Etnisitet og IKT-bruk

Transkript

1 Etnisitet og IKT-bruk Avslutningsseminar for DigiAdvent-prosjektet SIFO, 15. februar 2007

2 Etnisk bakgrunn Mål: Forstå den kontekstuelle variasjon og de prosesser som IKT inngår i. Åpne for andre levemåter/ hverdagsliv og stille spørsmål ved våre vestlig definerte dikotomier: Private offentlige Nære fjerne Kjente fremmede Trygge usikre Åpne for en analytisk tilnærming forske utover en vestlig, post-moderne oppfatning av prototypiske familier Utfordre begrepet hjem

3 Hvorfor ikke-vestlige? Vanlig antakelse om størst variasjon i levemåte/ hverdagsliv med bakgrunn i kulturelle forskjeller (påvirker vaner, normer/verdier, oppfatninger og dermed handling og praksis ) Derfor: analysere IKT med utgangspunkt i kulturelt betingete kontekster Her: vestlig (norsk) setting men flerkulturell kontekst (vestlig/ikke-vestlig) Vanlig begrepsbruk: fremmedkulturelle ikke-vestlige etniske fra den tredje verden Hva skal man fokusere på? Kulturforskjell f.eks hvor langt unna den vestlige kultur? Nasjonalitet land fra bestemte områder Etnisitet etnisk/språklig bakgrunn (uavhengig av nasjonalstat) Migrasjonsform f.eks arbeidsinnvandrere/ flyktninger Religiøs gruppering f.eks muslimer Hudfarge påminnelse om annerledeshet, påvirker bosetting (ghetto)

4 Etnisitet vs. Diaspora Analytisk utgangspunkt: Alle disse forhold påvirker den diasporiske tilværelsen, og identitetsformingen i det nye hjemlandet og således vil det påvirke hvilken måte man bruker IKT på. Diaspora: Både en situasjonsbeskrivelse (condition) og en tenkemåte (consciousness), identitetsformende Større analytisk potensial Etnisitet: Mer relevant i majoritetsrepresentasjonen av den enkelte etniske gruppe/ etniske grupper generelt. (media bygger opp stereotype bilder av innvandrere)

5 Innvandrere i Norge SSB 2004: Innvandrere: ca Førstegenerasjon: ca Annen generasjon: ca (to utenlandske foreldre) Tredje verden : ca Øst-Europa: ca Vesten/ Norden: ca To første: raskest voksende

6 90 % i tettbygde strøk 1/3 i Oslo Oslo: 3/4 fra Pakistan 1/2 fra Somalia 1/3 fra Iran 1/4 fra Vietnam 1/4 fra Irak Bosettingsmønster i Norge 22% av Oslos befolkning innvandrere 17% har ikke-vestlig bakgrunn Enkelte bydeler: opp mot 40 % Omtalt som ghettofisering av Oslos drabantbyer

7 Våre data: Ønsket også ikke-vestlige innvandrere, men ingen strenge kriterier. Rekruttering: benyttet vaktmestertjenesten til borettslag i drabantbyen fikk beskjed om å dele ut rekrutteringsbrev i postkasser med fremmede navn i brev; skulle heller ikke oppgi info om hjemland eller etnisk opprinnelse. språk: alt på norsk (fikk langtidsboerne ) Bakgrunn hushold: Norge/Vest-Afrika Tyrkia Sri Lanka Midtøsten/Sentral-Asia Pakistan Øst-Afrika

8 Norge/Vest-Afrika: sønner 3 og 10 år Bodd på Romsås i 4 år. Faren fra Vest-Afrika, moren fra Norge. God kontakt med det lokale miljøet fra mannens hjemland. TV: Kun TV i stua, med surround-anlegg Ikke fast mønster for titting, men tv-slaver Ser mye tv sammen Sønn: mye Cartoon og Fox + TV-spill og chat Ser også mye VHS kjøpevideo Internett: PC i kott i gangen hele familien bruker mye Bredbåndspakke + hjemme-pc ordning Faren leser mye aviser fra hjemlandet, ser lokale videosnutter + e-post Før: hørte nyheter fra andre Diaspora holde seg oppdatert om hjemlandet

