FALLULYKKER. - må de skje? PROSJEKTRAPPORT HARALD T. NILSEN KÅRE TRY VIDAR LARSEN TOM SOLTVEDT HARRY EIDE ATLE MITSEM BRYNJULF NILSEN JAN AAGE ABOTNES

Transkript

1 FALLULYKKER - må de skje? PROSJEKTRAPPORT Regionalt Verneombud 5./13. distrikt HARALD T. NILSEN Regionalt Verneombud 6. distrikt KÅRE TRY Regionalt Verneombud 6. distrikt VIDAR LARSEN Regionalt Verneombud 7. distrikt TOM SOLTVEDT Regionalt Verneombud 8. A distrikt HARRY EIDE Senior inspektør Arbeidstilsynet 8. distrikt ATLE MITSEM Senior inspektør Arbeidstilsynet 7. distrikt BRYNJULF NILSEN Inspektør Arbeidstilsynet 6. distrikt JAN AAGE ABOTNES Overingeniør Arbeidstilsynet 5. distrikt GUNN HAGEN

2

3 Innholdsfortegnelse Målet for prosjektet fallulykker må de skje?... 2 Målgruppen til prosjektet... 2 Konklusjon... 3 Innledning... 4 Begrunnelse... 4 Begrensninger... 4 Begrepsavklaringer (definisjoner)... 4 Ord og uttrykk... 5 Faglig del... 6 Byggherren... 7 Innsamling og bearbeiding av data... 8 Andre data... 8 Valg av metode... 8 Arbeidsform... 9 Kartleggingsskjemaet som ble brukt i prosjektet Kategorier Hvordan er data blitt behandlet Hoveddata Fordeling av besøk på byggtype i prosent Fordeling stans basert på byggtype av totalt 254 stans Drøfting Vurdering av data HMS-plan Vernerunder Forebygging av sikkerhet Farlig i høyden Konklusjon Hva er det mest alvorlige bruddet? Etterord Felles standard Samarbeid under prosjektet Samarbeid på byggeplass Forslag til tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Sluttord F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 1

4 Målet for prosjektet «fallulykker må de skje?» Få frem dokumenterte fakta der vår påstand er at ca. 70 % av byggeoppdragene blir utført, uten at forskriftsmessig sikring av arbeid i høyden og på tak er tatt i bruk. Påstanden vil enten bli bekreftet eller avkreftet i løpet av prosjektet. Ved hjelp av kartleggingskjema, vil vi finne mangler med stillaser og rekkverk. I tillegg vil vi få kartlagt årsakene til hvorfor stillaser og rekkverk er mangelfullt oppsatt. Prosjektets arbeidsområde er innen boligbygging og andre byggeprosjekter, der sikring av arbeidet i høyden er fastlagt i arbeidsmiljøloven og dens forskrift best nr. 500 stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. samt forskrift best nr. 534 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser «Byggherreforskriften». Prosjektgruppen vil foreslå mulige tiltak om hvordan manglende sikring av arbeid i høyden og på tak kan forbedres. MÅLGRUPPEN TIL PROSJEKTET Målgruppen for prosjektet er byggerier i følgende fem distrikter: 5/13. Distrikt Vestfold og Telemark, 6. Distrikt Aust- og Vest- Agder, 7. Distrikt Rogaland og 8. Distrikt Hordaland unntatt sogn. 2 F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e?

5 Konklusjon Prosjektgruppen er ikke i tvil om konklusjonen Kartleggingen viser at: Av 602 virksomheter var det ingen som tilfredsstilte alle arbeidsmiljølovens krav i forskrift best. nr. 500 stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. Prosjektgruppen har dokumentert at over 70 % av arbeidet som foregår i høyden og på tak, innenfor kartleggingsområdet, har foregått uten at forskriftens bestemmelser er 100 % oppfylt. F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 3

