TILLEGGSAKLISTE - Samferdselsutvalet

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE TILLEGGSAKLISTE - Samferdselsutvalet Saknr. Arkivsak Saktittel 92/ Høyringsuttale - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg / Handlingsprogram og plan- og byggeprogram for fylkesvegane 2

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 92/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet Fylkestinget Høyringsuttale - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 3

3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 8.T73 Saksh. Ådlandsvik, Lise Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato HØYRINGSUTTALE - NASJONAL TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET PÅ VEG SAMANDRAG Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er utarbeida av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, 18 fylkeskommunar og sju storbykommunar. Planen byggjer på Nasjonal transportplan (NTP) Planen viser utfordringar og aktuelle tiltak som vil bli gjennomført i planperioden. Hovudsiktemålet bak tiltaka er at talet på drepne og hardt skadde skal halverast innan 2024, samanlikna med gjennomsnittet for åra , jf NTP. Dette inneber at det i 2024 maksimalt skal vere 500 drepne og hardt skadde i vegtrafikken. Nullvisjonen ligg fast. Tiltaka skal fyrst og fremst rettast inn mot dei alvorlegaste ulykkene. Tiltaksplanen inneheldt også ein omfattande omtale av alle fylkeskommunane (del III), og fylkeskommunane er i høyringsbrevet bedt om særleg å ha fokus på denne delen. At fylkeskommunane no har fått så mykje omtale i denne planen er nytt frå førre planperiode. 4

4 FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget stiller seg bak hovudprioriteringane i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Etappemålet for Hordaland om maksimalt 47 drepne og hardt skadde i 2024 krev at fokuset på tiltak som vert sett i verk vert retta inn mot dei alvorlegaste ulykkene. Fylkestinget stiller seg bak dette. 3. Fylkestinget viser til vedtak om oppretting av Fylkestrafikksikringsutval (FTU) i Hordaland, og ber om at dette vert arbeidd inn i endeleg versjon av nasjonal tiltaksplan. Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel Vedlegg: Høyringsbrev av Høyringsutkast Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

5 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er utarbeida av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, 18 fylkeskommunar og sju storbykommunar. Planen byggjer på Nasjonal transportplan (NTP) Planen viser utfordringar og aktuelle tiltak som vil bli gjennomført i planperioden. Hovudsiktemålet bak tiltaka er at talet på drepne og hardt skadde skal halverast innan 2024, samanlikna med gjennomsnittet for åra , jf NTP. Dette inneber at det i 2024 maksimalt skal vere 500 drepne og hardt skadde i vegtrafikken. Nullvisjonen ligg fast. Tiltaka skal fyrst og fremst rettast inn mot dei alvorlegaste ulykkene. Tiltaksplanen inneheldt også ein omfattande omtale av alle fylkeskommunane (del III), og fylkeskommunane er i høyringsbrevet bedt om særleg å ha fokus på denne delen. At fylkeskommunane no har fått så mykje omtale i denne planen er nytt frå førre planperiode. Utdrag frå tiltaksplanen Målkurve, tiltaksmål og ulykkesbilete Figuren under viser den omtalte målkurva for heile landet. Etappemålet er ambisiøst og føreset ein målretta innsats frå alle aktørane i trafikksikringsarbeidet. At målsetjinga er ambisiøst forstår ein mellom anna ved at ein ønskjer ei halvering av antal drepne og hardt skadde, samstundes som det er venta stor trafikkvekst dei kommande åra. Utvikling i antall drepte og hardt skadde registrert situasjon og mål for utviklingen fram til Tiltaksplanen viser eit sett av ulike tilstandsmål med ei tiltaksutvikling fram til Dersom desse måla vert nådd innan 2018 vil ein vere på god veg til å nå etappemålet innan 2024, jf over. Tilstandsmåla rettar seg inn mot: Bilbelte og sikringsutstyr for born i bil Bruk av sikringsutstyr for gåande og syklande (refleks, sykkelhjelm) Omfanget av ruspåverka køyring Respekt for fartsgrenser 6

6 Køyretøyparken (periodisk kontroll) Vegnettet Når det gjeld ulykkesstatistikken for landet sett under eitt, så er det møte- og utforkøyringsulykker, saman med påkøyrsel av fotgjengarar som er hyppigast av dei alvorlege ulykkene. Dette er det same som ulykkesbilete for Hordaland viser. Fokuset på etappemålet, og med det ein reduksjon i talet på drepne og hardt skadde i trafikken, fører med seg at tilstandsmåla er knytt til det som fører til dei alvorlegaste ulukkene. I tiltaksplanen (side 14) heiter det mellom anna: Det er lagt vekt på at målene skal være realistiske, gitt rammene for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden Det betyr at vi kan forvente at tilstandsmålene for 2018 blir nådd dersom innsatsen beskrevet i tiltaksplanen blir gjennomført som forutsatt. Videre forventes at dersom alle tilstandsmålene blir nådd, vil tallet på drepte og hardt skadde reduseres tilstrekkelig til at vi får en stø kurs mot oppfyllelse av etappemålet i NTP om maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen Ved å ha fokus på utvalde tilstandsmål, og med det utvalde tiltak, så er det naturleg nok nokre type ulukker og tiltak knytt til desse som ikkje får like høg prioritet. Årsaka til dette ligg i at dette er ulykker med lettare skader. Dei nasjonale aktørane sitt trafikksikringsarbeid Trygg Trafikk, Politiet og Statens vegvesen er dei tre mest sentrale aktørane på nasjonalt nivå. Dei trafikantretta tiltak er retta mot alle aldersgrupper, men det er særleg born, unge og eldre trafikantar som er sett i fokus, saman med tiltak retta inn mot fart, rus og straff/sanksjonar (Vegtrafikklovens 34). Tiltaka på veg er nært knytt til det ulykkesbilete viser, - nemleg møte- og utforkøyringsulykker, samt ulykker med mjuke trafikantar. Vidare har tiltaksplanen løfta opp arbeidet på kommunalt nivå, og prosjektet Trafikksikre kommunar, jf Trygg Trafikk. Fylkeskommunane sine eigne prioriteringar i trafikksikringsarbeidet (del III) om Hordaland Ulykkesstatistikken viser at Hordaland ikkje har like kraftig reduksjon i drepne og hardt skadde som for landet samla. I Hordaland har reduksjonen vore på 19% versus 37 % for heile landet når ein samanliknar perioden med Eit anna avvik frå landet totalt sett finn vi når vi ser at talet på drepne og hardt skadde er større på riksvegnettet enn på fylkesvegnettet. Ulykkesstatistikken for viser viktige trekk ved ulykkesbilete i Hordaland: Hordaland er det fylket i Noreg som har flest drepne og hardt skadde i vegtrafikkulykker, med rundt 9 prosent av det samla antalet. 37 prosent av alle drepne eller hardt skadde i Hordaland vart drepne eller hardt skadd i møteulykker. Hordaland er blant fylka i landet med høgast andel møteulykker. 34 prosent av alle drepne og hardt skadde blir drepne eller hardt skadd på vegar innanfor tettbygd strøk (fartsgrense 50 km/t eller lågare). Dette inneber at Hordaland er blant fylka der andelen alvorlege ulykker innanfor tettbygd strøk er høgast. 7