9 Tyrkia: døtre 3 og 5 ½ år Bodd 14 år i Norge i samme nærmiljø, stor-familie bor også i nærmiljøet. Foreldre ofte hos søstre. TV: En TV på 7 personer. Har kabel + parabol (ca 80 kan.) med tyrkiske kanaler, men mest for foreldre. Kona er hjemme på dagtid, ser mye såpeserier og lytter til musikk via parabol. Barna ser mye Cartoon, men også både tyrkisk (kl.16) og norsk barne-tv (kl. 18) Opptatt av at døtre skal lære kultur og språk fra hjemland PC: En desktop og en bærbar (yngre bror), trekker denne inn i stua. Faren leser tyrkiske aviser på nett + betaler regninger Diaspora kompleks domestisering av IKT og hjem, generasjonsforskjeller Farens foreldre fremmede i Norge Vår familie begge steder (drømmer om retur til hjemland) Farens bror fremmed i Tyrkia

10 Sri Lanka: sønner 6 og 11 år Bodd 17 år i Norge, (kona i 12), 8 år i nærmiljøet. Har slekt i Canada og England. Flere med samme etniske bakgrunn i nærmiljøet. PC: Har PC, ikke internett heller ikke på jobb, og ikke på bibliotek. Får fortalt nyheter fra tamilske kollegaer. TV: Har kabel-tv, får ingen tamilske kanaler uten parabol (men ikke lov) Ser mye vanlig TV, VHS-filmer og DVD via Plastation. Leier tamilske filmer på Grønland, kjøper i utland og bytter. Barna ser mye barne-tv og Cartoon Påtvinger ikke barna egen kultur, men benytter film til læring forklarer (men annerledes og det er trist ). Telefon: Mobil til sønn som sikkerhetskanal (+ konsollspill) Delvis for å holde eldstesønnen inne, men ambivalent Viktig med telekort for kontakt med hjemland og familie andre steder Diaspora kjennetegnet av både lokalt og delvis nettverksbasert diaspora, men lite IKT mediert (mest telefon) og film for kultur

11 Midtøsten/Sentral Asia: sønn 6 år Bodd 13 år i Norge, kona i 7 pr, 4 år i nærmiljøet Ingen familie eller etnisk kjente i nabolaget. PC Ikke PC, bruker internett på biblioteket Sender ikke e-post hjem. Foreldre ikke tilgang i hjemlandet Synes internett blir for dyrt, nok med regninger på telefoni. TV: Ikke parabol nok avhengige av TV Ser noe tyrkisk tv på kabel, beslektet språk. Benytter VHS, har ikke DVD. Leier film fra hjemlandene. Får tilsendt home videos fra familie Låner filmer på bibliotek som passer sønnens utdanning. Fjernet to barneprogram fra tv-oppsett, upassende. Opptatt av sønns oppvekst lager regler her fordi vi bor her Sønn skal bli norsk: kan ikke ha ett hjerte her og ett der. Radio: Fast rutine; lokal radiosending på persisk - 4 timer på lørdag og 2 ½ på søndag. Nyheter, debatt, mat, musikk Diaspora Ikke typisk diasporisk eller kultur- eller identitetsdannende bruk av medier, men fast rutine med telefon til hjemlandene. Noe lokal-mediert via radio.

12 Pakistan: sønner 9 og 11 år Mann bodd i Norge i 28 år (20 år på Romsås), kona i 12 år, barn født i Norge. Har fjerne slektninger i nærmiljøet og stor pakistansk omgangskrets. Positive til nærmiljøet. Drøm om pensjonisttilværelse i Pakistan. TV: Har TV og VHS i stua og TV og spillkonsoll på barnerom Eier samling Bollwood filmer Kabel-TV. Abonnerer på en pakistansk kanal Faren ser mest nyheter og debatt. Moren er hjemmeværende, ser på pakistanske kanaler + filmer på dagtid, lite på kvelden - opptatt med huslige sysler. Barn ser mye på sport og Cartoon og Fox Kids Foreldre ønsker at barna skal se pakistansk tv, PC: Har ikke bredbånd men ISDN-linje Faren blar i pakistanske aviser på nettet tidligere: 2-3 dager gamle urduaviser på biblioteket. Barn; internett til fotballinteressen + lekser Kommunikasjon: Telefon, internett og e-post. Web-kamera med brødre i Pakistan. Fast rutine for telefon 2 kort per måned. Ringer og e-post til Pakistan og England, og e-post til Danmark Diaspora - Teknologi gir kontroll over hverdagen og en nærhet gjør det lettere å bo i Norge føles nærmere. Stor lokal - og nettverks -basert diaspora

