Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 09:00 15:00

Transkript

1 Innherred samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 09:00 15:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møte. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig på tlf eller e- post: inger.storstad@verdal.kommune.no. Vil minne på at dette møtet også er et arbeidsseminar for samkommunens framtid (sak nr. 9/07, slik at møtet er reknet med å vare fra kl til kl Varamenn møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 1/07 Godkjenning av møteprotokoll PS 2/07 Referater 1/07 Fradeling av tomt til boligformål - opphevelse av vedtak PS 3/07 Budsjett Innherred samkommune PS 4/07 Tordenskjold Cod Farm AS - Akvakultur av torsk i Trondheimsfjorden - uttalelse til utredningsprogram PS 5/07 PS 6/07 PS 7/07 PS 8/07 PS 9/ /23/1 - Pål I. Salberg - Forespørsel om muligheter for fradeling av boligtomt - klagebehandling 1721/130/2 - Klage på avslag om fradeling av kårbolig på eiendommen Gudding østre- Klagebehandling 1721/80/1 - Hallgeir Stornes - Søknad om eiendomsdeling - Aasen Innherredsprogrammet for næringsutvikling på Innherred - Handlingsplan år Finansiering fra kommunene Samkommunens framtid - rammer og muligheter Verdal, 26. januar 2007 Odd Thraning ordfører

2 PS 2/07 Referater Fradeling av tomt til boligformål - opphevelse av vedtak 2 av 24

3 Innherred samkommune Sakspapir BUDSJETT INNHERRED SAMKOMMUNE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/ /150 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /07 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: I samsvar med tidligere vedtak i samkommunestyret og morkommunenes kommunestyrer vedtas Budsjett 2007 for Innherred Samkommune samt nye betalingsog gebyrsatser. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til budsjett Økonomiplan Saksopplysninger: Det vises til tidligere behandling av Innherred Samkommunens budsjett, sak44/06, dato På dette møtet ble følgende vedtatt: 1. Samkommunestyret slutter seg til administrasjonssjefens forslag til Budsjett 2007 for Innherred samkommune. 2. Morkommunene bes om å vedta følgende økonomiske ramme for Innherred samkommune for 2007: Verdal kommune kroner Levanger kommune kroner 3. Forslag til budsjett 2007 for Innherred samkommune, samt forslag til nye gebyrsatser legges ut til offentlig ettersyn med frist Endelig budsjettbehandling i samkommunestyret blir 1. februar Innholdet i vedlagte hefte Økonomiplan tas til orientering. 3 av 24

4 Styringskort organisasjon endres til følgende: 2007: Videreføring av samarbeidet mellom Levanger og Verdal kommuner. 2010: Videreføring av samarbeidet mellom Levanger og Verdal kommuner. Vurdering: I kommunestyremøter for Verdal og Levanger, hhv. 12. og 14.desember, ble budsjettet for 2007 behandlet. Forslagene til overføringer til Innherred Samkommune ble vedtatt i overensstemmelse med rådmannens forslag for begge morkommuner, tilsvarende administrasjonssjefens forslag til overføringer fra morkommunene i samkommunens budsjettforslag. Det er med andre ord ingen endringer i rammene til samkommmunen i forhold til første behandling, og adm.sjefen innstiller på samme fordeling mellom ISKenhetene nå som ved første gangs behandling. Budsjettet ble utlagt til offentlig ettersyn som forutsatt. Det er ikke innkommet kommentarer til budsjettet etter første gangs behandling som har betydning for saken. 4 av 24

5 Innherred samkommune Sakspapir TORDENSKJOLD COD FARM AS - AKVAKULTUR AV TORSK I TRONDHEIMSFJORDEN - UTTALELSE TIL UTREDNINGSPROGRAM Saksbehandler: E-post: Tlf.: Johannes Bremer johannes.bremer@innherred-samkommune.no Arkivref: 2007/150 - /U43 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /07 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Innherred samkommune gir sin tilslutning til forslag til utredningsprogram for akvakultur av torsk i Trondheimsfjorden. Det tilrås at følgende nye hovedpunkt/ tema tas inn i planprogrammet: Oppdrettsnæring i Trondheimsfjorden i forhold til bærekraftig utvikling. Mulige forurensninger, håndtering av avfall og avbøtende tiltak. Mulig konflikter i forhold til tett befolkede områder langs Trondheimsfjorden Samfunnsmessige virkninger Beskrivelse av aktuelle områder for lokalisering av akvakultur for torsk. Miljøstatus i Trondheimsfjorden Vedlegg: 1. Forslag til utredningsprogram. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Fiskeridirektoratet har i samråd med Tordenskjold Cod Farm A/S besluttet å utarbeide en konsekvensutredning for akvakultur av torsk i Trondheimsfjorden. I denne forbindelse er forslag til utredningsprogram sendt ut på høring. Utredningsprogrammet følger som vedlegg 1. For tiden har Fiskeridirektoratet to søknader om konsesjon for oppdrett av torsk til behandling (ved Djupvika og Hestøya i Levanger). Denne behandlingen er stilt i bero i påvente av sluttbehandlingen av konsekvensutredningen. Av den grunn opplyses det at formålet med utredningsprogrammet og konsekvensutredningen er todelt, nemlig : 5 av 24

