Refleks NR Side SIDE 3 Kongeåpning av Mestaplassen på Træna

Transkript

1 Refleks 2 - Juni 2008 Det er smart bruk av tid å bryte ned kontraktene, og skaffe seg oversikt, sier distriktssjef Bjørn Ungersness i Stavanger. 1 Bygger stein på stein s 12 NR Svarte tall i vest s 8 Konsernet tar form s 15 Må ha kontroll på økonomien s 4 Refleks Internavis for as Totalleverandør av sikker vei 6. ÅRGANG Turbulent start myk landing Avinors tillit til var tynnslitt etter flere problemfylte prosjekter for den statlige flyplasseieren. Da vant oppdraget med utbedring av Svolvær Lufthavn, fikk kniven på strupen. - De har tatt signalene. Her i Svolvær har rettet opp inntrykket, sier anleggsleder Sigbjørn Gladsø i Avinor. Side SIDE 3 Kongeåpning av plassen på Træna RETURADRESSE: as, Strandveien 15, 1326 Lysaker

2 2 Refleks 2 - Juni 2008 Refleks 2 - Juni LEDER AKTUELT Vi kan ikke la være å utfordre våre egne holdninger til hvordan vi utfører arbeidet og dessuten vår evne til planlegging og g jennomføring som planlagt. Kongelig åpning av plassen Ordfører Aina Willumsen (t.v.) og direktør for Drift, Ingrid T. Tjøsvold, var glade for lekeplassen, men neppe så glad som åtte år gamle Sara Gullstrøm Monsen. Utfordringer Resultatutviklingen er bedre enn i fjor, enkelte virksomhetsområder leverer ut fra forutsetningene ganske gode resultater, men på alle nivåer i bedriften er det fortsatt store utfordringer med å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet. Det er over lang tid jobbet med en rekke tiltak for å bedre lønnsomheten g jennom resultatforbedringsprogrammer. Felles for tiltakene er at de må g jennomføres med kraft og høyt tempo, fordi det tar tid å oppnå resultater. Det må jobbes enda bedre blant annet med å g jennomføre som planlagt, redusere feilrettingskostnadene og kontrollere inngående faktura. Konsernetableringen av vil i seg selv ikke gi bedre lønnsomhet, men organisasjonsendringen legger godt til rette for forbedringer. Når virksomhetsområdene blir selvstendige datterselskaper, tydeligg jøres resultatansvaret og det skapes større forretningsmessig frihet og mer fokusert oppfølging ut fra selskapenes behov. Da ble etablert for drøyt fem år siden, var bygging av fellesskap og lagånd den første forutsetningen for å lykkes med å gå fra forvaltning til forretning. De fleste skulle for første gang inn i en tilværelse med konkurranse. Ettersom dette representerte en usikkerhet for mange, la vi den første tiden vekt på å fokusere på det vi mestret. Den kraften og entusiasmen vi klarte å mobilisere, er den viktigste grunnen til at fikk en såpass god start. Entusiasmen vi skapte, ble til en reserve av pågangsmot som vi ville trenge i vår egen modning og det utfordrende arbeidet som lå foran oss. Antakelig befinner seg nå midt i den mest krevende fasen i vår egen utviklingshistorie. Etter flere år med store omstillingsprosesser, er vi i ferd med å finne vår form, vi har skapt vår identitet og vi har MESTA akkurat nå: Markedsutvikling identifisert våre egne styrker og svakheter. Hva som g jenstår i omstillingen av, er å etablere en robust forretningskultur hvor vi lærer av våre feil, kontinuerlig forbedrer oss og innfører beste praksis innenfor arbeidsoppgavene våre. De utfordringene som opptar oss om dagen, og som krever mye energi, er naturlige utviklingstrekk. Det er ikke noe alternativ ikke å jobbe hardt med å forbedre vår egen lønnsomhet eller med å øke kundetilfredsheten. Vi kan ikke la være å utfordre våre egne holdninger til hvordan vi utfører arbeidet og dessuten vår evne til planlegging og g jennomføring som planlagt. Brytningstid er krevende. Derfor er det viktig å minne seg selv på at mye likevel går bra. Når enkelte medier hevder at det er lederflukt i, er det svært viktig å få fortalt at har rekruttert flere titalls ledere bare i år. Faktum er at så å si alle nøkkelposisjoner er besatt. er en attraktiv arbeidsgiver. Når det utenfra påstås at ikke har tilfredsstillende lønnsomhet, er ikke dette bare helt rett, men også noe vi lenge har jobbet med å forbedre. Men det er også viktig å få sagt at omstillingen av har gått bedre enn man på forhånd forventet, at flere virksomhetsområder har en positiv utvikling, at bedriften har en høy egenkapitalandel og at det er planer om både å utvikle oss ytterligere og å vokse. I bransjen er i mange sammenhenger toneangivende. er kommet for å bli. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør Det var folkefest og kongebesøk da plassen på Træna ble åpnet 17. juni. - Det er den fineste lekeplassen jeg har sett, sa kong Harald da han og dronningen foretok den offisielle åpningen. har seks kundesegmenter som vi vurderer markedet mot; Statens vegvesen, kommuner, statlige, energi, private og interne oppdragsgivere. har høyest omsetning i segmentet Statens vegvesen. 41 prosent av alle oppdrag vinner er hos Statens vegvesen. Det segmentet har lavest omsetning og færrest oppdrag i er energi. 16 prosent av antall oppdrag vi g jør er for interne kunder. REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Kjetil Ekkeren, Tor Heimdahl, Erik Riste, Gaute B. Iversen. Redaksjonen ble avsluttet onsdag 18. juni /01 Antall SVV Kommuner Energi Statlige Private Interne Oppdrag som er vunnet det siste året fordelt på segment i forhold til antall og volum. ADRESSE: Refleks, as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: Volum MNOK I grått nord-norsk vær ble lekeplassen åpnet på øykommunen Træna. Lekeplassen, som ble døpt plassen, var førstepremien i fjorårets kampanje Kommunekampen som ble arrangert av. - Træna har vist at med stor innsats og engasjement kan de små vinne over de store. Med en imponerende mobilisering i kommunen klarte Træna å gå seirende ut av Kommunekampen, sa direktør for drift, Ingrid T. Tjøsvold, i det hun overleverte plassen til kommunen. Spesielt anlegg Kong Harald var imponert over øyboernes innsats i konkurransen som ble arrangert for å sette fokus på realfag og ingeniørmangelen. - Dette er et helt spesielt anlegg, i og med at alle som bor her har bidratt med sin kunnskap og sin dyktighet. Hvis man skal dømme ut fra resultatet må det være mange smarte og kunnskapsrike mennesker på Træna. Det må i alle fall være en av de flotteste lekeplassene jeg noen gang har sett, sa kong Harald. Etter den høytidelige åpningen reiste kongeparet videre på sin fylkesreise i Nordland. Overveldet Ordfører Aina Willumsen i Træna kommune sier hun er imponert over det engasjementet innbyggerne viste i Kommunekampen. - Jeg er helt overveldet. Lekeplassen er helt fantastisk og vi er kjempeglade for at vi klarte å vinne konkurransen, sier hun. Å delta i konkurransen ble en folkeaksjon på Træna, men det vær nære på. En annen øykommune, Utsira i Rogaland, lå bare noen poeng bak Træna. Gøyest Da hun endelig kunne ta i bruk lekeapparatet på plassen var åtte år gamle Sara Gullstrøm Monsen klar i sin dom. - Skliene er gøyest, sier hun og farer ned sklia en gang til. De andre barna på Træna var enige i Saras dom. Plassen har vært avstengt fram til åpningen og det var mange barn som var ivrige etter å få testet førstepremien. - Jeg har ikke fått prøvd alt ennå, men her skal jeg leke mye og jeg skal prøve alt, sier Sara. Hun var helt enig med kongen. Dette var den fineste lekeplassen hun hadde sett. Selv en konge blir liten foran plassen. Kong Harald og dronning Sonja sto for åpningen av lekeplassen. - Det er den flotteste lekeplassen jeg har sett, sa han.