7 Det nasjonale etappemålet er brote ned til fylkesvise målkurvar, slik at kvart fylke har si målkurve. Under viser målkurva for Hordaland: Figur 12.1 Drepne og hardt skadde i Hordaland Utvikling og målkurve for Detaljane om trafikksikringsarbeidet i Hordaland kjem fram av Handlingsplan for trafikksikring for Hordaland som no er ute på høyring. Det som kjem fram av omtalen om Hordaland i den nasjonale tiltaksplanen samsvarer med denne, forutan når det gjeld organiseringa av trafikksikringsarbeidet. Dette følgjer av sak i fylkesutvalet den der det vart gjort følgjande vedtak: Fylkeskommunen sitt trafikksikringsarbeid skal organiserast som eit FTU samansett av fem politiske valde representantar og konsultative representantar frå aktuelle fagetatar. Fylkesrådmannen sine kommentarar Som nemnd så har Hordaland dei same utfordringane når det gjeld alvorlege ulykker som landet sett under eitt. På den måten følgjer fylket den nasjonale trenden, og med det er også trafikksikringstiltaka som nasjonalt sett vert løfta fram i denne tiltaksplanen svært relevante for trafikksikringsarbeidet her i fylket. Ut frå dette ser fylkesrådmannen det som særleg positivt at fleire av tiltaka i planen vil rette seg mot fart, bilbeltebruk, samspel på vegen og distraksjonar. At desse kampanjetiltaka er lagt til Statens vegvesen og Trygg Trafikk å utarbeide vidare er avgjerande med tanke på omfang og utbreiing. I og med at fylkeskommunen har tett dialog med begge desse to nasjonale aktørar så ser fylkesrådmannen det som naturleg at arbeidet med desse kampanjetiltaka vil kunne gjennomførast i samarbeid med fylkeskommunen, slik også Hordaland sin handlingsplanen for trafikksikring legg opp til. Fylkesrådmannen stiller seg bak prioriteringane i tiltaksplanen, og meiner det er eit viktig grep å ha fokus på tiltak retta inn mot møte- og utforkøyringsulukkene, samt ulukker med påkøyrsel av fotgjengarar. Dette fordi det er desse tre ulukkestypane som i størst grad fører til drepne og hardt skadde i trafikken. I Hordaland sin handlingsplan for trafikksikring er det også lagt vekt på tiltak retta mot sanksjonar og straff, jf Vegtrafikkloven 34, samt å utvikle prosjektet Trafikksikker kommune. Fylkesrådmannen merker seg at den nasjonale tiltaksplanen trekkjer fram begge desse tiltaka. I arbeidet som no skal setjast i gang i Hordaland omkring dette, så ser fylkesrådmannen det som viktig at dei nasjonale aktørane har same målsetjing. Fylkesrådmannen vil i sine sluttkommentarar også gjere merksam på at Hordaland no har oppretta eit fylkestrafikksikringsutval (FTU) i Hordaland. Av dette følgjer at omtalen av organiseringa av trafikksikringsarbeidet i Hordaland må endrast, jf side 190 i tiltaksplanen. 8

8 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 93/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet Fylkestinget Handlingsprogram og plan- og byggeprogram for fylkesvegane Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 9

9 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 810 Saksh. Johansen, Helge Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato HANDLINGSPROGRAM OG PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR FYLKESVEGANE SAMANDRAG Fylkesrådmannen legg med dette fram tre program til handsaming: 1. Plan- og byggeprogram for 2014 i Hordaland (utanom Bergen) 2. Handlingsprogram (Bergensprogrammet) 3. Plan- og byggeprogram 2014 (Bergensprogrammet) Fylkesrådmannen viser til sak som om forslag til budsjett for 2014 og økonomiplanen for Saka vert politisk handsama i fylkestinget den 10. og 11. desember Det vert dessutan vist til gjeldande handlingsprogram for fylkesvegnettet ( ). Denne saka tar for seg prioritering innafor programområda. Den totale ramma for fylkesvegane er handsama i budsjettsaka. Som tidlegare år er dei strekningsvise prosjekta på fylkesvegnettet presentert i budsjettsaka. Fylkesrådmannen viser difor til denne for nærare beskriving og prioritering av dei einskilde prosjekta. Tilsvarande vil det bli lagt fram eige sak om rassikring som vert politisk handsama i fylkestinget 10. og 11. desember. I tråd med budsjettpraksis er det lagt til grunn ei prisstigning på 3 prosent. Nye regler om 25 % mva til vegformål er innbakt i saka. Fylkesrådmannen legg fram forslag om 262,4 mill kr til programområda i Bergensprogrammet, og 80,2 mill kr til programområda i resten av Hordaland. 10

10 Bergen bystyre vil handsama plan- og byggeprogram for Bergen (Bergensprogrammet) parallelt med Hordaland fylkeskommune. Byrådet innstiller til bystyret om å gje sin tilslutning til det framlagte plan- og byggeprogram. I byrådssaka er det innstilt på at Hjellestadvegen skal framskundast til 2014, mot at andre prosjekt blir skjøve ut i tid. Fylkesrådmannen tilrår at det for 2014 blir sett av budsjettmidlar til grunnerverv og til naudsynt prosjekt- og planarbeid, slik at Hjellestadvegen kan være klar til byggestart i FORSLAG TIL INNSTILLING 1 Fylkestinget vedtek plan- og byggeprogrammet 2014 for Hordaland (utanom Bergen) 2 Fylkestinget vedtek Handlingsprogram for Bergensprogrammet 3 Fylkestinget vedtek plan- og byggeprogrammet 2014 for Bergensprogrammet Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel Vedlegg: 1. Plan- og byggeprogram for 2014 i Hordaland (utanom Bergen) 2. Handlingsprogram (Bergensprogrammet) 3. Vedlegg til handlingsprogram (Bergensprogrammet) 4. Plan- og byggeprogram for 2014 i Bergen (Bergensprogrammet) 5. Byrådssak 269/13 Bergensprogrammet 11

