Gruppelederutdanning i psykoedukativ enkelt familie behandling

Transkript

1 Gruppelederutdanning i psykoedukativ enkelt familie behandling Åse Sviland Klinisk spesialist i psyk sykepleie med master i Helsevitenskap Anvor Lothe Klinisk sosionom og familieterapeut

2 Program Tirsdag 6/9 Presentasjon av deltakere og observatører Gjennomgang av manualen Alliansesamtaler Oppsummering av dagens tema Åse Sviland, familiepoliklinikken

3 Introduksjon Diverse intervjuer; PANSS SCID Kiddi Sats Monitorering MR Nevrologiske tester Samtykke Åse Sviland, familiepoliklinikken

4 Introduksjon Behandling Poliklinisk, innleggelse, medisiner + psykoedukativ familiebehandling Forskning Tidlig behandling gir bedre prognose og reduserer selvmordsfaren (Melle et al 2006,melle et al 2010, Nilsen et al.2014, Hegelstad et al.2012) Målgruppe år, IQ over 70, må kunne snakke og forstå norsk Opplæring Familieskole og veiledning Nasjonal faglig retningslinje Anbefaler med høyest gradering, i en tidlig fase av psykose bør pasient og pårørende inviteres til psykoedukativt familiesamarbeid i enkeltfamiliegruppe Målsetting Tar sikte på å redusere Expressed Emotion Åse Sviland, familiepoliklinikken

5 Intervensjon ved enkeltfamiliebehandling 12 møter Alliansesamtalene 1 gang pr uke Undervisning og problemløsning hver 14 dag Hvert møte varer 1 ½ time Åse Sviland, familiepoliklinikken

6 Intervensjonen dekker følgende områder Følelsesmessig støtte Undervisning Kunnskap om utvikling av psykose og behandling Kunnskap til å senke et forhøyet engasjement og forventninger Hjelp til å løse dagligdagse utfordringer Virksom kommunikasjon Åse Sviland, familiepoliklinikken

7 Hvorfor? Redusere stress og senke EE Bedre pasientens skole /jobb og sosial funksjon Pårørende får en bedre forståelse Pårørende mestrer situasjonen og blir bedre støttespillere Bedre samarbeid mellom pasient, pårørende og helsevesen Åse Sviland, familiepoliklinikken

8 Møtestruktur 15 min. småprat 20 min. runden 5 min. refleksjon og valg av problemstilling 45 min. problemløsningsmodellen 5 min. småprat Åse Sviland, familiepoliklinikken

9 Registrering i DIPS og Journalnotat Hva skal skrives i notat Hva skal legges/skannes inn i journal Sjekkliste for gruppeleder Family Questionnaire Evalueringsskjema Åse Sviland, familiepoliklinikken

10 Sjekkliste av oppfølging av manualen Dato Frammøte Pasienten Mor Far Partner 1. Alliansesamtale med pasienten 1. Alliansesamtale med foreldrene/partner Pårørende har fylt ut Family Questionnaire 1. Gjennomgåelse av varselsignalene /kriseplan 1. Samarbeid og mål for behandlingen 1. Undervisning Psykoseforståelse Stresssårbarhetsmodellen Stressfaktorer Mestringsfaktorer 1. Undervisning Expressed Emotion Kommunikasjon 1. Problemløsning 1. Problemløsning 1. Problemløsning 1. Problemløsning 1. Problemløsning 1. Avslutningsmøte Family Questionnaire Evalueringsskjemaer Åse Sviland, familiepoliklinikken

11 Viktig Hvorfor småprat Hvordan bruker gruppeleder målene Hvordan bruke Family Questionnaire Åse Sviland, familiepoliklinikken

12 Småprat Å bli kjent er en prosess Avslappende tone Positive aktiviteter Utforsk aktiviteter Åse Sviland, familiepoliklinikken

13 Hvordan bruker gruppeleder målene? Ha alltid målene med til hvert møte Forsikring om at en hele tiden jobber mot målene Sjekk ut underveis Åse Sviland, familiepoliklinikken

14 Alliansesamtaler Time 1-4 Med pasient Med pårørende Varselsignaler Mål for behandlingen Åse Sviland, familiepoliklinikken

