Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Transkript

1 Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg St.meld nr 26 Nasjonal transportplan : «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan vil hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet utarbeide en revidert tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Statens vegvesen vil lede arbeidet.» 1

2 Tiltaksplan for : Er fortsatt i en tidlig fase av arbeidet. Ambisjoner om at planen skal gi et mest mulig samlet bilde av trafikksikkerhets- Handlingsplan for TS : - Statens vegvesen - Trygg Trafikk - Politiet Handlingsplan for TS : - Statens vegvesen - Trygg Trafikk - Politiet - Helsedirektoratet Tiltaksplan for TS : - Statens vegvesen - Trygg Trafikk - Politiet - Helsedirektoratet arbeidet i Norge. - Utdanningsdir. - Fylkeskom. -19 interesseorg. 2

3 Tiltaksplanen for ble bygd opp rundt en struktur bestående av fire nivåer: 1. Nullvisjonen grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge 2. Etappemål for maksimalt antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken 3. Indikatormål, dvs mål (tilstander) som må oppnås for at etappemålet skal nås 4. Tiltak som må gjennomføres for at indikatormålene skal nås (Til sammen 152 tiltak som skal gjennomføres av Statens vegvesen, politiet, Trygg Trafikk, Helsedirektoratet eller Utdanningsdirektoratet + tiltak som skal gjennomføres av interesseorganisasjonene)

4 Oppfølging av tiltaksplanen Årlig oppfølging til Samferdselsdepartementet av hvordan vi ligger an i forhold til etappemålet, de 28 indikatormålene, «hovedaktørenes» 152 tiltak og interesseorganisasjonenes tiltak. Statens vegvesen har ansvaret for oppfølgingen. Oppfølging samkjøres i tid med arbeidet med Statens vegvesens årsrapport

5 Ambisjoner om forbedringer i forhold til tiltaksplanen for Fylkeskommunenes trafikksikkerhetsarbeid må synliggjøres bedre og innsatsen bør følges opp på lik linje med de nasjonale aktørenes tiltak Storbykommunene må trekkes inn i arbeidet med planen. Flere nasjonale aktører trekkes inn i arbeidet (DSB, SHT, JBV og Arbeidstilsynet) Vurdere nærmere hvilke interesseorganisasjoner som bør delta i arbeidet. Forsikringsbransjen og Idrettsforbundet var ikke med sist, men bør involveres i arbeidet denne gangen. Planen bør også ha en langsiktig del ( ) Vi trenger en bredere og bedre prosess for utvelgelse av tiltak Tiltak som skal følges opp må utformes på en måte som gjør at de er egnet for oppfølging 5

6 Gjennomsnittlig antall drepte og hardt skadde per år i perioden fordelt på vegkategori og ulykkestype 6

7 Ambisjoner om forbedringer i forhold til tiltaksplanen for Fylkeskommunenes trafikksikkerhetsarbeid må synliggjøres bedre og innsatsen bør følges opp på lik linje med de nasjonale aktørenes tiltak Storbykommunene må trekkes inn i arbeidet med planen. Flere nasjonale aktører trekkes inn i arbeidet (DSB, SHT, JBV og Arbeidstilsynet) Vurdere nærmere hvilke interesseorganisasjoner som bør delta i arbeidet. Forsikringsbransjen og Idrettsforbundet var ikke med sist, men bør involveres i arbeidet denne gangen. Planen bør også ha en langsiktig del ( ) Vi trenger en bredere og bedre prosess for utvelgelse av tiltak Tiltak som skal følges opp må utformes på en måte som gjør at de er egnet for oppfølging 7

8 Styringsgruppa: Organisering av arbeidet Finn Harald Amundsen, Vegdirektoratet Guro Ranes, Vegdirektoratet Jan Morgan Guttormsen, Politidirektoratet Kari Sandberg, Trygg Trafikk Tone Figenschou Sandvik, Helsedirektoratet Arild Eielsen, Fylkesrådmann i Aust-Agder (representerer fylkeskommunene) (Sigurd Løtveit, Vegdirektoratet (sekretær)) Arbeidsgruppa: Sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Bjørn Skoglund, Vegdirektoratet Tov Svalastog, Utrykningspolitiet Tori Grytli, Trygg Trafikk Tone Figenschou Sandvik, Helsedirektoratet Frode Midtgård, Utdanningsdirektoratet Bjørg Hilde Herfindal, Samferdselssjef i Telemark (representerer fylkeskommunene) Elin Gullbrå, Bergen kommune (representerer storbykommunene) 8