3 4 Refleks 2 - Juni 2008 Refleks 2 - Juni DRIFT ELEKTRO - Vi må tenke riktig DRIFT - Det handler om å få folk til å tenke riktig og ha fokus på kostnadene. Da får vi god lønnsomhet, sier Bjørn Ungersness, nylig tilsatt distriktssjef i Stavanger. 29 år gammel er han s yngste distriktssjef, en jobb han havnet i før han var ferdig med trainee-perioden. Det har gått fort for Bjørn Ungersness etter at han begynte som trainee i for under to år siden. - Det har vært noen store utfordringer som trainee, og ikke minst når det g jelder å skape lønnsomhet da jeg var driftsansvarlig på Sunnmøre, sier han. I november 2007 ble han sendt til Sunnmøre som driftsansvarlig. Han kom inn i et lag med 70 millioner kroner i omsetning, 35 ansatte og 100 underentreprenører. Få kontroll Ungersness oppgave var å få kontroll på økonomien i driftslaget. Ett av tiltakene var å bryte ned funksjonskontrakten og merke kartet med hvilke krav det er til brøyting og friksjon på de forskjellige rodene. Et annet viktig tiltak var å lage struktur på uken, slik at de faste arbeidsoppgavene hadde faste dager. For eksempel at man planlegger på torsdager og har økonomien for forrige uke klar hver mandag. - Det var helt uholdbart for meg å ikke ha kontroll på økonomien, så det var det første jeg tok tak i. Jeg ville ha rapportering hver uke både fra egne ansatte og underentreprenørene. Hyppigere rapportering gir bedre kontroll, noe som ig jen gir muligheten til å ta tak i ting på et tidligere tidspunkt, sier han. Bjørn Ungersness Alder: 29 år Oppvokst i Ytre Enebakk. Flyttet til Finnmark og drev lokalradio før han begynte på studier ved Høgskolen i Agder i Grimstad. Etter fem års studier var han ferdig og ble ansatt som trainee i. Før traineeperioden var ferdig ble han ansatt som distriktssjef i drift i Stavanger. Han berømmer de ansatte i driftslaget for innsatsvilje og engasjement. Da han holdt temakvelder om forbedringstiltak møtte de ansatte alltid opp. - Vi er flinke til å g jøre jobben bra, men vi er ikke like flinke på økonomien i utførelsen av jobben. Ofte g jør vi jobben på en unødvendig dyr måte fordi vi ikke har tenkt g jennom hvordan vi skal utføre den på forhånd, sier Ungersness. Da han studerte til sivilingeniør ved Høyskolen i Agder, tok han lean production som spesialfag. Lean production handler om å sørge for at alt som g jøres har verdi og om å eliminere alt som kan karakteriseres som Man planlegger på torsdager og har økonomien fra forrige uke klar hver mandag sløsing i en produksjonsprosess. Det er denne filosofien som ligger bak produksjonssystem (MPS). - Det handler ikke alltid om å g jøre ting raskest, men å g jøre de riktige tingene. Vi må se på prosessene og hvordan vi kan g jøre dem bedre, fortsetter Ungersness. Han sier at driftsansvarlige må ha et bevisst forhold til økonomien i laget sitt. Det betyr at de til enhver tid skal ha kontroll på alle inntekter og ugifter. - Det innebærer å ha løpende fokus på bemanning, maskiner og eiendom. Å ha fokus på dette betyr ikke bare å kutte, men også å se i tide om man trenger flere ressurser og å ha et bevisst forhold til om det er mest lønnsomt å bruke egne eller innleide ressurser, sier han. Når prosjekter går dårlig, er grunnen ofte manglende styring og kontroll. Ungersness sier at prosjekthåndboken skal brukes på alle prosjekter som g jennomføres i hans distrikt. - Prosjekthåndboken er et godt verktøy som hele tiden er under forbedring. Alternativet til ikke å følge prosjekthåndboken kan bli katastrofalt. Å bruke prosjekthåndboken er å g jøre jobben på den smarteste måten vi har per dags dato i, understreker han. Bryte ned kontraktene Ett av de områdene Ungersness mener det er mye å hente når det g jelder lønnsomhet, er å sette seg bedre inn i og forstå hva kontrakten innebærer. Deretter er det mye å tjene på å bryte ned kontraktene og lage ukeplaner. - Det tar mye tid å bryte ned kontraktene og skaffe seg en oversikt over arbeidsoppgavene, men det er fornuftig bruk av tid. Vi må komme i en situasjon hvor vi er forut for arbeidsoppgavene, ikke løpe rundt og slukke branner, mener Ungersness. Etter at han tiltrådte jobben som distriktssjef i Stavanger i vinter har han brukt mye tid på å få til en riktigere arbeidsmåte. - Å drive forbedringsarbeid handler om å få folk til å tenke riktig. Hvis jeg greier å lære fagarbeiderne om økonomi vil de utføre ting på en bedre måte. Når de har forståelse for økonomien i arbeidsoppgaven, vil det bidra til at de utfører jobben med bedre lønnsomhet, sier Ungersness. Ungersness mener at en av de største utfordringene, særlig innenfor drift, er å planlegge bedre hver uke. Han krever ukeplaner og månedsplaner av sine driftsansvarlige i distrikt Stavanger. - Det handler om trygghet for de som jobber ute, slik at de vet hva de skal g jøre på jobb. Gode ukeplaner skal bygge på kalkylene til de forskjellige jobbene. Dermed unngår vi å sette på mer ressurser enn det vi forutsatte i kalkylen, sier Ungersness. Mer papir Jevnlig fakturering er av de viktige tiltakene Ungersness jobber med for å få bedre lønnsomhet. - Vi må fakturere fortløpende det som er utført på kontraktene, dersom kunden åpner for det. På den måten får vi med oss alt i fakturaen mens vi husker det, og da bedrer vi likviditeten, sier han. En viktig forutsetning for å kunne fakturere riktig, er at det finnes skriftlighet på oppdragene som er utført. Ved å sørge for at både avtaler om innkjøp, bestillinger og bruk av underentreprenører, internt og eksternt, finnes skriftlig, unngår man misforståelser og tvister. - Vi må slutte å godta bestillinger fra byggherrer på telefon. Ofte skal det ikke mer til enn at byggherre sender en e-post med bestillingen, eller at vi bekrefter bestillingen per e-post. Da har vi et bedre grunnlag for å g jøre jobben, og et bedre grunnlag