles samhandlingseffekt mellom barnehage og skole. Dagens bygningsmasse har betydelige behov for renovering. Det er ikke framtidsrettet å videreføre barnehagedrift i dagens bygning. I oppsummeringen drøfter vi ikke nærmere fordeler/ulemper ved et oppvekstsenter. Nærmere vurderinger er gjort i utredningen. To alternative løsninger foreligger: 1) Oppvekstsenter 0-12 år 2) Oppvekstsenter 0-16 år 15

16 Vurdering alternativ 1): Fordelen er at en felles bygning sannsynligvis kan romme hele oppvekstsenteret. Investeringskostnadene blir lavere og det blir lavere driftsutgifter pr. år. Ved fortsatt drift i dagens bygninger, vil driftskostnadene øke betydelig ettersom det må omfattende vedlikehold til. Foreldrerepresentanter og organisasjonsrepresentantene i prosjektgruppen vil sterkt fraråde dette alternativet, ettersom ungdomskolen legges ned og elevene flyttes til Høknes ungdomsskole. Det pekes videre på lang skolevei for en del av elevene som bor lengst ut på øya. Vurdering alternativ 2): Fordelen med dette alternativet er at alle barn og elever 0-16 år vil være samlet i en felles oppvekst- og læringsarena. Barn og elever vil få et helhetlig og sammenhengende pedagogisk tilbud, med utgangspunkt i den lokale tilhørigheten. Alternativet vil medføre økte investerings- og driftskostnader og gir dermed ikke en økonomisk positiv effekt mht. reduserte elevarealer slik kommunestyret har vedtatt. -- Det er mange forhold som bør og må vurderes, blant annet de samfunnsmessige. Ved omlegging av dagens skolestruktur, vil det medføre en endring i skoletilbudet på Otterøya med de følger dette har. Ved eventuell endring av kretsgrensene, må det fremmes en egen politisk sak til kommunestyret hvor bl.a. samarbeidsutvalgene er høringsinstanser. Det er argumenter for både å flytte ungdomstrinnet inn til byen/beholde ungdomstrinnet på Otterøy. Dersom det gjøres ensidige økonomiske vurderinger på bakgrunn av den anstrengte økonomiske situasjonen i kommunen, er etablering av et oppvekstsenter 0-12 år det beste alternativet. Et oppvekstsenter 0-12 år vil bety ca. 10 mill. mindre i investeringsutgifter. Den årlige besparelsen i driftskostnader blir ca. 1,6 mill. kr. sammenlignet med rehabilitering/sanering av bygninger og etablering av et oppvekstsenter 0-16 år. Kommunestyret fatter endelig beslutning. Framdriftsplan - utkast: Eiendomssjefen har utarbeidet forslag til framdriftsplan, med utgangspunkt i kommunestyrevedtak, aug Ferdigstilling antas å bli nov Eventuelle endringer av kretsgrenser vil medføre en egen politisk sak. 16

17 Namsos, Svein-Arild Rye Oppvekstsjef Knut Storeide Faglig leder grunnskole Vedlegg: 1) Arealplan for Otterøy skole 2) Pedagogisk plattform Otterøy oppvekstsenter 3) Uttalelse fra elevrådet ved Otterøy skole, FAU Otterøy barnehage og skole. 4) Uttalelse fra Ida Petrine Skogen Ulset, fysioterapeut for barn og unge i Namsos kommune. 5) Uttalelse fra utdanningsforbundet ved Otterøy skole 17

18 Vedlegg 1 Areal - Otterøy skole Byggeår tekst Nåværende areal m2 (brutto) Ant. Etg Behov alt 1: Behov alt 2: 1975 u-skole +sv.hall gymsal+ mellomtrinn småskolen trinn 13,5 m2/elev* 70 elever trinn 13,5 m2/elev * 105 elever 1417 barnehage 12,5 m2/barn* 50 barn Sum administrasjon formingsavd Sum totalt areal 2408 Behov alt 1: 1-7 trinn 13,5 m2/elev* 70 elever 945 barnehage 12,5 m2/barn* 50 barn 625 Sum 1570 Behov alt 2: 1-10 trinn 13,5 m2/elev * 105 elever 1417 barnehage 12,5 m2/barn* 50 barn 625 Sum

