HELSE MIDT-NORGE RHF

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 12/564 Mats Troøyen Anne Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar inntektsfordeling for 2014 i henhold til tabell under: Fordeling 2014 (1 000 kr) HMR 3) HNT STO APO AMN RHF Sum HMN Særfinansiering 1) Særfinansiering TSB Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme og estimert ISF og polikl Fagenheten tvungen omsorg Prostatasenter Dropouts 2) Tilskudd til turnustjeneste 2) Forsøksordning tannhelsetjenesten Raskere tilbake 2) Sum bevilgning, jfr Prop 1 S ) Inkl øremerkde midler i Prop 1 S. til FoU og differensiert arbeidsgiveravgift. 2) Ikke fordelt pr foretak i inntektsfordelingen 3) Inkl i særfinansieringen er et særtilskudd til HMR på 52 mill kr videreført fra Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ) og vedtar følgende fordeling av aktivitet for 2014: a) Sørge-for-aktivitet somatisk sektor HMR HNT STO RHF HMN DRG-Poeng

2 b) Aktivitet psykisk helsevern HMR HNT STO HMN Forventet nivå Økning fra 2013 til Prosentvis økning ,7 % 2,8 % 2,6 % 2,7 % Til grunn for tallfestet økning i 2014 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke c) Aktivitet tverrfaglig spesialisert rusbehandling: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling: TSB-aktivitet HMR HNT STO HMN Forventet nivå Økning fra 2013 til Prosentvis økning ,6 % 4,6 % 2,2 % 2,5 % Til grunn for tallfestet økning i 2014 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke 3. Resultatkrav Styret for Helse Midt-Norge RHF viser til vedtatt LTP/LTB der det er pekt på behovet for betydelige investeringer i årene som kommer. Styret vedtar derfor et budsjett for 2014 med et krav til resultat på 474,8 mill kr, fordelt pr foretak i henhold til tabell 4. Styret ser at omstillingsbehovet for Helse Møre og Romsdal HF er betydelig. Styret ber administrerende direktør følge opp foretakets arbeid med handlingsplaner for omstilling på kort og lang sikt. Detaljert tiltaksplan bes lagt frem for styret tidlig i Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2014 Stjørdal Trond Mikael Andersen Adm. dir 2

3 SAKSUTREDNING: Sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen Utrykte vedlegg i saksmappen Prop. 1 S ( ) Styresak 52/13 Langtidsplan og budsjett Styresak 17/13 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERING Fremlagt forslag til statsbudsjett legger til rette for en aktivitetsvekst innenfor all pasientbehandling. Samtidig legges det opp til en økt investering i IKT og MTU og en økning i forskningsaktiviteten. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet styrkes. I fremlagt sak om inntekts- og aktivitetsfordeling tas det forbehold om endringer som følge av ny regjering. Ny regjering vil legge frem tillegg til Prop 1 S( ) den 8. november. I regjeringsplattformen er det signalisert at behandlingstilbudet innenfor rusbehandling og psykisk helsevern skal styrkes og det har også kommet signaler på at bruk av private kan komme til å øke. Strategi 2020, som ligger til grunn for vårt langsiktige arbeid for å utvikle spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge til å bli enda bedre og mer robust, hviler på et utfordringsbilde det er bred enighet om. Behovet for helsetjenester vil øke når vi blir flere eldre og lever lengre. For at helsetjenesten skal være bærekraftig framover er det nødvendig med omstillings- og forbedringsarbeid. IKTsatsingen i regionen som skal bidra til å utvikle helsetjenesten vil samtidig kreve store ressurser. Helse Midt-Norge når ikke sitt økonomiske resultatmål i Det skyldes høyere kostnader til ambulansetjenesten enn planlagt og at effekter av omstilling i Helse Møre og Romsdal ikke er tilstrekkelig. For 2014 foreslår administrerende direktør økt ramme til Ambulanseforetaket og redusert resultatkrav for HMR som gir et lavere omstillingsbehov. For å bistå foretaksledelsen har styret i HMR vedtatt å søke ekstern støtte. Det regionale foretaket vil bistå i prosessen. Det er sentralt at endringer knyttet til dagens drift sees i sammenheng med arbeidet som gjøres i LTP/LTB. Helse Midt-Norge har fått 17,5 mrd kr i ramme for 2014, en økning fra foregående år, slik det har vært hvert år siden reformens start. Hvordan vi forvalter disse midlene er avgjørende for hvordan vi løser de utfordringer vi vil stå overfor i tiden fremover. Helse Midt-Norge har i 2014 mottatt et økt tilskudd knyttet til kvalitetsbasert finansiering. Kvalitet og pasientsikkerhet skal være i fokus også i 2014 og kontinuerlig forbedring skal være et naturlig fokus i alle deler av vår virksomhet. 3

4 HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning og forutsetninger Forslag til statsbudsjett for 2014 danner grunnlag for inntektsrammen for Helse Midt-Norge. Det tas forbehold om endringer i inntekts- og aktivitetsfordeling på bakgrunn av Stortingets vedtak av statsbudsjettet for Helse Midt-Norge har en ramme på vel 17,5 mrd kroner til fordeling i Rammen innebærer en vekst i aktivitet i forhold til bestilling foregående år som er høyere enn forventet i langtidsplan og budsjett. Korrigert for prisøkning er økningen på rammen 2,4 % som er relatert til aktivitetsøkning samt nye oppgaver og satsninger. I foreløpig inntektsfordeling for 2014 vedtatt i juni 2013 ble det samlet forutsatt en realøkning i rammen til Helse Midt-Norge på 1,2%, tilsvarende 200 mill kr, knyttet til en forventet aktivitetsvekst på 1,5%. I sak 52/13 LTB ble det skissert en samlet utfordring og behov for effektivisering på 1,13 % for Dette bildet er ikke vesentlig endret ved forslag til statsbudsjett. Effektiviseringen gir regionen mulighet til å gjennomføre vedtatte satsingsområder som kompetansebygging, forskning, utvikling og innovasjon. Samtidig må regionen generere tilstrekkelig likviditet til nåværende og fremtidige og investeringer. Inntektsrammene for helseforetakene fordeles etter Helse Midt-Norges finansieringsmodell. Modellen innføres gradvis over en periode på 4 år der 20% innfases hvert av de to første årene, med påfølgende 30% de to neste årene, jf sak 70/11. I 2014 er 70% av modellen faset inn. 2. Mål og prioriteringer 2014 I forslag til statsbudsjett 2014 er det gitt følgende føringer som vil være fokusområder i Helse Midt-Norge i 2014: Brukerorientering: Det er et mål at reell brukermedvirkning skal ligge til grunn for lokalt utviklings- og omstillingsarbeid og forskning. Tjenestene skal være tilgjengelige og innrettet etter brukernes behov. Kvalitetsforbedring: Helseforetakene skal ha en drift som sikrer at fristbrudd ikke forekommer og at ventetiden gjennom året reduseres og er i henhold til gjeldende mål for Kvaliteten på den behandlingen som tilbys pasientene skal være god og tjenestene skal være trygge.. Behandling av pasienter med kreftsykdom: Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedret samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp, som skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Helseforetakene skal følge de anbefalte føringer for forløpstider ved kreftbehandling. Henvisningen bør være vurdert innen fem virkedager, utredningen påbegynt innen ti virkedager og første behandling startet innen 20 virkedager. Målet er at 80 prosent av pasientene med kreftsykdom skal komme innenfor de foreslåtte forløpstidene. 4