11 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Fylkesrådmannen legg med dette fram tre program til handsaming: 1 Plan- og byggeprogram for 2014 i Hordaland (utanom Bergen) 2 Handlingsprogram (Bergensprogrammet) 3 Plan- og byggeprogram 2014 (Bergensprogrammet) Fylkesrådmannen har lagt fram forslag til budsjett for 2014 og økonomiplanen for Saka vert politisk handsama i fylkestinget den 10. og 11. desember Budsjettarbeidet i avdelingane har teke utgangspunkt i fylkestinget sitt vedtak om førebels økonomiske rammer som vart handsama i juni i år. Denne saka tar for seg prioritering innafor programområda. Den totale ramma for fylkesvegane er handsama i budsjettsaka. Som tidlegare år er dei strekningsvise prosjekta på fylkesvegnettet presentert i budsjettsaka. Fylkesrådmannen viser difor til denne for nærare beskriving og prioritering av dei einskilde prosjekta. Fylkesrådmannen viser til at det vil bli lagt fram ei eige sak om rassikring samtidig med budsjettsaka og denne saka, og viser til denne om forslag til prioritering av rassikringsmidlar for I tråd med budsjettpraksis er det lagt til grunn ei prisstigning på 3 prosent. Nye regler om 25 % mva til vegformål er innbakt i saka. I omtala av prosjekta og programområda må det takast høgde for at nye regler for mva utgjer en del av endringa. Bergen bystyre vil handsama plan- og byggeprogram for Bergen (Bergensprogrammet) parallelt med Hordaland fylkeskommune. Byrådet innstiller til komitè og bystyre om å gi sin tilslutning til det framlagte plan- og byggeprogram. Ny informasjon som kjem til om den politiske handsaminga av saka i Bergen kommune vil bli vedlagt saka etter kvart. I byrådssaka er det innstilt på at Hjellestadvegen skal framskundast til Fylkesrådmannen finn ikkje å kunne tilrå dette, då dette vil bety utsetjing av andre større prosjekt i Bergensprogrammet. 2. Plan- og byggeprogram 2014 med handlingsprogrammet (Bergensprogrammet) Plan- og byggeprogrammet har vore utarbeidt administrativt i dei ulike faggruppene og er endeleg godkjent av styringsgruppa i Bergensprogrammet. Det er også utarbeidet eit 4-årig handlingsprogram til Bergensprogrammet, for perioden Økonomien i Bergensprogrammet gir ikkje rom for å starta opp nye prosjekt innafor programområda, utover dei som allereie er starta opp eller som har vore handsama politisk og dertil har politisk vedtak om oppstart. Dei store prosjekta er avklart gjennom budsjettprosessen og fylkesrådmannen sitt framlegg til budsjett som blir handsama i budsjettsaka i desember. Denne saka omhandlar forslag til fordeling på programområda. Søknad om vidareføring av Bergensprogrammet vart endeleg godkjent av Stortinget før sommarferien. Det er som tidlegare meldt ikkje lagt opp til eit større bidrag av bompengar enn tidlegare ordning. Det er i søknaden lagt opp til ei auka satsing på programområda i forhold til gjeldande handlingsprogram. Slik saka no er lagt fram blir programområda vesentlig styrka i perioden. 12

12 Plan og byggeprogrammet 2014 (Bergensprogrammet) Forslag til ny ramme til programområda ligg nå på mill kr over 4 år, 261 mill kr i snitt pr. år. Dette er 244 mill kr meir enn føregåande fireårsperiode. Plan- og byggeprogrammet for 2014 er på 262, 4 mill kr i fylkeskommunal løyving. Handlingsprogram viser ei samla økonomisk ramme for programområda i 2014 på 277 mill. kr. Det er har lagt opp til at meirforbruk, dvs. forbruk som overskrider ramma som er løyvd eit år, reduserer løyvinga påfølgjande år. På same måte vert mindreforbruk eit år lagt på ramma påfølgjande året. Prognose pr. september viser meirforbruk på programområda i 2013 på 14,6 mill kr. Dette medfører at den økonomiske ramma på 277 mill kr slik det kjem fram av handlingprogram , vert redusert til 262,4 mill kr. I tillegg kjem fondsmidlar frå bompengefondet med 4,7 mill kr, eksterne midlar med 77 mill kr. Det er i alt 344,1 mill kr totalt til disposisjon til programområda i Fylkesrådmannen sitt forslag til fordeling mellom programområda for 2014 er slik (tal i 1000 kr): Programområde HFK -midlar Eksterne midlar Sum løyving Miljøprosjekter Gang- og sykkelprosjekter Trafikksikringsprosjekter Kollektivprosjekter Planlegging Kommunikasjon Rv 580 Sandslikrysset Sum programområde Gang- og sykkelprosjekter og kollektivprosjekter er dei tyngste programområda med totalt 233,4 mill kr, som utgjer om lag 2/3 delar av budsjettet til programområdetiltak. Dei to områda aukar relativt meir enn dei andre områda. Miljøprosjekter og Trafikksikringsprosjekter har en ganske betydeleg nedgang frå førre år, med 2,9 mill kr i reduksjon for miljø og 6,6 mill kr i reduksjon for trafikksikring. Planlegging aukar med 7 mill kr sett i forhold til 2013, til totalt 40 mill kr. I fjor var det og ein vesentlig styrking av planprogrammet. Dei siste åra har planprogrammet auka frå 11 mill kr i 2012, 22 mill kr i 2013 til nå 40 mill kr i Nytt av året er at det er satt av ein pott til kommunikasjonsarbeid med 3 mill kr. Sandslikrysset står inne som programområdetiltak, då det tidlegare er vedteke at dette tiltaket skal finansierast av ramma for programområda, sjølv om det ikkje er eit tradisjonelt programområdetiltak. Handlingsprogrammet (Bergensprogrammet) I neste handlingsplanperiode frå er det disponibelt mill kr ( i 2014 kr) til programområda. Dette er ein styrking av Bergensprogrammet med om lag 175 mill kr frå førre handlingsplanperiode ( ). Fordelinga mellom programområda samsvarer slik det kjem fram av St.prp. 143S ( ) «Utviding og finansiering av Bergensprogrammet med tredje etappe av Bybanen m.m.». Tabellen viser fordeling mellom programområda i handlingsplanperioden. Det er lagt til grunn 3% prisstigning pr. år. Nytt mva reglement med 25 % på vegtiltak er det og tatt høgde for i tabellen. Tidlegare handlingsplanperiode er tatt med for å visa korleis dette var i førre handlingsplanperiode. (tal i 1000 kr). 13

