LEV DRØMMEN. - legg rammene for aktive bofellesskaper

Transkript

1 LEV DRØMMEN - legg rammene for aktive bofellesskaper

2 NYE BOLIGER TIL DEN NYE GENERASJON Nå for tiden snakkes det mye om de nye eldre og den grå revolusjonen. Ressurssterke og velfungerende mennesker som trekker seg tilbake fra arbeidsmarkedet for å leve et aktivt liv med et vell av fritidsaktiviteter. En ny generasjon som tar del i samfunnet, og som er i ferd med å skape en helt ny overgang til alderdommen. På samme måte som det har vært vanskelig å finne et godt navn på denne generasjonen, har det gått tregt med å tilpasse samfunnet til den nye virkeligheten, og innenfor arkitekturen har det ikke vært store bevegelser på dette området. Mange av disse menneskene har et stort ønske om å være en del av et bofellesskap, uten å gå på kompromiss med sine individuelle ønsker til boligen. Samtidig stiger kravene til bl.a. tilgjengelighet løpende og kan til syvende og sist tvinge mange til uønsket flytting. Hos aarhus arkitekterne har vi aktivt engasjert oss i å bidra til en utvikling av boliger som treffer dette segment mer presist, og som er designet ut fra nettopp disse menneskenes ønsker og behov. En bolig som sikrer at man kan bli boende så lenge som mulig i det hjemmet en selv har valgt og skapt, og som inspirerer til fellesskap og aktivitet. Med vår store erfaring innen boligbygg har det vært opplagt å bruke vår kunnskap i prosessen med å utvikle og bygge disse nye boligtypene. 2 3

3 MULIGHETER ISTEDENFOR BEGRENSNINGER En stor del av den norske befolkning bor i eneboliger på egen tomt. I aldersgruppen år dreier det seg om 52 % og i aldersgruppen år om 64 %. At over halvparten av befolkningen fortsatt bor i denne boligtypen når de nærmer seg sytti, og i stor utstrekning bor som par og enslige, er et uttrykk for manglende alternativer. For mange ender livet i egen enebolig med en nødvendig flytting til en dedikert omsorgsbolig pga. det stigende behovet for hjelp og pleie. Eneboliger kan bli en stor utfordring med manglende tilgjengelighet og stort behov for rengjøring og vedlikehold av både hus og hage. Den individuelle boformen i eget hus ender på denne måten med å bli en paradoksal begrensning for de enkeltes muligheter til å leve et selvstendig liv. NYE MULIGHETER PLASSBEHOV FORLATE HJEMMET BOFELLESSKAP PLEIEBEHOV Den etter hvert nødvendige flyttingen til omsorgsbolig kan også bli problematisk, fordi den er utsatt så lenge. Flyttingen blir en voldsom forandring både når det gjelder boligens størrelse og kvalitet, og de menneskene som blir ens naboer, vil ofte være veldig svekkede og sterkt pleietrengende. For mange vil en boligform som fokuserer på å skape muligheter i et fellesskap med likesinnede, og som samtidig er utført med en stor grad av tilgjengelighet, være et optimalt alternativ. Den vil kunne danne rammen om både et aktivt liv og livet med et voksende pleiebehov, slik at en flytting til omsorgsbolig kan utsettes eller helt unngås, og man kan bli boende i det sosiale fellesskapet man er en del av. FAMILIEBOLIG ENEBOLIG /PARBOLIG FAMILIEBOLIG PLEIEBOLIG NY BOLIGTYPE/ 60+ BOFELLESSKAP Tradisjonelt blir mange boende i sin familiebolig inntil de tvinges til å flytte i omsorgsbolig. Et bofellesskap kan være et alternativ som man aktivt velger pga. de mange fordelene og mulighetene. 4 5

4 POTENSIAL I TALL BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningen vokser, og i Norge vokser andelen av befolkningen som er over 60 år ekstra raskt. Det betyr at det fremover vil være et stort behov for å skape boliger til nettopp denne gruppen av mennesker. SIVILSTAND/ år I aldersgruppen år bor 34 % i dag enslige, og tallet vokser. 1 66% 34 % NORSKE I TALL INTERESSE 60 % av befolkningsgruppen over 60 år har et ønske om å bo i kollektiv med andre i samme aldersgruppe. Dette tilsvarer i dag ca mennesker. 3 95% 98% PAR ENSLIGE FÆRRE PAR FLERE ENSLIGE BOFORMER/ ÅRINGER Fordeling av befolkningen i forskjellige boligtyper. I aldersgruppen år bor mange i eneboliger. 2 BOFORMER/ ÅRINGER For gruppen av årige er boligmønsterett stort sett uendret, sett i forhold til de årige. 2 BOFORMER/ > 80 ÅRINGER Først i aldersgruppen >80 år ser man en fraflytting fra eneboliger til andre boligformer. 2 DANSKE I TALL TILFREDSHET Av dem som i dag bor i et seniorbofellesskap, sier % at de er tilfredse med sin boligsituasjon. 4 TRYGGHET Av dem som i dag bor i et seniorbofellesskap, sier 98 % at de føler seg veldig trygge i boligen sin % 64 % 51 % % 22 % 11 % 3 % 11 % 15 % 8 % 2 % 10 % 23 % 8 % 8 % 95% 95% 98% 98% 6 ENMANSBOLIG REKKEHUS LEILIGHETSBYGG TOMANNSBOLIG ANDRE ENMANSBOLIG REKKEHUS LEILIGHETSBYGG TOMANNSBOLIG ANDRE ENMANSBOLIG REKKEHUS LEILIGHETSBYGG TOMANNSBOLIG ANDRE 1: KUN - Senter for kunnskap og likestilling, 2014 (Linn Cecilie Rotvold Byland) 2: Folke. og boligtellingen, 2011 (Statistisk sentralbyrå - statistics Norway) 3: Aftenposten, Flere tusen vil bo i eldrekollektiv, 27/ (Tine Dommerud og June Westerveld) 4: Seniorboligen, Værd at vide om seniorbofællesskaber, 2013 (Max Pedersen) 7