5 Helse Midt-Norges strategi frem mot 2020 fokuserer på kunnskapsbasert pasientbehandling og en organisering som legger til rette for helhetlige og standardiserte pasientforløp. Helse Midt- Norge vil organisere pasienttilbudene slik at målsettingen skal kunne nås med en lavere vekst i antall tjenesteytere, og legger særlig vekt på rett kompetanse på rett sted til enhver tid. Det er viktig for Helse Midt-Norge RHF å sikre en bærekraftig utvikling, både med hensyn til tilgang på personell og økonomisk handlingsrom. Overgang fra døgn- til dagbaserte behandlingstilbud vil gi redusert liggetid og behov for færre senger, men gir samtidig en mulighet til å behandle flere og sikre lettere tilgang til tjenestene. Andre prioriterte områder i statsbudsjettet er personell, utdanning og kompetanse, forskning og innovasjon, økonomi og aktivitet, organisatoriske krav, og sterkere samordning på tvers av regionene. I styrets behandling av sak 52/13 Langtidsplan og budsjett ble det lagt til grunn en årlig effektivisering for foretaksgruppen på 1,13 %. Dette er nødvendig for at regionen skal kunne gjennomføre vedtatt opptrapping av investeringsnivå i MTU og IKT og samtidig videreføre satsing på forskning, rusbehandling og vedlikehold av bygningsmassen. Forslag til inntektsfordeling og resultatkrav for HMN utgjør samlet krav til effektivisering og omstilling på om lag 1% for helseforetakene. Krav til effektivisering vil variere mellom foretakene relatert til blant annet behovsutvikling, pasientstrømmer og driftsforhold. Innenfor økningen i forslag til statsbudsjett har HMN videreført prioriteringene fra langtidsplanbudsjett Det gjelder økninger på 50 mill til FOU, 50 mill til IKT, og 20 mill til MTU. Utover satsingene i langtidsplan-budsjett prioriteres økninger på 60 mill til Ambulanse-foretaket, 24,5 mill til TSB, og 23 mill til kvalitetsfremmende tiltak.. I tillegg må regionen i 2014 investere 40 mill i nytt AMK-bygg i Ålesund pga innføring nytt nasjonalt nødnett, jf styresak Innfasing av nytt nødnett i HMN. 3 Inntekter 2014 Prop 1 S. ( ) I budsjettforslag for 2014 Prop 1 S. ( ) er Helse Midt-Norge tildelt en ramme på 17,5 mrd kr. Dette innebærer en økning på 2,4 % fra 2013 når vi tar hensyn til prisjusteringen. Forslag til statsbudsjett legger til rette for en generell vekst i pasientbehandling på om lag 2,3 %. Innenfor poliklinisk aktivitet, som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi, er det lagt opp til en samlet vekst på 6 %. Videre er det innenfor pasientbehandling omfattet av ISF-ordningen lagt til rette for en vekst på om lag 1,6 % i Omtalt aktivitetsøkning er vekst i forhold til antatt aktivitetsnivå i 2013 på nasjonalt nivå, som er en prognose basert på aktivitet pr første tertial I forslag til statsbudsjett for 2014 er HMN tildelt en basisramme på 13,26 mrd kr, jf tabell 3.1 nedenfor. Det representerer en realøkning på 208 mill kr sammenlignet med bevilget basisramme for Økningen skyldes økning i aktiviteten og nye oppgaver. Veksten i basisrammen inneholder en økning på 43 mill kr knyttet til overtakelse av finansiering av tre kreftlegemidler og 35,8 mill i økning til IKT og medisinteknisk utstyr. HMN sin basisramme er redusert med 14 mill kr som følge av oppdatering av befolkningstall i inntektsmodellen og en økning i gjestepasientprisene. I tillegg er basisrammen til HMN redusert med 7,7 mill kr som følge av økt etablering av øyeblikkelig hjelp plasser i kommunene. Innføring av kvalitetsbasert finansiering har gitt HMN et trekk i basisrammen på 71,5 mill kr. Regionen får samtidig tilført 95,1 mill kr i kvalitetsbasert finansiering, se kap