19 Vedlegg 2 Visjon Otterøy oppvekstsenter Læring i et inkluderende fellesskap OTTERØY OPPVEKSTSENTER LÆRING I ET INKLUDERENDE FELLESSKAP PEDAGOGISKE PLATTFORM Motto skolen: Otterøy skole skal ha rom for alle og blikk for den enkelte. Motto barnehagen: det går bra Kjennetegn: Otterøy oppvekstsenter skal kjennes på trivsel og læring. Otterøy oppvekstsenter skal kjennes på praktisk tilnærming og varierte opplæringsmetoder. Otterøy oppvekstsenter skal kjennes på at vi skal se, høre og bekrefte det enkelte barn og elev. Oppvekstsentrets pedagogiske fundament Den pedagogiske plattform til Otterøy oppvektssenter bygger på pedagogikken til den russiske pedagogen Vygotsky. Den sier at barn og unge bygger opp sin kompetanse på det de kan fra før. Med lærers eller medelevers hjelp så kan de tilegne seg vesentlig mer kompetanse enn de kunne alene. Dette kalles sosial konstruktivisme og kan illustreres i denne figuren: 19

20 DETTE SKAL PREGE OPPVEKSTSENTRET Skolens didaktikk: Skolen skal gi elevene kunnskaper, ferdigheter, opplevelser og forståelse. Den didaktiske tilnærmingen blir da: 1. Tydelig klasseledelse a. Alle ansatte er rollemodeller b. Alle ansatte er relasjonsbyggere 2. Oppvekstsentrets kultur skal kjennes på å være inkluderende a. Alle skal være likeverdige deltakere i fellesskapet b. Skolen skal ha et læringsmiljø som utvikler evnen til selvstendighet og samarbeid 3. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte elev a. Elevene arbeider etter tilrettelagte arbeidsplaner b. Opplæringen skal vanligvis skje i et fellesskap c. Opplæringen skal preges av helhet og sammenheng 4. Skolen skal ha varierte undervisningsmetoder a. Skolen skal bruke ulike arenaer i undervisningen b. Kultur og praktisk estetiske fag skal brukes aktivt c. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, danning, lek og læring er sentrale deler. d. Sosial og språklig kompetanse og i barnehagens læringsmiljø. 5. Oppvekstsenteret skal være en lærende organisasjon a. Otterøy oppvekstsenter skal være et oppvekstsenter i stadig utvikling b. Senterets ansatte skal delta på intern og ekstern skolering 20

21 c. Senteret skal ha en delingskultur 6. Vurdering for læring skal prege all opplæring a. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem. (forskr. Oppl.l. 3-1) b. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen (forskr. Oppl.l. 3-11) c. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (forskr. Oppl.l. 3-11) d. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid med blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (forskr. Oppl.l. 3-12) 7. Barnehagen skal være preget av at: Barna: Blir anerkjent og opplever mestring Får omsorg og varme og blir inkludert og møtt på en likeverdig måte. Blir sett og hørt og har muligheten til å påvirke sin egen hverdag. Har god selvtillit og et godt selvbilde. Opplever at det er tid og rom for lek i en hverdag preget av glede og humor, hvor de voksne er til stede som gode lekekamerater. Opplever variasjon og progresjon i læringen. Foreldrene: Er trygge på at barna trives, har det godt og at de utvikler seg. Blir sett og tatt på alvor og har tillit til barnehagen. Møter voksne i barnehagen som er trygge på seg selv og sin egen rolle. Møter voksne som er serviceinnstilte og gir det lille ekstra. Får god informasjon og har muligheten til å påvirke innholdet i barnehagen. Gis mulighet for å delta aktivt i planlegging av neste års årsplan. Personalet: Ser, lytter og er til stede i her og nå situasjoner Møter barn, foreldre og medarbeidere med respekt og forståelse. Er opptatt av sin egen rolle i møtet med barn og voksne og jobber stadig med egen personlig utvikling. Gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på egen væremåte sammen med barn og voksne. Er opptatt av helheten og fellesskapet og har felles ansvar for alle barn uavhengig av hvilken avdeling de er mest knyttet til. Byr på seg selv, tar i bruk og deler sin verdifulle kompetanse. Pedagogisk grunnsyn: Vårt pedagogiske grunnsyn tar utgangspunkt i Lov om barnehager og rammeplanen. Det pedagogiske grunnsynet ser vi på som selve fundamentet i arbeidet vårt. Syn på barn: Alle barn er født unike, kompetente og har individuelle behov. Barn er utforskende, nysgjerrige og med lyst til å lære. Barn er selvstendige individer som har egne meninger. Barn er sosiale aktører med mye kompetanse og man ser etter det gode i hvert barn. Syn på omsorg: 21