13 Øst-Afrika: døtre ½ og 7 år Bodd i Norge i 8 år, 2 år på Romsås. Ingen familie i Norge, men noen med samme etniske bakgrunn i området. Lite kontakt med venner og kjente i hjemlandet 13 år siden de var der. Fornøyd med nærmiljø blir kjent med andre gjennom datteren. TV: TV på stua og på datterens rom. Familien ser mye tv, men forskjellige program Faren ser sport, opptatt av debatter på NRK og TV2, men lite afrikansk derfor CNN og BBC. Moren liker filmer, musikk og talk shows. Har VHS; kjøper, leier og bytter filmer. PC: Har bredbånd, ser mye på nyheter via nett, kuttet ut norske papiraviser. Hører lokalradio fra hjemland på nett. Moren bruker internett og chat-grupper til norskopplæring. Kjøpte web-kamera pga mikrofon til chatgruppe. Datter bruker internett mest til spill, og lek-og lærprogrammer. Kommunikasjon: Bruker e-post til hjemlandet til de som har mulighet. Datter kan ikke morsmålet så godt, men de prøver å lære dette + hjemkultur. Har større kulturelle arrangementer 3-4 ganger i året. Diaspora lokalt betinget kulturell omgang. Datter lærer kultur gjennom lokale arrangementer. Internett viktig redskap info/ læring/ kommunikasjon

14 Diasporisk virksomhet i stor grad IKT-avhengig TV-bruk: - Satellitt til informasjon, oppdatering, balansere mot vestlig informasjon - VHS til kulturell opplæring for barn og som underholdning/ nostalgiske møter med hjemkultur for foreldre Internettbruk: - Til kommunikasjon med diasporisk nettverk (kreative koplinger; e-post, chat, web-kamera, diaspora-nettsider, etc) - Til informasjonsoppdatering fra hjemland (ofte lokale aviser også lokale nettradioer. - Til språklæring, norske medier, utforsking av andre rom enn norsk kringkastet offentlighet Radiobruk: - I mindre grad relevant, kun i ett tilfelle for den lokale iranske diaspora Telefonbruk: - Tradisjonell fasttelefoni pga rimelige telefonkort (viktig og rutinisert kommunikasjon med hjemland og nettverks-diaspora) - Mobiltelefon også brukt som trygghetsmekanisme for å temme lokal usikkerhet

15 Nye trender Bredbånd: Bredbåndstelefoni brer om seg, og Telio har en stor andel fremmedkulturelle (Aftenposten des. 2005) Har også ansatt fremmedkulturelle på kundeservice. Kabel-TV: Følger satellitt GET har nå TV-kanaler fra 17 nasjoner fordelt på 87 kanaler (etter henvendelser fra borettslagsstyrer) Canal Digital lanserte februar 2006 nye kanaler på kurdisk, bosnisk, persisk og vietnamesisk

16 Diaspora og IKT-domestisering Mange fremmedkulturelle føler seg verken hjemme i fysisk kulturell setting eller i symbolsk kultur (gjennom mediert offentlighet) Dermed kan IKT være verktøy for å trekke symbolsk hjemkultur nærmere den fremmede kultur man er situert i. Bevissthet om egen kultur og opprinnelse: viktig for selvtillit og kontroll over egen situasjon et redskap for å motsette seg assimilering skape ontologisk sikkerhet IKT: Utfordrer hjem som lokalt og fysisk stedsbetinget andre sosiale rom bidrar til å produsere lokalitet og domestisere hjem

17 Videre utfordringer Altså mange andre faktorer enn etnisitet som forklarer IKT-bruk: Diasporisk situasjon (og bevissthet) Migrasjonsstatus Generasjon Kjønn Klasse/utdanning Livsfase Tid i vertsland Språkferdigheter Generelle globale trekk (global underholdning) Videre forskning: Utvikle diaspora-perspektivet og domestiseringsteori sammen Takle det språklige: Ikke-norskspråklige har antakeligvis enda større behov for kanaler ut til hjemkultur og nettverk enn de som ikke behersker vertsnasjonens språk.