HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 74/14 Inntektsfordeling og aktivitet 2015 Helse Midt-Norge Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/18 Anne Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar inntektsfordeling for 2015 i henhold til tabell under: Fordeling 2015 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Særfinansiering Særfinansiering ambulanse Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering Fagenheten tvungen omsorg Tilskudd til turnustjeneste Forsøksordning tannhelsetjenesten Utviklingsområder innen PH og rus Raskere tilbake Sum bevilgning, jfr Prop 1 S Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ) og vedtar følgende fordeling av aktivitet for 2015: a) Sørge-for-aktivitet somatisk sektor HMR HNT STO RHF HMN DRG-Poeng

2 b) Aktivitet psykisk helsevern samlet (PH-aktivitet; samlet vekting av utskrivninger, oppholdsdøgn og v-konsultasjoner): Psykisk helsevern Forventet nivå 2015 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Til grunn for tallfestet økning i 2015 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke c) Aktivitet tverrfaglig spesialisert rusbehandling samlet (TSB-aktivitet; samlet vekting av utskrivninger, oppholdsdøgn og v-konsultasjoner): Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Forventet nivå 2015 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Til grunn for tallfestet økning i 2015 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke Økt aktivitet hos private avtaleinstitusjoner gjenspeiles i aktivitet på St. Olavs Hospital HF 3. Resultatkrav Styret vedtar et budsjett for 2015 med et krav til resultat på 340 mill kr, fordelt pr foretak i henhold til tabell STO HMR 1) HNT APO RHF HMN Resultatkrav Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2015 Stjørdal Daniel Haga Adm. dir 2

3 SAKSUTREDNING: Sak 74/14 Inntektsfordeling og aktivitet 2015 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen Utrykte vedlegg i saksmappen Prop. 1 S ( ) Styresak 46/14 Langtidsplan og budsjett Styresak 20/14 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger Innhold HELSE MIDT-NORGE RHF... 1 STYRET... 1 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER... 3 Nummererte vedlegg som følger saken... 3 Ingen... 3 Utrykte vedlegg i saksmappen Innledning og forutsetninger Mål og prioriteringer Inntekter 2015 Prop 1 S. ( ) ISF- inntekter Poliklinisk virksomhet Samhandlingsreformen Kvalitetsbasert finansiering Aktivitet Spesialisthelsetjenester til befolkningen bosatt i Midt-Norge (sørge-for) Somatikk Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Inntektsfordeling Fordeling av aktivitetsbaserte inntekter Fordeling av kvalitetsbasert finansiering (KBF) Særfinansiering Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Ambulanse Pasienttransport FoU PET St. Olavs Hospital Plankostnader nytt sykehus Barn som pårørende Resultatkrav Omtale av Budsjett 2015 regionalt helseforetak Kjøp av helsetjenester fra private Utviklingsprosjekter helsefag, IKT med mer FoU, forskning infrastruktur og innovasjon

4 Felleseide selskap og brukerorganisasjoner Drift RHF Administrerende direktørs vurdering HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning og forutsetninger Forslag til statsbudsjett for 2015 danner grunnlag for inntektsrammen for Helse Midt-Norge. Det tas forbehold om endringer i inntekts- og aktivitetsfordeling på bakgrunn av Stortingets vedtak av statsbudsjettet for Fremlagt forslag til statsbudsjett legger til rette for en aktivitetsvekst innenfor all pasientbehandling. Med avbyråkratifiserings- og effektiviseringsreformen legges det samtidig opp til økte investeringer i sektoren. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet, pasientsikkerhet og pasientrettigheter styrkes. Innføringen av fritt behandlingsvalg og fjerning av aktivitetstaket kan til sammen legge til rette for at effektive offentlige sykehus kan behandle flere pasienter. Helse Midt-Norge har en samlet ramme på vel 18,8 mrd kroner til fordeling i Rammen innebærer en vekst i aktivitet i forhold til bestilling foregående år som er noe lavere enn forventet i langtidsplan og budsjett. Korrigert for prisøkning og kompensasjon for økte pensjonskostnader er økningen på total ramme 225 mill kroner, 1,24 %, som er relatert til aktivitetsøkning samt nye oppgaver og satsninger. I foreløpig inntektsfordeling for 2015 vedtatt i juni 2014 ble det samlet forutsatt en realøkning i rammen til Helse Midt-Norge på 1,2 %, tilsvarende 196 mill kr, knyttet til en forventet aktivitetsvekst på 1,5%. I sak 46/14 LTB ble det skissert en samlet utfordring og behov for effektivisering på 1,13 % for Dette bildet er ikke vesentlig endret ved forslag til statsbudsjett. Effektiviseringen gir regionen mulighet til å gjennomføre vedtatte satsingsområder som kompetansebygging, forskning, utvikling og innovasjon. Samtidig må regionen generere tilstrekkelig likviditet til nåværende og fremtidige og investeringer. Inntektsrammene for helseforetakene fordeles etter Helse Midt-Norges finansieringsmodell. Modellen innføres gradvis i perioden I 2015 er 70 % av modellen faset inn. 2. Mål og prioriteringer 2015 I forslag til statsbudsjett 2015 er det gitt følgende føringer som vil være fokusområder i Helse Midt-Norge i Pasientens helsetjeneste: Fritt behandlingsvalgreformen (FBV) innføres i Pasienter kan velge fritt behandlingsvalgleverandører dersom de synes ventetiden er for lang. De offentlige sykehusene kan gjennom FBV få økt konkurranse og fjerning av aktivitetstaket legger samtidig til rette for at effektive offentlige sykehus kan behandle flere pasienter. 4