15 Undervisning Timene 5-6 Psykoseforståelse Stress/sårbarhetsmodell Stressfaktorer Mestringsstrategier Expressed Emotion Kommunikasjon Åse Sviland, familiepoliklinikken

16 Problemløsningsmodellen Timene 7-11 Åse Sviland, familiepoliklinikken

17 Avslutningsmøte Time 12 Oppsummering av behandlingen Evaluering Åse Sviland, familiepoliklinikken

18 Oppsummering for hver dag Dag 1, 6. sept ansvarlig: Sør Troms og Midt Troms Dag 2, 7. sept ansvarlig: Aust Agder og SS 1.gangs VA Dag 3, 28. sept ansvarlig: Gausel og Ahus Dag 4, 29. sept ansvarlig: Tynset Noterer ned spørsmål som kommer underveis, fordi det kan hende svarene kommer i undervisningen. Kommer med kommentarer og oppsummerer på slutten av dagen Anvor Lothe familiepoliklinikken

19 Alliansesamtalene: Den første kontakten med pasienten og familien er ofte avgjørende Forskning viser at ungdommene opplever det som utrygt i grupper den første tiden (Norheim, Nilsen & Biong, 2015) Hvordan en kommer i posisjon for alliansearbeidet er avhengig hvor pasienten er, er han innlagt eller går han poliklinisk? Bruker han å ta telefonen, svare på SMS? Kontakten kan skje via sengeposten, via pasientens behandler eller via foreldrene, her gis godt grunnlag for samarbeid med pasientens behandler og med foreldre. Arbeide mot samme mål!! Vil han/hun møte alene første gangen eller sammen med noen? Fortell litt vanlige ting om deg selv. Det er viktig at det ikke skapes avstand mellom ungdommen og deg selv med mange egne suksess-historier. Anvor Lothe familiepoliklinikken

20 Hva skal til for at et menneske føler trygghet i møte med andre Å BLI SETT FØLE SEG BETYDNINGS-FULL HA EN VERDI Anvor Lothe familiepoliklinikken

21 Alliansesamtale: Bli kjent med pasient Målet er å etablere en god allianse med ungdommen Avtal en egen alliansesamtale med ungdommen først, - hvis en får det til En samtale hvor han/hun forteller om seg selv, urelatert til symptomer Hva liker han/hun å gjøre, filmer, aktiviteter, hobbyer osv Går han/hun på skole eller jobb Hva tanker har pasienten om egen lidelse Hva tenker han/hun om fremtiden Forholdet til foreldrene, er det noe ungdommen ikke vil snakke om når de er tilstede Anvor Lothe familiepoliklinikken

22 Alliansesamtale: Bli kjent/krisesamtale med pårørende Første målet er å bli kjent med foreldrene Hva jobber de med? Hva interesser har de? Hva samarbeidsforhold har de til sin datter/sønn? Fortell litt om deg selv også Anvor Lothe familiepoliklinikken

23 Family Questionnaire Bruk 5 minutt i begynnelsen av timen så hver av de pårørende kan fylle ut side 1 på FQ Etter møtet skårer dere skjema på side 2 Er pårørende over grensen på Emosjonell overinvolvering (EOI=27) Er pårørende over grensen på kritiske kommentarer (KK=23) Resultatet kan dere bruke i undervisningen og ved problemløsningen Anvor Lothe familiepoliklinikken

24 Alliansesamtale krisesamtale Andre målet er at pårørende blir møtt hvis de er i en krise Det understrekes hvor viktig det er at gruppeledere forstår familiens situasjon og er rede til sammen med familien å se på ulike problemer som kan være med på å skape spenninger og konflikter. Anderson, Reiss og Hogarty, 1986 Hvordan opplever de situasjonen at sønn/datter er blitt syk, hjelpen som gis Er det noe som bekymrer dem Viktig å lytte til hva foreldrene er kjent med i forhold til ungdommens symptomer/sykdom Ikke fortell noe av det som ungdommen har formidlet Hva tenker de om fremtiden Gi dem håp Anvor Lothe familiepoliklinikken

25 Familiestøtte Trenger de flere alliansessamtaler for å få bearbeide opplevelser Når familiene får kunnskap og mulighet for å delta i gruppe og samtaler, mestrer de ofte med lav EE å være en god støtte for ungdommen, de får en større forståelse Vissheten om at det bare er å ta en telefon dersom en trenger profesjonell hjelp, er viktig og kanskje medvirkende til en økende opplevelse av mestring Anderson, Reiss og Hogarty, 1986 Anvor Lothe familiepoliklinikken