6 1. Utrede forhold som kommer i konflikt med akvakulturdøknadene som foreligger i Levanger kommune (Djupvika og Hestøya). 2. Få en generell vurdering av konsekvensene av potensialet for akvakultur av torsk i Trondheimsfjorden. Med bakgrunn denne todelingen legges saken fram for samkommunestyret (del 2) og PUK i Levanger (del 1). Frist for uttalelse er satt til Nedenfor følger et utdrag av utredningsprogrammet. 6 av 24

7 7 av 24

8 Det er Tordenskjold Cod Farm A/S som har utarbeidet forslag til utredningsprogram. Fiskeridirektoratet er ansvarlig myndighet og kommunene er blant de instanser som uttaler seg til det foreliggende forslaget. Når utredningsprogrammet er fastsatt vil konsekvensutredningen bli utarbeidet i samsvar med dette. Konsekvensutredningen vil også bli sendt ut på høring. Når det gjelder de tidligere omsøkte etableringene i Levanger (Hestøya og Djupvika) så ble disse behandlet i plan og utviklingskomiteen i Levanger som sak nr 83/ 06 0g 84/06) Vurdering: Av forslag til utredningsprogram går det fram at følgende tema skal utredes: Potensialet for oppdrett i Trondheimsfjorden Samferdsel/ skipstrafikk ( farleder ) og kulturminner ( matinarkeologi). Fiskeriaktivitet ( både nøringsfiske, fritidsfiske og turfiske Oppdrett av torsk og forholdet til villtorsk og sild i Trondheimsfjorden Oppdrett av Torsk og forholdet til vill- laks i Trondheimsfjorden Oppdrett av Torsk og forholdet til friluftsinteresser som hytteområder, badeplasser. Kulturminner ( matinarkeologi). Nærmere undersøkelser ( blant annet foreslå undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket). Torskeoppdrett er en ny næringsaktivitet i vårt område. Dette kan trolig bli en vekstnæring. Skal denne utviklingen lykkes i Indre Trondheimsfjord er det viktig at slike etableringer settes inn i et helhetsperspektiv. Det er særlig viktig å se 8 av 24

9 oppdrettsnæringen i sammenheng med bærekraftig utvikling. Dette gjelder i forhold til biologisk mangfold i sjøen, bruk av sjøareal og i forhold til nærliggende strandsone og landareal samt håndtering av mulige forurensninger som følger med virksomheten. Trondheimsfjorden er noe mer en et viktig område for fiskeoppdrett. Den er også et veldig viktig friluftsområde for svært mange av innbyggerne i regionen. Dette er rimelig bra ivaretatt i planprogrammet. Mulige oppdrettsanlegg for torsk vil bli lokalisert nær inntil tett befolkede områder. Utredningsprogrammet er noe mangelfullt på dette området. Mulig konflikter i forhold til tett befolkede områder langs Trondheimsfjorden bør utredes. Etablering av torskeoppdrett som næring vil unektelig ha samfunnsmessige virkninger i regionen. I denne forbindelse er det naturlig å peke på virkninger i forbindelse med levering av varer og tjenester i byggeperioden og i forbindelse med vanlig drift. Oppdrettsnæringen vil også skape nye arbeidsplasser og økt bosetting. Dette er forhold som bør belyses. Ut fra de faktorene som belyses i konsekvensutredningen bør det forventes at områder som er spesielt egnet for lokalisering av anlegg for akvakultur for torsk pekes ut. Fra tid til annen registreres det noe ulike oppfatninger av nåsituasjonen i Trondheimsfjorden. Dette går på en helhetlig forståelse av miljøstatusen. Det er sterkt ønskelig at konsekvensutredningen beskriver den overordnede miljøstatusen i Trondheimsfjorden. Ut fra ovennevnte foreslås det at følgende nye hovedpunkt/ tema tas inn i planprogrammet: Oppdrettsnæring i Trondheimsfjorden i forhold til bærekraftig utvikling. Mulige forurensninger, håndtering av avfall og avbøtende tiltak. Mulige konflikter i forhold til tett befolkede områder langs Trondheimsfjorden Samfunnsmessige virkninger Beskrivelse av aktuelle områder for lokalisering av akvakultur for torsk. Miljøstatus i Trondheimsfjorden 9 av 24