for å fakturere etterpå, sier Ungersness. Skal bli best på effektiv g jennomføring Elektro har fornøyde kunder og tjener penger. Det er et godt utgangspunkt for å kunne bli enda bedre. - Vi kan ikke stå stille i utviklingen. Vi må jobbe for kontinuerlig forbedring, sier elektrodirektør Vibeke Strømme. Elektromarkedet er i utvikling og opplever stadig sterkere konkurranse om jobbene. Skal opprettholde sin posisjon som ledende elektroentreprenør på og langs vei, må Elektro være best på effektiv g jennomføring og få ned selvkosten. produksjonssystem (MPS) er et av verktøyene for å få det til. Alle til bronse Før sommerferien er planen at alle lagene i Elektro skal være sertifisert til bronse i MPS. - Vi har stor tro på MPS som verktøy for kontinuerlig forbedring. Men å bli bronsesertifisert må ikke bli en sovepute. Bronsesertifiseringen gir oss bare en god plattform å jobbe videre fra, sier elektrodirektør Vibeke Strømme. Strømme påpeker at for de elektrolagene som er sertifisert, har bronsesertifiseringen vært en stor motivasjonsfaktor og gitt lagene et motiverende løft. Kontinuerlig forbedring Målet er kontinuerlig forbedring og med det skal kjerneprosessene i Elektro bli enklere, smartere og mer kundevennlige. - Vi skal jobbe kontinuerlig ved hele tiden å se oss rundt og fange avvik, fjerne dem og fjerne all unødig sløsing. Vi skal bygge beste praksis i Elektro med standardiserte prosesser og gode rutiner. Vi skal bevege oss med målbevisste skritt framover hele tiden, sier Tanja W Nordseth, prosjektstyringssjef i Elektro. Holde trykket Nordseth vil ha en sentral rolle i arbeidet og skal sørge for at linjelederne har de MPS-verktøyene de trenger i arbeidet og støtte dem i arbeidet ute i prosjektene. - Jeg forventer at lederne i Elektro tar MPS ut i organisasjonen. De blir viktige rollemodeller i bruk av verktøyene som ligger i MPS. Det skal bidra til å holde trykket på MPS og dermed opprettholde den sterke posisjonen vi allerede har i markedet, sier hun. Elektrodirektør Vibeke Strømme forventer at lederne tar MPS ut i organisasjonen.

4 6 Refleks 2 - Juni 2008 Refleks 2 - Juni DRIFT Angriper røde tall Administrerende direktør i Drift AS, Ingrid T. Tjøsvold, er utålmodig og vil ha sorte tall i hele Drift. - Tiden for å g jennomføre er nå, sier hun. DRIFT HMS Skader januar Som påtroppende administrerende direktør for Drift AS har Ingrid T. Tjøsvold ett mål som overstiger alle andre; å sørge for svarte tall i hele virksomheten. - For å få til dette må vi være utålmodige og dønn tydelige, sier Tjøsvold. Strakstiltak før sommeren Alle funksjonskontrakter skal planlegges (uke/periode/årsplan) Alle regioner skal innen utgangen av juni ha g jennomgått, definert og hvis mulig igangsatt, tydelige kostnadskutt for reduksjoner i faste kostnader Alle prosjekter skal ha skriftlige avtaler. Der skriftlige avtaler ikke er laget, skal dette g jøres umiddelbart Alle tvister/forhold som kan få økonomiske konsekvenser må identifiseres Alle skal benytte prosjekthåndboken, og ingen prosjekter får starte opp før oppstartsmøter er avholdt og beslutningsport 2 er signert av distriktssjef DAGLIG: Aktiv styring av alle ressurser i laget, egne og fremmede iht plan. Dokumentere utførte mengder som brøytekm, sand, salt, kantklipp mm iht kontrakt. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Den påtroppende direktøren i Drift AS vil ha positive resultater i alle distrikter i Drift, og hun er utålmodig. - Vi kan ikke sitte og se på at pilen peker feil vei måned etter måned. Tiltak som kan g jennomføres i dag, er det ingen grunn til å skyve på. Da g jennomfører vi i dag, sier Ingrid T. Tjøsvold. Ansvar for resultatene Hun lar det ikke herske noen tvil om at det er et lederansvar å skape resultater. Det handler om å motivere, å lede g jennom andre og sørge for at ansatte er så godt informert at de vet hva og hvor mye de skal g jøre. - Det er et lederansvar å sørge for at ansatte er godt informert om oppgaver og om status i enheten. Derfor skal det avholdes lagsmøter hver MANDAG: Økonomistatus pr. lag/prosjekt (FK/Anlegg) for forrige uke + Gjennomgang av ordrestatus UKEHJULET DRIFT TIRSDAG: Økonomistatus pr. distrikt/region (FK/Anlegg) for forrige uke + Gjennomgang av ordrestatus måned og planleggingsmøter ukentlig, sier Tjøsvold. Selv om det er lønnsomhetsutfordringer i Drift, så jobbes det godt mange steder og flere distrikter kan vise til gode resultater. - I distrikter som får det til kjenner de kalkylene og kapasitetene sine. De har god lokalkunnskap og de er flinke til å planlegge oppgavene som skal utføres. Her finner vi også at det er riktig balanse mellom eiendom, mannskap og maskin, sier Tjøsvold. Må prioritere har i dag et godt fotfeste Påtroppende administrerende direktør i Drift AS, Ingrid T. Tjøsvold, er utålmodig og vil ha sorte tall i hele Drift. - Tiden for å g jennomføre er nå, sier hun Økonomistyring, operativt fokus og løpende kontroll er viktige stikkord for Drift i tiden som kommer. For å sikre fokus på de rette tingene har Drift utarbeidet sjekkpunkter for hva som må g jennomføres daglig for å få kontroll og skape bedre resultater (Ukehjulet). Det ONSDAG: Økonomistatus drift totalt (telefonmøte ledergr. drift) + Gjennomgang av ordrestatus Gjennomføre planleggingsmøter (ukemøter i prosjektene/fk) + Fakturering FREDAG: Tømme barmann (gjennomgang av timer - DI) + Lukke avvik i Synergi i hele landet i markedet for funksjonskontrakter, men tar stadig flere oppdrag i andre markeder. - Funksjonskontraktene er viktige, men markeder utenfor blir stadig viktigere. Vi må tørre å spesialisere oss og bli veldig gode på noe i tillegg til funksjonskontrakten. Det betyr at vi må prioritere, men det gir ig jen muligheter for økt inntjening, sier Tjøsvold. Hun mener forutsetningene for å lykkes er gode med de