6 Innledning Innledningsvis vil prosjektgruppen få takke fondsstyret for at de gjennomgikk vår søknad og bevilget oss kr til gjennomføring av prosjektet «Fallulykker må de skje?». Vi er glad for at fondsstyret i likhet med prosjektgruppen så at dette var et område som var viktig å få kartlagt i en større undersøkelse. I tillegg sender vi en takk til Nils Petter Kulbeck som har vært med oss gjennom deler av prosjektet. Vi takker også styringsgruppen som har fulgt prosjektet med interesse, og har gitt oss gode tilbakemeldinger. Prosjektleder har vært regionalt verneombud i Distrikt 8 A. Hordaland Harry Eide. BEGRUNNELSE Vår begrunnelse for å velge manglende sikring av arbeid i høyden og på tak er: I vårt arbeid rundt på de mange byggeplassene, som vi samlet besøker gjennom år, er manglende sikring av arbeid i høyden og på tak, gjengangere i våre rapporter. Vi er klar over at det «fuskes» i faget med sikring av arbeidet i høyden og på tak. Bransjen «tror» at det er gevinst i å la være å sitte opp forskriftsmessige sikringer for arbeid i høyden og på tak. Stillaser koster penger både å kjøpe og å leie. Til en normal stor enebolig vil det være mulig å sikre seg med ca m2. Dette dekker to langsider eller to gavlesider. Leiekostnader blir nærmere beskrevet i drøftingskapitelet på side 14. Ved valg av problemstillingen «fallulykker - må de skje?» ville vi få frem omfanget av manglende sikring av arbeid i høyden og på tak. BEGRENSNINGER Våre begrensninger har vi lagt i prosjektet sin målsetning (se side 2). Prosjektets arbeidsområde er innen boligbygging og andre byggerier. Beskrivelsen av arbeid i høyden er fastlagt i arbeidsmiljøloven og forskrift best. nr. 500 stillaser, stiger og arbeid på tak m.m., samt forskrift best nr. 534 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser, «Byggherreforskriften». BEGREPSAVKLARINGER (DEFINISJONER) I rapporten vil det fremkomme en del begreper og ord som ikke alltid er dagligtale. Fondsstyret er styret for de regionale verneombudene innen bygg- og anleggsbransjen i Norge. Fondets virksomhet er regulert av forskrift best. nr. 404 Regionale verneombud for bygge- og anleggsbransjen. Forskriften er fastsatt ved kgl. Res. av 19. september 4 F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e?

7 1997 med hjemmel i lov 4. Februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv 2 nr 7 og 28 annet ledd. Fondsstyret er en privat stiftelse med et styre som er sammensatt av to representanter fra arbeidstakernes organisasjoner, to representanter fra arbeidsgivernes organisasjoner og en representant fra direktoratet for arbeidstilsynet som er styrets leder. Fondsstyrets medlemmer: Leder IVAR LEVERAAS Direktoratet for arbeidstilsynet Medlem TOMMY SÆTHER Fellesforbundet Medlem ARNFINN NILSEN Norsk Arbeidsmandsforbund Medlem OLE KJERNLIE Byggenæringens landsforening Medlem ARNE L. HANESTAD Maskinentreprenørenes forbund Styringsgruppen som ble oppnevnt av fondsstyret hadde til oppgave å følge prosjektgruppen, og se til at arbeidet ble gjort i henhold til søknad. Styringsgruppen bestod av representanter fra både arbeidstakerne og arbeidsgiverne sine organisasjoner i tillegg til arbeidstilsynet. Styringsgruppen: HARRY EIDE Prosjektgruppen TOM SOLTVEDT Prosjektgruppen TOMMY SÆTHER Fellesforbundet KNUT J. RØDSETH Norsk Arbeidsmandsforbund JOSEF HEISZLEIN Byggenæringens landsforening TORBJØRN ØRNHØI Arbeidstilsynet ORD OG UTTRYKK I rapporten brukes forkortelsen RVO for regionalt verneombud Forkortelsen AT benyttes for arbeidstilsynet Forkortelsen HMS benyttes for helse, miljø og sikkerhet Målgruppen for prosjektet er alle virksomheter innen bygg, som har arbeid i høyden og på tak. Antall registrerte besøk er antall virksomheter besøkt. F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 5

8 Faglig del Prosjektgruppen har som faglig litteratur brukt Arbeidsmiljøloven som gir regionalt verneombud og arbeidstilsynet rett og plikt til å stanse arbeid som er umiddelbar til fare for liv og helse. Stansingsretten er beskrevet i arbeidsmiljølovens 27. Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid og i Arbeidstilsynets vedtak I tillegg har forskriftene best. Nr. 500 stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. og best nr. 534 sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser, (Byggherreforskriften) vært rettesnorer. Arbeidsmiljølovens 14. Arbeidsgivers plikter, sier i sin innledning: SITAT: Arbeidsgiver skal sørge for at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet blir planlagt, organisert og utført i samsvar med bestemmelsene gitt i og i henhold av denne lov jfr. Særlig I tillegg sier 14 i bokstav I at arbeidsgiver skal: SITAT SLUTT SITAT: Sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den opplæringen, øvelse og instruksjon som er nødvendig. SITAT SLUTT Arbeidsmiljøloven sier videre i 14. Arbeidsgivers plikter, at arbeidsgiver bryter loven hvis han setter arbeidstakere til farlig arbeid. Alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven er det samme som brudd på andre lover. Når prosjektet har en så alvorlig tittel som «fallulykker må de skje?» henspeiler tittelen selvsagt på alt arbeid i høyden og på tak som foregår, og som ikke er sikret. Sikkerheten for den som skal arbeide i høyden og på tak er beskrevet og regulert i arbeidsmiljøloven og gjeldende forskrift. Det er også viktig å bemerke arbeidsmiljølovens 12 Tilrettelegging av arbeidet. Spesielt Arbeidsmiljølovens beskriver i punkt b. SITAT: Hvis det i virksomheten skal utføre arbeidsoppgaver som kan innebære særlig fare for liv og helse, skal det utferdiges egen arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetsforanstaltninger som skal iakttas, herunder om særlig instruksjon og tilsyn. SITAT SLUTT 6 F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e?