10 Innherred samkommune Sakspapir 1719/23/1 - PÅL I. SALBERG - FORESPØRSEL OM MULIGHETER FOR FRADELING AV BOLIGTOMT - KLAGEBEHANDLING Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Tverdal arvid.tverdal@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/ /1719/23/1 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /07 2. GANGS BEHANDLING KLAGEBEHANDLING Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Med hjemmel i Jordlovens 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M- 6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune opprettholdes landbrukssjefens avslag på forespørsel fra Pål Inge Salberg om fradeling av en ubebygd parsell av eiendommen Nøisomhet, gnr. 23, bnr. 1 i Levanger. Klage datert taes ikke til følge. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål til søkers datter og hennes familie. Vedtaket begrunnes med at fradeling ikke er forenelig med eiendommens avkastning, fradelinga vil medføre drifts- og miljømessige ulemper, og er ikke forenelig med plansituasjonen. Saken oversendes til Fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. Vedlegg: Kart 1:2500 Klage av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises i utgangspunktet til saksopplysninger ved første gangs behandling, delegert sak landbrukssjefen, sak 73/06 av Det ble der gitt avslag på forespørsel om fradeling av boligtomt fra eiendommen Nøisomhet, gnr. 23, bnr. 1 i Levanger kommune. Innen fristen er det innkommet klage fra søker, datert Klageren imøtegår begrunnelsen for avslaget. Det skrives bl.a. i klagen: - at bygging av bolig som omsøkt ikke kan sies å ha verken jordbruksmessig og/eller miljømessig negativ betydning. Tvert i mot er det undertegnedes oppfatning at det både landbruksmessig, landskapsmessig og miljømessig ligger godt til rette for en utbygging/bygging av bolig på det aktuelle areal. Videre mener klager at en fradeling vil øke eiendommens avkastning med en felles utnytting av veg, samt at bygging ikke vil være til hinder, men heller bedre tilgjengelighet til forvaltning av lauvskog og friarealet på haugen. Det anføres også at et av alternativene grenser inn til bebyggelse, dels av nyere dato. Likeså at atkomst kan ordnes med felles bruk av veg til naboeiendommer. 10 av 24

11 Ledninger for vatn og kloakk ligger også i området, og er tilgjengelig for tilkobling. Det nevnes også at det først på 90-tallet ble gitt tillatelse til omdisponering av arealet til lauvtreproduksjon. Klagen imøtegår også at arealet det er snakk om kan karakteriseres som lettdrevet jord, det er dels fjell i dagen, og to tre øyer med lavskog. Det henvises også til tidligere godkjente fradelinger i dette området, bl.a. fra Eggen øvre og naboeiendom tilhørende Per Svarva, gnr. 23, bnr. 17. Avslutningsvis i klagen kreves det befaring. Landbrukssjef Petter Bjartnes og saksbehandler var på befaring sammen med søker den , og søker framførte da muntlig sine argumenter for å få omgjort tidligere negative vedtak. Vurdering: Det vises i utgangspunktet til vurdering som er gjort ved første gangs behandling, og en kan ikke se at klagen tilfører saken nye momenter som tilsier at vedtaket skal omgjøres. Kommentar til noen punkter i klagen: eiendommens avkastning vurderes i henhold til de føringer som gis i Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003, pkt Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Dette skal gjelde både for store og små bruk drifts og miljømessige ulemper er også omtalt i nevnte rundskriv, pkt Ulemper som omtales er ulemper for de som bebor en bolig grensende til aktivt jordbruksareal, og ulemper for den som driver jorda med å ha bolig grensende til sitt areal. at fradelinga vil føre til større avkastning og tilføre eiendommen ressurser ved bl.a. mer bruk av felles veg og bedre tilgjengelighet til forvaltning av bjørkeskog og friarealet på haugen Disse forhold kan ikke landbrukssjefen se er relevante i forhold til delingsspørsmålet. plansituasjonen sier at arealet er LNF-område, noe som tilsier at det må særlige grunner til for at det skal tillates bygging/fradeling som ikke har tilknytning til stedbunden næring. at det på 1990-tallet ble gitt tillatelse til tilplanting med lauvtre, og at arealet er grunnlendt finner landbrukssjefen ikke å kunne vektlegge. Arealet, for begge alternativ framstår som dyrka areal, egnet til korn- og/eller grasproduksjon. en vil også nevne at i møtebok for Levanger jordstyre, sak 57/65, datert der det ble anbefalt at søkers far fikk kjøpe eiendommen Nøisomhet, da under forutsetning av at bruket skulle bestå som eget bruk, og at - dyrkajorda ikke skal utparselleres til boligtomter. Videre er det fra overordnet myndighet en generell innskjerping av jordvernet. Det vises i den sammenheng til brev fra Landbruks- og matdepartementet både av og Kulturlandskapet er spesielt nevnt, og at en må unngå en bit-for-bit-nedbygging av jordbruksområdene, og at det er overordna arealplaner som skal regulere boligbebyggelse. Etter en helhetlig vurdering av klagen er landbrukssjefen kommet til at det ikke er framkommet nye momenter som skulle tilsi noen endring av vedtak fattet i delegert sak 73/06, den Klagen taes derfor ikke til følge. 1. GANGS BEHANDLING Landbrukssjefens vedtak: Med hjemmel i Jordlovens 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M- 6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis med dette Pål Inge Salberg avslag på forespørsel om fradeling av en ubebygd parsell av eiendommen Nøisomhet, gnr. 11 av 24