menneskelige og maskinelle ressursene Drift har. - Vi har folkene, maskinene og planene. Tiden er inne for å g jennomføre, slår hun fast. er et lederansvar å sørge for at ansatte er godt informert om oppgaver og om status i enheten TORSDAG: STRATEGI 2008 VINNE DE RIKTIGE KONTRAKTENE Hva må vi lykkes med i driftslaget vårt for å få til dette? Informere om produktporteføljen og nye oppdrag i lagsmøter Gjøre småoppdrag kun når synergi til Funksjonskontraktene er tilstede BEDRE GJENNOMFØRINGSEVNEN Hva må vi lykkes med i driftslaget vårt for å få til dette? Gjennomføre ukentlig fakturering Gjennomføre fakturakontroll Ha klare rutiner for oppfølging av MIPSS Bruke Veimesterpakken Etablere uke, måned og årsplan Bruke prosjekthåndboken aktivt Kontinuerlig fokusere på riktig bemanning, maskiner og eiendom Delta på sommer- og vinterkickoff FOKUS PÅ KHMS Hva må vi lykkes med i driftslaget vårt for å få til dette? Gjøre risikovurderinger Øke innrapportering av uønskede hendelser Gjennomføre ledelsesbesøk ØKT FOKUS PÅ LEDELSE OG STYRING Hva må vi lykkes med i driftslaget vårt for å få til dette? Gi god informasjon ut til alle i driftslaget både på MPS tavle og i etablerte maler SLÅTT RYGG Drift øst Brovedlikehold Skade: En ansatt slo seg i ryggen da han falt fra en stige som skulle flyttes. På vei ned veltet den FORSLÅTT Drift øst Kongsberg Skade: En ansatt ramlet ned fra en stige mens han jobbet på et anlegg. Han har slått seg litt, har vært hos legen og er satt til tilrettelagt arbeid SLÅTT HÅNDBAK OG FÅTT SÅR Anlegg vest E16 Nærøydalen Skade: En ansatt fikk kutt i hånden og måtte til lege for å sy 4-5 sting i hånden og ta stivkrampesprøyte. Hendelsen inntraff under riving av forskaling på bro-ende. Kubeinet glapp og den ansatte slo håndbaken ned i et splittanker Undersøkelsen viser også at 60 prosent av de spurte mener er et samfunnsnyttig selskap. En hjulpen kjennskap på 94 prosent betyr at så å si alle kjenner til. Dette setter i en posisjon svært få selskaper kan vise til. Når de spurte blir bedt om å nevne entreprenørselskaper som bygger Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær ALVORLIG TILFELLE STILLAS VIPPET UNDER LØFT Anlegg øst Halden fengsel Tilløp: Under arbeid med å løfte vekk stillas vippet stillaset rundt og falt i bakken. En ansatt stod på den første avsatsen i stillasen og ble med dette ned i fallet. Vedkommende var i stillaset for å huke dette for løft. Ved stramming av stroppene huket en av dem fast i et av bena til stillasen. Dermed vippet stillasen rundt. Det har ikke oppstått skade på mennesker ET LITE BRUDD I FOTEN Maskin Søgne Skade: Under arbeid med å kontrollere ekstra lyskastere på et biltak, falt en ansatt ned. Alle kjenner 94 prosent av den norske befolkningen kjenner til, viser en undersøkelse analyseselskapet Synovate nylig har g jennomført. og vedlikeholder blant annet veier og tunneler, nevner 62 prosent av de spurte. Også dette er et meget godt resultat sammenlignet med andre selskaper. Undersøkelsen viser også at 52 prosent av de spurte mener s ansatte møter spennende og utfordrende arbeidsoppgaver i sitt arbeid.

5 8 Refleks 2 - Juni 2008 Refleks 2 - Juni ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON HMS Svarte tall i vest Skader februar Asfaltarbeiderne i vest har svarte tall på bunnlinjen. - Vi opererer aldri med kapasiteter vi ikke tror på. Det er den første forutsetningen for å tjene penger, at man har priset jobben riktig, sier prosjektleder Rune Flokenes. Flokenes og hans mannskaper har størst omsetning utenfor Statens vegvesen Med base utenfor Bergen står prosjektleder Rune Flokenes og hans lag for en femtedel av omsetningen til asfaltvirksomheten til. De siste årene har dekningsgraden for prosjektene Flokenes styrer ligget på mellom 10 og 11 prosent. - Det har faktisk gått så bra de siste årene at alle ansatte har fått full bonus hvert år, forteller Flokenes fornøyd. Vanskelige jobber De fleste jobbene lagene utfører i år er utenfor statskontraktene, og Flokenes har kommet godt inn i kommunemarkedet og entreprenørmarkedet utenfor vei. Blant annet har de g jennomført mange jobber på Mongstad og industriområdet rundt, og har også en vedlikeholdsavtale med Veidekke på Kårstø. - I 2007 hadde vi ingen prosjekter som gikk i minus. Vi har stort fokus på kalkylene våre og opererer aldri med kapasiteter vi ikke tror på. Det er den første forutsetningen for å tjene penger, at man har priset jobben riktig, sier han I Fagerbakken i Bergen er det så bratt at man ikke kommer opp med lastebil. Asfaltutleggeren må mates med hjullaster som kjører asfalten skuffe for skuffe opp den bratte bakken. - Da vi begynte på jobben regnet det. Det er så bratt her at valsen sto og spant oppi veien. Det var dessuten bare så vidt utleggeren greide å komme seg opp, forteller bas Kjell Høysæter. Forskjellige kapasiteter Det er jobber som den i Fagerbakken som g jør kalkulasjonsarbeidet så viktig. - På denne typen jobber opererer vi med så lave kapasiteter at vi har fått reaksjoner. I løpet av en dag kan vi legge tonn, da kan vi ikke operere med kapasiteter som om det skulle vært rett fram motorvei. Her må vi prise jobben ut fra hvor mange timer vi bruker, sier Flokenes. Folk skal ikke stå og vente på at utstyret og asfalten er klar. Når de kommer på jobben, skal det være klart til å starte. Det bruker vi mye tid på å få til Han legger stor vekt på å sørge for at folkene alltid har noe å g jøre, og ikke minst at alt er klart når de skal starte på jobben. - Folk skal ikke stå og vente på at utstyret og asfalten er klar. Når de kommer på jobben skal det være klart til å starte. Det bruker vi mye tid på å få til, og det er ekstra viktig fordi vi bruker mye båttransport på jobbene våre, forteller han. Kapasiteten på båttransport er begrenset, derfor må han sørge for at