9 Videre sier arbeidsmiljølovens i 16 Arbeidstakers plikter punkt 1. SITAT: Arbeidstakerne skal medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte verneog miljøarbeid i virksomheten. Arbeidstakerne skal utføre arbeidet i samsvar med påbud og instrukser fra overordnet eller fra arbeidstilsynet. De skal bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader. Blir arbeidstakerne oppmerksom på feil og mangler som medfører fare for liv og helse, skal de, dersom de ikke selv kan rette på feilen eller mangelen, straks underrette arbeidsgiveren eller den arbeidsgiveren har gitt fullmakt, verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere. En arbeidstaker som anser at arbeidet ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv og helse, skal avbryte sitt arbeid. Arbeidstakere som blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som de mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene som de mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet skal melde fra til arbeidsgiveren eller dennes representant. SITAT SLUTT I samme paragraf punkt 2 beskriver loven arbeidsleder sitt klare ansvar. SITAT: Arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse av de arbeidsoppgaver som hører under deres ansvarsområde. SITAT SLUTT Arbeidsmiljøloven med sine forskrifter gir med andre ord virksomheten, og deres ansatte et klart ansvar for å utføre alt arbeid på en helse, miljø og sikkerhetsmessig trygg måte. Det skal ikke utføres farlig arbeid i høyden eller på tak uten at arbeidet er sikret. BYGGHERREN Gjennom kartlegging på byggeplasser blir også byggherrens ansvar beskrevet. Dette gjøres gjennom spørsmålsstillinger om det er laget skriftlig avtale om hvem som skal ivareta kravene i forskrift best. Nr. 534 Byggherreforskriften. F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 7

10 Innsamling og bearbeiding av data Prosjektgruppen ble tidlig enige om at den beste måten å samle inn data på, var å utforme et kartleggingskjema. Med bakgrunn i forskrift best nr. 500 stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. ble kartleggingsskjemaet laget. (skjemaet ligger under kapittelet arbeidsform på side 10). Kartleggingskjemaet beskriver hvordan et forskriftsmessig stillas skal være. I tillegg beskriver forskriften hvordan takarbeid skal sikres. Forskriften beskriver også sikring av åpninger i dekker, dekkekanter, trapper og bruk av stiger. ANDRE DATA Det var naturlig å sette inn virksomheten og byggeplassen sine data i kartleggingskjemaet. Opplysninger om byggherren jfr. Forskrift best. nr. 534 byggherreforskriften, ble også lagt i kartleggingskjemaet. Det ble prosjektets mål å kartlegge til sammen 600 virksomheter fordelt på distriktene distrikt 13/5 Telemark og Vestfold, 6. distrikt Aust og Vest Agder, 7. distrikt Rogaland og 8 A. distrikt Hordaland. Prosjektets mål er nådd, og 602 virksomheter ble kartlagt. VALG AV METODE Ved å kontrollere byggeplassen opp mot kartleggingskjemaene, gav kartleggingen et klart bilde av den enkelte virksomhets bruk av sikringsmateriell. Alt arbeid i høyden over to meter og arbeid på tak, skal ifølge gjeldende forskrift være sikret. Stillaset skal ha rekkverk som går 1 meter (+/- 10 cm) over stillasgulv, og stillaset skal festes tilstrekkelig i vegg. Takarbeid skal være sikret, og skal i utgangspunktet sikres med stillas eller rekkverk som går 1 meter (+/- 10 cm) over takfot. Rekkverket skal ha håndlist, knelist og fotlist. Der forholdene gjør det nødvendig må andre sikringstiltak iverksettes, jfr. forskriftens 67. Åpninger i dekker og dekkekanter skal sikres med rekkverk som har håndlist, knelist og fotlist. Trapper i uferdig hus skal sikres på samme måte. Stiger som blir brukt til adkomst skal være sikret i toppen og gå en meter over adkomstplan. Alt dette er beskrevet i forskrift best nr F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e?