6 Tabell 3.1 Bevilgning til HMN jfr forslag til statsbudsjett 2014 Bevilgning HMN (kroner) 2014 Realendring Realendring % Basisramme ,6 % KBF Øremerkede midler ,0 % Aktivitetsbaserte inntekter ,6 % Samlet bevilgning Prop 1 S ,4 % 3.1 ISF- inntekter I forslag til statsbudsjett for 2014 er det lagt til rette for et aktivitetsnivå som ligger 1,6 % over anslått nivå for 2013 som er basert på aktivitet per første tertial Dette representerer en vekst i DRG-poeng på 2,2 % målt mot bestilling På bakgrunn av dette har HOD foreløpig lagt til grunn et mål krav på totalt DRG-poeng i 2014 (sørge for), og en aktivitetsbasert finansiering på 3,333 mrd kr. Av dette utbetales 2,527 mrd kr fra HOD og 806,4 mill kr kommer som inntekt fra kommunene i tilknytning til ordningen kommunal med-finansiering. Enhetsprisen for antall DRG-poeng er i forslag til statsbudsjett foreslått satt til kr. 3.2 Poliklinisk virksomhet Poliklinisk virksomhet i somatikk omfattes av ISF-finansieringen. Innenfor poliklinisk virksomhet psykisk helsevern og rusbehandling er det i budsjettforslaget lagt til rette for en vekst på 6,0 % fra anslått nivå for Dette omfatter også poliklinisk radiologi- og laboratorietjenester. Totale polikliniske inntekter utgjør 477 mill kr som innebærer en realøkning på 24,1 mill. Økningen er knyttet til aktivitetsvekst samt en vridning fra døgn til dag med tilhørende overføring av midler fra basisrammen på 7,2 mill kr. 3.3 Samhandlingsreformen Helseforetakene samarbeider godt med kommunene med å implementere samhandlingsreformen i tråd med gjeldende regelverk og Nasjonal helse og omsorgsplan. De vedtatte insentivordningene (utskrivningsklare pasienter, kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp i kommunene) er viktige og riktige virkemidler for å overføre oppgaver til kommunene. Det er viktig for Helse Midt-Norge å fortsette å støtte opp om å utvikle nye modeller for samhandling og videreføre samarbeidstiltak med kommunene. Alle kommuner skal innen 2016 ha etablert ø-hjelpsenger, enten i egen regi eller sammen med andre kommuner. Dette er definert som en oppgaveoverføring, der pasienter med enklere medisinske tilstander får et tilbud i kommunene som alternativ til sykehusinnleggelse. Totalt må sykehusforetakene i 2014 sette av om lag 58 mill kr til drift av ø-hjelpsenger i kommunene. 3.4 Kvalitetsbasert finansiering Det er for 2014 foreslått en forsøksordning der 500 millioner kroner skal fordeles til helseregionene basert på prestasjoner i nasjonale kvalitetsindikatorer. Prestasjonene blir målt på sykehus/hf-nivå og aggregert opp til RHF-nivå. Måleperioden var fra 2011 til 2012; en periode der Helse Midt-Norge hadde en meget positiv utvikling i kvalitetsindikatorene. Helse Midt-Norge har fått 23,9 millioner kroner ekstra som følge av den nye ordningen. 6

7 4. Aktivitet 2014 Helse Midt-Norge RHF har et sørge-for-ansvar for befolkningen i regionen, og et viktig mål er at alle skal ha et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester uavhengig av hvor man bor. Det er derfor et fokus på behov for og plassering av private avtalespesialister; private rehabiliteringstilbud; samarbeid med kommunene og kjøp av private sykehustjenester. 4.1 Spesialisthelsetjenester til befolkningen bosatt i Midt-Norge (sørge-for) I det følgende gis en beskrivelse av aktivitetsbestillingen i den somatiske virksomheten. Det gis i tillegg noen føringer til aktiviteten for helseforetakene. Forutsetningen for fordeling er forslag til statsbudsjett 2014, der Helse Midt-Norge har fått en bestilling på DRG-poeng ( inneværende år). Den polikliniske aktiviteten innen somatikk er inkludert i denne bestillingen fra HOD. I forhold til budsjett for 2013 har HMN en økning i antall DRG-poeng tilsvarende 2,2 prosent I tabell 4.1 vises aktiviteten i DRG-poeng fordelt på egne foretak, andre foretak og RHF. Det er satt av 5241 DRG-poeng til RHF i Dette er midler som skal dekke avtaler med private institusjoner og bruk av andre RHF sine avtaler med private institusjoner, som er inkludert i ordningen Innsatsstyrt finansiering. Sammenlignet med 2013 er det forventet en vekst i kjøp av private sykehustjenester som er høyere enn veksten i statsbudsjettet. Dette er midler som holdes tilbake ved RHF for å kjøpe kapasitet for å redusere fristbrudd og ventetider for pasientene i regionen. Dette er omtalt særskilt nedenfor. Tabell 4.1 Fordeling av DRG-poeng knyttet til behandling av pasienter bosatt i Midt-Norge (sørge-for) i 2012 og Egne foretak Foretak i andre RHF Kjøp private sykehus m/avtale med HMN Kjøp private sykehus u/avtale med HMN DRG-poeng HMN befolkning DRG-poeng HMN befolkning Prosent endring 1,9 % 2,2 % 20,0 % -20,3 % 2,2 % Bruk av spesialisthelsetjenester generert av avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner Avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med, er en del av sørge-for-ansvaret til befolkningen i Helse Midt-Norge, og en del av spesialisthelsetjenesten, selv om tjenestene ikke måles i DRG-poeng og inngår i Innsatsstyrt finansiering (ISF). Tjenestene som genereres av disse omregnes og tas høyde for når man ser på det totale forbruket av spesialisthelsetjenester hos befolkningen i HF-bostedsområdene. Fristbrudd og ventetider Fristbrudd skal ikke forekomme. Total gjennomsnittlig ventetid til behandling skal ikke være høyere enn 65 dager i For å øke handlingsrommet til kapasitetsutvidelse innenfor utfordrende områder med hensyn til ventetider og fristbrudd, foreslås det at man holder tilbake 819 DRG-poeng ved RHF i Sum 7