de ikke har for mange jobber som krever båttransport samtidig. Punktlighet viktig For de fleste jobbene Flokenes lag utfører, er kundene selvfølgelig opptatt av pris, men punktlighet er også en viktig faktor. - For mange av dem vi utfører arbeid for er tid helt essensielt. De krever at jobben skal være ferdig til fristen og framdriftsplanene er stramme, sier han. Jobben for næringslivet og byggentreprenører er ofte ikke så store i kroner eller volum, men Flokenes mener jobbene er viktige for driften. - Det har vært en holdning om at vi ikke skal ta små jobber fordi de ikke lønner seg. For oss er ikke det riktig. Alt har jo med prisen å g jøre, og hvordan jobben g jennomføres. Dessuten handler det om å ta vare på et marked og pleie kunder som kanskje senere kommer med en stor jobb fordi de har gode erfaringer med oss, sier han. Standardiserer arbeidet I kontrakter med Statens vegvesen er det et krav om at det leveres leggerapporter. Flokenes har g jort rapportene til standard arbeidsverktøy. - Vi lager leggerapporter på alle jobbene vi g jør, uansett hvem som har bestilt dem. Dermed kan vi dokumentere det vi har g jort dersom det blir reklamasjoner. I tillegg bruker vi rapportene som fakturagrunnlag, forteller han. - Det tar tid å snu skuta Asfalt har etter mange år greid å snu en negativ trend og fått gode resultater. - Selv om resultatene kom i løpet av kort tid, tok det lang tid å få på plass systemene, sier Bendek Maartmann-Moe, asfaltdirektør i. I løpet av 2007 greide Asfalt å bedre resultatene i driften med 40 millioner kroner. Det var en prosess som hadde tatt lang tid, og involverte mange deler av organisasjonen. - Kriseforståelsen var vel innarbeidet i organisasjonen. Det var laget systemer og folk var giret for å få det til, forteller asfaltdirektør Bendek Maartmann-Moe. Han trekker frem som en av de viktigste årsakene til at de har lyktes i Asfalt, at de tok tak i planene de hadde og g jennomførte som de hadde planlagt. De viktigste grepene i Asfalts snuoperasjon: Kriseforståelse tilstede i organisasjonen Fokus på prosessene Fokus på kalkyler God planlegging og g jennomføring Bedre vedlikehold av utstyr Produksjonsstyringsverktøy implementert Ukentlige produksjonsmøter Tydelig ledelse Faksimile fra Bergensavisen BRANNSKADET ETTER Å HA HJULPET MEDBILIST Drift vest distrikt Bergen Skade: En ansatt var ute på arbeid da han kom fram til en bilbergingsbil som hadde tatt fyr. Han ble forespurt om han hadde brannslokkningsapparat i høvelen, noe han hadde. Vår ansatte gikk fram for å forsøke å slokke bilbrannen, da skjedde en liten eksplosjon og vår ansatte fikk forbrenning i ansiktet. Han ble fraktet til Haukeland sykehus i Bergen for behandling og skrevet ut senere samme kveld. Han har svidd av en del hår og bart og tar det med ro noen dager. Hendelsen rapporteres allikevel ikke som arbeidsulykke i det vedkommende neppe kan anses å ha vært "på jobb" i det hendelsen inntraff, men forsøkte å hjelpe en medbilist UE KUTT I ANSIKTET Anlegg tunnel Atlanterhavstunnelen Skade: En reperatør på UE sitt utstyr fikk en kuttskade i ansiktet under reparasjonsarbeid. Han ble kjørt på legevakten og måtte sy UE STÅLPLATE I ANSIKTET Anlegg vest Måløy Raudeberg Skade: Under arbeid med vinkelsliper på en steinhenger fikk en ansatt hos en UE deler av en stålplate i ansiktet ALVORLIG FORHOLD TO BRANNER I TUNNEL PÅ SAMME DAG Anlegg Tunnel Kristiansund Tilløp: På Atlanterhavstunnelen har det vært to branner i utstyr i tunnel, en med en innleid sprøyterigg og en på en UE's lastebil. Brann i tunnel er alltid alvorlig. På lastebilen lekket hydraulikkolje på manifolden så det tok fyr. Selv om brannen var liten og den stort sett ble slukket med slukkeutstyret i bilen (våre krav!), så var det en hel del røykutvikling SLAG I LÅRET Anlegg vest Betong Brekke Bru Skade: En ansatt fikk et slag i låret av en skinne under arbeid med demontering av rekkverk. Da skruen ble demontert slo skinna mot låret. Han var hos lege og det var ikke brudd, men et hardt slag slik at han ble sykemeldt ut uka. Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær UE ØDELAGT ALBUE Drift nord - Driftslag Fosen Trondheim Skade: Sjåføren hos en UE falt og ødela albuen sin etter at han hadde gått ut av lastebilen. Det var nysnø da hendelsen inntraff SÅR PÅ HORNHINNE ETTER SANDKORN Anlegg øst E6 Østfold Skade: En ansatt ved tunnelportal vest fikk et lite sandkorn på øyet da han skulle feie bort støv og rusk fra arbeidsplassen sin under arbeid ved stempling av skjenkeskiler. Han skyllet med øyeskyllevann med en gang. Da det fortsatte å irritere utover kvelden, dro han til legevakten for å kontrollere at det ikke var noe ig jen. Han hadde fått ut alt, men han hadde fått et skrubbsår inne på hornhinnen som irriterte. Han fikk salve og lapp for øyet og beskjed om å ta seg inn ig jen dagen etter FLIS PÅ ØYET Drift vest distrikt Bergen Skade: En ansatt fikk noe på øyet under arbeid med rensk av tunnel i Arnanipa. Neste kveld gikk han til lege og fikk fjernet en stålflis. Han var tilbake i arbeid om natten og fortsatte i arbeid neste skift ØDELAGT BEIN Maskin Solbergmoen Skade: En ansatt ble alvorlig skadet i en arbeidsulykke da en oksygenbeholder eksploderte. Den ansatte er fraktet til Ullevål universitetssykehus i Oslo. Politiet og Arbeidstilsynet er varslet og har startet sin granskning av ulykken. vil bistå i arbeidet. Etter vanlig prosedyre g jennomfører også en intern granskning av ulykken KUTT I HÅND Drift sør distrikt Kristiansand Skade: En ansatt fikk en metallsplint i hånda under arbeid med å ta vekk noe sand på toppen av grøftekassene med handa før grøftekassene skulle settes oppå hverandre. En utstikkende metallsplint på toppen av grøftekassen (et par cm lang) gikk inn øverst i håndflaten og videre helt opp til første ledd på fingeren.