5 Kvalitet, pasientsikkerhet og kompetanse: Kvalitetsforbedring forutsetter systematisk arbeid som er godt forankret hos ledelsen på alle nivåer. Det må utvikles gode mål på kvalitet og resultatene må etterspørres på alle nivåer. Det skal legges til rette for gode og effektive pasientforløp som skal bidra til mindre variasjon i tjenestetilbud og behandlingsresultat. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal utnyttes bedre til kvalitetsforbedring. Tiltak i programmet for pasientsikkerhet skal integreres i den daglige virksomheten for å redusere uønskede hendelser. Organisasjonsutvikling og økonomistyring: I styrets behandling av sak 46/14 Langtidsplan og budsjett ble det lagt til grunn en årlig effektivisering for foretaksgruppen på 1,13 %. Dette er nødvendig for at regionen skal kunne gjennomføre vedtatt opptrapping av investeringsnivå i MTU og IKT og samtidig videreføre satsing på IKT, forskning, rusbehandling og vedlikehold av bygningsmassen. Forslag til inntektsfordeling og resultatkrav for HMN utgjør samlet krav til effektivisering og omstilling på om lag 1 % for helseforetakene. Krav til effektivisering vil variere mellom foretakene relatert til blant annet behovsutvikling, pasientstrømmer og driftsforhold. Innenfor økningen i forslag til statsbudsjett har HMN videreført prioriteringene fra langtidsplan-budsjett Inntekter 2015 Prop 1 S. ( ) I budsjettforslag for 2015 Prop 1 S. ( ) er Helse Midt-Norge tildelt en ramme på 18,8 mrd kr. Dette innebærer en økning på 4 % fra 2014 når vi tar hensyn til prisjusteringen. Av realendringen utgjør økt basisramme til dekning av økte pensjonskostnader 496 mill. Forslag til statsbudsjett legger til rette for en generell vekst i pasientbehandling på om lag 2,15 %. Innenfor poliklinisk aktivitet, som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi, er det lagt opp til en samlet vekst på 6 %. Videre er det innenfor pasientbehandling omfattet av ISFordningen lagt til rette for en vekst på om lag 1,6 % i Omtalt aktivitetsøkning er vekst i forhold til antatt aktivitetsnivå i 2014 på nasjonalt nivå, som er en prognose basert på aktivitet pr første tertial I forslag til statsbudsjett for 2015 er HMN tildelt en basisramme på 13,6 mrd kr, jf tabell 3.1 nedenfor. Det representerer en realøkning på 707 mill kr sammenlignet med bevilget basisramme for Økningen skyldes forventet økning i pensjonskostnader, økning i aktivitet og nye oppgaver. Veksten i basisrammen inneholder en økning på 207 mill kr knyttet til aktivitetsvekst inkludert innføring av fritt behandlingsvalg. Oppdatering av kvalitetsindikatorene i modellen for kvalitetsbasert finansiering har gitt HMN en reduksjon i rammen til kvalitetsbasert finansiering på 17 mill kr i forhold til tildelingen for Tabell 3.1 Bevilgning til HMN jfr forslag til statsbudsjett 205 Bevilgning HMN (kroner) Forslag Statsbudsjett Realendring Realendring % Basisramme ,5 % KBF ,6 % Øremerkede midler ,2 % Aktivitetsbaserte inntekter ,8 % Samlet bevilgning Prop 1 S ,0 % 3.1 ISF- inntekter I forslag til statsbudsjett for 2015 er det lagt til rette for et aktivitetsnivå som ligger 1,6 % over anslått nivå for 2014 som er basert på aktivitet per første tertial Dette representerer en 5

6 vekst i DRG-poeng på 1,1 % målt mot bestilling På bakgrunn av dette har HOD foreløpig lagt til grunn et mål krav på totalt DRG-poeng i 2015 (sørge for), og en aktivitetsbasert finansiering på 4,287 mrd kr. Enhetsprisen for antall DRG-poeng er i forslag til statsbudsjett foreslått satt til kr. 3.2 Poliklinisk virksomhet Poliklinisk virksomhet i somatikk omfattes av ISF-finansieringen. Innenfor poliklinisk virksomhet psykisk helsevern og rusbehandling er det i budsjettforslaget lagt til rette for en vekst på 6,0 % fra anslått nivå for Dette omfatter også poliklinisk radiologi- og laboratorietjenester. Totale polikliniske inntekter utgjør 531 mill kr som innebærer en realøkning på 39 mill. Økningen er knyttet til aktivitetsvekst samt en vridning fra døgn til dag med tilhørende overføring av midler fra basisrammen på 7,2 mill kr. Takstene eksklusive laboratorieanalyser er prisomregnet med 3,1 pst. Og hensyntatt avbyråkratiseringsreformen på 0,5 pst, blir endringen 2,6 pst. For å stimulere til økt effektivisering er det foreslått at refusjonstakstene for laboratorietjenester ikke prisjusteres i Samhandlingsreformen Alle kommuner skal innen 2016 ha etablert ø-hjelpsenger, enten i egen regi eller sammen med andre kommuner. Dette er definert som en oppgaveoverføring, der pasienter med enklere medisinske tilstander får et tilbud i kommunene som alternativ til sykehusinnleggelse. Satsingen finansieres ved trekk i rammen til spesialisthelsetjenesten, dels gjennom sentrale uttrekk, dels gjennom direkte finansiering fra HF-ene. Totalt må sykehusforetakene i 2015 sette av om 62 mill kr til drift av ø-hjelpsenger i kommunene. Ordningen med kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten som ble innført i 2012 avvikles fra Omleggingen er økonomisk nøytral for spesialisthelse-tjenesten. Tall for utskrivningsklare pasienter for hele 2013 viser at ordningen fungerer etter intensjonen. Kommunene tar i mot utskrivningsklare pasienter raskere, noe som frigjør kapasitet i sykehusene. Betalingssatsen pr døgn økes fra ,- til 4.387,- i Det er viktig for Helse Midt-Norge å fortsette å støtte opp om å utvikle nye modeller for samhandling og videreføre samarbeidstiltak med kommunene. 3.4 Kvalitetsbasert finansiering I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene hvor 500 millioner ble fordelt mellom helseregionene basert på prestasjoner i nasjonale kvalitetsindikatorer. Prestasjonene måles på sykehus/hf-nivå og aggregert opp til RHF-nivå. I 2015 er det foreslått bevilget totalt 509,8 mill. kroner. Helse Midt-Norge har fått 80,8 millioner av midlene som utgjør 7,6 millioner kroner mer enn ved vanlig fordeling av basisbevilgning. I forhold til fordeling av midlene i 2014 er Helse Midt-Norges andel redusert med 17 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er inkludering av 4 nye indikatorer og bedre resultater i de øvrige regioner. 4. Aktivitet 2015 Helse Midt-Norge RHF har et sørge-for-ansvar for befolkningen i regionen, og et viktig mål er at alle skal ha et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester uavhengig av hvor man bor. Det er derfor et fokus på behov for og plassering av private avtalespesialister; private rehabiliteringstilbud; samarbeid med kommunene og kjøp av private sykehustjenester. 4.1 Spesialisthelsetjenester til befolkningen bosatt i Midt-Norge (sørge-for) I det følgende gis en beskrivelse av aktivitetsbestillingen i den somatiske virksomheten. Det gis i tillegg noen føringer til aktiviteten for helseforetakene. Forutsetningen for fordeling er forslag til 6