8 4.2 Somatikk I det følgende gis en oversikt over forslag til fordeling av aktivitet i form av DRG-poeng mellom HF-ene i Helse Midt-Norge. 1 I tabell 4.2 presenteres sørge-for-perspektivet av DRG-produksjonen. Sumtallet er det samme som bestillingen i statsbudsjettet Dette fordeles ut til foretakene og korrigeres for forventet aktivitet til private sykehus og foretak i andre regioner. DRG-poengene fordelt på aktivitet utenfor egne HF fordeles som følger: Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved HF i andre RHF (9 362 DRGpoeng) Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved private institusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med (4 919 DRG-poeng) Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved private institusjoner som andre RHF har avtale med (322 DRG-poeng). DRG-poengene som inngår i de tre siste kulepunktene inngår som en del av sørge-for-drgpoengene til HMN, og utgjør totalt DRG-poeng. De DRG-poengene som er produsert av private institusjoner er fordelt i henhold til faktisk forbruk i Interne pasientstrømmer mellom HF-ene er basert på pasientstrømmer for 2012, oppskalert med 2014-aktivitet. For foretakene i Helse Midt-Norge utgjør aktiviteten i 2014, for befolkningen som er bosatt i Helse Midt-Norge (sørge-for), DRG-poeng. I tillegg til disse kommer poeng som foretakene i Helse Midt-Norge mottar fra sin behandling av pasienter bosatt i andre regioner. I 2014 estimeres denne aktiviteten til DRG-poeng, som er på samme nivå som i Kolonnene i tabell 4.2 gir en oppsummering av aktivitetsbestillingen for 2014 uttrykt i DRGpoeng etter HF, for Helse Midt-Norge. Raden Sum DRG-poeng angir forventet aktivitet per HF på pasienter fra Helse Midt-Norge i Ved å legge til pasienter som behandles ved HF utenfor egen region får vi sørge-for-ansvar. Disse pasientene finansieres av foretakenes budsjetter. Veksten i forslag til statsbudsjett 2014 er på 2,2 prosent sett i forhold til bestilling 2013, mens behovsanslaget beregnet ut fra finansieringsmodellen gir ulik vekst ved HF-ene. Tabell 4.2 Sørge-for-aktivitet, målt i DRG-poeng, Helse Midt-Norge i 2014 Private HMNavtaler Private ikke- HMN-avtaler Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Totalt Møre og Romsdal HF-omr St. Olavs Hospitals HF-område Nord-Trøndelag HF-omr Effekt overgangsordning fin.mod a) Sum DRG-poeng for pasienter bosatt HMN, behandlet i egne HF og private b) HF i andre regioner Sørge-for-aktivitet HMN 2014, a+b Det er ikke tatt hensyn til endringer i kostnadsvekter og DRG-grupperingslogikk i forventningene til HF-ene. Dette er i tråd med tidligere praksis. 8

9 Tabell 4.3 viser bestilling 2014 mot prognose Tabell 4.3 Endring i bestilling og prognose i sørge-for-aktivitet Helse Midt-Norge i fra 2013 til 2014 Private HMNavtaler Private ikke- HMN-avtaler Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Bestilling sørge for aktivitet Bestilling sørge for aktivitet Endring drg-poeng bestilling Prosentvis endring bestilling % -20 % -0,4 % 2,6 % 4,7 % 2,2 % Prognose sørge for aktivitet Endring drg-poeng prognose 2013 bestilling Endring prosentvis prognose 2013 bestilling % -20 % 2,6 % 3,4 % -1,1 % 2,7 % 4.3 Psykisk helsevern Aktivitetsforventingen for psykisk helsevern i 2014 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takster. Polikliniske refusjoner og basistilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for psykisk helsevern skal spesifiseres. Aktivitetsforventningene er videre utformet på basis av signalene i statsbudsjettet for 2014: Økt vekt på utadrettet og ambulante tjenester i det psykiske helsevernet Sammensetningen av tjenestene tilpasses lokale forhold i befolkningens behov En vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Helseforetakene i Midt-Norge rapporterer hvert tertial utskrivninger, oppholdsdøgn og poliklinisk aktivitet gjennom ØBAK. Poliklinisk aktivitet rapporteres med utgangspunkt i takster, og aktiviteten vektes sammen til v-konsultasjoner. En v-konsultasjon kan betraktes som en standard oppfølgingssamtale på minutter 2. For å kunne uttrykke omfang og utvikling i aktiviteten i psykisk helsevern samlet, vektes også utskrivninger, oppholdsdøgn og v- konsultasjoner sammen til PH-aktivitet. Tabell 4.4 viser utviklingen i PH-aktivitet fra 2012 til 2013, samt den forventede økningen i aktivitet for Tabell 4.4 PH-aktivitet 2012 og 2013, og forventet økning i Totalt Faktisk 2012 PH-aktivitet Prognose 2013 Forventet 2014 Prosent vekst Helse Møre og Romsdal HF ,7 % St. Olavs Hospital HF ,6 % Helse Nord-Trøndelag HF ,8 % HMN ,7 % 2 V-konsultasjoner står for vektede konsultasjoner. I stedet for bare å summere førstegangskonsultasjoner, utredning og behandling, oppfølgingssamtale per telefon etc. direkte, brukes takstene som relative vekter. Alle typer konsultasjoner regnes dermed om til utredning og behandling (som har vekten 1) og kalles v-konsultasjoner. 9

10 Det er lagt opp til en samlet økning i psykisk helsevernaktivitet på 2,7 prosent i Helse Midt- Norge fra 2013 til I tråd med signalene i statsbudsjettet for 2014 er det poliklinisk aktivitet som er forventet å øke, og i tabell 4.5 og 4.6 er økning i v-konsultasjoner per helseforetak spesifisert for henholdsvis tjenester for barn og unge og for voksne. HMN vil ha dialog med helseforetakene før styringsdokumentet skrives mht. prognose 2013 og planlagte endringer Tabell 4.5 Psykisk helsevern barn og unge: V-konsultasjoner 2012 og prognose 2013, og forventet økning i V-konsultasjoner BUP Faktisk 2012 Prognose 2013 Forventet 2014 Prosent vekst Helse Møre og Romsdal HF ,0 % St. Olavs Hospital HF ,0 % Helse Nord-Trøndelag HF ,0 % HMN ,0 % Tabell 4.6 Psykisk helsevern voksne: V-konsultasjoner 2012, prognose 2013, og forventet økning i V-konsultasjoner VP Faktisk 2012 Prognose 2013 Forventet 2014 Prosent vekst Helse Møre og Romsdal HF ,0 % St. Olavs Hospital HF ,0 % Helse Nord-Trøndelag HF ,0 % HMN ,0 % I tråd med forslag til statsbudsjett for 2014 skal helseforetakene øke omfanget av utadrettede og ambulante tjenester. Forventet aktivitetsøkning er i denne saken knyttet til polikliniske tjenester målt med v-konsultasjoner. 4.4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Aktivitetsforventingen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2014 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene, og opptrappingen i samlet ramme på 2,2 %. Også for poliklinisk aktivitet innenfor TSB er det en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takster. Polikliniske refusjoner og tilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for TSB skal spesifiseres. Aktivitetsforventningene er basert med utgangspunkt i en forventet vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Poliklinisk aktivitet rapporteres med utgangspunkt i takster, tilsvarende som for psykisk helsevern for voksne, og aktiviteten vektes også her sammen til v-konsultasjoner. En v- konsultasjon kan betraktes som en standard oppfølgingssamtale på minutter. For å kunne uttrykke omfang og utvikling i aktiviteten i TSB samlet, vektes også her utskrivninger, oppholdsdøgn og v-konsultasjoner sammen til TSB-aktivitet. Det er lagt opp til en samlet økning i TSB-aktivitet på 2,4 prosent. På grunn av at Rusbehandling Midt-Norge nå skal integreres i HF-ene er aktiviteten splittet opp på Helse Møre og Romsdal og St. Olavs Hospital HF. De private institusjonene er inkludert i måltallet for St. Olav. I tråd med signalene i statsbudsjettet for 2014 er det poliklinisk aktivitet som er forventet å øke, og den er tallfestet til 2394 v-konsultasjoner for Helse Møre og Romsdal HF og St. Olavs Hospital HF til sammen. Av dette er det en forventet vekst på 6,4 % i poliklinisk aktivitet og 2,9 % i antall 10

