Lære for livet lære for arbeidslivet. Temahefte om kompetanse

Transkript

1 Lære for livet lære for arbeidslivet Temahefte om kompetanse

2 Utgitt mai 2017 av Landsorganisasjonen i Norge Torggata 12, 0181 Oslo Telefon: E-post: lo@lo.no Foto: Colourbox.com, Adobe Stock, Johnér (hvor annet ikke er nevnt) Trykk: LO Media Opplag: 800 eks. 2 Lære for livet lære for arbeidslivet

3 Innhold 1. Situasjon og utfordringer Læring skjer på flere arenaer 1.2 Kompetanse samfunnets viktigste ressurs 1.3 Norge et godt utgangspunkt norsk modell viktig 1.4 Men også utfordringer; blant annet økende andel uten jobb 1.5 Endringer i kompetansebehov 1.6 Kompetanse økt rolle i møte med sentrale samfunnsutfordringer 2. Gjennomslag for flere tiltak Men mye gjenstår Nærmere om enkeltområder Mye læring i voksen alder 4.2 ikke minst i arbeidslivet 4.3 Deltakelse i barnehage gir læringsforsprang 4.4 Offentlig fellesskole, en grunnstein i norsk modell 4.5 Videregående opplæring grunnkompetanse for stabil jobbmestring 4.6 Fagskolen tett på arbeidslivet 4.7 Universitets- og høyskoleutdanning økende andel kvinner 4.8 Nærmere om profesjonsutdanningene 4.9 Redusert bruk av opplæring og utdanning i arbeidsmarkedspolitikken 4.10 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk underbrukt verktøy for livslang læring Vedlegg: Sentrale begreper 34 Lære for livet lære for arbeidslivet 3

4 4 Lære for livet lære for arbeidslivet Arne Steffenrem / Skog og landskap

5 Læring er viktig for den enkelte. Læring er viktig for samfunnet. Læring skjer på skolen og i andre utdanningsinstitusjoner. Men læringen skjer i økende grad også på andre arenaer, særlig i arbeidslivet. Mer av tilegnelsen av kunnskap og ferdigheter skjer som voksne. Rask teknologisk utvikling med tilhørende endringer i arbeidslivet er en viktig driver. Det er ikke lenger så tydelig skille mellom førstegangsutdanningene og den livslange læringen som starter for fullt i arbeidslivet. Læringen skjer gjennom hele livet. For den enkelte er læring blant annet viktig for utvikling av evner og anlegg, og for å få kompetansen som er nødvendig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. For samfunnet er gode systemer og rammebetingelser for læring viktig for sysselsetting, verdiskaping, fordeling, holdninger og demokratisk deltakelse. Kompetanse inkluderer kunnskap, ferdigheter og holdninger. Kompetanse er samfunnets viktigste ressurs. Hvordan vi som samfunn forvalter de menneskelige ressursene er avgjørende for om vi lykkes med LOs jobb nummer 1: Arbeid til alle. Det gjelder altså forvaltningen av både kunnskap og arbeid, og kanskje nettopp noe av det viktigste er samspillet mellom dem. Å fremme arbeid og et trygt og godt arbeidsliv, er å fremme læring. Vi har gått fra utdanning for de få til masseutdanning. Om lag en tredjedel av befolkningen har i dag høy utdanning mot bare syv prosent i Gjennom det fagligpolitiske samarbeidet er utdanningsreformer drevet fram, og partssamarbeid gjennom blant annet avtaleverk har styrket mulighetene for etter- og videreutdanning. Et viktig mål har vært utdanning og kompetanse for alle. Den norske modellen har bidratt til et bedre samspill mellom arbeidsliv, utdanning og kompetanse enn i mange andre land. Kompetanselinjen har gitt Norge og Norden en unik kombinasjon av effektivitet og utjevning. Sosial kapital i form av høy grad av tillit og små sosiale forskjeller, blir trukket fram som viktige faktorer bak utviklingen av sterke læringsøkonomier. Disse trekkene reflekterer de gode samarbeidsforholdene i arbeidslivet. I bunn ligger også et godt utviklet barnehagetilbud og en offentlig fellesskole som vektlegger samarbeid og utvikling av selvstendige, kreative og reflekterende individer. Kompetansepolitikk er utdanningspolitikk, men dreier seg også om hvordan vi organiserer læring og kompetanseutvikling i videre forstand. Den norske modellen gir viktige insentiver og verktøy for kompetanseheving. Den er også viktig for at vi greier å ta kompetansen effektiv i bruk i arbeidslivet. Det offentlige bruker årlig store beløp på utdanning. Vi bør minne oss selv om hvor mye vi legger ned i utdannings-systemet; og at arbeid mer eller mindre implisitt er hovedformålet med det hele. Denne erkjennelsen kan overføres til situasjoner der vi mottar nye innbyggere og et stykke på vei overfor den drøye halve million uten fullført videregående. Heftet er konsentrert om læring i utdanningssystemet og arbeidslivet, og særlig med tanke på å fremme målet om høy sysselsetting og god bruk av kunnskap og kompetanse i arbeidslivet. Lære for livet lære for arbeidslivet 5

6 1 Situasjon og utfordringer 1.1 Læring skjer på flere arenaer Læring skjer på flere arenaer. I barnehagene gjennom lek. I skolen og andre utdanningsinstitusjoner. I arbeidslivet gjennom jobbutførelse, gjennom samarbeid, kurs, opplæring og etter- og videreutdanning. Læring skjer også i fritiden og frivillig sektor. Læring skjer gjennom hele livet. Læring er viktig for hver enkelt av oss for opplevelse av mestring, utvikling av evner og ferdigheter, dannelse og ikke minst for å få kompetansen som er nødvendig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. For samfunnet er gode systemer og rammebetingelser for læring viktig blant annet for sysselsetting, verdiskaping, fordeling, holdninger og demokratisk deltakelse. 1.2 Kompetanse samfunnets viktigste ressurs Kompetanse kan defineres som evnen til å løse oppgaver og mestre utfordringer i konkrete situasjoner, og inkluderer kunnskap, ferdigheter og holdninger. En klassisk definisjon av kunnskap er begrunnet sann oppfatning. Kompetansepolitikk dreier seg om å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger - ta kompetansen i bruk gjennom høy inkludering i arbeids- og samfunnsliv - og det handler om at kompetanse benyttes på mest mulig effektiv måte. Kompetansepolitikk dreier seg om utdanningspolitikk, og om hvordan vi organiserer læring og kompetanseutvikling i videre forstand. I et samfunns- og arbeidsliv med økende og endrede krav til kompetanse har læring og tilknyttet politikk fått en mer sentral rolle. Kompetansepolitikk Utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger Aktivere kompetanse Kompetansesystem Effektiv bruk av kunnskap og ferdigheter 6 Lære for livet lære for arbeidslivet

7 1.3 Norge et godt utgangspunkt norsk modell viktig Kompetansepolitikk i samfunnsøkonomisk forstand handler om å forvalte de menneskelige ressursene best mulig. Norge og Norden er kjent for å ha lyktes relativt godt i dette. Det gjelder altså forvaltningen av både kunnskap og arbeid, og kanskje nettopp noe av det viktigste er samspillet mellom dem. Det norske arbeidslivet kombinerer et høyt produktivitetsnivå med en, i internasjonal sammenheng, høy sysselsettingsandel og et arbeidsliv med høy læring og trivsel. De gode resultatene må ses i sammenheng med viktige særtrekk i arbeidslivs- og samfunnsorganisering. Koordinert lønnsdannelse som i tillegg til å være bra for jobb, har gitt små lønnsforskjeller og flate strukturer i arbeidslivet. Det er blant faktorene som legger godt til rette for deling av kunnskap, høy sysselsetting, løpende oppgradering og effektiv bruk av kunnskap og kompetanse. Offentlig finansiert utdanning har bidratt til at kompetansenivået i befolkningen er høyt og at de sosiale skjevhetene er mindre enn i mange andre land. Fellesskolen er viktig som fellesarena for bygging av tillit og for utvikling av kritisk tenkende og selvstendige individer. Tilnærmet full barnehagedekning og trygge gode barnehager, legger et viktig grunnlag for læring og inkludering. Lik rett til utdanning har ført til en endring fra elite- til masseutdanning, og gjort det mulig for langt flere fra ulike sosiale lag å ta utdanning. Høy kompetanse og gode kunnskaper i alle ledd er et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv, og det sikrer kvalitet på produkter og tjenester både i privat og offentlig sektor. Norsk modell og kompetanse Trepartssamarbeidet Makroøkonomisk styring Organisert arbeidsliv Sterk offentlig sektor Kompetanse Lære for livet lære for arbeidslivet 7