11 ARBEIDSFORM Arbeidet er gjennomført i de fem distriktene med kartlegging av byggeplasser og virksomheter som hadde pågående arbeid i høyden. Felles kartleggingsskjema for virksomhetsbesøkene er lagt inn i rapporten under dette kapittelet. Avvikene som er påpekt under virksomhetsbesøk er registret i kartleggingsskjemaet. Antall virksomhetsbesøk i kartleggingsperioden er 602, fordelt på de fem distriktene. Kartleggingsskjemaene er databehandlet og resultatene er bearbeidet og tallfestet. Avvik i forhold til forskriftene best. nr. 500 stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. og best. nr. 534 Byggherreforskriften er beskrevet senere i rapporten. Prosjektgruppen har gjennom bruk av e - mail, telefon og fire møter fulgt hverandre opp med råd, støtte og gode innspill. F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 9

12 KARTLEGGINGSSKJEMAET Skjema SOM BLE BRUKT I PROSJEKTET Virksomhet: Byggeplass: Adresse: Adresse: Postnr: Poststed: Hovedbedrift: Daglig leder: Byggeplassleder: Antall Ans: Antall Ans: Ant.Virks: Vo: Kurs: Vo 15: Kurs: Internkontroll: Byggherre: VHP: Prosjektleder BHF 6: Sjekkpunkter Ja Nei Kommentar HMS plan BHF 8 Forhåndsmelding BHF 9 Vernerunder Type bygg Kommentar Enebolig Rekkehus/vertikal Boligblokk Industribygg Annet Stillas tekniske forhold ja Nei Forskrift - Paragraf Kategori Trestillas Best.nr. 500 Systemstillas Best.nr. 500 Monteringsveiledning Best.nr Er stillasen skiltet Best.nr Forankring Best.nr Fotlist Best.nr Knelist Best.nr Håndlist Best.nr Stillasgulv Best.nr Fundamentering Best.nr Adkomst Best.nr Er stillasen over 5 meter Best.nr Er opplæring gitt Best.nr Er takarbeidet forskriftsmessig sikret? Best.nr Arbeidsstans AML 27/ Åpninger, stiger og dekkekanter Sjekkpunkter Ja Nei Forskrift Kategori Åpninger forskriftsmessig Best.nr Dekkekanter forskriftsmessig Best.nr Trappene forskriftsmessig Best.nr Stiger forskriftsmessig Best.nr Oppgitte årsaker til manglende sikring Oppgitte årsaker Ja Nei Kommentar Får ikke anbud Manglende planlegging Uenig i lov/forskrift Uklare ansvarsforhold Annet 10 F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 10

13 KATEGORIER For å gi et bilde av hvordan mangler og feil i forhold til forskrift best. nr. 500 stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. ble registrert ble feil og mangler og stans i arbeidet delt inn i fire kategorier. Kategori 1: Stans i arbeidet etter arbeidsmiljølovens 27. Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid, og 77. Arbeidstilsynets vedtak. Kategori 2: Alvorlige brudd på gjeldende forskrift. Kategori 3: Mindre alvorlige brudd på gjeldende forskrift. Kategori 4: Ingen brudd på gjeldende forskrift. HVORDAN ER DATA BLITT BEHANDLET Med bakgrunn i skjemaet ble dataene lagt inn i database og talt opp i henhold til skjemaets utforming. Antall ja i tall og prosent, antall nei i tall og prosent, antall blanke i tall og prosent. I tillegg er det fordelinger på distrikter og på byggtyper. Data er også lagt inn i forhold til om det er helse, miljø og sikkerhetsplan jfr. byggherreforskriftens 6, 8, 9 og om det er gått vernerunder på bygget. Alle data er bearbeidet i kartleggingen, men det er kun hoveddata som fremkommer i rapporten. I tillegg er det bemerket mangler i forhold til om det er helse, miljø og sikkerhetsplan på byggene som ble kartlagt. Dette fremkommer i drøftingskapittelet på side 13 og 14. HOVEDDATA Antall byggeplasser kontrollert en eller flere ganger: Antall stans etter arbeidsmiljølovens 27 og 77.2 kategori 1: Antall anmerkninger av alvorlig karakter kategori 2: Antall anmerkninger av mindre alvorlig karakter i kategori 3: Antall virksomheter som ikke hadde noen anmerkninger kategori 4: Antall byggeplasser 0 Byggeplasser besøkt Anm. Kat. 1 Anm. Kat. 2 Anm. Kat. 3 Anm. Kat. 4 0 Totale anmerkninger F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 11