7 statsbudsjett 2015, der Helse Midt-Norge har fått en bestilling på DRG-poeng ( inneværende år). Den polikliniske aktiviteten innen somatikk er inkludert i denne bestillingen fra HOD. I forhold til budsjett for 2014 har HMN en økning i antall DRG-poeng tilsvarende 1,1 prosent. I tabell 4.1 vises aktiviteten i DRG-poeng fordelt på egne foretak, andre foretak og RHF. Det er satt av DRG-poeng til RHF i Dette er midler som skal dekke avtaler med private institusjoner og bruk av andre RHF sine avtaler med private institusjoner,. Sammenlignet med 2014 er det planlagt en vekst i kjøp av private sykehustjenester som er høyere enn veksten i statsbudsjettet. Dette er midler som holdes tilbake ved RHF for å kjøpe kapasitet for å redusere fristbrudd og ventetider for pasientene i regionen. Dette er omtalt særskilt nedenfor. Tabell 4.1 Fordeling av DRG-poeng knyttet til behandling av pasienter bosatt i Midt-Norge (sørge-for) i 2015 og HMN RHF inkl. private Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Totalt Bestilling sørge for aktivitet Bestilling sørge for aktivitet Endring bestilling Prosentvis endring bestilling 10,7 % 0,3 % 1,3 % 0,7 % 1,1 % Bruk av spesialisthelsetjenester generert av avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner Avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med, er en del av sørge-for-ansvaret til befolkningen i Helse Midt-Norge, og en del av spesialisthelsetjenesten, selv om tjenestene ikke måles i DRG-poeng og inngår i Innsatsstyrt finansiering (ISF). Tjenestene som genereres av disse omregnes og tas høyde for når man ser på det totale forbruket av spesialisthelsetjenester hos befolkningen i HF-bostedsområdene. Fristbrudd og ventetider Fristbrudd skal ikke forekomme. Total gjennomsnittlig ventetid til behandling skal ikke være høyere enn 65 dager i For å øke handlingsrommet til kapasitetsutvidelse innenfor utfordrende områder med hensyn til ventetider og fristbrudd, foreslås det at man holder tilbake 560 DRG-poeng ved RHF i I økningen ligger også DRG-poeng for somatiske pasienter som benytter seg av fritt behandlingsvalg. 4.2 Somatikk I det følgende gis en oversikt over forslag til fordeling av aktivitet i form av DRG-poeng mellom HF-ene i Helse Midt-Norge. 1 I tabell 4.2 presenteres sørge-for-perspektivet av DRG-produksjonen. Sumtallet er det samme som bestillingen i statsbudsjettet Dette fordeles ut til foretakene og korrigeres for forventet aktivitet til private sykehus og foretak i andre regioner. DRG-poengene fordelt på aktivitet utenfor egne HF fordeles som følger: Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved HF i andre RHF (9 016 DRGpoeng) Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved private institusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med (5 445 DRG-poeng) 1 Det er ikke tatt hensyn til endringer i kostnadsvekter og DRG-grupperingslogikk i forventningene til HF-ene. Dette er i tråd med tidligere praksis. 7

8 Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved private institusjoner som andre RHF har avtale med (356 DRG-poeng). DRG-poengene som inngår i de tre siste kulepunktene inngår som en del av sørge-for-drgpoengene til HMN, og utgjør totalt DRG-poeng. De DRG-poengene som er produsert av private institusjoner er fordelt i henhold til faktisk forbruk i Interne pasientstrømmer mellom HF-ene er basert på pasientstrømmer for 2013, oppskalert med 2015-aktivitet. For foretakene i Helse Midt-Norge utgjør aktiviteten i 2015, for befolkningen som er bosatt i Helse Midt-Norge (sørge-for), DRG-poeng. I tillegg til disse kommer poeng som foretakene i Helse Midt-Norge mottar fra sin behandling av pasienter bosatt i andre regioner. Kolonnene i tabell 4.2 gir en oppsummering av aktivitetsbestillingen for 2015 uttrykt i DRGpoeng etter HF, for Helse Midt-Norge. Raden Sum DRG-poeng angir forventet aktivitet per HF på pasienter fra Helse Midt-Norge i Ved å legge til pasienter som behandles ved HF utenfor egen region får vi sørge-for-ansvar. Disse pasientene finansieres av foretakenes budsjetter. Veksten i forslag til statsbudsjett 2015 er på 1,1 prosent sett i forhold til bestilling 2014, mens behovsanslaget beregnet ut fra finansieringsmodellen gir ulik vekst ved HF-ene. Tabell 4.2 Sørge-for-aktivitet, målt i DRG-poeng, Helse Midt-Norge i 2015 HMN RHF inkl. private Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Møre og Romsdal HF-omr St. Olavs Hospitals HF-område Nord-Trøndelag HF-omr Effekt overgangsordning fin.mod a) Sum DRG-poeng for pasienter bosatt HMN, behandlet i egne HF og private b) HF i andre regioner Bestilling sørge for aktivitet Sørge for aktivitet i HMN Endring drg-poeng bestilling Prosentvis endring bestilling ,7 % 0,3 % 1,3 % 0,7 % 1,1 % Totalt Reell vekst i sørge for aktivitet pr HF fra 2014 til 2015 vil avhenge av om helseforetakene leverer i henhold til bestilling for Psykisk helsevern Aktivitetsforventingen for psykisk helsevern i 2015 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takster. Polikliniske refusjoner og basistilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for psykisk helsevern skal spesifiseres. 8