6 10 Refleks 2 - Juni 2008 Refleks 2 - Juni ANLEGG ANLEGG HMS utbedrer Grøttavassdammen På oppdrag for Statkraft utbedrer Grøttavassdammen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Dammen er en del av Mardølautbyggingen som ble g jennomført på 70-tallet, og ligger øverst i Glutravassdraget. Mats Øieren mats.oieren@mesta.no pris for ekstraordinær innsats Anleggsleder Tormod M. Steine og hans medarbeidere ble i april tildelt -prisen for innsatsen i forbindelse med raset i Atlanterhavstunnelen 29. februar. MESTAPRISEN MESTAPRISEN skal stimulere til kontinuerlig forbedring av arbeidsmetoder- og prosesser, for å oppnå økt effektivitet og lønnsomhet i. Tormod M. Steine Anleggsleder Steine og hans medarbeidere får prisen for ekstraordinær innsats i forbindelse med raset under byggingen av Altanterhavstunnelen. Lysaker 10. april 2008 Adm. direktør i as Foto: Ola Kvammen skal fjerne det ytterste stein- og morenelaget på dammen, og g jenoppbygge med nytt filterlag, etablere støttefylling og utføre utvendig plastring. I tillegg skal det utføres en del mindre betongarbeider. - Det er ikke vei fram til dammen, så logistikken i oppdraget er en stor utfordring. Inne på dammen er arbeidet med riggingen nå på det nærmeste ferdig og det er klart for å starte selve produksjonsetappen, forteller prosjektleder Ola Kvammen. Arbeidene startet 14. april og det ble bygget en egen tre mil lang tilførselsvei på snø. Denne veien ble benyttet til å frakte inn alt tungt utstyr. På grunn av snøsmelting måtte morgentimene etter nattefrost utnyttes maksimalt. Lett utstyr og forsyninger måtte fraktes inn til anleggsplassen med helikopter. - Selve g jenoppbyggingen av damfronten og damkronen starter i juli. Maskiner og utstyr til dette arbeidet vil bli fraktet inn over vannet på en flåte straks isen går i første halvdel av juli, sier Kvammen. Det er etablert en egen boligrigg for mannskapene inne på fjellet, og et eget kokelag har vært i sving fra første halvdel av juni. Framdriften i prosjektet er i rute selv om riggfasen har vært noe tyngre enn forutsatt. Grøttavassdammen Bygget i 1975 Høyde over havet 984 meter Lengde på dammen 150 meter Høyde på demningen 12 meter Magasinet rommer 22 milliarder liter vann Dette var første gang den nylig innstiftede prisen ble delt ut. Prisen skal stimulere tiltak og initiativ som øker produktivitet, effektivitet og lønnsomhet i. Den kan også deles ut til personer og enheter som har g jort en ekstraordinær innsats for virksomheten. De som fikk prisen har g jort nettopp en slik ekstraordinær innsats. I forbindelse med raset g jorde innsatsen til Tormod M. Steine og hans medarbeidere at konsekvensene ikke ble større. - Vi kjørte inn store mengder stein i rasområdet og 150 kubikkmeter betong ble pumpet inn i hulrommet som dannet seg. Hadde vi ikke fått stoppet raset, kunne tunnelen i verste fall vært tapt, sier Steine. MPS-sjef Jørn Egil Tøien berømmer Steine og laget for innsatsen i forbindelse med raset og understreket s erfaring i tunnelfaget. - Det er denne faglige dyktigheten som bygger på en mer enn 150 år lang og stolt historie innenfor tunneldriving, som g jør at er og fortsatt skal være landets beste tunnel-entreprenør. Sammen skal vi i ta vare på og utvikle denne kompetansen på en måte som g jør at vi forblir ledende innen tunnel og har det beste fagmiljøet innenfor bransjen, sa MPS-sjef Jørn Egil Tøien i forbindelse med overrekkelsen av prisen. Skader mars Ingen skade Skade uten fravær Gjennomslag i Knappetunnelen Skade med fravær Torsdag 27. mars fikk ordføreren i Bergen, Gunnar Bakke, æren av å fyre av salven som førte til g jennomslag i Knappetunnelen på Ringvei vest-prosjektet i Bergen. Godt assistert av sprengningsbasene Oddmund Aven og Arne Bell fyrte ordfører Gunnar Bakke av g jennomslagssalven på det nordgående løpet på tunnelen. Med kilo sprengstoff ble de siste 600 kubikkene med stein sprengt og g jennomslaget var et faktum. Knappetunnelen går mellom Dolvik og Sandeide i Bergen og er en del av Ringvei vest-prosjektet. - Gjennomslaget er en viktig milepæl i arbeidet med å sluttføre det viktigste veiprosjektet i Bergen, sa ordføreren rett før salven ble avfyrt. Krevende driving Ordføreren roste og Statens vegvesen for måten prosjektet er g jennomført på og den kompetansen veibyggerne besitter. - Denne tunnelen har alt en tunnel kan inneholde. Godt fjell, dårlig fjell, elendig fjell og ikke fjell. Det har vært betydelig injeksjonsarbeid. I tillegg har tunnelen et undersjøisk parti med overdekning på kun 13 meter. Vi har også restriksjoner på både støy og rystelser. Alt dette har g jort drivingen av tunnelen krevende, sa s prosjektleder Bjarne Løne. Vegvesenets prosjektleder Ottar Midtkanal la vekt på at ikke har hatt en eneste skade med fravær. - Det viser at holder trykket på HMS-arbeidet, sa Midtkanal. Åpningen av Ringvei vest byggetrinn 1 er planlagt våren Bergensordfører Gunnar Bakke (t.v.) fikk æren av å fyre av g jennomslagssalven i Knappetunnelen, godt assistert av sprengningsbasene Oddmund Aven og Arne Bell. Foto: BRUDD I ANKELEN Drift vest distrikt Bergen Skade: En ansatt i tunnel, innleid av drift distrikt Bergen, fikk et brudd i ankelen ved avslutning av nattskiftet i dag. Han opereres i løpet av dagen og blir sykemeldt. Den skadde gled da han skulle hjelpe til med å dytte en bil som hadde satt seg fast i snøen GNIST I ØYET Asfalt- og materialproduksjon Eikefet Skade: Under kutting med vinkelsliper ved asfaltverket Eikefet fikk en person gnist inn på øyet MUSKELSTREKK Anlegg vest Skade: En ansatt fikk en muskelstrekk i brystet under arbeid med fastnøkkel på fergekai. Den ansatte fikk smerter i brystet etter å ha holdt på i en uheldig arbeidsposisjon og han er nå sykemeldt KLEMT HÅND FIKK KUTT Anlegg vest Nærøydalen Skade: En kranfører holdt i slingsen samtidig som han begynte å løfte lasten. Da slingsene strammet seg ble hånden klemt mellom slingsene. Han fikk et kutt i hånden og måtte sy tre sting hos lege.

