SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

Transkript

1 SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling Liv Elin Bruem

2 Symptomer på tumor cerebri hodepine kvalme og oppkast svimmelhet og/eller balanseproblemer synsforstyrrelser epileptiske anfall tale- og bevegelsesbesvær unormal tretthet hormonforstyrrelser for de svulstene som ligger i hypofysen Kognitive vansker (kan være redusert evne til å tenke, lære, huske, forstå og planlegge.) Førstehjelp ved påvist tumor: steroider i høydose (husk somac)

3 Observasjoner Bedring av hodepine, kvalme, bevissthet, tale, epileptiske anfall Økt urinproduksjon pga steroider(obs full blære) Blodsukker målinger etter hvert Informasjon til pasient og pårørende om hva steroidbehandlingen gjør. Ivaretakelse av pårørende. St. Olavs for operasjon og/eller stråling og cellegift. Nedtrapping av steroider. Evt. henvisninger til fysio, ergo, logoped, sosionom, rehabilitering Kreftkoordinator, evt. hjemmesykepleie. Viktig med god dialog sykehuskommune ved heimreise, og kommunikasjon med kreftpoliklinikken underveis. Kartlegging av familie og evt. tiltak ved behov Følges opp av kreftpoliklinikken etter utreise

4 Forverrelse av sykdom - Forandring av utseende pga steroidbehandling - Personlighetsforandringer - Økt pleiebehov - Utfordrende medisinering (epilepsimed., steroider, smertelindring, kvalme, soppmed., d osv.) - Forståelse av egen sykdom? Forståelse av pårørendes behov? - Forandringer sosialt, fratatt førerkort, venner, oppfølging av barna og ungdommene sine, osv.

5 Ivaretakelse av pårørende Hva har pårørende behov for: Hjelp til avlastning, samtaler, forståelse for sine behov, Hjelp til søknader om støtte. Osv. Snakk med pårørende. Se dem. Si hei når vi møter dem i korridoren. Lytte til det de har å si. Hjelp med å informere andre pårørende: barn, ungdommer, søsken, foreldre, osv.

6 Hva med barn og unge som pårørende??

7 kartlegging Hvordan kan vi kartlegge: Samtale med foreldrene om det normale familielivet. Viktig å lytte til hva foreldrene sier både verbalt og nonverbalt. Hva fornemmer vi under samtalen Snakk om det er noen endring i barnas hverdag Tiltak etter kartlegging: Hva trenger barna av informasjon og oppfølging? Tilby samtale, eks. Barnas Time Trygge foreldre i å snakke med barna om det de synes er vanskelig Oppfølging lokalt gjennom de arenaer, relasjoner og aktiviteter barnet har.

8 Barn og unge har behov for:

9 Mange barn har tar på seg større ansvar enn de har godt av Vår oppgave blir å se barna og ta ansvar for å avlaste dem.

10 Informasjon tilpasset alder Tre til femårsalder Opptatt av hvorfor ting skjer, selv om de ikke alltid spør om det de lurer på. Fortell om hva andre barn i samme situasjon kan være opptatt av og ønske svar på. Formidler da både at barnet ikke er alene om å ha syke foreldre, og at andre barn også tenker slike tanker.

11 Informasjon tilpasset alder Skolebarn Opptatt av det som skjer er riktig eller galt, og hvorfor akkurat dette skjer og ikke noe annet. De kan føle og tenke at foreldrenes sykdom på en eller annen måte er deres skyld. trenger konkret informasjon om sykdom og hvorfor ting skjer og understreke at dette ikke er barnas skyld.

12 Informasjon tilpasset alder Tenårene Utvikler evne til mer abstrakt tenkning. Opptatt av å forstå det som skjer i forhold til hvor de selv står; hva betyr mammas sykdom for meg og mitt liv? Smittsom eller arvelig? Flaue over mammas sykdom da det gjør den unge annerledes enn andre. Jevnaldrende oppfatning betyr uendelig mye. Gi bekreftelse på at det er greit å være glad og ha det morsomt og gi tillatelse til at de ikke skal tenke på mammas sykdom hele tiden. La de få beskjed om hvem av de voksne rundt tenåringen som vet noe på skole/fritidsaktiviteter.

13

14 Takk for meg