14 Fordeling av besøk på byggtype i prosent Rekkehus 13% Boligblokk 9% Industribygg 11% Enebolig 56% Enebolig Rekkehus Boligblokk Industribygg Annet Annet 11% FORDELING STANS BASERT PÅ BYGGTYPE AV TOTALT 254 STANS Eneboliger Rekkehus Boligblokk Industribygg Annet 151 Stans 27 Stans 24 Stans 33 Stans 17 Stans Total antall Total stans Enebolig Rekkehus Boligblokk Industribygg Annet Av 333 eneboliger besøkt ble arbeidet på 151 boliger stanset. Av 76 rekkehus besøkt ble arbeidet på 27 av rekkehusene stanset. Av 56 boligblokker besøkt ble arbeidet på 24 av boligblokkene stanset. Av 69 industribygg besøkt ble arbeidet på 33 industribygg stanset. Av 68 andre bygg besøkt ble arbeidet på 17 av byggene stanset. 12 F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e?

15 Drøfting I drøftingskapittelet har vi satt våre innsamlede data opp imot mulige feilkilder og funn. Vi gir uttrykk for våre oppfatninger av data og funn. Vi ser på muligheter for generalisering og se hvordan det stemmer med det som er gjengitt i den faglige delen. 602 virksomheter ble som planlagt besøkt i kartleggingsperioden. Kartleggingen har vært foretatt i perioden november 2000 til og med juni virksomheter har hatt besøk på byggeplassen. Av disse utgjorde eneboliger og rekkehus 409 besøk. Det høye besøkstallet på eneboliger og rekkehus/vertikalt er naturlig ut i fra hvilken virksomheter de regionale verneombudene skal besøke. Viser også til prosjektets mål punkt 3, på side 2. Det ble også avklart i prosjektgruppen at besøkene hovedsakelig skulle følge det naturlige arbeidsområdet til de regionale verneombudene. Prosjektgruppens medlemmer i det enkelte distrikt avtalte felles virksomhetsbesøk. Kartleggingen avdekket store mangler på sikring av arbeid i høyden, på tak, sikring av åpninger, dekkekanter og trapper. VURDERING AV DATA Det er kartlagt 602 virksomheter. Av 602 virksomheter ble hele 254 virksomheter eller 42 % stanset, etter arbeidsmiljølovens 27 eller Enkelte av stansene var av kortvarig karakter. Av 254 stans i arbeidet totalt, utgjør eneboliger og rekkehus hele 177 stans. Dette sier oss at sikkerhetsarbeidet i høyden og på tak ikke blir prioritert. Dette gir et svært dårlig sikkerhetsbilde på små og mellomstore byggeoppdrag. Av totalt 409 arbeidsplasser med eneboliger og rekkehus hadde 103 plasser HMS-plan og 64 plasser gjennomførte vernerunder. Er industribygg og andre større byggeoppdrag bedre når det gjelder sikring av arbeid i høyden og på tak? Vår erfaring tilsier at store byggeoppdrag som oftest blir utført av større virksomheter. Dette bør gi bedre sikkerhet og kontroll. Disse virksomhetene har sin egen HMSorganisasjon. Denne skal ivaretar HMS-rutinene gjennom etterleving av regelverket. HMS-PLAN VERNERUNDER Av 602 kartlegginger var det bare 199 eller en tredjedel av byggeplassene som hadde en HMS-plan i henhold til forskrift best. nr 534 Byggherreforskriften. I tillegg var det bare 161 byggeplasser av 602 som sa de gjennomførte vernerunder. F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 13