13 Programområdene Mill kroner %- fordeling Mill kroner %- fordeling Miljø- og sentrumstiltak 120,3 13,8 82 7,9 Gang- og sykkeltiltak 228,4 26, ,4 Trafikksikkerhetstiltak 135,1 15, ,5 Kollektivtiltak 248,4 28, ,5 Planlegging inkl. kommunikasjon , ,4 Andre tiltak 24 2,3 Sum programområde 869, Utganspunkt for fordelinga mellom programområda er gjeldande inndeling mellom programområda og politiske signal og føringar gitt i handsaminga av bompengesøknaden. Framleis er det slik at kollektivtiltak og gang- og sykkeltiltak er dei desidert største programområda. Det er planlagt å bruke 646 mill kr i planperioden, dette utgjer om lag 62 % av tilgjengelige budsjettmidlar. Ein betydelig del av handlingsprogrammet drar med seg bindingar frå tidlegare år. Dette er bindingar frå gjeldande prosjekt som er starta opp i førre periode samt prosjekt som er inne i ei planprosess og andre lovpålagte oppgåver. For perioden totalt utgjer bindingane om lag 185 mill kr i perioden. Gang- og sykkeltiltak er prioritert høgt ut frå eit ønske spesielt frå Bergen kommune om styrking av dette området. Dessutan har ein tatt høgde for bindingar av tidlegare vedtekne prosjekt, blant anna Totlandsvegen der en sikrar fullføring av desse, og nye prosjekt som Hjellestadvegen. Det er i fylkeskommunen si interesse å styrke satsinga på kollektiv. Fullføring av prosjekt som kollektivfelt i Fyllingsdalen tar ein vesentlig del av den økonomiske ramma til kollektiv. Innfartsparkering i Birkelandsskiftet, der arbeidet skal skje parallelt med utbygginga av Bybanen til Flesland flyplass vil og ta ein vesentlig del av kollektivramma. Kostnadane til desse to prosjekta er på over 200 mill kr. Fylkesrådmannen sitt forslag til handlingsprogram for perioden gir ikkje rom for nokre nye prosjekt eller tiltak i den neste fireårsperioden. Innmeldte behov er stort på alle programområdane og handlingsrommet for prioritering er lite. I tillegg er tilhøva slik at kostbare prosjekt bind opp budsjettmidlar over lengre tid enn det som er varsla tidlegare. Dette gjer at prosjekt som Hjellestadvegen blir skjøve fram i tid med oppstart i Tidlegare var det varsla at dette prosjektet skulle starta opp i I byrådssaka er det innstilt på at Hjellestadvegen skal framskundast til 2014, mot at andre prosjekt blir skjøve ut i tid. Fylkesrådmannen tilrår at det for 2014 blir sett av budsjettmidlar til grunnerverv og til naudsynt prosjekt- og planarbeid, slik at Hjellestadvegen kan være klar til byggestart i Plan- og byggeprogram i Hordaland (utanom Bergen) Som tidlegare praksis er Plan- og byggeprogrammet for 2014 utarbeidd i saman med Statens vegvesen. Programområda er i samsvar med det som er lagt fram i handlingsprogrammet for fylkesvegnettet Fylkesrådmannen sitt forslag til fordeling mellom programområda for 2014 er slik (tal i 1000 kr): Programområde HFK - midlar Anna finans. Sum løyving Kollektivtiltak Trafikksikringstiltak Gang- og sykkeltiltak

14 Miljøtiltak Mindre utbetringar/til rådvelde Innløysing av hus/eigedomar Planlegging Sum programområde Det er en vesentlig auke av kollektivtiltak til neste år. I 2013 var denne på 11,5 mill kr og ,75 mill kr, en auke på 36 %. Trafikksikringstiltak er en vesentlig reduksjon frå i fjor med 21, 8 mill kr i år mot 34 mill kr i fjor, ned om lag 36 %. Gang- og sykkel har og en vesentleg reduksjon frå 10,9 mill kr i 2013 til 6,7 mill kr i 2014, ned om lag 38 %. Miljøtiltak er på om lag det same som i fjor. Mindre utbedringar/til rådvelde har en auke frå 11,0 mill kr i fjor til 17, 2 mill kr i Dette er en auke på 57 %. Innløysing av hus/eiegedomer har ein reduksjon til nesten det halve, frå 5 mill kr i 2013 til 3 mill kr i Planlegging har en liten reduksjon frå fjoråret frå 15 mill kr til 13,3 mill kr. Etablering av ny bussterminal i tilknyting til Voss (jernbane)stasjon var opprinneleg inkludert i planog byggeprogrammet for Den nye terminalen er ein del av eit spleiselag der stat og fylkeskommune deler kostnadane 50/50. I Handlingsprogrammet til Nasjonal Transportplan (vert handsama som eiga sak i fylkestinget) er dei statlege midlane plassert sist i perioden, det vil seie frå 2017 og utover. Fylkesrådmannen vil kome attende til fylkeskommunal løyving til ny bussterminal på Voss når endeleg handlingsprogram til NTP vert lagt fram. Fylkesrådmannen foreslår å løyve 58 mill kr til standardhevingstiltak, dette er ein auke på 28 mill kr frå Nytt av året er at det blir gitt 10 mill kr til rebudsjettering til bruk for prosjekt som har hatt løyving tidlegare år. Administrasjonen får frå og med 2014 fullmakt til å omdisponera mellom vedteke prosjekt innafor dei enkelte programområda. Fylkesrådmannen viser til fylkestingsak 48/13 gjeldande sak om endring i fullmaktsreglementet. 15

15

16

17 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til fylkeskommunene og storbykommunene Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og storbykommunene