11 utskrivninger. Dette er en forventning som er gitt fra Rusbehandling Midt-Norge HF, og er i tråd med bestillingen i statsbudsjettet, og veksten som ligger i opptrappingsplanene for TSB. Tabell 4.7 TSB Rusbehandling Midt-Norge HF: Bestilling 2013, og forventet økning i Bestilling 2013 Forventning 2014 Faktor TSB-akt 2014 Endring V- konsultasjoner Antall v-konsultasjoner ,4 % Antall utskrivninger , ,9 % Antall oppholdsdøgn , ,0 % TSB AKTIVITET TOTALT i V-KONSULTASJONER ,4 % Tabellen over viser tall for bestilling i I de to første kolonnene vises aktivitet etter konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn. I kolonnen kalt «Faktor» er tall som ligger til grunn for omregning av annen aktivitet til V-konsultasjoner. I kolonnen «TSB-akt 2014» er aktiviteten regnet om til V- konsultasjoner, som ligger til grunn for bestillingen. Nederst i kolonnen «Bestilling 2013» er aktiviteten regnet om til V-konsultasjoner for at veksten 2013 til 2014 skal være sammenlignbar. Rusbehandling Midt-Norge har splittet opp denne aktiviteten etter HF-ene som aktiviteten skal integreres i. Tilsvarende tabeller presenteres derfor for alle HF-ene i regionen. Det er verd å merke seg at prosentvis vekst for totalt aktivitet varierer mellom HF-ene. Dette skyldes at denne påvirkes av forholdet mellom utskrivninger og V-konsultasjoner. Jo høyere andel poliklinikk, desto høyere vil den totale veksten bli. Tabell 4.8 TSB St. Olavs Hospital HF: Bestilling 2013, og forventet økning i Bestilling 2013 Forventning 2014 Faktor TSB-akt 2014 Endring V- konsultasjoner Antall v-konsultasjoner ,4 % Antall utskrivninger , ,9 % Antall oppholdsdøgn , ,0 % TSB AKTIVITET TOTALT i V-KONSULTASJONER ,2 % Tabell 4.9 TSB Helse Møre og Romsdal HF: Bestilling 2013, og forventet økning i Bestilling 2013 Forventning 2014 Faktor TSB-akt 2014 Endring V- konsultasjoner Antall v-konsultasjoner ,4 % Antall utskrivninger , ,9 % Antall oppholdsdøgn , ,0 % TSB AKTIVITET TOTALT i V-KONSULTASJONER ,6 % For Helse Nord-Trøndelag er det tatt utgangspunkt i vekstanslaget i antall poliklinikk på 6 prosent, og ikke lagt inn vekstanslag i døgnaktiviteten. I og med at foretaket har en høy andel poliklinikk blir den totale veksten i V-konsultasjoner høyere enn for de andre foretakene i regionen. 11

12 Tabell 4.10 TSB Helse Nord-Trøndelag HF: Bestilling 2013, og forventet økning i Bestilling 2013 Forventning 2014 Faktor TSB-akt 2014 Endring V- konsultasjoner Antall v-konsultasjoner ,0 % Antall utskrivninger , ,0 % Antall oppholdsdøgn , ,0 % TSB AKTIVITET TOTALT i V-KONSULTASJONER ,6 % Det er behov for en kvalitetssikring av aktivitetsanslaget for TSB, og vi vil derfor komme tilbake med en konkretisering i styringsdokumentene for Inntektsfordeling 2014 Ved fordeling av regionens bevilgning i Prop 1 S. ( ) er det lagt til grunn at virksomheten i Helse Midt-Norge er finansiert av 59 % basisramme, 22 % aktivitetsbaserte inntekter, 18 % særfinansiering, 0,5 % kvalitetsbasert finansiering (KBF) og 1,2 % i øremerkede tilskudd, se figur under. Figur 5.1 Finansiering virksomhet i HMN 2014 Basisrammen til somatikk og psykisk helsevern er fordelt til sykehusforetakene i henhold til innfasing av finansieringsmodellen, fra 40 % i 2013 til 70 % i 2014, samt på grunnlag av oppdaterte behovsindekser. I henhold til sak 40/13 Finansieringsmodellen endring psykisk helsevern er 50 % av basisramme til psykisk helsevern er fordelt etter behovsindeks og kostnadsindeks, og 50 % fordelt kun etter behovsindeks. Videre er foretakenes basisramme justert for gjestepasientstrømmer internt i regionen innenfor somatikk og psykisk helsevern. Justering av strømmer i psykisk helsevern ble innført i forbindelse med inntektsfordelingen for 2013, med en innfasing på over to år, og får dermed full effekt i Basisramme til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) finansieres som tidligere gjennom særfinansiering, men er fra 2014 fordelt på sykehusforetakene iht. integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF. Ambulanse Midt-Norge HF (AMN) er særfinansiert. Inntektsfordelingen er presentert i tabell 5.1 under. 12