12 23, bnr. 1 i Levanger. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål til søkers datter og hennes familie. Vedtaket begrunnes med at fradeling ikke er forenelig med eiendommens avkastning, fradelinga vil medføre drifts- og miljømessige ulemper, og er ikke forenelig med plansituasjonen. Dette vedtaket kan påklages iht. forvaltningslovens regler. Eventuell klage sendes kommunen innen 3 uker etter mottagelsen av vedtaket. En eventuell klage vil bli lagt fram for samkommunestyret i Innherred samkommune. Dersom avslaget på forespørselen opprettholdes, sendes saken til Fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. Vedlegg: 1. Kart i m.stokk 1:2000 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Oversendt fra Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten: Forespørsel fra Pål Inge Salberg om deling av eiendommen Nøisomhet, gnr. 23, bnr. 1 i Levanger kommune. Saksopplysninger: Selv om det fra søkerens side er bedt om en vurdering om det kan være aktuelt å tillate fradeling, velger en å behandle saka som en vanlig fradelingssøknad. Saka gjelder fradeling av et ubebygd areal fra eiendommen Nøisomhet, gnr. 23, bnr. 1. Det er ikke oppgitt noe størrelse på arealet, men det er boligtomt for søkerens datter med familie som ønskes fradelt, så en antar at det dreier seg om ca. 1 dekar. I henhold til Jordregisteret fra 1974 har eiendommen Nøisomhet følgende arealressurser: 45 dekar lettdrevet fulldyrka jord, 3 dekar B-jord, 4 dekar beite, 2 dekar med middels bonitet og 4 dekar anna areal. Jorda drives i dag ved bortleie. Eiendommen ligger ca. 1 km vest-sørvest for Gråmyra, ved fylkesvei 119 Korsbakken Lysaker. Vurdering: I henhold til jordlovens 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. En kan ikke se at det i dette tilfellet er samfunnsinteresser av stor vekt som taler for at deling skal tillates. Videre vil begge alternativ som er skissert komme i konflikt med vern av dyrkajord. Alternativ 1 ligger på dyrkajord, og alternativ 2 vil både beslaglegge noe dyrkajord til tomta, og arealet vil bli delt slik atkomstveg er skissert. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. I dette tilfellet vil en fradeling gi påregnelige drifts- og miljømessige ulemper. Arealet er i kommunedelplan for Skogn definert som LNF-område, der det ikke skal tillates annen bygging enn det som har tilknytning til stedbunden næring. Jordlovens utgangspunkt er at dyrka jord ikke skal tas ut av produksjon: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. (Første setning i 9.) Riktig nok finnes det unntaksbestemmelser, jfr. 12, men dette skal være unntaksvis, og det understrekes i flere rundskriv o.l. fra Landbruksdepartementet at dette skal håndheves strengt. Kommunens ansvar er i den senere tid innskjerpet når det gjelder saksbehandling ved omdisponering/fradeling av landbruksarealer. I brev fra Landbruksdepartementet står det bl.a. om trusler mot landbruksarealene: Disse verdiene er mange steder truet av omfattende omdisponering og høyt omfang av dispensasjoner fra planer, dvs. en bitforbit-nedbygging. Spredt utbygging gir en uheldig fragmentering av landskapet og produksjonsområdene. En finner også å ville vise til en fradelingssak nærmere Skogn sentrum, der 12 av 24

13 Fylkeslandbruksstyret har opphevet et positivt vedtak fattet av samkommunestyret i Innherred samkommune. Her ble det bl.a. henvist til plansituasjonen, vern av dyrka mark og drifts- og miljømessige ulemper. Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen. 13 av 24

14 Innherred samkommune Sakspapir 1721/130/2 - KLAGE PÅ AVSLAG OM FRADELING AV KÅRBOLIG PÅ EIENDOMMEN GUDDING ØSTRE- KLAGEBEHANDLING Saksbehandler: E-post: Tlf.: Petter Bjartnes petter.bjartnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/ /1721/130/2 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /07 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Med hjemmel i Jordlovens 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M- 6/2003 taes klage fra Grete og Joachim Liff ikke til følge. Landbrukssjefens avslag på søknaden om fradeling av bebygd kårhustomt på ca. 1 da. av eiendommen Gudding østre, gnr. 130 bnr. 2 i Verdal kommune opprettholdes. Vedtaket begrunnes med at fradelinga ikke er forsvarlig ut fra brukets avkastning, det er ikke samfunnsinteresser etter jordlovens tolkning knyttet til søknaden, fradelinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper og den er ikke forenlig med plansituasjonen. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål. Nye vedlegg: Klage fra Grete og Joachim Liff, datert Vedlegg ang. fradeling av kårbolig, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til saksopplysninger gitt ved første gangs behandling, landbrukssjefens delegert sak nr. 2006/7001 av der søknaden ble avslått. Grete Liff er datter til Svein Arve Gudding. Etter klagefristens utløp er det mottatt klage fra søkerne hvor de ber om at saken blir tatt opp til ny vurdering. Momenter de fører i klagen er blant annet: 1. bruk av dyrka jord 2. forskjellsbehandling sammenlignet med andre saker 3. økonomiske forhold 14 av 24