22 Voksne som er til stede, lyttende og har evne til å sette seg inn i andres situasjoner. Alle barn har behov for voksne som gir omsorg i forhold til individuelle behov. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagen. Omsorg skaper trygghet. Tryggheten er en forutsetning for barns utvikling og læring. Danning: I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Barn skal både tilpasse seg og oppmuntres til å forholde seg selvstendig og kritisk Syn på lek: Leken er et mål i seg selv. Leken er frivillig. Leken er en arena for utprøving av roller og bearbeidelse av følelser og opplevelser Gjennom lek lærer barnet seg selv og kjenne. Gjennom lek overføres barnekulturen mellom barn. Alle barn får en primærkontakt når de starter i barnehagen. Primærkontakten har ansvar for å ta i mot barn og foreldre i oppstarten. På den måten slipper barnet og foreldrene å forholde seg til så mange voksne på en gang. Dette skal prege barnehagen: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø, jf. kapittel 3 i rammeplan for barnehager. Planen framhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Planen har både et her- og nå- og et framtids-perspektiv. Rammeplanen understreker barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet. En konkretisering av den enkelte barnehages arbeid skal nedfelles i årsplanen, som fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer og lokale forhold og rammebetingelser. ORGANISERING Otterøy skole er en fådelt 1-10 skole. Skolen organiseres i 3 team som ledes av en teamleder: 1. Småtrinnet, trinn a. Trinnet organiseres i 3 aldersblandede basisgrupper b. I basisfagene deles gruppen i vanlige klasser c. I øvrige fag; aldersblanding 22

23 2. Mellomtrinnet, trinn a. Trinnet organiseres i 2 aldersblandede grupper b. I basisfagene deles gruppen i vanlige klasser c. I øvrige fag i aldersblanding 3. Ungdomstrinnet, trinn a. Ungdomstrinnet organiseres i klasser b. Aldersblandede grupper alt etter behov og elevtall Barnehagens organisering i et oppvekstsenter. (3 avdelinger, oppdeling etter behov, størrelse på årskull) Da vi ser at årskullene er variable tenker vi at den tredje avdelingen evt. kan brukes som ett fellesrom med skolen i perioder med små årskull i barnehagen. OPPVEKSTSENTERETS ANSATTE Otterøy oppvekstsenter skal kjennetegnes på en opplæring i et inkluderende fellesskap. Det skal være rom for alle elever samtidig som at den enkelte elev skal sees. Det skal være gode relasjoner mellom alle parter i oppvekstsenteret. Et godt klassemiljø skal preges av tillit og motivasjon. Tydelig klasseledelse er viktig for å opprettholde et godt læringstrykk. Dette skal være et felles ansvar for alle ansatte ved oppvekstsenteret. Otterøy oppvekstsenter vil ha lærere, barnehagelærere, fagarbeidere, assistenter og vernepleier ansatt. DET FYSISKE MILJØET Otterøy oppvekstsenter ønsker å ha et opplæringsanlegg, både ute og inne, som kan være en arena for: Skal gi trivsel og inspirasjon Skal legge til rette for sosialt samspill Skal gi inspirasjon til læring, lek og utforskning for den enkelte elev/det enkelte barn En arena som er fleksibel og skal kunne tilpasses samfunnsforhold og pedagogiske ideer over tid Oppvekstsenterets arena skal legge til rette for samarbeid og sambruk med lokalsamfunnet STATUS Otterøy skole er en 1-10 skole med 103 elever skoleåret Skolen er bygd og utbygd i flere etapper, siste gang i 1997 når 6 åringene skulle inn i skolen. Lokalene er i dag slitt med mange tekniske mangler. Det har vært lekkasjer på flere tak. Det er uvisst hva som ligger i tak og vegger. Luftprøver er tatt noen steder i byggene og spor etter muggsopp er funnet, men ikke funn over faregrensen. Ytterligere undersøkelser skal gjøres. Luftkvaliteten på de fleste stedene på skolen er ikke gode. Ansatte rapporterer dårlig luftkvalitet med påfølgende hodepine. Flere får ulike plager ved skolestarten om høsten. Årsaken tilskrives inneklima. I administrasjonsfløya har det vært mus, det er maur noen 23