8 1.4 Men også utfordringer, blant annet økende andel uten jobb Arbeidslivet og samfunnet har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Teknologiske endringer har gitt et mer kunnskaps- og kompetansekrevende arbeids- og samfunnsliv. Den koordinerte lønnsdannelsen i Norge har bidratt til at teknologien og kompetansekravene er spredd bredt i arbeidslivet. Det har gitt mer produktive og lærende jobber. Men samtidig har tersklene for deltakelse økt. Arbeid til alle er det overordnede målet for flere politikkområder. Da er det bekymringsfullt at veksten i antall jobber lenge har sakket etter økningen i folketallet (figur). Forskjellen mellom befolknings- og jobbvekst har blitt større de siste tre årene. Skulle vi hatt samme andel i jobb som i 2008 skulle flere vært sysselsatt. Det er særlig ungdom, tidlig ankomne innvandrere og personer med lav kompetanse som har fått det mer krevende på arbeidsmarkedet. Økt arbeidsløshet på Sør-Vestlandet som følge av redusert aktivitet i oljerelaterte næringer har økt omskoleringsbehovet også innen grupper av langutdannede. Manglende utdanning og kompetanse er blitt en av de viktigste barrierene for inkludering. Fullført videregående opplæring er blitt en grunnkompetanse for nye som vil inn i arbeidslivet. Samtidig er antallet voksne uten slik utdanning økende og frafallet blant unge i utdanningsløpene er høyt, særlig i yrkesfag. Vel en halv million voksne er uten formell videregående utdanning. Lavlønnskonkurranse og press på kompetanse preger særlig svakt organiserte deler av arbeidslivet. Det meldes om at arbeidsgivere velger å ansette billig utenlandsk arbeidskraft framfor å satse på lærlinger eller annen kompetansebygging. Den store innvandringen det siste tiåret har særlig blitt kanalisert til yrkesfaglige deler av arbeidslivet. En god del av innvandrerne mangler utdanning, eller godkjent utdanning fra hjemlandet. Dokumentasjon og verdsetting av formal- og realkompetanse er en viktig utfordring. De fleste har stort behov for opplæring i norsk, men også i spilleregler og særtrekk i det norske arbeidslivet. Økt andel uten jobb en kompetanseutfordring. Prosent av befolkningen år Kilde: SSB, AKU Differanse = Lære for livet lære for arbeidslivet

9 1.5 Endringer i kompetansebehov Det ligger an til at de teknologisk drevne endringene vil gå enda raskere i årene som kommer. Sammen med utsikter til fortsatt høy innvandring, aldrende befolkning og endringer i næringsstruktur kan det bety: At utdanningssystemet blir enda mer en forberedelse til den livslange læringen som starter for fullt i arbeidslivet. Fagskole-, universitets- og høyskolesektoren og studieforbundene får økt rolle i å tilby etter- og videreutdanning. Samtidig øker presset på at utdanningssystemet tidlig sikrer høyt nivå på grunnleggende ferdigheter, og at også barnehagedekning og -kvalitet er god. Jo bedre grunnkompetanse, jo lettere tilegner en seg og er motivert for ny gjennom yrkeslivet. Bruk av læringsutbyttebeskrivelser kan bli vel så sentralt som enkeltvis måling og testing av kunnskap. At ikt-ferdigheter får økt betydning. Kravene til IKT-ferdigheter ventes å slå inn i de fleste yrkesgrupper og i økende grad bli en forutsetning for å kunne delta i informasjonssamfunnet og for digital samhandling. Økte krav til omstillingsevne. God grunnkompetanse og livslang læring blir viktigere for å kunne være omstillingsdyktig. Risikoen for å falle langvarig utenfor arbeids- og samfunnsliv gjennom omstillinger øker for de som har lav kompetanse. Behov for tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet for å gjøre elever og studenter bedre forberedt til arbeidslivet, og for å sikre utvikling av gode undervisningstilbud for voksne. Økte krav til sosial kompetanse. Ny teknologi kan erstatte rutineoppgaver og noe realfagskompetanse, men ikke sosial kompetanse. Mer tjenesteyting betyr mer kundekontakt og krav til kommunikative evner. Samarbeidsferdigheter er viktig for flyt av kunnskap og for at omstillinger skal skje smidig og effektivt. Økte behov for lengre og mer spesialiserte utdanninger. Vi registrerer at det også er blitt mer behov for doble fagbrev og tverrfaglig kompetanse. Framskrivninger varsler om knapphet på særlig yrkesfaglig kompetanse. Utviklingstrekkene i arbeids- og samfunnsliv tilsier behov for nokså brede kompetanser. Å lære å lære blir viktigere enn lagring av gammel kunnskap. Det kan bli større behov for dybdeforståelse og kritisk refleksjon. Internasjonale kompetansesentre som OECD peker på behovet for å utvikle nøkkel-ferdigheter for å mestre det moderne arbeidslivet. Tilgjengelig livslang veiledning om yrkes- og karrierevalg får en mer sentral plass for å sikre høy sysselsetting og gode utdanningsvalg. Arbeidslivet kan i økende grad karakteriseres som et kompetansearbeidsliv. Lære for livet lære for arbeidslivet 9

10 1.6 Kompetanse økt rolle i møte med sentrale samfunnsutfordringer Kompetansepolitikken har fått økt rolle i møte med sentrale samfunns-utfordringer. Det gjelder bla: Bidra til høy inkludering i arbeids- og samfunnsliv Sikre god omstillingsevne Sikre demokratisk samfunnsdeltakelse Bidra til seriøst arbeidsliv og bygge opp om den norske fagarbeideren som konkurransefortrinn Integrering av voksende innvandrerbefolkning Stimulere til økt produktivitetsvekst Og kanskje aller viktigst; det er nødvending med en kraftig satsing på kompetanse for at vi skal motvirke økt sosial ulikhet og risikere at den norske arbeidslivsmodellen undergraves. Presset i retning av økt sosial ulikhet er særlig sterkt i mer markedsstyrte land med svakt organisert arbeidsliv, men det merkes også her hjemme. I Norge er det bred enighet om å møte utviklingen gjennom satsing på kompetanse og ikke lavlønnspor 1. En av de viktigste kompetansepolitiske utfordringene er at de som har minst utdanning fra før også får minst påfyll gjennom yrkeslivet. Det gjelder både formell utdanning, ikke-formell opplæring og læring gjennom jobb, jf. figur. Det er samtidig de med lav kompetanse som vil kunne merke mest til økt lavlønns-konkurranse, og som risikerer at jobbene rasjonaliseres bort gjennom ny teknologi. Teknologien gir imidlertid også muligheter for mer utviklende jobber og bedre velstand hvis vi møter den rett. Viktige forhold for at kortutdannede i arbeidslivet i større grad skal ta del i kompetanseheving er: Å ha pådrivere og løpende krav i jobben 2. Andel i ulike typer læringssituasjon etter utdanningsnivå. Sysselsatte år Grunnskole Videregående opplæring Høyere utdanning 20 0 Formell utdanning Ikke-formell opplæring Læringsintensivt arbeid Kilde: SSB, lærevilkårsmonitoren år. Siste 12 mnd. 1. kvartal jf. bl.a. Nasjonal kompetansepolitisk strategi fra regjeringen og partene i arbeidslivet den 3. februar Fafo rapport nr 19/2015 "Lærevilkår i norsk arbeidsliv" 10 Lære for livet lære for arbeidslivet

11 2 Gjennomslag for flere tiltak På det kompetansepolitiske området har det vært mye politisk interesse de siste årene, og det er kommet på plass viktige tiltak. Blant annet har partene i arbeidslivet sammen med regjeringen fornyet samfunnskontrakten for flere læreplasser, arbeidet med ny tilbudsstruktur for lærefagene 3 og gått sammen om en ny nasjonal kompetansepolitisk strategi. Regjeringen har lagt fram flere stortingsmeldinger. Mange tiltak som LO har tatt til orde for er fulgt opp, for eksempel: Økning av lærlingetilskudd, innskjerpet regelverk for lærlingeklausuler, godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning, en første uke av 11 mnd. studiefinansiering er kommet på plass. Det er kommet flere gode forslag om fagskolen i stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden»: Reell anerkjennelse av fagskoleutdanning som høy yrkesfaglig utdanning, bedre studentrettigheter og innføring av studiepoeng. Regjeringen åpner også for en framtidig vurdering av LO sitt forslag om en faghøyskole. Det er varslet at ungdomsretten til videregående opplæring vil gå direkte over i voksenretten med virkning fra august i år. Innførte tiltak og pågående prosesser er nærmere omtalt i avsnitt 4. I lys av aktiviteten som har pågått, synes forståelsen av situasjon og utfordringer å ha blitt mer omforent, selv om det foreløpig er mest ord. Enigheten kan bli enda sterkere når kompetansebehovsutvalget i den kompetansepolitiske strategien etter hvert kommer på plass. Et velutviklet trepartssamarbeid i Norge gir et fortrinn i møte med de raske endringene vi står overfor i samfunn og arbeidsliv. Det gjelder på daglig basis i utviklingen og implementering av politikk, men også gjennom tradisjonen vi har for utvalg, arbeidsgrupper og samtaler for å bli enige om virkelighetsbeskrivelsen før ny politikk utformes. 3 forslag fra departementet er til høring Lære for livet lære for arbeidslivet 11