18 2

19 3 Innhold Forord... 8 Innledning... 9 DEL I Kunnskapsgrunnlag og forutsetninger Visjon, mål og oppfølging Struktur og oppfølging Nullvisjonen Etappemål Tilstandsmål Bruk av tilstandsmål Tilstandsmål som i hovedsak nås ved hjelp av trafikantrettede tiltak Tilstandsmål for kjøretøyparken Tilstandsmål for vegnettet Ulykkesutviklingen og hovedtrekk i ulykkesbildet Historisk utvikling Hovedtrekk i ulykkesbildet Risikofaktorer i dødsulykker Drepte og hardt skadde fordelt på uhellstyper Drepte og hardt skadde fordelt på trafikantgrupper Drepte og hardt skadde fordelt på alder Drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori Sosial ulikhet og kriminalitet Organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet Grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet System for sikkerhetsstyring Ulykkesforståelse og barrierer mot ulykker Håndtering av ulykkesdata Kilder til ulykkesdata Kostnader ved ulykker Internasjonalt arbeid Trafikksikkerhet i et internasjonalt perspektiv Norsk deltagelse i internasjonalt trafikksikkerhetsarbeid DEL II De nasjonale aktørers trafikksikkerhetsarbeid... 46

20 4 1. Trafikantrettede tiltak Trafikantopplæring Barnehage Trafikkopplæring i Kunnskapsløftet Barnetrinnet Ungdomstrinnet Videregående skole Lærerutdanningen Utvikling av føreropplæringen og førerprøven Ungdomstiltak Tiltak rettet mot eldre trafikanter Trafikanttiltak rettet mot MC-førere Tiltak rettet mot innvandrere Tiltak rettet mot yrkessjåfører Kampanjer og informasjon Fartskampanje Bilbeltekampanje og sikring av barn i bil Samspillskampanje Del vegen Kampanje for å motvirke distraksjon Kampanjer for økt sikkerhet for gående og syklende Behov for å vurdere regelverksendringer knyttet til trafikantatferd Trafikkreglene Bruk av sikkerhetsutstyr i bil Elektronisk utstyr Intelligente transportsystemer (ITS) rettet mot trafikanter Kontrolltiltak Kontroll av trafikanter Kontroll med bruk av personlig verneutstyr Fartskontroller Ruskontroller Kriminalitet og kontroll av aggressiv kjøreatferd Kjøre- og hviletidskontroller Kontroll av kjøretøy... 71

21 Kontroll av tunge kjøretøy Kontroll av lette kjøretøy Mer effektive kontroller Tilsyn Straff og sanksjoner Kjøretøytiltak Forskrifter og tekniske krav Tiltak for snøscootere og ATV Intelligente transportsystemer (ITS) i kjøretøy ISA (Intelligent Speed Adaptation) Alkolås Øvrige ITS-tiltak i kjøretøy Tiltak på veg Verktøy for planlegging og prioritering av veginvesteringer Investeringer på riksvegnettet Målrettede investeringer for å forhindre møteulykker Målrettede investeringer for å forhindre alvorlige utforkjøringsulykker Målrettede investeringer for å forhindre påkjørsel av gående og syklende Utbedring av tunneler Miljøtiltak Kollektivtrafikktiltak og universell utforming Drift og vedlikehold Varsling og sikring av arbeid på veg Fartsgrenser Areal- og transportplanlegging Intelligente transportsystemer (ITS) på veg Dynamiske fartsgrenser Fartsgrensepåminnende informasjon Andre ITS-løsninger på veg Skadereduserende tiltak og bedre ulykkesdata Varsling, førstehjelp og behandling E-call Ulykkesdata... 95

22 Bedre registering av ulykker Bedre tilgang på og bruk av ulykkesdata Organisatoriske tiltak Sikkerhetsstyring Trafikksikkerhet i virksomheter Omfang av ulykker og risikofaktorer Trafikksikkerhet i virksomheter Styringssystemer for trafikksikkerhet ISO Trafikksikre kommuner Valg av sikre kjøretøy Øke kunnskapen om viktigheten av valg av sikre kjøretøy Påvirke bilindustrien til å produsere mer sikre og miljøvennlige kjøretøy Stille krav til sikre og miljøvennlige kjøretøy DEL III Fylkesvise omtaler Fylkesomtale for Østfold Fylkesomtale for Akershus Omtale for Oslo Fylkesomtale for Hedmark Fylkesomtale for Oppland Fylkesomtale for Buskerud Fylkesomtale for Vestfold Fylkesomtale for Telemark Fylkesomtale for Aust-Agder Fylkesomtale for Vest-Agder Fylkesomtale for Rogaland Fylkesomtale for Hordaland Fylkesomtale for Sogn og Fjordane Fylkesomtale for Møre og Romsdal Fylkesomtale for Sør-Trøndelag Fylkesomtale for Nord-Trøndelag Fylkesomtale for Nordland Fylkesomtale for Troms Fylkesomtale for Finnmark

23 7 20. Oversikt over organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i fylkeskommunene DEL IV Interesseorganisasjonenes trafikksikkerhetsarbeid ATL Finans Norge Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) MA - rusfri trafikk og livsstil NAF Nei til Frontkollisjoner (NtFk) NHO Transport Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Norsk Motorcykkel Union (NMCU) Norsk transportarbeiderforbund (NTF) Pensjonistforbundet (Pf) Personskadeforbundet LTN (Landsforeningen for trafikkskadde) Skadeforebyggende forum (Skafor) Syklistenes Landsforening Norges Taxiforbund (NT) Yrkestrafikkforbundet (YTF) DEL V Grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden

24 8 Forord Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er utarbeidet av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, 18 fylkeskommuner og syv storbykommuner. Planen bygger på Nasjonal transportplan (NTP) Ambisjonsnivå og prioriteringer i tiltaksplanen er i samsvar med Statens vegvesens handlingsprogram , Strategiplan for politiets trafikktjeneste , Trygg Trafikks strategiplan , fylkeskommunenes planer for prioritering innenfor trafikksikkerhetsarbeidet og de syv storbykommunenes trafikksikkerhetsplaner. I forhold til tidligere planer (Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg og ) er nå alle 18 fylkeskommunene og syv storbykommuner med som hovedaktører. Formålet med planen er å vise hvilke utfordringer vi står overfor og hvilke tiltak som vil bli gjennomført i planperiode for å sikre at vi har stø kurs mot etappemålet i NTP, som innebærer at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra om lag 1000 per år til maksimalt 500 innen Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av: Sigurd Løtveit, Vegdirektoratet (leder) Bjørg Hilde Herfindal, samferdselssjef Telemark fylkeskommune Elin Horntvedt Gullbrå, Bergen kommune Tov Svalastog, Utrykningspolitiet Tone Figenschou Sandvik, Helsedirektoratet Frode Midtgård, Utdanningsdirektoratet Tori Grytli, Trygg Trafikk Yngvild Munch-Olsen, Vegdirektoratet Bjørn Skoglund, Vegdirektoratet Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av: Guro Ranes, Vegdirektoratet (leder) Arild Eielsen, fylkesrådmann Aust-Agder fylkeskommune Finn Harald Amundsen, Vegdirektoratet Jan Guttormsen, Politidirektoratet Tone Figenschou Sandvik, Helsedirektoratet Kari Sandberg, Trygg Trafikk (erstattet av Tori Grytli og deretter Jan Johansen)

25 9 Innledning Regjeringens mål og satsingsområder i trafikksikkerhetsarbeidet ble presentert i Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan (NTP). Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsatt bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Det er også satt et etappemål som viser hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Ambisjonen er at antall drepte og hardt skadde i trafikken skal halveres innen 2024, sammenliknet med gjennomsnittet for årene Det betyr at det i 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. I stortingsmeldingen om NTP vises det til omtalen av mål og viktige satsingsområder i trafikksikkerhetsarbeidet. Videre står det at: «Med dette som utgangspunkt vil hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet utarbeide en revidert tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Tiltaksplanen vil gi en samlet framstilling av hvordan aktørene skal bidra til en utvikling som støtter opp under det ambisiøse etappemålet for trafikksikkerhet.» Dette er fjerde gang det utarbeides en fireårig plan for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Tiltaksplanen for består av fem deler. Del I omhandler mål for trafikksikkerhetsarbeidet, samt bakgrunnsinformasjon om ulykkessituasjonen og om organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet. Del II gir en omtale av de nasjonale aktørenes trafikksikkerhetsarbeid. Hovedvekten gjelder arbeidet til politiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen, samt innenfor skoleverket og helsesektoren. I tillegg til en tekstlig omtale av innsats som forutsettes gjennomført i perioden , er det valgt ut 113 ulike tiltak som vil være gjenstand for særlig oppfølging. Fylkeskommunene og kommunene har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Dette er synliggjort i de fylkesvise omtalene i del III. Det nasjonale etappemålet er brutt ned til fylkesvise målkurver. I tillegg inngår blant annet tekstlige innspill fra fylkeskommunene og fra syv storbykommuner. Mange interesseorganisasjoner gjør en betydelig innsats for å bedre trafikksikkerheten. Del IV gir en omtale av 16 ulike interesseorganisasjoner sitt trafikksikkerhetsarbeid. Ved utgangen av planperioden vil det fortsatt gjenstå store utfordringer i trafikksikkerhetsarbeidet. I del V er det sett nærmere på hvilke grep vi bør forberede med tanke på innsats i perioden (Del V inngår ikke i dette høringsutkastet) Ambisjonsnivå og prioriteringer i tiltaksplanen er i samsvar med de ulike aktørenes interne styringsdokumenter. Dette gjelder i første rekke: Statens vegvesens handlingsprogram og interne tiltaksplaner for trafikant- og kjøretøyområdet og for ITS. Strategiplan for politiets trafikktjeneste Trygg Trafikk sin strategiplan for

26 10 Fylkeskommunale styringsdokumenter (for eksempel handlingsprogram for fylkesvegnettet og fylkeskommunale trafikksikkerhetsplaner) Kommunale trafikksikkerhetsplaner for de syv storbykommunene På en del områder har vi likevel funnet det nødvendig å gi en mer detaljert beskrivelse av prioriterte tiltak enn det som er gitt i etatenes interne planer. Dette gjelder i hovedsak tiltak som kan gjennomføres uavhengig av nivået på den økonomiske rammen.

27 DEL I Kunnskapsgrunnlag og forutsetninger 11

28 12 1. Visjon, mål og oppfølging 1.1 Struktur og oppfølging Tiltaksplanen er bygd opp rundt en struktur bestående av fire nivåer: Nullvisjonen - En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Se kapittel 1.2 i del I. Etappemål - Det skal maksimalt være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Etappemålet er hentet fra Nasjonal transportplan for , og viser Stortingets ambisjonsnivå for hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Se kapittel 1.3 i del I. Tilstandsmål - I tiltaksplanen er det satt ulike mål for tilstander med hensyn til trafikantatferd, kjøretøyparken og vegnettet. Målene gjelder for Ambisjonsnivået er satt slik at dersom målene nås, kan vi forvente å være i god rute i forhold til etappemålet for Tilstandsmålene er omtalt i kapittel 1.4 i del I. Tiltak - De aller fleste av tiltakene som er beskrevet i del II (nasjonale aktører), del III (fylkeskommuner og kommuner) og del IV (interesseorganisasjoner) vil bidra til oppnåelse av ett eller flere av tilstandsmålene. Tiltaksplanen gir en samlet beskrivelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres i perioden. Dette gjelder både videreføring av pågående trafikksikkerhetsarbeid og gjennomføring av nye tiltak. Enkelte tiltak er konkretisert med hensyn til gjennomføring og ambisjonsnivå, og er angitt som «oppfølgingstiltak». Tiltaksplanen vil bli fulgt opp gjennom årlige rapporter til Samferdselsdepartementet. I disse vil det bli vist hvordan vi ligger an i forhold til etappemålet og tilstandsmålene. I rapportene etter år 2 og 4 vil det i tillegg bli gitt en status med hensyn til gjennomføring av oppfølgingstiltakene. 1.2 Nullvisjonen I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan (NTP) vedtok Stortinget «en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade». Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 ( ) NTP ble det besluttet at nullvisjonens ordlyd skulle endres, fra en visjon om ingen drepte og ingen varig skadde til en visjon om ingen drepte og ingen hardt skadde. Endringen har sammenheng med at «varig skadd» ikke er et begrep i ulykkesstatistikken, mens tallet på «hardt skadde» kan hentes fra Statistisk sentralbyrås offisielle statistikk over vegtrafikkulykker. Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål, og skal være noe å strekke seg etter. Den forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i vegsystemet.