24 ganger og en luftkvalitet som er under enhver kritikk. Det er kun uttrekk av luft. Det er ikke tatt luftprøver i administrasjonsfløa. Kontorforholdene for ansatte er i dag langt fra tilfredsstillende, noe som er beskrevet i andre dokument. Luft, lys, plass, temperatur som svinger, trekk mm rapporteres. Kontorarbeidsforholdene gjør at skolens ledelse ikke har funnet det forsvarlig å binde opp all arbeidstid til skolen slik avtaleverket gir muligheter for. Skolen har i dag et lite møterom med plass til 6-7 stk. Rommet er dårlig lydisolert, noe som ble påpekt under kommuneoverlegens tilsyn på skolen høst Skolen mangler smårom som kan brukes til mindre grupper. Barnehagen er i dag en to-avdelingsbarnehage som holder til i et gammelt og uhensiktsmessig hus med to etasjer. Pr i dag er det ikke plass for alle søkere, så behov for en barnehage med 3 avdelinger er reell. Barnehagen har også behov for grupperom, arbeidsrom for ansatte etc. REHABILITERING AV SKOLEN Otterøy skole skal rehabiliteres i Det er da antatt at skolen og barnehagen blir til Otterøy oppvekstsenter. Elevtallet ved skolen vil ligge mellom fram til skoleåret 2016/2017. Barnehagen ca 40 barn. Det er grunn til å anta at elevtallet kan stige noe da det er lagt ut noen nye hustomter på øya samtidig som kommunen har sagt at det skal bli noe lettere å bygge mer spredt, noe som det er interesse for på Otterøya. Skolen vil være en 3 delt 1-10 skole. Skolen ønsker skolelokaler som tilrettelegger for stor grad av fleksibilitet med hensyn til bruk og gruppestørrelser. Det er ønskelig at barnehagedelen i oppvekstsenteret blir en 3 avdelings barnehage med plass til 40 barn. BYGGING OG REHABILITERING AV SKOLE- OG BARNEHAGEANLEGG - GENERELLE BETRAKNINGER Noen definisjoner: Hjemmeområder Et skoleanlegg består gjerne av flere typer arealer. Elevenes faste tilholdssted velger vi å kalle hjemmeområde. Kunnskapsløftet legger opp til varierte arbeidsformer i læringsarbeidet. Tilpasset opplæring innen fellesskapet er et grunnleggende element, og tilsier variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler, og variasjon i organisering og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til kompetansemålene. 24

