Åse Sviland Klinisk spesialist i psyk. sykepleie med master i Helsevitenskap Universitetssjukehuset i Stavanger

Transkript

1 Hvordan oppleves det for ungdom som står i fare for å utvikle psykose og for ungdom som har en psykoselidelse å delta i Psykoedukativ familiebehandling Åse Sviland Klinisk spesialist i psyk. sykepleie med master i Helsevitenskap Universitetssjukehuset i Stavanger

2 Ultra High Risk Enkeltfamiliegruppe med en gruppeleder Behandlingsmanual for familiefokusert behandling for ungdom med høy risiko for utvikling av psykose (David J. Miklowitz,Ph.D., Mary P. O Brien, Ph.D. et.al University of California in Los Angeles 2010) Møtes 1 gang i uken til og med møte nr. 11 Møtes hver 14 dag fra møte nr. 12 Hjemmeoppgave mellom hvert møte (arbeidsark)

3 Familiefokusert behandling Timene 1-6: Undervisning 1. Bli kjent med hverandre; sette opp mål i forhold til behandlingen 2. Ti-minutters problemløsning som filmes 3. Lære om symptomer 4. Stress- sårbarhetsmodellen Identifisere og evaluere stress 5. Lære nye mestringsferdigheter 6. Hvordan gi best mulig familiestøtte 7. Planlegge forebygging Timene 7-11: Kommunikasjonsferdigheter 7. Gi utrykk for positive følelser 8. Aktiv lytting 9. Hvordan si fra når du ønsker forandring hos en person 10. Gi uttrykk for negative følelser 11. Klar kommunikasjon Timene 12-17: Problemløsning Time 18: Avslutning Ti-minutters problemløsning som filmes Oppsummering av programmet Evaluering Videre behandlingsbehov

4 Arbeidsark nr 2 a Avflatet affekt/følelsesmessige reaksjoner Lite motivert Negative symptomer Mistet interessen for å være sosial Problemer med fungering på skole eller jobb. Hva er problemene dine nå? Mistet interesse for personlig hygiene

5 Arbeidsark nr 3 e Familie stress Skjema kan tegnes på tavla og brukes sammen med 3 b Meg selv Ungdom Mor Far Bror/ søster Familie Skole/ arbeid Nærmiljø Hjemmeoppgave: Skriv ned det stresset du opplever i kommende uke. Bruk stresstermometeret! (tanker/ideer på hvordan du takler stress)

6 Målsetting med familiebehandlingen Hjelpe familien til å; Gjenkjenne tidlige tegn på en psykoseutvikling Få forståelse for ungdommens potensielle sårbarhet for fremtidige psykotiske symptomer Lære å identifisere stressende faktorer Øke sosial og skolemessig funksjonsevne Bedre familiefunksjonen gjennom kommunikasjon og problemløsning

7 Familienes situasjon i en høy-risiko-fase(uhr) Foreldre i UHR fasen er; Betydningsfulle ressurspersoner I villrede om ungdommens atferd er vanlig eller utrykk for noe annet Slitne av å hjelpe et barn som har strevet mer enn vanlige barn for å fungere Foreldre er bekymret for om barna er ensomme, utenfor, er i fare for å skade seg selv Foreldre føler seg ofte isolert, misforstått, strever med tanker om å ha vært dårlige foreldre

8 Hva ønsker foreldrene hjelp til i en tidlig fase av en psykoseutvikling Undervisning Støtte Hjelp til å utvikle foreldrerollen Opprettholde kontakt og sette grenser Hjelp til å snakke sammen Hjelp til å løse problemer Ungdommens ønsker; å være tilknyttet familien Mary O`Brien 2006

9 Forståelse Ingen av ungdommene hadde snakket om symptomene sine med foreldrene Etter at ungdommene begynte å snakke om symptomene sine kjenner de at de får mer forståelse fra foreldrene. De får erfaring på at åpenhet kan gjøre en positiv forskjell Gjennom psykoedukasjonen lærte både foreldrene og ungdommene at det var en sammenheng mellom symptomer og stress Viktig at foreldrene viste at de tok hensyn til symptomene Opplevde å få forståelse fra foreldrene Annen forskning viser samme resultater (O`Brien et al,2014; Schlosser et al, 2010; Schlosser et al, 2012)

10 Forståelse «Det var vel ting som virket spesifikt på hvordan jeg hadde det og symptomene mine og slike ting. At de får et bedre bilde av hvilke symptomer jeg har. De hadde vel på en måte bare fått diagnosen. De visste kanskje ikke så mye om hvordan det var og hvordan det utartet seg». «Etter at de forsto hvordan jeg hadde det, ja, det som gikk oppe i hodet mitt før er stort sett borte, stresset i hjernen. Føler at jeg får mer støtte fra familien nå.»