9 Tiltaksplanens disposisjon Fem hoveddeler: Del 1: Kunnskapsgrunnlag og forutsetninger Del 2: De nasjonale aktørenes trafikksikkerhetsarbeid Del 3: Fylkesvise omtaler Del 4: Interesseorganisasjonenes trafikksikkerhetsarbeid Del 5: Grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden

10 Del 1 Kunnskapsgrunnlag og forutsetninger Kapittel 1 Visjon, mål og oppfølging Kapittel 2 Ulykkesutviklingen og hovedtrekk i ulykkesbildet Kapittel 3 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet Kapittel 4 Grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet Kapittel 5 Internasjonalt arbeid 10

11 Registrert antall drepte og hardt skadde og forslag til etappemål for Målkurve NTP Drepte og hardt skadde Målkurve NTP

12 Bilbeltebruk i lette kjøretøy Registrert utvikling og mål

13 Fart som 85 prosent av kjøretøyene holder seg innenfor ved ulike fartsgrensenivåer

14 Bruk av sykkelhjelm Registrert utvikling og mål

15 Bruk av fotgjengerrefleks Registrert utvikling og mål

16 Del 2 De nasjonale aktørenes trafikksikkerhetsarbeid Vi ser foreløpig for oss en inndeling i 6 hovedkapitler: Kapittel 1 Trafikantrettede tiltak Kapittel 2 Kontrolltiltak Kapittel 3 Kjøretøytiltak Kapittel 4 Tiltak på veg Kapittel 5 Skadeforebyggende tiltak Kapittel 6 Organisatoriske tiltak Angrepsmåten er at det: 1. Er etablert en tiltaksbank, der forslag til tiltak hentet fra ulike dokumenter, personer og organisatoriske enheter er lagt inn. Tiltaksbanken består pr i dag av en «bruttoliste» på noe over 1000 tiltak. 2. Det er laget en disposisjon med inndeling i underkapitler innenfor de ulike hovedkapitlene, og ansvaret for skriving av tekst og formulering av tiltak er plassert på ulike fagpersoner. «Bruttolista» i tiltaksbanken er ment som en støtte for dette arbeidet. 3. Frist for å gi et første innspill til tekst m/tiltak er satt til 22. mars (i dag). 16

17 Utdrag fra tiltaksbanken Tiltak nr Tiltak År Kilde Kildehenvisning Merknader 3.1 Kjøretøykontroll Utekontroll av tunge kjøretøy (tekniske og administrative forhold) 126. Gjennomføre bremsekontroll i minst 10 % av alle utekontroller som gjøres av tunge kjøretøy 2010 Svv Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Kjøretøykontroll Utekontroll av tunge kjøretøy (tekniske og administrative forhold) 3.1 Kjøretøykontroll Utekontroll av tunge kjøretøy (tekniske og administrative forhold) 3.1 Kjøretøykontroll Utekontroll av tunge kjøretøy (tekniske og administrative forhold) 3.1 Kjøretøykontroll Utekontroll av tunge kjøretøy (tekniske og administrative forhold) Intensivere bremsekontroll av utenlandsk registrerte tunge kjøretøyer (f.eks. i forbindelse med grensekontroll) Vurdere om det skal innføres en ordning med halvårlige bremsekontroller for tunge kjøretøyer 2012 Svv "Grunnlagsdokumentet" for trafikksikkerhetsomtalen i NTPforslaget (side 144) Svv "Grunnlagsdokumentet" for trafikksikkerhetsomtalen i NTPforslaget (side 140). Dette innebærer i så fall en ekstra kontroll i året i tillegg til den årlige periodiske kontrollen. Bedre bremser på tunge kjøretøy 2012 TRAF.ADFERD/ TT Politi og Svv skal sammen lage en "Vinterpakke" som forenkler kontropllen av tunge kjøretøy på vinterføre, og håndtering av disse når uhellet har skjedd 2012 POL/(TS) YMO SLØ SLØ 3.1 Kjøretøykontroll Kjøre- og hviletidskontroller 3.1 Kjøretøykontroll Kjøre- og hviletidskontroller 3.1 Kjøretøykontroll Kjøre- og hviletidskontroller 3.1 Kjøretøykontroll Kjøre- og hviletidskontroller 127. Følge opp EØS-avtalen når det gjelder krav til antall gjennomførte kontroller av kjøre- og hviletid Øke kjøre- og hviletidskontrollene fra 3-4 prosent av sjåførdøgnene når minst 90 prosent av de tunge kjøretøyene er utstyrt med digitale fartsskrivere Statens vegvesen skal utrede hvordan Samferdselsdepartementets ønske om at oppdragsgiver/bestiller skal gjøres mer ansvarlig for overtredelser av kjøre- og hviletidsbestemmelsene skal følges opp Svv Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Svv "Grunnlagsdokumentet" for trafikksikkerhetsomtalen i transportetatenes forslag til NTP (side 143) 2012 Svv "Grunnlagsdokumentet" for trafikksikkerhetsomtalen i transportetatenes forslag til NTP (side 143) Lovregulering og kontroll av førers hviletid 2009 UAG UAG Nasjonal årsrappport for 2008, vedlegg YMO SLØ SLØ YMO 17

18 Teksten innenfor hvert temaområde (underkapittel) gis følgende underoppdeling: 1. Kort innledende omtale 2. Sentrale innsatser i perioden Spesielle tiltak som vil bli fulgt opp i perioden 18

19 Del 3 Fylkesvise omtaler Ca 4 sider pr fylke med følgende innhold: 1. Mål og utfordringer (ca 1 ½ side) Fylkesvise mål (nasjonalt mål brutt ned på fylkesnivå) Kart med oversikt over ulykkessituasjonen i fylket Utfordringer som er spesielle for fylket 2. Nasjonale aktørers arbeid for å bedre trafikksikkerheten i fylket (ca ¼ side) Vise til tiltakene til de nasjonale aktørene i del 2 Trekke fram enkeltstående tiltak av særlig betydning for trafikksikkerheten i fylket 3. Fylkeskommunen sitt trafikksikkerhetsarbeid (ca 1 ¼ side) Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i fylket Oversikt over fylkeskommunens planer (trafikksikkerhetsplan og handlingsprogram for fylkesveger) Ressursinnsats i trafikksikkerhet + mål for gjennomføring av fysiske tiltak Opplisting av innsatsområder/tiltak som fylkeskommunen forplikter seg til å rapportere på. 4. Kommunenes trafikksikkerhetsarbeid (¼ 1 side) Oversikt over kommunale trafikksikkerhetsplaner Nærmere omtale av storbykommunenes trafikksikkerhetsarbeid 5. Øvrige planer i fylket som vil ha stor betydning for trafikksikkerheten (ca ¼ side) Samordnede areal- og transportplaner, bypakker, bompengepakker m.m. 19

20 Registrert antall drepte og hardt skadde og forslag til etappemål for Målkurve NTP Drepte og hardt skadde Målkurve NTP

21 Vestfold Utvikling i antall drepte og hardt skadde og forslag til målkurve

22 Hordaland Utvikling i antall drepte og hardt skadde og forslag til målkurve

23

24

25 Del 3 Fylkesvise omtaler Foreløpig tenker vi oss ca 4 sider pr fylke med følgende innhold: 1. Mål og utfordringer (ca 1 ½ side) Fylkesvise mål Kart med oversikt over ulykkessituasjonen i fylket Utfordringer som er spesielle for fylket 2. Nasjonale aktørers arbeid for å bedre trafikksikkerheten i fylket (ca ¼ side) Vise til tiltakene til de nasjonale aktørene i del 2 Trekke fram enkeltstående tiltak av særlig betydning for trafikksikkerheten i fylket 3. Fylkeskommunen sitt trafikksikkerhetsarbeid (ca 1 ¼ side) Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i fylket Oversikt over fylkeskommunens planer (trafikksikkerhetsplan og handlingsprogram for fylkesvegnettet) Ressursinnsats i trafikksikkerhet + mål for gjennomføring av fysiske tiltak Opplisting av innsatsområder/tiltak som fylkeskommunen forplikter seg til å rapportere på. 4. Kommunenes trafikksikkerhetsarbeid (¼ 1 side) Oversikt over kommunale trafikksikkerhetsplaner Nærmere omtale av storbykommunenes trafikksikkerhetsarbeid 5. Øvrige planer i fylket som vil ha stor betydning for trafikksikkerheten (ca ¼ side) Samordnede areal- og transportplaner, bypakker, bompengepakker m.m. 25

26 Tabeller som viser fylkeskommunenes ressursinnsats til trafikksikkerhet + mål for gjennomføring av fysiske tiltak Tabell 1 - Fylkeskommunens prioriteringer til investeringer i perioden Store prosjekter (nye vegtraséer) Programområdetiltak Trafikksikkerhetstiltak (målrettede tiltak med Tiltak rettet mot gående og syklende utgangspunkt i dagens Øvrige investeringstiltak (kollektiv, universell trasé) utforming, miljø, mindre utbedringer, planlegging m.m.) SUM Mill kr (2014-kr) Tabell 2 Trafikksikkerhetsrelaterte mål knyttet til utbygging av fylkesvegnettet i perioden Parametere Antall km Møtefri veg 4-felts veg.. 2-/3 felts med midtrekkverk.. Spesiell tilrettelegging for gående og syklende.. Veg der det er gjennomført strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjon.. (andre parametere som fylkeskommunen selv ønsker at skal tas med).. 26

27 Del 3 Fylkesvise omtaler Foreløpig tenker vi oss ca 4 sider pr fylke med følgende innhold: 1. Mål og utfordringer (ca 1 ½ side) Fylkesvise mål Kart med oversikt over ulykkessituasjonen i fylket Utfordringer som er spesielle for fylket 2. Nasjonale aktørers arbeid for å bedre trafikksikkerheten i fylket (ca ¼ side) Vise til tiltakene til de nasjonale aktørene i del 2 Trekke fram enkeltstående tiltak av særlig betydning for trafikksikkerheten i fylket 3. Fylkeskommunen sitt trafikksikkerhetsarbeid (ca 1 ½ side) Oversikt over fylkeskommunens planer (trafikksikkerhetsplan og handlingsprogram for fylkesvegnettet) Opplisting av innsatsområder/tiltak som fylkeskommunen forplikter seg til å rapportere på. Ressursinnsats i trafikksikkerhet + mål for gjennomføring av fysiske tiltak Fylkeskommunenes organisering av trafikksikkerhetsarbeidet 4. Kommunenes trafikksikkerhetsarbeid (¼ 1 side) Oversikt over kommunale trafikksikkerhetsplaner Nærmere omtale av storbykommunenes trafikksikkerhetsarbeid 5. Øvrige planer i fylket som vil ha stor betydning for trafikksikkerheten (ca ¼ side) Samordnede areal- og transportplaner, bypakker, bompengepakker m.m. 27

28 Del 4 Interesseorganisasjonenes trafikksikkerhetsarbeid Omtale av trafikksikkerhetsinnsatsen til anslagsvis ulike interesseorganisasjoner. Omtalene deles i to: Kort omtale av organisasjonen Omtale av tiltak organisasjonen vil gjennomføre i perioden med tanke på å bedre trafikksikkerheten Tiltakene vil bli fulgt opp årlig (tilsvarende tiltaksplanen for ). 28

29 Del 5 Grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden Utfordringer i trafikksikkerhetsarbeidet etter 2017 Tanker om hovedgrep i trafikksikkerhetsarbeidet for perioden Trafikksikkerhetsrettet FoU (Hvordan gjøre oss i stand til å gjøre de riktige grepene i perioden ?) 29