26 Den vanskelige samtalen mer vellykkede samtalen til den Husk at: Det er ofte meningsforskjeller Husk på: Gjensidig respekt Noe vesentlig står på spill Gjensidig ærlighet Det er sterke følelser involvert Gjensidig åpenhet Samtalepartnerne har sjelden likeverdige roller Gjensidig meningsfrihet Anvor Lothe familiepoliklinikken

27 Alliansesamtalen Varselsignaler og kriseplan Dersom pasienten har gått gjennom varselsignaler, ta utgangspunkt i dette Innled med å informere hva varselsignaler er Del ut skjema om varselsignaler til hver av de som er til stede slik at alle kan følge med Få pasient og pårørende til å tenke tilbake til tiden før pasienten ble syk La dem reflektere over når de merket de første forandringene som skjedde/ første symptomene Anvor Lothe familiepoliklinikken

28 Varselsignaler Pasienten selv sier noe om sine indre opplevelser Pårørende sier noe om forandringer de så hos pasienten Hvis behov, tegn en livslinje for å se når forandringen startet Gå gjennom hele listen av varselssignaler Kryss av «Bare før jeg ble syk» de som er aktuelle Anvor Lothe familiepoliklinikken

29 Kriseplan Dersom de ikke har kriseplan, gi tilbud om å lage kriseplan nå Anbefal at pasienten tar med både skjema for varselsignaler og kriseplan til behandler Anvor Lothe familiepoliklinikken

30 Oppgave - vi trener. Sett dere sammen tre og tre, Fordel roller: en pasient, en pårørende og en gruppeleder Gruppeleder introduserer varselsignaler, se skjemaet Tren på å reflektere over når de merket de første forandringene, bruk evt tidslinje Gå gjennom alle varselsignalene, finn fram til de 3 viktigste Anvor Lothe familiepoliklinikken

31 Mål for familiebehandlingen Pårørende ønsker rask bedring, at livet skal bli som før Anerkjenn pårørendes engasjement, men tilfriskning tar tid Familien skal forberede seg på livet framover sammen med pasienten. Hva tenker de om det? Hvilke utfordringer ser de for seg? Hva med de vanskelige tema? Gruppeleder reflekterer sammen med familien om hva de ønsker forandring på Bruk gjerne tavle Pasient og pårørende setter opp egne mål i forhold til familiebehandlingen Åse Sviland familiepoliklinikken

32 Mål for familiebehandlingen Hva ønsker de å jobbe med i familiebehandlingen? Symptomer? Behandling? Skole/jobb? Venner? Kommunikasjon? Eller andre ting? Hvilke forandringer ønsker pasient og pårørende? Åse Sviland familiepoliklinikken

33 Mål for behandlingen Dato: Idnr: Pasient: Mor: Far: Åse Sviland familiepoliklinikken

34 Mål for behandlingen Dato: Idnr: Pasient: Partner: Åse Sviland familiepoliklinikken

35 Eksempler: mål for endringer Selvfølelse Humør Selvtillit Hobbyer og interesser Håndtere symptomer Forhold til familiemedlemmer, partner eller andre Mor, far eller søsken Partner eller egne barn Venner eller klassekamerater Andre Adferd på skole/jobb Stå opp om morgenen Rekke skole/jobb i tide Få alle arbeidsoppgaver gjort Trives med arbeidsoppgavene Å leve selvstendig Handle matvarer og lage mat Personlig hygiene Husarbeid og vaske klær Økonomi Åse Sviland familiepoliklinikken

36 Gruppelederutdanning i psykoedukativ enkelt familie behandling Onsdag 7/9 Undervisning Problemløsningsmodellen Hjemmeoppgave Oppsummering av dag 2

37 Hvordan undervise om psykoseforståelse Ved enkelt språk Gi håp Hjelpemidler hos Psykopp/Hertervigs forlag: - Kort om psykose kr 15,- - Kognitiv svikt ved psykotisk lidelse. Informasjonshefte til de med psykoselidelse, familie og venner kr 40,- Åse Sviland familiepoliklinikken