15 Vurdering: Det vises i utgangspunktet til den vurdering som er gitt ved første gangs behandling. Når det gjelder de momenter som klager framfører vil en kommentere følgende: 1. Det er riktig at bruken av dyrkajord som beslaglegges er den samme enten boligen er kårhus uten fradeling eller boligtomta er fradelt. Til det er å anføre at i forbindelse med generasjonsskifte er det ofte fornuftig at to generasjoner kan delta i arbeidet på bruket. Dette er årsaken til at landbruksmyndighetene ser på kårhustomta som en av de andre bygningene på eiendommen og tillater bruk av dyrkajord når det er nødvendig. Fradelte boligtomter kan omsettes i det frie marked, og i praksis har det vist seg at det kan oppstå konflikter i forbindelse med onnearbeid, gjødselspredning osv. Spredt boligbygging i LNF- områder kan også være ei utfordring i forhold til byggeskikk og kulturlandskap. 2. Ved å sammenligne med andre saker kan det føles urettferdig at enkelte fradelingssaker blir godkjent, mens andre blir avslått. Til det kan bemerkes at noen saker blir administrativt vedtatt, mens andre blir politisk behandlet. Slike fradelingssaker må vurderes etter flere kriterier som blir ulikt vektlagt, fek. jordvern, kulturlandskap, ønske om spredt boligbygging, opprettholde folketallet på bygda, driftsmessige og økonomiske konsekvenser. 3. Det er en kjensgjerning at kårhus tilhører landbrukseiendommen, mens fradelte boligtomter tilhører eierne av boligtomta. Landbrukssjefen har forståelse for at søkerne ønsker å eie boligen, men jordlovens intensjon er at kårhus skal være en naturlig del av bygningene på bruket. Det vises også til Landbruks- og matdepartementets innskjerpingsbrev av hvor det settes som mål at nedbyggingen av dyrkajord skal halveres i Norge innen Det vises også til Fylkeslandbruksstyrets vedtak i møte hvor de enstemmig opphevde Innherred samkommunestyre sitt vedtak i sak 46/06 vedrørende samtykke til fradeling av tomt på ca. 1,2 da. dyrka jord på eiendommen Nordtun, gnr. 31 bnr. 4 i Levanger kommune. 1. GANGS BEHANDLING 1721/130/17- Svein Gudding- Søknad om eiendomsdeling- Jordlovsbehandling Viser til brev datert fra Enhet Plan v / Gunnar Vatn, her, hvor det bes om jordlovsbehandling i forbindelse med ovennevnte fradelingssøknad. Svein Arve Gudding søkte og fikk avslag etter jordloven 12 på sin første fradelingssøknad i brev datert I etterkant av dette avslaget søkte Svein Arve Gudding og fikk tillatelse etter jordloven 9 til å omdisponere ca. 1 da. dyrkajord til oppføring av generasjonsbolig på 15 av 24

16 eiendommen Gudding østre, gnr. 130 bnr. 2 i Verdal kommune som omsøkt. Denne innvilgningen ble gitt i brev datert Svein Arve Gudding søker nå om å få fradele kårhustomta. Søknaden er datert Kårhuset er under oppføring. Svein Arve Gudding eier og driver landbrukseiendommen Gudding østre, gnr. 130 bnr. 2 i Ness i Verdal kommune. Eiendommen ligger i Guddingsbakkan, nord for riksveg 72 og ca. 10 km fra Verdalsøra. Dyrkajordarealet på bruket er 210 da. I tillegg leies 70 da. dyrkajord. Skogarealet er 295 da., hvorav 120 da. er høg bonitet, 31 da. er middels bonitet, 143 da. er låg bonitet og 15 da. er anna areal. Dyrkajorda blir i hovedsak brukt til grasproduksjon. Driftsopplegget er melk- og storfekjøttproduksjon. Gudding driver samdrift i melkeproduksjon sammen med en annen melkeprodusent. LOVGRUNNLAG: Søknaden blir å behandle etter jordloven 12 hvor det blant annet heter: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet...departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkastning eigedomen kan gi. I tillegg vil landbrukssjefen påpeke at siden forrige fradelingssøknad på samme arealet har alle landets kommuner fått tilsendt brev datert fra Landbruks- og matdepartementet. Viser forøvrig til høringsbrev fra Fylkesmannens landbruksavdeling datert til denne fradelingssøknaden. Dette oppstrammingsbrevet fra regjeringa har som nasjonalt mål at nedbygginga av dyrkajord her i landet skal halveres innen Viser også til brev fra Grete og Joachim Liff, datert som er et vedlegg til denne fradelingssøknaden. Landbrukssjefen har forståelse for argumentene som framføres i dette brevet. Men sett opp i mot jordlovens intensjon har disse momentene liten betydning. VEDTAK: Etter delegert fullmakt og med henvisning til jordloven 12, rundskriv M-4/2003 og tidligere avslag på samme søknad gitt pr. brev , innvilges ikke søknaden fra Svein Arve Gudding om å få fradele ei boligtomt på ca. 1 da. av eiendommen Gudding østre, gnr. 130 bnr. 2 i Verdal kommune. 16 av 24