13 Tabell 5.1 Inntektsfordeling 2014 Fordeling 2014 (1 000 kr) HMR 3) HNT STO APO AMN RHF Sum HMN Særfinansiering 1) Særfinansiering TSB Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme og estimert ISF og polikl Fagenheten tvungen omsorg Prostatasenter Dropouts 2) Tilskudd til turnustjeneste 2) Forsøksordning tannhelsetjenesten Raskere tilbake 2) Sum bevilgning, jfr Prop 1 S ) Inkl øremerkde midler i Prop 1 S. til FoU og differensiert arbeidsgiveravgift. 2) Ikke fordelt pr foretak i inntektsfordelingen 3) Inkl i særfinansieringen er et særtilskudd til HMR på 52 mill kr videreført fra Fordeling av aktivitetsbaserte inntekter ISF-inntekten, fratrukket det som kjøpes fra private, er fordelt mellom foretakene med utgangspunkt i deres andel av sørge-for DRG. Endring i ISF-inntekt for øvrig knyttet til kjøp fra private er omtalt i mer detalj i kap. 8 om omtale av budsjett 2014 for det regionale helseforetaket. Tabell 5.2 Aktivitetsbasert inntekt 2014 Aktivitetsbaserte inntekter (1 000 kr) HMR HNT STO RHF Sum HMN Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Realendring Fordeling av kvalitetsbasert finansiering (KBF) Midlene til kvalitetsbasert finansiering (KBF) er basert på et datagrunnlag som består av måltall på resultat, prosess og pasientopplevelse. Resultatindikatorer sier noe om overlevelse etter behandling. Eksempelvis 5 års overlevelsesrate for ulike kreftformer; 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd, hjerteinfarkt etc. Prosessindikatorer sier noe om den daglige prestasjonen ved sykehusene. Eksempelvis epikrisetid, andel fristbrudd, start behandling av tykktarmskreft innen 20 dager etc. Pasientopplevelsesindikatorer er basert på den årlige pasientopplevelsesundersøkelsen som utføres av Nasjonalt kunnskapssenter. Eksempelvis pasientens inntrykk av personell, informasjon om behandling, standard, utskrivingsrutiner og ventetid. Måltall på resultat, prosess og pasientopplevelse sammenstilles og genererer poeng ut fra tre kriterier. Om man oppfyller et minimumsmål, om man har stor forbedring, og til slutt plassering. Kvalitetsbasert finansiering (KBF) har mange elementer i seg som kan bidra til høyere kvalitet i tjenesten. Det er derfor en fordel om insentivordningen videreføres til HF-ene, men samtidig være klar over at dersom ordningen videreføres kun etter KBF-prinsipper vil det bety at helseforetak som presterte svakest vil få betydelige kutt. Dette vil gi utfordringer til å frigjøre ressurser til forbedringsarbeid, og det anbefales derfor at man overfører Helse Midt-Norges rammetrekk (71 millioner) etter vanlige prinsipper, og utbetaler gevinsten (23,4 mill kr) basert på prestasjoner. 13

14 Det er behov for å styrke kvalitetsarbeidet på tvers av helseforetakene i regionen. Det anbefales derfor at halvparten av de 23,4 mill kr disponeres av RHF for å sette i gang ulike kvalitetsprosjekter i helseforetakene som har regionalt fokus. Resterende anbefales utbetalt til helseforetakene etter KBF-indikatorene. Resultatene av denne prosessen vil synliggjøres i styringsdokumentene. 5.3 Særfinansiering Ett av elementene i Helse Midt-Norges finansieringsmodell er særfinansiering. Generelt tas det hvert år en vurdering av hva som skal særfinansieres. Dette kan være spesielle funksjoner tildelt HF eller etablering av nye funksjoner eller oppgaver. Ambulanse Midt-Norge HF er i sin helhet særfinansiert. Tabell 5.3 Endring særfinansiering Sum HMN Særfinansiering Realendring Særfinansiering totalt for regionen øker med 300 mill kr fra 2013 til Endringen skyldes i hovedsak endring i resultatkrav og opptrappinger på RHF ihht styrevedtak i LTB ( ) samt økt ramme til Ambulanse Midt-Norge HF. I tillegg er det lagt opp til en aktivitetsvekst innenfor rusbehandling samt forslag om tilskudd til plankostnader Helse Møre og Romsdal. Endringene er omtalt i mer detalj under samt under kapittel 7 om det regionale helseforetaket. I statsbudsjett for 2014 er flere øremerkede midler flyttet til basisrammen, og foreslås videreført som særfinansiering til foretakene i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Tabell 5.4 Ramme til tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Fordeling 2014 (1 000 kr) HMR HNT STO RHF Sum HMN Særfinansiering TSB Ramme til TSB er fordelt mellom helseforetakene i henhold til vedtak i styresak 55/13 Omdanning Rusbehandling Midt-Norge. Det innebærer at midlene er fordelt ut fra dagens fordeling av funksjoner og tilbud mellom foretaksområdene. Det er for 2014 lagt inn en realøkning i totalrammen til TSB på 2,2% tilsvarende 9,5 mill kr. I tillegg er det satt av ytterligere 15 mill kr som er holdt tilbake på HMN RHF for å kunne øke behandlingskapasiteten i tråd med bestillingen i statsbudsjettet. Ambulanse Midt-Norge HF Ambulanse Midt-Norge HF ble stiftet 1. desember Foretakets formål er å yte gode og likeverdige ambulansetjenester til alle som trenger det når de trenger det. Første driftsår har vist at kostnaden knyttet til insourscing og drift av ambulansetjenesten har vært større enn forutsatt i foretakets ramme for Foretaket har pr september 2013 en prognose som ligger 76 mill kr bak budsjett. Deler av det negative avviket er kostnader relatert til oppstart og standardisering. For at foretaket skal få en realistisk ramme å styre etter foreslås det å øke rammen med 60 mill kr. Dette gir AMN HF et samlet budsjett for 2014 på 676 mill kr. 14