16 På de byggeplassene med HMS-plan, ble 67 virksomheter eller 34 % stanset i arbeidet etter arbeidsmiljølovens 27 eller Det var 434 anmerkninger i kategori 2, og 180 anmerkninger i kategori 3 på de plassene som hadde HMS-plan. På de byggeplassene som gikk vernerunder ble 49 virksomheter eller 30 % stanset i arbeidet etter arbeidsmiljølovens 27 eller Det var 348 anmerkninger i kategori 2 og 137 anmerkninger i kategori 3 på de plassene som sa de gikk vernerunder. Kartleggingen viser at på boligblokker ble 24 av 56 virksomheter stanset. Dette utgjør 39 %. Av 56 arbeidsplasser hadde 31 HMS-plan og på 35 byggeplasser gikk de vernerunder. På industribygg ble 33 av 69 virksomheter stanset. Dette utgjør 48 %. Av 69 arbeidsplasser hadde 31 HMS-plan og på 28 byggeplasser gikk de vernerunder. I byggkategori annet, som bl.a. er eldreboliger, aldershjem og barnehager, ble 16 av 68 stanset. Dette utgjør opp imot 30 %. Av 68 arbeidsplasser hadde 34 HMS-plan og på 34 byggeplasser gikk de vernerunder. Gjør vi da et større regnestykke og legger sammen industribygg, boligblokk og annet i en samlet oppstilling, viser det at det er 73 virksomheter som ble stanset av til sammen 190 besøkte. Dette utgjør ca. 40 %! Alle stans ble gjort etter arbeidsmiljølovens 27. Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid eller etter Arbeidstilsynets vedtak. Enkelte av stansene var av kortvarig karakter, mens andre stans kunne gå over flere dager. FOREBYGGING AV SIKKERHET Når sikkerheten skal vurderes på arbeid i høyden og på tak, blir alltid kostnader vurdert. Skal stillaser brukes eller ikke og hva koster det å sikre arbeid i høyden? Hva koster det f.eks. å leie stillas ferdig oppsatt? Etter våre undersøkelser vil et stillas til en standard enebolig, ved leie i 30 dager, koste ca. kr. 40,- pr. m 2. Utvendig arbeid på vegger og på tak vil med planlegging lett la seg gjennomføre innen leietiden. Nødvendig mengde stillas vil være rundt 110 kvadrat. Således snakker vi om en utgift på ca. kr ,- eks. mva. I tillegg kommer fallsikringsskjerm for sikring av takarbeidet som har en pris på kr. 70,- pr. lm eks. mva. Til en enebolig trenger man ca. 30 lm fallsikringsskjerm. Samlet kostnad blir således kr. 2100,- eks. mva. Dette er korrekte tall pr. august Ved å forskriftsmessig sikre arbeidet i høyden og på tak vil gevinsten være: raskere gjennomføring av arbeidet, mindre skader og mindre samfunnsmessige utgifter. 14 F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e?

17 FARLIG I HØYDEN Noen vil hevde at det ikke betraktes som farlig å arbeide på taket på en enebolig uten grunnmur. Høyden til takfot vil være ca. 3 meter. En fallhøyde på tre meter gir en fallfart på rundt 70 kilometer i timen. Et fall fra tak er som oftest et resultat av at vedkommende snubler, og faller med rotasjon. Vedkommende går en halv gang rundt og i verste fall lander på nakken. Brudd i nakken kan innebære lammelse fra halsen og ned. Dette er farlig arbeid. F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 15

18 Konklusjon Prosjektgruppen er ikke i tvil om konklusjonen. Kartleggingen viser at: Av 602 virksomheter var det ingen som tilfredsstilte alle arbeidsmiljølovens krav i forskrift best. nr. 500 stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. Prosjektgruppen har dokumentert at over 70 % av arbeidet som foregår i høyden og på tak, innenfor kartleggingsområdet, har foregått uten at forskriftens bestemmelser er 100 % oppfylt. Skal prosjektet derfor entydig ta den konklusjonen at intet arbeid foregår lovlig, noe som prosjektets resultat viser? Hva er det mest alvorlige bruddet? Det er svært tankevekkende at de inspiserende fant så graverende forhold at 254 virksomheter ble stanset i arbeidet på byggeplasser. Det var 1500 anmerkninger i kategori 2 som er alvorlige brudd på gjeldende forskrift. I tillegg var det 773 anmerkninger i kategori 3 som er mindre alvorlige brudd på gjeldende forskrift. Det var ingen virksomheter som ikke fikk anmerkninger på sine byggeplasser. De innsamlede dataene gir et helt klart entydig svar som bekrefter våre påstander i prosjektmålet. Det som vi konkluderer med er at byggebransjen trenger hardere tiltak slik at vi kan unngå ytterligere ulykker med fall fra vegger og tak. Vår undersøkelse viser også at det er liten forskjell på større eller mindre byggeplasser, noe som for oss var overraskende. Når våre konklusjoner er så entydige har vi valgt å komme med forslag på tiltak mot de som ikke tar helse, miljø og sikkerhet på alvor. Tiltakene er beskrevet i kapittelet etterord på side 18, 19 og 20. Prosjektgruppens videre innsats er å gjøre prosjektrapporten kjent, samt på hver vår kant arbeide for at vi får en debatt om helse, miljø og sikkerhet innenfor byggebransjen. Viser i denne sammenheng til forskrift best. nr. 404 Regionale verneombud for bygge- og anleggsvirksomhet sitt formål i 1: SITAT: Formålet med ordningen er å bidra til at sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøforholdene på bygge- og anleggsplasser er i samsvar med arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. SITAT SLUTT 16 F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e?