25 Kravene om varierte arbeidsmåter og tilpasset opplæring gir noen utfordringer mht. fysisk utforming av undervisningsarealene. Arealene bør være fleksibelt utformet og flerfunksjonelle, slik at det kan foregå både teoretisk arbeid og praktiske aktiviteter (for eksempel tegning, maling m.m.). Det er også ofte et ønske om mulighet for aldersblanding. Klasserom - brukes til informasjon, diskusjon og oppgaveløsning innen teoretiske fag. Det er stort sett én form for aktivitet av gangen. Storklasserom - brukes av flere klasser/grupper. Informasjon og gjennomgåelse av lærestoff kan gis til hele gruppen samtidig.. Ved individuelt arbeid og gruppearbeid kan noen av elevene få bruke hele rommet mens andre elever er andre steder. Grupperom I eller ved hjemmeområdene bør det også være rom eller soner der elever kan trekke seg tilbake for å være for seg selv, eller for å arbeide sammen med andre i små grupper. Slike smårom/soner kan ha nøytral adkomst, det vil si at de er tilgjengelige for flere grupper og ikke er øremerket for en bestemt gruppe eller klasse. Noen smårom eller grupperom kan være tilba SFO I dag er SFO en integrert del av barnas skolehverdag for elevene i 1.-4.trinn. På nyere skoler plasseres SFO-lokalene gjerne slik at skolen og SFO kan ha sambruk av hverandres lokaler. Nærhet til de yngste elevene sine undervisningsrom og garderober er en fordel. I hht. loven skal SFO ikke bare ha egnede arealer innomhus, også et godt og egnet uteareal er viktig for SFO. Det er viktig at SFO-lokalene er utformet og innredet etter hva slags aktiviteter som skal foregå der. I planleggingen bør en derfor ta utgangspunkt i hva som er SFO sin kjerneaktivitet og bygge utformingen av lokalene rundt dette. Det finnes ingen sentral rammeplan for innholdet i SFO, men mange kommuner har utarbeidet egne rammeplaner og vedtekter for hva innholdet i SFO skal være. Lokalene bør være generelle og fleksible, slik at de kan endres etter behov. Fleksibel innredning av lokalene gjøre det mulig å endre arealenes funksjon etter behov. Sambruk med skolens øvrige arealer gir en mer effektiv arealbruk og bedre muligheter for varierte aktiviteter. Kjøkken/spiseplass og garderober kan trekkes frem som spesifikke. Det er varierende i hvilken grad det serveres måltider i SFO, men det bør være tilgang til kjøkken og spiseplass. I flere skoler er kjøkken/spiseplass for SFO lokalisert i tilknytning til eller i skolekjøkkenet. 25

26 Sambruk Det er viktig at oppvekstsenterets rom blir mest mulig fleksible som da vil muliggjøre felles utnyttelse av arealene. Samlingsrom (ala amfi), grupperom, kjøkken, gymsal, andre spesialrom og personalrom er typiske rom som kan benyttes av alle i oppvekstsentret. Derfor vil det være hensiktsmessig at barnehagedelen og småskoleavdelingen ligger fysisk i nærheten av hverandre. FRAMTIDIG OPPLÆRINGSANLEGG OTTERØY OPPVEKSTSENTER BEHOV OG ØNSKER: Småtrinnet Småtrinnet er klasse og deles inn i 3 aldersblandede basisgrupper med til sammen ca elever. Mellomtrinnet Mellomtrinnet er klasse. Trinnet vil bestå av ca 30 elever. Trinnet er aldersblandet i 2 grupper. Ungdomstrinnet Ungdomstrinnet er Trinnet vil bestå av ca 30 elever. De er organisert klassevis, men noe aldersblanding praktiseres i enkelte fag. Barnehagen En 3 avdelings barnehage med plass til 40 unger i aldersgruppen 0-6 år. Både barnehagedelen og skolen må ha et tilpasset uteareal som stimulerer til aktiv lek. Fysisk tilrettelegging Otterøy skole praktiserer delvis åpne løsninger. Hjemmeområdene er noe åpne områder men med adskilte klasserom i dette området. De ulike trinnene skal fortsatt ha sine egne hjemmeområder. Småtrinnet og ungdomstrinnet må ha 3 klasserom i hjemmeområdene, mens mellomtrinnet trenger 2 klasserom. Et av disse klasserommene på hvert team må være så store at hele trinnet kan samles. Alle trinnene må ha grupperom i tilknytning til hjemmeområdene sine. Skolens SFO tilbud benyttes av mellom barn. SFO må ha arealer tilpasset lek for aldersgruppen 6 til 10 år. I tillegg må avdelingen ha tilgang til kjøkken Lag og foreninger Otterøy skole er i dag et samlingssted i bygda, Skolen brukes mye både på kveldstid og i helger av øyas lag, foreninger og private arrangement. For samfunnet på Otterøya er det viktig at denne muligheten opprettholdes. Derfor må det legges til rette for at lag og foreninger kan bruke oppvekstsentret videre. 26