17 Innherred samkommune Sakspapir 1721/80/1 - HALLGEIR STORNES - SØKNAD OM EIENDOMSDELING AASEN- KLAGEBEHANDLING Saksbehandler: E-post: Tlf.: Petter Bjartnes petter.bjartnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/ /1721/80/1 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /07 2. GANGS BEHANDLING - KLAGEBEHANDLING Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M- 6/2003 taes klage fra Hallgeir Stornes ikke til følge. Landbrukssjefens avslag på søknaden om fradeling av en ubebygd parsell på ca. 2 dekar dyrkajord av eiendommen Aasen østre, gnr. 80 bnr. 1 i Verdal kommune opprettholdes. Vedtaket begrunnes med at fradelinga ikke er forsvarlig ut fra brukets avkastning og vern av dyrkajord, det vil medføre drifts- og miljømessige ulemper og den er ikke forenlig med plansituasjonen. det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål. Nye vedlegg: Klage fra Hallgeir Stornes, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til saksopplysninger gitt ved første gangs behandling, landbrukssjefens delegert sak nr. 2006/8943 av der søknaden om fradeling ble avslått. Innen klagefristen er det mottatt klage fra søkeren hvor det bes om at søknaden tas opp til ny behandling. Momenter det vises til i klagen er blant annet: i jordloven 2. Landbruksdepartementets rundskriv M-6/2003 Vurdering: Det vises i utgangspunktet til den vurdering som er gjort ved første gangs behandling. Når det gjelder momenter som klager framfører, vil en kommentere følgende: 1. Landbrukssjefen mener at den fradelinga det her søkes om vil beslaglegge dyrkajord og at den vil medføre ulemper med flere hjørner. Erfaringsmessig har det vist seg at 17 av 24

18 boligtomter inntil dyrkajord har medført konflikter ved støy, lukt og støvplager i forbindelse med onnearbeid. En vil også bemerke at det i saken er innkommet uttalelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling hvor det vises til plansituasjonen og innkjerpingskravet om jordvern. Det vises i den forbindelse til brev fra Landbruks- og matdepartementet av Det vises også til Fylkeslandbruksstyrets vedtak i møte hvor de enstemmig opphevde Innherred samkommunestyre sitt vedtak i sak 46/06 vedrørende samtykke til fradeling av tomt på ca. 1,2 da. dyrka jord på eiendommen Nordtun, gnr. 31 bnr. 4 i Levanger kommune. 1. GANGS BEHANDLING LANDBRUKSJEFENS VEDTAK: Med hjemmel i Jordlovens 12, Landbruksdepartementets rundskriv M- 4/2003 og M- 6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis med dette Hallgeir Stornes avslag på søknaden om fradeling av en parsell på ca. 2 dekar av eiendommen Åsen østre gnr. 80 bnr. 1 i Verdal kommune. Vedtaket begrunnes med at det ikke er samfunnsinteresser knyttet til søknaden og det omsøkte arealet er dyrkajord. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligtomt. Vedlegg: 1. Kart i m. stokk 1: 5000 Andre saksdokumenter ( ikke vedlagt ) 1. Søknad fra Hallgeir Stornes om deling av grunneiendom, gnr. 80, bnr. 1 i Verdal kommune. Saksopplysninger: Saka gjelder fradeling av et areal på ca. 2 dekar av eiendommen Åsen østre, gnr. 80 bnr. 1. I henhold til Jordregistret har eiendommen Åsen østre følgende arealressurser: 88 dekar lettdrevet fulldyrka jord, 22 dekar B- jord. 28 dekar skog med høg bonitet, 61 dekar med middels bonitet, 52 dekar låg bonitet og 68 dekar anna areal. Vurdering: I henhold til jordlovens 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. I dette tilfellet kan en ikke se at det er store samfunnsinteresser knyttet til søknaden, og det dreier seg om jord av god kvalitet. 18 av 24

19 På grunn av helsemessige årsaker har dagens eier, Hallgeir Stornes leid bort dyrkajorda siden Det er tidligere bygd kårhus på eiendommen, og der bor foreldrene til dagens eier. De har borett så lenge de ønsker. I søknaden oppgis det at det er datter til dagens eier, Kristin Stornes med familie som har planer om å flytte heim for å ta over bruket. Jordlovens utgangspunkt er at dyrka jord ikke skal tas ut av produksjon: dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. ( Første setning i 9.) Riktig nok finnes det unntaksbestemmelser, jmf. 12, men det skal være unntaksvis, og det understrekes i flere rundskriv o. l. fra Landbruksdepartementet at dette skal handheves strengt. Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad de skal vektlegges ved avgjørelse. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven er avgjørelse i denne saken delegert til kommunen. I tillegg til 9 og 12 i Jordloven har den nye regjeringa sendt brev datert til alle landets kommuner hvor det uttrykkes som et nasjonalt mål å redusere nedbyggingen av dyrka jord til det halve innen av 24