19 Etterord Hva har så dette prosjektet betydd for prosjektgruppen, virksomhetene som har blitt besøkt og for samarbeidet mellom de regionale verneombudene til Fellesforbundet og arbeidstilsynets inspektører i de fem distriktene. Bare det og se slutten på 8 9 måneders arbeid, med et for oss så klart svar på vår påstand, gir et inspirerende utgangspunkt for flere prosjektarbeid. Arbeidsformen med prosjektet har vært meget god. Kartleggingen har inngått i den ordinære arbeidsformen med oppsøkende virksomhet på byggeplasser som er beskrevet i forskrift best nr. 404 Regionale verneombud for bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg er det gode samarbeidet mellom regionale verneombudene til Fellesforbundet og arbeidstilsynets inspektører i de fem distriktene å berømme. Samarbeidet har lært oss å bli bedre kjent med personene, med de respektives arbeidsmetode og ikke minst gitt oss felles forståelse av arbeidet med bedring av helse- miljø og sikkerhet på den enkelte byggeplass. Prosjektgruppen har gjennom diskusjoner og drøftinger blitt enige om felles oppfatning av hva som innebærer stans i arbeidet i høyden og på tak. Vi har kommet frem til en felles standard som vi er enige om. Denne standard bør være lik i alle distriktene, og bør utøves likt av både arbeidstilsynet og regionalt verneombud. FELLES STANDARD Vår felles standard for arbeid i høyden er at alt arbeid i høyden og på tak over 2 meter skal sikres forskriftsmessig i henhold til forskrift. Nr. 500 stillaser, stiger og arbeid på tak m. m. Er arbeidet mangelfullt sikret, eller uten sikring i henhold til gjeldende forskrift, kan det innebære stans i arbeidet i henhold til Arbeidsmiljølovens 27 og Virksomheten skal ha stansen meddelt skriftlig. SAMARBEID UNDER PROSJEKTET Prosjektgruppen har gjennomført 4 samlinger med gjennomgang av arbeidet, samt fremdrift i arbeidet som hovedmål. Det har i tillegg vært kontakt via telefon, faks og . Styringsgruppen har hatt tre møter. Fondsstyret har blitt holdt orientert gjennom referater fra prosjektgruppen og styringsgruppens møter. F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 17

20 SAMARBEID PÅ BYGGEPLASS Samarbeidet mellom ansatte, ledelse og prosjektgruppens medlemmer på de ulike virksomhetsbesøkene har stort sett vært positivt. Det har gjennomgående vært gitt uttrykk for viktigheten av Regionalt verneombud og Arbeidstilsynet sine besøk ute på byggeplassene. Hyppige besøk gir bedre HMS på byggeplassene, samt at virksomhetene «frykter» for å bli «tatt» på usikker grunn. FORSLAG TIL TILTAK Til slutt i prosjektrapporten ønsker vi å komme med forslag til forbedringer eller sagt på en annen måte, verktøy som aktivt kan brukes med øyeblikkelig resultat. Vi vet alle at en virksomhet gang på gang kan bli stanset i arbeidet uten at dette får så alt for store konsekvenser. Dette vet også de virksomhetene som vi stanser, og som de sier - det koster jo ikke mer enn den tiden det tar å sette opp stillas eller sikring. Når en virksomhet er stanset i arbeidet, er dette med bakgrunn i at arbeidet er en umiddelbar fare for liv og helse. Brytes arbeidsmiljøloven med forskrifter lever virksomheten og de ansatte farlig. Skulle ulykken være der, er det en katastrofe for den som blir rammet og dens familie. Samfunnsmessig får det store konsekvenser i form av store utbetalinger av syke- og trygdepenger. I tillegg rammes virksomheten og de øvrige ansatte. Brytes arbeidsmiljøloven, og en virksomhet blir stanset i arbeidet flere ganger er det sjelden at virksomheten blir straffet. I arbeidsmiljølovens 85 Ansvar for innehaver av virksomhet, arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten gies det anledning til å gi bøter eller fengsel i inntil 3 måneder eller begge deler. Under skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes. I arbeidsmiljølovens 86 Ansvar for arbeidstaker gies det anledning til å bøtelegge arbeidstaker. Er overtredelsen forsettelig eller grov uaktsom kan bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, eller begge deler anvendes. Myndighetene må se på disse straffebestemmelsene, og ikke minst på forenkling av dagens system, slik at det umiddelbart kan iverksettes straffetiltak. TILTAK 1 Vårt forslag er å få lovendring som gir raskere saksbehandling slik at det i større grad kan anvendes bøter eller gebyr ved alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Ved alvorlig brudd på arbeidsmiljøloven og dens forskrifter slik at arbeidet for 18 F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e?