9 Aktivitetsforventningene er videre utformet på basis av signalene i statsbudsjettet for 2015: Psykisk helsevern skal vokse mer enn somatikk. Økt vekt på utadrettet og ambulante tjenester i det psykiske helsevernet Sammensetningen av tjenestene tilpasses lokale forhold i befolkningens behov En vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Helseforetakene i Midt-Norge rapporterer hvert tertial utskrivninger, oppholdsdøgn og poliklinisk aktivitet gjennom ØBAK. Poliklinisk aktivitet rapporteres med utgangspunkt i takster, og aktiviteten vektes sammen til v-konsultasjoner. En v-konsultasjon kan betraktes som en standard oppfølgingssamtale på minutter 2. For å kunne uttrykke omfang og utvikling i aktiviteten i psykisk helsevern samlet, vektes også utskrivninger, oppholdsdøgn og v- konsultasjoner sammen til PH-aktivitet. Tabell 4.4 viser utviklingen i PH-aktivitet fra 2013 til 2014, samt den forventede økningen i aktivitet for Prognosen for 2014 er beregnet ved å ta utgangpunkt i faktisk aktivitet per 2. tertial Det antas så videre at den tertialvise aktiviteten er lik det den var i Aktiviteten for 3. tertial 2014, som er ukjent, blir da estimert basert på dette. Tabell 4.4 Samlet PH-aktivitet 2013 og 2014, og forventet aktivitet i PH-aktivitet PH-aktivitet PH-aktivitet Prosent Faktisk Prognose Forventet økning HMR ,8 % St Olav ,7 % HNT ,9 % HMN ,8 % Det er lagt opp til en samlet økning i psykisk helsevernaktivitet på 2,8 prosent i Helse Midt- Norge fra 2014 til I tråd med signalene i statsbudsjettet for 2015 er det poliklinisk aktivitet som er forventet å øke, og i tabell 4.5 og 4.6 er økning i v-konsultasjoner per helseforetak spesifisert for henholdsvis tjenester for barn og unge og for voksne. HMN vil ha dialog med helseforetakene før styringsdokumentet skrives mht. prognose 2014 og planlagt aktivitet Tabell 4.5 Psykisk helsevern barn og unge: V-konsultasjoner 2013, prognose 2014, og forventet aktivitet i PH-aktivitet PH-aktivitet PH-aktivitet Prosent Faktisk Prognose Forventet økning HMR ,0 % St Olav ,8 % HNT ,4 % HMN ,8 % 2 V-konsultasjoner står for vektede konsultasjoner. I stedet for bare å summere førstegangskonsultasjoner, utredning og behandling, oppfølgingssamtale per telefon etc. direkte, brukes takstene som relative vekter. Alle typer konsultasjoner regnes dermed om til utredning og behandling (som har vekten 1) og kalles v-konsultasjoner. 9

10 Tabell 4.6 Psykisk helsevern voksne: V-konsultasjoner 2013, prognose 2014, og forventet aktivitet i PH-aktivitet PH-aktivitet PH-aktivitet Prosent Faktisk Prognose Forventet økning HMR ,2 % St Olav ,2 % HNT ,5 % HMN ,2 % I tråd med forslag til statsbudsjett for 2015 skal helseforetakene øke omfanget av utadrettede og ambulante tjenester. Forventet aktivitetsøkning er i denne saken knyttet til polikliniske tjenester målt med v-konsultasjoner. 4.4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Aktivitetsforventingen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2015 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene, og opptrappingen i samlet ramme for TSB. Også for poliklinisk aktivitet innenfor TSB er det en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takster. Polikliniske refusjoner og tilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for TSB skal spesifiseres. Aktivitetsforventningene er basert på en forventet vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Poliklinisk aktivitet rapporteres med utgangspunkt i takster, tilsvarende som for psykisk helsevern for voksne, og aktiviteten vektes også her sammen til v-konsultasjoner. En v-konsultasjon kan betraktes som en standard oppfølgingssamtale på minutter. For å kunne uttrykke omfang og utvikling i aktiviteten i TSB samlet, vektes også her utskrivninger, oppholdsdøgn og v- konsultasjoner sammen til TSB-aktivitet. Det er lagt opp til en samlet økning i TSB-aktivitet på 6 prosent. De private institusjonene er inkludert i måltallet for St. Olav. I tråd med signalene i statsbudsjettet for 2015 er det poliklinisk aktivitet som er forventet å øke, og den er tallfestet til om lag 6000 v-konsultasjoner. Med bakgrunn i integreringsprosessen i 2014 ble en tentativ forventet aktivitetsvekst fordelt mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF. Bestillingen av aktivitet i Helse Møre og Romsdal viste seg å være noe for høy i 2014, og det forventes derfor en aktivitetsnedgang i forhold til bestilling Tilsvarende forventes det en høyere vekst ved St. Olavs Hospital HF, som delvis skyldes kapasitetsøkning hos private. Utover dette forventes det en vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Tabellen 4.7 viser tall for bestilling i 2014, samt forventet TSB-aktivitet i Tabell 4.7 TSB bestilling 2014, og forventet aktivitet i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Bestilling 2014 Forventet nivå %-endring 2015 Helse Møre og Romsdal HF % St. Olavs Hospital HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % 10