20 Innherred samkommune Sakspapir INNHERREDSPROGRAMMET FOR NÆRINGSUTVIKLING PÅ INNHERRED - HANDLINGSPLAN ÅR FINANSIERING FRA KOMMUNENE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no Arkivref: 2005/ /U01 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /07 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: 1. Innherred Samkommunestyre er positiv til en videreutvikling av samarbeidet med Investkommunene med den hensikt å gjøre Innherredsregionen til en enda mer attraktiv og offensiv næringsregion. 2. Innherred samkommunestyre vil ut fra en helhetlig vurdering utvikle samarbeidet gjennom et dynamisk næringsrettet prosjektsamarbeid framfor et omfattende programsamarbeid slik det er foreslått i Innherredsprogrammet , strategisk del. Handlingsplanen for 2007 skaleres til et omfang som er tilpasset en lavere ressurstilgang fra samkommunen i Som representanter i styringsgruppa fra Innherred samkommune for 2007 oppnevnes: Vedlegg: - Utviklingsplan for Innherredsregionen Strategisk del. - Handlingsplan 2007 Innherredsprogrammet - Foreløpig årsrapport Innherredsprogrammet Sammendrag næringsanalyse Innherredsregionen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Oppstarten til et felles planarbeide for utvikling av Innherredsregionen ble tatt i møte på Jægtvolden Fjordhotell 3.mai 2005 hvor deltagere fra kommunene og næringsselskapene deltok. Med utgangspunkt i konklusjonene på dette møtet, fikk Innherred vekst og Steinkjer næringsselskap i oppdrag å utarbeide et felles strategisk dokument som skulle redegjøre for et tettere næringspolitisk samarbeid på Innherred.. Formannskapene og lederne av næringsselskapene i Innherredskommunene møttes på nytt 21.september 2005 hvor videre framdrift og organisering ble drøftet. 20 av 24

21 Innherredsprogrammet for 2006 er ledet av et styre på 4 personer med Kjell Morten Myrvang fra Innherred vekst som leder. De øvrige styremedlemmene representerer Investkommunene. Den totale økonomiske rammen for 2006 har vært på 4,3 mill kroner finansiert slik: - Verdal/Levanger (Innherred Vekst AS) kr ,- - InVeSt kommunene (inkl. kr 1 mill via NTFK) kr ,- Det er arbeidet i følgende prosjektområder for 2006: Innovasjon og gründerutvikling Landbruk/inkubator Industri/teknologi Opplevelsesnæring/reiseliv Infrastruktur Foreliggende sak gjelder forslag til Utviklingsplan for Innherredsregionen , strategisk del, samt handlingsplan 2007 for Innherredsprogrammet. Handlingsplanen for 2007 har et forslag til kostnadsramme på kr og er forutsatt finansiert slik: - Verdal og Levanger kommune kr ,- - Steinkjer, Inderøy og Verran kommune kr ,- - Nord-Trøndelag Fylkeskommune kr ,- I 2007 er det foreslått å prioritere følgende prosjektområder: Reiseliv/Opplevelser Rekruttering/kompetanse/bolyst Samhandling/arenabygging/klynger Kommunene bes om å oppnevne en representant til styringsgruppen for programmet i Vurdering: Gjennom de siste to åra er det etablert et godt samarbeid på prosjektnivå mellom kommuner i Innherredsregionen. Det er et uttrykt ønske fra kommunene å forsterke samarbeidet på Innherred og at området i større grad kan framstå som en samlet enhet når større regionale og nasjonale oppgaver drøftes. I stortingsmelding nr.21 om distrikts - og regionpolitikken er det lagt vekt på å bevare dagens kommunestruktur med generalistkommuner og det er meget svake føringer som peker mot noen endringer i regionleddet. Status quo kan synes å bli et meget sannsynlig scenarie. Dette vil kreve en videre utvikling av det interkommunale samarbeidet i regionen. Det er i dag etablert en rekke arenaer i det offentlige som skal ivareta interkommunal samhandling slik som: ISK, Invest, Frostating, Bysamarbeidet Midt Norge og Trøndelagsrådet. Dette er i tillegg til de ordinære arenaer som fylkeskommunen/fylkesmannen og KS representerer. Alle disse fora har næringsmessig og kulturell regionutvikling på sin agenda, og har forskjellige samarbeidsprosjekt gående. 21 av 24

22 Et viktig spørsmål for kommunene i tiden framover blir derfor på hvilken måte en best kan ivareta sine interesser i dette konglomeratet av samarbeidsrelasjoner som alle er viktige for kommunal og regional utvikling. Innherred samkommune har gjennom Innherred vekst hatt et apparat som sammen med kommunene har hatt kompetanse og kapasitet til å delta aktivt på de arenaer som kommunen har prioritert. Fra blir denne situasjonen merkbart endret da de ekstraordinære midlene til næringsutvikling gjennom nyskapings og utviklingsstatusen faller bort. Hvordan næringsarbeidet skal organiseres i Samkommunen etter er under utredning. Uansett konklusjon på dette vil de totale ressurser som Samkommunen kan avsette til dette formålet bli mer enn halvert i forhold til dagens nivå. Dette vil bety at de disponible midler i langt større grad må målrettes mot konkrete næringsrettede prosjekt som kommunene/næringslivet vil prioritere framfor å drifte større programområder på mer strategisk nivå. Fylkeskommunen gjennom regional utviklingsprogram RUP har et redskap som bedre kan stå for denne del av planarbeidet. For kommunene betyr dette at næringsarbeidet må være dynamisk med tilgang på rett kompetanse til de enkelte prosjektene som skal løses lokalt/regionalt, og at kommunene må delta mer aktivt på utarbeidelse av regional utviklingsprogram f.eks gjennom Frostatingsamarbeidet. Utviklingsplan for Innherredsregionen, Innherredsprogrammet , strategisk del, er lagt fram med en ambisjon som vil kreve ressurser som ligger ut over det vi kan forvente å bruke til dette formålet etter at omstillingsperioden er over i Et forpliktende samarbeid mellom fem kommuner på et slikt program vil vanskelig få noen brei kommunikasjon og forankring i den enkelte kommune eller lokalt næringsliv. Innherred samkommune står ovenfor en omstrukturering av næringsarbeidet der erfaringene og kompetansen som er bygd opp i Innherred vekst vil kunne gå inn i nye roller fordelt på kommunene og næringslivet. En meget viktig oppgave blir å videreføre gjennomføringsfasen for prosjekt som er utviklet i de siste åra. En prioritert arbeidsform blir på denne bakgrunn mer å arbeide i dynamiske nettverk opp mot næringslivet og de offentlige arenaer som allerede er etablert. Her ligger det klart flere konkrete prosjekt som passer for et utstrakt samarbeide mellom Investkommunene og ISK, men også prosjekter som vil kunne innbefatte andre kommuner/aktører. Denne måten å arbeide på vil være langt mindre ressurskrevende enn å etablere et programsamarbeide med eget styre og administrativ beslutningsgruppe med tilhørende plan- og rapporteringskrav i en fastsatt konstellasjon på Innherred. Handlingsplanen for 2007 inneholder en videreføring av de prosjektene som er oppstartet i 2006 og forslag til oppstart av en del nye prosjekter. Det foreslås å videreføre styringsgruppemodellen fra Det er lagt opp til en kostnadsramme på ca 2,7 mil kroner som finansieres fra næringselskapene. Med de utsikter til finansiering som kan forventes fra Innherred samkommune fra 2008, vil det være riktig å skalere ned prosjektportefølgen allerede i år. 22 av 24

23 Innherred samkommune Sakspapir Innherred samkommune Samkommunestyret sakliste SAMKOMMUNENS FRAMTID - RAMMER OG MULIGHETER Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no Arkivref: 2007/694 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /07 Saken legges fram til diskusjon Vedlegg: Samkommunens framtid rammer og muligheter, presentert 10. januar av Geir Vinsand, (en videreføring av presentasjonen i Holmen 29. og 30. november 2006) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Innst.O.nr.21 ( ) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samarbeid) Saksopplysninger: Inneværende forsøksperiode for Innherred samkommune nærmer seg slutten, og vurdering av ulike alternative utviklingsveier godt i gang, jfr møte på Holmen 29. og 30. november 2006 og informasjonsmøte med medarbeiderne i ISK 1. januar Kommunelovens kapittel 5 omhandler ulike former for interkommunalt samarbeid: o 27 interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid med styre o 28 b administrativ vertskommunesamarbeid o 28 b vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Kommuner kan også samarbeide etter følgende lover: o Lov om interkommunalt selskap o Lov om aksjeselskaper o Lov om stiftelse o Lov om forsøk i offentlig forvaltning I tilegg kan en samarbeide med utgangspunkt i o Avtalebasert kjøp og salg av tjenester o Uformelt samarbeid Det er bred enighet om at samarbeidet mellom Levanger kommune og Verdal kommune skal fortsette. Hovedveivalget blir derfor tilpasning til de muligheter som i dag ligger i kommuneloven eller fortsatt forsøk. 23 av 24

24 Mulighetsrommet for ytterligere samkommunesamarbeid er analysert av ekstern rådgiver Geir Vinsand med bistand av Jørund K Nilsen som nevner følgende mulige satsingsområder for ISK 2: Næringspolitisk og regionale utviklingsoppgaver Videre satsing på overordnet planlegging, landbruksutvikling, naturforvaltning og miljøvern Offensiv kulturpolitikk Felles utviklingsavdelinger og kompetansekrevende støttefunksjoner Kompetansekrevende tjenesteyting på smale, homogene felt Felles mobilisering i velferdspolitikken, forebygging, rus, partnerskap med stat og fylkeskommune, NAV, sykehus, 2. og 3.linje Felles infrastruktur/investeringspolitikk Tekniske tjenester Bruk av ISK som partner og mottaksapparat i den løpende forvaltningsutvikling Vurdering: Det er alltid både spennende og utfordrende å utvikle en organisasjon. Ekstern rådgiver peker på at ytterligere forsøk krever en aktiv strategi, evnen til å leve med usikkerhet samt motiverte politikere og medarbeidere. Dette kan trolig ikke understrekes nok. ISK 2 må være forskjellig fra ISK 1 for å kunne få en ny 4-årig forsøksperiode. Ytterligere forsterkning av rollen som samfunnsutviklinger og deltaker i eksterne partnerskap kan være én forskjell. Når det er laget en felles fylkesplan i Midt-Norge, kan det trolig også gi økt verdi å utvikle en felles kommuneplan for Samkommunen. Endringer i viltforvaltningen kan også være aktuelt. Overføring av arbeidsgiveransvar fra morkommunene til ISK og økt administrativ kapasitet kan også være en forskjell. Trolig må det også satses mer på internutvikling i ISK-enhetene enn det som det har vært kapasitet til i ISK 1. Dette for å kunne takle nedturer som kommer i en hver organisasjon. Saken legges fram til diskusjon. 24 av 24