38 Psykose betyr Psyke = sinn Osis = sykdomstilstand Psykose = forvirringstilstand Åse Sviland, familiepoliklinikken

39 HVA ER PSYKOSE? IKKE FORVIRRET FORVIRRET NORMAL NEVROSE GRENSE- PSYKOSE PSYKOSE Gjøre noe med TRIST REDD GLAD SINT situasjonen Flytte oss fra Greier ikke gjøre noe med/flytte oss fra situasjonen Følelsene blir en belastning og ikke en hjelp Nærmer oss forvirring, blir overmannet av følelser. Psykologiske mestringsmekninsmer overbelastes Forvirring, sammenbrudd av psykologiske mestringsmekanismer. Total angst Åse Sviland, familiepoliklinikken

40 MEG OMGIVELSENE/DERE mine tanker jeg er meg Klar grense lyder synsinntrykk lukt Åse Sviland, familiepoliklinikken

41 MEG OMGIVELSENE/DERE mine tanker eller stemmer? Utydelig grense Åse Sviland, familiepoliklinikken

42 MEG OMGIVELSENE/DERE Vrangforestillinger: de snakker om meg Hallusinasjoner: Hører stemmer, klarer ikke skille egne tanker fra andres Utvisket grense - ler de av meg - kan de høre mine tanker - hva vil de folkene meg Åse Sviland, familiepoliklinikken

43 Helbredet vs frisk ved schizofreni Respons: svarer på/har god effekt av behandling Tilfriskning: de fleste symptomene er borte, behandlingen fortsetter (remisjon) Frisk: har tilbakevunnet sitt gamle jeg, kan i noen tilfeller fortsette (recoverd) Helbredet: totalt helbredet, fortsatt helbredelse, totalt fravær av symptomer, i prinsipp ikke behov for behandling Åse Sviland, familiepoliklinikken

44 SCHIZOFRENI forløp 25% blir helt friske! 25% forblir syke 50% periodevis syke Åse Sviland, familiepoliklinikken

45 Stress- sårbarhetsmodell Ble presentert av Zubin og Spring i 1977 Legger til grunn at hver person har et unik biologisk, psykologisk og sosialt grunnlag som gir styrke eller sårbarhet for å takle ulike variabler av stress. Stress sårbarhetsmodell er ikke en utredningsmetode, men et hjelpemiddel til å forstå pasientens sykdom og symptomer. Anvor Lothe, Familiepoliklinikken

46 Stress-sårbarhets modellen biologisk mas økonomisøvnproblemer Høy EE Sårbarhet Stress rus tap konflikter psykologisk Beskyttelsesfaktorer medisiner sosial støtte ferdigheter Symptomer

47 Familien som ressurs Viktig å øke familien sin kunnskap, mestring og evne til å tåle det stress sykdommen innebærer Det senker nivået av frustrasjon, angst og negative følelsesmessige reaksjoner Pasienten unngår å bli utfordret på en sårbar del av sin funksjon Risikoen for tilbakefall blir sterkt redusert. Anvor Lothe, Familiepoliklinikken

48 Kartlegge stress Dette kan brukes sammen med Familiestress Deg selv Selvkritiske tanker For høye forventninger Problemer med å organisere ting Liker ikke å våkne om morgenen Skole/arbeid Skolesituasjonen er for krevende Mobbing Savner venner Lærerene liker meg ikke Jobben krever for mye av meg Familien Uklare regler Uklare forventninger Tema vi ikke snakker om Krangling Behov for mer uavhengighet Nærmiljøet Utrygt nabostrøk Fordommer/stigmatisering Isolert Åse Sviland, familiepoliklinikken

49 Skjema kan tegnes på tavla Familie stress Meg selv Ungdom Mor Far Bror/ søster Familie Skole/ arbeid Nærmiljø Åse Sviland, familiepoliklinikken

50 Strategier jeg bruker for å håndtere stress Kan jeg gjøre noe annerledes? Stress Meg selv: Mestringsstrategier Hva gjør jeg nå? Hva kan jeg gjøre annerledes? Familien: Skolen /arbeid: Åse Sviland, familiepoliklinikken