11 I tabellene vises forventet aktivitet per HF, splittet på antall utskrivninger, antall oppholdsdøgn og antall v-konsultasjoner. TSB-aktiviteten på siste linje er regnet om etter beregnet vekting i ressursinnsats mellom disse aktivitetene. Linjen er derfor ikke en sum av de ovenstående. Tabell 4.8 TSB St. Olavs Hospital HF: Bestilling 2014, og forventet aktivitet i St. Olavs Hospital HF Bestilling 2014 Forventing 2015 %-endring Antall utskrivninger % Antall oppholdsdøgn % Antall v-konstultasjoner % TSB-aktivitet % Tabell 4.9 TSB Helse Møre og Romsdal HF: Bestilling 2014, og forventet aktivitet i Møre og Romsdal HF Bestilling 2014 Forventing 2015 %-endring Antall utskrivninger % Antall oppholdsdøgn % Antall v-konstultasjoner % TSB-aktivitet % Tabell 4.10 TSB Helse Nord-Trøndelag HF: Bestilling 2014, og forventet aktivitet i Helse Nord-Trøndelag HF Bestilling 2014 Forventing 2015 %-endring Antall utskrivninger % Antall oppholdsdøgn % Antall v-konstultasjoner % TSB-aktivitet % 5 Inntektsfordeling 2015 Ved fordeling av regionens bevilgning er det lagt til grunn at virksomheten i Helse Midt-Norge er finansiert av 56 % basisramme, 26 % aktivitetsbaserte inntekter, 17 % særfinansiering, 0,4 % kvalitetsbasert finansiering (KBF) og 1,1 % i øremerkede tilskudd, se figur under. Figur 5.1 Finansiering virksomhet i HMN 2015 Basisrammen til somatikk og psykisk helsevern er fordelt til sykehusforetakene i henhold til innfasing av finansieringsmodellen, 70 % i 2015, samt på grunnlag av oppdaterte behovsindekser. I henhold til sak 40/13 Finansieringsmodellen endring psykisk helsevern er 50 % av basisramme til psykisk helsevern er fordelt etter behovsindeks og kostnadsindeks, og 50 % fordelt kun etter 11

12 behovsindeks. Videre er foretakenes basisramme justert for gjestepasientstrømmer internt i regionen innenfor somatikk og psykisk helsevern. Basisramme til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) finansieres som tidligere gjennom særfinansiering, fordelt på sykehusforetakene iht. integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF. Ambulanse Midt-Norge HF (AMN) er særfinansiert i 2014, men skal fra integreres i sykehusforetakene. Det foreslås å fortsatt særfinansiere rammen til ambulansetjenesten, fordelt mellom sykehusforetakene. Inntektsfordelingen er presentert i tabell 5.1 under. Tabell 5.1 Inntektsfordeling 2015 Fordeling 2015 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Særfinansiering 1) Særfinansiering ambulanse Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering Fagenheten tvungen omsorg Tilskudd til turnustjeneste Forsøksordning tannhelsetjenesten Utviklingsområder innen PH og rus Raskere tilbake 2) Sum bevilgning, jfr Prop 1 S ) Inkl øremerkde midler i Prop 1 S. til FoU og differensiert arbeidsgiveravgift (totalt 151 mill kr) 2) Ikke fordelt pr foretak 5.1 Fordeling av aktivitetsbaserte inntekter ISF-inntekten, fratrukket det som kjøpes fra private, er fordelt mellom foretakene med utgangspunkt i deres andel av sørge-for DRG. Endring i ISF-inntekt for øvrig knyttet til kjøp fra private er omtalt i mer detalj i kap. 8 om omtale av budsjett 2015 for det regionale helseforetaket. 5.2 Fordeling av kvalitetsbasert finansiering (KBF) Midlene til kvalitetsbasert finansiering (KBF) er basert på et datagrunnlag som består av måltall på resultat, prosess og pasientopplevelse. Resultatindikatorer sier noe om overlevelse etter behandling. Eksempelvis 5 års overlevelsesrate for ulike kreftformer; 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd, hjerteinfarkt etc. Prosessindikatorer sier noe om den daglige prestasjonen ved sykehusene. Eksempelvis epikrisetid, andel fristbrudd, start behandling av tykktarmskreft innen 20 dager etc. Pasientopplevelsesindikatorer er basert på den årlige pasientopplevelsesundersøkelsen som utføres av Nasjonalt kunnskapssenter. Eksempelvis pasientens inntrykk av personell, informasjon om behandling, standard, utskrivingsrutiner og ventetid. Måltall på resultat, prosess og pasientopplevelse sammenstilles og genererer poeng ut fra tre kriterier. Om man oppfyller et minimumsmål, om man har stor forbedring, og til slutt plassering. I 2015 er antall indikatorer økt fra 29 til 33. Det er inkludert fire nye prosessindikatorer innenfor psykisk helsevern og rus som skal bidra til å balansere oppmerksomheten rundt kvalitet mellom de ulike fagområdene. Kvalitetsbasert finansiering (KBF) har mange elementer i seg som kan bidra til høyere kvalitet i tjenesten og Helse Midt-Norge viderefører derfor insentivordningen til helseforetakene i regionen. Fordeling av tildelte KBF-midler på 80,8 mill. kroner i Helse Midt- Norge ved bruk av helsedirektoratets KBF-modell fremgår av tabell 5.3 under. 12