11 Forståelse «Ja kanskje litt mer forståelse i hvert fall, fordi de da forsto hvorfor det var slik. Så det var ikke bare slik at jeg skulket skolen fordi jeg ikke gadd liksom, det var fordi jeg ikke orket. Så de så liksom litt mer alvoret i det da.»

12 Mestring Viktig å få snakke om ting Gruppeleder Struktur Dialog og større åpenhet fører til aktiviteter Bedre kommunikasjon og atferdsendring i familien Støttes av annen forskning (O`Brien et al,2014; Schlosser et al, 2010; Schlosser et al, 2012)

13 Mestring «Nå er det mer slik at vi tør å snakke om ting. Ja altså før var det ikke så mye snakk om det som var vanskelig. Det var mer krangling». «Det var en god setting der en kunne ta opp ting en ellers ikke ville snakket om. Ja, for jeg tror ikke det er så mange unger som vil starte en slik samtale med foreldrene. Det er nok mye lettere å ha den plattformen og at det er noen andre til stede».

14 Mestring «Det var mye stress, det var det som var utslaget, at det var så mye stress hjemme at jeg fikk ikke gjort noe annet og det gikk ut over skolen, men det ble mindre stress, så ble det jo bedre, da var det lettere på skolen.»

15 Funnenes betydning Foreldrene er viktige støttespillere Bedre mestring av skole- og sosial funksjon Stress påvirker Hvem som utvikler psykose? Forebygging og tidlig intervensjon Samsvar med annen forskning (Welsh,P.,& Tiffin, P. A.,2013, O`Brien et al,2014; Schlosser et al, 2010; Schlosser et al, 2012)

16 Forstår ikke foreldrene dine hvordan du har det? Jeg er: lei av skolen alltid misfornøyd drittlei mas irritert deppa slapp redd trøtt trist... og jeg gidder iallfall ikke rydde rommet mitt!

17 Ungdomsgruppe Behandlingsmanual for Psykoedukativ/kunnskapsbasert flerfamiliebehandling W.R.,McFarelane, S.M.,Deakins et al.(2004) Flerfamiliegruppe: Fem ungdommer sammen med pårørende og to gruppeledere Alder: 13 til 18 år Stort sett samme alder på grunn av modenheten Temaene er forskjellige i forhold til alder Forskjell på dialogen til en 13 åring kontra en 18 åring Møtes 14 dag, 1 ½ time 1 til 1 1/2 år

18 Kunnskapsbasert flerfamiliegruppe for ungdom med psykoselidelse Timene 1-5 Alliansesamtaler 1.Med pasient 2. Med pårørende 3. Gjennomgåelse av varselsignaler og eventuelt kriseplan 4. Genogram 5. Mål for behandlingen Time 6 Undervisning Psykoseforeståelse Stress-sårbarhetsmodell Expressed Emotion I psykosegruppene har en egen undervisning for pasientene Time 7 Første gruppemøte Bli kjent Lage grupperegler Gjennomgåelse av kommunikasjonsregler Time 8 Andre gruppemøte Hvordan har lidelsen påvirket livet mitt Time 9 og videre 1-1,5 år Fra tredje gruppemøte Problemløsningsmodellen Etter 1 år Undervisning Evaluering Avslutningsmøte Oppsummering av programmet Evaluering

19 Ungdom: Bli godt kjent, skape relasjoner, bli trygge Foreldrene: Bli kjent, skape relasjoner Gruppelederne: Må stå på og si noe om at gruppen ikke starter før alle har deltatt i alliansesamtalene Mer forpliktelse fra foreldrene Går utover gruppen når de ikke møter Gruppen må prioriteres Alliansesamtalene

20 Tema på undervisningskvelden for Aktivitet; Bowling, Pizza eller liknende ungdommene Hva og hvor mye forteller en til andre om seg selv Fin måte å bli kjent med hverandre på Definerer hvem de er og hva de står for Vi bor i en liten by og mange av ungdommene beveger seg overalt Verden er ikke stor, med sosiale medier er den enda mindre Ungdommene er selvopptatte Kontakt ungdommene imellom starter relativt tidlig