51 Eksempler på mestringsstrategier 1. Fysisk aktivitet 2. Lytte til musikk 3. Snakke med venner/familie 4. Slappe av 5. Religiøs tilhørighet 6. Hjelp til å sette ting i perspektiv 7. Prøv å tenke positivt 8. Ha det gøy 9. Lage god mat 10. Gjøre noe nytt og annerledes 11. Hobbyaktivt 12. Gjøre noe kjekt sammen med andre 13. Være på nettet 14. Andre forslag. Åse Sviland, familiepoliklinikken

52 Expressed emotion Kultur i våre familier Vi må spørre oss: er dette vi ser en kultur som alltid har vært der eller er det en reaksjon på det som skjer i familien nå når et familiemedlem er blitt syk Pasientenes opplevelse av hvor kritiske pårørende ble opplevd å være, er knyttet til pasientenes grad av å føle seg stresset/merbelastet Nina Å Smeby Anvor Lothe, Familiepoliklinikken

53 Stress oppleves når en ikke har kunnskaper når en opplever å ikke ha mestringsevne Da gjør vi det vi har prøvd før som f.eks. mase mer kritisere kontrollere hverandre inngi skyldfølelse og ta over redusert funksjon slik at svikten ikke blir så åpenbar verken for andre eller en selv Anvor Lothe, Familiepoliklinikken

54 Expressed emotion Fenomen som sier noe om den følelsesmessige atmosfæren i hjemmet Grunnlaget for kunnskapsbasert familiearbeid Høy og lav expressed emotion er ikke mål på gode eller dårlige familier, men forteller noe om familiens opplevelse av angst og merbelastning 5 variabler: Høyt nivå av EE: Kritikk Fiendtlighet Emosjonell overinvolvering Lav nivå av EE: Varme Positive kommentarer øker risikoen for tilbakefall/ forverrelse ved en rekke kroniske sykdommer har en beskyttende effekt Anvor Lothe, Familiepoliklinikken Brown et al; Br. J psychiatry 1972

55 Kommunikasjon Hvorfor blir kommunikasjonen i familien forstyrret? Sterk emosjonell spenning Mislykte forsøk på mestring Manglende evne til å høre etter Pårørendes egne reaksjoner på sykdommen Fokus på person istedenfor adferd Anvor Lothe, Familiepoliklinikken

56 Viktigheten av en kommunikasjon som skaper et rolig, tydelig og støttende familiemiljø? Få ned stress hos hver enkel, pasienter som har psykose tåler ikke mye stress Lettere å ha fokus på hver enkelt sitt behov Lettere å forstå hverandre Det er lettere å høre andre sitt perspektiv selv om det er ulikt mitt eget Anvor Lothe, Familiepoliklinikken

57 Hvilke kommunikasjonsferdigheter er de største utfordringene? Uttrykke positive og negative følelser Aktiv lytting Anvor Lothe, Familiepoliklinikken

58 Se på personen Gi uttrykk for positive følelser Si helt konkret hva han gjorde som gjorde deg fornøyd Fortell ham hvordan du følte det Anvor Lothe, familiepoliklinikken

59 Aktiv lytting Se på den som snakker Vær oppmerksom på hva som blir sagt Nikk med hodet og si: akkurat, mm eller ja Still oppklarende spørsmål Oppsumer hva du har hørt Anvor Lothe, familiepoliklinikken

60 Hva kan vi oppnå ved å tilstrebe effektiv kommunikasjon? Sterke følelser tones ned Familiemedlemmene får lik verdi Familiemedlemmene lærer å lytte til hverandre Hendelsesforløp blir mer synlig og tilgjengelig for problemløsning Anvor Lothe, Familiepoliklinikken

61 Gruppelederens funksjon Være rollemodell for effektiv kommunikasjon Fokus på handlinger, mer enn på følelser Fremstå som en klar og tydelig person Støtte foreldre i å gi slipp på kontroll og øke pasientens ansvarlighet

62 Forslag til kommunikasjons regler Unngå tankelesning Snakk for egen regning, snakk aldri om noen Bruk ordet jeg når du beskriver et problem Respekter andres utsagn En person snakker om gangen La den som snakker få fullføre uforstyrret inntil du har avtalt en avbrytelse Vend deg mot den som snakker Beskriv det du har observert, vær konkret Gi tydelig oppmuntring, støtte og positive kommentar Anvor Lothe, familiepoliklinikken