15 Pasienttransport I særfinansieringen for 2014 er det satt av 441 mill kr til pasienttransport. Beløpet er uendret (ikke prisjustert) fra 2013 med bakgrunn i at regionen samlet ut fra tall fra Samdata 2011 brukte ca 33 millioner mindre enn bevilget beløp i særfinansiering for samme år. FoU Helse Midt-Norge har vedtatt en målsetning om at 3 % av rammen skal avsettes til forskning. 2 % av rammen over det regionale budsjettet og 1 % av rammen over budsjett til HF. I tillegg skal regionen sikre seg ytterligere 1 % av rammen gjennom eksterne forskningsmidler. I budsjettet for 2014 er forskningsbudsjettet ut over generell prisjustering styrket med 49,3 mill kroner. Inkludert i den samlede økningen ligger styrking av øremerkede midler til forskning i statsbudsjettet på 17,6 mill kr. Av den totale økningen settes om lag 40 mill kr av på RHF. Denne veksten vil delvis bli kanalisert gjennom samarbeidsorganet, men også til styrking av forskning infrastruktur (kvalitetsregistre og PET/MR), og styrking av innovasjonssatsingen i Helse Midt- Norge. HMN RHF vil komme tilbake med en innretning på hvordan den samlede økningen i forskningsmidlene skal disponeres. Samlede midler til forskning utgjør 412,1 mill kroner i 2014, hvorav 322,4 mill kr finansieres over basisrammen. I tillegg kommer aktivitet knyttet til nasjonale kompetansesenter som bruker en del av sin øremerkede bevilgning på 32 mill kroner til forskning. Se også omtale under kap. 7 om regionalt helseforetak. Særtilskudd til Helse Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal fikk i 2012 og 2013 en engangsstøtte knyttet til kostnader i forbindelse med fusjonen av Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF. Det nye foretaket er i en krevende fase hvor arbeidet med utviklingsplan for helseforetaket står sentralt. Samtidig er det store utfordringer knyttet til dagens drift. På bakgrunn av dette foreslås det å videreføre tilskuddet til Helse Møre og Romsdal for 2014 på 52 mill kr. Plankostnader nytt sykehus For 2014 foreslås det å bevilge et tilskudd på 15 mill kr til Helse Møre og Romsdal HF i tilknytning til arbeidet med ny sykehusplan/ utviklingsplan. 6 Resultatkrav I forslag til statsbudsjett for 2014 er kravet om at regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse videreført. Samlet ressursbruk til drift og investeringer samt bruk av driftskreditt skal holdes innenfor vedtatte rammer. Det er behov for å skaffe likviditet gjennom et overskudd for å gjennomføre planlagte investeringer og spare til fremtidige investeringer. Behovet for et overskudd og hvor stort det eventuelt må være avhenger av kontantstrøm fra drift og tilgjengelig likviditet fra finansiering for inneværende år. Det tas derfor forbehold om at vesentlige endringer i forutsetningene som ligger til grunn for beregning av tilgjengelig likviditet kan medføre behov for justering av resultatkrav eller ha konsekvenser for størrelsen på sparing. I helseforetakenes resultatkrav er det lagt til grunn behovet for løpende investeringer i medisinskteknisk utstyr, bygningsmessige tiltak knyttet til HMS og egenkapitalinnskudd KLP. I tillegg er det lagt inn krav til sparing knyttet til netto plusseffekt av reduserte pensjonskostnader. Se tabell 6.1 under. Beregning av pensjonskostnader vil imidlertid først foreligge fra pensjonsleverandør i januar Det tas derfor forbehold om resultatmessig effekt av endring 15

16 av økonomiske parametere og eventuelle andre forhold som legges til grunn for beregningen. Resultat i tabellen under kan bli endret på bakgrunn av dette. Resultatkravet til Helse Møre og Romsdal er redusert med 40 mill kr i forhold til planlagt nivå på investeringer, for å gi en mindre omstillingsutfordring på drift. Dette gir imidlertid tilsvarende redusert likviditet til å investere i medisinsk teknisk utstyr. Vi må derfor komme tilbake til dette i investeringsbudsjettet for I resultatkravet til regionalt helseforetak er det tatt høyde for at større investeringer i medisinskteknisk utstyr gjøres regionalt. I tillegg er det lagt inn 40 mill til investering i nytt AMKbygg i Ålesund som følge av innføring nytt nødnett, jfr styresak Innfasing av nytt nødnett i HMN. Det er også tatt høyde for prioriterte investeringer i IKT, samt endringer og forskyvinger knyttet til avsluttende fase av nye St. Olavs Hospital. Resultatkrav til det enkelte foretak er vist i tabell 6.1. Det enkelte foretak må selv vurdere behovet for et resultat høyere enn resultatkravet. Tabell 6.1 Resultatkrav 2014 Generelt sett kan likviditet fra et overskudd bedre enn resultatkrav i 2013 benyttes til egne investeringer i det enkelte HF. Helseforetakenes resultatoppnåelse må imidlertid sees i sammenheng med oppnåelse av krav på andre områder. Likviditetsmessig anvendelse av et eventuelt resultat bedre enn budsjett i 2013 vil bli forelagt styret i forbindelse med investeringsbudsjett for Omtale av Budsjett 2014 regionalt helseforetak I tråd med føring fra LTB har regionalt helseforetak lagt opp til en effektivisering og reduksjon av driftskostnader med 1,13 %. For 2014 foreslås det en basisramme på 1,6 mrd kroner for Helse Midt-Norge RHF. Det innebærer en realøkning på 227 mill kr i forhold til Økningen skyldes i hovedsak økt resultatkrav til investeringer samt vedtatt opptrapping i LTB ( ). I tillegg er det overført ramme fra St. Olavs Hospital HF knyttet til flytting av finansieringsansvar for avtale med Betania, samt at deler av økningen til IKT og aktivitet i statsbudsjett er holdt tilbake på RHF. 16