27 Andre behov Skolen ønsker å profilere seg på de praktiske estetiske fagene, da spesielt scenekunst av ulike sjangre. Otterøy skole har alltid vært en foregangsskole på dette området tidligere. Skolen mener at kultur kan være en viktig mestringsarena, noe den har gode erfaringer med. I tillegg har skolens ansatte har god kompetanse på disse områdene og vil vektlegge det ved senere tilsettinger. Andre rombehov: 1. Kunst og handverksavdelinga (KH). Det er behov for en egen avdeling for KH. I dette ligger det at det må være rom som muliggjør trepreget opplæring (sløyd), keramikk og tekstilforming. 2. Musikkrom. Skolen har en sterk musikkavdeling i dag med en god del utstyr som brukes mye. Skolen må ha et musikkrom som er godt lydisolert i forhold til de andre rommene på skolen. Rommet må ha plass til 30 elever. 3. Naturfagavdeling. I naturfagundervisningen er elevøvelser en del av opplæringen. Det krever en egen avdeling med det utstyret som en slik opplæring krever. Det er behov for et eget rom som kan ta ca 15 elever som kan holde på med naturfaglige eksperimenter. 4. Gymsal. Gymsal for ca 30 elever slik det er i dag. Det er ønskelig med kjøkken i nærheten av gymsalen 5. Mat og helse. Det skal undervises i mat og helse mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Skolen har ok kjøkken i dag, tilsvarende kjøkken må nyskolen inneholde. 6. Kantine. Det er vel bare et tidsspørsmål for det blir matservering på skolene i Norge. Det vil kreve kjøkken. Skolen har i dag tilbud om kantinemat en dag i uka. Da brukes det kjøkkenet som er, men det er ikke optimalt tilrettelagt for det. Det er ønskelig med egen kantine for elevene. Denne kan om mulig samkjøres med skolekjøkkenet. 7. Amfi. Otterøy skole er en 1-10 skole som er delt i 3 hovedtrinn. Men skolen er en skole, derfor ville det vært flott med et amfi som kunne samlet hele skolen 8. Pauserom for ansatte 9. Kontorarbeidsplasser for ansatte organisert i de 3 teamene, team rom. Hvert team rom må ha plass til min 5 kontorarbeidsplasser. I tillegg vil det i et oppvekstsenter være behov for noen kontorarbeidsplasser for barnehagens ansatte. 10. Svømmehall 11. Oppvekstsenters uteområde skal stimulere til lek og opplæring. Det kan til en viss grad være noe samdrift, men barnehagen må ha eget skjermet uteområde 27