21 eksempel blir stanset av arbeidstilsynet, skulle det vært automatikk i å få bøter eller gebyr sammen med stansingspålegget. Hadde virksomheten fått min. kr i bot for brudd på loven ville det vært langt mellom hver stans. Botens størrelse må stå i forhold til byggets- og virksomhetens størrelse. TILTAK 2 Bedre samarbeid mellom arbeidstilsynet og de regionale verneombudene, spesielt ved stans i arbeidet. Virksomheter som stanses for tredje gang enten av arbeidstilsynet, verneombudet eller de regionale verneombudene må vurderes å politianmeldes. I tillegg innkalles virksomheten til arbeidstilsynet for gjennomgang av HMS-rutiner og tiltak. TILTAK 3 Arbeidstilsynet og de regionale verneombudene må samarbeide med felles byggeplassbesøk, og gjennomføring av lokale prosjekter mot byggebransjen, i tillegg til hyppigere kontroller. Samarbeid mellom arbeidstilsynet og de regionale verneombudene er hjemlet i arbeidsmiljølovens 26 verneombudets oppgaver. I 26 punkt 6 står det SITAT: Verneombudet skal delta ved arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten. I forskrift best. nr. 404 Regionale verneombud for bygge- og anleggsvirksomhet står det i 9 regionale verneombuds myndighet og oppgaver. SITAT: De regionale verneombudene skal arbeide på de arbeidsplassene som ikke har valgt verneombud eller oppretter arbeidsmiljøutvalg i samsvar med arbeidsmiljølovens regler. På byggeplasser uten valgte verneombud er det de regionale verneombudene som er å regne som virksomhetens verneombud på plassen. Det vil med bakgrunn i dette være helt naturlig med samarbeid mellom Arbeidstilsynet og de regionale verneombudene på felles byggeplassbesøk. F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e? 19

22 TILTAK 4 Virksomheter som politianmeldes for grove brudd på arbeidsmiljøloven med forskrifter, samt brudd på plan og bygningsloven må følges opp videre mot kommunen og myndighetene. Tap av lokal og sentral godkjenning etter plan og bygningsloven bør være en konsekvens ved alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. SLUTTORD Kanskje er det umulige blitt mulig, og forholdene innen byggebransjen i dag åpner for hyppigere kontroller, større bruk andre virkemidler, reaksjoner og aksjoner mot byggebransjen. Samarbeidet mellom arbeidstilsynet og regionalt verneombud under dette prosjektet viser at vi felles kan gjøre en målrettet jobb med å sette fokus på behovene for nye virkemidler: Større bruk av eksisterende straffebestemmelser Lovendring Raskere saksbehandling Flere aksjoner Felles opptreden (RVO og AT) Det som prosjektgruppen ser som viktig er å få opp debatten om nye muligheter for et mer effektivt og målrettet helse, miljø og sikkerhets arbeid. Det å aldri ta opp nye spørsmålsstillinger vil gjøre at vi aldri får nye debatter. Vi trenger nye innspill i byggebransjen slik at vi høyner sikkerheten. Alle forslag til tiltak er forslag fra prosjektgruppen. Til slutt vil vi understreke at det er viktig å få frem debatten om en trygg og god arbeidsplass der arbeidet i høyden og på tak er en selvfølge å sikre. Onsdag, 12. september 2001 Harry Eide Prosjektleder Gunn Hagen Overing. 5 distrikt Jan Aage Abotnes Inspektør 6 distrikt Brynjulf Nilsen Seniorinspektør 7 distrikt Atle Mitsem Seniorinspektør 8 distrikt Harald T. Nilsen Regionalt v.ombud 5/13 distrikt Kåre Try Regionalt v.ombud 6 distrikt Vidar Larsen Regionalt v.ombud 6 distrikt Tom Soltvedt Regionalt v.ombud 7 distrikt 20 F a l l u l y k k e r - m å d e s k j e?

23 FALLULYKKER - må de skje? Virksomhetene planlegger jo ikke fallulykker. De bare lar være å drive med forebygging av farlig arbeid. BODONI HUS