29 13 Nullvisjonens tre grunnpilarer Etikk Ett hvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi kan ikke akseptere at et stort antall mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken hvert år. Vitenskapelighet Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte dem mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar Trafikantene, myndighetene og andre som kan påvirke trafikksikkerheten, har et delt ansvar. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Kjøretøyprodusentene har ansvar for å utvikle og produsere trafikksikre kjøretøy. Andre aktører, som for eksempel politiet og ulike interesseorganisasjoner, har ansvar for å tilrettelegge for å bidra til at trafikksikkerheten blir best mulig. Faktaboks 1 Nullvisjonens tre grunnpilarer 1.3 Etappemål Gjennom Stortingets behandling av NTP ble det for første gang fastsatt et politisk forankret etappemål for reduksjon i drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Ambisjonen var at antallet skulle reduseres fra et antatt utgangsnivå lik 1150 drepte og hardt skadde i 2010 til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i Figur 1.1 viser at utviklingen i drepte og hardt skadde har vært svært positiv. Spesielt gjelder dette perioden I 2012 var vi allerede nede i 844 drepte og hardt skadde, og et mål om maksimalt 775 drepte og hardt skadde innen 2020 framstår ikke lenger som spesielt ambisiøst. Ved Stortingets behandling av NTP ble det besluttet at etappemålet skulle justeres, til at det innen 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Dette innebærer en halvering sammenliknet med gjennomsnittet for årene Målet for 2020 justeres fra 775 til maksimalt 600 drepte og hardt skadde. Basert på en trendframskriving av utviklingen de siste ti årene, antar vi at tallet på drepte og hardt skadde i 2014 mest sannsynlig vil ligge på rundt 840. Dette er utgangspunktet for målkurven i figur 1.1.

30 Antall drepte og hardt skadde Registrert antall drepte og hardt skadde Målkurve i NTP Figur 1.1 Utvikling i antall drepte og hardt skadde registrert situasjon og mål for utviklingen fram til 2024 Målkurven viser Stortingets ambisjon for hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Etappemålet er ambisiøst og forutsetter en målrettet innsats fra alle aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. I delkapittel 1 i de fylkesvise omtalene i del III er den nasjonale målkurven i figur 1.1 brutt ned på det enkelte fylket. 1.4 Tilstandsmål Bruk av tilstandsmål Det er utviklet ulike indikatorer for å følge tilstanden innenfor henholdsvis trafikantatferd, kjøretøyparken og veginfrastrukturen. I kapitlene vises mål for tilstandsutviklingen fram til De fleste av indikatorene ble også brukt i arbeidet med å følge opp tiltaksplanen for , og for disse er målene sett opp mot den historiske tilstandsutviklingen. Det er lagt vekt på at målene skal være realistiske, gitt rammene for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden Det betyr at vi kan forvente at tilstandsmålene for 2018 blir nådd dersom innsatsen beskrevet i tiltaksplanens del II, III og IV blir gjennomført som forutsatt. Videre forventes at dersom alle tilstandsmålene blir nådd, vil tallet på drepte og hardt skadde reduseres tilstrekkelig til at vi får en stø kurs mot oppfyllelse av etappemålet i NTP om maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen Det er likevel viktig å presisere at sammenhengen mellom tiltaksomfang, tilstandsendring og endring i antall drepte og hardt skadde i mange tilfeller er svært

31 15 mangelfullt dokumentert. Fastsettelse av tilstandsmål for 2018 er derfor basert på en blanding av beregninger og fagligg skjønn. (Det vil bli arbeidet videre med ambisjonsnivået når det gjelder tilstandsmålene. Ambisjonsnivåene vil bli sett i sammenheng med beregninger av hvilke endringer i antall drepte og hardt skadde vi kan forvente oss som følge av de ulike tilstandsendringene. Ambisjonsnivåene vil også bli sett i forhold til hvilke tiltak som vil kunne gjennomføres.) Tilstandsmåll som i hovedsak nås ved hjelp av trafikantrettede tiltak Bruk av bilbelte og sikkerhetsutstyr for barn i bil Innen 2018 skal: ,0 prosent av alle førere og passasjerer i lettee biler innenfor tettbygd strøk bruke bilbelte 96,5 prosent av alle førere og passasjerer i lettee biler utenfor tettbygd strøk bruke bilbelte 80,0 prosent av alle førere av tunge kjøretøy bruke bilbelte 60,0 prosent av alle barn i alderen 1 3 år være sikret bakovervendt i bil (Det arbeides i tillegg med en indikator som gjelder andel barn som er feilsikret). Figur 1.2 Bilbeltebruk i lette kjøretøy registrert tilstand og mål Bruk av bilbelte bidrar vesentlig til å redusere skadeomfanget ved en ulykke. Ved bruk av bilbelte i forsete i personbiler reduseres risikoen for å bli drept med om lag 50 prosent og risikoen for å bli

32 16 hardt skadd med om lag 30 prosent. Tilsvarende reduserer bruk av bilbelte i baksete risikoen for å bli drept med 18 prosent og risikoen for å bli hardt skadd med 11 prosent 1. Figur 1.2 viser utvikling i bilbeltebruk, basert på Statens vegvesens årlige bilbeltetellinger. Registreringen gjelder lette kjøretøyer, eksklusive drosje. Resultatene innbefatter både førere og passasjerer. Bilbeltebruken blant baksetepassasjerer inngår ikke lenger i Statens vegvesens tilstandsundersøkelser, men det er i de oppgitte resultatene forutsatt et antatt nivå basert på tidligere undersøkelser. I tiltaksplanen for ble det satt som mål at bilbeltebruken i 2014 skulle øke til minimum 92,0 prosent innenfor tettbygd strøk og til minimum 95,0 prosent utenfor tettbygd strøk. Tilstandsundersøkelsen for 2012 viser at målet for 2014 allerede er nådd innenfor tettbygd strøk. Jo høyere bilbeltebruk, desto mer krevende blir det å oppnå en ytterligere økning. For å nå målene for 2018 om 95,0 prosent bilbeltebruk innenfor tettbygd strøk og 96,5 prosent bilbeltebruk utenfor tettbygd strøk må det gjennomføres et bredt spekter av tiltak, både når det gjelder trafikantretta informasjon og kontroller. Bilbeltefruk blant førere av tunge kjøretøy (%) ,0 70,0 52, Registrert situasjon Mål for 2018 Figur 1.3 Bilbeltebruk blant førere av tunge kjøretøy registrert tilstand og mål Fra og med 2009 har Statens vegvesen foretatt årlige registreringer av bilbeltebruk blant førere av tunge kjøretøy. Buss-sjåfører er ikke medregnet. Figur 1.3 viser at trenden er positiv, men at det fortsatt er betydelig lavere bilbeltebruk blant førere av tunge kjøretøyer enn når det gjelder lette kjøretøy. For å nå målet om 80 prosent bilbeltebruk kreves en holdningsendring i deler av transportnæringen. 1 Høye, Alena, Elvik, Rune og Sørensen, Michael W. J. 2011: Trafikksikkerhetsvirkninger av tiltak. TØI-rapport 1157/2011