13 Tabell 5.2 Fordeling KBF-midler 2015 Beløp ut fra KBFmodell med Beløp ut fra kun Fordeling 2015 (1000 kr) Magnussen kriterier magnussen kriterier Endring Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Sum Som det fremgår av tabellen gir ikke Helsedirektoratets KBF-modell på foretaksnivå store omfordelinger i forhold til vanlig fordeling av midlene gjennom vår inntektsfordelingsmodell. 5.3 Særfinansiering Ett av elementene i Helse Midt-Norges finansieringsmodell er særfinansiering. Generelt tas det hvert år en vurdering av hva som skal særfinansieres. Dette kan være spesielle funksjoner tildelt HF eller etablering av nye funksjoner eller oppgaver. Tabell 5.3 Endring særfinansiering Særfinansiering HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Realendring (ekskl. ambulanse) Særfinansiering totalt for regionen reduseres med om lag 97 mill kr fra 2014 til Endringen skyldes i hovedsak endring i rammen til RHF et, med 110 mill kr mot en tilsvarende økning av basisrammen til helseforetakene for å finansiere økte pensjonskostnader i Videre er det lagt inn en økt ramme til TSB på 15 mill kr. I tillegg er det flyttet midler fra RHF-rammen til særfinansieringen til helseforetakene. Sistnevnte innebærer kun en teknisk justering mellom RHF og HF. Endringene i det regionale foretaket er nærmere beskrevet under kap 7. Med bakgrunn i store omstillingsutfordringer ble særtilskuddet til Helse Møre og Romsdal i 2014 på 52 mill videreført i langtidsplan- budsjett og ligger inne i forslag til inntektsfordeling for Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Ramme til TSB ble i 2014 fordelt mellom helseforetakene i henhold til vedtak i styresak 55/13 Omdanning Rusbehandling Midt-Norge. Det innebærer at midlene er fordelt ut fra dagens fordeling av funksjoner og tilbud mellom foretaksområdene. Fordelingen er videreført i 2015, og det er lagt inn en realøkning i totalrammen til TSB på 3,1 %, tilsvarende 15 mill kr. Samlet ramme til TSB i forslag til særfinansiering for 2015 utgjør 497,3 mill kr. Av denne går 200 mill kr til avtaler med private. Avtalene med private forvaltes av koordinerende enhet ved St. Olavs Hospital HF. Tabell 5.4 Ramme til tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2015 TSB 2015 (tall i tusen) HMR HNT STO STO (private) Sum ramme Realendring SUM 13

14 Ambulanse Ambulanse Midt-Norge HF ble stiftet 1. desember Fra og med 1.januar 2015 vil ambulansedriften integreres i sykehusforetakene. Rammen som fordeles mellom sykehusforetakene tilsvarer rammen for 2014 prisjustert. I tillegg er det omprioritert 25 mill kr fra RHFets ramme for 2015 knyttet til en økning i pensjonskostnader. Samlet rammet til drift av ambulansetjenesten i 2015 er dermed på 722,3 mill kr. Felles støttefunksjon for ambulansetjenesten etableres ved St. Olavs Hospital HF. Fordelingen av øvrig ramme til ambulansetjenesten er basert på fordelingsnøkler fra 2012, unntatt realøkning pensjonskostnader som er fordelt etter faktisk økning fra 2014 til Tabell 5.5 Ramme til ambulansetjenesten 2015 HMR HNT STO STO Felles støttefunksjon SUM Ambulanse Ambulanse - økt ramme til pensjon SUM Pasienttransport I særfinansieringen for 2015 er det satt av 455 mill kr til pasienttransport. Beløpet er videreført på samme nivå som 2014, prisjustert. FoU I forslag til særfinansiering for 2015 er forskningsmidlene på samme nivå som 2014, prisjustert. Ny forskningsstrategi er under utarbeidelse og skal vedtas våren Samlede midler til forskning utgjør i mill kroner, hvorav 298 mill kr finansieres over basisrammen. I tillegg kommer aktivitet knyttet til nasjonale kompetansesenter som bruker en del av sin øremerkede bevilgning på 33 mill kroner til forskning. Se også omtale under kap. 7 om regionalt helseforetak. I tillegg til forskningsmidlene spesifisert i særfinansieringen skal helseforetakene øke sin forskingsinnsats med 10 mill kr i PET St. Olavs Hospital I budsjett 2014 fikk St. Olavs Hospital særfinansiert etablering av tilbud for PET MR og PET CT, tilsvarende 50 % av nettokostnadene. Det foreslås at tilskuddet for PET MR videreføres i 2015 med 8,2 mill kr. Særfinansiert tilskudd til PET CT foreslås økt med 11,9 mill kr, hvorav 1 mill kr er knyttet til planlagt opptrapping av tilbudet og 10,9 mill kr knyttet til inntektsbortfall som følge av endring i takster til PET-undersøkelser. Sistnevnte medfører at netto kostnad til PET øker. En kompensasjon på 50 % er i tråd med tidligere praksis rundt finansiering av etablering av PET, jf Sak 52/13 Langtidsplan og budsjett Samlet særfinansiert tilskudd til PET CT for 2015 er 16,1 mill kr. Plankostnader nytt sykehus For 2015 foreslås det å videreføres tilskudd på 15 mill kr til Helse Møre og Romsdal HF i tilknytning til arbeidet med ny sykehusplan/ utviklingsplan. Barn som pårørende Det legges opp til en fortsatt særfinansiering av familieambulatoriet inntil alle HF har implementert tjenestene. For 2015 forslås det særfinansiert beløp til barn som pårørende på til sammen 6,6 mill kr. Helse Nord-Trøndelag får et tilskudd på 2,1 mill kr, Helse Møre og Romsdal 14