12 3 Men mye gjenstår Til tross for uttalt interesse, er kompetansepolitikken i liten grad fulgt opp i statsbudsjettene med økonomiske midler. Regjeringen har valgt å bruke handlingsrommet i finanspolitikken til skattekutt framfor å få til satsing på kompetanse. Det står i kontrast til LOs krav om helt ny giv i kompetansepolitikken. LO har tatt til orde for et kompetanseløft som ett av fire viktige grep mot arbeidsløshet. I tillegg til bedre budsjettmessig prioritering er det behov for: Å bygge yrkesveien ferdig. Her mangler særlig mer utviklede tilbud på høyere nivå. Det gjelder fagskoletilbud, etablering av faghøyskoler, en mer utviklet mesterbrevordning og bedre overgangsmuligheter mellom yrkesfaglige og akademiske utdanningstilbud. Det er også behov for mer vektlegging av praksisfag i grunnskolen. Det vil kunne bidra til mestring og styrke grunnlaget for elever til å tilegne seg teori. En styrking av den yrkesfaglige karriereveien fra grunnskolen til topps i utdanningssystemet er samtidig helt sentralt for å øke yrkesfagenes attraktivitet og status. Kraftig styrking av grunnkompetanse i befolkningen. Et langsiktig mål er at alle skal ha utdanning på minst videregående skoles nivå. Her er både utdannings- og annet kompetansepåfyll som voksen viktig, men også tidlig innsats i barne- og ungdomsår. Få på plass bedre systemer og kapasitet for vurdering og verdsetting av realkompetanse. Sett i lys av at Norge og nordiske land er kjennetegnet av arbeidsliv med mye læring, burde vi ligge i tet på dette feltet. Høy innvandring har forsterket behovet. Bedre tilrettelegging for livslang læring tilpasset en mer mangfoldig befolkning. Å sikre et velfungerende arbeidsliv med gode læringsvilkår i alle deler av arbeidslivet er en sentral del. Utdanningsinstitusjonene og andre tilbydere av kompetanseheving for voksne, utfordres på mer fleksibelt og tilpasset undervisningsopplegg. Det er behov for bedre karriereveiledning. Vi ser et særlig uutnyttet potensiale i de regionale karrieresentrene. Ordningene for livsopphold for å bygge opp om mer livslang læring må styrkes. Arbeidet med å styrke kvaliteten i utdanningene må fortsette, blant annet gjennom tettere samarbeid med arbeidslivet. Det vil bli stort behov for personer med høy kompetanse, både med god fag- og akademisk utdanning. Noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre kompetanse og konkurransekraft er å ta vare på og videreutvikle styrker i den norske modellen. Denne gir insentiver og verktøy for kompetanseheving. 12 Lære for livet lære for arbeidslivet

13 Foto: Trond Isaksen 4 Nærmere om enkeltområder Kompetansesamfunnet er blitt til over lang tid. I det faglig politiske samarbeidet er utdanningsreformer drevet fram, og partssamarbeid gjennom blant annet avtaleverk har styrket etter- og videreutdanning. Etableringen av Lånekassen i etterkrigstiden var viktig for at foreldrenes økonomi ikke lenger skulle være avgjørende for hvem som fikk mulighet til å ta utdanning. Dette ble fulgt opp av at Norge bygget ut velferdsstaten med gratis utdanning fra grunnskole, videregående skole og offentlige fagskoler, høyskoler og universiteter. De siste årene har barnehager gått fra å være et begrenset gode til et nesten universelt velferdsgode. Om lag en tredjedel av befolkningen har i dag lang utdanning mot for eksempel bare syv prosent i Utdanningseksplosjonen har svart på endrede behov i arbeidslivet. Men påvirkningen har også gått den andre veien: Satsingen på kunnskap og kompetanse har vært med på å forme det høyproduktive arbeidslivet vi har i dag. Særtrekk i arbeids- og samfunnsliv (den norske modellen) har bidratt til gode samspillseffekter mellom arbeidsliv og utdanning/kompetanse. Det er kompetanselinjen som har gitt Norge og Norden den unike kombinasjonen av effektivitet og utjevning. Norge har i internasjonal sammenheng høy sosial mobilitet med hensyn til inntekt, men ikke like høy målt ved utdanning. Foreldrenes utdanning betyr fortsatt mye for barnas utdanning. I kompetansesamfunnet kan en svak utvikling i småbarnsperioden være vanskelig å hente inn; uheldige prosesser forsterkes lett over tid. Tidlig og direkte støtte til barns utvikling gjennom pedagogiske tiltak som barnehage og et godt barnevern er derfor grunnleggende. De raske endringene i arbeidslivet sammen med aldrende og mer sammensatt befolkning, tilsier dessuten at det generelt er blitt mer behov for livslang læring og etter- og videreutdanning. Organisert læring er bare en av flere, der læring i arbeidslivet betyr stadig mer. Lære for livet lære for arbeidslivet 13

14 4.1 Mye læring i voksen alder Voksnes læring foregår gjennom formell utdanning, ikke-formell og uformell læring. Læringen kan for eksempel skje gjennom : selve utførelsen av arbeidet gjennom opplæring, kurs o.l. organisert undervisning i grunnskolepensum og videregående utdanning i etter- og videreutdanning ved universiteter og høyskoler eller fagskoler Voksne har rett til grunnskole og videregående opplæring i Norge. Mange deltar i ulike former for læring sammenliknet med andre land. Samtidig viser undersøkelser at de som har mye utdanning, gode målte ferdigheter og et læringsintensivt arbeid deltar mer enn andre. Denne skjevheten er imidlertid svakere i de nordiske landene enn i andre land. Av de sysselsatte deltar om lag en av ti i formell utdanning og nær halvparten i ikke-formelle opplæringstiltak. Blant ikke-sysselsatte deltar knapt 15 prosent i formell utdanning og om lag samme andel i ikke-formell opplæring. Innvandrerandelen har økt og er særlig høy blant voksne deltakerne i grunnskole og videregående opplæring 4. Voksnes deltakelse i formell utdanning og ikke-formell opplæring. Prosent av befolkningen år, 1 kvartal % 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: SSB Sysselsatte Ikke sysselsatte Deltakere i formell utdanning Deltakere i ikke-formell opplæring utdanning 4 hhv 97 prosent og 33 prosent 14 Lære for livet lære for arbeidslivet

15 Fagbevegelsen driver egen kompetanseutvikling blant annet gjennom tillitsvalgtopplæringen. Studieforbundet AOF Norge hadde deltakere i både formell og ikke-formelle opplæring i Studieforbundene samlet hadde deltakere, der nær ¾ var 30 år og eldre. I Hovedavtalen mellom LO og NHO understrekes verdien av utdanning. Der slås det blant annet fast at kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftenes behov, er bedriftenes ansvar. Noen tall for voksne (over 30 år) i formell utdanning: fagskolestudenter universitets- og høyskolestudenter deltakere i grunnskoleopplæring i videregående opplæring, hvorav vel ¾ i yrkesfag Figuren illustrerer ulike veier til fagbrev, der andel voksne over 25 år utgjorde om lag 40 prosent av de som tok fagbrev i I Praksiskandidatordningen kan voksne som kan dokumentere lang og variert praksis innenfor et fag gå opp til fagprøve og få fagbrev. Om lag 1/3 av alle fagbrev tas via denne ordningen. Mye deltidsarbeid og lave stillingsbrøker i deler av arbeidslivet gjør at mange ikke har opparbeidet tilstrekkelig praksis innen et fagfelt for å kunne nyttiggjøre seg praksiskandidatordningen. Å arbeide for heltidskulturer er dermed ikke bare viktig for likestilling, men også generelt for å fremme læring og kompetanse. En av seks som har yrkesfaglig videregående kompetanse ved en alder av 40 år, har oppnådd denne som praksiskandidat eller voksenlærling 5. Mange som tar fagbrev som voksne har allerede fullført videregående opplæring fra før. Likevel er det nesten to av tre praksiskandidater som fullfører videregående opplæring for første gang, mens det samme gjelder halvparten av de voksne lærlingene. Ordningene for å ta fagbrev som voksen gir således noen en åpning for å få dokumentert formell kompetanse på videregående skoles nivå, mens andre får en mulighet for å få kompetanse på nye områder. Ulike veier til fagbrev ,000 25,000 20,000 Andel unge Andel voksne (over 25 år) 15,000 10,000 5,000 0 Fagbrev totalt Lærlinger Praksiskandidater Elever (vg3) Kilde: SSB og LO 5 Fafo-notat 2016:11 Lære for livet lære for arbeidslivet 15

16 Forslag om å gjøre forsøksordningen Fagbrev på jobb til en permanent ordning er på høring. Fagbrev på jobb er en mulighet til å gå opp til fagbrev etter en kombinasjon av opplæring og veiledet praksis fra en bedrift uten å ha vært lærling. Ny nasjonal kompetansepolitisk strategi ble undertegnet den 3. februar i år. Målgruppen for strategien er hele den den voksne befolkningen. Hovedorganisasjonene i arbeidslivet står sammen med regjeringen, sametinget og Voksenopplæringsforbundet (VOFO) om strategien. Det overordnede målet for strategien er: Å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. For å nå målet er en enige om å prioritere innsatsen mot å: Bidra til at det gjøres gode valg for den enkelte og samfunnet Arbeide for bedre læringsmuligheter og god bruk av kompetanse i arbeidslivet. Styrke kompetansen til voksne med svake grunnleggende ferdigheter, svake norsk og/eller samiskferdigheter og lite formell kompetanse. Det er enighet om å ivareta og styrke den norske arbeidslivsmodellen som har gitt et høyt produktivitetsnivå, høy sysselsetting og et læringsintensivt arbeidsliv. En er enige om at et godt organisert arbeidsliv og en jevn inntektsfordeling har stor betydning for kompetanse og velferd. Viktige enkelttiltak i strategien er: Etablere kompetansebehovsutvalg Styrke kunnskapsgrunnlaget om læring i arbeidslivet Styrke karriereveiledningen med vekt på de regionale karrieresentrene Samarbeide om å synliggjøre og utvikle karrieremulighetene i yrkesfaglige utdanninger og yrker Gjøre det enklere å få dokumentert kompetanse ervervet i arbeidslivet, slik at denne kan utnyttes mer effektivt Benytte opplærings- og kompetansetiltak mer aktivt i arbeidsmarkeds- og integreringspolitikken, og arbeidslivet som læringsarena Gi opplæring på voksnes premisser, og at flest mulig får anledning til å ta videregående opplæring Videreutvikle samarbeidet mellom opplæringsog utdanningstilbydere og arbeidslivet Koble kompetansebehov i virksomheter og klynger og næringsmiljø til utdannings- og opplæringstilbydere for utvikling av relevante etter- og videreutdanningstilbud LO har, sammen med Virke, deltatt i Nordisk nettverk for voksnes læring og utarbeidet rapporten «Kompetanse sett fra arbeidslivet». Rapporten har en rekke anbefalinger til trepartssamarbeidet i de enkelte landene og til nordisk oppfølging innen kompetansepolitikk, bl.a. å styrke kunnskapsgrunnlaget om læring i arbeidslivet, om hvordan virksomhetene og partene i arbeidslivet legger til rette for kompetanseheving på arbeidsplassene, styrke og videreutvikle den digitale kompetansen i hele arbeidsstyrken og å gjøre det enklere å få dokumentert kompetanse ervervet i arbeidslivet. LO har lenge vært pådriver for å fjerne oppholdet mellom ungdoms- og voksenretten til videregående opplæring, og tette hullet i regelverket som har gjort at innvandrere med videregående opplæring fra utlandet ikke har rett i Norge (til tross for at opplæringen i hjemlandet ikke godkjennes som studie- eller yrkeskompetanse i Norge). Endringer på begge disse punktene er varslet iverksatt fra august En arbeidsgruppe i SAMAK der LO har vært representert, har vurdert situasjon og tiltak for 16 Lære for livet lære for arbeidslivet

17 sårbare grupper i arbeidslivet, jfr. rapporten: Alle skal med (2016). Som et hovedpunkt har utvalget understreket viktigheten av å satse på kompetanseframfor lavlønnslinjen: «Den nordiske modellen bygger på utdanning og kompetanse for alle. Det skjer gjennom politisk prioritering, men også ved at særtrekk i modellen legger godt til rette for utdanning og læring i arbeidslivet. Dette stimulerer produktiviteten slik at virksomhetene kan bære bedre reallønninger enn i andre land, og ikke minst for lavlønnsgruppene. Det er denne kompetanselinjen som har gitt Norden den unike kombinasjonen av effektivitet og utjevning. En lavlønnsstrategi med hovedfokus på utvikling av enklere jobber vil undergrave det som er essensen og suksessen ved den nordiske modellen. Og en lavlønnslinje er særlig kortsiktig når enklere jobber kan stå i økende fare for å bli rasjonalisert bort gjennom ny teknologi». Utvalget har foreslått 21 grunnsteiner for en god integreringspolitikk: wp-content/uploads/2016/09/kallset_kort-nor.pdf Hurtigspor for flyktninger med vekt på kompetanse ble konkretisert i samarbeidserklæring mellom partene i arbeidslivet og regjeringen 31. mai I Hurtigsporet legges det vekt på at flere raskt skal komme inn i arbeidslivet gjennom mer bruk av bl.a. lønnstilskudd, NAV skal tidligere inn, og mer språktrening skal skje på arbeidsplassen. Hurtigsporet skal implementeres i Hurtigsporet er i stor grad en oppfølging av brev til statsministeren fra LO og NHO av 3. desember Selv om viktige tiltak er i ferd med å komme på plass, må det følges opp gjennom reell prioritering i budsjettene for å få tydelig effekt. Det er bl.a. behov for kraftig satsing på voksenopplæring. Et langsiktig mål er at alle får utdanning på minst videregående nivå. Over en halv million voksne har ikke slik utdanning i dag. En del har behov for å få dokumentert realkompetanse. Men et raskt voksende antall har også behov for styrket utdanning og/eller godkjenning av medbrakt utdanning. Det trengs pådrivere på arbeidsplassen for at personer som har lite utdanning/ kompetanse fra før motiveres til opplæring, og etter og videreutdanning (Kompetansetillitsvalgte). Gjennom godt tillitsvalgtarbeid kan LO nå målet om en bedre fordeling av mulighetene for etter- og videreutdanning. Dagens rettighet til særlig grunnskoleopplæring, men også videregående opplæring for voksne er for lite kjent og brukt. I enkelte fylker gis det tilbud til alle som ønsker videregående opplæring, men det er store variasjoner mellom fylkene. Om lag halvparten oppgir at de har særskilt språkopplæring for voksne deltakere i videregående opplæring. Både arbeidstakere og personer som står utenfor arbeidslivet kan ha problemer med å finne fram til hvilke tilbud som finnes og som svarer til deres behov. Mange har behov for hjelp til å se hvilken kompetanse de selv besitter og vurdere det i sammenheng med mulighetene på arbeidsmarkedet. Utdanningsinstitusjonene må legge bedre til rette for etter- og videreutdanning og undervisningsopplegg tilpasset en mer mangfoldig voksenbefolkning. Trepartssamarbeidet i fagog yrkesopplæringen må styrkes, og sentre for fremragende yrkeskompetanse opprettes. Det trengs en kraftig styrking av karriereveiledningen, med vekt på de regionale karrieresentrene. Det er behov for en kompetansereform for livslang læring. Lære for livet lære for arbeidslivet 17

18 4.2 ikke minst i arbeidslivet Som nevnt i punkt 4.1 skjer mye av læringen for voksne i arbeidslivet. Norge og andre nordiske land er kjent for å ha et arbeidsliv med høy læring og der kunnskap og kompetanse utnyttes effektivt. Høyt teknologinivå, omstillinger og samarbeide på tvers av stillinger og utdanningsgrupper gjør at mye læring skjer gjennom selve jobbutførelsen. Det er for eksempel få andre land der det er så tett samarbeid mellom fagarbeidere og akademikere, mellom arbeidstakere på alle nivåer og med ledelse, som det er i Norge og Norden. Kunnskap deles effektivt. Men Norge ligger også sammen med andre nordiske land høyt på statistikken for arbeidstakere som deltar i opplæring. Og vi er særlig gode på å involvere personer med svake ferdigheter i opplæring og utdanning. Ferdighetene i voksenbefolkningen er høyere enn i de fleste andre land, slik de måles av OECD. Koordinert lønnsdannelse og små forskjeller er et av de viktigste særtrekkene som ligger bak: Det bremser et uheldig kappløp mellom ulike arbeidstakergrupper ved press i arbeidsmarkedet som gir for høy lønnsvekst. Mange får dermed ta del i det lærende arbeidslivet Fremmer opplæring av lavlønte fordi de er «dyre» (gjennom sentralt avtalte lavlønnsnivåer), og høylønte fordi de ikke får stor lønnsgevinst. Fremmer produktivitet, automatisering og omstilling ved at den billigste arbeidskraften blir «dyr» Fremmer tillit, samarbeid og sosial kapital Flat struktur i bedrift og samfunn gir bedre flyt av kunnskap Læringen i arbeidslivet utfordres av økt lavlønnskonkurranse, løsere tilknytnings-former i arbeidslivet og mest grunnleggende gjennom fallende organisasjonsgrad. Ansatte i små deltidsstillinger, innleide og i midlertidige stillinger deltar mindre i virksomhetenes kompetanseutviklende tiltak enn andre. Arbeidslivspolitikken er med andre ord en viktig del av kompetansepolitikken. Treparts bransjeprogrammer og sertifiseringsordninger eller kompetansekrav for flere grupper, kan være en måte å motvirke presset på kompetanse som vi opplever i deler av arbeidslivet. Samtidig er det viktig med fortsatt stor innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Også myndighetene må bidra aktivt til å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet. Mer informasjon om vår arbeidslivsmodell bør gis underveis i skole og utdanning. For bedre å kunne nyttiggjøre kompetansen ervervet i et læringsintensivt arbeidsliv er det det behov for å videreutvikle og forbedre systemet for beskrivelse, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse i utdanning og arbeid. Partene i arbeidslivet må være sentrale aktører i dette. Realkompetanse må i større grad anerkjennes inn i løp for utdanning og arbeid. Samtidig trenger vi mer kartlegging og forskning om læringen som skjer i arbeidslivet. Andel personer i opplæring eller utdanning med svake leseferdigheter Norge Danmark Sverige Nederland Kilde:OECD PIAAC USA Englan Finland Canada Estonia Irland Tyskland Australia OECD- Spania 6 Laveste nivå leseferdigheter i OECDs PIAAC-undersøkelse Tsjekkia Østerrike Kypros Beliga Korea Frankrike Japan Polen Russland Slovakia Italia 18 Lære for livet lære for arbeidslivet