63 Forslag til grupperegler Møte presis Gi beskjed dersom en ikke kan møte Slå av mobilen når en er i gruppen Anvor Lothe, familiepoliklinikken

64 Hva fremmer psykisk helse? Ved å styrke mestringsevnen og den sosiale kompetansen så øker helsegevinsten betraktelig (Toppstudien 2007) Åse Sviland, familiepoliklinikken

65 Råd til pårørende ved psykoser Senk forventningene til pasienten Lag individuelle målsettinger Sett grenser for utagering og vold Snakk klart og tydelig Planlegg dagen Gi gradvis ansvar mot økt selvstendighet Støtt opp om medisineringen Lær å gjenkjenne personens varselsignaler Løs problemer med problemløsningsmetoden Åse Sviland, familiepoliklinikken

66 Flere råd. Senk tempoet Skap en gunstig balanse mellom for mye og for lite stimuli Unngå negativ kritikk Snakk i korte setninger med konkret innhold

67 Psykoedukativ metode Struktur: Løs et problem om gangen Evaluer ny funksjon: tydeliggjør framskritt Framgang måles gjennom å se et halvt år/en måned tilbake Når ny funksjon har vært STABIL over en periode, kan ny problemløsning startes Åse Sviland, familiepoliklinikken

68 Problemløsning Hva går bra? Er det noe du kunne ønske som gikk bedre? Er det noe du har lyst til å gjøre, men ikke har fått til? Åse Sviland, familiepoliklinikken

69 Valg av problem Sikkerheten i hjemmet Medisinering Rus og alkoholproblemer Livshendelser Problemer i hjelpeapparatet Uenighet mellom familiemedlemmer Åse Sviland, familiepoliklinikken

70 Åse Sviland, familiepoliklinikken

71 Åse Sviland, familiepoliklinikken

72 Åse Sviland, familiepoliklinikken

73 Åse Sviland, familiepoliklinikken

74 Alternative løsninger? Åse Sviland,

75 Problemløsningsmodellen 1. Ønske om bedre mestring-hva er problemet? Beskriv et ønske om forandring:- hva /hvordan er problemet, ta utgangspunkt i noe som er vanskelig 2. Før opp mulige forslag, maks 8 uten å diskutere dem 3. Drøft forslagene finn fordeler og ulemper: skriv opp fordelene og ulempene 4. Pasienten og familien velger den beste løsningen: eller kombinasjon av flere forslag 5. Lag en plan for å sette forslagene ut i livet. Åse Sviland, familiepoliklinikken

76 Plan For å overvinne problemet- Hva trengs- Hvem gjør hva- Vær konkret Neste møte: Gruppeleder går gjennom hva som virket på planen og hva som ikke virket på planen Hva er forandret siden sist? Juster planen utfra erfaringer med problemstillingen All endring til det bedre tilskrives pasienten og familien Åse Sviland, familiepoliklinikken

77 Tilfriskning Faser i forbedringsprosessen: Bedring er en gradvis prosess Går ofte i bølger Trenger hvileperioder for å bli stabil Press til endring i disse periodene medfører stress Tempo for endring er individuelt TA ETT SKRITT OM GANGEN!!!! Åse Sviland, familiepoliklinikken

78 Hjemmeoppgave Hver enhet tar med et case til neste gang Tenk gjennom om det er spesielle møter dere ønsker å øve på

79 Problemløsningsmodell 1: Hva er problemet? Ønske om endring og mål. Diskuter. Bruk aktiv lytting. 2: Skriv opp alle forslagene: Brainstorm, alle ideer skal skrives opp. IKKE DISKUTER NOEN AV FORSLAGENE ENNÅ! : Diskuter og skriv ned fordeler og ulemper for hvert forslag. Fordeler Ulemper

80 (fortsettelse) 4: Velg et eller flere forslag Lag en plan: Åse Sviland, familiepoliklinikken

81 Dato: Problemstilling Forslag Fordeler Ulemper Plan for gjennomføring : Velg en eller to av forslagene. Sett opp når du vil begynne. Trenger du hjelp av noen? Har du bruk for andre ressurser? Bruk eventuelt baksiden av arket til planen. Åse Sviland, familiepoliklinikken