15 HF får 2,1 mill kr og St. Olavs Hospital HF får 2,4 mill kr. Fra 2016 vil dette inngå i den ordinære basisrammen i HF. 6 Resultatkrav I forslag til statsbudsjett for 2015 er kravet om at regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse videreført. Samlet ressursbruk til drift og investeringer samt bruk av driftskreditt skal holdes innenfor vedtatte rammer. Det er behov for å skaffe likviditet gjennom et overskudd for å gjennomføre planlagte investeringer og spare til fremtidige investeringer. Behovet for et overskudd og hvor stort det eventuelt må være avhenger av kontantstrøm fra drift og tilgjengelig likviditet fra finansiering for inneværende år. Det tas derfor forbehold om at vesentlige endringer i forutsetningene som ligger til grunn for beregning av tilgjengelig likviditet kan medføre behov for justering av resultatkrav eller ha konsekvenser for størrelsen på sparing. Helseforetakenes inntektsrammer tar høyde for behovet for løpende investeringer i medisinskteknisk utstyr, bygningsmessige tiltak knyttet til HMS og egenkapitalinnskudd KLP samt nedbetaling av driftskreditt.. Helse Midt-Norge samlet ser ut til å klare sitt økonomiske resultatmål i I Helse Møre og Romsdal har ikke omstillingen i perioden gitt tilstrekkelig effekter til å nå resultatmålene. Dersom Helse Møre og Romsdal i 2015 skal ta igjen manglende effekter av omstillingen i tidligere år og samtidig klare regionens årlige 1,1 pst blir utfordringen for stor i Det foreslås å redusere resultatkrav for Helse Møre og Romsdal med 60 mill kr i 2015 slik at helseforetaket får et omstillingskrav på om lag 1,8 %. Regionens samlede omstillingskrav ligger på 1,1 % av total bevilgning. Foreløpig beregning av pensjonskostnadene for 2015 fra KLP viser en betydelig økning sammenlignet med 2014, som delvis kompenseres i statsbudsjettet. Pensjonskostnadene svinger fra år til år og den endelige pensjonskostnaden for 2015 vil være kjent først i januar For at økningen i pensjonskostnadene ut over kompensasjon i statsbudsjett ikke skal påvirke utfordringsbildet i sykehusforetakene, er rammen til foretakene økt mot en tilsvarende reduksjon på RHF. Dette innebærer at resultatkravet på det regionale foretaket er justert ned med 110 mill kr i forhold til LTB I 2014 hadde vi motsatt effekt hvor HMN samlet fikk kompensert 80 mill kr utover økning i pensjonskostnader som isolert ga en resultatforbedring. Vi vil komme tilbake til styret dersom det blir store endringer i pensjonskostnadene for Resultatkrav til det enkelte foretak er vist i tabell 6.1. Det enkelte foretak må selv vurdere behovet for et resultat høyere enn resultatkravet. Tabell 6.1 Resultatkrav 2015 STO HMR HNT APO RHF HMN Resultatkrav Derav: Krav knyttet til investeringer Krav knyttet til endring driftskreditt/sparing (25 200) Korreksjon for foreløbig pensjonskostnader (14 300) Generelt sett kan likviditet fra et overskudd bedre enn resultatkrav benyttes til egne investeringer i det enkelte HF. Helseforetakenes resultatoppnåelse må imidlertid sees i sammenheng med oppnåelse av krav på andre områder. Likviditetsmessig anvendelse av et eventuelt resultat bedre enn budsjett i 2014 vil bli forelagt styret i forbindelse med investeringsbudsjett for

16 7. Omtale av Budsjett 2015 regionalt helseforetak I tråd med føring fra LTB har regionalt helseforetak lagt opp til en effektivisering og reduksjon av driftskostnader med 1,13 %. For 2015 foreslås det en basisramme på 1,38 mrd kroner for Helse Midt-Norge RHF. Det innebærer en realendring på mill kr i forhold til Reduksjonen skyldes i hovedsak økt overføring fra det regionale foretaket til driftsrammene i helseforetakene for håndtering av økte pensjonskostnader, jf omtale under kap 6. Resultatkrav. I tillegg er det overført en større ramme til foretakene for å sette dem i stand til å gjennomføre investeringer. Ut over dette er rammen økt noe som følge av overføring av ansatte fra Ambulanse Midt-Norge HF. Basisrammen er også redusert som følge av at tilskudd til helseforetakene, knyttet til samhandlingsmidler og prosjekter på helsefag, er flyttet fra RHF-rammen og over i særfinansieringen til foretakene. Tabell 7.1 Resultatbudsjett HMN RHF RHF-busjett (tusen kr) Budsjett 2015 Realendring Basisramme KBF ISF-inntekt Andre inntekter Sum inntekter Varekostnader Lønn Andre driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat Finansresultat Resultat Figur 7.1 Fordeling av kostnader HMN RHF Nedenfor følger en nærmere omtale av kategoriene som de budsjetterte kostnadene fordeler seg på. 16

17 Kjøp av helsetjenester fra private Kjøp av helsetjenester er knyttet til pasientrelaterte oppgaver og omfatter kjøp fra private sykehus og røntgeninstitusjoner, avtalespesialister, opptreningsinstitusjoner. Samlet er det for 2015 budsjettert med 614 mill kr i tilknytning til disse oppgavene. Kjøp fra private sykehus og røntgeninstitusjoner omfatter avtaler om kjøp av pasientbehandling. I 2015 er det budsjettert med 212,4 mill kr hvorav 92 mill kr finansieres over basisramme. Den øvrige kostnaden knyttet til kjøp fra private sykehus er finansiert med ISF-inntekt som RHF et mottar i forbindelse med DRG- produksjon hos private. Sammenlignet med 2014 er kjøp fra private sykehus med HMN-avtaler økt med 560 DRG-poeng. I 2015 er det budsjettert med 5801 DRGpoeng til kjøp fra private samt tiltak mot fristbrudd og ventetid. For 2015 er det budsjettert med 103 mill kr i driftstilskudd til avtalespesialister. Dette innebærer en øking på om lag 4 mill sammenlignet med budsjett For 2015 er det budsjettert med kr 259 mill kr til avtaler med opptreningsinstitusjoner. Dette innebærer en økning på 7 mill kr i forhold til 2014 som i hovedsak skyldes noe økning i kontraktsbeløp samt poster som ikke ble med i budsjett for Utviklingsprosjekter helsefag, IKT med mer Innenfor utviklingsprosjekter, IKT og lignende har det regionale foretaket budsjettert med til sammen 370 mill kr. Dette er blant annet knyttet til samhandling, midler til innføringsprosjekter i IKT, HMN LØ, kvalitetsmidler samt tilskudd og frikjøp mot helseforetakene. Kvalitet og pasientsikkerhet For å opprettholde fokus og stimulere til utvikling og forbedring er det for 2015 satt av 12 mill kr til arbeid med pasientsikkerhet, samt 20 mill kr til arbeid mot fristbrudd og ventetid. I henhold til vedtak i sak 64/14 Statusrapport Helse Midt-Norge pr er det regionale helseforetaket i ferd med å utarbeide en oppdatert plan for å nå mål knyttet til ventetider og fristbrudd for Sammenlignet med inneværende år må oppdateringen ta inn ulike endringer: Endringer i lov om pasient- og brukerrettigheter som trer i kraft i løpet av 2015 Etablere eget nettverk mellom de ulike helseforetak som ivaretar overføring av beste praksis Forsikre seg om at fastleger er informert om muligheten for fritt sykehusvalg, blant annet kjenne til at det kan henvises direkte til private sykehus, private institutt for billeddiagnostikk og avtalespesialister, ved siden av sykehuset, slik at hele spesialisthelsetjenestetilbudet i regionen blir benyttet Fra høst 2015 blir «Fritt behandlingsvalg» etablert som et tilbud Det skal utarbeides en ny og offensiv strategi for bruk av private Finansieringsordningen (ISF) endres slik at private sykehus kan etablere polikliniske tilbud. Målet som skal innfris er at den gjennomsnittlige ventetiden for avviklede skal være under 65 dager samt at antall fristbrudd for avviklede skal være null. Hovednøkkelen for å nå målet er et sterkt ledelsesfokus i alle ledd fra RHF nivå, HF nivå, klinikk og avdelingsnivå. 17