21 Skifter underveis fra psykose, bipolar og annet Samtidig søker ungdommene identisk tilhørighet Utfordrende for gruppelederne En av ungdommene framstår som mer kronisk Mer medisinpreget Balansegang mellom det friske og det syke Fokusere på positive opplevelser Runden; hva går fint nå, hva mestrer du Løfte fram resurser Gruppelederne må ha fokus på at det kan være vanskelig for ungdommen å få fokus direkte på seg Diagnoser Stor sosial forskjell i Stavanger Problemstillingene er de samme: økonomi, skole, løsrivning fra hjemmet Likestilt Skape en god tone Styrke i hverandre

22 Kommunikasjon Ikke snakk for andre Foreldrene snakker ofte om ungdommene som om de ikke var tilstede Ungdommene ønsker ikke at foreldrene skal snakke om de Gruppelederne må være bevisst på dette Kan tas opp som problemstilling, undervisning Ungdommene mister rettigheter Blir rettsløs som fører til ny avhengighet i en fase der de skal bli uavhengige Kan skape angst, blir unaturlig Eks. foreldre som sover på skift utenfor rommet til ungdommen fordi de er redde ungdommen skal skade seg.

23 Taushetsplikt Sosiale medier Noen oppdager at de tilfeldigvis har felles venner Noen legger ut alt, mens andre er mer tilbakeholdne

24 Hva er spesielt med ungdomsgrupper? Egen kveld med ungdommene Egen kveld for pårørende Eller dele gruppen i to etter runden. Tar da en ny runde Passe på at det ikke blir pårørende gruppe Mary O`Brien sier derimot at nettopp det å være sammen i gruppen er med på å skape mer forståelse mellom ungdommene og pårørende

25 Skaper trygghet Blir bedre kjent Ungdomskvelder Ungdommene føler seg friere Lettere å snakke om vanskelige ting uten pårørende tilstede

26 Pårørendekveld Ønske om å få luftet ut frustrasjoner Lite forståelse fra storfamilien : Dere syr puter under armene Lediggang er roten til alt ondt Stressreduksjon fra hjelpeapparatet Krisehjelp i forhold til diagnose Ønske å diskutere forhold til søsken Ønske om å diskutere hvordan det å ha et alvorlig sykt barn virker inn på parforholdet De ønsket ikke å belaste ungdommene med sin egen bekymring

27 Hvilke tema ble tatt opp i gruppene Ungdommene: motivasjon til å ta medisiner mas fra foreldrene aktiviteter hvordan klare å komme seg ut hvordan takle søtsuget/mathunger hvordan få dagen til å gå hvordan komme seg på skole hva kan jeg gjøre når mine varselsignaler øker hvordan skal jeg ta ansvar for medisinene

28 Foreldrene/Pårørende Foreldrene holder mer igjen redd for å belaste ungdommen redd for å sette grenser Noen foreldre har vanskelig for å ta inn over seg sårbarheten til ungdommen i forhold til lidelsen Foreldrene må tåle mer enn ungdommene, det er de som er mest sårbare Gruppelederne må være voksne og tydelige Foreldrene lytter til de andre ungdommene i gruppen

29 Gruppelederne Talspersoner for ungdommene når det er mye frustrasjon i familien Ser det fra ungdommens perspektiv Gjør ungdommen ekstra betydningsfull Eks. ungdommen ønsker å gå på fest, foreldrene sier nei fordi de ikke liker kammeraten til ungdommen. Tar det som problemstilling. Ungdommen får gå på fest og det blir en ok opplevelse både for foreldrene og for ungdommen.

30 Faglige utfordringer Ungdommene er unge og ofte svært umodne Få alle til å si noe i så stor gruppe Hvordan få fram gode problemstillinger Ivareta hver enkelt gruppemedlem

31 Hva har vi fått til Vi har fått ned Expressed Emotion Vi opplever at pårørende overlater mer og mer ansvar til ungdommen selv Vi opplever at ungdommene blir mer aktive og gjør bruk av sine resurser Vi fokuserer mye på positive ting Vi opplever at samtlige gruppemedlemmer tar til seg lærdom i forhold til stress/sårbarhetsmodellen Vi opplever at ungdommene får det bra i hverdagen sin

32 Avslutning Oilers billetter og lounge fra SUS med middag, brus og snop Ungdommene føler de blir gjort stas på som en sa: Gå forbi de andre i køen Noen ganger kommer spillerne og hilser på.

33 Takk for meg Åse K. Sviland Familiepoliklinikken Psyk. divisjon Stavanger Universitetssjukehus Mobil: