Det lokale sosiale rom som forutsetning for IKTdomestisering

Transkript

1 Det lokale sosiale rom som forutsetning for IKTdomestisering Avslutningsseminar for DigiAdvent-prosjektet SIFO, 5. februar 007

2 Det lokale sosiale rom: Ønsket å studere hvordan familier i drabantby forholder seg til medieteknologi. Fattet interesse for hvordan omgivelsene legger premisser/ føringer på hva man kjøper av IKT og hvordan man bruker det. Utfordrer domestiseringsteori, ideen om en unik moralsk økonomi for hushold, og et aktivt forhold og frie valg ift. teknologi (kjøp og konsum)

3 Rammeverk: Benytte og utvikle domestiseringsteorien og ideen om husholdets moralske økonomi, men - Utfordre hjem-familie prototypen som kjernefamilie med barn og hus med mange rom i og greit med penger. - Ville se på ulike familiekonstellasjoner der dette ikke nødvendigvis var tilfellet. - Trakk inn en diskusjon rom og romlighet (space and spatiality) og betydningen av det lokale, her tolket som: - Fysisk-materiell struktur: arkitektur, størrelse, planløsning, etc - Lokale situasjonelle faktorer: regler og normer i lokalsamfunnet, gitte fellesløsninger, etc - Lokale, sosiale forhold som kjennetegner nærmiljøet: Drabantby, anonymitet, utrygghet, heterogenitet, etc Dermed; ville se på disse lokale faktorenes betydning for IKT domestisering. og utvide forståelsen av hjemmet som sosialt rom og kontekst for IKT-bruk

4 Kort om husholds- og boligtyper NOVA Rapport 3/06: Fordeling av husholdstyper; stabil de siste 7 år -Enslige m/barn: ca. 8% -Enslige u/barn: ca. 34 % -Par m/barn: ca. 3% (7% m/barn hjemme) -Par u/barn: ca. 5 % -Annet: ca. % Boligtyper; fordeling endres tregt -Enebolig/sokkel: ca. 59 % -Rekke/kjede/-4 bolig/terrassehus: ca. 9 % -Blokk/bygård: ca. 8 % -Annet: ca. 3 %

5 Boligtyper etter bostedstrøk Oslo: 4 % eneboliger/ sokkel 66% blokk/ bygård Spredtbygd: 9 % enebolig/ sokkel 3 % blokk/ bygård Den boligformen vi ser på; ganske representativ for Oslo

6 Lokalitet (): - Drabantby med 500 boenheter; ett borettslag. - Urbant, med rurale trekk - Utviklet på tallet - Tuftet på en modernistisk og sosialkonstruktivistisk idé om å utvikle boliger som skulle være: Funksjonelle Hygienisk og mentalhygienisk riktige/ sunne Konstruert for å skape sosiale relasjoner der dette ikke fantes naturlig Boligmiljø: bidra til skape gode samfunnsborgere - Stort antall familier (mange i samme livsfase) flyttet inn samtidig - Tilsynelatende homogenisering av lokalsamfunnet i første fase - Etterhvert demografiske skjevheter

7 Lokalitet () Drabantbyen; - Antakelser om anonymitet, fremmedgjøring, utrygghet, isolasjon - Lav skåre på velferdsindikatorer - Voldsepisodene i franske drabantbyer påvirket norsk opinion redsel for samme utvikling i norske drabantbyer - men beboere positive til bosted.

8 Hushold: Intervjuene - Rekruttert via borettslagsstyret - Hjemme-hos intervjuer - Eksplorerende, semi-strukturert guide - Diskursive data - Yngre/ eldre - Enslige/ flerpersonshushold - Barn/ ikke-barn - Norsk-etniske/ ikke-vestlige - Stort sett ordinære IKT-brukere - Relativt små leiligheter (-/4-roms)

9 Boligtype og antall IKT er Medietype Drab-A Drab-B Drab-C Drab-D Drab-E Drab-F Drab-G Snitt Fjernsyn,4 VHS 0 0,9 DVD () 0 0,3 Spillkonsoll 0 0,9 PC - 0 0,8 Mobiltelefon 3 (3),3 Medietype Vest-A Vest-B Vest-C Vest-D Vest-E Vest-F Vest-G Snitt Fjernsyn ,4 VHS 3,6 DVD,3 Spillkonsoll 0,3 PC 3-3 3, Mobiltelefon , Boligtype påvirker i stor grad antallet IKT er i hjemmet: (kun illustrerende eksempel fra 7 hushold på Romsås, primært fremmedkulturelle, og 7 hushold i Austevoll) flere relasjoner mellom mennesker og IKT mer komplekst bilde, ikke summen av de enkelte relasjoner.