18 IKT-prosjekter Det er budsjettert med om lag 164 mill kr til IKT hovedsakelig relatert til innføringsprosjekter i helseforetakene, HMN LØ, samt skifte av EPJ/PAS. Investeringsmidler til IKT på 173 mill kr kommer i tillegg til disse, jf. kap. 6 Resultatkrav. Samhandling HMN har i samarbeid med helseforetak og kommuner drevet utviklingsarbeid og samhandlingsprosjekter før samhandlingsreformen kom i Samarbeidsprosjektene har vært og er fortsatt finansiert ved spleiselag mellom kommuner, helseforetak og regionalt foretak. Fra 2015 vil tilskudd til samarbeidsprosjektene bli flyttet til særfinansieringen for det enkelte foretak. For 2015 foreslås om lag 4 mill kr på det regionale foretaket til utlysning av samhandlingsmidler. Andre Regionale prosjekt I budsjett for 2015 er det satt av rundt 130 mill kr knyttet til blant annet deltagelse i nasjonale prosjekter og utviklingsprosjekter i regional regi, og som ligger på om lag samme nivå som Det er også satt av prosjektmidler til foretakene på om lag 35 mill kr. FoU, forskning infrastruktur og innovasjon For 2015 er det samlet budsjettert med 260 mill kr til FoU, innovasjon og forskning infrastruktur, og som er en andel av den samlede satsningen på forskning omtalt under 5 Særfinansiering. Innenfor forskning og utvikling (FoU) er det for 2015 budsjettert med totalt 232 mill, og er en andel av den samlede satsningen på forskning omtalt under 5 Særfinansiering. Forskningen finansieres delvis av øremerkede midler over statsbudsjettet. I tilknytning til arbeidet med forskning infrastruktur, kvalitetsregister, er det for 2015 budsjettert med 28 mill kr, som delvis er finansiert av øremerkede midler fra SKDE. Felleseide selskap og brukerorganisasjoner Helseregionene har flere felles eide selskap hvor de årlig skyter inn tilskudd til drift og investeringer. HMN RHF har for 2015 budsjettert med totalt 200 mill kr knyttet til tilskudd til selskap eid i felleskap. Dette er i hovedsak relatert til Luftambulansen ANS, Nødnett og Pasientreiser ANS samt Nasjonal IKT og Sykehusbygg. Luftambulanse ANS Luftambulansen ANS i sin helhet finansiert gjennom tilskudd fra de fire helseregionene. Det er i 2015 budsjettert med 125 mill kr på regionalt foretak til regionens tilskudd til finansiering av Luftambulansen ANS. Helseforetakenes driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) For 2015 er det budsjettert med 13,5 mill kr knyttet til innføring av Nødnett i regionen. Store deler av kostnaden knyttet til innføring kompenseres gjennom øremerkede midler i statsbudsjettet, og beløpet som budsjetteres er vår netto kostnad. Pasientreiser ANS Det er for 2015 budsjettert med om lag 31 mill kr til pasientreiser som er knyttet til HMN sin andel av driften av pasientreisekontoret i Skien 18

19 Nasjonal IKT Nasjonal IKT er under etablering og det er pr i dag ikke avklart hvordan finansieringen vil bli fordelt mellom de fire regionale helseforetakene. I budsjett for 2015 har HMN RHF foreløpig satt av 13 mill i tilskudd til Nasjonal IKT. Sykehusbygg I budsjett for 2015 foreslås det å sette av 10 mill kr i tilskudd til nytt Sykehusbygg HF som ble etablert i Drift RHF Det regionale helseforetaket har for 2015 budsjettert med 144 mill kr knyttet til drift av administrasjonen, hvorav lønn utgjør 97,5 mill kr, og er en øking sammenlignet med 2014 på 17,6 mill kr. Økingen skyldes i hovedsak at noen av de ansatte i Ambulanseforetaket vil bli overført til RHF et, samt at det er behov for ressurser i tilknytning til blant annet prosjekt teknologi og e- helse. 8. Administrerende direktørs vurdering Vi har ambisiøse mål for den tjenesten vi skal tilby våre pasienter og vi er opptatt av at foretaksgruppen har tilstrekkelig kraft til omstilling og fornyelse. Dette betyr at vi må effektivisere for å bygge en fremtidsrettet og sikker helsetjeneste av god kvalitet for befolkningen i Midt-Norge. I 2015 videreføres en årlig effektivisering på vel 1 %, jf langtidsbudsjettet. Uten effektivisering vil vi ikke være i stand til å tilby den helsetjenesten vi bør ha ambisjon om å gi til våre pasienter. Helse Midt-Norge har for 2015 fått 18,8 mrd kr i ramme. Vi må forvalte midlene på en slik måte at vi i tillegg til å levere gode helsetjenester i 2015 også er i stand til å løse de utfordringer vi vil stå overfor i tiden fremover. Kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig forbedring skal være et naturlig fokus i alle deler av vår virksomhet. Etter administrerende direktørs vurdering gis foretakene et godt grunnlag for å planlegge sin virksomhet slik at våre samlede resultatkrav i 2015 nås. 19