7 12 Refleks 2 - Juni 2008 Refleks 2 - Juni STEIN NOTISER HMS Starter med fundamentering Skader april Hvis vi ikke har en oppfatning om hvem sluttkunden er, så skal vi heller ikke produsere stein. Markedet blir ikke større selv om vi produserer mer stein starter med fundamenteringsarbeider. Selv om dette er et nytt fagfelt, har selskapet personell med lang erfaring innen denne type arbeid. Enheten for fundamentering vil ligge i anlegg, og det er mobile enheter som vil drifte fagfeltet. Den nye enheten skal levere tjenester innen fundamentering, ramming, boring, stag og stålkjernearbeider. Prosjektleder Trevor Conyard skal lede fagarbeiderne Roalf Kveim, Lars Engen og Jon Barstad. Til sammen har de solid kompetanse og mange års erfaring innen fagfeltet. Vi kan nå utføre de aller fleste arbeider innen disse områdene. Markedet er interessant, og vi vil være med på å bygge opp under som entreprenør. De aller fleste oppdragene vil være som underleverandør i større prosjekter, men vi vil også selge inn oppdrag direkte i markedet, sier salgssjef Paul Olaf Baraas Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær Bygger stein på stein Manglende oversikt over materialtak, feil utstyr og overdimensjonert maskinpark. Dette var en del av virkeligheten som møtte Knut Sigvartsen da han tok over som leder for Materialproduksjon i. Nå er imidlertid snuoperasjonen godt i gang, og pilen peker riktig vei. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no - Vi hadde feil utstyr i forhold til markedet og produksjonen vår. Nå har vi parkert 40 prosent av utstyret, og dermed dratt ned maskinkostnadene kraftig, sier direktør Knut Sigvartsen i det som i løpet av sommeren blir Stein AS. På få måneder har Sigvartsen og hans folk i Materialproduksjon snudd opp ned på virksomheten, og har allerede oppnådd betydelige endringer på denne korte tiden. - Etter noen måneder i Materialproduksjon, er jeg optimistisk med tanke på framtiden. Vi har mange flinke folk, strategisk verdifulle materialtak og en god maskinpark. Nå er vi midt i en prosess med å rydde opp i gamle forhold, men har allerede begynt å videreutvikle de kommersielle rutinene i selskapet, sier Sigvartsen. Fleksible og kommersielle Materialproduksjon har gått fra å være stasjonære til å bli mobile i områder med begrenset markedspotensiale, noe som gir økt fleksibilitet. I tillegg er virksomheten lagt om fra lagerstyrt til ordrestyrt produksjon. - Hvis vi ikke har en oppfatning om hvem sluttkunden er, så skal vi heller ikke produsere stein. Markedet blir ikke større selv om vi produserer mer stein. Hvis vi skal nå målene vi har satt oss må vi være dønn realistiske i forhold til hva vi har budsjettert med. Dette er en viktig kulturendring som må til, sier Sigvartsen. Han forteller at de er godt i gang med å bygge opp funksjoner i selskapet som skal sørge for vedlikehold, oversikt over maskiner og ikke minst optimalisering av produksjonen. Styrer produksjonen - Vi jobber med å innføre et produksjonsstyringssystem etter modell fra s asfaltvirksomhet. Dette gir oss den informasjonen vi trenger for å vite hvor utstyret er, hvilke oppdrag vi jobber med og ikke minst lagerbeholdning, sier Knut Sigvartsen. Systemet gir gode muligheter til å disponere utstyret på tvers av landet, og utstyret som er i bruk skal gå flest mulig timer til oppdrag de får betalt for. Tirsdag hver uke g jennomføres ukemøter med prosjektlederne. Her blir siste ukes produksjon, siste ukes salg, avvik, avviksforklaring og eventuelle tiltak g jennomgått. I tillegg g jennomføres det ukentlige møter ute i lagene. - Både uke- og lagsmøtene er viktige arenaer for kommunikasjon, hvor informasjonen går begge veier. Vi sørger for at vi er på linje, at alle er enige om hva og hvor mye de skal levere. Det skal g jøre litt vondt ikke å levere det man har sagt at man skal levere. Derfor legger vi stor vekt på produksjonsoppfølging og stiller krav til at prosjektlederne skal sørge for at lagene har den informasjonen de trenger for å levere det de skal, sier Sigvartsen. Knut Sigvartsen har klare mål for steinproduksjonen i, men vet at de må bygge stein på stein. - Vi jobber godt og ser resultater av det vi g jør. Vi har likevel mye å g jøre i forhold til å optimalisere produksjonen og ikke minst utnytte markedspotensialet. Den viktigste forutsetningen for videre utvikling mener jeg likevel er til stede, nemlig at vi har kontroll på produksjonen vår, avslutter Knut Sigvartsen. Knut Sigvartsen, adm. direktør i Stein AS. Nye arbeidsavtaler til alle ansatte I forbindelse med organisasjonstilpasningene som finner sted i, skal alle ansatte i selskapet få nye arbeidsavtaler. Avtalene er sendt ut, og skal være signert og returnert innen 1. juli. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no - I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen fra Statens vegvesen til i 2003, ble ikke arbeidsavtalene automatisk overført. Dette er en viktig grunn til at vi nå vil fornye samtlige arbeidsavtaler, sier HR-direktør Mads Thørud. Arbeidsavtalene vil inneholde den ansattes ansiennitetsdato. Avtalene skal reflektere g jeldende vilkår, og vil representere en sikkerhet for både den ansatte og arbeidsgiveren. De nye avtalene g jelder fra og med 1. juli Nye avtaler sendes først ut til voksen arbeidere, mens avtaler for andre stillingskategorier og -grupper sendes ut fortløpende. Spørsmål vedrørende nye avtaler kan rettes til: Nord: Anne Hege Arntzen Tlf: E-post: anne.arntzen@mesta.no Line Yvonne Olufsen: Tlf: E-post: line.olufsen@mesta.no Sør/Øst: Janne C. Rosli Lindström Tlf: E-post: janne.lindstrom@mesta.no Ingolf Rotlid Tlf: E-post: ingolf.rotlid@mesta.no HR-direktør Mads Thørud. Gunn Solberg Tlf: E-post: gunn.solberg@mesta.no Vest: Gro Meusburger Tlf: E-post: gro.meusburger@mesta.no Per Arne Berge Tlf: E-post: per.arne.berge@mesta.no UE RYGGSMERTER Anlegg Øst E6 Østfold Skade: En lastebil semi fra en UE skulle kjøre ut på E6, sjåføren la over for tidlig så hengeren gikk i grøfta, deretter lastebilen. Dette skjedde i lav hastighet. Sjåføren ble sendt til legekontroll. Grunnet ryggsmerter ble han sykmeldt i tre uker STREKK I RYGG Drift vest distrikt Bergen Skade: En ansatt vred overkroppen da han løftet opp fendergummi i enden. Han fikk strekk i ryggen og var til lege. Ble sykemeldt en uke. Hendelsen vil bli gransket BRUDD I ANKELEN Drift nord distrikt Mosjøen Skade: En ansatt i kaiproduksjon fikk et brudd i ankelen ved arbeid med elementproduksjon. Han ble behandlet og gipset i løpet av dagen og ble sykemeldt. Den skadde tråkket over ankelen idet han skulle gå fra plattformen på støpeformen og ned på bakken RIFT I HÅND Maskin verksted Hamar Skade: Under arbeid med å g jøre rent oljefat innvendig, skar en ansatt seg på kanten. Han måtte en tur til legen, og ble sykemeldt for til sammen åtte dager KUTTSKADE I HÅND Drift vest distrikt Bergen Skade: Ansatt skulle kaste dør i container. Han bommet på container og fikk kutt i hånd da ruten knuste. Var til lege og måtte sy noen sting. Var tilbake i arbeid samme dag KLEMT Maskin verksted Berger Skade: En mekaniker fra Berger ble klemt mellom stige og knuseplate på Nordberg-knuser og og ble sittende fast. Hendelsen skjedde i Rakkestad da den ansatte skulle skifte ut knuseplaten. Asfaltkontrakter til har nylig vunnet tre asfaltkontrakter på til sammen 47,3 millioner kroner. På oppdrag for Statens vegvesen skal asfaltere Rv 888 Bekkarfjord og Rv 890 Berlevåg. Dette oppdraget har en verdi på 34,7 millioner kroner. For Mo Industripark skal reasfaltere og lappe veier på industriområdet. Arbeidet vil pågå i perioder i juni til august. Det vil være syv -ansatte involvert i arbeidet som har en verdi på 3,4 millioner kroner. På oppdrag for Brønnøy Kalk i Hommelstø i Velfjord skal utføre asfaltering av anleggsvei i og utenfor tunnel. Arbeidet skal ferdigstilles innen 1. juli i år og har en verdi på 5,27 millioner kroner. Det vil være 7 -ansatte involvert i arbeidet.