28 Vedlegg 3 Menneskelige konsekvenser for flytting av ungdomstrinnet fra Otterøya til byen. Uttalelser fra: 1. Elevråd ved Otterøy skole (kontaktlærer Sissel Brattøy) 1.1 Det vi tror er at når en går over fra ungdomsskole til videregående er det enklere å bytte, for da går jo mange venner i byen og har fritidsaktiviteter der og sånn. Men når man går fra barneskole til ungdomsskole er det mer å tilpasse seg etter. Fra 7. klasse til ungdomsskolen blir en veldig stor omstilling, med mye nytt! Større miljø, karakterene blir mer skremmende og også det å framføre noe foran et større publikum. For på Otterøya blomstrer jo talentene! 1.2 Og hvis ungdomsskolen flyttes så mister man forbilder for dem som går på småtrinnet og mellomtrinnet. Det å ha noen å se opp til får jo faktisk elever til å finne ut hva de vil og hvem de vil være. 1.3 Det er godt samhold på skolen og i bygda i og med at vi har ungdomsskole her også, og vi lærer å ta vare på hverandre. De største tar ansvar for de minste på turdager, aktivitetsdager og sånt. Nå de største går på ungdomsskolen klarer de det bedre enn det yngre elever vil gjøre. Ungdomsskolen er forbilder for de minste elevene, for mellomtrinnet også. Ungdomstrinnet kan bli gode forbilder for barnehageungene. 1.4 Det er bra for bygda at vi har ungdomsskolen her. Hvis vi mister ungdomsskolen, vil flere lærere miste jobben på Otterøya. De må få jobb i byen da. Aldersheimen mister besøk fra ungdomsskolen med konserter og sånt. Og folk vil ikke flytte hit mer når det ikke er ungdomsskole her. 1.5 Vi tror det er tøffere ungdomsmiljø i byen, vanskeligere å bli akseptert, og mer mobbing i byen enn her. Kanskje blir det mer mobbing på skolen hvis ungdomsskolen drar, og de minste ikke lenger har de største å se opp til. Det er jo omtrent ikke mobbing på Otterøya! 1.6 Hvis vi skal ta buss til byen, vil det bli veldig lang skoledag på oss, og vanskelig å få tid til både fritidsaktiviteter og lekser. For den som bor på Fosslandsosen vil vi være borte fra halv åtte til tre. De som bor på Skorstad eller Aglen vil bruke mye lengre tid enn det på bussen, kanskje mer enn tre timer hver dag. 1.7 Vi tror det er bedre læring utpå her, fordi vi er færre i klassene, så alle får bedre hjelp av læreren. Vi tør jo mer å spørre om hjelp også, når vi ikke er så mange i klassene. De får mye mindre hjelp fra lærerne i store klasser i byen. 2. FAU, Otterøy skole og foreldrerepresentanter i Otterøy bhg: De største og viktigste menneskelige konsekvensene blir det selvsagt for de ungdommene som faktisk må flytte skole. Men ikke bare for dem, men det vil også få ringvirkninger for familien og omgangskretsen for elevene. 28

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Skolebygg og pedagogikk

Skolebygg og pedagogikk Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1. Hovedmål for skoleutbygging: skolekapasiteten i kommunen skal være slik at alle klasser har sitt eget klasseareal, og alle elever

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

HÅNDBOK for SFO i Sande kommune

HÅNDBOK for SFO i Sande kommune HÅNDBOK for SFO i Sande kommune Sist oppdatert 16.03.2011 INNHOLD Side 1. INNLEDNING 2 2. VISJON 2 3. MÅL 2 4. HVA KJENNETEGNER SFO I SANDE KOMMUNE 2 5. EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE 4 6. INNHOLD I SFO 4

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. Fleksibelt skolebygg - fra klasser til trinn. Presentasjon for Formannskapet 21.01.09 Fleksible skolebygg Verdal kommune har vedtatt at kommunen skal

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-6 Messenlia skoles satsingsområder 7 Plan for skolevurdering 7-11 Organisering

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage.

Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage. Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage. Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettarbeid for økonomiplanperioden 2015 2018 er det fra Høyre

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

En skole i livet. Skolen er ikke livet og livet innretter seg ikke etter skolen. Det er skolen som må innrette seg etter livet.