17 Tabell 7.1 Resultatbudsjett HMN RHF RHF Budsjett (tusen kr) Budsjett 2014 Real- endring Basisramme KBF ISF-inntekt Andre inntekter * (3 753) Sum inntekter Varekostnader Lønn Andre driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat Finansresultat Resultat * Øremerkede innteker, gjestepasientinntekter og andre inntekter Figur 7.1 Fordeling av kostnader HMN RHF Nedenfor følger en nærmere omtale av kategoriene som de budsjetterte kostnadene fordeler seg på. Kjøp av helsetjenester fra private Kjøp av helsetjenester er knyttet til pasientrelaterte oppgaver og omfatter kjøp fra private sykehus og røntgeninstitusjoner, avtalespesialister, opptreningsinstitusjoner. Samlet er det for 2014 budsjettert med 546,8 mill kr i tilknytning til disse oppgavene. Kjøp fra private sykehus og røntgeninstitusjoner omfatter avtaler om kjøp av pasientbehandling. I 2014 er det budsjettert med 178,4 mill kr hvorav 98,2 mill kr finansieres over basisramme. Den øvrige kostnaden knyttet til kjøp fra private sykehus er finansiert med ISF-inntekt som RHF et mottar i forbindelse med DRG- produksjon hos private. Sammenlignet med 2013 er kjøp fra private sykehus med HMN-avtaler økt med 819 DRG-poeng. I 2014 er det budsjettert med 4919 DRGpoeng til kjøp fra private med HMN-avtaler. 17

18 For 2014 er det budsjettert med 96 mill kr i driftstilskudd til avtalespesialister. Dette er en om lag på samme nivå som for budsjett For 2014 er det budsjettert med kr 226 mill kr til avtaler med opptreningsinstitusjoner. Dette innebærer en økning på 38 mill kr i forhold til 2013 som skyldes at finansieringsansvaret for avtalen med Betania flyttes fra St. Olavs Hospital HF til det regionale helseforetaket. Endringen innebærer ingen endring av volum i bruk av opptreningsinstitusjoner. Utviklingsprosjekter helsefag, IKT med mer Innenfor utviklingsprosjekter, IKT og lignende har det regionale foretaket budsjettert med til sammen 442 mill kr. Dette er blant annet knyttet til samhandling, midler til innføringsprosjekter i IKT, HMN LØ, kvalitetsmidler samt tilskudd og frikjøp mot helseforetakene. Kvalitetsmidler Midler til kvalitetsbasert finansiering i statsbudsjettet ga en netto pluss på 23,4 mill kr for Helse Midt-Norge og som foreløpig er holdt tilbake på RHF. Viser for øvrig til omtale på side 13. IKT-prosjekter Det er budsjettert med om lag 70 mill kr til IKT hovedsakelig relatert til innføringsprosjekter i helseforetakene. I tillegg er det av økningen til MTU og IKT i statsbudsjettet holdt tilbake 15 mill kr på RHF-et som stimuleringsmidler IKT og frikjøp mot helseforetakene. Investeringsmidler til IKT på 250 mill kr kommer i tillegg til disse og er tatt høyde for i resultatkravet til det regionale helseforetaket, jf. kap. 6 Resultatkrav. Prosjekt for nytt økonomi og logistikksystem er i avslutningen på forhandlingsprosessen. Innføring av ny løsning vil kreve betydelige ressurser fra hele regionen. Samhandling HMN har i samarbeid med helseforetak og kommuner drevet utviklingsarbeid og samhandlingsprosjekter før samhandlingsreformen kom i Samarbeidsprosjektene har vært og er fortsatt finansiert ved spleiselag mellom kommuner, helseforetak og regionalt foretak. For 2014 er det budsjettert med totalt 27 mill kr til samhandlingsprosjekter med helseforetakene og kommunene. Andre Regionale prosjekt For å kunne bidra til utvikling i helsetjenesten er det viktig med kontinuerlig fornyelse og utvikling. Det foreslås derfor å videreføre 20 mill kr til bruk på samarbeidsprosjekter på tvers av foretaksgrensene, utviklingsprosjekter og prosjekter som har et fremtidig gevinstpotensial, herunder blant annet prosjekter knyttet til jobbglidning. I tillegg kommer øvrige prosjektmidler til foretakene, avtalefestede forhold som er særfinansiert og som tidligere var budsjettert på det enkelte foretak. Samlet utgjør dette om lag 30 mill kr. FoU, forskning infrastruktur og innovasjon For 2014 er det samlet budsjettert med 288 mill kr til FoU, innovasjon og forskning infrastruktur, og som er en andel av den samlede satsningen på forskning på 412 mill kr omtalt under 5.3 Særfinansiering. Innenfor forskning og utvikling (FoU) er det for 2014 budsjettert med totalt 261,5 mill, og finansieres delvis av øremerkede midler over statsbudsjettet. Dette representerer en økning på 18

19 om lag 40 mill kr mot budsjett 2013, og deler av økningen går til arbeid med forskning infrastruktur. Org.nr I tilknytning til arbeidet med forskning infrastruktur, kvalitetsregister, er det for 2014 budsjettert med 28 mill kr, som delvis er finansiert av øremerkede midler fra SKDE. Felleseide selskap Helseregionene har flere felles eide selskap hvor de årlig skyter inn tilskudd til drift og investeringer. HMN RHF har for 2014 budsjettert med totalt 174 mill kr knyttet til tilskudd til selskap eid i felleskap. Dette er i hovedsak relatert til Luftambulansen ANS, Nødnett og Pasientreiser ANS. Luftambulanse ANS Luftambulansen ANS i sin helhet finansiert gjennom tilskudd fra de fire helseregionene og basisbevilgning til HMN er på bakgrunn av dette økt med 3,6 mill kr. Det er i 2014 budsjettert med 121 mill kr på regionalt foretak til regionens tilskudd til finansiering av Luftambulansen ANS. Helseforetakenes driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) For 2014 er det budsjettert med 20 mill kr knyttet til innføring av Nødnett i regionen samt 13 mill kr til drift. Til sammen 33 mill kr og en økning på 10 mill kr i forhold til Store deler av kostnaden knyttet til innføring kompenseres gjennom øremerkede midler i statsbudsjettet, og økninger er relatert til vår netto kostnad. Pasientreiser ANS Det er for 2014 budsjettert med om lag 30 mill kr til pasientreiser som er knyttet til HMN sin andel av driften av pasientreisekontoret i Skien Drift RHF Det regionale helseforetaket har for 2014 budsjettert med 116,5 mill kr knyttet til drift av administrasjonen, hvorav lønn utgjør 80 mill kr, og er på om lag samme nivå som for