8 14 Refleks 2 - Juni 2008 Refleks 2 - Juni HMS NOTISER Nye traineer begynner til høsten s fjerde traineekull er nå ansatt. Kandidatene starter det to-årige traineeprogrammet i september. To kvinner og tre menn kom g jennom nåløyet og får et toårig opplæringsløp bestående av utfordrende arbeidsoppgaver, teori og samlinger. I tillegg får hver trainee en mentor som vil følge kandidaten g jennom hele perioden. Årets traineer er det fjerde kullet tar inn. Hovedmålet med traineeprogrammet er å sikre tilgangen på fagressurser og kontinuitet i rekrutteringen av fagkompetanse i selskapet. 19 kvinner og 35 menn søkte i år s traineeprogram. Det er en markant nedgang fra i fjor, hvor det var 117 søkere. Organisasjonssjef Stig Ingar Evje tror nedgangen blant annet skyldes den harde konkurransen det er å få tak i studentene. De aller fleste tidligere traineer jobber nå i forskjellige stillinger i selskapet. har stort behov for ledere og fagspesialister i tiden framover. - Vi har fått et traineekull fra tre forskjellige studiesteder. De fem kandidatene har spennende bakgrunner. Jeg er sikker på at alle fem har mye å bidra med i de kommende årene, sier organisasjonssjef Stig Ingar Evje. Morten Enger er en av de fem traineekandidatene som i september begynner i. Han er til sommeren ferdig på NTNU og ser fram til å starte i. - Traineeprogrammet ser bra ut. Det virker som om det er god oppfølging hele veien og at vi får ansvarsfulle oppgaver fra første stund. Jeg tror dette blir veldig bra, sier Enger. Organisasjonssjef Stig Ingar Evje. Økonomi og finans Kristian E. Just Kommunikasjon og samfunnsansvar Grunde Fredriksen Konserninnkjøp Siri Anne Holst (konst.) Marked og forretningsutvikling Dag Ketil Grønnesby HR Mads Thørud KONSERNORGANISERING Konsern as Eiendom as Entreprenør as Drift as Mona Aarebrot Adm. direktør Kyrre Olaf Johansen Konsernsjef Leif L. Ludvigsen Adm. direktør (konst.) Ingrid Tjøsvold Adm. direktør Skader mai 2008 Geo Survey as Jens Christian Thysted Daglig leder (konst.) Asfalt as Bendek Maartmann-Moe Adm. direktør Verksted as Svein Huse Adm. direktør Stein as Knut Sigvartsen Adm. direktør Elektro as Vibeke Strømme Adm. direktør Konsernet tar form Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær INNLEID FALT NED OG BLE FORSLÅTT Anlegg sør Frydenhaug-Eik Skade: En innleid arbeider jobbet med forskaling, da han falt ned og landet på betong. I fallet er det revet ned deler av et stillas som han fikk over seg. Han ble fraktet i ambulanse til Sykehuset Buskerud. Han er forslått, men er tilsynelatende uskadd. Han blir liggende til observasjon på Sykehuset Buskerud et par dager. Politiet har vært på stedet. Arbeidstilsynet blir rutinemessig varslet KLEMT FINGER Drift nord dirstrikt Mosjøen Skade: En arbeidstaker skadet en finger da han skulle lukke lokket på en søppeldunk på en rasteplass. Fingeren kom i klem og en del hud og kjøtt ble skrellet av. Han har vært til lege, og skaden medfører ikke fravær TRÅKKET PÅ SPIKER Drift nord dirstrikt Mosjøen Skade: En ansatt tråkket på en spiker mens han losset noe utstyr på på Gjærøy. noen paller var revet løs, og han tråkket på en spiker. Skaden medfører ikke fravær SPRENGNINGSUHELL MED SPRUT Asfalt- og materialproduksjon Finstad Tilløp: Noe gikk galt ifm en salve fredag ettermiddag. Det ble mye sprut, og fire biler fikk materielle skader. hendelsen skal granskes. DSB, Arbeidstilsynet og Politiet er varslet om hendelsen BRUDD I FOTEN Drift nord dirstrikt Mosjøen Skade: Under arbeid med en kuldeport, falt denne ned og vår ansatte fikk foten under porten. Dette resulterte i bruddskade. Det vil bli g jennomført granskning av ulykken BRUDD I ARMEN ETTER FALL Drift nord dirstrikt Mosjøen Skade: Under inspeksjon av utstyr i lagerlokalet på Trofors, snublet en ansatt og slo en arm mot betonggulvet. Armen ble røntgenundersøkt, og det viste seg å være et brudd ovenfor håndleddet. Vedkommende er ingeniør og utfører stort sett sine vanlige oppgaver GLASSFRAGMENT I ØYET Asfalt- og materialproduksjon Skade: Under arbeid med dekkelegging i Rv 863 Kvalsundtunnelen fikk en valsefører glassfragment inn på et øye da vinduet sprakk. Uhellet skjedde i forbindelse med at han skulle snu valsen i tunnelen. Han er kjørt til legevakt for behandling TRYKKLUFT PÅ ØYET Drift sørøst Fjellsikring Skade: En trykkluftslange løsnet og en ansatt fikk oljeblandet trykkluft i øye KUTT I ARMEN AnlegG Halden Fengsel Skade: En ansatt som jobber med prosjektet Halden fengsel skar seg i armen med kniv. Han er sendt til legevakt, hvor det ble sydd 10 sting. Det jobbes med alternativt arbeid. Generalforsamlingen i har nå fattet den formelle beslutningen om at blir konsernorganisert etter sommeren. Organisasjonskartene er klare, og etter planen skal den formelle etableringen av datterselskapene finne sted 1. september. Kjetil Ekkeren tor.heimdahl@mesta.no Selv om den formelle etableringen er planlagt til 1. september, vil det operative personalansvaret være overført til datterselskapene fra og med 1. juli. Fra dette tidspunktet vil operere som et konsern med datterselskaper. Tydeligere ansvar større frihet For de aller fleste medfører konsernetableringen få endringer. Morselskapet og datterselskapenes organisering og virksomhet vil ligge tett opp til slik det fungerer i dag. - Konsernorganiseringen vil bidra til at ansvarsforhold og resultater synligg jøres tydeligere, og datterselskapene vil få større forretningsmessig frihet. I tillegg er det behov for å få tydeligere eierskap til egne resultater og egen balanse i regnskapet. En ny organisering åpner også for mer fokusert oppfølging av datterselskapenes forretningsdrift og utviklingstrekk. Det vil gi tydeligere avgrensning av risiko og muligheter, og økt fleksibilitet med tanke på eiermessige samarbeidsformer med andre aktører, sier adm direktør Kyrre Olaf Johansen i. Johansen er opptatt av at datterselskapene skal få utvikle seg mest mulig på egne premisser, og at det som skal binde konsernet sammen er verdigrunnlaget, s etiske plattform og produksjonsmetodene som defineres g jennom produksjonssystem (MPS). Ledere på plass Kyrre Olaf Johansen skal overta som adm direktør i Entra Eiendom etter endt oppsigelsestid, og jakten på å finne en ny toppleder i er godt i gang. Det er den siste tiden tilsatt administrerende direktører i alle datterselskapene bortsett fra det som blir Entreprenør AS (Anlegg). Anleggsdirektør Leif L. Ludvigsen skal tilbake til stillingen som logistikk- og innkjøpsdirektør. På de neste fire sidene presenteres organisasjonskartene til de nye datterselskapene i.