5 TRYGT FELLESSKAP SOM INSPIRASJON OG TIL HJELP Sekstiårsalderen er vanligvis den fasen i livet hvor barna har flyttet hjemmefra og man igjen lever som par eller alene. Når ens sosiale omgivelser forandres på denne måten, oppstår det for mange et behov for å skape nye relasjoner. Samtidig får man mulighet til å bruke mer tid på nye eller tidligere interesser. I den forbindelse er bofellesskapet en åpenbar mulighet til å være mer sammen med andre og gjøre mer av de tingene man interesserer seg for. Andre fordeler ved å bo i fellesskap, når man er over seksti, er at man opplever en langt større grad av trygghet. Hvis man ender opp med å bo alene, enten ved skilsmisse eller dødsfall, vil mange oppleve at hjemmet føles mindre trygt. Bofellesskap er i høy grad med på å motvirke denne tendensen og er generelt trygghetsskapende. Bofellesskap kan innredes på mange forskjellige måter, men normalt vil man i et bofellesskap kunne begrense både tiden og pengene man bruker på egen bolig. Det gir større personlig frihet og for mange mye høyere livskvalitet. FELLES I dag velger mange frivillig å bo alene. Også selv om de har en fast partner. I stedet bruker de fritiden sammen og oppsøker i høyere grad fellesskap. SAMMEN OM MER Fellesskapet gir gode muligheter for å dyrke nye og tidligere interesser med likesinnede. Samtidig kan man dele på praktiske ting man tidligere måtte klare alene. 8 9

6

7 FLEKSIBLE LØSNINGER Det voksende antallet mennesker over seksti er en blandet befolkningsgruppe fra alle deler av landet og fra alle sosiale lag. Deres interesser og syn på livet er forskjellig, og deres ønsker og krav til hvordan de vil bo, kan være akkurat like forskjellig. Å skape nye bofellesskap for mennesker over seksti er derfor ikke en entydig oppgave med et endelig resultat. Tanken er at de nye bofellesskapene skal være en mulighet over hele landet og i alle typer av kontekst. Boligene kan plasseres i både leilighetsgårder, rekkehus eller frittstående hus. Felles for dem er at det utover den private boligen vil være en rekke fasiliteter, som man kan benytte seg av alene eller sammen med andre. BY / URBAN KONTEKST BÆREKRAFT / ØKOLOGI Oppbyggingen av et bofellesskap kan være med bærekraft og økologi som fokus. Dette kan gjøres med gårdsrom, drivhus, bærekraftige materialer og andre grønne tiltak. I hvor stor grad fellesfasilitetene vektes, kan dessuten tilpasses de enkelte prosjekter. FELLES FOKUS PRIVAT FOKUS MATLAGING / FELLESBESPISNING Det er også mulighet for at det tas utgangspunkt i felles matlaging og felles bespisning. Dette kan gjøres med felles kjøkken, spiserom, urtehage, fellesinnkjøp og lignende tiltak. Jeg valgte å flytte i bofellesskap, fordi jeg ønsket en mindre bolig. Og fordi jeg ville bo i et boligområde hvor naboene er tettere på hverandre enn i et vanlig villaområde. beboer i bofellesskap NATUR / LAND KONTEKST AKTIVITETER / MOSJON En tredje mulighet er at fellesskapet bygges opp rundt forskjellige fysiske aktiviteter. Dette kan gjøres med mosjonsrom og plass til utendørsaktiviteter samt felles anskaffelse av forskjellig utstyr