10 Særtrekk ved bomiljøet (): Felles kabel-tv tilbud: Uniformering eller strømlinjeforming av TV tilbud påvirker domestiseringen Ikke-valg : tvinges til tilegnelse uten forhandling stordriftsfordeler (økonomi) men fellesskapstyranni (manglende valgfrihet) Problem for de som ikke vil ha TV eller annet tilbud Lettvint mange tenker ikke over det (pris/tilbud) Styreavgjørelser bredbånd: Bredbåndsnett (eiet) felles tilbud til alle beboere Påvirket flere til å takke ja + kjøpe ny PC (direkte og indirekte effekt på domestiseringsprosesser). Ønske om å styrke fellesskap via bredbåndet Gratis telefoni innen borettslaget (men få kjenner hverandre)

11 Særtrekk ved bomiljøet () Forbud mot parabolantenne: - Av estetiske og sikkerhetsmessige grunner - Påvirker mange; f.eks innvandrere som ønsker informasjon og kultur hjemmefra - Mange ignorerer forbudet; skaper nabokrangel Borettslagsregler og normer: - Begrenser fri mediebruk; eks hjemmekino - Restriksjoner på lydbruk (for høyt), og normal lyd (for sent). - Eksplisitt sanksjonssystem: - Fordel: tydelige normer og regler forhindre stadig konflikt (kulturforskjeller) - Ulempe: formalistisk, tar tid og internalisere (mange korttidshushold )

12 Særtrekk ved bomiljøet (3) Urbant miljø: IKT sikkerhet/ trygghet: IKT kommunikasjon:» Barns sikkerhet viktig trygghetsstrategier IKT viktig del av dette» Barn får mobiltelefon ofte enveiskommunikasjon» Får spille mer hjemme (Playstation, X-box)» Samtidig; redde for ensomhet/ isolasjon ved IKT-bruk» 7-åring, nyinnflyttet, fremmed i nytt miljø» Chatter, spiller kommuniserer» Utfordrer fysisk stedstilknyting ved større grad av IKTrelatert kommunikasjon (deltar i andre sosiale rom)» Motsatt av vestlandskommunens trygge lokalitet

13 Husholdene () Generelle trekk: Alle har TV i stuen få har TV andre steder Her samles familien eller bytter på å se avhengig av interesser Større grad av forhandling, men sosialt Vestlandskommunen: TV er overalt En familie med TV på kjøkken, ikke i stue Likevel fellestrekk ved bruk: Alle samles om rituell TV-bruk: barne- tv, fredagskveld Stuen er kjernen

14 Husholdene () TV hjemmekino Normer begrenser: lyd, tid på døgnet Også rom begrenser, ingen kjellerstue å bygge om, men løsninger: Eks: Søndagskino omdefinerer stuens funksjon etter behov Andre venter: må se rominndeling og teknologi i sammenheng

15 Husholdene (3) Mange har PC i kott, bygget om til kontor Dårlig løsning lite lufting men pragmatisk Tar utgangspunkt i rominndeling tilpasser seg denne Dekorerer, enten kontorstil eller blanding kontor-bønnerom kan trekke seg tilbake. Noen har stasjonær PC i gangen Vil ikke ha den i stuen, eller på eget rom Mellomløsning sosialt, kan kommunisere mellom rom.

16 Noen har bærbar-pc: Studie-/jobb-relatert arbeid i stuen spisebordet = kontorpult Omdefinerer rom etter funksjon, tid. Uavhengig av fysisk avgrensing av rom PC og TV i samme rom? Ofte konflikt Middelaldrende par Kona = TV, mannen = PC Fått til en ordning, kjenner hverandre, kommuniserer Likevel: viktig med atskilt teknologi. Husholdene (4)

17 Betydningen av det lokale sosiale rom Tydelig forskjell vestlandskommune drabantby: påvirker valg, hvor aktive relasjoner man har til teknologien. Nærmiljø Bolig Valg Rom Vestlandskommune Trygt, kjent, homogent Store hus friere valg pga antall og størrelse på rom Fysisk rom delt etter funksjon Drabantby Anonymt, fremmed, heterogent Små leiligheter begrenset valg mye gitt av omgivelsene Ofte omdefinering av samme rom avhengig av funksjonelt behov

18 Det lokale og hjemme Her; fokusert på lokale, situasjonelle, fysisk-materielle faktorer Altså; hvordan omgivelser påvirker det relasjonelle og kjøp og bruk av IKT Likevel; supplement til domestiseringsteorien og husholdets moralske økonomi Forhandlinger, tolkninger, meningskonstruksjon i stor grad basert på husholdets moralske økonomi, verdier, livssituasjon og rutiner. Men, påvirkes av nærmiljø: derfor hjemmet som kontekst for å forstå domestisering av IKT må utvides til å innbefatte nærmiljø (ikke separat kontekst)