19 4.3 Deltakelse i barnehage gir læringsforsprang Barnehager har gjennom bare de siste årene gått fra å være et begrenset gode til et nesten universelt velferdsgode. Veksten de siste årene har vært sterkest blant de yngste barna. Blant ettåringene er dekningsgraden langt lavere enn de øvrige aldersgruppene, i underkant av 70 prosent, sammenlignet med om lag 90 prosent blant toåringene og fra 95 prosent og oppover for 3-5 åringene. Det er, selv med høy nasjonal dekningsgrad, betydelige variasjoner mellom kommuner, fra 100 prosent til 66 prosent 7. Den store utbyggingsfasen er nå et tilbakelagt stadium. En viktig utfordring framover, er å sikre et godt og inkluderende barnehagetilbud for alle barn. Det er blant annet viktig for å motvirke senere frafall i utdanningsløp og sosiale forskjeller. Deltakelse i barnehage gir læringsforsprang, og har ikke minst stor betydning for utvikling av språkferdigheter. Det er bred politisk enighet om at barnehager er en viktig del av det samlede opplæringssystemet. Samtidig er det fortsatt en sterk vektlegging av lek og omsorg, i tråd med den norske barnehagetradisjonen. Det er godt forskningsmessig belegg for at antall barn per voksne, pedagogtetthet, personalets kompetanse, barnegruppens størrelse og sammensetning og fysiske rammer er sentrale faktorer som påvirker kvaliteten i barnehagene. En utfordring framover er å sikre kompetanse gjennom bemanningsnorm som både stiller krav til andelen pedagoger og andelen barne- og ungdomsarbeidere. Satsning på praksisbaserte utdanningsløp, enten til fagbrev eller til fullført barnehagelærerutdanning er viktig for kompetanse og rekruttering. Barnehager til alle bør sikres som et universelt velferdsgode, gjennom løpende opptak og at videre prisreduksjoner kommer alle til gode. Andel barn i ulike aldersgrupper i barnehage, fra Kilde: SSB 1-5 år 0 år 1-2 år 3-5 år 7 Barnehagespeilet 2016, tall fra 2015 Lære for livet lære for arbeidslivet 19

20 4.4 Offentlig fellesskole en grunnstein i norsk modell Det er bred oppslutning om den offentlige fellesskolen i Norge, blant politikere og blant foreldre. I tillegg til grunnskolens avgjørende betydning for læring, er den også den kanskje viktigste fellesarenaen vi har i det norske samfunnet. Skolen er derfor en viktig arena for å fremme inkludering, tillit og sosial utjevning. Til tross for en sterk fellesskole, er det fremdeles en sterk sammenheng mellom sosial bakgrunn og foreldrenes utdanningslengde og elevenes karakterer når de går ut av grunnskolen. 8 I kjølvannet av det såkalte Pisa-sjokket i 2001, har norsk skole gått gjennom en fase med sterkt vektlegging av faglige resultater, der måling og testing har fått økende omfang, om enn med variasjon mellom ulike kommuner og skoler. Samtidig har arbeid mot mobbing fått økt oppmerksomhet. Det samme gjelder psykisk helse blant elever, men da med vektlegging av hvordan hjelpen gjennom skolehelsetjenesten og helsevesenet kan styrkes. Ludvigsen-utvalget (NOU 2015:8), som utredet framtidens kompetansebehov, anbefaler et bredt kompetansebegrep i skolen. Behovet for å legge mer vekt på kritisk refleksjon og dybdelæring påpekes. Skolen skal også støtte elevenes identitetsutvikling, legge til rette for gode mellommenneskelige relasjoner og arbeide systematisk med det sosiale miljøet på skolen. Ludvigsen-utvalget ble delvis fulgt opp i behandlingen av Meld. St.28 ( ) Fagfordypning forståelse. Regjeringen og et bredt Stortingsflertall videreførte Kunnskapsløftets vektlegging av grunnleggende ferdigheter, men disse skal kobles tydeligere til fagenes innhold enn i dag. Videre skal læreplanene for enkeltfag slankes for å gi mer rom for dybdelæring. Samtidig gikk stortingsflertallet tydelig lenger enn regjeringen i å redusere bruk av måling og rapportering. Flertallet gikk blant annet inn for at det i samarbeid med sektoren må utarbeides en tillitsreform i skolen. I vedtaks form ble regjeringen pålagt å vurdere endringer i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og at NKVS skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom. I den samme stortingsbehandlingen ble også regjeringen pålagt å komme tilbake med en plan om å styrke de praktisk-estetiske fagene i skolen på kort og lang sikt. En sentral begrunnelse for dette fant de i Ludvigsen-utvalgets vurderinger om at arbeidslivet trenger en lang rekke kompetanser som elever får nettopp gjennom praktisk-estetiske fag. Skolen må ivareta bredden i framtidens kompetansebehov. Dette arbeidet er viktig å følge opp, samtidig som en styrker praktisk basert undervisning i bredden av skolefag, også fag som matematikk, norsk, naturfag osv. Det er en økende erkjennelse av grunnskolens sterke betydning for senere frafall i skole og arbeidsliv. For hver elev der skolen kan fremme mestring og inkludering, er gevinstene enorme, for samfunnet og ikke minst for den enkelte. Det er derfor avgjørende viktig å slå ring om den offentlige felesskolen. Undervisning av barn er et grunnleggende velferdsgode som ikke passer i markedet. Virkningene kan bli særlig uheldige når barna er yngre, som i grunnskolen. Erfaringene fra Sverige viser at privatisering av grunnskolen har bidratt til dårligere skoleresultater og økt ulikhet. Sterk vektlegging av testing og måling er en del av en slik markedsretting, som gir mindre rom for det gode faglige skjønnet (se nærmere omtale i Samfunnsnotat nr 4/2014: Gambling med fellesskolen?) I stedet må vi bruke ressursene på å utvikle fellesskolen med mål om at alle elever skal lykkes. Det må settes inn tiltak med en gang man merker at et barn har utfordringer, enten det er av faglig eller sosial karakter. Slike utfordringer henger ofte tett sammen. En viktig utfordring er å bedre samarbeidet 8 Se for eksempel Ekren (2014): 20 Lære for livet lære for arbeidslivet

21 mellom utdanningssystemet, helsevesenet og kommunale tjenester når barn har psykiske problemer, herunder atferdsproblemer. Barn som har utfordringer må først og fremst få god oppfølging og hjelp i hverdagen sin; på skolen og eventuelt i skolefritidsordningen (SFO). Det er viktig å styrke hele laget rundt eleven, både gjennom flere yrkesgrupper inn i skolen og øke kompetansen, både blant skoleledere, lærere, SFO-assistenter og andre ansatte i kommuner og hjelpeapparat. I dag er det langt flere elever som får spesialundervisning på ungdomsskolen enn i småskolen. Dette er en indikator på at ressursene kan bli satt inn for sent. Målet må være å vri den tidlige innsatsen slik at alle som trenger det får raskere og bedre hjelp. Men en slik vridning kan ikke i en overgangsfase gå på bekostning for elever som er i skolen nå og som har og fortsatt trenger spesialundervisning. Dette ble raskt påpekt av LO da regjeringen nylig la fram stortingsmeldingen: Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Mens vi er enige i intensjonen, er vi bekymret for at det ikke ligger noen løfter om økte ressurser til økt tidlig oppfølging av elever som har utfordringer. Andel jenter og gutter med spesialundervisning første og siste trinn i grunnskolen I alt Gutter Jenter års-trinn 10 års-trinn Kilde: SSB Lære for livet lære for arbeidslivet 21

22 4.5 Videregående opplæring grunnkompetanse for stabil jobbmestring Norge har innført rett til 3-årig videregående opplæring. Nær 3/4 av befolkningen over 16 år har i dag utdanning på minst videregående nivå. Unge og voksne kan velge mellom tolv studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Andelen elever i videregående opplæring ved private skoler har økt fra 5 til 8 prosent mellom 2001 og Vel 60 prosent av elevene er i et studieforberedende utdanningsprogram. Av disse var 56 prosent jenter og 44 prosent gutter i På yrkesfag er jenteandelen 40 prosent, men det er store variasjoner mellom de ulike utdanningsprogrammene. I enkelte program, som bygg og anlegg og elektrofag, er andelen gutter oppe i prosent. På motsatt ende av skalaen er helse- og oppvekstfag og design og håndverk eksempler på sterkt jentedominerte fag. Fordeling mellom gutter og jenter må også ses i lys av fordeling mellom de ulike studieretningene. Helse- og oppvekstfag er det klart mest dominerende yrkesfaget blant jenter; 55 prosent av jentene på yrkesfaglige studieretninger går helse- og oppvekstfag. Over 70 prosent av guttene på yrkesfag fordeler seg på de tre programmene bygg og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Av om lag lærlinger og lærekandidater er 70 prosent menn. Andelen unge som fullfører videregående opplæring innen en femårsperiode har variert mellom 67 og 71 prosent siden 1994-kullet, men har økt til 73 prosent i Gjennomføringsandelen er høyere på studieforberedende (86 pst) enn yrkesfag (59 pst). Yrkesfagene har en mer komplisert opplæringsstruktur enn studieforberedende program. Vel 80 prosent av lærlingene oppnår fageller svennebrev i løpet av fem år etter påbegynt læretid. Det er betydelig variasjon mellom fag og fylker. Andelen som gjennomfører øker med om lag 9 prosentpoeng når målingen flyttes fra fem til ti år. Antall elever, fordelt på kjønn på yrkesfaglige utdanningsprogram i 2016 Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Idrettsfag Medier og kommunikasjon, fra 2016/2017 Restaurant- og matfag Naturbruk Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Kunst, design og arkitektur, fra 2016/2017 Helse- og oppvekstfag Design og håndverk gutter jenter Kilde: SSB 22 Lære for livet lære for arbeidslivet

23 Andel som har fullført videregående opplæring 9 i løpet av fem år 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% Kilde: SSB 89% 82% Studieforberedende Kvinner Menn 63% 55% Yrkesfag To viktige årsaker til frafallet i videregående yrkesfaglig opplæring er mangel på læreplasser 10 og at elever har et for svakt faglig grunnlag fra grunnskolen. Arbeidet mot frafall må starte langt tidligere enn i dag, og yrkesfagenes status må heves. Manglende tilbud på høyere yrkesfaglig utdanning og etter- og videreutdanningstilbud for fagarbeidere, er med på å skape et inntrykk av at yrkesfagene er en blindvei når unge skal velge. Det fører til en vond sirkel for rekruttering og gjennomføring. Samtidig er det et stort behov for yrkesfaglig kompetanse i årene som kommer. Det er registrert økende etterspørsel etter doble fagbrev og tverrfaglig kompetanse. Personer som mangler videregående opplæring er overrepresentert på statistikker for arbeidsløshet, og mottakere av helserelaterte ytelser hos NAV. Den sikreste veien inn i arbeidsmarkedet er fagbrev, dobbeltkompetanse (både studie- og yrkeskompetanse) eller lang utdanning 11. Det er utsikter til videre nedgang i andelen jobber uten krav til utdanning. Etter påtrykk fra bl.a. LO er det de senere årene kommet på plass viktige tiltak på yrkesfagområdet: Lærlingtilskuddet er økt fra om lag kroner i 2013 til omlag kroner per lærling, praksiskandidat eller lærekandidat. Regelverket for lærlingeklausuler er innskjerpet fra januar Statlige myndigheter har fått plikt til å kreve bruk av lærlinger ved innkjøpskontrakter med an anslått verdi på minst 1,1 mill. kroner og med varighet over tre måneder. Plikten gjelder bare dersom det er særlig behov for læreplasser innenfor bransjen, basert på elevenes søkertall foregående år. Regjeringen gikk sammen med LO og NHO om ny merkeordning for lærebedrifter i mai Partene i arbeidslivet sammen med Regjeringen fornyet samfunnskontrakten for flere læreplasser i mars Målet er at alle kvalifiserte elever som ønsker læreplass skal få det. Kontrakten har et særlig fokus på å etablere lokale nettverk for rekruttering av læreplasser. LO har utarbeidet egen handlingsplan for arbeidet. Ny godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning kom på plass i juni Ordningen er blitt utviklet i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. I første omgang omfattes lærefagene: Rørlegger, tømrer, betongarbeider, frisør og kjøttskjærer mellom Polen og Norge. Det er også vedtatt å etablere en ny ordning for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning. Mesterbrevordningen har utarbeidet en ny modell for Mesteropplæringen med oppjusterte læreplaner. 9 med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse 10 7 av 10 søkere får læreplass 11 Markussen Basistilskudd 1 Lære for livet lære for arbeidslivet 23

24 Partene i arbeidslivet har jobbet sammen med myndighetene om ny yrkesfaglig tilbudsstruktur. Forslag til ny struktur er nå på høring. LO og NHO har utviklet felles politikk innen fagog yrkesopplæring: «Felles politikkdokument for fag- og yrkesopplæringen, Arendal, 13. august 2015». Dokumentet uttrykker en felles visjon for norsk fag- og yrkesopplæring, og omtaler en rekke utfordringer og forslag til løsninger. For å øke gjennomføringen i videregående opplæring er tidlig innsats svært viktig, jfr. omtale tidligere i avsnitt 4. Tiltak for å styrke yrkesfagene og deres status generelt vil også bidra positivt til gjennomføring. Fellesfagene og felles programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram må formidles mer yrkesrettet. Med stor innflytting av personer med svak kompetanse må det videre til en kraftig satsing på voksenopplæring for at befolkningen får grunnkompetansen som kreves for stabil jobbmestring, jfr. avsnitt Lære for livet lære for arbeidslivet

25 4.6 Fagskolen tett på arbeidslivet Fagskolen bygger på videregående opplæring, og kan således betraktes som det yrkesfaglige motstykket til lange akademiske utdanninger. Et godt fagskoletilbud kan motivere til søkning og gjennomføring av videregående yrkesfaglig utdanning i tillegg til at det tilfører fagarbeiderne spisskompetanse. En stor del av tilbudet er i form av etter- og videreutdanning. De dominerende fagene er teknisk, naturvitenskaplige fag og helseog sosialfag. Andelen av befolkningen over 16 år med lang yrkesfaglig utdanning (fagskole) utgjør om lag 1 1 / 2 prosent. Tilsvarende tall for universitets- og høyskoleutdannede er 32 prosent. Samfunnet har altså til nå investert lite i fagskole- sammenliknet med universitetsog høyskoleutdanninger. Vel 30 mrd. kroner fra det offentlige går til UH-utdanninger, knapt 1 mrd. kroner til fagskolen. Siden om lag halvparten av fagskoleutdanningene er private, bidrar studentene selv til en god del av finansieringen gjennom skolepenger. Utviklingen av yrkesfagkompetanse kommer også sent ved at praksis vektlegges lite i grunnskolen. Utdanningstilbudet på fagskolene har en særlig styrke i at det drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet, og kan således lett svare på endrede behov. Utdanningstilbudet er fleksibelt ved at en betydelig del av tilbudet er fjernundervisning og på deltid 13. Studieforbundet AOF, som har blant annet LO og LOs forbund som medlemsorganisasjoner, er en viktig tilbyder av fagskoleutdanninger. AOF driver fire NOKUT-godkjente fagskoler: AOF Norge, Haugaland, Østfold og Hordaland har nærmere 700 fagskolestudenter og 19 godkjente fagskoleutdanninger. AOF har sin kjernekompetanse innenfor helse- og oppvekst og innenfor helse, miljø og sikkerhet. Av den helsefagutdanningen som finansieres av Helsedirektoratet sto studieforbundenes fagskoler for 31 prosent av studentene i Fagskolen fungerer både som en selvstendig utdanningsvei og som et etter- og videreutdanningstilbud. Økte krav til omstillinger og etter- og videreutdanning, gjør at fagskolens særegne trekk vil komme enda mer til sin rett i årene som kommer. 13 Særtrekk ved fagskolen er utdypet i samfunnsnotat nr 3/17 Lære for livet lære for arbeidslivet 25