En skole i livet. Skolen er ikke livet og livet innretter seg ikke etter skolen. Det er skolen som må innrette seg etter livet. Skolen er ikke livet og livet innretter seg ikke etter skolen. Det er skolen som må innrette seg etter livet. Karen Blixen Dersom Froland kommune skal kunne bestå som selvstendig enhet i fremtiden, må

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Velkommen til Sandvollan skole

Velkommen til Sandvollan skole Inderøy kommune Sandvollan skole og barnehage Vår dato Saksbehandler Thomas Herstad, 74124161 Vår referanse Deres referanse Velkommen til Sandvollan skole Kunnskap: Vennskap: Glede: Vi vil ha en skole

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport. Kommunalt FAU v/stine L. Bjerklund, Skjelfossveien 57, 1827 Hobøl Mob 90572523 e- post: stine@bjerklund.com Hobøl kommune Hobøl, 10.april 2014 Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

HØRINGSNOTAT - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I RØROS KOMMUNE

HØRINGSNOTAT - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I RØROS KOMMUNE RØROS KOMMUNE OPPVEKSTETATEN HØRINGSNOTAT - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I RØROS KOMMUNE Innhold: 1. Innledning og bakgrunn 2. Lovgrunnlag og saksbehandling 3. Elevtallsutvikling 4. Alt. skolestruktur ulemper/fordeler

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Utforming av bygg for variasjon SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Espen Storstrand SFO-leder, Eidsvåg skole, Bergen kommune Lærer, Kalvatræet skole, Bergen kommune Undervisningsinspektør, Kalvatræet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Averøy kommune Rådmann

Averøy kommune Rådmann Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkiv: B12 &32 Arkivsak: 13/1186-18 Tittel: SP - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR - UTREDNING Formannskapets

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Østensjøstandard. Østensjø Skole. Oslo kommune Utdanningsetaten

Østensjøstandard. Østensjø Skole. Oslo kommune Utdanningsetaten Østensjøstandard Østensjø Skole Oslo kommune Utdanningsetaten FORORD Kjære foresatte ved Østensjø skole. Samarbeidet mellom hjem og skole er helt nødvendig for å skape gode læringsvilkår for den enkelte

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Revidert høst 2014 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke

Detaljer

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

KOMPETANSE i barnehage. Ingunn Brønstad

KOMPETANSE i barnehage. Ingunn Brønstad KOMPETANSE i barnehage Ingunn Brønstad Litt historikk 2000-2013: 1-2 åringer økt 42% 3-5 år økt: 17% Toddlerkultur før og nå Barnehage før «Alle kan jobbe i barnehage» «Jeg tar meg et hvileår» «Det er

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Samarbeidsutvalget, Grødem skole

Samarbeidsutvalget, Grødem skole Type møte MØTEINNKALLING Samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/ klokke Onsdag 01.04.09 kl. 18. 19.30 Personer Forfall Referent Leder SU : Kristine Enger poltisk repr. FAU: Linda Abrahamsen, Kathrine Edland

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO RAKKESTAD KOMMUNE Rammeplan for skolefritidsordningen Saksnr. 14/1032 Jorunalnr. 15257/14 Arkiv A20 Dato 26.11.2014 Vedtatt i Kultur og oppvekstutvalget 09.09.2014 - sak 15/14 Et sted der barna gjerne

Detaljer

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Britt Eva Fløisbonn, rektor Sveinung Austefjord, trinnleder Rebecca & Thea, YouMe elever Hege Westbye, sosiallærer Østersund ungdomsskole Organisasjonskart

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

14-15 YTTERØY SKOLE V I R K S O M H E T S P L A N. Oppdatert: 04.08.2014/erho. Virksomhetsplan 2014 2015 1

14-15 YTTERØY SKOLE V I R K S O M H E T S P L A N. Oppdatert: 04.08.2014/erho. Virksomhetsplan 2014 2015 1 V I R K S O M H E T S P L A N 14-15 YTTERØY SKOLE Oppdatert: 04.08.2014/erho Virksomhetsplan 2014 2015 1 Presentasjon av skolen Ytterøy skole er en 1 10-skole med 58 elever. Skolen ligger i Levanger kommune,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende skoleområder i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2009/2510 - /B12 Saksordfører:

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole 2010-2011 Visjon: Hovedmål: - oppvekstarena for framtida Skolen skal arbeide etter mål og retningslinjer gitt i sentrale og kommunale planer. Skolen skal

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer