HELSE MIDT-NORGE RHF

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 80/16 Inntektsfordeling og aktivitet 2017 Saksbehandler Anne Trine Kjeldstad Ansvarlig direktør Anne Marie Barane Saksmappe 15/640 Dato for styremøte 10. november 2016 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar inntektsfordeling for 2017 i henhold til tabell under: Fordeling 2017 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Basisramme somatikk og PH Basisramme TSB Særfinansiering (basisramme) Sum basisramme Særfinansiering - øremerkede midler prop 1 S 1) Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basisramme, særfinansierng, KBF og aktivitetsbasert finansiering Tilskudd til turnustjeneste Partikkelterapi Transport psykisk syke Langvarig smerte Vedlikehold - tiltakspakke Utviklingsområder innen PH og rus Forsøksordning tannhelsetjenesten Raskere tilbake 2) Fagenheten tvungen omsorg Sum bevilgning, jfr Prop 1 S ) Øremerkde midler i Prop 1 S. til forskning, nasjonale kompetansetjenester (732.78) og differensiert arbeidsgiveravgift (732.70) (totalt 143 mill kr) 2) Ikke fordelt pr foretak 2. Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ). Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten innenfor somatikken, jf. den gylne regel. 3. Helseforetakenes krav til resultat for 2017 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplaner i langtidsplan og budjsett

2 4. Styret vedtar fremlagt budsjett for Helse Midt-Norge RHF som gjeldende for Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2017 Stjørdal Stig Slørdahl Adm. dir 2

3 SAKSUTREDNING: Sak 80/16 Inntektsfordeling og aktivitet 2017 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Vedlegg 1: Budsjett 2017 Helse Midt-Norge RHF Utrykte vedlegg i saksmappen Prop. 1 S ( ) Styresak 51/16 Langtidsplan og budsjett Styresak 26/16 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger GJELDENDE FORUTSETNINGER Forslag til statsbudsjett for 2017 danner grunnlag for inntektsrammen for Helse Midt-Norge. Det tas forbehold om endringer i inntekts- og aktivitetsfordeling på bakgrunn av Stortingets vedtak av statsbudsjettet for ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERING Helse Midt-Norge er opptatt av å tilby sine pasienter tjenester av god kvalitet. Helse Midt-Norge RHF har for 2017 fått vel 19 mrd. kroner i bevilgning. Det er viktig at vi forvalter disse midlene på en slik måte at vi både når våre mål i 2017 og innretter oss slik at vi er i stand til å løse de utfordringer vi vil står oventfor i tiden fremover. Fremlagt forslag til statsbudsjett legger til rette for en aktivitetsvekst innenfor all pasientbehandling. Krav om reduksjon i unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen videreføres. Arbeidet med kvalitet, pasientsikkerhet og pasientrettigheter styrkes. Statsbudsjett 2017 foreslår å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar. For å fjerne insentivet merverdiavgiften skaper for helseforetakene til egenproduksjon av tjenester, innføres det en ordning hvor helseforetakene får refundert merverdiavgiftsutgiftene. Ordningen skal være budsjettnøytral for staten i 2017 og er ingen støtteordning. For oss medfører innføringen en vesentlig større usikkerhet i foreliggende inntektsfordeling sammenlignet med tidligere år. HMN har fått et trekk i vår basisramme på vel 900 mill kr. Når helseforetakene har kommet lengre i sitt budsjettarbeid får vi mer kunnskap om sammenhengen mellom den reduksjonen vi har fått i ramme og forventet nivå på refusjon av betalt merverdiavgift. Dette vil vi komme tilbake til styret med i forbindelse med sak om samlet resultatbudsjett for Ser vi bort fra innføringen av nøytral merverdiavgift er fremlagt statsbudsjett langt på vei i tråd med de forutsetninger som ble lagt i gjeldende langtidsbudsjett. Kompleksiteten i fremlagt inntektsfordeling gjør det imidlertid vanskeligere å vurdere de samlede utfordringene for det enkelte helseforetak. Det er likevel ingen tvil om at behovet for omstilling, fornyelse og effektivisering fortsatt er til stede både i 2017 og langtidsperioden for øvrig. Administrerende direktør vurderer rammene i årets budsjett som krevende. Helse Midt-Norge er inne i en fase med flere store investerings- og omstillingsprosjekter for å bygge en fremtidsrettet og sikker helsetjeneste av god kvalitet for befolkningen i Midt-Norge. Dette forutsetter et kontinuerlig 3

4 forbedringsarbeid og at nivå på årlig effektivisering videreføres i tråd med langtidsbudsjettet. Helseforetakenes egne prioriteringer vil komme i tillegg. HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning og forutsetninger Helse Midt-Norge har en samlet bevilgning på vel 19 mrd. kroner til fordeling i Det er lagt til grunn en vekst i aktivitet i forhold til bestilling foregående år som er i tråd med forventninger i langtidsplan og budsjett. Korrigert for prisøkning, reduserte pensjonskostnader, endring i midler til tiltakspakke HMR og innføring av ordning med nøytral merverdiavgift fra og med 2017 er økningen av total ramme 270 mill. kroner (1,3%), som er relatert til aktivitetsøkning samt endringer i oppgaver og satsninger. Statsbudsjett 2017 foreslår å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar. Innføringen innebærer at helseforetakene vil få refundert utgifter til merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i driften av virksomheten. For øvrige spesialisthelsetjenester som helseforetakene kjøper fra private eller gir tilskudd til, vil det bli gitt en indirekte kompensasjon ved at de regionale helseforetakene ytes 5 pst. av betalt vederlag eller tilskudd til slike private virksomheter. Det legges opp til at ordningen skal være budsjettnøytral for staten i oppstartsåret Det er usikkert om effekten av innføringen av merveridavgift vil være helt nøytral mellom de regionale helseforetakene og internt innen det enkelte reginale helsefortetak. På bakgrunn av regnskapstall for kjøp av varer og tjenester til driften i foretakene gjøres det et trekk i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene i 2017 som kompenseres med bevilgninger basert på innsendte oppgaver over faktisk betalt og sjablongmessig beregnet merverdiavgift i løpet av året. Bevilgningen til de regionale helseforetakene reduseres med totalt 6 309,8 mrd. kroner hvorav Helse Midt-Norge sin andel er på 972,5 mill. kroner. Dette beløpet vil bli justert relatert til feil i beregning av merverdiuttrekk for Helse Midt-Norge har fått et merverdiuttrekk som er 68 mill. kroner for høyt og HOD korrigerer i tilleggsproposisjon som legges frem fredag 4. november I foreløpig inntektsfordeling for 2017 vedtatt i juni 2016 ble det samlet forutsatt en realøkning i rammen til Helse Midt-Norge på 1,3 %, tilsvarende 208 mill. kroner, knyttet til en forventet aktivitetsvekst på 1,5 % og ikke videreføring av tildelingen til tiltakspakke for sysselsetting til Helse Møre og Romsdal. I sak 51/16 Langtidsplan og budsjett for Helse Midt-Norge ble det skissert en samlet utfordring og behov for effektivisering på vel 1 % for Dette bildet er ikke vesentlig endret, men det vurderes som et krevende budsjett. Effektiviseringen gir regionen mulighet til å gjennomføre vedtatt satsing på IKT,, forskning, utvikling og innovasjon. Samtidig må regionen generere tilstrekkelig likviditet til nåværende og fremtidige og investeringer. Inntektsrammene for helseforetakene fordeles etter Helse Midt-Norges finansieringsmodell. 2. Mål og prioriteringer 2017 I forslag til statsbudsjett 2017 er det gitt følgende føringer som vil være prioriterte områder i Helse Midt-Norge i Dette er i hovedsak de samme prioriterte områdene som for statsbudsjett Ventetid og effektivitet For å redusere ventetider og antall fristbrudd, tar regjeringen i bruk flere virkemidler. Det er et mål at helseforetakene bruker resultatene fra monitorering av pakkeforløpene til systematisk forbedring 4

5 og kvalitetsarbeid. Det legges også til rette for å etablere pakkeforløp innen psykiske helsetjenester og rus etter modell fra kreftområdet. For å redusere ventetidene har de regionale helseforetakene i 2017 fått i oppdrag å videreføre arbeidet med reduksjon av variasjon i ventetid, pasientforløp og effektivitet. Fritt behandlingsvalgreformen (FBV) ble innført i Reformen innebærer at pasienter kan velge fritt behandlingsvalgleverandører dersom de synes ventetiden er for lang. De offentlige sykehusene kan dermed gjennom FBV få økt konkurranse, samtidig som fjerning av aktivitetstaket fra 2015 legger til rette for at effektive offentlige sykehus kan behandle flere pasienter. FBV skal intensiveres og videreføres i Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Det skal i også 2017 være større vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. Kvalitet, pasientsikkerhet og kompetanse Kvalitetsforbedring forutsetter systematisk arbeid fra ledelsen på alle nivåer. Det må utvikles gode mål på kvalitet og resultatene må etterspørres på alle nivåer. Det skal legges til rette for gode og effektive pasientforløp som skal bidra til mindre variasjon i tjenestetilbud og behandlingsresultat. Regjeringens styrking av rehabiliteringstilbudet gjennom opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, hvor kommunene over tid skal overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten, vil kreve bedre samspill mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal utnyttes bedre til kvalitetsforbedring. Tiltak i programmet for pasientsikkerhet skal integreres i den daglige virksomheten for å redusere uønskede hendelser. Regionale helseforetak og sykehusene må ha kunnskap om framtidig behov for kompetanse og personell, og legge planer for hvordan disse best kan møtes. Spesialistutdanningen og spesialitetsstrukturen skal rettes inn mot framtidens helseutfordringer, ta inn over seg ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren. Forskning og innovasjon Det er viktig å styrke kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning og innovasjon. Dette fordi det bidrar til god kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, økt tilgang til nye behandlingsmetoder, optimering av eksisterende behandlingsmetoder og måter å organisere tjenesten på, og i enkelte tilfeller, ekskludering av behandlingstiltak som viser seg ikke ha god nok effekt. De regionale helseforetakene vil i 2017 fortsette pilotering av et nasjonalt system for måling av innovasjonsaktiviteten i helseforetakene med sikte på implementering i Økonomistyring og samordning Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Samtidig skal det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Det understrekes også at de regionale helseforetakene er betydelige aktører på IKT-området og er viktige bidragsytere i utviklingen av nasjonale IKT-løsninger. De regionale helseforetakene skal samarbeide om felles IKT-utvikling. 5

6 3. Inntekter 2017 Prop 1 S. ( ) I budsjettforslag for 2017 Prop 1 S. ( ) er Helse Midt-Norge tildelt en ramme på 19,1 mrd. kroner. Dette innebærer en reduksjon på 6,9 % fra 2016 når vi bare tar hensyn til prisjusteringen, hvorav redusert basisramme utgjør 1,49 mrd. kroner. Korrigert for prisøkning, pensjon, endring i midler til tiltakspakke HMR og innføring av nøytral merverdiavgift får HMN en økningen av total ramme på 270 mill. kroner, 1,3 %, som er relatert til aktivitetsøkning samt endringer i oppgaver og satsninger. Forslag til statsbudsjett legger til rette for en generell vekst i pasientbehandling på om lag 2,1 %, og basisrammen er som en følge av det styrket med 189 mill. kroner. Samtidig flyttes det midler fra basisrammen til ISF-ordningen for inkludering av legemidlergrupper. Innenfor poliklinisk aktivitet, som omfatter laboratorier og radiologi, er det lagt opp til en samlet vekst på 8,5 %. Videre er det innenfor pasientbehandling omfattet av ISFordningen lagt til rette for en vekst på om lag 1,5 % i Omtalt aktivitetsøkning er vekst i forhold til antatt aktivitetsnivå i 2016 på nasjonalt nivå, som er en prognose basert på aktivitet pr første tertial I forslag til statsbudsjett for 2017 er HMN tildelt en basisramme på 13,3 mrd. kroner, jf. tabell 3.1 nedenfor. Det representerer en realreduksjon på 1,494 mill. kroner sammenlignet med bevilget basisramme for Reduksjonen skyldes i hovedsak reduserte pensjonskostnader (711 mill. kroner) og trekk i basisrammen på grunn av innføring av ordningen med nøytral merverdiavgift i regionale helseforetak (973 mill. kroner), økning i aktivitet og nye/flytting av oppgaver. Sistnevnte er i hovedsak knyttet til overtagelse av finansieringsansvar fra folketrygden for nye legemiddelgrupper (kreftlegemidler og PAH-legemidler) og flytting av midler knyttet til inkludering av legemiddelgrupper i ISF-ordningen, herav 105 mill. kroner tilført basisrammen og 86 mill. kroner ut av rammen. Oppdatering av kvalitetsindikatorene i modellen for kvalitetsbasert finansiering har gitt HMN en reduksjon i rammen til kvalitetsbasert finansiering på 20 mill. kroner i forhold til tildelingen for Tabell 3.1 Bevilgning til HMN jf. forslag til statsbudsjett 2017 Bevilgning HMN (tusen kroner) Forslag Statsbudsjett Prop 1 S ( ) Basisramme ,1 % ,1 % Kvalitetsbasert finansiering (KBF) ,4 % ,4 % Øremerkede midler* ,0 % ,6 % Aktivitetsbasert inntekt ,4 % ,4 % Samlet bevilgning ,9 % ,3 % * endring i midler tiltakspakke er korrigert bort i delen ytterst til høyre Realendring Realendring korrigert for mva/pensjon 3.1 ISF- inntekter I forslag til statsbudsjett for 2017 er det lagt til rette for et aktivitetsnivå som ligger 1,5 % over anslått nivå for Prognosen for 2016 er basert på aktivitet per første tertial 2016 som ligger over aktivitetsbestillingen for Forslag til statsbudsjett legger derfor til rette for en vekst innenfor somatikken. På bakgrunn av dette har HOD foreløpig lagt til grunn et mål krav på totalt DRG-poeng i 2017 (sørge for), og en aktivitetsbasert finansiering på 4,922 mrd. kroner. Enhetsprisen for antall DRG-poeng er i forslag til statsbudsjett foreslått satt til kr. Det legges opp til en utvidelse av ISF-ordningen i 2017 ved at den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling overføres til 6

7 ISF-ordningen fra 1. januar Utvidelsen innebærer at alle gjeldende refusjonstakster under kap 732, post 77 avvikles for finansieringsformål. Det vil i 2017 foreligge et eget sett kostnadsvekter og enhetspris for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Finansieringsansvaret for flere legemidler ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetaskene i Legemidlene skal fra 2017 inkluderes i ISF-ordningen. 3.2 Poliklinisk virksomhet Poliklinisk virksomhet omfatter fra 2017 refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi- og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. Det er stipulert en vekst på 8,5 % fra anslått nivå for Totale polikliniske inntekter utgjør 477,5 mill. kroner som innebærer en realnedgang på 147 mill. kroner pga. utvidelsen av ISF ordningen. Takstene er prisomregnet med 2,6 pst. Som en følge av avbyråkratiseringsreformen på 0,5 pst, blir endringen 2,1 pst. For å stimulere til økt effektivisering er det foreslått at refusjonstakstene for laboratorie- og radiologitjenester underreguleres med 1,5 pst. 3.3 Kvalitetsbasert finansiering I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene hvor 500 millioner ble fordelt mellom helseregionene basert på prestasjoner i nasjonale kvalitetsindikatorer. Prestasjonene måles på sykehus/hf-nivå og aggregert opp til RHF-nivå. Ordningen foreslås videreført i 2017, og tre nye indikatorer inkluderes (fristbrudd for pasienter innen rusbehandling og psykisk helsevern for voksne og barn/unge). Det er foreslått bevilget totalt 530,3 mill. kroner. Helse Midt-Norge har fått 87,5 millioner av midlene som utgjør 11,5 millioner kroner mer enn ved vanlig fordeling av basisbevilgning. I forhold til fordeling av midlene i 2016 er Helse Midt-Norges andel redusert med 19,7 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er at de andre regional helseforetakene har bedret sine indikatorer knyttet til pasientopplevelse relativt til Helse Midt-Norge. 4. Aktivitet 2017 Helse Midt-Norge RHF har et sørge-for-ansvar for befolkningen i regionen, og et viktig mål er at alle skal ha et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester uavhengig av hvor man bor. Det er derfor rettet oppmerksomhet mot behov for og plassering av private avtalespesialister; private rehabiliteringstilbud; samarbeid med kommunene og kjøp av private sykehustjenester. 4.1 Spesialisthelsetjenester til befolkningen bosatt i Midt-Norge (sørge-for) I det følgende gis en beskrivelse av aktivitetsbestillingen i den somatiske virksomheten. Det gis i tillegg noen føringer til aktiviteten for helseforetakene. Forutsetningen for fordelingen er forslag til statsbudsjett 2017, der Helse Midt-Norge har fått en bestilling på DRG-poeng ( inneværende år). Spesialisthelsetjenester fra avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner Avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med, er virkemidler for å dekke sørge-for-ansvaret til befolkningen i Helse Midt-Norge, og en del av spesialisthelsetjenesten, selv om tjenestene ikke måles i DRG-poeng og inngår i innstatsstyrt finansiering (ISF). Tjenestene fra disse omregnes og går inn i beregningsgrunnlaget for det totale forbruket av spesialisthelsetjenester hos befolkningen i HF-bostedsområdene. 7

8 Fristbrudd og ventetider Fristbrudd skal ikke forekomme. Total gjennomsnittlig ventetid til behandling skal ikke være høyere enn 65 dager i For å ha et handlingsrom til kapasitetsutvidelse innenfor områder som har utfordringer med ventetider og fristbrudd, foreslås det at man fortsatt holder tilbake midler for å dekke fristbrudd ved RHF i Somatikk I det følgende gis en oversikt over forslag til fordeling av aktivitet i form av DRG-poeng mellom HF-ene i Helse Midt-Norge. 1 For foretakene i Helse Midt-Norge utgjør aktiviteten i 2017, for befolkningen som er bosatt i Helse Midt-Norge (sørge-for), DRG-poeng. I tillegg til disse kommer poeng som foretakene i Helse Midt-Norge mottar for sin behandling av pasienter bosatt i andre regioner. I tabell 4.1 presenteres sørge-for-perspektivet av DRG-produksjonen, lik bestillingen i statsbudsjettet 2017, fordelt på egne foretak og RHF. DRG-poengene fordeles ut til foretakene basert på befolkningens behov og korrigeres for forventet aktivitet til private sykehus og foretak i andre regioner. Foretakene kan planlegge med et høyere nivå enn det som følger av aktivitetsbestillingen, men den gylne regel må ivaretas. I tabell 4.1 sammenlignes aktivitetsbestilling for 2017 med foretakenes egne budsjett for I forhold til budsjett for 2016 har HMN en økning i antall DRG-poeng på 3,1 prosent. I samlet vekst på 3,1 % er det inkludert nye legemidler som utgjør 1,9 %. Reell økning i aktivitet for regionen samlet er derfor 1,6 %. Foretakenes budsjett for 2016 lå høyere enn den opprinnelige aktivitetsbestilling, og gir sammen med endring i behov, pasientstrømmer og bruk av private ulik vekst pr foretak for Det er satt av DRG-poeng til RHF i Dette er knyttet til våre avtaler med private institusjoner og bruk av andre RHF sine avtaler med private institusjoner, samt pasienter som benytter seg av fritt behandlingsvalg. Sammenlignet med budsjett 2016 er det lagt inn en lavere økning i kjøp av private sykehustjenester. Det skyldes at man forventer å kjøpe private tjenester for om lag 500 DRG-poeng mindre enn planlagt i Det forventes å gi tilstrekkelig handlingsrom for å håndtere fristbrudd og ventetider. Tabell 4.1 Sørge-for-aktivitet, målt i DRG-poeng, Helse Midt-Norge i 2017 Reell vekst i sørge- for aktivitet pr HF fra 2016 til 2017 vil avhenge av om helseforetakene leverer i henhold til budsjett for Prognosen på DRG-aktivitet for 2016 avviker foreløpig ikke vesentlig fra budsjett. 1 Det er ikke tatt hensyn til endringer i kostnadsvekter og DRG-grupperingslogikk i forventningene til HF-ene. Dette er i tråd med tidligere praksis. 8

9 4.3 Psykisk helsevern Aktivitetsforventingen for psykisk helsevern i 2017 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takster. Polikliniske refusjoner og basistilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for psykisk helsevern skal spesifiseres. Fra 2017 innføres Innsatsstyrt finansiering for poliklinikk innenfor områdene psykisk helsevern og TSB. Dette kan føre til endringer knyttet til aktivitetsmål, samtidig som det arbeides med en nasjonal modell for aktivitetsmål i psykisk helsevern og TSB. I løpet av høsten 2016 skal det utarbeides en pilot basert på data for 1. tertial 2015 og 2016, og resultatene av denne vil synliggjøre potensialet. Det er et mål at det er denne metodikken som skal ligge til grunn for måling av vekst i den gylne regel. Ettersom modellen for PH-aktivitet og TSB-aktivitet, som HMN har benyttet i en årrekke, er ikke i samsvarmemd den nasjonale modellen, foreslår vi at denne ikke benyttes i aktivitetsbestillingen for Oppfyllelsen av den gylne regel måles gjennom aktivitetsveksten i antall refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner. Aktivitetsforventningene er videre utformet på basis av signalene i statsbudsjettet for 2017: Psykisk helsevern skal vokse mer enn somatikk. Økt vekt på utadrettet og ambulante tjenester i det psykiske helsevernet Sammensetningen av tjenestene tilpasses lokale forhold i befolkningens behov En vekst i poliklinisk aktivitet, inklusive ambulant virksomhet på 8,5 pst Tabell 4.2 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i PH-voksne 2015, prognose for 2016 samt forventet aktivitet i Faktisk 2015 Prognose 2016 Forventning 2017 Vekst St. Olavs Hospital HF ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % Tabell 4.3 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i PH-barn og unge 2015, prognose for 2016, samt forventet aktivitet i Faktisk 2015 Prognose 2016 Forventing 2017 Vekst St. Olavs Hospital HF ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % Det er lagt opp til en samlet økning på poliklinikk i psykisk helsevern på 8,5 pst i Helse Midt- Norge fra 2016 til I tråd med signalene i statsbudsjettet for 2017 er det poliklinisk aktivitet som er forventet å øke. Veksten er beregnet med utgangspunkt i aktiviteten per 1. tertial 2016, periodisert med aktiviteten per tertial i Dette er i tråd med forutsetningene i statsbudsjettet. Det forventes at døgnaktiviteten holdes på om lag samme nivå i 2017, men at det skjer en vridning av aktivitet fra sykehus til DPS. 9

10 4.4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Aktivitetsforventingen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2017 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene, og opptrappingen i samlet ramme for TSB. Også for poliklinisk aktivitet innenfor TSB er det en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takster. Polikliniske refusjoner og tilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for TSB skal spesifiseres. Det blir innføring av ISF for TSB-poliklinikk fra Se omtale i avsnitt 4.3 om psykisk helsevern. Det foreløpig lagt opp til en samlet økning i refusjonsberettigede konsultasjoner på 8,5 pst. Tabellen 4.4 viser tall for aktiviteten i 2015, prognose for 2016, samt forventet TSB-aktivitet i Innenfor døgnaktivitet er det planlagt en nullvekst i HMR, mens St. Olavs planlegger en svak reduksjon i oppholdsdøgn og vekst i antall utskrivninger. Det er også planlagt en vekst i ikkerefusjonsberettigede konsultasjoner. Tabell 4.4 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i TSB 2015, prognose for 2016 samt forventet aktivitet i 2017 Faktisk 2015 Prognose 2016 Forventning 2017 Vekst St. Olavs Hospital HF ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % Grunnet ny avtale med private aktører er det noe usikkerhet knyttet til aktivitetsforventningen i TSB. I samråd med St. Olavs Hospital, klinikk for rus- og avhengighetsmedisin (SAP) vil derfor tallene kvalitetssikres, og eventuelt korrigeres etter at avtalene er underskrevet. 10

11 5 Inntektsfordeling 2017 Ved fordeling av regionens bevilgning er det lagt til grunn at virksomheten i Helse Midt-Norge er finansiert av 53,4 % basisramme, 28,7 % aktivitetsbaserte inntekter, 15,5 % særfinansiering, 0,5 % kvalitetsbasert finansiering (KBF) og 1,9 % i øremerkede tilskudd, se figur 5.1 under. Figur 5.1 Finansiering virksomheten i HMN 2017 Basisrammen til somatikk og psykisk helsevern er fordelt til sykehusforetakene i henhold til finansieringsmodellen, samt på grunnlag av oppdaterte behovsindekser. Videre er foretakenes basisramme justert for gjestepasientstrømmer internt i regionen innenfor somatikk og psykisk helsevern. Basisramme til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fordeles fra og med 2017 gjennom finansieringsmodellen, men omfordelingseffekten beregnet til 16 mill. kroner tas over 2 år. Omfordelingen betyr at regionens rammer til TSB fordeles ut fra behov i befolkningen beregnet ut fra nasjonale kriterier samt korrigeringer for forbruk private og interne strømmer. Det foreslås å fortsatt særfinansiere rammen til ambulansetjenesten og pasienttransport, fordelt mellom sykehusforetakene. Inntektsfordelingen er presentert i tabell 5.1 under. 11

12 Tabell 5.1 Inntektsfordeling 2017 Fordeling 2017 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Basisramme somatikk og PH Basisramme TSB Særfinansiering (basisramme) Sum basisramme Særfinansiering - øremerkede midler prop 1 S 1) Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basisramme, særfinansierng, KBF og aktivitetsbasert finansiering Tilskudd til turnustjeneste Partikkelterapi Transport psykisk syke Langvarig smerte Vedlikehold - tiltakspakke Utviklingsområder innen PH og rus Forsøksordning tannhelsetjenesten Raskere tilbake 2) Fagenheten tvungen omsorg Sum bevilgning, jfr Prop 1 S ) Øremerkde midler i Prop 1 S. til forskning, nasjonale kompetansetjenester (732.78) og differensiert arbeidsgiveravgift (732.70) (totalt 143 mill kr) 2) Ikke fordelt pr foretak 5.1 Fordeling av aktivitetsbaserte inntekter ISF-inntekten for somatikk, fratrukket det som kjøpes fra private, er fordelt mellom foretakene med utgangspunkt i deres andel av sørge- for DRG. I Statsbudsjett 2017 foreslås det som nevnt å utvide ISF-ordningen til å inkludere den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling. ISF-inntekten for psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), fratrukket det som kjøpes fra private, er fordelt etter foretakenes behovsandeler innenfor PH og TSB. 5.2 Fordeling av kvalitetsbasert finansiering (KBF) Kvalitetsbasert finansiering (KBF) har mange elementer i seg som kan bidra til høyere kvalitet i tjenesten og Helse Midt-Norge viderefører derfor insentivordningen til helseforetakene i regionen. Fordeling av tildelte KBF-midler i Helse Midt-Norge ved bruk av helsedirektoratets KBF-modell fremgår av tabell 5.3 under. Tabell 5.2 Fordeling KBF-midler 2017 Kvalitetsbasert finansiering (tall i tusen) HMR HNT STO SUM Realendring Særfinansiering Ett av elementene i Helse Midt-Norges finansieringsmodell er særfinansiering. Generelt tas det hvert år en vurdering av hva som skal særfinansieres. Dette kan være spesielle funksjoner tildelt HF eller etablering av nye funksjoner eller oppgaver. 12

13 Tabell 5.3 Endring særfinansiering Særfinansiering (tall i tusen) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Realendring Særfinansiering totalt for regionen er redusert med om lag 530 mill. kroner fra 2016 til Endringen skyldes i hovedsak inkludering av TSB i basisrammen, mva-trekk ved innføring av mvakompensasjonsordning, 52 mill. kroner flyttet fra RHF budsjettet og over til helseforetakene samt noe økte kostnader til felleseide selskap. Endringene i det regionale foretaket er nærmere beskrevet under samt i vedlegg 1. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Samlet er det foreslått en ramme på 579 mill. kroner til TSB i Gjennom innfasing av TSB i finansieringsmodellen flyttes 342,8 mill. kroner ut av særfinansieringen og inn i finansieringsmodellen. Samlet ramme til TSB i forslag til særfinansiering for 2017 utgjør 236 mill. kroner. Av denne går om lag 219 mill. kroner til avtaler med private. Beløpet inkluderer en økning på 12 mill. kroner fra 2016 til Avtalene med private forvaltes av koordinerende enhet ved St. Olavs Hospital HF. Tabell 5.4 Ramme særfinansiering til tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2017 Særfinansiert aktvitet i ny modell STO HMR Totalt Drift regional enhet, SAP FoU-seksjon, regional enhet LMS-seksjon, regional enhet Dropout, regionalt prosjekt Rusmestringsenheter fengsel Utlevering LAR, fengsel i regionen Avtale private Sum særfinansiering Ambulanse Fra og med 1.januar 2015 ble ambulansedriften integrert i sykehusforetakene. Rammen som fordeles mellom sykehusforetakene tilsvarer rammen for 2016 prisjustert. Samlet ramme til drift av ambulansetjenesten i 2017 er dermed på 769,1 mill. kroner. Felles støttefunksjon for ambulansetjenesten ligger hos St. Olavs Hospital HF. Fordelingen av øvrig ramme til ambulansetjenesten er basert på fordelingsnøkler fra 2012, unntatt realøkning pensjonskostnader som ble fordelt etter faktisk økning fra 2014 til Tabell 5.5 Ramme til ambulansetjenesten 2017 (Tall i tusen) HMR HNT STO Felles støttefunksjon STO Ambulanse Realendring Pasienttransport I særfinansieringen for 2017 er det satt av 472,5 mill. kroner til pasienttransport. Beløpet er videreført på samme nivå som 2016, justert for prisutvikling. SUM 13

14 Forskning, utdanning og innovasjon I forslag til særfinansiering for 2017 er forskningsmidlene samlet sett økt med 32 mill. fra Dette går til finansiering av HUNT 4, innovasjon/forskning og midler til samarbeidsorganet HMN-RHF/NTNU. Økningen ligger på det regionale helseforetaket. Samlede midler til forskning utgjør i mill. kroner (inkl. kvalitetsregister), hvorav 380 mill. kroner finansieres over basisrammen. I tillegg til forskningsmidlene kommer aktivitet knyttet til nasjonale kompetansesenter på 36,6 mill. kroner. Det settes av 158 mill. kroner til utdanning av medisinstudenter i Av denne rammen tildeles Helse Nord-Trøndelag 2 mill. kroner til forberedelse knyttet til mottak av studenter i Klinisk farmasi Sykehusapotekene i Midt-Norge får en basisramme på 23,8 mill. kroner. Dette er samme nivå som for 2016, prisjustert. I tillegg legges det opp til en årlig opptrapping av klinisk farmasi med 2 mill. kroner jf. omtale i sak 46/14 LTB og sak 51/16 LTB Økningen forventer ved at helseforetakenes andel av finansieringen økes. Plankostnader nytt sykehus For 2017 foreslås det å videreføres tilskudd på 16,3 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal HF i tilknytning til arbeidet med planlegging av nytt sykehus. I tilleg gis det 8 mill kr til planarbeid ved Ålesund sykehus. Fusjonsstøtte Særtilskuddet tilknyttet fusjon av Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal GF trappes ned i 2017 med 50% i henhold til avtale mellom styret i Melse Midt-Norge og styret for Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal HF får dermed et særtilskudd på 28 mill. kroner i Medikamentfritt tilbud Helse Møre og Romsdal HF tildeles 6 mill. kroner i midler til regionalt prosjekt på Vegsund DPS. Døgnstilbud til mennesker med utviklingshemming/autisme og psykiske lidelser St- Olavs Hospital HF ble i 2016 tildelt et særskilt tilskudd til etablering av et regionalt døgntilbud for utredning og behandling av mennesker med utviklinghemning/autisme og psykiske lidelser. For 2017 er det tatt høyde for helårsvirkning med et tilskudd på 12 mill. kroner. Regionale IKT-prosjekt I forslag til særfinansiering for 2017 er det satt av 128 mill. koner til regionale IKT-prosjekt. Dette er beløp etter uttrekk av merverdikompensasjon som er anslått til 17,5 mill. kroner. Midlene ligger som en del av det særfinansierte beløpet på det regionale helseforetaket. Budsjettert beløp for 2017 er i tråd med vedtatt Langtidsplan og budsjett for I tillegg er det lagt opp til regionale IKT-investeringer på 284 mill. kroner som gir et samlet budsjett til IKT på regionalt nivå på 412 mill. kroner. Helseplattformen Programmet Helseplattformen er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner i regionen med en felles ambisjon om anskaffelse av en helhetlig løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon i tråd med det nasjonale målbildet om en innbygger en journal. Helseplattformen er fra og med 2017 skilt ut fra regionale IKT prosjekt i egen enhet. I forslag til 14

15 særfinansiering for 2017 er det lagt inn 122 mill. kroner, etter uttrekk av merverdiavgiftkompensasjon anslått til 21,4 mill. kroner. Helseplattformen har ikke lagt opp til regionale investeringer for Regionalt helseforetak (RHF) Basisrammen som ligger på RHF går til dekning av kjøp av private helsetjenester, regionale IKTprosjekt, Helseplattformen, tilskudd til felleseide selskap og brukerorganisasjoner, forskning og innovasjon, utviklingsmidler og prosjektmidler til foretakene samt drift av det regionale helseforetaket. I tråd med føring fra Langtidsplan og budsjett for har regionalt helseforetak lagt opp til en effektivisering og reduksjon av driftskostnader med 1 %. For 2017 foreslås det en basisramme på 1,624 mrd. kroner for Helse Midt-Norge RHF som inkluderer en ramme på 250 mill. kroner til Helseplattformen og Hemit/regionale IKT-prosjekter. Rammen er etter et uttrekk knyttet til innføringen av merverdiavgiftskompensasjon på 97 mill. kroner. Samlet ramme er, med unntak av en økning til felleseide selskap på 10 mill. kroner og flytting av midler fra RHFet til HFene, på samme nivå som i foreløpig inntektsfordeling for Samlet er rammen før uttrekk av mva. kompensasjon økt med 23 mill. kroner sammenlignet med 2016, hvorav en reduksjon på 8 mill. kroner på RHF og en økning på 31 mill. kroner på Hemit og Helseplattformen i tråd med LTB Endringen fra 2016 skyldes i hovedsak økt behov til regionale IKT-prosjekt og Helseplattformen, samt økte kostnader til felleseide selskap samtidig som det er flyttet ut 52 mill. kroner fra RHF til HF. Fortsatt ligger det vel 40 mill. kroner i RHF budsjettet som vil bli tildelt helseforetak etter nærmere avtale. I tillegg er resultatet justert ned med 15 mill. kroner fra 2016 til RHFet hadde et resultat før finans på 0 mill. kroner i 2016 og legger opp til det samme i Fordelingen av kostnadene på de ulike kategoriene omtalt over fremgår av figur 7.1. Her ligger også kostnader til drift av ambulansebilene samt driftssenteret LØ som er finansiert gjennom fakturering til foretakene. For 2017 vil driftssenteret LØ også få et engangsbidrag på 16 mill. kroner fra ramma til RHFet. Det vises for øvrig til vedlegg 1 Helse Midt-Norge RHF - Budsjett 2017 for nærmere beskrivelse av budsjett for 2017 for regionalt helseforetak. Figur 7.1 Fordeling av kostnader HMN RHF 15

16 6 Krav til resultat I forslag til statsbudsjett for 2017 er kravet om at regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse videreført. Samlet ressursbruk til drift og investeringer samt bruk av driftskreditt skal holdes innenfor vedtatte rammer. Det er behov for å skaffe likviditet gjennom et overskudd for å gjennomføre planlagte investeringer og spare til fremtidige investeringer. Behovet for et overskudd og hvor stort det eventuelt må være avhenger av kontantstrøm fra drift og tilgjengelig likviditet fra finansiering for inneværende år. I henhold til ny finansstrategi og langtidsbudsjett er ansvaret for vurdering av investeringsbehov lagt til det enkelte helseforetak. Som en konsekvens av det må det enkelte foretak i lys av sine investeringsplaner og tilgjengelige likviditet vurdere behov for resultat i Utgangspunktet for fastsettelsen av kravet til resultat for 2017 skal være de investeringsplaner og resultat som ble vetatt for 2017 i LTB , se tabell 6.1. Endringer i forutsetningene fra langtidsbudsjettet kan gi behov for en justering av investeringsplaner eller resultat, for eksempel knyttet til pensjon eller innføring av nøytral merverdiavgift. Tabell 6.1 Resultat 2017 fra LTB LTB HMR HNT STO APO HEMIT RHF HMN Resultat Pensjonskostnaden for 2017 er basert på anslag fra KLP pr juni 2016, og viser en reduksjon i kostnadene sammenlignet med budsjett Reduksjonen er håndtert gjennom redusert bevilgning i forslag til statsbudsjett for Justeringen av reduserte pensjonskostnader fordeles mellom sykehusforetakene i henhold til finansieringsmodellen, og det kan derfor være et avvik mellom redusert inntekt til pensjon og de faktiske kostnadsreduksjonen. I den grad det er vesentlige avvik vil det være aktuelt å justere resultatkravene i sykehusforetakene. Den endelige pensjonskostnaden for 2017 blir kjent først når det foreligger oppdaterte anslag fra KLP i januar Dersom det blir vesentlige endringer i pensjonskostnaden for 2017 i forhold til det som er forutsatt i budsjett kan det bli aktuelt å justere resultatene for Nedjusteringen av rammen i Statbudsjett for 2017 ved innføring av nøytral merverdiavgift er beregnet basert på de regionale helseforetakenes rapporterte utgifter til merverdiavgift fra regnskapsåret Videre har HOD utført sjablongberegninger og fordeling av merverdiuttrekk knyttet til de felleseide selskap opp til det estimerte beløpet for Helse-Midt Norge på 972,5 mill. kroner. Dette beløpet vil bli justert relatert til feil i beregning av merverdiuttrekk for Helse Midt-Norge har fått et merverdiuttrekk som er 68 mill. kroner for høyt og HOD korrigerer i tilleggsproposisjon som legges frem fredag 4. november Krav om merveridavgiftskompensasjon sendes til Helsedirektoratet terminvis (hver annen måned) innefor gitte frister og de regionale helseforetakene er ansvarlige for å sende inn felles kompensasjonskrav som inkluderer sine tilhørende enheter. Refusjon av kompensasjonsberettiget merverdiavgift vil bli utbetalt 6 ganger i året basert på terminvise krav. Dette gir i utgangspunktet økte likviditetsutfordringer for helseregionene. For å lette de likviditetsmessige utfordringene foreslås det bevilget en overslagsbevilgning over kap. 732 post 70 Særskilte tilskudd. Denne bevilgningen går til nedbetaling av HOD sin gjeld til de regionale helseforetakene knyttet til underfinansierte oppgaver overtatt tidligere år. Helse Midt-Norge sin fordring på HOD er beregnet til 122,2 mill. kroner. Differansen mellom bevilget beløp på 142 mill. kroner og innfrielse av fordring balseføres som gjeld til HOD, totalt 19,8 mill. kroner. Innføringen av nøytral merverdiavgift er ment å være en budsjettnøytral ordning for staten i budsjettåret Trekket i basisrammen baseres på innrapporterte regnskapstall for 2015 og vil 16

17 kunne gi avvik i forhold til endelige innsendte kompensasjonskrav for 2017, både mellom de regionale helseforetakene og innen det enkelte regionale helseforetak. Krav til resultat på det regionale helseforetaket settes lik finansresultatet og skal inngå som en del av handlingsrommet for å ivareta investeringsbehovet på regionalt nivå, herunder investeringer knyttet til prehospitale tjenester (ambulansebiler), regionale IKT-investeringer, Helseplattformen samt investeringer og sparing til nytt sykehus i Møre og Romsdal. Behov for midler til investeringer dekkes av den likviditeten som RHFet selv genererer samt gjennom lån fra sykehusforetakene. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar samlet resultatbudsjett 2017, samt krav til resultat pr foretak og for foretaksgruppen samlet i styremøte primo februar