26 Ubalanse akademiske og yrkesfaglige kvalifikasjoner Andel med universitets-/høyskoleutdanning (UH) og fagskole. Prosent. Personer over 16 år 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Kilde: SSB UH Fagskole Det er flere grunner til at fagskoletilbudet i dag ikke er nok utviklet: Finansieringssystemet har ikke gitt nok insentiver til å bygge ut i takt med arbeidslivets behov, søkningen begrenses av mye egenbetaling, trepartssamarbeidet som styringsverktøy har ikke vært godt nok utviklet, og det har vært mangel på politisk oppmerksomhet. En utdanningspolitikk som har vært for løsrevet fra arbeidslivspolitikken kan også ha medvirket. Det er blitt et betydelig misforhold mellom akademisk og yrkesfaglig høyere utdanning. Det er behov for å styrke fagskolene i bredde og omfang. Fagskolene må utvikle seg til å bli robuste institusjoner som kan svare raskt på fremtidens kompetansebehov. I Stortingsmeldingen om fagskolen som ble lagt fram 2. desember imøtekommes mange av LOs krav. Det foreslås blant annet endringer i finansieringsmodell, bedre studentrettigheter, studiepoeng, reell anerkjennelse av fagskoleutdanning som høy yrkesfaglig utdanning, og tiltak for å styrke overgangsmulighetene på tvers av utdanningene på tertiært nivå. Fagskolemeldingen åpner også for en framtidig vurdering av LO sitt forslag om etablering av faghøyskoler. Det er bra, men det er behov for å starte med dette arbeidet allerede nå. LO vil ha statlig styring av fagskolesektoren, for å få til en mer utviklet fagskole, og bedre balanse mellom yrkesfaglige og akademiske utdanningsløp. Antall studieplasser må økes kraftig. Samtidig må vi heve nivået på fagskoleutdanning i kvalifikasjonsrammeverket. Toårige fagskoleutdanninger må få muligheten allerede nå til å bli vurdert opp på nivå 6, etter en læringsutbyttebeskrivelse som ivaretar fagskolens egenart. Vi må ha høyere yrkesfaglig utdanning som er sterk på egne premisser: Utdanning basert på erfaringskunnskap. Vi må bygge fremtidige faghøyskoler som kan videreføre det høyskoleoppdraget som ikke lenger er synlig når de statlige høyskolene bli universiteter. En opprykkordning for fylkeskommunale fagskoler til statlige faghøyskoler etter fastsatte kriterier må vurderes. På den måten kan fagskolen få mer reell status som høy yrkesfaglig utdanning, og arbeidslivets behov for kompetanse tilfredsstilles. En tydeligere plassering av fagskolen som høyere utdanning kan også bidra til mindre kjønnssegregering i arbeidslivet. Et styrket fagskoletilbud er viktig for å bygge opp om selvstendige høykompetente fagarbeidere som konkurransefortrinn for Norge. 14 Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden Fagskoleutdanning 26 Lære for livet lære for arbeidslivet

27 4.7 Universitets- og høyskoleutdanning økende andel kvinner Antallet universitets- og høyskoleutdannede har økt kraftig gjennom de siste tiårene. Fra å være en utdanning forbeholdt de få og godt bemidlede, har etablering av Statens lånekasse og sosiale ordninger over tid gjort det mulig for mange flere å ta utdanning uavhengig av familiens inntekt. I aldersgruppen år var hver åttende person student ved universitet eller høyskole i Høsten 2015 gjaldt det hver tredje person. Andelen i alderen år med fullført universitets- og høyskoleutdanning er nå 48 prosent mot 42 prosent i gjennomsnitt av OECD-landene. Det er først og fremst andelen bachelorutdannede som er høy sammenliknet med i OECD, mens andelen med master- og doktorgrad er litt lavere enn OECD-gjennomsnittet. Økt likestilling i samfunnet har gitt kvinner bedre muligheter til å ta utdanning. Fra år er andelen med UH-utdanning blitt høyere for kvinner enn menn. I 2015 var andelen kvinner med universitets- og høyskoleutdanning 36 prosent, mot 29 prosent blant menn. Den ulike fordelingen mellom kvinner og menn i høyere utdanning, må også ses i lys av sterkt vekst i helse- og omsorgssektoren. Dette er en sektor som er kvinnedominert og med økende krav til formell utdanning på universitets- og høyskolenivå. I tillegg har kvinneandelen økt kraftig i en del lange embetsutdanninger som tidligere har vært mannsdominert, særlig jus og medisin. På begynnelsen av 1980-tallet var menn i flertall på økonomisk-administrative fag. Nå er dette fag med jevn kjønnsfordeling. Utviklingen kan illustreres med figuren på neste side, som viser antall mannlige og kvinnelige studenter i årene 2001 og 2016 innenfor tre fagfelt: Lærerutdanninger og utdanninger innenfor pedagogikk, Helse- sosial og idrettsfag og naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag. Foto: Trond Isaksen Andelen med universitets- og høyskoleutdanning 15 har økt mer blant kvinner enn blant menn Uoh-Utd Kvinner UoH-Utd Menn Fagskole menn 5.0 Fagskole Kvinner Kilde: SSB 15 Personer over 16 år Lære for livet lære for arbeidslivet 27

28 Antall mannlige og kvinnelige studenter på utvalgte fagfelt i høyere utdanning 2001 og lærer -ped helse-sos nat-tek menn 01 menn 16 kvinner 01 kvinner 16 Kilde: SSB I de senere årene er det kommet flere endringer/ forslag til endringer som går i LOs retning. I kvalitetsmeldingen for høyere utdanning foreslås undervisningskompetanse å få høyere prioritet, og det kom flere forslag om styrket innsats for økt arbeidslivsrelevans og samarbeid med arbeidslivet. I justert finansieringsmodell for universiteter og høyskoler fra 2015 ble det innført en utviklingsavtale mellom departementet og institusjonene for å utvikle kvaliteten og samarbeidet med samfunns- og næringsliv. LO har også bidratt til styrking av utdanningstilbudet eksperter i team på NTNU, som har fått status som senter for fremragende utdanning. LO og NHO har etablert et samarbeid med Universitetet i Oslo om utvikling av kunnskapsøkonomien, jf. toppmøte høsten I strukturmeldingen for høyere utdanning ble det foreslått økt støtte til fusjonene og omstillingene i UH-sektoren. Det ble vist til at en vellykket fusjon henger sammen med god involvering av de ansatte og deres fagorganisasjoner på alle nivå og i alle faser gjennom hele prosessen. Det ble understreket at profesjonsutdanningene må gis særlig prioritet i utdanningspolitikken de neste årene, i en situasjon der mange høyskoler har universitetsambisjoner. Regjeringen har svart med å satse på videreutdanning av lærere i PISA-fagene, og har utvidet EVU til praktisk estetiske fag. Norge har et høyt utdanningsnivå i internasjonal sammenheng, men det er også noen utfordringer: I en del av utdanningsløpene er frafallet relativt høyt. Studiekvaliteten kan bli bedre, for eksempel gjennom styrket studentveiledning mer praksis i utdanningene, og generelt bedre kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidsliv. Det er opprettet råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved universitetene og høyskolene. RSAene har fått blandet evaluering. LO og NHO har samarbeidet om å styrke arbeidet i rådene i egne rekker, og ser potensiale for at disse skal spille en mer aktiv rolle framover. LO og NHO har også vært pådrivere for å få mer praksis underveis i studiene. En del studier har allerede slike ordninger. Studentene rapporterer om bra utbytte og etterlyser mer. Det er viktig at ordningene fylles med godt innhold og gir studiepoeng. Praksisinnslag kan bidra til mer motiverte studenter, redusert frafall og studenter som er bedre forberedt til arbeidslivet. Det er også behov for å lage flere overgangsmuligheter på tvers mellom universiteter, høyskoler og fagskoler. Det kan 28 Lære for livet lære for arbeidslivet

29 Foto: Ann Baekken / bedre svare på arbeidslivets kompetansebehov og redusere frafallet i utdanningsløpene, både innen yrkesfaglige og akademiske studier. Gode rammevilkår, som studentboliger og stipendordninger, er viktig for å bygge opp om heltidsstudenten. Ansatte må gis faste hele stillinger og det må sikres en solid basisfinansiering av institusjonene. 4.8 Nærmere om profesjonsutdanningene Profesjoner er et flertydig ord, men er kjennetegnet av yrkesgrupper som er med spesialiserte faglige ferdigheter. De største profesjonsgruppene er på bachelorgradsnivå som lærer, sykepleier, ingeniør og helse- og sosialfag. På mastergradsnivå finner vi juss, psykolog og medisin. Tradisjonelt sett har høyskolene vært den viktigste utdanningsarenaen for å kunne tilby korte yrkesrettede profesjonsutdanninger. Høyskoler har oftere tettere kontakt med det regionale arbeidsmarkedet enn universitetene. Universitetene på sin side tilbyr gjerne en integrert mastergrad, der man tar en femårig utdanning fra start til slutt. Innenfor mange bachelorutdanninger finnes det nå muligheter til å ta en mastergrad (lærer, sykepleie, sosialfag etc). Det bidrar til å styrke profesjons-utdanningene, fordi læringsutbyttet øker. Men det kan også bidra til en unødvendig akademisering, der økt vektlegging av forskningsbasert kunnskap kan gå på bekostning av erfaringsbasert kunnskap. Med utvikling i retning av færre høyskoler og økende akademisering kan det bli mer krevende å opprettholde nok utdanning med høy kvalitet i viktige profesjonsyrker i distriktene. Lære for livet lære for arbeidslivet 29

30 Problemstillingen er imidlertid blitt viet liten oppmerksomhet i stortingsmeldingene om høyere utdanning: «Konsentrasjon for kvalitet» og «Kultur for kvalitet...». Gode profesjonsutdanninger er kostnadskrevende. Variert undervisning, særlig i små grupper og ferdighetstrening er kostbart, men viktig for å utdanne og forberede for eksempel helse- og sosialarbeidere på praksisfeltet de skal ut i. For å sikre at praksisundervisningen er relevant og av god kvalitet, er det nødvendig med et nært samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedet. Det er derfor bekymringsfullt at NOKUT nylig har funnet mangler i nesten samtlige av utdanningene til barnevernspedagog, sosionom og vernepleiere. NOKUT peker på for få og lite relevante praksisplasser med godkjente veiledere, og for liten oppfølging av studentene og praksisveiledere mens de er ute i praksis. Flere av profesjonene kan ses på som velferdsstatens yrker da de er grunnleggende for å ivareta et offentlig velferdstilbud. Kompetente profesjonsutøvere er en betingelse for velferdstjenestene og skaper trygghet hos brukere, arbeidsgivere, andre yrkesgrupper og i samfunnet for øvrig. Samtidig opplever kommunene det som utfordrende å rekruttere ansatte med høyskoleutdanning, og det gjelder særlig sykepleiere, vernepleiere, førskolelærere, barnevernspedagoger og helsefagarbeidere 2. Framskrivninger varsler om at det vil bli knapphet på helsefagarbeidere, lærere og sykepleiere frem mot Rammevilkårene for profesjonsutdanningene må sikre forskningsbaserte, yrkesrettede og praksisnære studier. Foto: Trond Isaksen 2 Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 30 Lære for livet lære for arbeidslivet

31 4.9 Redusert bruk av opplæring og utdanning i arbeidsmarkedspolitikken Arbeidsmarkedspolitikk og kompetansepolitikk er i betydelig grad to sider av samme sak; de er begge viktige redskaper for å fremme befolkningens mestring inn og i arbeidslivet. De to dominerende opplæringstiltakene i arbeidsmarkedspolitikken er arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og utdanningstiltaket. Dette er tiltak som ved inngangen til 2017 hadde henholdsvis og deltakere, samlet om lag 20 prosent av tiltaksdeltakerne. I 2004 utgjorde opplæringstiltakene 47 prosent av tiltakene. Det har altså vært en reduksjon på nær 25 prosentenheter, eller om lag 50 prosent regnet i antall tiltaksdeltakere. Bruken av utdanningstiltaket har gått mest ned 16. Dette tiltaket er i dag forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne over 22 år. Nedgangen må ses i sammenheng med regelverksendringer, endringer i finansieringssystemet som har hatt som mål å stramme inn bruken av tiltaket, samt økt vekt på å få brukerne raskt inn i arbeidslivet. Kompetanseinnholdet i arbeidsmarkedspolitikken ble isolert sett styrket ved innføring av nytt toårig yrkesrettet opplæringstiltak fra Trange inngangsvilkår gjør imidlertid at få har dratt fordel av denne ordningen 17. Mulighetene til å kombinere dagpenger med utdanning er blitt litt lempet på, og aldersgrensen for utdanningstiltak er nylig senket fra 26 til 22 år. Hovedbildet er til tross for visse regelverksjusteringer, redusert tiltaksdekning og mindre innslag av opplæring og utdanning i arbeidsmarkedspolitikken. Samtidig er det registrert økende behov for lenger opplæringsløp. En del brukere som blir tilbudt kortvarige tiltak kommer relativt raskt tilbake til NAV-kontoret uten å ha nådd målet om ordinært arbeid. Det er behov for en langt mer offensiv arbeidsmarkedspolitikk i møte med økende inkluderingsutfordring. Det trengs flere arbeidsmarkedstiltak med økt vekt på kompetanse. Ordinær utdanning som arbeidsmarkedstiltak må brukes mer, vris mot videregående opplæring samtidig som målgruppen for tiltaket utvides. Dagpengeregelverket må praktiseres mer fleksibelt, for eksempel gjennom i større grad tilby kurs i regi av arbeidsmarkedsopplæring (AMO) som gjør det mulig å fullføre videregående opplæring. Ordinært arbeidsliv må brukes mer aktivt i inkluderingsarbeidet, der blant annet mer bruk av lønnstilskudd kan lette inngangen. Det er behov for tettere samordning av arbeidsmarkedsog utdanningspolitikken. Tiltaksdeltakere i opplæring og utdanning. Antall personer og som andel av alle tiltaksdeltakere. Årsgjennomsnitt Tiltakstype Jan 2017 AMO Endring 2004-jan % Utdanningstiltaket % Toårig yrkesrettet tiltak 200 Sum personer i AMO, utdanningstiltaket og yrkesrettet tiltak % I opplæring/utdanning som andel av alle tiltaksdeltakere 47 % 35 % 21 % 20 ½ % -26 ½ prosentpoeng 16 Samtidig tar en økende andel av deltakerne i utdanningstiltaket utdanning på høyere nivå. Andel deltakere i utdanningstiltaket som tar høyere utdanning er 42 prosent, mens andelen som tar utdanning på videregående nivå er 41 prosent (februar 2017) 17 Ca 200 per januar Tiltaket er forbeholdt personer med svake grunnleggende ferdigheter og som står uten rett til videregående opplæring etter opplæringsloven Lære for livet lære for arbeidslivet 31

32 4.10 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk underbrukt verktøy for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) ble fastsatt i 2011 og gir per i dag en oversikt over utdannelsesnivåene i Norge. Rammeverket viser hvilke nivåer kvalifikasjoner fra det norske utdanningssystemet er innplassert på i forhold til hverandre. Formålet med NKR er å: bedre kommunikasjonen mellom utdanningssektoren og arbeidslivet gi en overordnet beskrivelse av hva en elev/ lærling/kandidat skal kunne etter endt utdanningsløp på de ulike nivåene gi en beskrivelse av utdanningssystemets indre sammenheng på en ny måte, som vil lette utdannings- og karriereveiledning være et verktøy for å sammenlikne kvalifikasjoner fra ulike land, via de to europeiske rammeverkene (EQF og QF-EHEA). Det vil fremme mobilitet over landegrensene. NKR ble henvist til EQF i 2014 legge til rette for verdsetting av realkompetanse og kompetanse utenfor det formelle utdanningssystemet NKR gir en generell beskrivelse av forventet læringsutbytte for fullførte kvalifikasjoner på ulike nivåer. For hvert nivå beskrives læringsutbytte i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Videre beskrives hvilke grader, titler, vitnemål, fag-/svennebrev og kompetansebevis som er knyttet til de ulike nivåene. Foreløpig omfatter NKR kun utdanningssystemet. En trepartssammensatt arbeidsgruppe kom med forslag til innplassering av kvalifikasjoner fra ikke-formell opplæring våren Utvalget var splittet i sin tilrådning. Flertallet av utvalget anbefalte en modell som går langt i retning av å synliggjøre og inkludere mangfoldet av kvalifikasjoner, og som skaper forståelse for hvordan læringsutbytte fra ulike læringsarenaer og læringsprosesser forholder seg til hverandre. Mindretallet mente at hverken formålet med NKR eller arbeidsmarkedets behov tilsier det er grunn til å innlemme kvalifikasjoner fra ikke-formell opplæring i NKR. Utvalgsarbeidet illustrerer at det er behov for å styrke forståelsen av nyere utviklingstrekk i arbeidslivet og sammenhengen til utdanning og kompetanse. Det er behov for å bruke NKR mer aktivt til å fremme livslang læring. NKR er et blant annet et viktig redskap i arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning. Yrkesfaglige kvalifikasjoner bør løftes i rammeverket (fagskoleog etter hvert faghøyskoleutdanninger), jfr. avsnitt 4.6. Det er behov for fortgang i arbeidet med å innlemme kvalifikasjoner utenfor det formelle utdanningssystemet i rammeverket. 32 Lære for livet lære for arbeidslivet

33 Lære for livet lære for arbeidslivet 33