8

9 VELFERDS- TEKNOLOGI De nye byggene vil være forberedt for ny velferdsteknologi og med fokus på tilgjengelighet, slik at man kan bli boende i det miljøet man har valgt og sammen med mennesker man kjenner, så lenge som mulig. NABOHJELP Boligformen skaper en høy grad av trygghet for beboerne. Det vil være gode muligheter for samarbeid og for forskjellige typer av nabohjelp. GJESTE- LEILIGHETER Gjesteleiligheter til besøkende barn og venner vil kunne etableres i bofellesskapet, slik at man slipper å ha plass til gjesterom i hver enkelt leilighet. MATLAGING VERKSTEDER Å kunne dele på matlagingen er et stort ønske blant mange av dem som velger et bofellesskap. Derfor vil et felles kjøkken være en viktig del av de fleste nye bygg. NYE MULIGHETER De nye bofellesskapene rommer en rekke muligheter som gjør dem til et godt alternativ til andre boligtyper. Spesielt vil man kunne få mye ut av at det deles på ting og at man kan være til hjelp for hverandre. Det gir både sosiale, praktiske og økonomiske fordeler. Verksteder og hobbyrom vil man med fordel kunne dele med mulighet for bedre plass og bedre fasiliteter for alle. INTERESSE- FELLESSKAP Bofellesskapene rommer muligheten til å bo i nærheten av andre med samme interesser. En del av bofellesskapene vil derfor kunne ha spesifikke målgrupper som kan møtes rundt nettopp sine interesser. FELLES BIL Der kan være store økonomiske fordeler ved å være sammen om en rekke ting. Bl.a. kan utgiftene til transport begrenses ved å ha en bil man deler i bofellesskapet. UTSTYR Treningsapparater og -utstyr vil man med fordel kunne dele i bofellesskapet. Man får mulighet til å anskaffe flere og bedre ting som gjør hverdagen lettere og morsommere.

10 FELLES KJØKKENHAGER Felles plass til kjøkkenhager og uteområder. STORE LEILIGHETER Store leiligheter med god plass til privat utendørsområde. MINDRE LEILIGHETER Mindre leiligheter med mindre vedlikehold og rengjøring. SMÅ FELLESOMRÅDER Fellesområder med deleleilighet og fellesrom. MANGE FELLESFASILITETER Mange fellesfasiliteter til verksteder, aktiviteter, rom, felles bil og opphold utendørs. PLASS TIL BILER Plass til parkering av egen bil. FELLESSKAP SELVSTENDIGHET

11 I FORKANT AV FREMTIDEN PLANLEGGING aarhus arkitekterne har lang tradisjon i å jobbe med boliger av alle typer og i alle sammenhenger. I over 100 år har vi vært med på å utvikle nye boformer og ombygge eksisterende boliger etter tidenes skiftende ønsker og behov. Vi har hatt spesielt fokus på å skape moderne boliger med mennesket i sentrum, hvor romkvalitet, materialvalg og lys er de definerende elementene som skaper arkitekturen. BRUKER- PROSESS Vår posisjon som ledende innen både helsebygg og omsorgsboliger har gitt oss viktig erfaring med å skape tilgjengelighet i alle deler av arkitekturen, og dette har kommet til nytte i arbeidet med andre typer av bygg. Sammen med annen kompetanse vi har innen både bærekraft og planlegging er vi selvskrevne til å bidra og delta i utviklingen av denne nye boligtypen som kommer til å prege boligmarkedet i årene som kommer. BOLIG BÆREKRAFT HELSE KOMPETANSE/ MULIGHETER aarhus arkitekterne har bred kompetanse og dekker hele spektret innen bygg og planlegging

12

13 I FRONT INNEN SKANDINAVISK BOLIG- BYGGING

14 FRA IDÉ TIL INNFLYTTING De nye boligtypene som i fremtiden skal utvikles og bygges til den nye generasjonen av frie seniorer, må i høy grad være markedsdrevne og bygges basert på etterspørsel. Det er derfor viktig at man, spesielt i denne tidlige fasen, lytter til hvilke ønsker og krav målgruppen selv har til disse nye bofellesskapene. aarhus arkitekterne har gjennom en rekke boligprosjekter jobbet målrettet med bruker involvering i en givende beboerprosess som har kvalifisert prosjektene. Der åpner seg en rekke muligheter for hvordan gjennomføringen fra idé til ferdig prosjekt kan utformes. Bygger man til et marked og selger eller leier ut boligene etterpå, eller bygger man for en gruppe konkrete beboere som ønsker å få innflyt else på utformingen? Vi ønsker å bidra i prosjektet i alle faser og være med på å utvikle alt fra tidlige ideer til konkrete arkitektoniske løsninger. Vi ønsker å inngå i samarbeidet med både brukere, myndigheter og andre rådgivere og være med på å skape fremtidens boliger for de nye seniorene. IDÉ KONSEPT PLANLEGGING PROSJEKT GJENNOMFØRING BRUKERE MYNDIG- HETER BYGGHERRE RÅDGIVERE HÅND- VERKERE KOMPETANSE/ MULIGHETER aarhus arkitekterne er med i alle deler av utviklingen og oppføringen av byggeprosjekter

15 VIL DU VITE MER? lotte rolighed arkitekt cand. arch. segmentchef - boliger T M E lr@aa-a.dk