33 17 Barn i alderen 1-3 år som er sikret bakovervendt i bil (%) Registrert situasjon Mål for 2018 Figur 1.4 Barn i alderen 1 3 år som er sikret bakovervendt i bil registrert tilstand og mål Trygg Trafikk sine tellinger i 2013 viser at 98 prosent av alle barn i alderen 1 3 år og 97 prosent av alle barn i alderen 4 10 år var lovlig sikret i bil. Imidlertid vet vi at mange av disse ikke var sikret på beste måte, og dette vil være fokus for arbeidet i planperioden Å være sikret bakovervendt gir betydelig større reduksjon i risiko for alvorlige skader for småbarn enn forovervendt sikring. Andelen barn fra 1-3 år som var sikret bakovervendt var 41 prosent i 2013, en økning på seks prosentpoeng fra Målet for 2018 er en ytterligere økning til 60 prosent. Bruk av sikkerhetsutstyr for gående og syklende Innen 2018 skal: - 90 prosent av alle barn under 12 år bruke sykkelhjelm - 60 prosent av alle ungdommer og voksne fra og med fylte 12 år bruke sykkelhjelm - 80 prosent av alle syklister alltid eller som regel bruke lys foran når de sykler i mørket - 40 prosent av alle voksne fotgjengere bruke refleks i mørket når de ferdes på belyst veg i byer og tettsteder - 60 prosent av alle voksne fotgjengere bruke refleks i mørket når de ferdes på belyst landeveg

34 18 Andel (%) som bruker sykkelhjelm ,0 85,0 75,4 60,0 56,6 52,0 50,0 30, Barn under 12 år Mål for 2014 (under 12 år) Mål for 2018 (under 12 år) Ungdom/voksne f.o.m 12 år Mål for 2014 (f.o.m 12 år) Mål for 2018 (f.o.m 12 år) Figur 1.5 Bruk av sykkelhjelm registrert tilstand og mål Figur 1.5 viser utvikling i bruk av sykkelhjelm, basert på Statens vegvesen sine årlige tellinger. Resultatene er splittet opp i aldersgruppene barn under 12 år og ungdom/voksne f.o.m. 12 år. Den langsiktige trenden viser en positiv utvikling innenfor begge aldersgrupper, men det kan se ut til at dette nå er i ferd med å stoppe opp. Bruken av sykkelhjelm er betydelig lavere blant ungdom enn blant voksne. I 2013 brukte litt over 35 prosent av ungdom i aldersgruppa år sykkelhjelm. I tiltaksplanen for er det satt som mål at hjelmbruken skal opp i 85 prosent blant barn og 50 prosent blant ungdom/voksne innen Resultatene for 2013 viser at målet for ungdom/voksne er nådd, mens vi ligger betydelig under målet når det gjelder hjelmbruk blant barn. Målsettingen for 2018 innebærer en ytterligere forbedring, til 90 prosent hjelmbruk blant barn og 60 prosent blant ungdom/voksne. Sykkellykt er påbudt utstyr på sykler som brukes i «mørket eller i usiktbart vær». I en spørreundersøkelse som Statens vegvesen gjennomførte i 2011 oppgir 69 prosent at de alltid eller som regel bruker lys når de sykler i mørket. Tidligere undersøkelser viser at andelen har holdt seg relativt konstant siden I tiltaksplanen for er det satt som mål at andelen som alltid eller som regel bruker lys når de sykler i mørket skal øke til 75 prosent innen 2014, og vi har valgt å heve ambisjonsnivået ytterligere, til 80 prosent i 2018.

35 19 Andel (%) som bruker fotgjengerrefleks Bruk på landeveg Mål 2014 på landeveg Mål 2018 på landeveg Bruk i tettbygd strøk Mål 2014 i tettbygd strøk Mål 2018 i tettbygd strøk Figur 1.6 Bruk av fotgjengerrefleks registrert tilstand og mål Trygg Trafikk gjennomfører årlige tellinger av bruk av fotgjengerrefleks blant voksne på belyst veg. Fra 2005 er det utført registreringer i tettbygd strøk, mens det fra 2010 også er gjennomført registreringer på landeveg. Figur 1.6 viser at trenden har vært klart positiv etter 2009, men at det fortsatt er langt fram til målene for 2014, om 60 prosent refleksbruk i tettbygd strøk og 40 prosent refleksbruk på landeveg. Ambisjonsnivået for 2014 er derfor videreført til Omfanget av ruspåvirket kjøring Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykkene i perioden viser at ruspåvirkning har vært en sannsynlig medvirkende årsak til 22 prosent av ulykkene. Det er betydelig utsikkerhet knyttet til dette tallet, i og med at rettslige obduksjoner og/eller blodprøveanalyser kun utføres ved prosent av dødsulykkene. Det er også stor usikkerhet når det gjelder omfanget av kjøring i påvirket tilstand. Basert på en større norsk vegkantundersøkelse i 2005 og 2006 ble det beregnet at om lag av totalt 7 mill. kjøreturer pr dag ble gjennomført med påvirket fører. Av disse var påvirket av alkohol, av narkotika og av trafikkfarlige legemidler. Det er behov for en tilsvarende vegkantundersøkelse mot slutten av planperioden, slik at utviklingen kan følges. Politiet vil fra og med 2014 gjennomføre årlige kontrolluker med fokus på alkoholpåvirket kjøring. Dette vil gi grunnlag for å angi hvordan omfanget av alkoholpåvirket kjøring utvikler seg. Resultatene vil inngå i den årlige rapporteringen av tilstandsutviklingen til Samferdselsdepartementet.